Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til det ambisiøse målet i NTP-forslaget om å redusere antall
drepte og hardt skadde med om lag 1/3 i tiårsperioden, og de mange
konkrete tiltakene som skal føre fram til målet. Den økonomiske
rammen for programområdet trafikksikkerhet er økt med hele 159 pst.
sammenliknet med inneværende NTP. Det gir en årlig ramme på 860
mill. kroner til trafikksikkerhet.
Flertallet er uroet over trafikksikkerhetssituasjonen,
og spesielt over at ungdom er overrepresentert i statistikken. Det
er derfor bra at Regjeringen vil sette i gang en rekke trafikksikkerhetstiltak,
og at flere av disse tiltakene er spesielt rettet mot høyrisikogruppa
ungdom mellom 15 og 24 år. Tiltakene spenner vidt, men det er gledelig
mange nye tiltak rettet inn mot førerne, med kontroll, skjerpet
lovverk og mer treffsikre straffereaksjoner. Når det gjelder vegutforming,
ligger det vesentlige investeringer i planen, med spesielt fysisk
skille mellom kjøreretningene som et av de viktigste tiltakene.
Flertallet vil peke på at selv
om antallet motorsykler på vegene har økt formidabelt de siste
årene, har tallet på drepte og skadde motorsyklister på norske veger
vært stabilt. Norge ble i desember 2007 rangert som det minst farlige
landet i Europa for førere av motorsykkel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at trafikksikkerhet på vei er et samspill mellom fører, bil
og vei.
Disse medlemmer viser til rapporten
fra det svenske selskapet Folksam som slår fast at dårlige veier
er den endelige årsak til 72 pst. av dødsulykkene. Disse
medlemmer slår fast at Sverige har lykkes i trafikksikkerhetsarbeidet
ved å satse på motorveier og andre veier med midtdelere. Disse
medlemmer stiller seg undrende til at Regjeringen i St.meld.
nr. 16 (2008–2009) mener at det er en målkonflikt mellom trafikksikkerhet
og fremkommelighet knyttet til redusert fartsgrense på vei. Disse
medlemmer mener tvert imot at bedre veier og økt fremkommelighet
fører til bedre trafikksikkerhet, og at forslag redusert fartsgrense
er unødvendig.
Disse medlemmer viser til at
satsing på vei i Vestfold og i Akershus har redusert antall hardt
skadde og drepte i trafikken. Veistrekninger som tidligere har vært
omtalt som dødsveier, er i dag noen av de sikreste veiene i landet.
I Soria Moria-erklæringen står det at "All transport i Norge skal
være trygg. Regjeringen vil styrke arbeidet med nullvisjonen, som
sier at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde
i trafikken". Fakta er at antall dødsulykker i Norge økte med 10
pst. fra 2007 til 2008, mens Sverige i 2008 hadde det laveste antallet dødsulykker
siden 1945. Svenske myndigheter har nemlig erkjent at dårlige veier
er livsfarlige, og satset offensivt på midtdelere og flerfeltsveier. Disse
medlemmer ønsker en tilsvarende satsing på trafikksikkerhet
i Norge.
Disse medlemmer viser til sine
forslag i Dokument nr. 8:145 (2007–2008) om avbøtende strakstiltak
mot økningen i dødsulykker på veinettet. Til tross for at nullvisjonen
skal ligge til grunn for samferdselspolitikken, viser udiskutable
realiteter at inneværende år går mot å kunne bli et katastrofeår
for trafikksikkerheten på veinettet i Norge. Disse medlemmer vil
peke på at svært mange ulykkespunkter og -strekninger er godt kjent
for veimyndighetene og ville kunne vært utbedret om midler til dette
var stilt til rådighet. Dette gjelder bl.a. kryssløsninger, midtdelere,
gang-/sykkelveier, kantsikring og overganger. Når utviklingen nå
har vist seg å fortsette i samme negative trend, finner disse
medlemmer det helt nødvendig å foreslå at det umiddelbart
settes inn midler for å redusere den sterke økningen i dødsulykkene
på veiene. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sette inn avbøtende
strakstiltak mot økningen i dødsulykker på veinettet ved å gjennomføre
sikring av ulykkespunkter og -strekninger hvor det er kartlagt høy
ulykkesrisiko."
Disse medlemmer viser til sitt
representantforslag Dokument nr. 8:144 (2007–2008) om en egen stortingsmelding
om transportsikkerhet. Disse medlemmer mener at verken
tiltak for å bedre sikkerheten på norske veier eller spørsmål knyttet
til sikkerhet, sårbarhet og beredskap i transportsektoren, får nødvendig
oppmerksomhet i forbindelse med behandling av Nasjonal transportplan. Disse
medlemmer mener at det derfor bør utarbeides en egen stortingsmelding
om transportsikkerhet med en samlet vurdering og en samlet strategi
for sikkerhet for hele transportsektoren i Norge. Disse medlemmer mener
at en slik vurdering må omfatte vei, jernbane, sjøtransport og luftfart,
og videre egne problemstillinger for "myke" trafikanter (syklende
og gående), samt tiltak knyttet til sikkerhet, sårbarhet og beredskap.
Disse medlemmer mener også at
en stortingsmelding om transportsikkerhet bør omfatte evaluering
av gjennomførte tiltak og gjeldende strategi, samt vurdering av
behov for endring i lovverk, tiltak og finansiering. Disse
medlemmer peker på at siden veisektoren er særlig utsatt for
dødsulykker og ulykker med personskade, er det viktig med en særlig
grundig behandling av denne sektoren. Disse medlemmer peker på
følgende områder som det bør ses spesielt på:
Etablering av et
frittstående transporttilsyn.
Kjørekortopplæring med tiltak til forbedring,
herunder bl.a. bruk av simulator.
Nye førerkortbestemmelser og oppfølgingstiltak
for de yngste og for de eldste bilførerne.
Privatisering av dagens trafikkstasjoner
for å effektivisere tjenestene.
Etablering av et system med klassifisering
av veinett med periodisk godkjenning.
Disse medlemmer viser til at
staten er indirekte medskyldig til at liv går tapt på norske veier
siden dagens system oppmuntrer folk til å bruke gamle og usikre
biler. Disse medlemmer viser til at personbiler som
ble vraket mot vrakpant i Norge i 2007 var i snitt 19,4 år gamle,
og gjennomsnittsalderen på en bensindreven personbil var samme år
11,5 år. Disse medlemmer viser til at to seniorforskere
ved SINTEF i 2006 slo fast at 250 menneskeliv kunne spares frem
til 2020 ved å forsere utskiftningen av bilparken med 5 år, og at
dette skyldes at nye biler er sikrer enn eldre biler. Disse
medlemmer viser til at de 250 sparte livene i analysen kun
var knyttet til passasjerer og fører, og at det sannsynligvis er
en tilleggsgevinst knyttet til at nye biler også er mer skånsomme
mot fotgjengere. Disse medlemmer mener derfor at
det er viktig å redusere bilavgiftene slik at folk flest har mulighet
til å skaffe seg nye trygge biler, og viser til at Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2009 inneholdt forslag om å redusere
engangsavgiften med 10 pst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen
stortingsmelding om transportsikkerhet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en samlet
oversikt over avgifter og gebyrer innenfor transportsektoren med
forslag til fremtidig strategi for bruk av avgifter og gebyrer i
arbeidet for å nå nasjonale transportpolitiske mål."
Komiteen vil understreke
at barn er trafikanter med spesielle behov. Barn på de laveste trinnene
i grunnskolen er impulsive og spontane og lar seg lett distrahere.
De har problemer med å se over hekker, parkerte biler og andre sikthindringer,
og kan være vanskelig å oppdage for andre trafikanter. De fleste
blir fulgt til skolen de første årene. Etter hvert som barna blir
eldre skal de gradvis bli selvstendige trafikanter. For at barn skal
kunne lære å ferdes i trafikken, kunne bruke sitt eget nærmiljø,
aktivt og få trafikkopplæring trenger de trygge omgivelser i boligområder og
rundt skoler.
Komiteen vil påpeke at det å
bygge ut gang- og sykkelveinettet, eller tilrettelegge for sykling
på andre måter, vil komme alle befolkningsgrupper til gode. For
eldre er det å oppleve trygghet ved ferdsel som myke trafikanter
i eget nærmiljø en viktig faktor i forhold til mobilitet, helse
og trivsel.
Komiteent vil vise til at 138 000
barn i grunnskolen har skoleskyss, og en undersøkelse gjennomført
av Sintef viser at rundt 12 000 barn daglig må stå på bussen. I
løpet av et skoleår blir ca. 7 000 barn skadet på bussen, slik at
de må være borte fra skolen.
Komiteen mener at også et påbud
om setebelte for skolebarn i skoleskyss med buss må vurderes.
Komiteen vil vise til atde
fleste skadene skjer ved trafikkuhell som bråstopp eller utforkjøring.
Risikoen for ulykker med buss er relativt liten, men dersom det
er skjer en ulykke med en skolebuss vil konsekvensene kunne bli
katastrofale.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser i denne forbindelse
til Stortingets vedtak i Innst. S. nr. 149 (2007–2008) hvor det
heter:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere muligheten for
å innføre påbud om sitteplass for skolebarn i skoleskyss med buss.
Arbeidet starter etter at rapporten om "Sikkerhet knyttet til transport
av skolebarn i buss" er lagt fram for Samferdselsdepartementet."
Flertallet vil vise til at de
alvorligste ulykkene i Norge på skolevei har skjedd når barn har
krysset veien ved avstigning av skolebussen. Holdeplasser som benyttes
av skolebuss må tilrettelegges for trygg avstigning og kryssing
av vei.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ved
behandlingen av Innst. S. nr. 149 (2007–2008), jf. Dokument nr.
8:28 (2007–2008) om sikring av skolebarn i buss, ble følgende forslag
nedstemt av flertallet:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre en
overgangsordning, hvor det legges opp til å benytte positive virkemidler
for å fremskynde utskiftingstakten av busser som i dag ikke har
setebelter, og som benyttes til offentlig transport."
"Stortinget
ber Regjeringen sørge for at det stilles bedre krav til uniformering
av skolebusser, og at man som et minimum påser at Kjøretøyforskriften
følges."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser også til at følgende forslag
fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble nedstemt:
"Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag
til endringer i vegtrafikkloven, slik at det blir forbud mot å transportere
skolebarn og ungdom stående i skolebuss. Merkostnadene dette vil
påføre dem som har ansvaret for transporten, innarbeides i statsbudsjettet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er svært
viktig å utvikle et transportsystem som ivaretar hensynet til barn
og unge på en tilstrekkelig og god måte. Trygg oppvekst krever at
barnas behov veger tungt når fremtidens transportløsninger utformes. Disse
medlemmer mener en i langt større grad må se trafikkutfordringene
med barnas øyne. Disse medlemmer vil derfor at det
utarbeides en egen "Barnas transportplan". Denne planen bør innarbeides
i senere rulleringer av NTP som en integrert del av planen. Det
trengs en bred gjennomgang av utfordringene, og konkrete forslag
til tiltak som kan gjøre hverdagen tryggere og sikrere for barn
og unge som ferdes i trafikken.
Disse medlemmer mener alle skal
ha rett til en trygg skoleveg. Plikten til å gå på skole må følges
av en rett til å komme trygt til og fra. Slik situasjonen er i dag,
ferdes barn, syklister, rullestolbrukere og barnevogner mange steder
i samme kjørefelt som tungtrafikk, biler og traktorer. Det er helt
uakseptabelt.
Det må satses langt mer på utbygging av trygge
skoleveger, gang- og sykkelveger. Det trengs mer planleggingsressurser
og mer penger til investeringer.
Disse medlemmer mener Barnas
transportplan må inneholde følgende satsinger:
Kraftig satsing på
utbygging av trygge skoleveger, gang-, og sykkelveger. Ulykker som
involverer myke trafikanter øker i antall. Utbedring og bygging
av gang- og sykkelveger langs skolevegene er viktig for barnas sikkerhet,
og kommer også den øvrige befolkningen til gode.
Gang- og sykkelveger må planlegges og bygges
parallelt med nye veganlegg.
Drift og vedlikehold av fortau, sykkel-
og gangveger, også vinterstid, må prioriteres på linje med vedlikeholdet
av det øvrige vegnettet.
Flere trygge kryssingspunkter: Utbygging
av over- og underganger må prioriteres der dette er nødvendig for
å sikre trygg ferdsel.
Det må satses langt mer på lysregulering
av farlige kryss.
Det må opprettes sikre soner rundt skolene
(fartsgrenser på 30 km/t) Ved å etablere trygge soner for elevene
rundt skoler vil nærmiljøene bli tryggere for alle andre myke trafikanter.
Det vil si barn på veg til fritidsaktiviteter, syklister eller eldre
fotgjengere som er spesielt utsatt for alvorlige skader.
Kontroll av bilbeltebruk og riktig sikring
av barn i bil må intensiveres.
Alle foreldre må få informasjon om riktig
sikring av barn i bil. Informasjonen bør finnes på flere språk.
Innkjøpere av transporttjenester må stille
krav til at belter blir brukt – for eksempel ved skoletransport
og transport av funksjonshemmede. Innkjøpere av transporttjenester
må stille krav om kjøretøy med høy sikkerhet.
Krav om alkolås på buss.
Lovpålagt krav om sitteplass for alle barn
i buss, samt påbud om setebelte. Hver dag reiser nærmere 200 000
barn med buss til skolen. Mens reglene for sikring av barn i bil
er skjerpet, er det fortsatt tillatt med offentlig skoletransport
med ståplasser og seter uten belter. Det må stilles strenge sikkerhetskrav
til skoleskyssen. Det er urimelig at barn må stå og sitte usikret
i bussen på veg til skolen.
Sikring av bussholdeplasser: Mange ulykker
skjer ved av- og påstigning av bussen. For å forebygge slike ulykker,
må holdeplasser og avkjøringssteder sikres spesielt. Det kan bety
spesielle fysiske tiltak, som ledegjerder, rundkjøringer eller lignende,
samtidig som det må innarbeides gode rutiner som følges opp.
Holdeplasser og parkeringsområder for henting
og bringing av barn til skole, skolefritidsordning og barnehager
skal ha en trafikksikker utforming og lokalisering. Holdeplassene
for skoletransport må utformes slik at elevene i størst mulig grad
slipper å krysse vegen eller slik at de har planfri gangveg.
Busser som kjører skoletransport bør merkes
med egne skilt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en egen
Barnas transportplan. Denne planen innarbeides i senere rulleringer
av Nasjonal transportplan som en integrert del av NTP. Barnas transportplan
skal inneholde en bred gjennomgang av utfordringer, samt konkrete
forslag til tiltak som vil gjøre hverdagen tryggere og sikrere for
barn og unge som ferdes i trafikken."
Komiteen ber Regjeringen
komme med en egen plan for opptrapping av slepebåtkapasitet i Sør-Norge,
spesielt i forhold til behov for oljevernberedskap.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, registrerer at NMCU
og motorsyklistene er fornøyd med at det nå satses mer på veivedlikehold,
som jo er livsviktig for tohjulinger, bokstavelig talt. Flertallet vil
peke på at selv om antallet motorsykler på veiene har økt formidabelt
de siste årene, har det til tross for dette, vært en positiv nedgang
i dødsulykker og skadede på norske veier. Flertallet er opptatt
av å få belyst de menneskelige faktorene i ulykker med MC involvert,
og ber Regjeringen komme tilbake til et opplegg for forskning på dette.
Flertallet er kjent med at rv 32
mellom Skien og Siljan er verdens aller første "Nullvisjonsvei for
MC", og ser positivt på at det utvikles liknende strekninger i alle
de fem regionene.
Flertallet har merket seg at
på rv 32 i Telemark er det montert en ekstra skinne i underkant
av det ordinære rekkverket i de skarpeste ytterkurvene, for å hindre
at en mc-fører som har falt av sykkelen skal skli inn i og treffe
rekkverkstolpene. Dette tiltaket er også beskrevet i Statens vegvesen
sin håndbok 245. Flertallet er kjent med at det er
utviklet godkjente underskinner i Norge og at Statens vegvesen har
gjort tester og utarbeidet kriterier for bruk. Flertallet ber
Regjeringen vurdere å starte montering av slike mc-vennlige underskinner
etter en opptrappingsplan.
Flertallet viser til at motoriserte
tohjulinger, bl.a. på grunn av størrelse, kan være et miljøbesparende
alternativ til bruk av personbil i byområdene. Høyere skaderisiko
er imidlertid en innvending mot moped og motorsykkel. Det bør derfor
vurderes å igangsette et arbeid med en Nasjonal moped- og motorsykkelstrategi,
der man gjennom en integrert tilnærming bl.a. søker å minimere risikoen
ved moped- og motorsykkelkjøring.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet, viser til det arbeidet som
Regjeringen har bidratt med for å bedre situasjonen for motorsyklistene,
ikke minst økningen på veivedlikehold og forbudet mot nye wirerekkverk. Dette
flertallet viser til at motorsyklistene fortsatt vil ha:
plass i kollektivfeltet
fri bompassering (selv om teknologien muliggjør
registrering)
egne parkeringsplasser, og gjensidig tillatelse
på elbilplasser
mulighet til "lane-splitting" (kjøre mellom
kjørefelt hvor trafikken går i lav fart eller står).
Dette flertallet er også kjent
med konklusjonene i OECDs sluttrapport fra det internasjonale seminaret
på Lillehammer om trafikksikkerhet for motorsykler i juni 2008,
og at statsrådens innlegg ble svært godt mottatt av de norske og
internasjonale deltakerne. Det må anses som svært positivt at man
i rapportens konklusjoner er kommet fram til omforente tiltak og
konsensus på OECD-nivå om hvilke tiltak som bør prioriteres. Dette
flertallet vil på denne bakgrunn be Regjeringen vurdere
en oppfølging i egen sak om konklusjonene fra det vellykkede OECD
seminaret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til sitt fyldige kapittel om MC i sine generelle merknader
i innstillingens kapittel 1.2.2.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, peker på at kollektivselskapene
selv kan velge å installere alkolås, og bruke dette i konkurransen
med andre selskaper ved å garantere at de leverer alkoholfri kjøring.
Flertallet mener forsøk med alkolås
i busser eller annen kollektivtransport bør iverksettes.
Flertallet viser til at resultater
fra forsøksordninger med alkolås er lovende. Flertallet viser
til at en evaluering som Transportøkonomisk institutt har utført
på oppdrag fra det svenske Vägverket, viser at den svenske forsøksordningen
har ført til en langvarig effekt med mindre promillekjøring og trafikkulykker
blant deltakerne.
Flertallet viser til at erfaringer
med ordningen viser at den er samfunnsmessig lønnsom, jf. TØI-rapport
905/2007 "Forsøk med alkolås i Sverige. Evaluering av forsøksordning
med betinget førerkortinndragning ved promillekjøring".
Flertallet mener et påbud om
alkolås i offentlige transportmidler bør vurderes, og at det her
er behov for ytterligere kunnskap og avgrensninger. Flertallet viser
til at promillekjøring er en av de viktigste risikofaktorene i vegtrafikken
her i landet. Omtrent en tredjedel av alle drepte bilførere har
promille i blodet. Tradisjonelle tiltak mot promillekjøring som
politikontroll og opplysningsvirksomhet er ikke nok alene. Flertallet mener
derfor det er behov for flere virkemidler slik at omfanget av promillekjøring
reduseres. Alkolås kan være en effektiv metode for å fjerne alkoholpåvirkede
buss- og drosjesjåfører fra trafikken.
Flertallet mener kostnadene for
alkolås bør holdes på et lavt nivå for bruker, slik at ordningen
omfatter flest mulig. Flertallet mener Regjeringen
bør vurdere muligheten for å innføre påbud om alkolås i private
og offentlige transportmidler. Flertallet mener det
her er behov for ytterligere kunnskap og avgrensninger, og ber derfor
Regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte hva angår
et eventuelt påbud av alkolås.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge fram egen
sak om tiltak for økt bruk av alkolås."