Føremålet med denne proposisjonen er å be om Stortinget
si godkjenning av oppstart av seks nye investeringsprosjekt, og
å orientere Stortinget om nokre andre planlagde prosjekt og saker.
Utgangspunktet for godkjenning av investeringsprosjekta
i Forsvaret er budsjettproposisjonen. Denne proposisjonen er såleis
eit tillegg til budsjettproposisjonen.
Proposisjonen har følgjande innhald:
Godkjenning av kostnadsramme
for fire nye eigedoms-, byggje- og anleggsprosjekt (kap. 1710 post
47): Oppbygging av "High Readiness Force" (HRF) i Rena leir, Oppgradering
av bygning 39 på Akershus festning, Kommandoplass for Forsvaret
sitt operative hovudkvarter på Reitan og Fleirbrukshall Skjold fase
2.
Godkjenning av kostnadsramme for to nye
materiellprosjekt (kapittel 1760, post 45 ): Nytt logistikk- og
støttefarty og Landbasert, indirekte eldstøtte (artilleri).
Informasjonssaker: Modernisering av Hæren, LOS-programmet
i Forsvaret og Kjøp av innleigde kystvaktfarty.
Hæren si lokalisering i framtida vil vere sentrert rundt
Indre Troms og Østerdalen garnison, jf. Stortinget sitt vedtak og
føringar i Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008). High
Readiness Force (HRF)-avdelingane i Hæren er lokaliserte til Rena
leir. Desse er Telemark bataljon og taktiske støtte- og logistikkavdelingar.
Dei taktiske støtte- og logistikkavdelingane har til føremål, saman
med Telemark bataljon, å gi Hæren evne til å møte både nasjonale
krav og krav stilt av NATO til reaksjon og uthaldenheit. Avdelingane
er under oppbygging og har behov for nye bygg- og anleggsfasilitetar
for å sikre høveleg trening, drift, samvirke og beredskap.
HRF-avdelingane er oppsette med eit bredt spekter
av køyrety, utstyr og konteinarar. Dette fører med seg behov for
ulike typar garasjar og plass for lagring for å ta vare på materiellet
og utdanninga på materiellsystema. Prosjektet omfattar bygging av
eit isolert garasjebygg, ein varmgarasje og ein ny kennel. I tillegg
er det ei mindre ombygging frå undervisingsrom til kontor i Rena
tekniske verkstad.
Prosjekt for oppbygging av HRF er føreslege gjennomført
innanfor ei kostnadsramme på 126 mill. kroner.
Bygning 39 på Akershus festning er eitt av bygga
i Myntgata 1-kvartalet. Før flyttinga til det nye leiingsbygget
i desember 2006, hadde Forsvarsdepartementet sine kontor mellom
anna i bygning 39. I arbeidet med å avdekkje status i eksisterande
konstruksjonar i bygget, er det funne omfattande sopp- og råteskadar.
For å utbetre desse skadane, må det gjennomførast store bygningsarbeid.
I tillegg må grunnmur, utvendige vegger, tak og vindauge utbetrast.
Vidare må dei tekniske anlegga i bygget gjennomgå full oppgradering.
Prosjektet omfattar utvendig og innvendig rehabilitering
av bygning 39 på Akershus festning. Forsvaret har eit stort behov
for kontorareal, og areala er tilpassa Forsvaret sitt behov for
eit generelt kontorbygg. Det vert lagt opp til ei delt løysing mellom
kontorlandskap og kontor. Bygning 39 er eit verna bygg, og antikvariske
interesser vil bli ivaretatt i gjennomføringa av prosjektet.
Prosjekt for oppgradering av bygning 39 på Akershus
festning er føreslege gjennomført innanfor ei kostnadsramme på 121
mill. kroner.
Ved handsaminga av Innst. S. nr. 318 (2007–2008),
jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008), vart det vedteke å leggje ned det
noverande hovudkvarteret på Jåtta og opprette eit nytt Forsvarets
operative hovudkvarter (FOH) på Reitan. Hovudkvarteret skal vere
i drift seinast 1. august 2009.
Det er behov for å gjere einskilde tiltak i
det eksisterande fjellanlegget for å tilpasse anlegget til den nye
verksemda. Dei viktigaste tiltaka som skal gjennomførast, i tillegg
til ei generell modernisering, er ombygging av det eksisterande
analyse-, leiings- og kontrollrommet, utvide kjøkkenet, matsalen
og pauseareala og tilpassing til nye og fleksible kontorarbeidsplassar
samt gruppe- og møterom. Tiltaka vil bli gjennomførde i dei eksisterande
areala i fjellanlegget.
Prosjekt for kommandoplass på Reitan er føreslege
gjennomført innanfor ei kostnadsramme på 209 mill. kroner.
Skjold leir i Indre Troms er ein av leirane
som er sentrale for oppbygging og utvikling av Hæren, som skjer
med tyngde i nord. I Skjold leir trengst det eigedom og bygg og
anlegg for å styrkje Ingeniørbataljonen og 2. bataljon. For å dekkje meir
av behova for kontor, lager, garasje og undervisningsrom, vert det
føreslege å byggje ein ny fleirbrukshall av same type som tidlegare
er bygd på Skjold. Fleirbrukshall fase 1 på Skjold vart behandla
av Stortinget ved handsaminga av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2007–2008),
jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008). Brukar er godt nøgd med denne hallen,
men fleirbrukshall fase 1 dekte berre ein del av det som trengst.
Prosjektet for fleirbrukshall fase 2 er føreslege gjennomført
innanfor ei kostnadsramme på 121 mill. kroner.
Gjennom St.prp. nr. 48 (2007–2008) vart Stortinget
orientert om ei planlagt styrking av sjøbasert logistikkstøtte og
evne til deployering av integrerte maritime styrkeforband både heime
og ute gjennom innfasing av eit nytt logistikk- og støttefarty.
Eit logistikk- og støttefarty utgjer ein vesentleg kapasitet
i langvarige maritime operasjonar, både nasjonalt og internasjonalt.
Med Noreg si langstrekte kystline og omfattande ansvarsområde og
interesser til havs, har Sjøforsvaret ei heilt sentral rolle i handtering
av utfordringane i våre nærområde.
Forsvaret driv i dag døgnkontinuerlege operasjonar
knytte til mellom anna overvaking og suverenitetshevding i norsk
sjøterritorium og havområde under norsk jurisdiksjon. Sjøforsvaret
sitt mest sentrale bidrag til løysing av oppgåvene nasjonalt ligg
i evna til å vere tilstade med relevante maritime kapasitetar over
tid, spesielt i nordområda. Dei maritime kapasitetane er i hovudsak
nye fregattar, nye missiltorpedobåtar og ei modernisert kystvakt.
Eit havgåande logistikk- og støttefarty vil styrkje den operative
evna i langvarige operasjonar og evna til å vere tilstade i dei
nordlege havområda.
For at maritime einingar skal kunne framstå
som ein tilgjengelig, etterspurd og truverdig maritim kapasitet,
må dei mellom anna kunne operere over tid på havet utan behov for
ei landbase i direkte nærleik.
Eit nytt logistikk- og støttefarty vil i tillegg kunne
utføre transport- og logistikkstøtte, som til dømes transport av
personell, drivstoff, proviant og reservedelar til Hæren, Luftforsvaret,
Heimevernet og til sivile styresmakter.
Ekstern kvalitetssikring av prosjektet er gjennomførd
i samsvar med retningslinene frå Finansdepartementet. Resultata
frå kvalitetssikringa ligg til grunn for den tilrådde kostnadsramma.
Forsvarsdepartementet vil i sitt gjennomføringsoppdrag
til Forsvaret følgje opp dei usikkerheitsreduserande tiltaka som
ekstern kvalitetssikrar har tilrådd. Forsvarsdepartementet vil mellom anna
følgje opp moglegheitene for internasjonalt samarbeid.
Den tilrådde kostnadsramma (post 45) for prosjektet
er 1 550 mill. kroner medrekna ei avsetting for usikkerheit. Gjennomføringskostnadene (post
1) for prosjektet er estimert til 80 mill. kroner.
Forsvarsdepartementet vil vurdere behova for
ei eventuell utbetring av kaifasilitetane ved Haakonsvern orlogsstasjon.
Gjennom St.prp. nr. 1 (2007–2008) og St.prp.
nr. 1 (2008–2009) vart Stortinget informert om fire prosjekt for
modernisering av Hæren. Eitt av desse prosjekta er nyskaffing av
artilleri.
Dei noverande artillerikanonane av typen M109 er
frå slutten av 1960-talet. Kanonane vart moderniserte i 1989–1990
med nye tårn for å få lengre rekkjevidde, og nokre er seinare oppdaterte. Likevel
krev desse artillerikanonane mykje vedlikehald og er lite fleksible
for moderne bruk.
Føremålet med prosjektet er å tilpasse Hæren
sitt artilleri til framtida. Artilleriet må moderniserast med ein
fleksibel og effektiv type skyts som òg kan bruke nye ammunisjonstypar.
Moderne ammunisjon har mellom anna lågare risiko for utilsikta skade
som følgje av at dei er meir nøyaktige. Difor vil nytt skyts ha
høgare presisjon i tillegg til lengre rekkjevidde enn det noverande
artilleriet.
Noreg inngjekk våren 2007 ein samarbeidsavtale med
Sverige for å effektivisere utviklinga og produksjonen av eit nytt
artillerisystem til hærstyrkane både i Sverige og Noreg. Dette er venta
å gje innsparingar, særleg i drift, i tillegg til større operativ
effekt og uthaldenheit. Som eit ledd i samarbeidet er det forhandla
fram ein felles avtale om dette med leverandøren (BAE Systems Bofors)
om utvikling av, og opsjon for nyskaffing av, artilleri av typen
Archer.
Regjeringa er oppteken av å sikre at eit utvida nordisk
forsvarssamarbeid også skal kome norsk industri til gode. Ei balansert
industrideltaking mellom landa er eit vesentleg element i samarbeidsavtalen
mellom Sverige og Noreg. Det er ein føresetnad at ei norsk nyskaffing
hjå svensk industri skal balanserast med ei svensk nyskaffing hjå
norsk forsvarsindustri av tilsvarande verdi og kvalitet i same tidsrom.
Departementet vil nøye følgje opp for å sikre at denne balansen
vert etablert.
Archer er eit hjulgåande og sjølvdrive artilleriskyts.
Det vert planlagt ei nyskaffing av inntil 24 skyts og system for
handtering av ammunisjon, system for eldleiing, ein del logistikk
og ei viss mengd moderne ammunisjon. Dei nye skytsa kan opererast
innanfrå ein pansra kabin.
Regjeringa har lagt vekt på at samarbeidsavtalen med
Sverige ikkje skal vere til hinder for at ein tilbakefallsposisjon
som alternativ vert gjort gjeldande. Dersom samarbeidet med Sverige ikkje
kan gjennomførast tilfredsstillande og kontrakten om nyskaffing
av artilleri ikkje vert signert, vil Noreg starta ein eigen nyskaffingsprosess gjennom
ein open anbodskonkurranse. Dette er gjort kjent for Sverige.
Ekstern kvalitetssikring av prosjektet er gjennomført
i samsvar med retningslinene frå Finansdepartementet. Resultata
frå kvalitetssikringa ligg til grunn for den tilrådde kostnadsramma.
Forsvarsdepartementet vil følgje opp dei usikkerheitsreduserande
tiltaka som ekstern kvalitetssikrar har tilrådd.
Den tilrådde kostnadsramma (post 45) for prosjektet
er 1 820 mill. kroner medrekna ei avsetting for usikkerheit. Gjennomføringskostnadene (post
1) for prosjektet er venta å bli 43 mill. kroner.
Regjeringa informerte Stortinget i St.prp. nr.
1 (2007–2008) og St.prp. nr. 1 (2008–2009) om fire prosjekt for
moderniseringa av Hæren. Eitt av disse prosjekta, Landbasert, indirekte
eldstøtte, er omtala mellom dei nye prosjekta som er til godkjenning.
Det neste prosjektet, Oppgradering av Leopard
2 stridsvogn, er redusert i omfang til ei forlenging av levetida,
og vert ikkje omtala her.
I dei to siste prosjekta, Middelstungt einskapleg panserkøyrety,
som omfattar ombygging av eksisterande CV-90 stormpanservogner og
ei avgrensa nyskaffing av same type køyrety, og Pansra stridsoppklaringssystem,
som omfattar nyskaffing av oppklaringskøyrety med ulike sensorar
til manøverbataljonane i Hæren, står Forsvaret overfor ein tilnærma
eineleverandørsituasjon. Ut frå omsynet til staten sine kommersielle
interesser, vil regjeringa difor fyrst gjennomføre kontraktsforhandlingar,
for deretter å leggje fram eit forslag til Stortinget om godkjenning
av omfang og kostnadsramme etter at forhandlingane er avslutta.
LOS-programmet i Forsvaret (tidlegare kalla Program
Golf) inneheld fleire prosjekt for å etablere eit felles integrert
forvaltningssystem (FIF) i Forsvaret. Det første større leveranseprosjektet blei
innført i 2003, og det gav Forsvaret eit nytt system for eksternrekneskap,
også kalla FIF 1.0. Det andre større prosjektet er Økonomiprosjektet,
som vart godkjent ved Stortingets handsaming av Innst. S. nr. 87
(2006–2007), jf. St.prp. nr. 20 (2006–2007). Logistikkprosjektet,
som er det tredje og siste store prosjektet i programmet, vart godkjent
ved Stortingets handsaming av Innst. S. nr. 317 (2007–2008), jf.
St.prp. nr. 55 (2007–2008).
Økonomiprosjektet si løysing skal gi Forsvaret eit
felles system for økonomisk internrekneskap, materiellrekneskap
og styring og leiing. Slik det vart informert om i St.prp. nr. 1
(2008–2009), blei prosjektet si løysing (FIF 2.0) satt i drift i juni
2008. Løysinga mangla då enkelte komponentar, som var planlagd leverte
hausten 2008. Grunna utfordringar i skifte frå gamalt til nytt system,
har Forsvaret mellom anna av omsyn til avlegging av statsrekneskapen
for 2008 prioritert stabilisering av systemet framfor å bruke personellressursane
på dei manglande løysingskomponentane. Der det er naudsynt, blir det
på desse områda nytta alternative løysingar fram til endeleg løysing
er på plass, no planlagd til fyrste halvår 2009. Prosjektet vil
bli avslutta i 2009.
Logistikkprosjektet skal gi Forsvaret ei fullstendig
logistikkløysing for prosessar innanfor materiellinvestering, konfigurasjonsstyring, vedlikehald
og avansert forsyning. I tillegg vil det, dersom desse nye områda
gjer det naudsynt, bli gjort justeringar i tidlegare leveransar.
Forvaltningssystemet vil, med denne logistikkløysinga, bli kalla
FIF 3.0. Regjeringa informerte i St.prp. nr. 1 (2008–2009) om at
kontrakt med leverandør var planlagt inngått våren 2009, og at prosjektet
var forventa avslutta i 2011.
Ein av dei store utfordringane ved gjennomføring
av desse prosjekta er å sikre at Forsvaret kan bidra med dei mange
medarbeidarane som trengst både under sjølve prosjektgjennomføringa,
samt i overgangen frå gamalt til nytt informasjonssystem og fram
til ein ny normalsituasjon er etablert. Regjeringa har difor lagt
til grunn at kontrakt om Logistikkprosjektet ikkje skal bli inngått
før Forsvaret kan dokumentere at dei har tilgjengelege ressursar
før å understøtte prosjektgjennomføringa. Regjeringa har òg lagt
til grunn at erfaringar frå gjennomføring av Økonomiprosjektet skal
vektleggast i samband med Logistikkprosjektet.
Grunna naudsynt prioritering av innføring av FIF
2.0, og dei erfaringane som er gjorde i samband med denne, er enno
ikkje vilkåra som er stilte for å inngå kontrakt oppfylte. Det står
att å gjennomføre analysar av dei erfaringane som er gjorde, samt
å få levert alle delane av Økonomiprosjektet, før Forsvaret kan
gå vidare med Logistikkprosjektet. Analysane skal etter planen vere
ferdigstilte før hausten 2009. Før resultatet av analysane er klare,
er det ikkje mogleg å seie noko sikkert om når kontrakt for Logistikkprosjektet
kan bli inngått.
Regjeringa vil informere Stortinget om status
og framdrift i prosjekta i budsjettproposisjonen for 2010.
Forsvarsdepartementet har vurdert å kjøpe fleire av
dei kystvaktfartya som Forsvaret leiger i dag. Basert på dei tilboda
som har kome frå reiaren, vart det bestemt å berre kjøpe KV Harstad.
Kjøp av Nornen-klassen indre kystvaktfarty er førebels ikkje aktuelt.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Thorbjørn Jagland og Signe Øye, fra Fremskrittspartiet,
Per Roar Bredvold, Henning Skumsvoll og Jan Fredrik Vogt, fra Høyre,
lederen Jan Petersen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Bjørn Jacobsen, registrerer
at formålet med denne proposisjonen er å be om Stortingets godkjenning
for de i proposisjonen nevnte prosjekter.
Komiteen forutsetter at rammene
for de ulike prosjekter holdes og at Stortinget holdes orientert
om kostnadsbildet. Komiteen registrerer at ombyggingen
av High Readiness Force i Rena leir omfatter garasjer, en kennel
og ombygging av undervisningsrom til kontor. Komiteen merker
seg at prosjektet har en kostnadsramme på 126 mill. kroner.
Komiteen tar til etterretning
at oppgraderingen av bygning 39 på Akershus festning har en kostnadsramme
på 121 mill. kroner.
Komiteen er enig i at et logistikk-
og støttefartøy utgjør en vesentlig kapasitet i forbindelse med
langvarige operasjoner. Komiteen understreker at
et slikt fartøy ikke må komme som en erstatning for landbaserte
logistikk- og vedlikeholdsbaser, men som et supplement. Komiteen merker
seg at prosjektet har en kostnadsramme på 1 550 mill. kroner med
en gjennomføringskostnad estimert til 80 mill. kroner. Komiteen vil understreke
at investeringer i å gjøre Sjøforsvaret mobilt ikke må gå ut over
de allerede etablerte basene i Nordområdet.
Komiteen oppfatter at formålet
med landbasert, indirekte ildstøtte er å tilpasse Hærens artilleri
til fremtidige behov. Komiteen merker seg Regjeringens
nordiske forsvarssamarbeid i denne sammenheng. Komiteen er
fornøyd med at Regjeringen går inn for en balansert industrideltakelse
mellom norsk og svensk industri i dette prosjektet. Komiteen registrerer
at dersom samarbeidet med Sverige i dette prosjektet ikke kan gjennomføres
på en tilfredsstillende måte, vil Norge starte en egen nyanskaffelsesprosess
gjennom en åpen anbudskonkurranse. Komiteen merker
seg at prosjektet har en kostnadsramme på 1 820 mill. kroner med
en gjennomføringskostnad på som er ventet å bli 43 mill. kroner.
Komiteen registrerer at erfaringene
fra Økonomiprosjektet skal vektlegges i forbindelse med Logistikkprosjektet
og at denne analysen ikke er foretatt. Komiteen oppfatter
at dette skal gjennomføres før kontrakt om Logistikkprosjektet kan
bli inngått.
Komiteen merker seg at Forsvarsdepartementet
kun har kjøpt KV Harstad og at kjøp av Nornen-klassen indre kystvaktfartøy
ikke er aktuelt foreløpig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Høyre, registrerer at Regjeringen har
kjøpt seks kystvaktskip, deriblant KV Harstad, men vil understreke
betydningen av at større deler av kystvaktflåten overføres til Forsvarets
eie. Flertallet merker seg at midler til å kjøpe
tilbake båter som allerede er i drift og båter som ligger på beddingen
ikke prioriteres i investeringsproposisjonen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at det i proposisjonen
legges opp til en investering på 209 mill. kroner over kap. 1710
til gjennomføringen av prosjekt for ny kommandoplass for Forsvarets
operative hovedkvarter (FOH) på Reitan. Dette flertallet konstaterer
at det i dagens situasjon er et flertall i Stortinget for en etablering
av FOH på Reitan, og at denne investeringen er en nødvendig konsekvens
av Stortingets tidligere flertallsvedtak. Dette flertallet vil
vise til sine merknader i Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp.
nr. 48 (2007–2008), vedrørende nedleggelsen av FOHK og opprettelsen
av FOH. Dette flertallet forutsetter at flere av
de vedtak som ble gjort i forbindelse med langtidsplanen for Forsvaret
gjøres gjenstand for en grundig kost-nyttevurdering og evaluering
i forbindelse med statsbudsjettet for 2010.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at Regjeringen bevilget
over 33 mrd. kroner til Forsvaret i 2009. Dette var en reell økning på
620 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2008. Disse
medlemmer vil videre understreke at dette utgjorde halvparten
av den tillyste budsjettopptrappingen var på plass allerede i budsjettet
for 200. Disse medlemmer har merket seg at denne
store økningen kom på toppen av kompensasjon for lønns- og prisstigninger,
og innebærer derfor en reell økning av forsvarsbudsjettet på 2 pst.
Disse medlemmer vil videre påpeke
at regjeringen Bondevik II til sammenligning la fram forrige langtidsplan
med en målsetting om at man skulle ha et årlig gjennomsnitt på forsvarsbudsjettet
på 29,5 mrd. 2004-kroner, men allerede det første året av langtidsplanen,
la regjeringen Bondevik II fram et budsjett som lå flere hundre mill.
kroner under deres egne forutsetninger.
Disse medlemmer mener kjernen
i Hærens kapasitet i dag ikke er å ha store stående avdelinger som
skal være dimensjonert for en eventuell invasjon. Forsvaret har
i de senere år endret seg fra å være et mobiliseringsforsvar, til
et forsvar som brukes hver eneste dag både hjemme og internasjonalt.
Disse medlemmer mener Hæren på
bakgrunn av dette i dag skal ha kapasitet til å kunne håndtere situasjoner
som oppstår enten nasjonalt, eller som en del av en flernasjonal
innsats.
Disse medlemmer er videre av
den oppfatning at Hæren i dag har en slik kapasitet, men ser at
det er behov for en ytterligere kapasitetsøking. Regjeringen har
derfor i St.prp. nr. 48 (2007–2008) lagt opp til en styrking og
forbedring av Hærens yteevne i forhold til både oppgaver hjemme
og ute. Det betyr blant annet at en legger opp til en styrking av
Brigadestrukturen i Nord-Norge.
Disse medlemmer viser til at
MEP-prosjektet vil fornye Hærens to mekaniserte bataljoner ved å
tilføre økte kapasiteter. Prosjektet vil gi moderniserte og fleksible
mekaniserte bataljoner til Hæren med økt stridsevne og forbedret
interoperabilitet.
Disse medlemmer viser også til
at de stridsvognene som ble anskaffet brukt fra Nederland vil gi
Hæren en bedre stridsvognskapasitet med høyere ytelse enn de aldrende
vognene av type Leopard 1. Vognene, som er anskaffet brukte fra Nederland,
er under innfasing og bygges om til norske forhold i den hensikt
å opprettholde den kapasiteten som ligger som en forutsetning for Stortingets
vedtak om Forsvarets struktur. Disse medlemmer legger
videre til grunn at det gjennomføres en minimumslevetidsforlengelse for
å holde kapasiteten operativ.
Disse medlemmer viser til at
tiltakene som ligger i den vedtatte langtidsplanen finansieres fullt
ut gjennom den opptrappingen av budsjettrammen som ligger i planen,
kombinert med intern omdisponering av midler og effektivisering av
virksomheten.
Disse medlemmer viser til vedlagte
brev fra forsvarsministeren til komiteen, der det redegjøres for
beregnede kostnader knyttet til etablering av FOH.
Videre viser disse medlemmer til
at enkelttiltakene i langtidsplanen og langtidsplanen som helhet
ble grundig vurdert som en del av Stortingets behandling av denne
i vårsesjonen 2008. Enkelttiltakene og planen som helhet er nå under implementering.
Implementeringsarbeidet vil pågå i flere år fremover og eventuelle
vurderinger av kost/nytte må sees i en slik sammenheng. Disse
medlemmer legger til grunn at Stortinget holdes orientert
på normal måte om status i implementeringen av langtidsplanen, samt eventuelle
avvik av vesentlig karakter knyttet til enkelttiltak og planen som
helhet. Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen
i denne sammenheng også vurderer behovet for å fremme nye tiltak
for å sikre at hovedmålene i forsvarspolitikken innfris, herunder
opprettholdelse av en langsiktig balanse mellom Forsvarets oppgaver,
struktur og ressurstilgang.
Disse medlemmer viser til at
de vesentlige tiltakene for å sikre bedre balanse mellom økonomiske
forutsetninger og den strukturen som ble anbefalt i St.prp. nr.
48 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008), har medført en
betydelig reduksjon i nivået for nyanskaffelse av materiell. Dette
har bidratt til å redusere gjennomsnittlig årlig materiellinvesteringsnivå
med om lag 1,6 mrd. kroner i forhold til videreføring av strukturen
vedtatt for perioden 2005–2008 i perioden 2009–2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
opptatt av at også kommandosentralen på Jåtta opprettholdes som
en supplerende kommandoressurs.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til proposisjonens avsnitt 4.1 vedrørende modernisering av Hæren,
samt svar på skriftlige spørsmål. Dette medlem viser
til at modernisering og styrking av Hæren er et uttalt mål i Innst.
S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008), og at en
stridsvognskapasitet inngår i strukturforutsetningene i langtidsplanen for
Forsvaret slik Stortinget har vedtatt den. Dette medlem er
kjent med at Hærens operative stridsvognskapasitet pr. i dag er
meget begrenset, og finner det uheldig at man nå velger en minimumslevetidsforlengelse
av meget begrenset omfang. Dette medlem er bekymret
for at dette vil medføre at Hærens stridsvognskapasitet fortsatt
vil forbli redusert.
Dette medlem viser til beskrivelsen
av MEP-prosjektet og vil understreke viktigheten av at Hæren får
en enhetlig og formålstjenlig materiellpark. Dette medlem finner
det uheldig om Hæren nå må videreføre en situasjon hvor ulike sett
med materiell, med tilhørende krav til kompetanse og logistikkløsninger,
medfører suboptimale løsninger og ytterligere økonomiske utfordringer
knyttet til drift.
Dette medlem anser at begge disse
forhold primært er et utslag av Forsvarets generelt pressede økonomiske
situasjon, og vil understreke den fortsatte ubalansen mellom Forsvarets ressurser,
oppgave og ambisjoner. Dette medlem vil i denne sammenheng
igjen vise til flertallets merknader i Innst. S. nr. 318 (2007–2008) vedrørende
de usikre økonomiske planforutsetningene i langtidsplanen for Forsvaret
og de svært uheldige konsekvensene av dagens forsvarsøkonomi.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2009 kan starte opp nye investeringsprosjekt, medrekna større eigedoms-,
byggje- og anleggsprosjekt, omtala i kapittel 2 og 3 Nye prosjekt for
godkjenning i St.prp. nr. 70 (2008–2009), innanfor dei oppgjevne
kostnadsrammene.
Jeg viser til brev fra forsvarskomiteen av 2. juni 2009
med spørsmål i forbindelse med komiteens behandling av St.prp. nr.
70 (2008-2009) – Om investeringar i Forsvaret.
Svar på spørsmålene følger vedlagt.
Det vises til proposisjonens
avsnitt 2.2, vedrørende oppgradering av bygning 39 på Akershus festning.
Hvilken bruk er planlagt av bygningen etter oppgraderingen?
Det er på nåværende tidspunkt ikke endelig
avklart hvilke institusjoner/avdelinger som skal disponere arealene
i bygning 39 etter oppgraderingen. I det pågående arbeidet med å utvikle
en helhetlig gjennomføringsplan for Akershus festning er det foreløpig
lagt til grunn at Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO)/stab og Vernepliktsverkets
rekrutterings- og seleksjonskontor i Oslo skal være brukere av bygningen. Oppgraderingen
legger til rette for et fleksibelt kontorbygg som vil bidra til
å redusere Forsvarets behov for å leie kontorarealer i Oslo.
Det vises til proposisjonens
avsnitt 2.3, om kommandoplass for Forsvarets operative hovedkvarter
på Reitan.
Fjellanlegget på Reitan er delt i to hoveddeler
– "ny" og "gammel" del. I den nye delen vil det bli gjennomført
store ombygginger for å etablere ny operasjonssentral, kontorlandskap
og møterom. Flere av disse vil være rom som er klarert for omtale
av høyt gradert informasjon og bruk av videokonferanseutstyr på
samme graderingsnivå. I denne delen av fjellanlegget vil det videre
bli etablert nye fasiliteter for servere, trimrom og brannsentral
med røykdykkere. I den gamle delen vil kjøkken, spisesal, oppvask-
og kontorarealer bygges om, mens eksisterende auditorium og kjeller
i hovedsak er planlagt benyttet slik anlegget er i dag. I tillegg
vil arealer i fjellanlegget, som tidligere var tilrettelagt for fylkesmannen,
bli bygget om til kontorer og møterom for FOH. Ved behov vil fylkesmannen få
tilgang til egnede lokaliteter.
Videre legges det opp til at lokalene for indre vakt
vil bli bygget om slik at de blir mer egnede arealer for vaktstyrken.
Arealer for driftsteknisk utstyr vil bli bygget om i nødvendig grad.
I tillegg vil det gjennomføres en oppgradering og utskifting av
enkelte av de tekniske anleggene.
Vi ber om en oversikt
over kostnadene brutt ned på de enkeltelementer som nevnes i proposisjonen,
samt eventuelle andre konkrete kostnadselementer.
Kostnadene knyttet til et EBA-prosjekt spesifiseres
vanligvis i forhold til ulike byggtekniske fag, som for eksempel
bygningsmessige tiltak, el-kraftinstallasjoner, VVS-installasjoner
osv. Før anbud er innhentet mv., er det ikke mulig å angi presise
kostnader knyttet til enkeltelementene. Vi har imidlertid, basert
på plangrunnlaget, foretatt en grovfordeling av angjeldende kostnader:
Generell modernisering,
utvidelse av kjøkken mv., oppgradering av tekniske arealer og anlegg 50-60
mill. kr
Ombygging av eksisterende operasjonssenter, inkludert
etablering av gruppe- og møterom 55-65 mill. kr
Tilpasning til nye og fleksible kontorarbeidsplasser
70-80 mill. kr
Det vises til at kostnadsrammen
for etableringen av kommandoplassen innenfor kapittel 1710, i proposisjonen
beregnes til 209 millioner kroner. Hva er den totale beregnede kostnaden ved
etableringen av FOH, fordelt på alle poster og kapitler?
Den totale kostnaden for å etablere FOH på
Reitan, inkludert forslaget i St.prp. nr. 70 (2008-2009), er anslått
til ca. 485 mill. kroner. Kostnadene er fordelt med ca. 345 mill.
kroner på investeringer i EBA (kapittel 1710 post 47) og med ca.
140 mill. kroner på investeringer i materiell (kapittel 1760 post
45). Både EBA- og materiellinvesteringene er delt opp i flere ulike
investeringsprosjekter.
I St.prp. nr. 48 (2007-2008) er investeringene knyttet
til endringene ved å etablere FOH på Reitan beregnet til ca. 452
mill. kroner. Årsakene til forskjellen mellom kostnaden oppgitt
i St.prp. nr. 48 (2007-2008) og den beregnede kostnaden for etablering
av FOH, er bl.a. økte kostnader knyttet til utbedring av HMS-forhold,
og tilrettelegging for initielle sikkerhetstiltak som følge av en
fornyet risikoanalyse for FOH gjennomført av Forsvarets sikkerhetsavdeling
(nå Forsvarets sikkerhetstjeneste) høsten 2008. I tillegg er det
i den løsningen for kommandoplass FOH som er foreslått i proposisjonen
lagt ytterligere til rette for implementering av et nytt kommandokonsept
med en integrert operasjonsromsløsning. Dette gir gode operative
effekter knyttet til den daglige operative virksomheten, håndtering av
hendelser, episoder og kriser, og vil være en fremtidsrettet og
langsiktig løsning.
Kostnadene knyttet til HMS og sikkerhet skyldes
ikke alene etableringen av FOH, men ville i stor grad vært nødvendige
å gjennomføre selv om FOH ikke hadde blitt besluttet opprettet på Reitan.
Videre er det lagt vekt på at utformingen av kommandoplassen skal
gis en kvalitet som ivaretar de operative kravene på en best mulig måte.
Det vises til proposisjonens
avsnitt 2.4 om flerbrukshall på Skjold, fase 2. Hva er erfaringen med
flerbrukshall fase 1 på Skjold, hvilke brukere benytter denne hallen
og hvilken aktivitet foregår der?
Flerbrukshall fase 1 på Skjold benyttes av
mekanisert infanteribataljon (Bn 2) og ingeniørbataljonen (INGBN).
I hallene foregår generell undervisning, vedlikehold, lagring av
troppsutstyr og personlig bekledning. Troppsbefalets forberedelser
til undervisning mv. av soldater gjennomføres i kontordelen av hallen.
Kjøretøyene vedlikeholdes og parkeres i hallene etter bruk, slik
at materiellet blir stående frostfritt. Flerbrukshall fase 1 på
Skjold er ferdigstilt bygningsmessig, og ble åpnet 17. februar 2009.
Det er følgelig ikke høstet omfattende erfaringer fra bruken så
langt.
Når det gjelder bruk av flerbrukshaller er Setermoen
det stedet i Indre Troms hvor Forsvaret har lengst erfaring med
bruk av slike haller. Erfaringene fra Setermoen, hvor det har vært
benyttet flerbrukshaller siden 2006, er at hallene fremstår som
meget funksjonelle. Det fremheves bl.a. som en stor fordel at brukerne
nå har kontorer, undervisning og lager på samme sted. Tidligere var
dette fordelt på tre steder. Sambruk mellom garasjering og undervisning
er også meget nyttig. Det har videre fremkommet at byggene er energieffektive
og har lave driftskostnader ift. å ha virksomheten spredt på flere
steder.
Det vises til proposisjonens
avsnitt 3.1.4 om kostnadene ved anskaffelsen av et nytt logistikkfartøy,
hvor departementet skriver at man "vil vurdere behova for ei eventuell
utbetring av kaifasilitetane ved Haakonsvern orlogsstasjon". Vi ber
om at dette momentet utdypes, og om departementets vurdering av
hvor sannsynlig behovet for en slik utbedring er, samt eventuelt
hvilket omfang?
Et nytt logistikk- og støttefartøy vil være
betydelig større enn dagens logistikkfartøyer KNM Tyr og KNM Valkyrien.
Dette kan medføre behov for tilpasninger ved eksisterende kaianlegg ved
Haakonsvern. Siden fartøyet har en del kapasiteter som dagens logistikkfartøyer
ikke har, kan det også være behov for andre kaifasiliteter ved hjemmebasen
på Haakonsvern enn det som er tilgjengelig i dag, som for eksempel
av- og påkjøringsrampe.
Det nye logistikkfartøyets behov for kaikapasitet vil
bli vurdert i sammenheng med de totale behovene for kaifasiliteter
ved Haakonsvern knyttet til Sjøforsvarets fremtidige fartøystruktur. Det
er frem til 2015, utover allerede igangsatte prosjekter, planlagt
satt av inntil 340 mill. kroner til utbygging og tilpasning av kaianleggene. Planlegging
av enkeltprosjekter innenfor denne rammen vil bli ivaretatt gjennom
departementets ordinære prosesser knyttet til investeringer innenfor
eiendommer, bygg og anlegg (EBA).
Det vises til proposisjonens
avsnitt 4.1 vedrørende modernisering av Hæren.
Vi
ber om en vesentlig grundigere redegjørelse for bakgrunnen for,
og eventuelle konsekvenser for Hærens struktur og operative evne,
av de endringene i de prosjektene som omtales.
Innebærer endringene
i prosjektet Oppgradering av Leopard 2 at det ikke skal gjennomføres noen
oppgradering av disse stridsvognene?
Hærenes tre manøverbataljoner har i dag en meget
begrenset kapasitet for å drive takstisk og teknisk stridsoppklaring
for å høyne operasjonssikkerheten og gi et bedre beslutningsunderlag under
operasjoner. Målsetning med prosjekt Pansret
stridsoppklaringssystem er å tilføre Hærens tre manøverbataljoner
(Telemark bataljon, Panserbataljon og 2. batajon) økt stridsoppklaringskapasitet
i den hensikt å ha evnen til å understøtte bataljonsstridsgruppens etterretningsbehov.
Behovet er i tråd med de løsninger som ligger til grunn for St.prp.
nr. 48 (2007-2008).
Hærens eksisterende stormpanservogner av typen
CV-90 er modne for oppgradering, herunder økt beskyttelse, digitalisering
og nettverksintegrering. Samtidig er det, bl.a. av logistikkmessige
hensyn, behov for å standardisere et enhetlig middelstungt panserkjøretøy
som kan dekke flest mulig behov for denne typen panserkjøretøy i
kamp- og støtterollen. Målsetting med prosjekt Middelstungt
enhetlig panserkjøretøy er å fornye Hærens to mekaniserte
bataljoner (Telemark bataljon, Panserbataljon) ved å tilføre økte
kapasiteter gjennom en kombinasjon av oppgradering av eksisterende vogner
samt anskaffelse av nye. Dette vil gi moderniserte og fleksibel
mekaniserte bataljoner til Hæren med økt stridsevne og forbedret
interoperabilitet.
Med bakgrunn i Stortingets behandling av Budsjett-innst.
S. nr. 7 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001), ble det besluttet
å anskaffe brukte Leopard 2 stridsvogner fra Nederland. Prosjektet omfatter
anskaffelse av 52 stridsvogner av typen Leopard 2 fra Nederland.
Vognene har bedre ytelse med hensyn til beskyttelse og ildkraft
enn Leopard 1-stridsvognene Hæren hittil har disponert, og skal
erstatte et tilsvarende antall eldre vogner av denne typen. Vognene
er levert, og har vært under innfasing fra 2003.
Stridsvognene skal benyttes av de mekaniserte manøverbataljonene
(Panserbataljonen og Telemark bataljon), i tråd med strukturforutsetningene
beskrevet i St.prp. nr. 48 (2007-2008). For å forlenge levetiden
på stridsvognene planlegges en begrenset oppdatering for å holde
kapasiteten Leopard 2 operativ. Dette innbefatter en minimumslevetidsforlengelse
til en kostnad på inntil 150 mill. kroner, og omfatter en utskifting
av enkelte kritiske komponenter og reservedeler.
Hva
innebærer i praksis utsagnet "Ut frå omsynet til Staten sine kommersielle
interesser, vil regjeringa difor fyrst gjennomføre kontraktsforhandlingar,
for deretter å leggje fram eit forslag til Stortinget om godkjenning
av omfang og kostnadsramme etter at forhandlingane er avslutta."?
Hva er status for kontraktsforhandlingene for MEP-prosjektet?
Prosjektene "Middelstungt, enhetlig panserkjøretøy"
og "Pansret stridsoppklarings-system" er omfattende og kompliserte
prosjekter, der den anbefalte løsningen innebærer at hoveddelen
av prosjektene omfatter en ombygging av våre eksisterende stormpanservogner
av type CV-90, samt en begrenset nyanskaffelse av samme type vogn.
Forsvarsdepartementet har i arbeidet med prosjektet
vurdert mulighetene for å gjennomføre en anbudskonkurranse for ombyggingen/leveransene.
I lys av at CV-90-vognene er produsert av den svenske bedriften
Hägglunds, som også har rettighetene til og ansvaret for bl.a. teknisk dokumentasjon
og spesifikasjoner, står man i praksis i en eneleverandørsituasjon.
På denne bakgrunn har departementet derfor vurdert det som hensiktsmessig
å innlede kontraktsforhandlinger før Stortinget inviteres til å
ta stilling til prosjektets omfang og økonomiske rammer.
Forsvarsdepartementet vil legge til at en lignende
fremgangsmåte ble benyttet ifm. anskaffelsen av Skjold-klasse missiltorpedobåter
i 2003, jf. St.prp. nr. 82 (2002-2003). Da stod Forsvaret også overfor
en eneleverandørsituasjon, og anskaffelseskontrakten ble forhandlet
ferdig før prosjektet ble fremlagt for Stortinget til godkjenning.
Forsvarsdepartementet ga ultimo mai d.å. Forsvarets
logistikk-organisasjon i oppdrag å starte kontraktsforhandlinger
snarest. Det er forventet at forhandlingene vil pågå et stykke ut
i 2010.
Prosjektdokumentasjonen for prosjektene "Middelstungt,
enhetlig panserkjøretøy" og "Pansret stridsoppklarings-system" har
blitt utarbeidet over en periode på ca. 3 år. Forsvarsdepartementet
har fra prosjektene ble startet holdt alle anskaffelsesstrategier
åpne, inkludert en nyanskaffelse av vogner fra ev. andre produsenter.
I løpet av andre halvår 2008/primo 2009 ble det gjennom de detaljerte
kostnadsberegninger klarlagt at den mest hensiktmessige anskaffelsesstrategien
ville være å bygge om de eksisterende vognene og nyanskaffe et mindre
antall av samme type.
Oslo, i forsvarskomiteen, den 15. juni 2009
Jan Petersen |
Per Roar Bredvold |
leder |
ordfører |