2.1 Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Gunn Olsen, Kåre Simensen og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til at full barnehagedekning har vært et sentralt politisk mål de siste årene.

Komiteen registrerer at dette målet synes å være nådd og at retten til barnehageplass trådte i kraft 1. januar 2009. Dette gir familier bedre forutsigbarhet, og sammen med redusert pris gjør dette at flere gis muligheter til en plass i barnehage.

Komiteen mener likevel at noe gjenstår for å sikre at kvaliteten på det tilbudet man gir, er best mulig. Alle barn fortjener et godt barnehagetilbud. Dette må sikres uavhengig av om de går i en privat eller offentlig barnehage, om det er store eller små barnehager, gamle eller nye. Lovfesting av likeverdig behandling av godkjente barnehager vil bidra til å forhindre at det utvikler seg kvalitetsforskjeller mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ønsker å fremheve barnehagens betydning for sosial utjevning, og mener derfor det er riktig av regjeringen å vektlegge arbeidet med kvalitet i barnehagene slik at man sikrer et barnehagetilbud av høy kvalitet til alle. Det store flertallet av barn i alderen ett til fem år tilbringer mye tid i barnehagen. Barnehagen har derfor en viktig rolle i samfunnet og et stort medansvar for at barn får en trygg og god oppvekst. Flertallet støtter Regjeringens arbeid med å skape et utdanningssystem som gir alle like muligheter for læring, og som utjevner dagens sosiale skjevheter i elevenes læringsutbytte. Et barnehagetilbud av høy kvalitet kan bidra til sosial utjevning, tidlig innsats og livslang læring. En rekke stortingsmeldinger har vektlagt at tidlig innsats og kvalitetsheving gjennom hele opplæringsløpet er nøkkelen til et utdanningssystem som bidrar til sosial utjevning. Med tidlig innsats menes både et godt pedagogisk tilbud fra barna er små, og at problemer forebygges eller løses tidlig i hele utdanningsløpet. Tidlig og god hjelp til barn som av ulike grunner trenger ekstra oppfølging, kan bidra til å forebygge senere vansker og sosial ulikhet. Flertallet viser til at Fordelingsutvalget påpeker at deltakelse i barnehage og det øvrige utdanningssystemet har stor innvirkning på sosiale forskjeller senere i livet.

Komiteen mener at alle barn skal sikres gode og trygge oppvekstvilkår og utviklingsmuligheter, og at satsing på barn, utdanning og forskning er noe av det viktigste vi som samfunn kan gjøre. Dette er viktig for at den enkelte skal ha mulighet for å realisere sine evner, for å skape seg en trygg framtid og for at vi som samfunn skal få den kompetansen vi har behov for.

Komiteen mener at små barns behov for og evne til å lære i enda større grad må anerkjennes av samfunnet. Det samme må den jobben som gjøres av personalet i barnehagene. Komiteen viser til at den norske og nordiske barnehagemodellen høster internasjonal anerkjennelse, senest fra FNs barnekomité. Norske barnehager blir ofte brukt som et eksempel til etterfølgelse.

Komiteen viser til Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, hvor det står at:

«barndommen er en livsfase med egenverdi (…). Ett av barndommens særpreg er samspill i lek, der initiativ, fantasi og engasjement vil kunne finne sted.»

Komiteen er tilfreds med at regjeringen presiserer at barnehagens egenart skal bevares.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen har valgt tre hovedmål for kvalitetsarbeidet i barnehagen:

• Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager

• Styrke barnehagen som læringsarena

• Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er fornøyd med at regjeringen nå legger frem en stortingsmelding om kvalitet i barnehagene, men i likhet med mange høringsuttalelser så savnes konkrete tiltak. Disse medlemmer mener det er svært viktig at man fokuserer på kvaliteten i barnehagen, slik at det blir et sted å være hvor det er kompetanse nok til at barnet gis et reelt utviklingstilbud. Disse medlemmer vil påpeke at det er viktig å sikre likebehandling og høy kvalitet i barnehagene. Disse medlemmer vil fremheve foreldrenes tilfredshet som en viktig indikator på god kvalitet i barnehagene. Henter en et fornøyd og tilfreds barn hjem fra barnehagen, er dette også en indikator på at barnet trives i barnehagen og at kvaliteten er god. I den forbindelse mener disse medlemmer at det er viktig å spille på lag med foreldrene og legge til rette for brukermedvirkning i form av brukerundersøkelser.

Disse medlemmer ønsker mangfold, valgfrihet og brukertilpassing inn i barnehagene og mener dette er med på å heve kvaliteten i barnehagene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil imidlertid advare mot at det, nå som barnehagene ligger under Kunnskapsdepartementets ansvarsområde, tas steg i retning for å gjøre barnehagene om til et ledd i utdanningsløpet til barna. Slik disse medlemmer ser det, så skal de første årene i barnehager først og fremst være et sted for læring gjennom lek.

2.2 Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager

2.2.1 Barnehagens personale

Komiteen deler regjeringens syn om at førskolelærerne og det øvrige personalet i barnehagen er den viktigste innsatsfaktoren for kvaliteten i tilbudet.

Komiteen er tilfreds med at regjeringen i løpet av 2009 har styrket innsatsen for å rekruttere flere pedagoger og for å sikre relevant kompetanse i barnehagene, gjennom å øke studiekapasitet til førskolelærerutdanning og videreutdanning, samt opptrapping av tilskuddet til ikke-kommunale barnehager som når den 5-årige opptrappingsplanen er gjennomført, vil sette disse i stand til å tilby likeverdige lønns- og arbeidsvilkår som i kommunale barnehager.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at den sterke veksten i antall barn i barnehagene, flere små barn og overgang fra deltids- til heltidsopphold, gjør at det er behov for flere førskolelærere i barnehagene for å oppfylle pedagognormen.

Flertallet har merket seg at det synes å være en ulik praktisering av pedagognormen i barnehagene, og viser til at departementet bør gjøre de nødvendige presiseringer for å sikre at barnehagene innretter seg etter en fortolkning som er i tråd med departementets intensjon. Flertallet understreker at pedagognormen som skal fastsette den pedagogiske kompetansen i barnehagene, er en minimumsbestemmelse, og at det er viktig at denne overholdes.

Flertallet viser til at Norge er det eneste av 25 undersøkte OECD-land som verken har 50 pst. pedagoger eller 80 pst. av ansatte med barnefaglig kompetanse. Siden barnehagens personell er den viktigste innsatsfaktoren for kvalitet i barnehagene, vil flertallet understreke betydningen av at regjeringen følger med på utviklingen av søkertall og opptak av studenter til førskolelærerutdanningen, samt de regionale forskjellene i førskolelærerdekningen, og at regjeringen følger opp med eventuelle tiltak i rekrutteringsstrategien. Flertallet mener regjeringen bør vurdere å øke pedagogtettheten i barnehagene ved å innføre en mer ambisiøs pedagognorm.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener at flere ansatte og mindre barnegrupper ville kunne bidra til større trygghet og mer ro i barnehagen, at barna blir sett, til at det raskere og i større utstrekning kan iverksettes tiltak overfor barn som trenger ekstra oppfølging, samt at de ansatte kan få mer tid til å jobbe med nettverksarbeid og kompetanseheving. Dette flertallet mener videre at en eventuell økning i antall ansatte må bidra til at grunnbemanningen økes i hele åpningstiden, slik at man unngår at én ansatt er alene med alle barna i en barnehage.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at barnehagene skal være lærende organisasjoner, og at det bør settes av tid til at de ansatte i fellesskap kan drøfte barnehagens utvikling, ulike hendelser man har vært gjennom og hvordan man følger opp barna. Det bør også være tid for den enkelte ansatte til egenrefleksjon. Dette vil kunne være viktig bidrag til å øke kompetansen blant alle ansatte.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at etter en periode med sterk vekst i antall barnehageplasser, er det nå på høy tid at regjeringen legger fram en stortingsmelding med en strategi for kvalitet og innhold i barnehagen. Disse medlemmer mener personalets faglige og personlige kompetanse er barnehagens viktigste ressurs og en forutsetning for at barnehagen skal være en god arena for omsorg, lek og læring. Disse medlemmer støtter alle de foreslåtte tiltakene, men mener innsatsen på dette feltet må styrkes utover det regjeringen legger opp til for å rekruttere nok førskolelærere, samt sikre personalet god etter- og videreutdanning. I perioden 2006–2008 økte antall dispensasjoner fra utdanningskravet med hele 125 pst. Disse medlemmer mener det illustrerer behovet for et krafttak for å rekruttere og beholde kompetent personale for å sikre alle barn en god barnehagehverdag.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, registrerer at mange nyutdannede førskolelærere opplever møtet med yrkeslivet i barnehagen som krevende, og at dette kan føre til at de velger å slutte i barnehagen etter kun få år i yrket. Flertallet er glad for at regjeringen vil øke innsatsen for systematisk oppfølging og veiledning de første årene førskolelærerne er i arbeidslivet, og for å lokke utdannede førskolelærere tilbake til førskolelæreryrket. Flertallet viser videre til at man kan sikre barnehagenes kvalitet ved en bredere rekruttering, og at det er viktig med personell som reflekterer det samme mangfoldet som barna. Flertallet vil særlig peke på behovet for å rekruttere flere menn og personer med innvandrerbakgrunn.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, ber regjeringen øke innsatsen for å følge opp tiltakene i Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring. Dette flertallet mener at økt fokus på nye yrkesgrupper i barnehagene også kan bidra til å øke rekrutteringen av menn til barnehagene, og at dette arbeidet bør ses i sammenheng med oppfølgingen av Handlingsplanen.

Komiteen støtter regjeringens ønske om å styrke mangfoldet i personalet og er tilfreds med at regjeringen vil arbeide for å få flere personer med annen faglig bakgrunn til å jobbe i barnehagene. Dette kan være en styrke i arbeidet med å gi barn med behov for særskilt oppfølging, et godt tilbud. Flere yrkesgrupper i barnehagen kan i større grad bidra til å ivareta barnehagens mange oppgaver.

Videre mener komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, at det er ønskelig med flere barne- og ungdomsarbeidere i barnehagene, og at det er viktig med tilstrekkelig antall lærlingplasser til disse. Flertallet mener det særlig bør tas inn flere menn som lærlinger.

Komiteen registrerer at regjeringen vil ta sikte på å endre tittelen fra førskolelærer til barnehagelærer. Komiteen støtter de vurderinger som her gjøres, da samsvar mellom betegnelsen på arbeidslivsområdet og yrkestittelen kan bidra til at barnehagen får en tydelig og selvstendig plass i utdanningssystemet.

Komiteen vil fremheve at utviklingen innenfor barnehagesektoren stiller krav til god ledelse i barnehagen. Styreren må ha forutsetninger for å følge opp den enkelte ansatte, herunder drive kompetanse- og kvalitetsutvikling og lede barnehagens samlede kompetanseutvikling. Styreren har også ansvar for barnehagens samarbeid med andre aktører, for eksempel barnevernstjeneste, helsestasjon og pedagogisk-psykologisk tjeneste. Utviklingen mot større barnehager vil kreve økt kunnskap om administrasjon og ledelse. Komiteen er tilfreds med at regjeringen har fokus på styrernes kompetanse, og at det vurderes eventuelle nye tiltak for å styrke styrernes ledelseskompetanse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at det i budsjettet for 2010 er foreslått å bevilge 3 mill. kroner til utvikling, og 4 mill. kroner til drift av lederutdanning for styrere i barnehagen. Det tas sikte på å opprette 140 heltidsplasser i 2010 og 600 heltidsplasser i 2011.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener videre det er viktig å sikre at styreren har mulighet til å jobbe nært opptil de ansatte, og at man derfor bør unngå at styreren må forholde seg til for mange barnehager. Dette flertallet viser i den sammenheng til at intensjonen i barnehageloven er at hver barnehage skal ha én styrer. Dette flertallet er videre av den oppfatning at økt pedagogtetthet i sterkere grad vil kunne bidra til at styreren kan ivareta sitt ansvar som leder.

Dette flertallet er videre tilfreds med at regjeringen jobber med tiltak som Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen (PUB-studiet), da dette styrker førskolelærernes formelle kompetanse og utvikler spisskompetanse på arbeid i barnehagen, noe som kommer hele barnehagen til gode.

Dette flertallet mener at kontinuerlig kompetanseutvikling er viktig for å skape gode barnehager og for å utvikle barnehagen i tråd med samfunnets krav, foreldrenes forventninger og lov og rammeplan.

Dette flertallet registrerer at det ser ut til at de private barnehagene i noe mindre grad har blitt inkludert i kommunenes kompetansetiltak. Dette flertallet ber regjeringen understreke overfor kommunene at de som barnehagemyndighet i større grad må inkludere de ansatte i de ikke-kommunale barnehagene i sitt arbeid med kompetanseheving av ansatte i barnehagene.

Komiteen mener videre det er viktig at alle ansatte får ta del i kompetansehevingsarbeidet, slik at også de ufaglærte assistentene kan få økt sin kompetanse. Assistentene utgjør halvparten av de ansatte i barnehagen. De har stor betydning for hverdagen til barnehagebarna med hensyn til læring og omsorg. De skal iverksette store deler av det pedagogiske opplegget som den pedagogiske ledelsen legger opp til. Komiteen er derfor tilfreds med at regjeringen har en ambisjon om å styrke kompetansen til denne gruppen ansatte. Komiteen mener at lærlingordningen kan være et viktig bidrag i dette arbeidet, og ber regjeringen styrke arbeidet med å skaffe flere lærlinger i barnehagesektoren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener de ansatte og deres kompetanse er en viktig ressurs i barnehagen. Disse medlemmer vil påpeke at over halvparten av de ansatte i barnehagene er assistenter som bidrar med viktig kompetanse, og som det er viktig å anerkjenne. Gode lønns- og arbeidsforhold er avgjørende for god rekruttering og god kvalitet over tid. Disse medlemmer vil likevel påpeke at en måler ikke kvalitet med å fastsette en norm i barnehager når det gjelder pedagoger og førskolelærere. Det er viktig å ha mangfold og bredde i kompetansen i barnehagene, tett voksenkontakt og at barna blir sett i sin daglige lek. Et tillegg av andre typer pedagoger vil styrke det helhetlige tilbudet til barna. I den forbindelse er det også viktig å kunne åpne for å godkjenne annen pedagogisk kompetanse slik som lærere, musikkpedagoger, ernæringspedagoger, idrettspedagoger, dansepedagoger, kunstpedagoger for å nevne noen.

2.2.2 Samarbeid mellom hjem og barnehage

Komiteen registrerer at foreldrenes tilfredshet er opprettholdt i en periode med sterk utbygging og økte krav til kvalitet og innhold i barnehagene. Dette tyder på at personalet gjør en stor innsats i de daglige møtene med barn og foreldre. Et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet forutsetter et godt og tillitsfullt samarbeid mellom barnehage og hjem. Jo yngre barna er, desto viktigere er det for både barna og foreldrene at personalet har tid til daglig kontakt og dialog om barnets trivsel og erfaringer.

Komiteen registrerer at mange foreldre ønsker mer medvirkning i barnehagen. Foreldre har rett til medvirkning, og barnehagens ledelse har ansvar for å invitere foreldre til å delta aktivt i planleggingen og vurderingen av barnehagens innhold. Komiteen mener det er viktig at alle foreldre får tilstrekkelig informasjon om barnehagens oppgaver og innhold.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener også det er viktig at informasjon blir formidlet slik at den blir forstått av alle, uavhengig av foreldrenes språklige og kulturelle bakgrunn.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at regjeringen vil sende på høring et forslag om at barnehagen skal tilby minst to foreldresamtaler per år, og at regjeringen planlegger å opprette et nasjonalt foreldreutvalg for barnehager (FUB) tilsvarende Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener lovpålagte foreldresamtaler er et kommunalt anliggende og at dette bør kunne være opp til den enkelte barnehageeier å vurdere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er opptatt av at foreldremedvirkning skal skje i samspillet mellom barnehageeier, barnehageleder og foreldre i den enkelte barnehage. Dette samspillet er svært viktig, og det pålegger de berørte parter et ansvar for å ivareta dette på best mulig måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser ikke nødvendigheten av å opprette et eget foreldreutvalg for barnehager.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti støtter opprettelsen av FUB, men understreker at utvalget må settes sammen på en slik måte at det gjenspeiler mangfoldet i barnehagesektoren. Disse medlemmer mener et foreldreutvalg for barnehagen kan bidra til at foreldreressursen synliggjøres, og at foreldrestemmen høres i aktuelle barnehagepolitiske saker.

2.2.3 Kunnskap om barnehager

Komiteen deler regjeringens syn om at barnehager fortsatt er et underforsket område, sett i forhold til sektorens størrelse og betydning for barn, foreldre og samfunnet. God og pålitelig statistikk og oppdatert forskning er viktig som grunnlag for både politikkutforming, førskolelærerutdanningen og for faglig utvikling i barnehagene. Komiteen er tilfreds med at regjeringen vil opprette en nasjonal forskerskole for lærerutdanningene som skal bidra til å gi lærerutdanningene en solid plattform for å øke FoU-kompetansen, styrke samarbeidet mellom institusjonene og legge til rette for forskning av høy kvalitet. Komiteen registrerer videre at regjeringen vil opprette et kunnskapssenter for utdanningsforskning, jf. strategi for utdanningsforskning, og at senteret skal bidra til å koordinere den brukerrettede forskningen innenfor utdanningssektoren, slik at ny kunnskap når ut til og blir relevant for de ulike brukerne i sektoren.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, deler regjeringens syn om at det er viktig å få forskning basert på norske forhold som blant annet kan se på barnehagens potensial som arena for tidlig innsats og sosial utjevning. Barnehagenes innsats for sosial utjevning må bygge på kunnskap om faktorer som hemmer og fremmer læring og utvikling i alderen null til seks år. Flertallet registrerer at regjeringen vil ta initiativ til å få gjennomført en ny og revidert barnetilsynsundersøkelse, som kan gi detaljert informasjon om barns deltakelse i barnehage, foreldrebetaling, brukertilfredshet osv., og ber regjeringen vurdere om det er behov for å gjennomføre jevnlige undersøkelser av denne typen. Flertallet registrerer videre at regjeringen også tar sikte på å initiere eller støtte opp under longitudinelle studier som kan belyse barnehagens betydning for sosial utjevning, variasjoner i kvaliteten på barnehagetilbud, foreldres sosiale bakgrunn og bruk av barnehage, hvilke faktorer som har betydning for kvaliteten på tilbudet til barna, og langsiktige effekter av barnehagebruk i Norge. Flertallet mener dette kan være viktige verktøy i arbeidet med å legge vekt på barnehagens rolle for sosial utjevning.

Flertallet mener det er viktig at grunnlaget for nasjonal barnehagestatistikk opprettholdes også etter at rammefinansiering er innført, og er tilfreds med at regjeringen vil vurdere om det er behov for å utvikle nye indikatorer som kan gi departementet grunnlag for å vurdere hvor langt barnehagene og kommunene har kommet i arbeidet med å nå regjeringens tre hovedmål for barnehagesektoren. Flertallet støtter regjeringens initiativ til at det utarbeides en årlig tilstandsrapport fra barnehagesektoren etter mønster fra Utdanningsspeilet, som er en årlig tilstandsrapport om grunnopplæringen. En slik tilstandsrapport kan bidra til kvalitetsutvikling i sektoren og danne et godt beslutningsgrunnlag for aktører på lokalt og nasjonalt nivå.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ber regjeringen om å etablere en nettportal som gir foreldre mulighet til grundig informasjon om innholdet og kvaliteten på tilbudet til barnehagen. Foreldrene har, gjennom å benytte seg av en slik portal, mulighet til å velge hvilken barnehage som passer best for deres barn. Disse medlemmer mener foreldrene skal kunne få bedre tilgang til informasjon om innholdet i barnehagen som grunnlag. En slik nettportal bør kunne liste opp de enkelte barnehagene i en kommune der resultat av brukerundersøkelser, ansatteundersøkelser og pedagogisk tilbud bør være tilgjengelig. Videre mener disse medlemmer at informasjon om kosthold, aktiviteter, årsplan, bygningsmasse og barnehagens fleksibilitet når det gjelder åpningstider, bør kunne være informasjon som er nyttig for foreldrene. Mye av denne informasjonen oversendes allerede i dag til kommunene. Disse medlemmer er opptatt av at dette ikke må skape merarbeid for barnehagene, og er opptatt av at man må finne løsninger som ikke er kostbare og byråkratiske.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nettportal hvor informasjon om barnehagen og dens innhold gjøres lett tilgjengelig for foreldrene, slik at de i større grad kan velge en barnehage som er tilpasset barnets behov.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen vil sette i gang arbeidet med å utvikle et bedre system for å følge med på kvalitetsutviklingen i barnehagesektoren, inkludert de samiske barnehagene, for å skaffe oppdatert, vesentlig og tilstrekkelig informasjon om tilstanden i sektoren. Flertallet mener at behovet for systematisk datainnsamling som gjør at det nasjonale systemet kan kontrollere at nasjonale mål og kvalitetskrav blir innfridd og at behovet for løpende oppdatering av kunnskap om ressursinnsats og barnehagenes, kommunenes og fylkesmennenes arbeid blir ivaretatt, vil bli ytterligere forsterket når finansieringssystemet etter planen legges om i 2011. Flertallet mener det bør utarbeides gode systemer som kan sikre dette, slik at man kan begrense eventuell vekst i byråkratiet til et minimum.

Komiteen vil presisere at midler til kvalitetsarbeid først og fremst må komme barna til gode, og at ikke en for stor andel «spises opp» av et stadig voksende byråkrati.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener barnehagen ikke kan ses på som et skoleforberedrende tilbud alene, og understreker at det må være et videre perspektiv på kvalitet. Etableringen av et nasjonalt system for å følge med på kvalitet i sektoren må være av en slik art at man ikke tar ytterligere ressurser fra barnehageansattes tid med barna til mer administrativt arbeid knyttet til rapportering og evalueringsvirksomhet, som ikke har direkte innvirkning på det arbeid som gjøres i den enkelte barnehage.

Disse medlemmer vil uttrykke bekymring over at forskning på feltet i stor grad er oppdragsforskning knyttet til departementstyrte forskningsprogrammer, og vil derfor understreke betydningen av fri forskning og mer grunnforskning på feltet.

2.2.4 Ansvarsfordeling og styring av barnehagesektoren

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at rammefinansiering er hovedprinsippet for velferdstjenester i kommuner og fylker i Norge, og at det har vært tverrpolitisk enighet om at også barnehagesektoren burde finansieres over kommunenes rammer. Flertallet viser til at i Ot.prp. nr. 72 (2004–2005) om ny barnehagelov ble følgende sagt:

«Det finansielle ansvarsprinsipp tilsier at myndighetsansvaret bør følges av et fullstendig økonomisk ansvar for sektoren. Dette er ikke situasjonen i barnehagesektoren i dag. Kommunene har en plikt til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall plasser i kommunen, men hovedtyngden av finansieringen gis via et øremerket tilskudd fra staten. Allerede ved innføring av inntektssystemet i 1986 var det et mål at barnehagetilskuddet skulle innlemmes i kommunerammen. Hensynet til det store antallet private barnehager og det faktum at sektoren ikke var ferdig utbygget, var medvirkende årsaker til at det øremerkede tilskuddet ble videreført.

I forbindelse med kommunalkomiteens behandling av kommuneproposisjonen for 2004, Innst. S. nr. 259 (2002-2003), ble det flertall på Stortinget for overgang til rammefinansiering av barnehagesektoren. Regjeringen vil komme nærmere tilbake til dette i kommuneproposisjonen for 2006.»

Videre viser flertallet til at det i kommuneproposisjonen for 2006 ble varslet at en ville gjennomføre rammeoverføringen fra 2007. Flertallet understreker at når en har valgt å utsette rammeoverføringen fram til 2011, har det gitt muligheter for en stabilisering av barnehagesektoren og forutsetninger for at rammeoverføringen kan gjennomføres.

At kommunene får ansvaret for finansiering av barnehagene, vil tydeliggjøre kommunenes rolle og ansvar som barnehagemyndighet. Lovfestet rett til barnehageplass ble innført fra 1. januar 2009, og barn med rett til plass fikk dette i løpet av høsten 2009. At sektoren dermed er så godt utbygd, er en viktig forutsetning for at rammeoverføringen kan finne sted i 2011.

Når de øremerkede tilskuddene bortfaller, vil kommunene ha en lovfestet plikt til å finansiere eksisterende ikke-kommunale barnehager, og nasjonale forskrifter vil legge føringer for likeverdig behandling mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager. Flertallet viser til at regjeringen har satt som mål å gjennomføre full likeverdig behandling gjennom fem års opptrapping fra og med 2010. Det er kostnadsberegnet til opp imot en milliard kroner å innføre full likeverdig behandling. Dette vil bidra til å forhindre utvikling av økende forskjeller i kvalitet i det offentlige og private tilbudet. Flertallet mener at innføringen av rett til plass, lovfestet forpliktelse til finansiering av de private barnehagene og opptrappingsplanen mot likeverdig behandling er momenter som sammen med tiltakene i stortingsmeldingen vil gi viktige bidrag til at barnehagetilbudet kan utvikle seg i positiv retning, når de øremerkede midlene faller bort.

Flertallet viser videre til Innst. 14 S (2009–2010) hvor komiteens flertall bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet uttrykker at:

«Det er avgjørende for kvaliteten på tilbudet at kommunene fra 2011 ivaretar det økonomiske ansvaret for sektoren på en slik måte at barnehagene sikres tilstrekkelige rammer. Dette flertallet mener det er viktig å sikre kontinuitet i arbeidet med å realisere disse ambisjonene for barnehagene i 2011, og ber Regjeringen vurdere alle forutsetninger som må være til stede for å sikre dette i sammenheng med denne overgangen, herunder om tilsynet med barnehagesektoren er tilstrekkelig.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer at det økonomiske styringsvirkemiddelet får redusert betydning når sektoren rammefinansieres, og at staten fra dette tidspunktet hovedsakelig må styre via lov og myke virkemidler, for eksempel veiledere. Flertallet mener derfor det kan være fornuftig med en gjennomgang av barnehageloven med forskrifter for å vurdere eventuelle behov for endringer i lovverket for å se om styringsverktøyet er godt nok tilpasset framtidens barnehagesektor.

Komiteen mener det er viktig at kommunen er bevisst på sine ulike roller, og at den likebehandler de kommunale og ikke-kommunale barnehagene ved sin myndighetsutøvelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at likeverdig behandling er ferdig innfaset før barnehagetilskuddet legges inn i kommunenes rammer. Disse medlemmer vil også påpeke at mangfoldet i barnehagetilbudet svekkes ved at private barnehager som etableres etter 2011, ikke har rett til tilskudd. I praksis betyr det at den frie etableringsretten forsvinner, noe disse medlemmer frykter kan svekke kvaliteten på barnehagetilbudet.

Komiteen registrerer at det er krav om at kommunen skal ha skolefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen over skolenivået, og ber regjeringen vurdere om et tilsvarende krav burde stilles i barnehageloven.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at barn under skolepliktig alder er i en særstilling i samfunnet ved at de er helt avhengige av andre for å fremme sine interesser. Dette innebærer at det er et helt særskilt behov for aktsomhet når små barns interesser og oppvekstvilkår diskuteres. Barnehagen har med økt krav til kvalitet og som en viktig del av opplæringsløpet fått en stor nasjonal betydning. Det krever derfor en stor grad og tydelig nasjonal styring for å sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager.

Flertallet viser til planene om å innlemme de øremerkede barnehagetilskuddene i kommunenes rammefinansieringssystem. Flertallet understreker at det er viktig å forhindre utvikling av store kvalitetsforskjeller i det tilbudet barn mottar i barnehagen ut fra hvilken barnehage eller hvilken kommune barna hører hjemme i. Flertallet har merket seg at Kunnskapsdepartementet vil videreutvikle et godt tilsynsapparat for barnehagesektoren som helhet, og støtter forslaget om å vurdere organiseringen av tilsynet med barnehagene i framtiden. Flertallet mener også det kan være grunner til å foreta en gjennomgang av barnehageloven med forskrifter for å se om styringsverktøyet er godt nok tilpasset dagens og framtidens barnehagesektor, herunder om styringsmulighetene i sektoren er tilstrekkelige når det gjelder å ivareta det nasjonale og kommunale/lokale ansvaret. I gjennomgangen bør det også vurderes hvordan kapasiteten hva gjelder tilsyn i barnehagesektoren ser ut i relasjon til andre sektorer, herunder skole og barnevern. Utvikling av et målrettet og effektivt tilsyn i sektoren som helhet vil bidra til å sikre et barnehagetilbud med likeverdig og høy kvalitet.

Komiteen imøteser en overordnet og prinsipiell vurdering av hvem som bør ha tilsynsansvaret for barnehagene og organiseringen av dette, da undersøkelser viser at dagens system er mangelfullt og utøves ulikt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, registrerer at regjeringen vil sette i gang en utredning for å vurdere behovet for å endre forskriften om familiebarnehager, for å sikre god kvalitet også i denne særskilte barnehagetypen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at vi nå gjennom barnehageforliket har oppnådd full barnehagedekning og innført en makspris i barnehagene.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen fortsatt snakker om å «innfase» likebehandling av offentlige og private barnehager. Fortsatt likestiller de gjeldende forskriftene kostnadsdeknings- og enhetskostnadsprinsippet og lar kommunene selv velge hvilket prinsipp de vil legge til grunn for utbetaling av støtte til private barnehager. Disse medlemmer mener at det er åpenbart at det kun er enhetskostnadsprinsippet som gir reell likeverdig behandling mellom kommunale og private barnehager. Disse medlemmer er skuffet over at regjeringen trenerer den ene bærebjelken i reformen – nemlig likebehandling. Forskjellsbehandling mellom kommunale og private plasser, samt forskjeller i hvordan kommuner regner ut tilskudd til private plasser, skaper usikkerhet blant de private barnehagene. Dette kan i en del tilfeller føre til at færre nye plasser blir bygget ut, og dårligere kvalitet som følge av usikkerhet om rammevilkårene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at en overføring av finansieringen til de kommunale rammene fortsatt er for tidlig og vil i stor grad sette hele barnehagesektoren på spill. Forutsigbarhet og like rammevilkår er viktig for at den enkelte barnehage kan drive forsvarlig. En overføring til kommunerammen før det er reelt full dekning, og før det er innført full likebehandling mellom private og kommunale plasser, truer forutsigbarheten.

Disse medlemmer mener det også er viktig å få på plass full økonomisk likebehandling av barnehager raskere enn regjeringen legger opp til. Private og offentlige barnehager har i dag like krav, men da er det også viktig at de får like vilkår. Det er også viktig nå.

Disse medlemmer registrerer at Norge får ros for sin barnehagesatsing. Mange vil si at Norge er best i Europa på innovasjon når det gjelder barnehagesektoren. Dette er det viktig å ta vare på og ikke stagnere. Disse medlemmer mener derfor en må ha system som gjør det mulig å fortsette denne utviklingen og ikke stagnere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er bekymret for at innføringen av makspris har slått feil ut for dem de som har inntektsregulert betaling og med hensyn til søskenmoderasjon. Oversikter fra Telemarksforskning har vist at de som skal betale minst, i stedet har fått en økning i betalingen. Som et ledd i regjeringens fattigdomsbekjempelse så mener disse medlemmer at dette har utviklet seg i gal retning. At foreldre med dårlig betalingsevne kommer dårligere ut enn de ville ha gjort før barnehagereformen, er et brudd på barnehageforliket, hvor det i Innst. S. nr. 250 (2002–2003) står:

«Komiteen viser til at lavere foreldrebetaling gjennom økte overføringer og en ordning med makspris gjør behovet for inntektsgradert betaling mindre. Etter komiteens syn skal alle kommuner likevel ha ordninger som kan tilby barnefamiliene med dårligst betalingsevne en moderert eller gratis barnehageplass på hel- eller deltid. Det forutsettes at ordningene er minst like gode som i dag.»

Disse medlemmer vil også vise til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2005–2006):

«Komiteen vil vise til at et samlet storting ved gjentatte anledninger har poengtert at ordningen med inntektsgradering ikke skulle bli dårligere etter innføringen av barnehageforliket enn tiden før barnehageforliket var en realitet.

Komiteen ber Regjeringen legge fram for Stortinget i egnet form en situasjonsbeskrivelse som også inneholder en økonomisk beskrivelse av bruken av inntektsgradering i kommunene.»

Disse medlemmer foreslår derfor:

«Stortinget ber regjeringen sikre at barnefamiliene med dårligst betalingsevne får ordninger med inntektsgradert betaling.»

2.3 Styrke barnehagen som læringsarena

2.3.1 Barnehagens innhold

Komiteen mener gevinsten ved barnehagedeltakelse er særlig stor for barn som trenger ekstra språkstimulering utover det de får hjemme. Komiteen understreker at læring skal foregå gjennom lek og hverdagsaktiviteter, og at læring og omsorg skal sees i sammenheng.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser i den sammenheng til at rapporten Starting Strong II (OECD) stiller spørsmål ved om barnehagens sosialpedagogiske tradisjon i mange land er i ferd med å bli erstattet av en mer skoleforberedende barnehagetradisjon. Dette kan en blant annet se i Sverige der «förskolan» har fått økt skoleforberedende betydning. Oppdraget er blitt snevrere med større fokus på språkutvikling, og barns utvikling, prestasjoner og ferdigheter kartlegges og bedømmes i økende omfang.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at rapporten fremhever at arbeidet med å skape gode og sammenhengende utdanningsløp ikke er ensbetydende med at barnehagen skal legge økt vekt på ferdighetsmål i matematisk utvikling, tale- og skriftspråksutvikling.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser videre til at Fordelingsutvalget mener at det er viktig at alle barn daglig blir inkludert i en eller annen form for organisert læringsaktivitet i barnehagen. Dersom læring i barnehagen i altfor stor grad baserer seg på barnets eget initiativ og nysgjerrighet, mener utvalget at dette kan medføre at de barna som har beste evner til å uttrykke sin nysgjerrighet, får størst læringsutbytte av barnehagen.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, registrerer at det er store variasjoner med hensyn til hvor mye det arbeides med de ulike områdene i rammeplanen, og dette flertallet er bekymret over at likestilling og arbeidet med de yngste barna er blant de områdene i rammeplanen som vies lite oppmerksomhet. Barnehagens læringsmiljø skal fremme likestilling mellom gutter og jenter, og barnehagen har en viktig oppgave i å gi jenter og gutter de samme mulighetene og å motvirke at tradisjonelle kjønnsrollemønster reproduseres. Dette flertallet er tilfreds med at regjeringen vil vurdere hvordan likestillingsarbeidet i barnehagene kan fornyes og styrkes, og vil be regjeringen særlig se på rekruttering av flere menn til sektoren i dette perspektivet. Menn og kvinner har ulik måte å være på og leke sammen med barna på, og større mangfold blant de ansatte kan i seg selv motvirke oppfatningen av omsorg som en naturlig feminin egenskap.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er opptatt av at fagområdet kunst, kultur og kreativitet skal vektlegges som en viktig bærebjelke i barnehagens pedagogikk. Da barnehagen skal «anerkjenne barndommens egenverdi», er det avgjørende at det er rom for ulike uttrykksformer, ikke minst de estetiske uttrykkene. Aktiv bruk av musikk, tegning og maling i pedagogikken vil spesielt være viktig for å inkludere de minoritetsspråklige barna.

Flertallet støtter regjeringens mål om at alle barn bør beherske norsk språk før de begynner på skolen, samt målet om å styrke norsk språk generelt og nynorsk og samisk spesielt.

Flertallet deler regjeringens syn om at dokumentasjon og vurdering peker seg ut som et område der det er behov for både metodeutvikling og klargjøring av regelverket. Barnehagene må ha et bevisst forhold til hvorfor de dokumenterer, og hva dokumentasjonen skal brukes til. Åpenhet, etisk bevissthet og samarbeid med foreldrene må ligge til grunn for barnehagens planlegging, dokumentasjon og vurdering både av enkeltbarn og av barnehagens virksomhet. Flertallet vil presisere at høgskoler og universiteter som utdanner førskolelærere, har et særlig ansvar for at utdanningen gir et godt grunnlag for profesjonelt skjønn og yrkesutøvelse.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer med tilfredshet at regjeringen ønsker å demme opp for et mer instrumentelt syn på barn og at regjeringen derfor ønsker å klargjøre dagens regelverk om dokumentasjon og vurdering av enkeltbarn og barnehagens arbeid i forbindelse med den kommende revidering av rammeplanen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil advare mot en revidering av rammeplanen slik at den hindrer stor grad av pedagogisk mangfold i barnehagen. For barn er det viktig at deres tidligere utvikling skjer i tråd med barnets gradvise modning, både fysisk og intellektuelt. En rammeplan skal legge føringer på hva som styrker rammen for en god utvikling for det enkelte barn, og et fokus på barnehagen som læringsarena er viktig.

2.3.2 Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole

Komiteen viser til at det er gode tradisjoner i barnehagene for å gi femåringene et særskilt tilrettelagt pedagogisk tilbud det siste året før skolestart, og komiteen merker seg at det har vært en stor økning i antall barnehager som arbeider systematisk med å forberede barna til skolegang, og at slike tilbud nå gjennomføres i nesten alle barnehager.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, ser det som svært positivt at en rekke barnehager, skoler og kommuner nå har styrket arbeidet med å skape større sammenheng i barnas utdanningsløp.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at dokumentasjon, informasjonsutveksling og dialog er en forutsetning for å sikre gode overganger fra barnehage til skole. Dette flertallet vil presisere at dette arbeidet først skal skje etter foreldrenes samtykke. At skolen får god informasjon om hvert barn før skolestart, kan bidra til at skolen kan legge bedre til rette for individuelle læringsløp allerede fra skolestart. Dette flertallet understreker at formålet må være å gi et godt utgangspunkt for tidlig og riktig innsats når barnet begynner på skolen. Dette flertallet vil videre understreke at dokumentasjonen ikke skal fokusere på barnas ferdighetsnivå etter gitte kriterier, og at den ikke skal brukes til å kategorisere barna. Dokumentasjonen må heller ikke brukes til å dele barna inn i ferdighetsgrupper. Dette flertallet vil fremheve at dokumentasjonen i barnehagen må skje i forståelse med barnas foreldre, og at dokumentasjon fra barnehagen kun kan gis til skolen dersom foreldrene samtykker.

Dette flertallet er tilfreds med at regjeringen ønsker å innføre en sterkere nasjonal styring av hvilken dokumentasjon som blir overført for å sikre en god og forsvarlig praksis på dette området, og imøteser at regjeringen vil sende på høring et forslag om å innføre krav til alle barnehager om å utarbeide skriftlig dokumentasjon om barns interesser, lek, læring og utvikling som, etter samtykke fra foreldrene, kan overføres fra barnehage til skole.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er avgjørende for kvaliteten i barnehagen at de ansatte bruker mye tid på barna. Disse medlemmer er kritisk til krav om kartlegging og dokumentasjon som fjerner pedagogene fra direkte arbeid med barna. Disse medlemmer viser til erfaringer fra Danmark som dokumenterer at det brukes unødvendig mye tid på å kartlegge barn som overhodet ikke trenger noen spesiell oppfølging, i stedet for å følge opp de barna som trenger det. Disse medlemmer mener forslagene om krav til dokumentasjon og språkkartlegging leder barnehagen i skolefaglig retning, istedenfor å styrke barnehagen som arena for læring gjennom lek. I tillegg stiller disse medlemmer seg kritisk til å overføre omfattende dokumentasjon om alle barn fra barnehage til skole – fra et frivillig til et obligatorisk pedagogisk tilbud. Disse medlemmer mener forslaget peker i en retning av et obligatorisk barnehagetilbud, noe disse medlemmer ikke støtter.

Disse medlemmer har merket seg at mange høringsinstanser er kritiske til forslagene om overføring av dokumentasjon og språkkartlegging av alle barnehagebarn. Disse medlemmer viser til at barnehagens mål handler om verdier som ikke uten videre kan måles. Disse medlemmer viser videre til at kartlegging har vist seg å bidra til å snevre inn barnehagens innhold, noe disse medlemmer mener er uheldig. Disse medlemmer vil understreke at det er mange områder i barns liv og læring som ikke lar seg omdefinere til resultater på en kartleggingsprøve. Dette gjelder blant annet barnehagen som arena for fri lek, motorisk trening, natur- og kulturopplevelser og refleksjon.

Disse medlemmer vil ikke gå inn for å lovfeste krav til alle barnehager om å overføre skriftlig dokumentasjon fra barnehage til skole om barns interesser, lek, læring og utvikling. Disse medlemmer mener forhold som nevnes, er personlige forhold og egenskaper ved det enkelte barn som barn og foresatte fritt må kunne bestemme om de vil ha nedtegnet skriftlig og la følge over til skolen.

Disse medlemmer er opptatt av at man ikke skal pålegge ansatte i barnehage og skole ytterliggere administrativt arbeid, men sørge for at de får mer tid sammen med barna.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at innhenting, bearbeiding og systematisering av informasjon som skal følge barnet over i skolen, er tidkrevende og for mange lærere ikke av særlig verdi, all den tid man ikke kan tilrettelegge undervisningen individuelt for alle barn i den norske skolen.

Disse medlemmer viser til at det er igangsatt et omfattende arbeid for nettopp å redusere det administrative arbeidet i barnehage og skole.

2.4 Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap

Siden nesten alle barn i dag går i barnehagen, mener komiteen at barnehagen er en svært viktig del av oppvekstsektoren i kommunene, og en viktig arena for å arbeide med forebyggende tiltak for helse, sosial inkludering og livslang læring. Komiteen viser til at regjeringen vil legge vekt på tiltak som kan sikre bedre samhandling mellom barnehagene og de andre statlige og kommunale instanser som har ansvar for barn og oppvekst. Både barn med forsinket språkutvikling, minoritetsspråklige barn med behov for å lære norsk, barn med nedsatt funksjonsevne og barn som kommer fra en vanskelig familiesituasjon, vil kunne ha behov for særskilt oppfølging og tilrettelegging. Tilretteleggingen kan gjelde både sosiale, pedagogiske og/eller fysiske forhold i barnehagen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke nødvendigheten av at barn med særskilte utfordringer får nødvendig tilrettelegginger, og at ressursene brukes på disse. Disse medlemmer vil understreke at de barn som har behov for særlig tilrettelegging, må sikres å være i tett samarbeid med PPT, helsetjeneste, barnehage og skole, slik at nødvendig tilrettelegging skjer ved skolestart.

2.4.1 Sikre språkstimulering for barn med forsinket språkutvikling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter forslagene i meldingen om å få en bedre faglig sikring av språkkartlegging i barnehagene. Flertallet viser til at over 90 prosent av kommunene allerede har tiltak for å kartlegge barns språk i kommunale barnehager (Rambøll 2008). Flertallet er enig i at barnehagen er unik når det gjelder å oppdage om barn har forsinket eller mangelfull språkutvikling, og støtter derfor at det skal stilles krav til alle barnehager om å tilby språkkartlegging. Flertallet presiserer at dette ikke innebærer at språkkartlegging blir obligatorisk for barna, men at det skal være opp til foreldrene å ta stilling til om man ønsker å ta imot tilbudet.

Flertallet presiserer videre at språkkartlegging skal gjennomføres av kvalifisert pedagogisk personale, og at barnehager som ikke har tilgang på kvalifisert pedagogisk personale, må få hjelp fra kommunen til å få gjennomført kartleggingen og støtte i videre oppfølging og språkstimulering.

Flertallet registrerer videre at formålet med språkkartleggingen skal være å sikre at barnehagene oppdager alle barn som har behov for særskilt språkstimulering, slik at kartlegging med andre ord ikke er et mål i seg selv, men et utgangspunkt for å gi barn som trenger ekstra oppfølging, god og tidlig hjelp.

Flertallet har merket seg at det er reist innvendinger mot forslaget om språkkartlegging og påstanden om at dette kan bidra til å endre innholdet i barnehagen og barnehagens egenart. Flertallet understreker at språkkartlegging i barnehagen skiller seg klart fra ferdighetstesting i skolen. Kartlegging av barns språk i barnehagen må gjennomføres med verktøy utviklet spesifikt til det definerte formålet – å kartlegge språkutviklingen. Språkkartlegging i barnehagen gjennomføres med observasjon som mest brukt metode og med ulike former for kartleggingsverktøy, slik som TRAS, som er det mest brukte. Dette språkkartleggingsverktøyet er både et observasjonsmateriell og et screeningverktøy. Flertallet understreker at testing av barns språk er knyttet mot diagnostisering, og at dette kan bare utføres av spesialutdannet personale, herunder spesialpedagoger. Forslaget i meldingen gjelder kartlegging av barns språk.

Flertallet viser til at meldingen varsler en faglig vurdering av de verktøy som brukes, med sikte på å kunne gi nasjonale anbefalinger om dette. Flertallet mener dette vil skape en bedre faglig kvalitetssikret gjennomføring av språkkartlegging enn hva vi har i dag. Verktøyene bør være utviklet med sikte på bruk i en mest mulig vanlig barnehagesituasjon for barna, og uten at det kreves utforholdsmessig mye tid til gjennomføring og bearbeiding.

Flertallet viser til at kravet om språkkartlegging for de aller fleste barnehager ikke vil bety bruk av tid og ressurser ut ifra dagens situasjon, jf. undersøkelsen som viser at de aller fleste allerede har et slikt tilbud. Kravet vil imidlertid innebære en standardisering av dette tilbudet, og den faglige gjennomgangen vil sikre kvaliteten i kartleggingen bedre. Et pålegg om at alle skal få tilbudet, innebærer en bedre sikring av at alle barn med behov for ekstra støtte kan nås enn hva et fritt faglig skjønn innebærer.

Flertallet har merket seg at det er flere fordeler ved å tilby språkkartlegging i barnehagen sammenliknet med helsestasjonene. For det første er det en fordel at språkkartleggingen gjennomføres i en trygg og kjent ramme for barna, og at det er personer barna kjenner som gjennomfører kartleggingen. Videre gir barnehagen den beste rammen omkring oppfølgingen av kartleggingen der hvor det er behov for ekstra språkstimulering eller annen støtte i språkutviklingen. Barnehagen når også flere barn enn 4-årskontrollen ved helsestasjonene. Barn som ikke har barnehageplass, må sikres et like godt tilbud ved at barnehagene skal tilby kartlegging også av disse barna.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer at regjeringen legger opp til at en skal innføre en obligatorisk språktest av barn i barnehager. Disse medlemmer ser ikke at det å innføre krav om slik testing, kan bedre tilbudet til barna. Disse medlemmer vil vise til erfaringer i Danmark som viser at det brukes unødvendig mye tid på å kartlegge barn som overhodet ikke trenger noen spesiell oppfølging, i stedet for å følge opp de barna som faktisk strever i sin språkutvikling. I beste fall er slik obligatorisk språktest bortkastede ressurser. Barn med behov for oppfølging vil i de aller fleste tilfelle motta ekstra tid og oppfølging i dagens barnehager, hvor det ikke kastes bort ressurser på å teste alle barn.

Disse medlemmer mener det viktigste er å få reelle forbedringer når det gjelder rask oppfølging når forsinkelser i språkutviklingen oppdages.

Disse medlemmer mener at å flytte språkkartleggingen over til barnehagen, vil kunne bidra til at den gruppen man ønsker å nå, ikke fanges opp og får et tilbud om oppfølging.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ikke innføre krav om at alle barnehager skal gi tilbud om språkkartlegging ved treårsalderen.»

2.4.2 Koordinert innsats for barn som har behov for særskilt oppfølging

Komiteen viser til at de ansatte i barnehagene gjennom sin daglige, nære kontakt med barn og foreldre er i en unik posisjon når det gjelder å kunne observere og motta informasjon om barns omsorgs- og livssituasjon, men at det likevel er slik at mange ansatte synes det er vanskelig å definere når det er behov for å kontakte barnevernet. Årsaker kan være at de bekymrer seg for samarbeidet med foreldrene, at de ikke får informasjon om hva som skjer med saken videre og at de har lite kompetanse om tegn på at barn er utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt. Komiteen viser til at barnevernet ifølge Ot.prp. nr. 69 (2008–2009) om endringer i barnevernloven skal få en plikt til å gi tilbakemelding til melder, og at dette vil kunne bidra til å styrke samarbeidet mellom barnehage og barnevern, jf. Innst. O. nr. 121 (2008–2009). Komiteen viser videre til at Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) er i gang med en evaluering av førskolelærerutdanningen som vil bli avsluttet høsten 2010, og at regjeringen, etter at denne evalueringen er gjennomført, vil vurdere om Rammeplan for førskolelærerutdanning skal revideres med sikte på å styrke utdanningen innenfor tema om vold og omsorgssvikt.

Komiteen mener det bør legges økt vekt på et godt samarbeid mellom foreldre, barnehage, skole, helsestasjon, pedagogisk-psykologisk tjeneste, barnevernstjeneste og det øvrige statlige og kommunale hjelpe- og støtteapparatet som skal støtte barnas utvikling, læring og habilitering. Flere tjenester og tiltak må koordineres, og ulike etater og forvaltningsnivåer må samarbeide for å gi barn med særskilte behov nødvendig hjelp. Komiteen viser til at styreren i barnehagen har et særlig ansvar for at barnehagen er organisert og forberedt til å samarbeide med det aktuelle hjelpeapparatet. Komiteen er imidlertid bekymret over at det kan synes som om samarbeidet varierer mye fra kommune til kommune, og at mange opplever at de møter et tungrodd system. Komiteen er videre bekymret over at det meldes fra om at det ofte gis et dårligere tilbud fra hjelpeapparatet enn barnehagen har bedt om. Komiteen ber regjeringen vurdere hvordan man kan sikre at behov meldt fra barnehagene blir fulgt opp.

Komiteen understreker at det er behov for å øke kompetansen hos ansatte i barnehagen hva angår å avdekke og å håndtere barn utsatt for omsorgssvikt. For å sikre denne kompetansen mener komiteen det er behov for å styrke samarbeidet mellom ulike etater i kommunen når det gjelder kunnskapsutvikling, rådføring og igangsetting av tiltak.

2.4.3 Styrke kunnskapen om barn som ikke går i barnehage

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, deler regjeringens syn om at det er viktig med økt kunnskap om de barna som ikke går i barnehage. Flertallet viser i den forbindelse til at Fordelingsutvalget er særlig opptatt av å sikre at de mange barna fra lavinntektsfamilier som i dag ikke går i barnehage, får reell tilgang til et kvalitativt godt barnehagetilbud. Flertallet er derfor tilfreds med at regjeringen har oppnevnt et offentlig utvalg (Brenna-utvalget) om pedagogisk tilbud til alle førskolebarn. Utvalget skal bl.a. gjøre rede for, vurdere og analysere hvordan det organiserte tilbudet før skolestart er i dag, samt vurdere ulike ordninger for et pedagogisk tilbud som omfatter barn i målgruppen og peke på fordeler og ulemper ved slike tilbud. Flertallet imøteser en nærmere vurdering rundt disse spørsmålene.

Flertallet viser i den forbindelse til Fordelingsutvalgets rapport:

«Egenbetaling i norske barnehager bidrar trolig til å stenge noen ute fra barnehagetilbudet av økonomiske grunner. Barn av foreldre med lav inntekt og utdanning etterspør barnehage i mindre grad enn andre, og dette er de barna som trolig har størst utbytte av barnehagen.»

Flertallet viser videre til vedlegg 2 til Fordelingsutvalgets rapport, hvor det er tatt inn en artikkel skrevet av Magne Mogstad ved Statistisk sentralbyrå og Mari Rege ved Universitetet i Stavanger på oppdrag fra Finansdepartementet (Tidlig læring og sosial mobilitet. Norske barns muligheter til å lykkes som voksne), hvor de sier:

«Utgangspunktet for denne artikkelen var å undersøke hvordan vi kan sikre barn likere muligheter til å lykkes i utdanningsløpet og i arbeidslivet. Litteraturgjennomgangen viser at det er få klare slutninger å trekke om effekten av direkte pengeoverføringer, som økt barnetrygd, for barns utvikling. Det er imidlertid god dekning for at førskoletiltak rettet mot vanskeligstilte barn har betydelige positive virkninger på kort og lang sikt. Tiltakene fører til at barna presterer bedre på skolen samt at flere fullfører videregående skole, tar høyere utdanning og lykkes på arbeidsmarkedet. I den senere tid er det også kommet en rekke studier som finner positive effekter på barns utvikling av universelle førskoleordninger som er rettet mot alle typer barn og barnefamilier. Faglitteraturen som ser på betydningen av førskoletiltak for barns utvikling er så omfattende og entydig at det er på høy tid med en diskusjon om hvorvidt vi ønsker å endre dagens tilbud til norske barn i førskolealder. Siden 84 prosent av norske barn i alderen 1-5 år gikk i barnehage i 2007 er barnehagen et naturlig utgangspunkt for denne diskusjonen. Spørsmålet er om norske barnehager sikrer barna et godt nok grunnlag for videre læring og utvikling. På bakgrunn av vår gjennomgang av den empiriske forskningen på feltet konkluderer vi med at det er ønskelig å videreutvikle det norske barnehagetilbudet for å sikre at alle barn får et godt førskoletilbud. Som utdypet nedenfor bør sentrale mål i en barnehagereform være å sikre at barn fra vanskeligstilte familier går i barnehage og øke fokuset på læring i barnehagen.»

Flertallet understreker den betydningen et godt barnehagetilbud har, og at det er et viktig mål at det ikke skal være økonomiske hindre for barnehagedeltakelse. Flertallet viser til at det følger av forskrift om foreldrebetaling i barnehager at alle kommuner skal ha ordninger som kan tilby barnefamilier med lavest betalingsevne en reduksjon i eller fritak for foreldrebetalingen, både familier med barn i private og offentlige barnehager. Flertallet mener det er behov for økt kunnskap om hvilke ordninger som er i bruk for å legge til rette for at familier med dårlig økonomi kan bruke barnehagene, og imøteser den nye barnetilsynsundersøkelsen som Kunnskapsdepartementet har varslet, og som vil gi mer informasjon om hva foreldrene faktisk betaler. Undersøkelsen vil omfatte et bredt utvalg foreldre, og gi kunnskap om bl.a. foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn, og om denne har betydning for foreldrenes valg, bruk av og holdninger til barnehager. Flertallet ber på bakgrunn av dette regjeringen vurdere hvordan man kan sikre at barn fra familier med lav inntekt kan få reell mulighet til barnehageplass og om dagens virkemidler er tilstrekkelige for å møte behovet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en vurdering rundt disse spørsmål.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at det å velge andre løsninger enn barnehage for sine barn, er et frivillig valg som foreldre avgjør i likhet med å velge barnehage. Disse medlemmer er skeptisk til å arbeide for økt kunnskap om barn utenfor barnehage dersom denne kunnskapen skal brukes til å problematisere foreldrenes valg av andre omsorgsløsninger.

Disse medlemmer vil også peke på at regjeringen bør sette i gang en evaluering av dagens barnehagetilbud, og samtidig se på konsekvensene av at svært små barn tilbringer mye tid i barnehagen. Det pågår for tiden en faglig diskusjon om barns behov for kontakt med sine primæromsorgspersoner, spesielt sett opp i forhold til barnets alder. Det er viktig at de familier som ønsker å ha barna hjemme lenger enn foreldrepermisjonstiden, ikke diskrimineres for sine valg. Ensidig offentlig støtte til barnehageplasser er ikke veien å gå, og det er viktig å beholde kontantstøtten slik at familiene gis reell valgfrihet. Disse medlemmer mener at kontantstøtten har vist gjennom evaluering at den har vært vellykket og gitt resultater for de familiene som har gjort seg nytte av ordningen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår at kontantstøtten videreføres nominelt fra 2009, noe som betyr en reduksjon tilsvarende pris- og kostnadsveksten. Disse medlemmer vil ta avstand fra de signaler regjeringen har gitt om å redusere kontantstøtten. Dette rammer foreldre som ønsker en mulighet til å være sammen med barna sine i en periode av barnas liv hvor foreldrene er svært sentrale. Disse medlemmer vil understreke at i tillegg til det så frarøver også regjeringen foreldre med liten inntekt muligheten til valgfrihet. I realiteten betyr dette at nok en gang har regjeringen prioritert foreldre med middels eller høy inntekt, og samtidig sagt at reell valgfrihet kun er for de rike.

Disse medlemmer vil fremme forslag om at alle landets helsestasjoner skal språkkartlegge alle fireåringer. Å flytte språkkartleggingen over til barnehagen vil kunne bidra til at den gruppen man ønsker å nå, ikke fanges opp og får et tilbud om oppfølging. Det språkkartleggingsverktøy som i dag foreligger, er ikke godt nok for å kartlegge barn med annet morsmål. Disse medlemmer støtter derfor regjeringen når den avventer en innføring av slik kartlegging til egnet kartleggingsverktøy er utarbeidet.