I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en
egen ordning for registrering av ombygde og amatørbygde kjøretøy,
både MC og bil, etter modell av tilsvarende ordning i Sverige.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli,
Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne
Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd
Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra
Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti,
lederen Knut Arild Hareide, viser til vedlagte uttalelse,
datert 19. april 2010, fra Samferdselsdepartementet v/statsråden
i saken.
Komiteen mener det er riktig
å ha et regelverk som gjør det mulig å ha bil og motorsykkel som hobby
i Norge under ordnede former. Komiteen er positiv
til at statsråden i sitt svar av 19. april 2010 skriver at det skal
nedsettes en gruppe som skal utrede nærmere om det er grunnlag for,
og eventuelt på hvilke premisser det kan etableres en nasjonal godkjenningsordning
for amatørbygde kjøretøy.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at forslagsstillerne fremmer forslag om en egen ordning for
registrering av ombygde og amatørbygde kjøretøy, både MC og bil,
etter modell av tilsvarende ordning i Sverige.
Flertallet vil peke på at etablering
av en nasjonal godkjenningsordning for amatørbygde kjøretøy vil
kunne legge til rette for at kjøretøyentusiaster skal kunne utøve
sin hobby på en god måte. Flertallet understreker
viktigheten av at fagmiljøer som NMCU og AMCAR inngår i en slik
arbeidsgruppe, og påpeker at en godkjenningsordning må legge til
grunn at sikkerhet og miljø ivaretas på en betryggende måte.
Flertallet understreker at typegodkjenning
i Europa harmoniseres som følge av EU, og dette er samlet sett et
gode for norske trafikanter. Flertallet vil samtidig
vise til at bilindustrien er i endring, og at man i Norge har fått
nye produsenter som Think og Buddy. Flertallet ønsker
et regelverk som legger til rette for fortsatt nyskaping og innovasjon,
og påpeker at entusiastmiljøene i Storbritannia og Sverige har kjempet
frem regelverk som bidrar til nettopp dette.
Flertallet ber regjeringen i
tråd med statsrådens svar av 19. april 2010 utrede etablering av
en nasjonal godkjenningsordning for amatørbygde kjøretøy som vil
kunne legge til rette for at kjøretøyentusiaster skal kunne utøve
sin hobby på en god måte.
Flertallet vil på denne bakgrunn
fremme følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2011 legge frem forslag til ordning for registrering av ombygde
og amatørbygde kjøretøy, både MC og bil, etter modell av tilsvarende
ordning i Sverige.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil fremme følgende
forslag:
Dokument 8:94 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen,
Ingebjørg Godskesen, Arne Sortevik og Kenneth Svendsen om godkjenningsordning
for ombygde og amatørbygde kjøretøy – vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at streng norsk praksis og regelverk knyttet til godkjenning
og registrering av ombygde og amatørbygde kjøretøy skaper problemer
for mange entusiaster i Norge. Disse medlemmer viser
til at det allerede finnes gode ordninger for elbiler og veterankjøretøy,
og til en viss grad også for personer som importerer og godkjenner
bil etter kjøretøyforskriftens § 1-15. Disse medlemmer påpeker
at Norge i motsetning til blant annet Sverige og Storbritannia, ikke
har egne ordninger for godkjenning og registrering av ombygde og
amatørbygde kjøretøy. Storbritannia har nemlig spesielle regler
for biler som det produseres under 100 av i året, og Sverige har
en egen ordning der amatørbygde og ombygde kjøretøy besiktiges av
Sveriges Fordonsbyggares Riksorganisation (SFRO). Disse medlemmer viser
til ytterligere omtale av disse ordningene i Dokument 8:94 S (2009–2010). Disse
medlemmer vil påpeke at arbeidsgruppen som skal evaluere
en potensiell godkjenningsordning, må komme med konkrete forslag,
og ser helst at Stortinget får en slik ordning til behandling allerede
i forbindelse med statsbudsjettet for 2011.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet:
Dokument 8:94 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen,
Ingebjørg Godskesen, Arne Sortevik og Kenneth Svendsen om godkjenningsordning
for ombygde og amatørbygde kjøretøy – vedlegges protokollen.
Komiteens tilråding fremmes av Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2011 legge frem forslag til ordning for registrering av ombygde
og amatørbygde kjøretøy, både MC og bil, etter modell av tilsvarende
ordning i Sverige.
Jeg viser til brev av 23. mars 2010 fra Transport- og
kommunikasjonskomiteen til Samferdselsdepartementet vedlagt representantforslag
om godkjenningsordning for ombygde og amatørbygde kjøretøy.
Regelverket for godkjenning av biler og motorsykler
følger av vegtrafikkloven og forskrifter gitt i medhold av denne.
Regelverket er utviklet over lang tid for å ivareta samfunnets krav
til sikkerhet, miljø og framkommelighet. Regjeringens transportpolitikk
bygger på nullvisjonen om et transportsystem uten ulykker med drepte og
hardt skadde, noe som blant annet innbærer at gjeldende regelverk
på dette området skal utformes på en måte som fremmer trafikksikker adferd
hos trafikantene og også i størst mulig grad bidrar til sikre transportmidler
på vegene i Norge. Jeg viser også til at det er viktig å ha et regelverk
som i størst mulig grad sikrer likebehandling av de ulike aktører.
Utgangspunktet er at kjøretøy som godkjennes
i Norge skal tilfredsstille de kjøretøytekniske krav som gjelder
på tidspunktet for første gangs godkjenning. Dette gjelder også
selv om kjøretøyet senere blir ombygd. Ombygging reguleres i dag nærmere
av kapittel 7 i forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav
og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften). For
bil og motorsykkel er det i dag anslagsvis 40 respektive 25 kravområder
som skal oppfylles ved første gangs godkjenning i Norge. Disse kravene
er i stor grad basert på rettsakter fra EU og UNECE-regulativer.
Problemstillingen med amatørbygde kjøretøy, uavhengig
av om det gjelder bil eller motorsykkel, er at disse kjøretøyene
ofte ønskes godkjent uten at de er i henhold til dagens regelverk. Dette
vil i praksis si at man ønsker dem godkjent uten at det fremlegges
dokumentasjon på at kjøretøyet tilfredsstiller de kjøretøytekniske kravene
som gjelder, og uten at en del av gjeldende krav faktisk tilfredstilles.
Stortingsrepresentantene har i sitt forslag
vist til små el-biler og veteranbiler som eksempler på kjøretøy
der man mener det i dagens regelverk alt finnes egne og enklere
regler for godkjenning. Små kjøretøy som Buddy og Reva er ikke definert
som bil, men som motorsykkel. De godkjennes følgelig i henhold til
kravene for motorsykkel, som har en annen sikkerhetsstandard enn bil.
Det gis således ikke unntak fra regelverket for denne typen el-biler.
Når det gjelder veteranbiler får jeg opplyst fra Vegdirektoratet
at denne typen kjøretøy kan godkjennes etter unntaksbestemmelser
knyttet til bevaringsverdige kjøretøy, som omfatter kjøretøy «eldre
enn 30 år», «mellom 15 og 30 år» og «yngre enn 15 år». Kjøretøyene
må imidlertid normalt være i original eller tilnærmet original utførelse,
og det er knyttet bruksbegrensninger til slike kjøretøy.
Imidlertid er det slik at representantene i
sitt forslag har vist til at andre land har et mer fleksibelt regelverk
enn Norge når det gjelder å godkjenne amatørbygde kjøretøy. Jeg
kjenner ikke nærmere til ordningene som gjelder for denne typen
kjøretøy i Sverige og Storbritannia, men nedsetter nå en gruppe
som skal utrede nærmere om det er grunnlag for, og eventuelt på
hvilke premisser det kan etableres en nasjonal godkjenningsordning
for amatørbygde kjøretøy som vil kunne legge til rette for at kjøretøyentusiaster skal
kunne utøve sin hobby på en god måte. Gruppen bør bestå av representanter
fra berørte myndigheter samt organisasjoner som NMCU og AMCAR.
I dette arbeidet vil det være flere problemstillinger
som må belyses nærmere. Godkjenningsordningene som eksisterer i
Sverige og Storbritannia er etter det jeg får opplyst fra Vegdirektoratet,
historisk baserte. Det pågår en diskusjon i EU om ordningene kan
videreføres slik de er i dag eller om ordningene må begrenses i forhold
til nytt rammedirektiv for bil (direktiv 2007/46/EF) og forslag
til nytt rammedirektiv for motorsykkel. I den grad det gis unntak
fra tekniske krav vil dette kunne være i strid med intensjonen bak
de nye rammedirektivene.
Det må videre ses nærmere på blant annet hvilket omfang
en slik ordning skal ha og hvilke unntak som kan gis, og om det
skal ligge bruksbegrensninger til kjøretøy som blir godkjent etter
en slik unntaksordning. I tillegg må de avgiftsmessige konsekvenser
vurderes nærmere, og ikke minst må de trafikksikkerhets- og miljømessige konsekvensene
belyses. Godkjenning og registrering av et kjøretøy har konsekvenser
også for andre enn den hobbybygger som ønsker godkjenning. Statens
vegvesens oppgave som godkjenningsmyndighet er å vurdere kjøretøyet, ikke
bare fra eier/førers ståsted, men også å se på sikkerheten for passasjerer
og andre trafikanter i hele kjøretøyets levetid. Det må også ses
nærmere på hva en slik ordning innebærer i forhold til prinsippet
om likebehandling, og bruken av ressurser hos Statens vegvesen.
Jeg vil avslutningsvis knytte noen korte bemerkninger
til de enkeltsakene det er vist til i representantforslaget, som
begrunnelse for hvorfor representantene mener det er behov for en nasjonal
godkjenningsordning for amatørbygde kjøretøy. Når det gjelder den
første saken om heving av en Jeep 1986-modell skal denne saken i
følge Vegdirektoratet nå være løst. Den gjaldt en misforståelse
med hensyn til når det skal kreves ny fabrikantgaranti for vekter
ved endring av et kjøretøy. De sakene som gjelder varebiler knytter
seg til spørsmålet om avgiftslette, og hvilke tekniske krav som
skal gjelde for å skille mellom varebiler som skal ha redusert engangsavgift
og andre kjøretøy. Når det gjelder saken om bruktimport av hybridbiler
fra USA, kan jeg opplyse at det i Stortingets vedtak om engangsavgift
på motorvogner er fastsatt en ny bestemmelse som trådte i kraft
1. januar 2010, som åpner for at også kjøretøy importert fra USA
kan få avgiftsberegning basert på CO2-utslipp. I de to sistnevnte
sakene har problemet med godkjenning av kjøretøyene vært knyttet
til manglende oppfyllelse av dokumentasjonskrav.
Disse sakene knytter seg således til andre forhold
enn spørsmålet om godkjenning av amatørbygde kjøretøy, og gjelder
til dels også spørsmål om avgiftsberegning, som hører til Finansdepartementets
ansvarsområde.»
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 27. mai 2010
Knut Arild Hareide |
Ingebjørg Godskesen |
leder |
ordfører |