I dokumentforslaget fremmes følgende forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å innføre påbud om setebelte i alle busser, med unntak av de bussene
som klart er definert som typiske bybusser, og som kun benyttes
i byområder.
II
Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag
til endringer i vegtrafikkloven, slik at det blir forbud mot å transportere
skolebarn og ungdom stående i skolebuss. Merkostnadene dette vil
påføre dem som har ansvaret for transporten, foreslås innarbeidet
i revidert nasjonalbudsjett for 2010.
III
Stortinget ber regjeringen sørge for at det
stilles høyere krav til uniformering av skolebusser, og at det som
et minimum påses at kjøretøyforskriften følges.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli,
Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne
Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd
Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra
Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti,
lederen Knut Arild Hareide, viser til vedlagte uttalelse,
datert 19. mars 2010, fra Samferdselsdepartementet v/statsråden
i saken.
Komiteen viser til tidligere
behandlinger av denne saken, sist i Dokument 8:28 (2007–2008), og
videre til høring i saken 5. mai 2010.
Komiteen er kjent med at det
denne vinteren har vært flere bussulykker med skolebarn, og at dette
fornyer debatten om sikring av barn ved bruk av sitteplasser og
setebelte. Komiteen viser til at statsråden i sin
uttalelse til komiteen, datert 19. mars 2010, bekrefter behovet
for å vurdere felles retningslinjer for å sikre alle skolebarn tilgjengelig
sitteplass og setebelte i skolebuss.
Komiteen viser til at skolebarn
transporteres over det ganske land med buss til og fra hjemmet og
skolen. Det er viktig og nødvendig å legge til rette for en trygg
og sikker reise for skolebarn som benytter buss.
Komiteen understreker at debatten
og viljen til å sikre alle barn og unge sikker og trygg skoletransport
er viktig, uavhengig av hvor man bor i landet. Komiteen mener
derfor det er uakseptabelt at den enkelte fylkeskommunes økonomi skal
være avgjørende for om den enkelte skoleelev skal få en trygg og
sikker transport til skolen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, peker på at det i dag er fylkeskommuner
og kommuner som har ansvaret for skoleskyssen. Det er stor frihet
i utforming av skysstilbudet og til å stille krav i avtale/anbudsinvitasjonene
som transportørene konkurrerer om. Mange fylkeskommuner arbeider
aktivt med trafikksikkerhet og skoleskyss blant annet ved å stille
krav om sitteplass til alle skolebarna, maksimal- og gjennomsnittsalder
for bussmateriellet og eget skyssreglement for sjåfør og skoleelever. Flertallet registrerer
at dette i mindre grad har vært tilfelle med hensyn til krav om
setebelter.
Flertallet har registrert SINTEFs
rapport «Sikkerhet knyttet til transport av skolebarn med buss»
fra mai 2008, og konklusjonen som sier at skolebarn i liten grad
blir skadet som passasjerer i buss. Flertallet mener
fokus må være på skadepotensialet, og muligheten til forebygge nettopp
dette ved bruk av sitteplasser og setebelte.
Flertallet viser videre til at
statsråden i sin uttalelse, datert 19. mars 2010, opplyser at hun sammen
med kunnskapsministeren har tatt initiativ til å sette ned en felles
arbeidsgruppe. Flertallet viser til at arbeidsgruppen
skal utrede aktuelle problemstillinger knyttet til trafikksikkerhet
og skoleskyss i buss, og om det er grunnlag for å foreta eventuelle
regelverksendringer.
Flertallet vil understreke at
det er viktig å få satt i gang endringer raskest mulig, og at det
er behov for å tilpasse den praktiske gjennomføringen i dialog med
fylkeskommunene. Flertallet mener bybusser (klasse 1)
bør vurderes å holdes utenfor ordningen, på samme måte som denne gruppen
kjøretøy også ikke er innordnet setebeltepåbudet. Bybusser er spesielt
tilrettelagt for et stort antall ståplasser, bygget for hurtige
av- og påstigninger og benyttes i områder med lav risiko (by/tettsted). Flertallet viser
til at disse også er særlig unntatt fra monteringsplikt for setebelte
gjennom EØS-avtalen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser
til at ca. 200 000 barn må benytte skolebuss daglig, at setebelter
mangler i mange av skolebussene, og at ca. 10 000 barn mangler sitteplass. Dette
flertallet mener det er et paradoks at taxipassasjerer kan
bli bøtelagt dersom de ikke bruker bilbelte, samtidig som barn blir
tvunget til å stå i midtgangen på en skolebuss uten noen form for
sikring. Dette flertallet mener at det bør være samsvar
mellom kravene til sikring av barn i personbil og sikkerhet i buss. Dette
flertallet mener at plikten til skolegang må følges opp
av en rett til å komme trygt til og fra skolen. Dette flertallet vil peke
på de store ulikhetene man i dag har mellom de forskjellige fylkeskommunene.
Disse ulikhetene bidrar til at elever i noen fylker har en trygg
skoletransport hvor alle elevene både har setebelte og sete å sitte
på, mens elever i andre fylker verken har sitteplass eller setebelte.
Dette flertallet vil også peke
på at det årlig er ca. 40 personskader i forbindelse med skoletransport.
Heldigvis har det så langt vært få alvorlige ulykker, men det betyr
ikke at det ikke er en fare for at det kan skje alvorlige ulykker. Dette
flertallet vil peke på at det bare i løpet av de siste månedene
har vært flere nestenulykker og ulykker hvor det bare har vært tilfeldigheter
som har gjort at barn og unge ikke har blitt hardt skadet. Dette
flertallet vil også peke på at det i forbindelse med behandlingen
av sikring av barn i skolebuss fra 2008 ble det fra departementets
side utarbeidet en rapport om sikring av barn i skolebuss fra SINTEF.
Rapporten ble offentliggjort i juni 2008 og konkluderer med at utgiftene
ved å sikre alle skolebarn setebelte var høyere enn ulykkeskostnadene,
og det ble derfor ikke anbefalt at man innførte setebelte i alle
skolebusser. Dette flertallet konstaterer at så langt
ser det ut til at SINTEFs konklusjon om at kostnadene ved å innføre
tiltaket er høyere enn ulykkeskostnadene, og derfor ser det ut som om
regjeringen dessverre så langt har valgt ikke å iverksette noen
tiltak for å sikre at alle skolebarn får en trygg og sikker skoletransport,
som sikrer alle setebelte og sitteplass.
Dette flertallet viser til at
det ble avholdt høring om Dokument 8:65 S (2009–2010) 5. mai 2010.
På spørsmål om hvorvidt det var nødvendig med lovregulering, kom
det frem i høringen at forslagene i dokumentet ble støttet fullt
ut av både Barneombudet og Trygg Trafikk. Dette flertallet viser
til at Barneombudet og Trygg Trafikk også var på høring i Stortinget 30. januar
2008 om tilsvarende sak, og at disse høringsinstansene også da var
helt klare og tydelige på at nå må man sørge for at alle barn og unge
skal ha en sitteplass under skoletransporten. Dette flertallet er
derfor skuffet over at ikke en samlet komité kan stille seg bak forslagene.
Dette flertallet vil også peke
på at Barneombudet i transport- og kommunikasjonskomiteens høring
den 5. mai 2010 i sin uttalelse, datert 5. mai 2010, sier:
«Ødelagte liv har ingen prislapp. Barneombudet vil
derfor gi sin sterkeste støtte til det foreliggende forslaget».
Dette flertallet vil videre peke
på at Trygg Trafikk allerede 5. desember 2007 uttalte at det haster
med belter til barn i buss. Trygg Trafikk uttalte videre i komiteens
høring den 5. mai 2010, jf. deres uttalelse datert 5. mai 2010:
«Trygg Trafikk mener at plikten til å gå på skole må følges av en rett til å komme trygt
til og fra. Barn og unge bør derfor ha lovfestet rett til sikker
skoleskyss. Det er uholdbart at barn og unge ikke har bedre rettigheter
når det gjelder skoletransport.»
Dette flertallet viser til at
det ifølge Transportbedriftenes Landsforenings høringsuttalelse vil
ta 4,3 år før dagens busser uten setebelter er skiftet ut.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til merknad
i Innst. 13 S (2009–2010):
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet vil understreke at det har vært svært
få alvorlige ulykker med skolebusser i Norge. Samtidig vil disse medlemmer
peke på at mens risikoen for ulykker er lav, er skadepotensialet
betydelig dersom en ulykke først inntreffer i forbindelse med skolebusstransport.
Skadepotensialet er utvilsomt større når det er stående passasjerer
i bussen og når setebelter ikke benyttes.
Disse medlemmer
viser til brevet fra Regjeringen til fylkeskommunene 10. juli 2009
hvor fylkeskommunene oppfordres til å ta en aktiv rolle i trafikksikkerhetsarbeidet
og planlegge fremtidige tilbod ut frå at det skal være sitteplass for
alle skoleelever. Disse medlemmer er kjent med at en del fylkeskommuner
har stilt krav til sitteplasser og/eller setebelte, og at dette
ikke har vært forbundet med svært høye kostnader. Disse medlemmer
ber om at Regjeringen følger opp brevet til fylkeskommunene, og
sørger for å hente inn erfaringene fra de fylkeskommuner som så
langt har innført krav om sitteplasser og/eller setebelter.
Disse
medlemmer vil peke på at formålet fortsatt må være å endre dagens
praksis. Det er ikke gitt at det kreves endringer i Vegtrafikkloven.
Disse medlemmer ber om at Regjeringen vurderer endringer i regelverk
for å sikre alle skoleelever rett til sitteplass i skolebussen.»
Disse medlemmer er godt fornøyd
med at regjeringen har fulgt opp dette gjennom å sette ned en arbeidsgruppe
som skal utrede nærmere aktuelle problemstillinger knyttet til trafikksikkerhet
og skoleskyss i buss, og at denne arbeidsgruppen skal avslutte arbeidet
i løpet av våren 2010. Disse medlemmer har som mål
at alle skolebarn skal ha sitteplass og setebelte i skolebussen,
med unntak av de bussene som er klart definert som bybusser, og
er opptatt av at det må settes i gang endringer raskt. Disse
medlemmer ser, i likhet med regjeringen, at det er behov for
å tilpasse den praktiske gjennomføringen i dialog med fylkeskommunene. Disse
medlemmer er opptatt av at det må settes i gang endringer
straks og ser, i likhet med regjeringen, at det er behov for å tilpasse
den praktiske gjennomføringen i dialog med fylkeskommunene.
Disse medlemmer foreslår:
«Dokument 8:65 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen,
Ingebjørg Godskesen, Arne Sortevik, Anders Anundsen og Jon Jæger
Gåsvatn om innføring av setebeltepåbud i buss og sikker og forsvarlig
skolebusstransport – vedlegges protokollen».
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det ifølge Transportbedriftenes Landsforenings høringsuttalelse
vil ta 4,3 år før dagens busser uten setebelter er skiftet ut. Disse
medlemmer tar til etterretning at dette innebærer at for
eksempel en overgangsordning på 5 år, ikke kan betraktes som seriøst
for å bedre sikkerheten til norske skolebarn som er avhengig av
skolebuss. Disse medlemmer vil derfor fremme følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre en overgangsordning,
hvor det legges opp til å benytte positive virkemidler for å fremskynde utskiftingstakten
av busser som i dag ikke har setebelter, og som benyttes til offentlig
transport.»
Disse medlemmer er skuffet over
hvordan krav om sikkerhet på skolebusser gang på gang blir møtt
med latterliggjøring fra de andre partiene. Disse medlemmer vil
i den forbindelse vise til spørretimen 17. desember 2008 der stortingsrepresentant
Bård Hoksrud stilte et spørsmål til samferdselsminister Liv Signe
Navarsete om sikring av barn i skolebuss. Statsråden svarte «at det
i den søte juletid var lov å ha slike fromme og gode ønsker, og
påpekte samtidig at statsråden ikke var julenissen». Disse
medlemmer vil peke på at saken er svært viktig av hensyn
til skolebarnas sikkerhet.
Disse medlemmer viser videre
til Dokument 8:65 S (2009–2010), og fremmer videre følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å innføre påbud om setebelte i alle busser, med unntak av de bussene
som klart er definert som typiske bybusser, og som kun benyttes
i byområder.»
«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag
til endringer i vegtrafikkloven, slik at det blir forbud mot å transportere
skolebarn og ungdom stående i skolebuss. Merkostnadene dette vil
påføre dem som har ansvaret for transporten, foreslås innarbeidet
i revidert nasjonalbudsjett for 2010.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en
overgangsordning på 5 år for å gjennomføre påbud om sitteplasser
og setebelter i alle busser som frakter skolebarn til og fra skolen,
med unntak av de bussene som klart er definert som typiske bybusser,
og som kun benyttes i byområder.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener regjeringen
har hatt for lite fokus på trafikksikkerhetstiltak. Disse
medlemmer viser til at Høyre tidligere har tatt flere initiativ
for å få tryggere skoleskyss. Høyre har blant annet fremmet forslag
om økte bevilgninger til fylkeskommunene for å dekke kostnadene
forbundet med skjerpede krav til sikkerhet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
i forbindelse med implementering av EUs bussdirektiv 2001/85 EF i
norsk forskrift med ikrafttredelse 13. februar 2004, ble krav om
merking av buss som brukes i skolerute tatt ut av kjøretøyforskriften. Nåværende
§ 8-4 gjelder derfor bare for busser som er registrert før 13. februar
2004. Dette skiltet var imidlertid bare påbudt på buss i skolerute,
og ikke for busser der hvor skoleskyssen var integrert i det ordinære
busstilbudet. Et påbud om merking tilsvarende det som er beskrevet
i kjøretøyforskriften § 8-4 pkt. 20, kan ev. innføres i forskrift
om bruk av kjøretøy, ev. tas inn som en del av løyvevilkårene. Disse medlemmer viser
imidlertid til at kartlegging foretatt av SINTEF i 2007 og tilbakemelding
fra fylkeskommunene våren 2010 viser at skoleskyssen i stor grad
er integrert i det ordinære kollektivtilbudet, noe som vil medføre
at et slikt krav vil ha begrenset effekt og vil kunne gi utfordringer
i forhold til hvilke busser som eventuelt skal merkes. Disse
medlemmer forutsetter at dette er spørsmål som blir vurdert
av den felles arbeidsgruppen mellom Samferdselsdepartementet og
Kunnskapsdepartementet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i kjøretøysforskriftens § 8-4 er krav til uniformering
av busser, og at det i Dokument 8:65 S (2009–2010) ble fremmet forslag
om skjerpede krav til uniformering av skolebusser. Disse
medlemmer viser til at krav til uniformering av busser dermed
heller ikke kan betraktes som et seriøst forslag, siden det allerede
finnes slike krav i dag i kjøretøysforskriftens § 8-4.20 Skilter
og oppslag mv. der det står:
«På buss i skolerute skal foran og bak være plassert
skolebarnskilt. Skiltet skal være kvadratisk med sider 400 mm. Bokstavhøyden
skal være minst 100 mm. Typenes strektykkelse skal være minst 1/6
av bokstavhøyden. Skiltets overkant skal være plassert høyest 1.500
mm over veibanene. Skiltets bunn skal være av hvitt lysreflekterende
materiale. Symbol og typer skal være røde (ikke lysreflekterende)».
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det
stilles høyere krav til uniformering av skolebusser, og at det som
et minimum påses at kjøretøyforskriften følges.»
Disse medlemmer vil videre peke
på problemstillinger vedrørende forbikjøring av en skolebuss som
stopper for av- og påstigning. Disse medlemmer er
positive til intensjonen om ikke å foreta forbikjøring av skolebusser
som stopper for av- og påstigning, men mener at det enkelte steder
vil være unaturlig. Disse medlemmer vil peke på at
det kan oppstå farlige situasjoner fordi det er etablert fysiske
tiltak, områder osv. som skal hindre at busspassasjerer som forlater
eller skal på bussen, skal komme i kontakt med veitrafikken. Det
finnes bl.a. skolebusser på flerfeltsveier og andre svært trafikkerte
veier hvor det vil være unaturlig, og hvor det kan være trafikkfarlig
med full stopp i trafikken, og der skolebussen gjerne stopper i dedikerte
busslommer – nettopp for at andre biler skal kunne kjøre forbi.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at flere andre land av
trafikksikkerhetshensyn tydelig uniformerer skolebusser for å øke
oppmerksomheten til øvrige trafikanter i skolebussenes omgivelser. Disse
medlemmer mener det også bør gjennomføres krav om bedre
uniformering av skolebusser i Norge og fremmer følgende forslag:.
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det
stilles krav til uniformering av skolebusser, og forutsetter at
kjøretøysforskriften følges.»
Disse medlemmer viser til at
kjøretøysforskriften krever merking av buss som frakter skolebarn,
men at dette vanligvis bare betyr at teksten «Skolebuss» står i
destinasjonsvindu. Disse medlemmer mener dette er
for lite tydelig for andre trafikanter, og at norske trafikkregler
bør skjerpes slik at det ikke er anledning til å kjøre forbi en
skolebuss som stopper for av- og påstigning. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at norske trafikkregler
skjerpes inn, slik at det ikke er anledning til å kjøre forbi en
skolebuss som stopper for av- og påstigning.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil peke på at ordningen Aksjon
skolevei er et tiltak som har gitt svært god effekt i forhold til
å bedre skoleveiene og trafikksikkerhet mange steder. Dette er en
ordning hvor kommuner som lager trafikksikkerhetsplaner, kan få
dekket store deler av utgiftene til å etablere blant annet gang-
og sykkelveier. Dette er et samarbeid mellom fylkeskommunene og
kommunene, og er en ordning som sørger for at farlige skoleveier
utbedres og blir trafikksikre for barna. Disse medlemmer mener
dette er ordninger som bør styrkes for å sikre alle barn trygge
og gode skoleveier.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen innføre en overgangsordning,
hvor det legges opp til å benytte positive virkemidler for å fremskynde utskiftingstakten
av busser som i dag ikke har setebelter, og som benyttes til offentlig
transport.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å innføre påbud om setebelte i alle busser, med unntak av de bussene
som klart er definert som typiske bybusser, og som kun benyttes
i byområder.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag
til endringer i vegtrafikkloven, slik at det blir forbud mot å transportere
skolebarn og ungdom stående i skolebuss. Merkostnadene dette vil
påføre dem som har ansvaret for transporten, foreslås innarbeidet
i revidert nasjonalbudsjett for 2010.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen sørge for at det
stilles høyere krav til uniformering av skolebusser, og at det som
et minimum påses at kjøretøyforskriften følges.
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
en overgangsordning på 5 år for å gjennomføre påbud om sitteplasser
og setebelter i alle busser som frakter skolebarn til og fra skolen,
med unntak av de bussene som klart er definert som typiske bybusser,
og som kun benyttes i byområder.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen sørge for at det
stilles krav til uniformering av skolebusser, og forutsetter at
kjøretøyforskriften følges.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen sørge for at norske trafikkregler
skjerpes inn, slik at det ikke er anledning til å kjøre forbi en
skolebuss som stopper for av- og påstigning.
Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:65 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen,
Ingebjørg Godskesen, Arne Sortevik, Anders Anundsen og Jon Jæger
Gåsvatn om innføring av setebeltepåbud i buss og sikker og forsvarlig
skolebusstransport – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 2. mars 2010 fra Transport- og
kommunikasjonskomiteen til Samferdselsdepartementet.
Regjeringen er opptatt av at alle skolebarn
skal ha en trygg skoleveg, og at skoleskysstransporten utføres på
en trygg og forsvarlig måte. Fylkeskommunene og kommunene har i
dag ansvaret for skoleskyssen, og de har stor frihet i utformingen
av skysstilbudet og til å stille krav til transportørene. Samferdselsdepartementet
er kjent med at mange av fylkeskommunene arbeider aktivt med trafikksikkerhet
og skoleskyss ved bl.a. å stille krav om sitteplass til skolebarna, krav
om maksimal- eller gjennomsnittsalder for bussmateriellet eller
gjennom eget skyssreglement for sjåfør og skoleelever.
Samferdselsdepartementet har som det også framgår
av representantskapsforslaget, gjennom de siste årene arbeidet med
problemstillinger knyttet til sikring av skolebarn i buss, jf bl.a. også
Dokument nr. 8:28 (2007 – 2008) og behandlingen av dette. Det er
her, som departementet tidligere har redegjort for, en rekke administrative,
tekniske og praktiske problemer som må finne sin løsning.
Jeg kan opplyse at Samferdselsdepartementet
i oppfølgingen av saken har en aktiv dialog med fylkeskommunene,
og har tatt opp trafikksikkerhet og skoleskyss ved flere anledninger. Fylkeskommunene
ble i brev av 10. juli 2009 oppfordret til, i samråd med kommunene
og skolene, å finne hensiktsmessige og gode løsninger lokalt for
å sikre skolebarna både på veg til bussen, ved busstoppet og under
bussturen. Departementet tok også opp skoleskyss på konsultasjonsmøte
18. august 2009 med kommunesektoren, representert ved KS. Trafikksikkerhet
og skoleskyss ble også diskutert i møte 30. oktober 2009 mellom
Samferdselsdepartementet og samferdselssjefene.
Jeg opplever at alle berørte parter er opptatt
av trafikksikkerhet knyttet til skoleskyss, ved busstopp og ved
skolebarnas ferdsel til og fra skolen. Når det gjelder transport
av skolebarn i buss og stående ungdom mener jeg at det er behov
for å vurdere felles retningslinjer som kan sikre skolebarna tilgjengelig
sitteplass og bilbelte i skolebuss. Jeg har derfor sammen kunnskapsministeren
tatt initiativ til å sette ned en felles arbeidsgruppe som skal
utrede nærmere aktuelle problemstillinger knyttet til trafikksikkerhet
og skoleskyss i buss, blant annet også om det er grunnlag for å
foreta eventuelle regelverksendringer. Arbeidsgruppen vil avslutte
arbeidet i løpet av våren 2010, og det er et mål å få satt i gang
endringer raskt. Det er behov for å tilpasse den praktiske gjennomføringen
i dialog med fylkeskommunene og samtidig være oppmerksom på at det
kan ta noe tid å gjennomføre eventuelle regelverksendringer.
Stortinget vil få seg forelagt resultatet av
dette arbeidet på egnet måte.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 1. juni 2010
Knut Arild Hareide |
Ingjerd Schou |
leder |
ordfører |