Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen opprette en egen
ombudsordning for mennesker med utviklingshemning. Ombudsordningen
må ha reell innflytelse og nødvendige sanksjonsmuligheter overfor
tjenesteyteren.
II
Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av situasjonen for mennesker med utviklingshemning som soner fengselsstraffer
i norske fengsel.»
Forslagsstillerne viser til dagens ordning med mulighet
til å fremstille klager til fylkesmannen for mennesker med utviklinghemning
og at denne ordningen, slik forslagsstillerne ser det, er uforsvarlig
og uverdig. Etter forslagsstillernes mening er fylkesmannen ikke
den rette til å ivareta denne gruppens interesser.
Det vises videre til endringer som er foretatt
i pasientrettighetsloven slik at også brukere av kommunale helse-
og omsorgstjenester skal omfattes av ordningen med pasientombud.
Forslagsstillerne mener det ikke var ønskelig
å utvide pasientombudsrollen, og mener det bør være et skille mellom
mennesker med utviklingshemning og det som i dag ligger under pasientombudets
virkeområde. Det er, etter forslagsstillernes mening, nødvendig
å sikre denne gruppen en god ombudsordning som ivaretar deres interesser.
En slik ombudsordning må inneha de nødvendige sanksjonsmulighetene overfor
kommuner, slik at det blir et handlekraftig ombud som er i stand
til å ivareta interessene til mennesker med utviklingshemning. Det
er forslagsstillernes syn at det også bør vurderes hvordan en kan
tillegge ombudsordningen myndighet til å treffe avgjørelse i viktige
saker som angår mennesker med utviklingshemning.
Forslagsstillerne er blitt gjort kjent med at
en rekke personer med utviklingshemning soner straffer i ordinære
norske fengsler, uten noen form for kompetent oppfølging. Det er forslagsstillernes
syn at det derfor er et sterkt behov for en gjennomgang av situasjonen
for mennesker med utviklingshemning som soner i norske fengsler,
med den intensjon at disse menneskene skal få en oppfølging som
er i tråd med den enkeltes behov.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Are Helseth, Espen Granberg Johnsen, Tove Karoline Knutsen,
Stein Erik Lauvås og Sonja Mandt, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger
Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Morten Stordalen, fra Høyre, lederen
Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil
Hansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti,
Laila Dåvøy, er enig med forslagsstillerne i at mennesker
med utviklingshemning må sikres verdige og gode tilbud, og at det
er nødvendig at denne gruppen mennesker har tilgang til ombudsordninger
som ivaretar deres interesser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener dette best skjer gjennom pasient- og brukerombudet, som omfatter
alle pasienter og brukere, og andre ombudsordninger, som barneombudet
og likestillings- og diskrimineringsombudet, og at det følgelig
ikke opprettes et eget ombud for mennesker med utviklingshemning. Flertallet mener
det også utfra en universell tilnærming, ikke er riktig å opprette
en ombudsordning særskilt for utviklingshemmede.
Flertallet viser til at Stortinget
også i 2006 behandlet og gikk mot et forslag om en egen ombudsordning
for mennesker med utviklingshemning, Dokument nr. 8:98 (2005–2006),
og at Stortingets flertall gikk inn for at pasientombudsordningen
ble utvidet til å gjelde kommunale helse- og omsorgstjenester. Flertallet understreker
at ombudet nå heter pasient- og brukerombudet og at ordningen er
etablert i alle fylker.
Flertallet har bedt Helse- og
omsorgsdepartementet om uttalelse til representantforslaget og viser
til statsrådens brev datert 12. mai 2010 (vedlagt). Flertallet slutter
seg til statsrådens vurderinger. Flertallet har merket
seg at departementet vil evaluere den utvidede ordningen med pasient-
og brukerombud, som omfatter både spesialisthelsetjenesten og de
kommunale helse- og omsorgstjenestene, og at denne evalueringen
vil bli rapportert til Stortinget. Flertallet støtter
også sterkt at det i denne evalueringen vil være et særskilt fokus
på hvordan ombudsordningen ivaretar personer der det er risiko for
at den enkelte ikke fullt ut er i stand til å gi uttrykk for egne
tjenestetilbud.
Flertallet mener sanksjonsmulighetene
fortsatt skal ligge hos tilsyns- og klageorganene og ikke overføres
til ombudsordningene. Flertallet viser til klart
uttrykt ønske fra Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) under komitéhøringen
om at det blir gitt økte sanksjonsmuligheter ved brudd på lovgivningen
og manglende kommunal oppfølging av pålegg fra Fylkesmannen eller
Helsetilsynet. Flertallet ber departementet vurdere
om sanksjonsmulighetene skal styrkes.
Komiteen viser til
statsrådens redegjørelse for arbeidet som er i gangsatt for å legge
soningstilbudet for utviklingshemmede bedre til rette. Komiteen mener
dette er et viktig arbeid, for i størst mulig grad rette tilbudene
og oppfølgingen inn mot de enkeltes situasjon og behov.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener dette arbeidet også ivaretar intensjonen i representantforslagets
II.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at ombud må
gis sanksjonsmuligheter, slik at ombudene kan være den vaktfunksjonen
den er ment å være. Det er, slik disse medlemmer ser
det, viktig at ombud gis muligheter til å gripe inn overfor relevante
aktører som ikke utfører sine plikter på en tilfredsstillende måte.
Dette kan være kommuner, helseinstitusjoner mv. Disse medlemmer er av
den oppfatning at sanksjonsmuligheter vil vitalisere ombudet, samt
sørge for ivaretakelse av gruppen ordningen er ment å beskytte.
Disse medlemmer mener det er
behov for en ytterligere satsing knyttet til utviklingshemmedes
soningsforhold i norske fengsler. Disse medlemmer er
opptatt av at disse personene ivaretas på en langt bedre måte enn
hva som synes å være tilfellet i dag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette en ombudsordning
for mennesker med utviklingshemning, som har de nødvendige sanksjonsmuligheter.»
«Stortinget ber regjeringen iverksette konkrete tiltak
for mennesker med utviklingshemning som soner straff i norsk fengsel.»
Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen opprette en ombudsordning
for mennesker med utviklingshemning, som har de nødvendige sanksjonsmuligheter.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen iverksette konkrete tiltak
for mennesker med utviklingshemning som soner straff i norsk fengsel.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
I
Dokument 8:103 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Per Arne Olsen, Kari Kjønaas Kjos,
Jon Jæger Gåsvatn, Harald T. Nesvik og Robert Eriksson om en egen ombudsordning
for mennesker med utviklingshemning, I – bifalles ikke.
II
Dokument 8:103 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Per Arne Olsen, Kari Kjønaas Kjos,
Jon Jæger Gåsvatn, Harald T. Nesvik og Robert Eriksson om en egen ombudsordning
for mennesker med utviklingshemning, II – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev datert 21. april fra Helse-
og omsorgskomiteens leder, hvor jeg blir bedt om uttalelse til representantforslaget.
Dok 8:103 S (2009-2010) omfatter både et forslag
om egen ombudsordning for mennesker med utviklingshemning og en
gjennomgang av situasjonen for mennesker med utviklingshemning som
soner fengselsstraffer i norske fengsel.
Forslag om egen ombudsordning for mennesker med
utviklingshemning ble også fremmet i 2006: Dokument nr. 8:98 (2005-2006).
Forslaget fikk stemmene fra FrP og KrF. Flertallet fra Ap, H, SV,
Sp og V gikk inn for at pasientombudsordning skulle utvides til
å gjelde kommunale helse- og omsorgstjenester. Flertallet ba samtidig
om at det nye ombudet skulle ha oppmerksomhet særlig rettet på grupper
av mennesker som ikke er i stand til å gi uttrykk for sine egne tjenestebehov.
Regjeringen ble bedt om å evaluere ordningen etter tre år.
Utvidelsen av pasientombudsordning trådte i kraft
01.09.09 (tidligere kun for pasienter i spesialisthelsetjenesten).
Ombudet heter nå pasient- og brukerombudet. Helsedirektoratet har
sørget for at det er etablert pasient- og brukerombud i alle fylker.
Når det nå igjen foreslås en egen ombudsordning for
mennesker med utviklingshemning, bør dette også sees i forhold til
andre ombudsordninger, for eksempel barneombudet og likestillings-
og diskrimineringsombudet, begge under barne-, likestillings- og
inkluderingsministerens ansvarsområde.
Dagens ombud har som oppgave å rette søkelys mot
generelle problemstillinger innenfor sitt område og å bistå enkeltmennesker.
Pasientombudet har mulighet til å foreslå konkrete tiltak til forbedringer
og underrette tilsynsmyndighetene om tilstander som det er påkrevd
at disse følger opp. Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å
ivareta pasienters og brukeres behov, interesser og rettssikkerhet
overfor helse- og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i tjenestene.
Ombudet tilbyr råd, veiledning og informasjon om rettigheter til
pasient, bruker eller pårørende. Pasient- og brukerombudet kan også
bistå med å formulere og videreformidle spørsmål eller klage til
rette instans.
Jeg kan ikke se at det ville tjene mennesker
med utviklingshemning å etablere et eget ombud. Innenfor helse-
og omsorgstjenesten skal pasient- og brukerombudet betjene alle
brukere. Vi skal evaluere den utvidede ordningen og rapportere tilbake
til Stortinget. Vi vil ha et særskilt fokus på hvordan ombudsordningen
ivaretar personer som selv ikke er i stand til å gi uttrykk for
egne tjenestebehov.
For øvrig vil jeg vise til at både Fylkesmannen og
Helsetilsynet har sanksjonsmuligheter i form av å kunne gi pålegg.
Det har de i kraft av å være tilsyns- og klageorgan overfor kommunene
i situasjoner med brudd på lovgivningen. Pasientombudet har mulighet
til å foreslå konkrete tiltak til forbedringer og underrette tilsynsmyndighetene
om tilstander som det er påkrevd at disse følger opp.
Ovennevnte stortingsrepresentanter fremmer også
forslag om en gjennomgang av situasjonen for mennesker med utviklingshemning
som soner fengselsstraffer i norske fengsel.
Dette er en sak under justisministerens ansvarsområde.
Justisdepartementet bekrefter at man med stor sannsynlighet kan
fastslå at det er en forhøyet forekomst av utviklingshemmede i kriminalomsorgen
i forhold til befolkningen for øvrig. Justisdepartementet har hatt
forslag fra en tverrfaglig arbeidsgruppe på høring. Formålet har
vært å utrede behov for ressursavdelinger – mindre enheter i ulike
fengsler – med henblikk på et mer differensiert og bedre tilrettelagt
soningstilbud for de innsatte som fungerer dårligst under frihetsberøvelsen.
Justisdepartementet har gitt tilskudd til et tverretatlig forprosjekt
i Trondheim. Det viser utfordringer innenfor flere områder av strafferettskjeden
i forhold til mennesker med utviklingshemning.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 3. juni 2010
Bent Høie |
Espen Granberg Johnsen |
leder |
ordfører |