Riksrevisjonen reviderer statsregnskapet og
alle regnskaper avlagt av statlige virksomheter og andre myndigheter
som er regnskapspliktige til staten, jf. lov om Riksrevisjonen § 9
første ledd.
Revisjonen er utført i samsvar med lov og instruks
og Riksrevisjonens standarder og retningslinjer for revisjonsarbeidet.
Statsregnskapets hovedtall viser et oljekorrigert underskudd
på 96,6 mrd. kroner. Underskuddet er 10,7 mrd. kroner mindre enn
anslått i nysaldert budsjett og vedtatt overføring fra Statens pensjonsfond
utland. Statsregnskapet er dermed gjort opp med et overskudd før
lånetransaksjoner på 10,7 mrd. kroner.
Samlet sett er det benyttet 11,1 mrd. kroner
mindre i statslånemidler enn budsjettert. Statsregnskapets finansieringsbehov
ut fra lånetransaksjoner er 0,5 mrd. kroner lavere enn anslått i
nysaldert budsjett.
For regnskapsåret 2009 har Riksrevisjonen avgitt
205 avsluttende revisjonsbrev uten merknad og 21 avsluttende revisjonsbrev
med merknad. Merknadene er knyttet til det avlagte regnskapet og/eller
gjennomføringen av disposisjonene som ligger til grunn for regnskapet. Det
avgis ikke avsluttende revisjonsbrev til Statsministerens kontor
og departementene. Resultatet av revisjonen for Statsministerens
kontor, departementene og de underliggende virksomhetene omtales
under del III.
Riksrevisjonen har ikke merknader til regnskapet
for administrasjonen av Svalbard eller til forvaltningen og gjennomføringen
av budsjettet for Statsministerens kontor. Det har ikke vært vesentlige
endringer i antall avsluttende revisjonsbrev med merknad de siste
årene.
Det er videre avgitt revisjonsberetning til
sju nordiske virksomheter og FN-sambandet. Etter avtale reviderer
Riksrevisjonen også bruk av fylkesvegmidler som regnskapsføres av
Statens vegvesen, og det er sendt oppsummeringsbrev til 18 fylkesrevisjoner
om resultatet av kontrollen. Riksrevisjonen reviderer også de kommunevise skatteregnskapene,
som er delregnskaper til skatteetatens samlede regnskap.
Det er avgjørende for forvaltningens omdømme at
befolkningen har tiltro til at Stortingets vedtak blir gjennomført
i samsvar med forutsetningene. Riksrevisjonen har i flere tilfeller
stilt spørsmål ved om viktige samfunnsoppgaver er løst på en tilfredsstillende
måte, og om det er etablert en god nok dialog mellom de ulike departementene og
mellom departementer og underliggende virksomheter, fylker og kommuner.
Det pekes på at svakheter i oppgaveløsningen og mangelfull informasjonsflyt
og samhandling kan svekke tilliten til forvaltningen, og skape usikkerhet
om hvorvidt borgernes lovbestemte rettigheter ivaretas på en tilfredsstillende
måte. Videre blir det uttrykt bekymring for at svakhetene og manglene
også kan ha konsekvenser for enkeltpersoners rettssikkerhet.
Bevilgningsreglementet er det overordnede regelverket
for budsjettarbeidet i Stortinget og i forvaltningen. Ifølge reglementet
for økonomistyring i staten med tilhørende bestemmelser har departementene
ansvaret for at økonomiforvaltningen blir innrettet i samsvar med
gjeldende lover og regler. Riksrevisjonen rapporterer om flere brudd
på reglementenes grunnleggende prinsipper, og gir uttrykk for at
det må etableres bedre rutiner og prosedyrer som sikrer korrekt budsjettering
og regnskapsføring.
Riksrevisjonen har revidert organisering og
styring av informasjonssikkerheten i alle departementene og 34 virksomheter.
Bestemmelser om økonomistyring i staten, nasjonale retningslinjer for
å styrke informasjonssikkerheten 2007–2010 og NS-ISO/IEC 27002:2005
Informasjonsteknologi – Sikkerhetsteknikk – Administrasjon av informasjonssikkerhet
er lagt til grunn for revisjonen. Retningslinjene har som formål
å skape en felles forståelse for utfordringer, og å identifisere
områder der det er behov for en ekstra innsats for å styrke den
nasjonale informasjonssikkerheten.
Revisjonen har vist at det er til dels alvorlige svakheter
og mangler innenfor informasjonssikkerhetsområdet. Merknadene er
blant annet knyttet til manglende identifisering og klassifisering av
informasjonsaktiva, ufullstendige risikoanalyser og mangelfull beskyttelse
av ikt-infrastruktur. Dette medfører risiko for uautorisert spredning
og endring av informasjon, og manglende tilgjengelighet til informasjon
og informasjonssystemer. Riksrevisjonen har blant annet vesentlige
merknader til hvordan Fornyings-, administrasjons-, og kirkedepartementet
ivaretar sitt samordningsansvar for ikt-politikken, og til informasjonssikkerheten
hos Departementenes servicesenter. Det er gitt merknader til 11
departementer vedrørende deres styring av informasjonssikkerheten
innenfor sin sektor. Videre har 10 virksomheter fått avsluttende
revisjonsbrev med merknad knyttet til vesentlige mangler ved informasjonssikkerheten.
Verdensøkonomien gikk inn i en kraftig nedgangskonjunktur
høsten 2008, og som følge av denne situasjonen la regjeringen fram
bankpakken, tiltakspakken og kredittpakken. Disse hadde som mål
å dempe virkningene av den internasjonale finans-uroen på norsk
økonomi. Riksrevisjonens kontroll har vist at intensjonene i disse
pakkene i all hovedsak er oppfylt, men det er gitt merknader til
Samferdselsdepartementet for manglende bruk av tiltaksmidlene i
2009, og til Kommunal- og regionaldepartementet for forhold knyttet
til måloppnåelse i forbindelse med kjøp av vedlikeholds- og rehabiliteringstjenester.
Riksrevisjonen har vurdert brukerorientering
i alle departementene og utvalgte virksomheter. Riksrevisjonen mener
at det er et forbedringspotensial i å beskrive klarere mål for anvendelsen av
brukerundersøkelser, krav til bruk av resultatene og utvikling av
tiltak basert på disse. Saken omtales under Fornyings-, administrasjons- og
kirkedepartementet.
Riksrevisjonen har i flere år rapportert om
mang-lende etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser,
og revisjonen for 2009 viser at det fortsatt er utfordringer på
området. Regelverkets intensjoner er blant annet at det skal bidra
til større profesjonalitet i anskaffelsesprosessene, og at fellesskapets
midler skal utnyttes best mulig gjennom kostnadseffektive og samfunnstjenlige
innkjøp. Offentlig sektor foretar anskaffelser for vesentlige beløp
hvert år, og omfanget tilsier at selv marginale forbedringer i forhold
til å følge regelverket kan ha stor samfunnsøkonomisk effekt.
Departementenes oppfølging av forhold som Riksrevisjonen
tidligere har rapportert til Stortinget omtales under det enkelte
departement. Revisjonen for 2009 har vist at mer enn 90 prosent av
sakene enten kan avsluttes eller at nødvendige tiltak er iverksatt
slik at den videre oppfølging kan skje i den løpende revisjonen.
Oppfølging av de resterende sakene rapporteres særskilt i Dokument
1 for neste år.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
Marit Amundsen, lederen Anders Anundsen og Ulf Erik Knudsen, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser
til at Riksrevisjonen har revidert statsregnskapet og administrasjonen
av Svalbard for budsjettåret 2009 og at det er avgitt 205 avsluttende
revisjonsbrev uten merknader. Komiteen merker seg
at det er avgitt 21 avsluttende revisjonsbrev med merknader.
Komiteen viser videre til at
Riksrevisjonen har funnet grunnlag for å slå fast at alle revisjonsområder
kan bekreftes, med unntak for at det heller ikke i år har vært mulig
for Riksrevisjonen å bekrefte at Arbeids- og velferdsetatens regnskap er
uten vesentlige feil og mangler.
Komiteen viser til at det fortsatt
er utfordrende for flere departementer å forholde seg til risikostyring
som en integrert del av mål- og resultatstyringen i departementene
og underliggende etater. Komiteen viser til at kontroll-
og konstitusjonskomiteen i Innst. S. nr. 120 (2008–2009), jf. Dokument
nr. 1 (2008–2009), understreket betydningen av at samtlige departementer
måtte få på plass nødvendige systemer på dette området. Komiteen understreker
at det fortsatt er behov for sterkt fokus på dette området for å sikre
forsvarlig forvaltning og styring i alle departementene.
Komiteen viser til at Riksrevisjonens
undersøkelser har vist et generelt for svakt fokus på IKT-sikkerhet
og at det er avdekket en rekke alvorlige svakheter ved flere departementers
oppfølging av IKT-sikkerhet. Komiteen viser til at dette
har vært fokusert på også tidligere fra Riksrevisjonens side, uten
at nødvendige tiltak er gjennomført. Komiteen understreker
behovet for at denne utfordringen tas på alvor og at de berørte
departementer følger opp Riksrevisjonens påpekninger og gjennomfører
nødvendige tiltak for å bedre IKT-sikkerheten vesentlig.
Komiteen er bekymret over at
manglende samordning av IKT-systemer kan føre til feil som medfører
tap for staten og feil utbetaling av ytelser til brukere. Komiteen vil
imidlertid peke på at behovet for samordning av IKT-systemer må
gjøres på en måte som ivaretar personvernhensyn.
Komiteen viser til at dårlig
internkontroll har ført til brudd på lov og forskrift som også medfører
feil i flere av regnskapene også i 2009.
Komiteen merker seg at det fortsatt
skjer brudd på anskaffelsesregelverket i staten, men at det likevel
er tegn til bedring. Komiteen mener det er uheldig
at anskaffelsesreglementet brytes. Det vil kunne medføre feil prising
av produkter og tjenester kjøpt av staten.
Komiteen viser for øvrig til
sine merknader under det enkelte departement.
Statsministerens kontor hadde i 2009 et utgiftsbudsjett
på 304 mill. kroner. Statsministerens kontor har ansvar for en virksomhet.
Riksrevisjonen har avgitt ett revisjonsbrev
uten merknad. Riksrevisjonen har ingen vesentlige merknader til
Statsministerens kontors forvaltning og gjennomføring av budsjettet
for 2009.
Komiteen viser til
Riksrevisjonens kontroll og har ingen ytterligere merknader.
Arbeidsdepartementet hadde i 2009 et utgiftsbudsjett
på 290,4 mrd kroner. Departementet har ansvar for 15 virksomheter
og to fond.
Riksrevisjonen har avgitt 13 avsluttende revisjonsbrev
uten merknad og to revisjonsbrev med merknad til arbeids- og velferdsetaten
og Statens arbeidsmiljøinstitutt.
Riksrevisjonen er kritisk til at budsjetteringen
av bevilgningen på statsregnskapets kapittel 1544 post 90 Lån ikke
har vært i tråd med bestemmelsene i bevilgningsreglementet. Riksrevisjonen
viser til at departementet i mai 2009 fremmet forslag om å redusere
rammen for boliglån til 2 200 mill. kroner, selv om det per 30. april
2009 allerede var utbetalt 1 737 mill. kroner fra Statens pensjonskasse.
Videre var boliglånsrenten på dette tidspunkt fallende, noe som
etter departementets vurdering ville øke etterspørselen etter lån.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet
i sitt framlegg om bevilgning til boliglån i revidert nasjonalbudsjett
verken tok tilstrekkelig hensyn til allerede utbetalte lån eller at
renten for boliglån var fallende. Riksrevisjonen har merket seg
at departementet vil gå igjennom dagens grunnlag for budsjettering,
og forutsetter at budsjettrevisjonen legges opp slik at budsjetteringen
blir realistisk.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet
ikke har gjort det klart hvilket regelverk som gjelder for Pensjonstrygden
for sjømenn (PTS) og hvilken tilknytningsform virksomheten har.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet legger
til grunn at PTS ikke er underlagt bevilgningsreglementet, fordi
bevilgningen i sin helhet gis over post 70 Tilskudd.
Riksrevisjonen vil peke på at PTS utad framstår som
en del av staten, og ikke som en egen juridisk person. Videre styres
PTS som en ordinær statlig virksomhet gjennom tildelingsbrev og styringsdialog.
Riksrevisjonen forutsetter at departementet snarlig avklarer hvilke
rammevilkår som gjelder for virksomheten.
Riksrevisjonen er kritisk til at høreapparatformidlingen
fremdeles ikke er under tilfredsstillende styring og kontroll. Det
er alvorlig at Arbeidsdepartementet ikke har lagt tilstrekkelig
vekt på å løse utfordringene på området som har vært kjent i flere
år.
Riksrevisjonen konstaterer at arbeids- og velferdsetaten
ikke har oversikt over lagerbeholdningen av høreapparater. Videre
er det betydelige svakheter knyttet til presentasjon av utgifter
i regnskapet, til registrering og regnskapsføring av brukers egenbetalinger
og til regnskapsmessig behandling av lager. Riksrevisjonen vil peke
på at det fremdeles er manglende koordinering og samhandling mellom
aktørene, og er kritisk til at rammebetingelsene for god forvaltning
på høreapparatområdet ennå ikke er på plass.
Riksrevisjonen merker seg at Arbeidsdepartementet
ser alvorlig på at arbeidet med å forbedre høreapparatformidlingen
har tatt lengre tid enn ventet. Departementet tar sikte på å sluttføre
arbeidet med nødvendige forskriftsendringer i andre halvår 2010.
Videre vil departementet i oppfølgingen av høringen for NOU 2010:5
Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering ta stilling til oppfølgingen
av Hjelpemiddelutvalgets tilrådinger høsten 2010. Departementet
vil komme tilbake til Stortinget med eventuelle forslag til endringer
i budsjettet for 2012.
Riksrevisjonen forutsetter at arbeidet med en forbedret
og helhetlig høreapparatformidling gis høy prioritet.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Statens
pensjonskasse (SPK) ikke har utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse
for pensjonsprosessen selv om området ble vurdert som samfunnskritisk
av departementet. Til tross for dette har SPK rapportert til departementet
at prosessen er spesielt ivaretatt i forbindelse med risikovurderinger.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at departementets styringsdialog
med SPK ikke har fanget opp dette. Riksrevisjonen er videre kritisk til
at det er flere svakheter knyttet til informasjonssikkerheten i
SPK, og mangler i etterlevelse av lover og statlig regelverk for
anskaffelser, innberetningsplikt og reiseregninger.
Riksrevisjonen har merket seg at Arbeidsdepartementet
nå har skjerpet kravet til risikoanalyser av saksbehandlingsprosessen
og kjernesystemene knyttet til pensjoner, og at SPK har etablert et
prosjekt som skal vurdere ulike områder knyttet til informasjonssikkerhet.
Riksrevisjonen konstaterer at departementet er opptatt av at SPK skal
følge gjeldende regelverk, og at en god internkontroll skal sikre
dette. Riksrevisjonen registrerer at det skal opprettes en internrevisjon
i SPK, og at rapportene også skal sendes departementet.
Riksrevisjonen merker seg videre at departementet
vil følge opp arbeidet med informasjonssikkerhet i den ordinære
styringsdialogen, og forutsetter at spørsmålet om SPKs etterlevelse av
lover og regler blir et element i etats- og virksomhetsstyringen.
Arbeidsdepartementet har ikke besvart spørsmålet
om departementets oppfølging har vært tilstrekkelig eller om påpekte
mangler i SPK burde vært rapportert til departementet.
Riksrevisjonen vil peke på at etatsstyringen
av SPK de senere årene ikke har fanget opp vesentlige forhold som
er knyttet til etatens risikobilde, jf. Dokument nr. 1 for regnskapsårene
2007 og 2008. Riksrevisjonen forutsetter at Arbeidsdepartementet
bedre tilpasser styring og oppfølging etter egenart og risiko i
SPK.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at Statens arbeidsmiljøinstitutt
(STAMI) ikke har etablert tilfredsstillende internkontroll på flere
administrative områder. Riksrevisjonen vil peke på at svakhetene
og mang-lene kan føre til feil i regnskapet og øker risikoen for
misligheter og at svikt i internkontrollen tidligere er påpekt i
Dokument nr. 1 for regnskapsårene 2004 og 2005.
Riksrevisjonen merker seg at Arbeidsdepartementet
ser alvorlig på saken og at det vil følge opp at STAMI gjennomgår
egen økonomiinstruks og rutiner, samt etablerer tilfredsstillende internkontroll.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det ikke kan bekreftes
at arbeids- og velferdsetatens regnskap for 2009 er uten vesentlige
feil og mangler. Vurderingen bygger i hovedsak på usikkerhet om kvaliteten
på underliggende transaksjoner til regnskapet fra ytelsesforvaltningen
i fylkeslinjen og pensjonsområdet. I tillegg er det påvist feil
og mangler i regnskapsmessige forhold som avstemminger og innberetning
av ytelser til likningsmyndighetene.
Arbeids- og velferdsetaten har om lag 2,8 millioner
brukere og skal beregne og utbetale ytelser til folketrygdens medlemmer.
Å sikre den enkelte bruker rett ytelse til rett tid er en grunnleggende
oppgave for etaten, og konsekvenser av påviste feil og mangler kan
være alvorlige for brukernes økonomi og livsopphold.
Folketrygdens utgifter er nærmere 300 mrd. kroner.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det for andre år på rad ikke er
mulig å bekrefte regnskapet for en så betydelig andel av statsregnskapets
utgiftsside, til tross for at forbedringstiltak er iverksatt i arbeids-
og velferdsetaten. Riksrevisjonen merker seg at departementet er
enig i at situasjonen er alvorlig og at den tilsier ekstraordinær
oppfølging i departementets styring. Riksrevisjonen understreker
at arbeidet med forbedringstiltak for å øke kvaliteten i saksbehandlingen
og regnskapet må gis høy prioritet.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at svakheter
i arbeids- og velferdsetatens internkontroll fører til at mange
enkeltpersoner ikke mottar den ytelsen fra folketrygden som de har
rett til.
Riksrevisjonen er kritisk til at det i flere
år har vært alvorlige svakheter i internkontrollen som skal sikre
korrekt saksbehandling og utbetaling av ytelser. Etaten har hatt
en høy omstillingstakt under Nav-reformen, og Riksrevisjonen konstaterer
at endringer i systemer og rutiner har forsterket utfordringene.
Etaten benytter mange eldre ikt-systemer som gir saksbehandler liten støtte
i saksbehandlingen. Riksrevisjonen ser alvorlig på at manuelle kontrollrutiner
for å kompensere for svakhetene ikke har blitt etterlevd. Høyt produksjonspress
og nedbygging av restanser har bidratt til at kontroller som skal sikre
utbetaling av rett ytelse, ikke har blitt prioritert.
Riksrevisjonen merker seg at etaten har iverksatt flere
tiltak for å forbedre internkontrollen på kort og lang sikt, men
konstaterer at innføringen av bedre kontroll- og styringsrutiner
har kommet for sent til å få den ønskede effekt for regnskapet for
2009. Det omfattende arbeidet som pågår med å etablere nøkkelkontroller
og tydelige kvalitetskrav for saksbehandling er viktig for å sikre
en positiv utvikling i etaten. Riksrevisjonen merker seg at det
etter departementets vurdering ikke vil være mulig eller ressursmessig
forsvarlig å etablere tilstrekkelig omfattende kontroller til å
sikre at det ikke skjer feil i saksbehandlingen eller økonomiforvaltningen
i arbeids- og velferdsetaten. Riksrevisjonen understreker at etatens
evne til å gjennomføre planlagte tiltak og etterleve internkontrollen
de neste årene, vil være avgjørende for at etaten skal nå det grunnleggende
målet om utbetaling av rett ytelse til rett tid til den enkelte
bruker. Etter Riksrevisjonens oppfatning må toleransen for feil være
lav. Etaten bør etablere systemer for måling av kvalitet i saksbehandlingen
og avklare akseptabelt kvalitetsnivå med departementet.
Riksrevisjonen konstaterer at det på lengre
sikt planlegges moderniseringer av etatens omfattende og komplekse
ikt-portefølje. Riksrevisjonen merker seg departementets vurdering
om at det vil ta tid å bygge nye ikt-løsninger som understøtter
Nav-reformen og at man ikke vil være i mål før i siste halvdel av
dette tiåret. Etter Riksrevisjonens vurdering vil den lange tidshorisonten
for utvikling av nye systemer ytterligere skjerpe kravet til arbeidet
med innføring av nøkkelkontroller og internkontroll i eksisterende saksbehandlersystemer
for å sikre brukerne rett ytelse til rett tid.
Det ble innført et nytt system for saksbehandling og
utbetaling av pensjoner til landets over én million pensjonister
i desember 2008. Systemet skulle legge til rette for en bedre internkontroll på
området, og skape grunnlag for at etaten kan klare å innføre nytt
regelverk og håndtere økningen i antall alderspensjonister.
Riksrevisjonen er kritisk til at det nye pensjonssystemet
og tilhørende rutiner har mange svakheter, og ser alvorlig på at
dette har ført til at mange pensjonister har fått utbetalt feil
pensjon i 2009. Etter Riksrevisjonens vurdering har det tatt lang
tid å følge opp pensjoner hvor etaten selv har identifisert mulige
feil. Mange pensjonister har i tillegg fått mangelfull eller feilaktig
informasjon. Dette gjør det vanskelig å kontrollere om egen pensjon
er fastsatt og utbetalt korrekt, noe som kan bidra til å svekke tilliten
til folketrygdens pensjonssystem.
Riksrevisjonen merker seg departementets vurdering
av at det ved produksjonssetting av alle store og komplekse ikt-systemer
vil være behov for en stabiliseringsfase. Etter Riksrevisjonens oppfatning
overstiger likevel avvikene både i system og rutiner det som bør
forventes i en ny systemløsning, selv om det er systemets første driftsår.
Arbeidsdepartementet peker på at Riksrevisjonen
har påvist feil i om lag 800 konkrete pensjonsforhold, og mener
det er vanskelig å tolke hva dette sier om situasjonen for landets
1,1 millioner pensjonister. Arbeids- og velferdsdirektoratet legger
til grunn at de aller fleste pensjonister mottok korrekt pensjonsutbetaling
i 2009.
Regelverket for beregning av pensjoner er komplisert.
Revisjonen omfattet et utvalg pensjoner og det totale omfanget av
feilutbetalinger vil være betydelig større og berøre flere pensjonister.
Riksrevisjonens vurdering er at omfanget av feil i mer komplekse
saker har vært vesentlig større enn det som kan aksepteres. Riksrevisjonen
er ikke kjent med at Arbeids- og velferdsdirektoratet har etablert
systemer som med rimelig sikkerhet kan identifisere hvilke feil
som skjer, hvor mange de er og hvor de oppstår. Feilutbetalinger
kan dermed fortsette i flere år.
Nye regler for pensjon fra folketrygden vil
få effekt fra 2011, samtidig som antallet pensjonister vil øke betydelig
de nærmeste årene. Riksrevisjonen er bekymret for at de omfattende
manglene og feilene som er påvist øker risikoen for at etaten ikke
klarer å håndtere endringene uten negative konsekvenser for den
enkelte pensjonist. Riksrevisjonen understreker betydningen av at
risikoen håndteres i etats- og virksomhetsstyringen slik at pensjonister
får utbetalt den ytelse de har krav på.
Svakheter i etterlevelsen av internkontrollen
har ført til feil i pensjoner og ytelser. Dette skaper betydelig
usikkerhet ved om underliggende transaksjoner i etatens regnskap
er uten vesentlige feil og mangler, og om regnskapet gir et riktig bilde
av etatens aktiviteter og økonomi. Usikkerheten forsterkes av påviste
feil i innberetning av ytelser, og mangler i avstemminger mellom
systemer og av balansekonti. Departementet uttaler at det har en
tett dialog med etaten om utviklingen på regnskapsområdet. Riksrevisjonen
er kritisk til at det ennå ikke kan avlegges et regnskap uten vesentlige
feil og mangler i arbeids- og velferdsetaten, og understreker betydningen
av at arbeidet med å øke regnskapskvaliteten må gis tydelig prioritet
i departementets styring og oppfølging av etaten.
Riksrevisjonen har pekt på utfordringer i arbeids-
og velferdsetatens ikt-miljø over flere år, og konstaterer at konkrete
svakheter i etatens stormaskinmiljø i stor grad er utbedret. Riksrevisjonen
vil likevel peke på at det fremdeles er svakheter i internkontrollen
på ikt-området som øker risikoen for at informasjonssikkerheten
igjen vil svekkes.
Riksrevisjonen har merket seg at etaten har
et sett med styrende krav og retningslinjer for personvern, informasjonssikkerhet
og beredskap og at det arbeides med en forenkling og tydeliggjøring
av kravene og retningslinjene. Riksrevisjonen understreker viktigheten
av at krav og retningslinjer er kjent og blir anvendt i hele etaten.
Riksrevisjonen konstaterer at inntil nye systemer er
innført, vil etaten ha utfordringer på området, og understreker
viktigheten av at kompenserende tiltak prioriteres snarlig for å
oppnå og opprettholde akseptabel informasjonssikkerhet i moderniseringsperioden.
Det er rapportert særskilt om høreapparatformidlingen
i dette dokumentet.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
sak avsluttet:
Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
Komiteen viser til
Riksrevisjonens kontroll av Arbeidsdepartementet og dets underliggende virksomheter
og har merket seg at det er avgitt 13 avsluttende revisjonsbrev
uten merknad og to revisjonsbrev med merknad til Arbeids- og velferdsetaten
og til Statens arbeidsmiljøinstitutt.
Komiteen viser videre til Innst.
143 S (2009–2010), jf. Dokument 1, Tillegg 2 (2009–2010), og til
referat fra høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen 15. januar
2010. Komiteen vil vise til at formålet med Tillegg
2 var å gi en utvidet rapportering om resultatet fra Arbeids- og velferdsetatens
regnskap og gjennomføring av budsjettet for 2008. Komiteen mener
det er alvorlig at Riksrevisjonen heller ikke for 2009 kan bekrefte
at Arbeids- og velferdsetatens regnskap er uten vesentlige feil
og mang-ler. Riksrevisjonen uttaler at usikkerhet knyttet til underliggende
transaksjoner i stønads- og ytelsesforvaltningen og på pensjonsområdet, svakheter
ved innberetning av oppgavepliktige ytelser til ligningsmyndighetene
samt mangler ved flere avstemninger ligger til grunn for konklusjonen. Komiteen registrerer
også at det konstateres forbedringer i etatens regnskapspresentasjon
sammenlignet med tidligere år.
Komiteen har merket seg at statsråd
Hanne Bjurstrøm ser meget alvorlig på denne situasjonen og at hun
mener at utfordringene i Nav krever ekstraordinær oppfølging i departementets
styring. Komiteen vil vise til at statsråden i brev
til Riksrevisjonen av 20. august 2010 understreker at:
«Det er viktig for meg å understreke at hovedårsaken
til at Riksrevisjonen har merknader til regnskapet for 2009 ikke
er knyttet til regnskapstekniske forhold. Riksrevisjonens påpekning
er et uttrykk for usikkerhet knytte til underliggende transaksjoner
i stønads- og ytelsesforvaltningen og pensjonsområdet.»
Komiteen vil vise til at statsråden
etter høringen i Stortinget satte ned et ekspertutvalg som i sin
siste rapport har understreket at
«det over tid må legges opp til en bedring av arbeids-
og velferdsforvaltningens rammebetingelser på sentrale områder,
særlig når det gjelder IKT og kompetanseutvikling. Bare på den måten
kan den organisasjonsmodellen som er etablert, bidra til å realisere
forventningene til NAV reformen.»
Komiteen har merket seg at utvalget
understreker at en slik modernisering av IKT-løsningene vil kreve
investeringer over flere år.
Komiteen har videre merket seg
at det vil ta tid å bygge nye løsninger som understøtter Nav-reformen
og at departementet nå er i gang med en omfattende kvalitetssikring
av planene i tråd med Finansdepartementets kvalitetssikringsregime.
Komiteen har videre merket seg
at Riksrevisjonen mener at de mange tiltakene som ble satt inn i
Arbeids- og velferdsetaten mot slutten av fjoråret, har ført til
klare forbedringer og at utviklingen er positiv. Rapporten fremhever
spesielt styrkingen av internkontrollen, tiltak for å avklare ansvarsforholdene
på økonomiområdet og sentralisering av stønadsregnskapet.
Komiteen viser til kontrollhøringen
15. januar 2010, der det ble satt fokus på arbeidsfordelingen og
samhandlingen mellom de ytre Nav-kontorene i førstelinjetjenesten
og de såkalte forvaltningsenhetene. Komiteen vil
understreke at det har vært en forutsetning for Nav-reformen at
de lokale kontorene skulle bidra til én dør inn til alle tjenester
og at saksbehandlingen skulle reduseres. Komiteen vil
vise til at statsråd Bjurstrøm under høringen gjorde det klart at
hun ville ta initiativ til en grundig analyse av dagens grensesnitt
og arbeidsdeling mellom Nav-kontorene og forvaltningsenhetene for
å se om den er optimal i forhold til reformens intensjon.
Komiteen viser til at resultatene
og den videre oppfølgingen av dette arbeidet er omtalt i budsjettproposisjonen
fra Arbeidsdepartementet, jf. Prop. 1 S (2010–2011), og viser derfor
til Innst. 15 S (2010–2011) fra arbeids- og sosialkomiteen.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen peker
på at det er svikt i internkontrollen når det gjelder utbetaling
av pensjon. Riksrevisjonen mener at feilene ved utbetalinger «kan
ha store konsekvenser for de berørte pensjonistenes levekår, og
svekker pensjonistenes tillit til etaten».
Komiteen har videre merket seg
at det i revisjonen er identifisert at over 800 pensjonister har fått
feil utbetalt pensjon.
Komiteen vil vise til at statsråd
Hanne Bjurstrøm i et svar i Stortingets spontanspørretime svarte
følgende på et tilleggsspørsmål fra representanten Robert Eriksson
i sakens anledning:
«Når det gjelder pensjonistene, er det altså slik
at det pr i dag ikke er noen pensjonister som ikke har fått pengene
sine. Det det dreier seg om, er at man i forbindelse med innføringen
av det nye pensjonssystemet – IKT pensjonssystemet – hadde en del
innkjøringsproblemer – 800 saker som man måtte behandle manuelt.
Det tok noe tid. Da man tok gamle saker inn i det nye systemet,
fant man en del – for å si det sånn – 'gammel moro', som man måtte
rydde opp i. Men det er ingen som ikke har fått pengene sine. De
som nå står på en egen konto, er saker der det er utbetalt for mye.
Alle som ikke fikk pengene sine i rett tid, har fått morarente,
6 pst., i etterbetaling».
Komiteen tar dette til etterretning
og vil understreke at personer som mottar pensjon skal ha trygghet
for at deres rettigheter blir håndtert i tråd med regelverket.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til at Riksrevisjonen gjennom sin kontroll påviste feil i om lag
800 konkrete pensjonsforhold. Undersøkelser som Nav selv har utført
viser at om lag 1 prosent får feil utbetaling, dvs. rundt 10 000
pensjonister. Flertallet vil påpeke viktigheten av at
Nav rydder opp og sørger for at pensjonistene får de ytelsene de
har krav på. Flertallet har merket seg at Nav har
gjennomgått samtlige saker som Riksrevisjonen avdekket og at disse
nå løper med riktig ytelse. Flertallet har videre merket
seg at Nav ved overgang til ny pensjonsløsning har gått igjennom
datagrunnlaget for om lag 14 000 saker manuelt for å sikre riktig
utbetaling. Flertallet har også merket seg at ikke alle
sakene er ferdigbehandlet, men vil forhåpentligvis bli ferdigbehandlet
før årsskiftet.
Flertallet viser til at Statens
pensjonskasse (SPK) over flere år har fått merknader fra Riksrevisjonen
for manglende etterlevelse av anskaffelsesregelverket. Flertallet har
merket seg at departementet i sin styring av SPK har satt krav til
etterlevelse, uten at dette så langt har hatt tilstrekkelig virkning. Flertallet forventer
at departementet sørger for at SPK nå følger opp og etterlever regelverket.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
hadde i 2009 et utgiftsbudsjett på 37,8 mrd. kroner. Departementet
har ansvar for syv virksomheter.
Riksrevisjonen har avgitt seks avsluttende revisjonsbrev
uten merknad og ett avsluttende revisjonsbrev med merknad til Barne-,
ungdoms- og familie-etaten (Bufetat).
Riksrevisjonen er kritisk til at departementet
har feilbudsjettert driftsutgifter til enslige mindreårige asylsøkere.
Praksisen har ført til feil i Bufetats regnskap på 110 mill. kroner
og er i strid med bevilgningsreglementets krav. Riksrevisjonen har
merket seg at departementet vil endre rutinene i forbindelse med
budsjettet for 2011.
Multifunksjonell behandling i institusjon og nærmiljø
(MultifunC) er et spesialisert og kostbart institusjonstilbud som
ble etablert i 2005 for å styrke tilbudet for ungdom i aldersgruppen
14–18 år med alvorlige atferdsvansker. Behandlingstiltaket består
av et tidsbegrenset opphold på institusjon, fulgt av oppfølgingsarbeid
i ungdommens hjem og nærmiljø.
Kapasitetsutnyttelsen i MultifunC har vært lav
i flere år og vesentlig under resultatmålet på 92 prosent. Riksrevisjonen
merker seg at det har vært informasjonsutveksling om MultifunC mellom
departement og direktorat. Riksrevisjonen er kritisk til at departementet
gjennom sin styring av Bufetat ikke har etterlyst tiltak for å utnytte
kapasiteten bedre, og at dette ikke har vært tema i etatsstyringsmøtene.
Riksrevisjonen understreker at styringsdialogen skal dokumenteres.
Riksrevisjonen har merket seg at Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet
(Bufdir) vil konkretisere nødvendige tiltak med tidsplan for å heve
kapasitetsutnyttelsen.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at kommunal barneverntjeneste
ikke følger opp bekymringsmeldinger fra mottak for mindreårige asylsøkere og
vegrer seg for å gripe inn når omsorgssituasjonen er uavklart. Riksrevisjonen
merker seg at departementet vil informere om og presisere overfor
kommunene barneverntjenestens ansvar og plikter for enslige mindre-årige
asylsøkere i mottak.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at fylkesmennenes
embetsoppdrag fra departementet knyttet til tilsyn for enslige mindreårige
asylsøkere, er mangelfullt. Tilsynene er verken tilstrekkelige eller
i samsvar med forskriftene og barna får dermed ikke den oppfølgingen
de har krav på.
Riksrevisjonen ser positivt på at departementet vil
følge opp merknadene i styringsdialogen med Statens helsetilsyn
og blant annet presisere krav til antall tilsyn og bruk av tolk
i fylkesmennenes embetsoppdrag for 2011.
Riksrevisjonen er kritisk til at Bufetat ikke
klarer å utnytte kapasiteten i det spesialiserte tilbudet MultifunC
for ungdom i aldersgruppen 14–18 år med alvorlige atferdsvansker.
Kapasitetsutnyttelsen har i flere år variert mellom 44 og 67 prosent
og ligget langt under målkravet på 92 prosent. Riksrevisjonen ser
alvorlig på at tilbudet ikke blir bedre utnyttet slik at ungdom
med alvorlige atferdsvansker og deres familier, uavhengig av geografisk
tilhørighet, kan motta tilbudet.
Med dagens kapasitetsutnyttelse koster multifunksjonell
behandling mellom 12 000 og 18 000 kroner per døgn. Riksrevisjonen
er kritisk til at et så kostbart tilbud ikke blir bedre utnyttet
for å sikre en mer kostnadseffektiv drift.
Riksrevisjonen merker seg at Bufetat i 2010
har iverksatt et forbedringsprogram der målet er økonomisk balanse
og økt faglig måloppnåelse. Riksrevisjonen merker seg videre at
direktoratet skal konkretisere tiltak for å øke kapasitetsutnyttelsen.
Riksrevisjonen merker seg at departementet vil følge utviklingen
tett.
Riksrevisjonen ser alvorlig på de store forskjellene
mellom fagteamene når det gjelder antall plasseringer i MultifunC.
Fagteamenes samarbeid med kommunene er avgjørende for å øke kapasitetsutnyttelsen,
og Riksrevisjonen understreker betydningen av et mer systematisk
samarbeid med kommunene.
Stabil drift er viktig for å få opp kapasitetsutnyttelsen
i MultifunC-institusjonene. Riksrevisjonen finner det uheldig at
utilstrekkelig bemanning og kompetanse periodevis har ført til inntaksstopp.
Riksrevisjonen merker seg at departementet vil vurdere eventuelle
tiltak når rapporten om utvikling og implementering av MultifunC
foreligger. Riksrevisjonen mener det er nødvendig at departementet
vurderer og igangsetter tiltak så snart som mulig.
Riksrevisjonen forutsetter at Bufetat i tillegg
til rapportering på institusjonsdelen, for framtiden også vil rapportere
belegg for oppfølgingsdelen. Dette gir departementet bedre mulighet
til å følge opp kvaliteten og effekten av MultifunC.
Riksrevisjonen er kritisk til at Bufetat ikke
i tilstrekkelig grad har klargjort overfor omsorgssentrene hvilke
plikter og ansvar de har for å ivareta enslige mindreårige asylsøkeres
rettigheter i henhold til opplæringslova. Riksrevisjonen konstaterer
at det blant annet mangler sentrale retningslinjer på området. Riksrevisjonen
merker seg at departementet vil iverksette tiltak for å sikre barna
et tilbud i tråd med opplæringslova.
Riksrevisjonen ser med bekymring på at det er uavklart
hva omsorgssentrene skal tilby av omsorg og behandling generelt,
og psykisk helsetilbud i statlige og private omsorgssentre spesielt. Riksrevisjonen
merker seg at departementet vil følge opp dette i styringsdialogen
for blant annet å sikre målsettingen om et likeverdig tilbud.
Riksrevisjonen er kritisk til at Bufetat ikke
har etablert rutiner for samarbeid med kommunene som sikrer et likeverdig
tilbud uavhengig av hvor omsorgssentrene ligger. Riksrevisjonen merker
seg at departementet beskriver et opplegg for samarbeid med kommunene
som i praksis skal følges. Riksrevisjonen understreker betydningen
av at departementet sikrer at omsorgssentrene følger denne praksisen.
Det er uheldig at to av sentrene ikke har tilfredsstillende
kompetanse og bemanning. Riksrevisjonen forventer at det iverksettes
tiltak for å fjerne usikkerhet om hvilke kompetansekrav som gjelder
for ansatte ved omsorgssentrene.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det er uklar
ansvarsfordeling mellom omsorgssentre og hjelpeverge, noe som fører
til at hjelpevergene i varierende grad blir involvert og informert
om barnas skolegang og helse. Riksrevisjonen konstaterer at det
arbeides med et nytt lovforslag om en representantordning for enslige
mindreårige asylsøkere og med ny vergemålslov. Riksrevisjonen understreker
viktigheten av at departementet sikrer at barnas rettigheter blir tilstrekkelig
ivaretatt i påvente av det nye lovverket.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at rapporteringen i
Bufetat har dårlig kvalitet, og forutsetter at departementet iverksetter
tiltak for å sikre at det foreligger gyldige og fullstendige styringsdata.
Riksrevisjonen har konstatert at departementet
i styringsdialogen har lagt stor vekt på belegg, kapasitet og økonomi.
Riksrevisjonen er kritisk til at det med unntak av årsrapporten
er lite fokus på kvaliteten ved tjenestene i styringsdialogen. Riksrevisjonen
ser positivt på at Bufdir høsten 2010 setter ned en arbeidsgruppe
for å gjennomgå regelverk og styringsdokumenter for å følge opp de
påpekte svakhetene, og at spørsmålet om forbedret rapportering vil
inngå i arbeidsgruppens mandat.
Riksrevisjonen viser for øvrig til omtale av
tjenestekvalitet for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og
18 år under Justis- og politidepartementet.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at Bufetat har foretatt
anskaffelser i strid med Stortingets vedtak og forutsetninger. Riksrevisjonen
merker seg at departementet vil følge opp saken i styringsdialogen
med Bufdir.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
saker avsluttet:
Følgende forhold vil bli fulgt opp i den løpende revisjonen:
Svakheter i forvaltningen
av tilskudd til tiltak mot fattigdom blant barn og unge i 23 bykommuner
Manglende innføring av risikostyring
Svakheter i styringen av forvaltningsorganer med
særskilte fullmakter
Brudd på anskaffelsesregelverket ved enkeltkjøp utover
faste plasser
Svakheter i forvaltningen av tilskudd til
opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
Videre oppfølging av følgende saker vil bli
rapportert særskilt neste år:
Riksrevisjonen har siden 2007 hatt merknader
til at Barne,- likestillings- og inkluderingsdepartementet overfor
underliggende virksomheter ikke har fulgt opp arbeidsmiljølovens
krav om utarbeidelse av varslingsrutiner.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil
følge opp at alle virksomheter har utarbeidet skriftlige varslingsrutiner
innen utgangen av 2010.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at saksbehandlingstiden
i 88 prosent av barnevernssakene i Fylkesnemndene for barnevern
og sosiale saker fortsatt er på mer enn fire uker.
Riksrevisjonen merker seg at departementet ikke er
fornøyd med at fristen overholdes i kun 12 prosent av barnevernssakene.
Den nye organisasjonsmodellen for Fylkesnemndene
for barnevern og sosiale saker skal etter departementets oppfatning
sikre bedre styring og bidra til en bedre utveksling av ressurser. Riksrevisjonen
forventer at de organisatoriske tiltakene faktisk medfører kortere
saksbehandlingstid.
Komiteen viser til
Riksrevisjonens kontroll av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
og dets underliggende virksomheter og at det er avgitt seks avsluttende
revisjonsbrev uten merknad og ett avsluttende revisjonsbrev med merknad
til Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen setter
fokus på svakheter i departementets styring av multifunksjonell
behandling i institusjon og nærmiljø. Multifunksjonell behandling
i institusjon og nærmiljø (MultifunC) er et spesialisert og kostbart
institusjonstilbud som ble etablert i 2005 for å styrke tilbudet
for ungdom i aldersgruppen 14–18 år med alvorlige atferdsvansker.
Kapasitetsutnyttelsen i MultifunC har vært lav i flere år.
Komiteen har også merket seg
at Riksrevisjonen påpeker mangelfull oppfølging av enslige mindreårige
asylsøkere. Dette gjelder flere forhold, herunder:
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
påpeker en rekke viktige forhold. Eksempelvis ser komiteen det
som uakseptabelt at kommunale barnevernstjenester ikke følger opp
bekymringsmeldinger fra mottak for mindreårige asylsøkere, og at
man vegrer seg for å gripe inn når omsorgssituasjonen ikke er avklart.
Komiteen er forøvrig tilfreds
med at Riksrevisjonen vil følge opp en rekke områder neste år – herunder
den lange saksbehandlingstiden i fylkesnemndene for barnevern og
sosiale saker.
Komiteen finner, i likhet med
Riksrevisjonen, at det er kritikkverdig at saksbehandlingstiden
i 88 prosent av barnevernssakene i fylkesnemndene for barnevern
og sosiale saker fortsatt er på mer enn fire uker.
Komiteen viser til sitt brev
til statsråd Lysbakken og statsrådens svar. Komiteen er
tilfreds med at statsråden er klar på at det er et mål å øke antallet
ungdommer som får tiltak i MultifunC. Komiteen er
tilfreds med de tiltak som er igangsatt og at statsråden vil følge
utviklingen i kapasitetsutnyttelsen nøye i tiden fremover.
Komiteen er også tilfreds med
at det arbeides kontinuerlig med styrking av tjenestetilbudet til alle
enslige mindreårige asylsøkere. Komiteen ser det
som viktig at brevet statsråden bebuder i sitt svar til komiteen
(utarbeidet av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
i samarbeid med Justisdepartementet), sendes ut så snart som mulig. Komiteen ser
behov for å klargjøre overfor kommunene barnevernstjenestenes ansvar
og plikter overfor enslige mindreårige asylsøkere i asylmottak.
Finansdepartementet hadde i 2009 et utgiftsbudsjett
på 461,3 mrd. kroner. Departementet har ansvar for seks virksomheter,
fem fond og tre særlovsselskaper.
Riksrevisjonen har avgitt ti avsluttende revisjonsbrev
uten merknad og ett avsluttende revisjonsbrev med merknad til skatteetaten.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at gevinster
og tap, som utgjør en vesentlig del av resultatelementet i Statens
pensjonsfond utland (SPU), blir utelatt i Meld. St. 3, statsregnskapets framstilling
av overskuddet i SPU. Finansdepartementet opplyser blant annet at
overskuddsbegrepet er i tråd med nasjonalregnskapets definisjoner
og at netto finansinvesteringer i offentlig forvaltning er en sentral
referansestørrelse ved internasjonale sammenlikninger av offentlige
finanser. Departementet viser videre til at Statistisk sentralbyrå
(SSB) har ansvar for å forvalte nasjonalregnskapsbegrepene, og at
det vil forholde seg til den standard SSB etablerer.
Riksrevisjonen er av den oppfatning at SPUs gevinster
og tap må inkluderes i statsregnskapets resultatframstilling for
å gi et korrekt og relevant bilde og kan ikke se av bevilgningsreglementet at
nasjonalregnskapets prinsipper skal legges til grunn ved utarbeidelse
av statsregnskapet.
Riksrevisjonen ser det ikke som tilfredsstillende at
statens kjøp og salg av aksjer i Statoil ASA framstilles dobbelt
i statsregnskapet, som endring i balansen til både SPU og Olje-
og energidepartementet. Nåværende framstilling i statsregnskapet
kan oppfattes av leseren som om det kjøpes og selges aksjer i Statoil
ASA for SPU. Riksrevisjonen har merket seg at departementet i forbindelse
med Statsregnskapet 2010 vil vurdere om presentasjonsformen i kapittel
3 bør justeres.
Det framgår av de etiske retningslinjene at
utelukkelse av selskaper fra SPUs investeringsunivers gjelder også
for Statens pensjonsfond Norge (SPN). Likevel hadde SPN ved utgangen
av 2009 aksjer og obligasjoner i et selskap som var utelukket fra
SPUs investeringsunivers. Riksrevisjonen ser det som uheldig at
Finansdepartementet, fem år etter at de etiske retningslinjene ble
gjort gjeldende for begge fondene, fortsatt ikke har rutiner for
å varsle Folketrygdfondet og Norges Bank samtidig om selskaper der
departementet ikke lenger ønsker å være eier. Riksrevisjonen har
merket seg at departementet er enig med Riksrevisjonen og departementet
uttaler at det vil utarbeide nye rutiner for hvordan Folketrygdfondet
skal varsles om slike uttrekk.
Revisjonen har vist at SPU har investert i rentebærende
verdipapirer som var utelukket fra fondets investeringsunivers.
Departementet opplyser at det ved en inkurie har utelatt rentebærende
instrumenter fra instruksjonene til Norges Bank for perioden 2007
til 2009. Riksrevisjonen finner det ikke tilfredsstillende at SPU ikke
ble forvaltet i tråd med de etiske retningslinjene som Stortinget
har sluttet seg til.
SPU ble i 2009 belastet med forvaltningskostnader
på totalt 3,2 mrd. kroner av Norges Bank, hvorav 1,4 mrd. kroner
var avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere. En avtale med
en ekstern forvalter uten øvre grense for avkastningsavhengig honorar,
resulterte etter reforhandling i utbetalt honorar på ca. 500 mill. kroner.
Opprinnelig avtale ville ha medført et honorar på ca. 900 mill.
kroner. Honoraret framstår både før og etter reforhandling av avtalen som
påfallende høyt, så vel beløpsmessig som prosentuelt.
Departementet opplyser at det har løpende oppfølging
av bankens totale kostnader knyttet til forvaltningen av SPU. Departementet
uttaler videre at det ikke er involvert i godkjenning eller kvalitetssikring
av avtalene med enkeltforvaltere da det er bankens organer som har
ansvar for risikostyring og internkontroll.
Riksrevisjonen finner det sterkt kritikkverdig
at det inngås avtaler til slike vilkår og stiller spørsmål ved Norges
Banks internkontroll i denne sammenheng. Riksrevisjonen ser det
som kritikkverdig at Finansdepartementet ikke engasjerer seg i arbeidet
med oppfølging av eksterne forvaltere slik de har avtalemessig adgang til.
Riksrevisjonen vurderer departementets begrensede oppfølging i denne
sammenheng som alvorlig og mener at det tilligger Finansdepartementet
et mer proaktivt oppfølgingsansvar.
Riksrevisjonen vurderer det som kritikkverdig
at lønnsopplysninger om faktisk utbetalt lønn til Norges Bank Investment
Managements (NBIM) ledergruppe verken ble opplyst i SPUs årsrapport
som noteopplysning eller til Riksrevisjonen. Departementet viser
til at Norges Bank har gitt opplysninger i henhold til regnskapsprinsipper fastsatt
av representantskapet og Norges Banks vurdering av hvem som anses
for «ledende ansatte». Riksrevisjonen har merket seg at Finansdepartementet
i utkast til ny forskrift foreslår krav om noteopplysninger vedrørende
ytelser til ledende personer knyttet til forvaltningen av investeringsporteføljen.
Meravkastning er et mål på hvor stort bidrag
den aktive forvaltningen i Norges Bank har gitt til fondets samlede
avkastning. Inntekter fra utlån av verdipapirer inngår i rapporteringen
av brutto meravkastning. Etter hva departementet erfarer er det
vanlig internasjonalt å rapportere inntekter fra utlån av verdipapirer
som en del av brutto meravkastning. Riksrevisjonen er av den oppfatning
at internasjonal praksis også viser eksempler på at inntekter fra
utlån av verdipapirer ikke utelukkende rapporteres som meravkastning.
Riksrevisjonen finner det uheldig at Stortingets forutsetning
om transparens og åpenhet ikke tilfredsstilles fullt ut, eksempelvis
ved at kostnader for aktiv forvaltning ikke framkommer. Selv om
det internasjonalt er vanlig å rapportere brutto meravkastning,
mener Riksrevisjonen at for å tilfredsstille Stortingets forutsetning
om transparens og åpenhet bedre, bør departementet vurdere å rapportere
netto meravkastning slik at kostnadene for aktiv forvaltning tydelig
framkommer i både prosent og kroner.
SPU skal følge internasjonalt anerkjente standarder
ved avkastningsmåling. Global Investment Performance Standard (GIPS)
anses som den anerkjente internasjonale standarden på området og
krever at både beregninger og rapportering er i henhold til standarden.
Departementet anfører at SPUs avkastningsberegning fra og med 1998
har funnet sted i tråd med denne standarden. Riksrevisjonen ser
det som uheldig at rapporteringen ikke har omfattet opplysninger om
belåning i fondet og slik ikke tilfredsstilt GIPS fullt ut.
Riksrevisjonen vurderer det som uheldig at NBIMs
avstemmingsrutiner for SPUs avkastningsberegninger ikke har fastsatt
terskelverdi for akseptert avvik mellom regnskaps- og avkastningssystemet.
Riksrevisjonen vurderer det som uheldig at Finansdepartementets
konsulentselskap, i publiserte rapporter på departementets hjemmeside,
i perioden 2007–2009 har opplyst om en annen avkastningsmetode enn
den som faktisk har vært benyttet for kontrollmåling. Departementet
opplyser at det ville vært vanskelig å oppgi riktige opplysninger
uten samtidig å avsløre detaljer om den pågående innfasingen av
høyere aksjeandel.
Riksrevisjonen ser det som kritikkverdig at SPUs
transaksjonsdata har vært sendt som usikret e-post og anser det
som en svakhet fra et ikt-sikkerhetsperspektiv. Finansdepartementet viser
til at Norges Bank og departementet har tatt initiativ til at slike
oversendelser av historiske beholdningsdata kun skjer via sikker
e-post. Riksrevisjonen forutsetter at departementet følger opp at
SPUs transaksjonsdata sendes som sikker e-post framover.
SPUs prosentmessige avkastning målt i internasjonal
valuta for 2009 ble rapportert til 25,6 prosent, tilsvarende 613
mrd. kroner. Beløpet framkommer av resultatrapportering for SPU som
resultat før valutakursreguleringer. Finansdepartementet bygger
blant annet på dette i rapporteringen til Stortinget. Riksrevisjonens analyse
av hvordan valutakurseffekten påvirker SPUs regnskapsmessige avkastning,
viste at det var vesentlig usikkerhet knyttet til om det presenterte
resultatet reflekterer den faktiske verdiendringen for 2009. Usikkerheten
har sammenheng med valg av metode for å skille ut valutakurseffekten.
Metoden gir ekstra usikkerhet i perioder med store valutakurssvingninger.
Departementet opplyser at SPU har en del særtrekk
som gjør at det kan være ulike syn på hva som er «korrekt rapportering».
Videre opplyses det at dagens metode som primært benyttes som del
av intern regnskapsrapportering, er anerkjent internasjonal regnskapspraksis.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det viktig å ta hensyn til SPUs
særtrekk i rapporteringen, og internasjonal regnskapspraksis for
«intern rapportering» synes her ikke hensiktsmessig for rapportering
til Stortinget og allmennheten.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det benyttes ulike
metoder for rapportering av SPUs regnskapsmessige avkastning før
og etter valutakursreguleringer. Etter Riksrevisjonens vurdering bør
det legges vekt på at det benyttes identiske beregningsmetoder.
Riksrevisjonen viser til at SPUs avkastning rapporteres både i prosent
og kroner. Selv om departementet legger størst vekt på rapportering
av den prosentmessige avkastning, er det viktig at den regnskapsmessige avkastningen
som departementet rapporterer til Stortinget er korrekt. Riksrevisjonen
har merket seg at Finansdepartementet vil vurdere denne problemstillingen
på bakgrunn av innspill fra høringsinstansene vedrørende forskrift
om regnskapsregelverk for Norges Bank.
Utviklingen i skatteetatens kontrollvirksomhet har
over flere år vist en vridning fra tyngre kontroller til mer avgrensede
kontroller, redusert treffprosent på regnskapskontroller og oppgavekontroller,
samt nedgang i antall anmeldelser etter kontroll. Da forholdet med
negativ utvikling i andel kontrollerte næringsdrivende og mangelfull
satsning på tyngre kontroller ble tatt opp i Dokument nr. 1 (2008–2009)
for budsjettåret 2007, forutsatte Riksrevisjonen at dette dreide
seg om en midlertidig svekkelse slik Finansdepartementet opplyste,
og at departementet gjennom styringsdialogen ville følge utviklingen i
kontrollarbeidet med tanke på kontrollvolum og kontrolltyper. Riksrevisjonen
kan fortsatt ikke se at Finansdepartementets intensjon om økt satsning
på kontroll av mer komplekse og tyngre saker, samtidig som kontrollvolumet
opprettholdes, er innfridd.
Revisjonen for 2009 har vist at det ved ligning
av store selskaper, utenom Oljeskattekontoret og Sentralskattekontoret
for storbedrifter, i liten grad gjennomføres utvidede ligningskontroller.
Riksrevisjonen er kritisk til om vridningen
fra regnskapskontroll til enklere kontrolltyper bidrar til å avdekke
og forfølge alvorlig og omfattende skattekriminalitet. Riksrevisjonen
ser det som svært bekymringsfullt at det til tross for betydelige
satsningsmidler på kontrollområdet, fortsatt gjennomføres et lavere
antall regnskapskontroller enn det som ble gjennomført i årene før
reorganiseringen av skatteetaten.
Riksrevisjonen ser kritisk på at skatteetaten
ikke har lykkes i å dreie en større del av ressursbruken over på
ligning av næringsdrivende og selskaper.
Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at
Finansdepartementets oppfølging av skatteetaten ikke i tilstrekkelig
grad har bidratt til økt innsats mot illojale brukere og svart økonomi.
Pålitelighet i skatteetatens rapportering ble
tatt opp i Dokument 1 (2009–2010) for budsjettåret 2008. Kontroll-
og konstitusjonskomiteen delte Riksrevisjonens bekymring over tvetydig
bruk av begreper knyttet til skatteetatens kontrollarbeid. Komiteen
uttalte at indikasjon på større omfang av tyngre kontroller enn
det som i virkeligheten har funnet sted, er uakseptable utslag og krevde
umiddelbar handling. Revisjonen har vist at skatteetatens rapportering
for 2009 fortsatt er upresis. Rapporteringen kan dermed gi et feilaktig
bilde av situasjonen på viktige områder, blant annet knyttet til
skatteetatens kontrollvirksomhet og restansene og regnskapsføringen
ved Skatteoppkrever utland.
Riksrevisjonen registrerer at Finansdepartementet
har forståelse for at datakvaliteten i en så stor etat som skatteetaten
vil være en gjennomgående og vedvarende utfordring. Riksrevisjonen
vil presisere at data som rapporteres må være pålitelige og etterprøvbare
for at det skal være mulig å vurdere om målene for det enkelte budsjettår
er nådd.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det fortsatt
er uklar begrepsbruk og ulik registrering av data som danner grunnlag
for resultatrapportering. Dette medfører at det rapporteres en større
andel tyngre og komplekse kontroller enn det som i realiteten er
gjennomført. Videre rapporteres det et større antall oppgavekontroller
enn hva som er gjennomført.
Riksrevisjonen ser det som kritikkverdig at
skatteetatens rapportering av utvidede kontroller under ligningen
av næringsdrivende og selskaper ikke er korrekt. De rapporterte
kontrollene trenger ikke være prioritert og underlagt en reell oppfølging
og kontroll. Skattedirektoratet opplyser at dette er en svakhet
i rapporteringssystemet som vil bli fulgt opp umiddelbart. Finansdepartementet
har ikke gitt kommentarer til dette.
Riksrevisjonen er videre kritisk til at det
er påvist feil og mangler i rapportering av restanser og regnskaps-
og avstemmingsarbeidet ved Skatteoppkrever utland.
Riksrevisjonen er kritisk til at Finansdepartementet
ikke har fulgt opp at skatteetatens rutiner for å sikre kvalitet
i registrering og rapportering av data er tilfredsstillende. Dette
gjelder spesielt i forhold til rapportering som danner grunnlag for
departementets styring og oppfølging av etaten.
Riksrevisjonen har tidligere tatt opp likebehandling
knyttet til anmeldelser og tilleggsskatt, jf. Dokument nr. 1 (2007–2008)
og Dokument 1 (2009–2010). Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttalte
i Innst. S. nr. 172 (2007–2008) vedrørende manglende anmeldelser,
at det er et grunnleggende prinsipp i en rettsstat at like saker skal
behandles likt, uavhengig av geografisk tilhørighet.
Revisjonen i 2009 har vist at skatteetaten har
ulik praksis når det gjelder ileggelse av tilleggsavgift ved oppgavekontroll
og anmeldelse på grunn av mang-lende oppgavelevering.
Riksrevisjonen har merket seg at Finansdepartementet
og Skattedirektoratet legger stor vekt på rettssikkerhet og likebehandling,
men det gis uttrykk for at det i en stor etat vil være visse utfordringer
knyttet til likebehandling i saker som bygger på en konkret skjønnsmessig
vurdering.
Riksrevisjonen er kritisk til at skatteetaten
ikke har et overordnet kvalitetssikringssystem som sikrer likebehandling
av skatte- og avgiftspliktige uavhengig av geografisk tilhørighet.
Riksrevisjonen forutsetter at de iverksatte tiltak gis høy prioritet
og at departementet følger opp at tiltakene i praksis sikrer likebehandling
i regionene ved gjennomføring av oppgavekontroll.
Riksrevisjonen er videre kritisk til at Finansdepartementet
ikke har hatt en gjennomgående oppfølging av skatteetaten for å
sikre at like saker behandles likt.
Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
Registerkvalitet
og informasjonsflyt i forvaltningen på utenlandsområdet
Sikkerhet- og beredskap
Retningslinjer som gir utførselsdeklarasjoner løpenummer
i etterhånd
Manglende krav til gjennomføring og frister
for oppgaver i Finansdepartementets tildelingsbrev til Toll- og
avgiftsdirektoratet
Usikkerhet knyttet til Skatteoppkrever
utlands restanser
Risikorammen for den aktive forvaltningen
av Statens pensjonsfond utland
Det ble rapportert i Tillegg 1 til Dokument
1 (2009–2010) at SPUs regelverk ikke inneholdt bestemmelser om hvilket
regnskapsregelverk som gjaldt spesifikt for SPU.
Riksrevisjonens gjennomgang viste at det var motstrid
mellom de ulike regnskapsregelverk som gjaldt for SPU, og at SPUs
regnskap med noter ikke tilfredsstilte internasjonale standarder og
beste praksis fullt ut. Riksrevisjonen bemerket at regelverket som
skal gjelde for SPU utledes fra sentralbankloven, og stilte spørsmål
om departementet legger til grunn at «Santiago-prinsippene» skal
gjelde for SPU.
Departementet legger til grunn at SPUs regnskap inngår
i regnskapet til Norges Bank og at regnskapsrapportering skal skje
i henhold til Norges Banks regnskapsprinsipper. Videre opplyser
departementet at det nye regnskapsregelverket for Norges Bank er
i tråd med «Santiago-prinsippene» som Finansdepartementet har vært
med på å utarbeide.
Riksrevisjonen viser til at kontroll- og konstitusjonskomiteen
forutsatte at departementet gir arbeidet med å sikre at kvaliteten
på fondets regnskap tilfredsstiller internasjonale standarder høy
prioritet. Riksrevisjonen vurderer det som uheldig at regnskapsregelverk
som benyttes for SPUs regnskapsrapportering utledes indirekte fra
sentralbankloven og Norges Banks regnskapsprinsipper. Tidligere
års revisjoner har vist at Norges Bank har gjort en rekke unntak
fra regnskapslovgivningen som ble begrunnet med sentralbankspesifikke
forhold. Disse forholdene hadde imidlertid ikke relevans for SPU,
men likevel omfattet unntakene også SPU ved utarbeidelse av regnskapsrapportering
og noteopplysninger.
Sett fra et revisjonssynspunkt mener Riksrevisjonen
at det er uheldig at SPU ikke har et eget regnskap, men har status
som noteopplysninger til Norges Banks regnskap. Riksrevisjonen er
av den oppfatning at det bør avlegges eget regnskap for SPU med
de krav det innbærer. Markedsverdien av SPU ved utgangen av 2009
utgjorde to tredeler av statens balanse, og fondet har omfattende
aktivitet og verdiendringer som påvirker statens balanse. Den vesentlige
delen fondet utgjør av statens kapital og fondets størrelse og kompleksitet,
tilsier at det bør avlegges et eget regnskap for SPU. Etter Riksrevisjonens
oppfatning bør det framgå direkte av regler om forvaltningen av
SPU hvilken regnskapslovgivning som skal gjelde for fondet ved utarbeidelse
av SPUs regnskapsrapportering. Riksrevisjonen vil også peke på at
i henhold til «Santiago-prinsipp» nr. 11 skal det utarbeides regnskap
for statlige investeringsfond.
Det framgår av forslaget til forskrift om regnskapsregler
for Norges Bank § 1-2 at SPU ikke er et eget rettssubjekt. Riksrevisjonen
kan ikke se at det faktum at SPU ikke er et eget rettssubjekt er
til hinder for at det kan avlegges eget regnskap for SPU. Riksrevisjonen
viser til at selv om SPN inngår i balansen til Folketrygdfondet, avlegges
det et eget regnskap for SPN. Etter Riksrevisjonens syn bør det
også framgå av regler for forvaltningen av SPU hvilke regnskapsregler som
skal gjelde for SPU.
Komiteen viser til
Riksrevisjonens kontroll av Finansdepartementet og dets underliggende virksomheter
og at det er avgitt ti avsluttende revisjonsbrev uten merknad og
ett avsluttende revisjonsbrev med merknad til skatteetaten.
Komiteen understreker
at dersom petroleumsformuen skal komme både dagens og fremtidige generasjoner
til gode, er vi avhengig av en langsiktig og trygg forvaltning.
Revisjon og tilsyn er viktig for å sikre legitimitet og bred oppslutning rundt
måten midlene forvaltes på.
Komiteen viser til at Statens
pensjonsfond (SPF) består av Statens pensjonsfond Norge (SPN) og
Statens pensjonsfond utland (SPU). Det er Folketrygdfondet som forvalter
SPN etter retningslinjer fastsatt av departementet, og styret i
Folketrygdfondet har ansvar for å påse at virksomheten i SPN er
gjenstand for betryggende kontroll. Når det gjelder SPU er den operative kapitalforvaltningen
og den løpende overvåkingen tillagt Norges Banks hovedstyre, innenfor overordnede
retningslinjer fra Finansdepartementet. Det stortingsoppnevnte representantskapet
skal etter sentralbankloven føre tilsyn med bankens drift, herunder
kapitalforvaltningen.
Komiteen viser videre til at
Riksrevisjonen etter lov om Riksrevisjonen § 9 skal revidere statsregnskapet
og føre kontroll med Finansdepartementets myndighetsutøvelse knyttet
til de to fondene.
Komiteen legger til grunn den
arbeidsdelingen som følger av bestemmelsene i pensjonsfondsloven
og sentralbankloven, samt Stortingets behandling av fjorårets melding
om pensjonsfondet. Det innebærer at Riksrevisjonen skal påse at
Finansdepartementet forvalter fondet i tråd med Stortingets forutsetninger
og vedtak, mens representantskapet, basert på arbeidet til ekstern
revisor, skal påse at Norges Banks forvaltning skjer innenfor de
retningslinjer departementet har trukket opp. Bankens internrevisjon påser
at interne retningslinjer gitt av hovedstyret innenfor bankens mandat
følges opp.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonens undersøkelser
i hovedsak omfatter SPU.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen
påpeker at SPU i en periode har investert i rentebærende verdipapirer
i enkelte selskaper utelukket fra fondets investeringsunivers og
at det derfor stilles spørsmål ved departementets oppfølging av
etikkravene. Komiteen registrerer at da departementet
oppdaget den aktuelle feilen Riksrevisjonen viser til, skrev departementet
umiddelbart til Norges Bank for å be banken om å selge ned eventuell
gjenværende beholdning i de utelukkede selskapene. Komiteen er
tilfreds med at departementet har iverksatt tiltak med sikte på
at denne typen feil ikke skal kunne gjenta seg, og forutsetter at
dette følges opp.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
har kritisert en avtale Norges Bank har inngått med en av sine eksterne
forvaltere med bakgrunn i at det ikke var fastsatt et tak for avkastningsavhengig honorar
og at dette resulterte i et honorar på 500 millioner kroner. Komiteen vil
peke på at dette er et svært høyt beløp og at honorar i denne størrelsesorden
utfordrer legitimiteten i forvaltningen. Komiteen er
tilfreds med at Riksrevisjonen har bidratt til å sette søkelys på godtgjøringen
til de eksterne forvalterne Norges Bank benytter i forvaltningen
av SPU.
Komiteen vil påpeke at Riksrevisjonen
i dette tilfellet ikke har avdekket noen brudd på regler eller retningslinjer.
Snarere synes premisset om at den vesentlige delen av oppnådd meravkastning
– når en bruker resultatavhengige honorarer – å være oppfylt med
god margin. På prinsipielt grunnlag bør Riksrevisjonen alltid tydeliggjøre hvilke
kriterier som er lagt til grunn i de tilfeller som omtales, herunder
hvilke konkrete stortingsvedtak og forutsetninger det eventuelt
siktes til.
Komiteen vil likevel understreke
at retningslinjer som muliggjør 900 mill. kroner i resultatavhengig
honorar vanskelig kan oppfattes å være i tråd med allmenn rettferdighetsoppfatning. Komiteen imøteser
regjeringens vurderinger rundt dette spørsmålet i årsmeldingen om
Statens pensjonsfond for 2010.
Komiteen har merket seg at finansministeren har
varslet en nærmere gjennomgang av den eksterne forvaltningen i SPU
i meldingen om fondet til våren, og at det i den forbindelse blant annet
vil bli vurdert å innføre en generell regel om tak på avkastningsavhengige
honorarer til eksterne forvaltere. Komiteen er tilfreds
med at Stortinget da vil få anledning til å drøfte dette viktige
spørsmålet i en bredere sammenheng. Komiteen vil
også understreke betydningen av at det er størst mulig grad av åpenhet
om forvaltningen av SPU, også den eksterne, og forventer at tiltak
for å øke graden av åpenhet blir en del av meldingen. Komiteen vil
peke på at forvaltningen av fondet i tillegg til å ivareta viktige
økonomiske interesser, også må ivareta fondets omdømme.
Komiteen viser til Riksrevisjonens
kritikk av Finansdepartementets oppfølging av eksterne forvaltere. Komiteen la
til grunn i innstillingen til fjor-årets melding om pensjonsfondet
at det verken var ønskelig eller mulig å detaljstyre Norges Bank,
men at virksomheten må baseres på klare, overordnede retningslinjer
fra eier. Komiteen legger derfor til grunn at Stortinget gjennom
den varslede gjennomgangen av den eksterne forvaltningen vil bli
invitert til å ta stilling til hva som er hensiktsmessig detaljering
i slike retningslinjer.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen stiller
spørsmål ved regnskapsregelverket for SPU. Komiteen vil
peke på at SPU ikke er en egen juridisk enhet og har derfor ikke
et eget regnskap eller revisor. Regnskapsrapporteringen for SPU
er derfor formelt sett et utdrag av Norges Banks regnskaper. Komiteen forutsetter
at departementet i meldingen om SPF til våren gjør nærmere rede
for de metoder som ligger til grunn for regnskapsrapporteringen
for SPU.
Komiteen konstaterer at Riksrevisjonen
finner det kritikkverdig at opplysninger om faktisk utbetalt lønn
til ledergruppen i Norges Bank Investment Management (NBIM) ikke
ble opplyst i SPUs årsrapport. Komiteen registrerer
at Norges Bank har gitt opplysninger etter gjeldende regnskapsprinsipper. Komiteen er
likevel tilfreds med at departementet i utkast til ny forskrift
om regnskapsregler for Norges Bank foreslår krav om opplysninger
vedrørende ytelser til ledende personer i NBIM. En slik åpenhet er
nødvendig for forvaltningens omdømme og legitimitet.
Komiteen viser til
at Riksrevisjonen har avgitt avsluttende revisjonsbrev med merknader
til skatte-etaten. Også for regnskapsårene 2006–2008 hadde Riksrevisjonen
merknader til regnskapet for Skattedirektoratet/skatteetaten.
Komiteen viser til at bekjempelse
av svart økonomi og skatteunndragelser er ett av skatteetatens viktigste
oppgaver. Skatteetatens budsjett for 2009 ble styrket med 100 mill.
kroner for å øke antallet tunge bokettersyn overfor næringsdrivende
og selskaper, samtidig som antallet stedlige kontroller totalt ikke
skulle reduseres. Komiteen finner det uheldig at
skatteetatens kontrollvirksomhet over flere år har vist en vridning
fra tyngre kontroller til mer avgrensede kontroller, og at målet
om økt kontrollinnsats heller ikke ble nådd i 2009. Komiteen finner
det også bekymringsfullt at Riksrevisjonen rapporterer at kvaliteten
på skatteetatens regnskapskontroller er blitt redusert. Det kommer
frem at treffprosenten er blitt lavere og antall anmeldelser etter
bokettersyn er redusert. Komiteen har merket seg
at Skattedirektoratet uttaler at kvaliteten på dette området er
blitt en utfordring for etaten.
Etter komiteens oppfatning er
Riksrevisjonens gjentatte kritikk av skatteetatens kontrollvirksomhet,
alvorlig. En effektiv kontroll av næringsdrivende og selskaper er
helt avgjørende for et godt fungerende skattesystem. Komiteen vil
derfor be departementet gi arbeidet på dette viktige området høy
prioritet fremover, og ber om å bli holdt orientert om den videre
utviklingen.
Komiteen har imidlertid merket
seg at til tross for færre kontroller og at kvaliteten på kontrollene
synes å ha blitt dårligere, har skatteetaten avdekket betydelige
beløp i 2009, mer enn i 2008.
Komiteen viser til at det for
andre år på rad kommer frem at påliteligheten i skatteetatens rapportering
ikke er god nok. Revisjonen for 2009 har vist at rapporteringen
fortsatt er upresis og at det gis et inntrykk av et betydelig større omfang
av utvidede kontroller under ligningen, enn det som faktisk har
funnet sted. Komiteen har merket seg at Finansdepartementet
erkjenner at datakvaliteten er en vedvarende utfordring, og at det
er igangsatt et arbeid for å skape enhetlige definisjoner og sikrere
rapportering.
Revisjonen for 2009 har vist at skatteetaten
har ulik praksis når det gjelder ileggelse av tilleggsavgift i saker
om merverdiavgift, samt ulik praksis for anmeldelse ved manglende
levering av merverdioppgaver. Komiteen deler Riksrevisjonens
kritikk på dette området, og ber om at departementet sørger for
et system som sikrer at skatte- og avgiftspliktige behandles likt, uavhengig
av hvor i landet de bor.
Komiteen viser for øvrig til
Dokument 3:11 (2009–2010) Riksrevisjonens undersøkelse av skatteetatens
kontroll av selvangivelser og grunnlagsdata, og til sine merknader
i Innst. 76 S (2010–2011).
Fiskeri- og kystdepartementet hadde i 2009 et
utgiftsbudsjett på 5,1 mrd. kroner. Departementet har ansvar for
fire virksomheter og to selskaper.
Riksrevisjonen har avgitt tre avsluttende revisjonsbrev
uten merknad og ett avsluttende revisjonsbrev med merknad til Nasjonalt
institutt for ernærings- og sjømatforskning.
Revisjonen har avdekket mangler i Fiskeri- og kystdepartementets
etatsstyring av informasjonssikkerheten i underliggende virksomheter.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet i sin styringsdialog
ikke har fulgt opp om underliggende virksomheter har etablert en
informasjonssikkerhet som er i tråd med gjeldende regler på området.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil
ta opp avdekkede mangler vedrørende informasjonssikkerhet i sin
styringsdialog med underliggende virksomheter. Riksrevisjonen forutsetter
at departementet følger opp området slik at nødvendige tiltak blir
iverksatt og får den ønskede virkning.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at Nasjonalt
institutt for ernærings- og sjømatforskning ikke har foretatt alle
avstemminger slik bestemmelser om økonomistyring i staten forutsetter.
Dette har blant annet ført til at det er betydelige differanser mellom
bokført beholdning og kontoutdrag fra banken på en bankkonto.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet har
fulgt opp dette i et eget møte med virksomheten og forutsetter at
Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning iverksetter
nødvendige tiltak for å unngå tilsvarende forhold i framtiden.
Komiteen viser til
Riksrevisjonens kontroll av Fiskeri- og kystdepartementet og dets
underliggende virksomheter og har merket seg at Riksrevisjonen har
avgitt tre avsluttende revisjonsbrev uten merknad og ett avsluttende revisjonsbrev
med merknad til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning.
Det nevnte revisjonsbrevet med merknad adresserer
problemene ved at Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning
ikke har foretatt alle avstemninger slik bestemmelsene om økonomistyring
i staten forutsetter. Komiteen ser positivt på at
departementet har fulgt opp disse påpekningene og forventer at disse
forholdene blir brakt i orden før neste revisjon.
Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens
vurdering om at informasjonssikkerheten i Fiskeri- og kystdepartementet
må forbedres. Departementet har allerede i brevs form uttrykt at
de vil ta opp informasjonssikkerheten med sine underliggende etater
og belyse feltet i den ordinære styringsdialogen med dem. Komiteen vil
understreke at det er departementets ansvar å sikre at styringsdialogen
er i tråd med gjeldende regler på området og forventer at disse
forholdene blir brakt i orden.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
hadde i 2009 et utgiftsbudsjett på 21,7 mrd. kroner. Departementet
har ansvar for 24 virksomheter og to fond.
Riksrevisjonen har avgitt 22 revisjonsbrev uten merknad
og to revisjonsbrev med merknad til Departementenes servicesenter
og Statens pensjonskasse. Statens pensjonskasse er omtalt under
Arbeidsdepartementet, jf. endret departementsstruktur fra 1. januar
2010.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
har samordningsansvar for ikt-politikken. Riksrevisjonen viser til
at departementet skal identifisere og følge opp sektorovergripende
spørsmål, utarbeide oversikter og strategier, være en pådriver overfor
departementene og koordinere arbeidet med ikt-sikkerhet. Riksrevisjonen
har merket seg at Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og
Koordineringsutvalget for informasjonssikkerhet er viktige aktører
for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i arbeidet
med ikt-politikken. Riksrevisjonen ser alvorlig på at departementet
ikke har utarbeidet oversikt over hvilke tiltak som skal iverksettes
på området, og at flere oppgaver knyttet til departementets samordningsansvar
ikke er gjennomført i påvente av tilgjengelige ressurser hos Difi.
Riksrevisjonen har merket seg at Difi er i ferd med å avslutte et
prosjekt som på sikt kan frigjøre ressurser til andre oppgaver på informasjonssikkerhetsområdet,
og at departementet nå har pålagt Difi et særskilt ansvar for å arbeide
for en bedre og mer helhetlig tilnærming til informasjonssikkerhet
i forvaltningen.
Riksrevisjonen har i 2009 gjennomført revisjon av
arbeidet med informasjonssikkerhet i samtlige departementer og utvalgte
virksomheter. Revisjonen har vist at flere departementer ikke er
kjent med koordineringsutvalgets arbeid til tross for at utvalget
blant annet skal få fram felles standarder, metoder og verktøy for
ikt-sikkerhet. Departementene har i varierende grad stilt krav til
og fulgt opp sikkerheten i underliggende virksomheter, og flere
av virksomhetene har svakheter på området. Riksrevisjonen ser det
som uheldig at det ikke er stilt tilstrekkelige krav til informasjonssikkerhetsarbeidet
i statsforvaltningen, og vil understreke viktigheten av at det påbegynte
arbeidet med å implementere informasjonssikkerhet som et element
i standardiseringsarbeidet gis høy prioritet.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at virksomheter
underlagt Fornynings-, administrasjons- og kirkedepartementet ikke
har tilfredsstillende informasjonssikkerhet, spesielt med bakgrunn
i departementets rolle i arbeidet med ikt-politikken. Enkelte av
manglene i underliggende virksomheter er også tidligere tatt opp
i Dokument nr. 1, og kontroll- og konstitusjonskomiteen understreket
betydningen av en tilfredsstillende ikt-sikkerhet i Innst. S. nr.
172 (2007–2008). Riksrevisjonen er kritisk til at departementet
ikke ser grunn til å endre virksomhetsstyringen, til tross for at
tidligere rapporterte forhold ikke er utbedret, og vil understreke
viktigheten av at departementet systematisk vurderer om sikkerhetsnivået
i virksomhetene er tilfredsstillende.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet viser
til tidligere gjennomført ROS-analyse i regjeringskvartalet og at
departementet mener at denne modellen kan være aktuell for andre
virksomheter innen departementets ansvarsområde. Riksrevisjonen
vil bemerke at fysisk sikkerhet i regjeringskvartalet ikke har vært
omfattet av Riksrevisjonens kontroll. Tilleggsuttalelsen i brev
av 27. august 2010 berører derfor ikke de sikkerhetsmessige svakheter
Riksrevisjonen har påpekt.
Ny offentlig elektronisk postjournal (OEP) er
en publiseringstjeneste på internett som skal gi allmenn og effektiv
tilgang til offentlig elektronisk postjournal. OEP skal medvirke
til å effektivisere gjennomføringen av offentlighetsprinsippet i
forvaltningen og gjøre forvaltningen mer demokratisk tilgjengelig.
Tjenesten skulle vært satt i drift i 2008, men ble utsatt til 2009
på grunn av forsinkelser i arbeid med offentlighetsforskriften.
OEP var ett av de viktigste fornyingstiltakene for Fornyings- og administrasjonsdepartementet
i 2009, og alle departementer, Statsministerens kontor og fylkesmannsembetene
skulle inngå i tjenesten fra oppstart.
Til tross for at departementet høsten 2009 rapporterte
at tjenesten skulle lanseres i 2009, ble ikke OEP lansert før 18. mai
2010 og da uten journalene fra fylkesmannsembetene.
Riksrevisjonen har merket seg departementets oppfatning
om at det var svært realistisk å rapportere i budsjettproposisjonen
høsten 2009 at OEP skulle lanseres i 2009, og at departementet mener
det har hatt tilstrekkelig styring og kontroll på prosjektet.
Riksrevisjonen konstaterer at arkivforskriften
og offentlighetsforskriften gir rom for at det kan foreligge en
eller flere papirbaserte offentlige journaler i tillegg til de journaler
som publiseres gjennom OEP. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
har ikke besvart spørsmålet om målsetting om allmenn og enkel tilgang
kan oppfylles så lenge det ikke kreves at OEP skal inneholde fullstendige
offentlige journaler.
Riksrevisjonen har påpekt at halvparten av departementene
i liten grad har vurdert Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
som en aktiv pådriver i brukerretting. Det ligger et forbedringspotensial
i å beskrive klare mål for anvendelsen av brukerundersøkelser, krav
til bruk av resultatene og utvikling av tiltak basert på resultatene
av brukerundersøkelsene.
Departementet uttaler at et aktivt pådriverarbeid for
brukerretting i forvaltningen forutsetter god dokumentasjon i form
av blant annet relevante data som egner seg til formidling, og at
Innbyggerundersøkelsen, som skal foreligge høsten 2010, vil gi departementet
et langt bedre kunnskapsgrunnlag for å kunne utøve rollen som aktiv
pådriver.
Riksrevisjonen merker seg at departementet har iverksatt
en rekke tiltak for å bedre forvaltningens brukerretting av offentlige
tjenester. Etableringen av Direktoratet for forvaltning og IKT,
med brukerretting som et eget fagansvar, og flere andre initiativ
skal bidra til at departementet blir en aktiv pådriver i arbeidet
med brukerretting. Riksrevisjonen registrerer at flere av tiltakene
er av relativt ny dato, og at departementet mener erfaringsgrunnlaget
foreløpig er for begrenset til å kunne vurdere effektene av flere av
tiltakene. Riksrevisjonen forutsetter at Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet, i kraft av rollen som fagdepartement og overordnede
rolle som pådriver i brukerretting, aktivt følger opp de foreslåtte
og iverksatte tiltak.
Riksrevisjonen har bemerket at departementet ikke
har gitt konkrete styringssignaler knyttet til bruk av datterselskaper
i forvaltningen av fondets verdier. Riksrevisjonen finner det alvorlig
at slike føringer ikke er gitt, da økende bruk av datterselskaper
endrer rolledelingen mellom departement, styre og daglig ledelse
og kan påvirke departementets styringsmuligheter.
Riksrevisjonen har reist spørsmål ved om departementets
rammer for finansforvaltningen er tilstrekkelig for å sikre god
styring og kontroll av investeringsvirksomheten i fondet. Riksrevisjonen
finner det uheldig at rammeverket ikke tydelig regulerer krav til
styring og kontroll av risiko, verdsettelser og avkastningsmåling.
Innretningen av departementets styring, oppfølging og kontroll skal
blant annet vurderes ut i fra fondets egenart, risiko og vesentlighet.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil
gjennomgå og vurdere fondets rammeverk og det overordnede instruksverket.
Departementenes servicesenter (DSS) er et administrativt
serviceorgan som leverer tjenester til departementene og Statsministerens
kontor, blant annet all ikt-drift i 13 departementer. Riksrevisjonen
finner det kritikkverdig at DSS har alvorlige mangler knyttet til
informasjonssikkerhet, og at ikt-infrastrukturen som departementene
benytter ved behandling av politisk og administrativ informasjon
derved ikke er tilstrekkelig sikret. Riksrevisjonen har merket seg
at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i hovedsak
er enig i beskrivelsen av alvorlige svakheter og mangler i DSS.
Riksrevisjonen har også merket seg at departementet har pålagt DSS
å utarbeide en bindende plan for oppfølging av manglene på ikt-området.
Riksrevisjonen er sterkt kritisk til at DSS
ikke har ivaretatt arbeidet med informasjonssikkerhet på en tilfredsstillende
måte, og forventer at dette nå gis høy prioritet. Riksrevisjonen
forutsetter at de tiltak som iverksettes fører til bedre sikkerhet, og
understreker departementets ansvar for å følge opp at sikkerhetsområdet
er under god styring og kontroll.
Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
Styring av fylkesmannsembetene
Svakheter ved internkontrollen i Opplysningsvesenets
fond
Resultatindikatorer for de kirkelige virksomhetene
Sametingets tilskuddsforvaltning
Komiteen viser til
Riksrevisjonens kontroll av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
og dets underliggende virksomheter. Komiteen merker
seg at Riksrevisjonen har avgitt 22 avsluttende revisjonsbrev uten merknad
og to revisjonsbrev med merknader til Departementenes servicesenter
og Statens pensjonskasse.
Komiteen viser til at den i brev
av 4. november 2010 stilte fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren
flere spørsmål i tilknytning til Riksrevisjonens rapportering. Statsråden
svarte i brev av 16. november 2010. Brevet følger som vedlegg til
denne innstillingen. Det vises også til brev med tilleggsspørsmål
fra komiteen, samt statsrådens svarbrev av 30. november 2010.
Komiteen viser til at Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet har et overordnet samordningsansvar
for IKT-politikken som innbefatter utarbeidelse av strategier, oppfølging
av sektorovergripende problemstillinger mv. Komiteen har
merket seg at det ikke er stilt tilstrekkelige krav til informasjonssikkerhetsarbeidet
i statsforvaltningen og at det heller ikke er utarbeidet oversikter
over hvilke tiltak som skal iverksettes på området. Komiteen vil
påpeke viktigheten av at dette blir gjort og at arbeidet gis høy
prioritet.
Komiteen har videre merket seg
at Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at virksomheter underlagt
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ikke har tilfredsstillende
informasjonssikkerhet, spesielt med bakgrunn i departementets rolle
i arbeidet med IKT-politikken. Komiteen viser også
til Riksrevisjonens gjennomgang av Departementenes servicesenter (DSS)
hvor det er avdekket alvorlige mangler knyttet til informasjonssikkerheten
og at IKT-infrastrukturen som departementene benytter ved behandling
av politisk og administrativ informasjon, ikke er tilstrekkelig
sikret. Komiteen har merket seg at departementet
har pålagt DSS å utarbeide en bindende plan for oppfølgning av manglene
på IKT-området. Komiteen viser til svarbrevet fra
statsråden hvor det opplyses at de fleste tiltakene er planlagt
implementert i løpet av våren 2011 og at prosjektet skal være avsluttet høsten
2011. Komiteen viser til statsrådens brev av 30. november
2010 hvor hun påpeker at avdekkede svakheter umiddelbart ble tatt
opp med alle departementer der det hadde blitt påvist kompromitterte
maskiner. Komiteen sier seg enig med statsråden i
at arbeidet med å informere departementene om utfordringene i det
ugraderte nettet burde vært gjort både mer presist og i større grad.
Det vises til statsrådens svar: «…i denne perioden kunne ha blitt
informert både i større grad og mer presist til departementene om utfordringene
i det ugraderte nettet».
Komiteen er tilfreds med at det
er engasjert en ekstern kvalitetssikrer til dette arbeidet. Komiteen har
videre merket seg at departementet den 2. november 2010 har tilskrevet
samtlige departementer vedrørende IKT-sikkerheten. Komiteen ser
det som positivt at svarene vil bli brukt med tanke på videre oppfølgning
og i forbindelse med revisjon av gjeldende nasjonale retningslinjer
for informasjonssikkerhet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
for øvrig til artik-ler i Aftenposten 24. og 25. november 2010 der
det fremgår at Nasjonal sikkerhetsmyndighet har sendt varsel om
pålegg til DSS om brudd på reglene for håndtering av sikkerhetsgradert informasjon. Flertallet ser
det som svært viktig at man uten ugrunnet opphold følger opp denne
saken. Flertallet vil forutsette at Stortinget, på
egnet måte, holdes informert om arbeidet med å løse disse utfordringer.
Komiteen har merket
seg at arkivforskriften og offentlegforskriften gir rom for at det
kan foreligge en eller flere papirbaserte offentlige journaler i
tillegg til de journaler som publiseres gjennom ny offentlig elektronisk
postjournal (OEP). Komiteen vil understreke at målsettingen
om allmenn og enkel tilgang vanskelig kan oppfylles så lenge det
ikke kreves at OEP inneholder fullstendige journaler.
Komiteen har videre merket seg
at departementet har iverksatt en rekke tiltak for å bedre forvaltningens
brukerretting av offentlige tjenester og forventer at departementet
som overordnet fagdepartement aktivt følger opp de tiltak som er iverksatt.
Komiteen viser til at departementet
ikke har gitt Opplysningsvesenets fond konkrete styringssignaler
knyttet til bruk av datterselskaper og rammer som regulerer investeringsvirksomheten
til fondet. Komiteen har merket seg at departementet
vil gjennomgå og vurdere fondets rammeverk og det overordnede instruksverket.
Forsvarsdepartementet hadde i 2009 et utgiftsbudsjett
på 35,3 mrd. kroner. Departementet har ansvar for fire virksomheter.
Riksrevisjonen har avgitt to avsluttende revisjonsbrev
uten merknad og to revisjonsbrev med merknad til Forsvaret og Forsvarsbygg.
Riksrevisjonen konstaterer at det ikke i tilstrekkelig
grad er utøvet forsvarlig forvaltning på informasjonssikkerhetsområdet
i 2009. Riksrevisjonen har merket seg at departementet har opprettet
en seksjon for sikkerhet og ikt per 1. mars 2010 som blant annet
skal koordinere og iverksette tiltak som kan sikre at alle sider
ved informasjonssikkerhetsbegrepet ivaretas, og at instruks for
sikkerhetstjenesten i Forsvaret er oppdatert per 29. april 2010.
Riksrevisjonen har videre merket seg at Forsvarsdepartementet vil følge
opp arbeidet med informasjonssikkerheten i iverksettingsbrev for
2011.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at de tilstandsvurderinger
som er gjennomført for Forsvarets eiendom, bygg og anlegg (EBA)
viser en negativ utvikling i tilstandsgraden og et økt vedlikeholdsetterslep.
Riksrevisjonen vil peke på at utviklingen i tilstandsgraden er en
indikator på om ressurstilgangen er tilfredsstillende og om husleien
fullt ut er kostnadsdekkende.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet ser
på den rapporterte utviklingen som bekymringsfull og at det planlegger
å øke vedlikeholdsandelen i husleien fra 2011.
Riksrevisjonen konstaterer at departementet
til tross for den negative utviklingen mener at Stortingets forutsetning
om kostnadsdekkende husleie er ivaretatt.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet i
2009 prioriterte å gjennomføre de struktur- og organisasjonsmessige
endringene som framgår av langtidsplanen, og at den operative statusen for
styrkestrukturen fortsatt er på samme nivå som i 2008.
Riksrevisjonen kan av hensyn til sikkerhetslovens
krav ikke gå i detalj med hensyn til de feil og mangler som revisjonen
har avdekket. Riksrevisjonen vil likevel ikke unnlate å peke på
at øvings- og treningsaktiviteten i store deler av Hæren, Heimevernets
forsterknings- og oppfølgingsstyrke og i Luftforsvaret fortsatt
ligger på et lavere nivå enn det som Forsvaret selv vurderer som
nødvendig for å løse pålagte oppgaver og opprettholde den operative
evnen over tid.
Riksrevisjonen er kritisk til framdriften i
bemanningsøkningen i Hæren, og at viktig materiell mang-ler.
Riksrevisjonen finner også den operative statusen
i kampflyvåpenet kritikkverdig, og stiller spørsmål ved om de årlige
produksjonsmålene for stridsklare piloter og flytimeproduksjon er tilstrekkelige
for å opprettholde kampflyvåpenets evne til å løse sine oppgaver
i framtiden.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet fram
mot 2012 vil prioritere videreutvikling av Forsvarets operative
evne ved økt øvings- og treningsaktivitet på viktige områder, økt
flytimeproduksjon og styrking av luftvernet. Riksrevisjonen forutsetter
at dette følges opp i styringsdialogen med forsvarssjefen.
Riksrevisjonen konstaterer at innføringen av økonomiprosjektet
FIF 2.0 med betydelige feil og mangler har forsinket framdriften
av en komplett logistikkløsning (FIF 3.0) i Forsvaret. Riksrevisjonen
vil peke på at dette kan gi økt risiko for forsinkelser i planlagt
realisering av effektiviseringsgevinster i neste langtidsperiode.
Riksrevisjonen vil understreke viktigheten av
at Forsvaret har et velfungerende felles system for internregnskap,
materiellregnskap og styring og ledelse. Riksrevisjonen registrerer
at Forsvaret har iverksatt en rekke tiltak for å avhjelpe situasjonen
etter innføringen av økonomiprosjektet FIF 2.0.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet erkjenner
at Forsvaret har hatt utfordringer med å etterkomme kravene til
materiellregnskap og materiellkontroll i forbindelse med innføringen av
økonomiprosjektet FIF 2.0. Riksrevisjonen har videre merket seg
at departementet uttaler at innføringen av økonomiprosjektet FIF
2.0 ikke representerer alvorlige utfordringer for gjennomføringen
av inneværende langtidsplan for Forsvaret.
Riksrevisjonen har tatt opp kritikkverdige forhold
rundt materiellforvaltningen de siste årene, blant annet for årene
2006, 2007 og 2008.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det ikke er etablert
tilfredsstillende internkontroll på materiellområdet. Riksrevisjonen
vil understreke viktigheten av at det etableres et tilfredsstillende system
for å holde oversikt over hvilket materiell Forsvaret til enhver
tid skal ha i etablert struktur. Riksrevisjonen har merket seg at
Forsvarsdepartementet opplyser at arbeidet med avdelingenes materiellbeholdninger
og komplett operativ organisasjonsplan ble ferdigstilt sommeren
2010.
Riksrevisjonen er kritisk til at ammunisjonsforvaltningen
ikke har vært tilfredsstillende. Riksrevisjonen registrerer at det
er iverksatt tiltak for å tydeliggjøre ansvar og myndighet blant
annet gjennom reviderte retningslinjer fra Forsvarsdepartementet
og justering av internt regelverk og interne bestemmelser om ammunisjonsforvaltningen.
Riksrevisjonen har tatt opp kritikkverdige forhold
rundt driftsanskaffelser i flere år, senest for årene 2006, 2007
og 2008. Riksrevisjonen ser alvorlig på at revisjonen har avdekket
mangelfull sporbarhet fra regnskapsbilagene til underliggende dokumentasjon,
mangelfull dokumentasjon av enkeltanskaffelser og at rammeavtaler ikke
er benyttet som forutsatt. Riksrevisjonen er kritisk til at internkontrollen
rundt driftsanskaffelser fortsatt ikke er tilfredsstillende.
Riksrevisjonen har merket seg at Forsvaret er
i ferd med å opparbeide seg nødvendig kompetanse for selv å gjennomføre
skyteutdanning på viderekommende nivå, slik at kjøp av disse tjenestene
fra sivilt firma opphører. Riksrevisjonen forutsetter at Forsvarsdepartementet
følger opp dette i etatsstyringen.
Riksrevisjonen har merket seg at Forsvaret nå holder
tilbake betalinger på grunn av mangler og forsinkelser i leveransene,
i et omfang som tar hensyn til best mulig prosjektgjennomføring
innenfor kontraktens rammer.
Riksrevisjonen mener det er uheldig at rutinene vedrørende
innrapportering av pendlerstatus og fri kost og losji til lønns-
og trekkoppgavene ikke har fungert tilfredsstillende. Riksrevisjonen
har merket seg at Forsvaret har iverksatt tiltak for å sikre riktig
innrapportering, og at Forsvarsdepartementet gjennom etatsstyringen
vil følge opp at gitte krav på området oppfylles.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det er omfattende
svikt i internkontrollen ved Forsvarets sanitet (FSAN). Riksrevisjonen
vil peke på at mangelfull internkontroll øker muligheten for misligheter
og feil og kan føre til dårligere ressursutnyttelse. Riksrevisjonen
har merket seg at Forsvarsdepartementet ikke er tilfreds med forholdene
og at departementet forventer at virksomhetsutøvelsen utføres i
henhold til regelverket.
Riksrevisjonen er kritisk til at det er foretatt direktekjøp
uten konkurranse og avtale i strid med anskaffelsesregelverket.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil følge opp at
rutinene blir godt nok ivaretatt.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at store mengder
verdifullt materiell ikke er kodifisert og regnskapsført, og vil
peke på at manglende oversikt over materiell kan føre til tap, feilanskaffelser
og feilprioriteringer. Riksrevisjonen har merket seg at Forsvaret
vil iverksette tiltak for å bedre kompetansen innen materiellforvaltning, og
at arbeidet med å overlevere materiell gis prioritet høsten 2010.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at FSAN mangler personell
til å ivareta oppgaver. Avdelingen har ikke fått fylt opp viktige
stillinger for fagmedisinsk personell, og det er vanskelig å rekruttere yngre
tjenestegjørende befal. Dette fører til stor belastning på de ansatte
i organisasjonen. Riksrevisjonen har merket seg at det er iverksatt
tiltak for å rekruttere fagmedisinsk personell.
Riksrevisjonen er kritisk til at Forsvaret ikke
er à jour med å identifisere, klassifisere og prioritere informasjonsaktiva,
og at det ikke er utarbeidet tilstrekkelige risikoanalyser på informasjonssikkerhetsområdet.
Riksrevisjonen vil peke på at disse manglene kan øke risikoen for
kompromittering av data, samt svekket datakvalitet og tilgjengelighet.
Riksrevisjonen har stilt spørsmål ved om Forsvarsdepartementet
mener de beskrevne tiltakene vil være tilstrekkelige for å sikre
at påpekte mangler blir fulgt opp. Forsvarsdepartementet viser til
den generelle redegjørelsen for tiltak som skal iverksettes for
å ivareta informasjonssikkerheten, men vil følge opp de forhold
Riksrevisjonen har pekt på.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at Forsvarsbygg heller
ikke i 2009 har etablert tilfredsstillende internkontroll. Riksrevisjonen
har blant annet avdekket manglende innberetning av oppgavepliktige
ytelser, brudd på anskaffelsesregelverket og økonomiregelverket.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet mener
at Forsvarsbygg vektlegger arbeidet med å etablere tilfredsstillende
styring og kontroll med virksomheten, selv om en del av forbedringene
krever holdningsendringer i organisasjonen og tar lengre tid enn
ønskelig.
Riksrevisjonen er kritisk til at hensynet til
habilitet og forsvarlig forvaltning og økonomistyring er mangelfullt
ivaretatt ved bruk av innleide konsulenter i utbyggingsprosjekter.
Dette øker risikoen for misligheter.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Forsvarsbyggs
praktisering av rammeavtalene har ført til flere brudd på anskaffelsesregelverket. Riksrevisjonen
ser alvorlig på at en etat som har utbygging av eiendom, bygg og
anlegg som en av sine primæroppgaver ikke i tilstrekkelig grad opptrer
profesjonelt ved anskaffelser av konsulenttjenester.
Riksrevisjonen har merket seg at Forsvarsbygg har
gjennomført en risikovurdering av konsulentbruken og vil iverksette
tiltak som skal bedre den interne kontrollen og forhindre gjentakelser av
påpekte forhold. Riksrevisjonen forutsetter at Forsvarsdepartementet
følger opp tiltakene i etatsstyringen av Forsvarsbygg.
Riksrevisjonen er kritisk til at Forsvarsbygg
ikke er à jour med å identifisere, klassifisere og prioritere informasjonsaktiva
og at det ikke er utarbeidet tilstrekkelige risikoanalyser på informasjonssikkerhetsområdet.
Riksrevisjonen vil peke på at disse manglene kan øke risikoen for
kompromittering av data, samt svekket datakvalitet og tilgjengelighet.
Riksrevisjonen har merket seg at Forsvarsdepartementet
spesielt vil følge opp de forhold Riksrevisjonen har tatt opp.
Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
Rettidig betaling
Betaling før forfallsdato
Bankkonti knyttet til Foreign Military
Sales
Forsvarsbygg – mangelfull internkontroll
Komiteen registrerer
at Riksrevisjonen har kome med to avsluttande revisjonsbrev utan merknader
og to revisjonsbrev med merknader til Forsvaret og Forsvarsbygg.
Komiteen registrerer at Riksrevisjonen
omtalar informasjonstryggleiken i Forsvarsdepartementet, og legg
til grunn at departementet fylgjer opp dette. Det same gjeld liknande
tilhøve i både Forsvaret og Forsvarsbygg. Komiteen er
vidare uroa over dei kritiske merknadene som Riksevisjonen har vedrørande
vedlikehald av Forsvarets eigedom, bygg og anlegg. Komiteen bed
Riksrevisjonen fylgja opp dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
i tillegg til at Riksrevisjonen er kritisk til at Forsvaret ikke
er à jour med å identifisere, klassifisere og prioritere informasjonsaktiva
og at det ikke er utarbeidet tilstrekkelige risikoanalyser på informasjonssikkerhetsområdet,
og har merket seg statsrådens tilbakemelding om at man fra departementet
vil stille eksplisitte krav til etatene i forsvarssektoren om å
gjennomføre analyser i 2011 og at man skal ha et spesielt fokus
på etterlevelse av gjeldende lovverk relatert til informasjonssikkerhet der
det stilles krav til å identifisere, klassifisere og prioritere
informasjonsaktiva. Flertallet forutsetter at dette
følges opp på en aktiv måte.
Komiteen meiner det
er alvorleg at Riksrevisjonen har kritiske merknader til styrkeproduksjonen
og den operative verksemda i Forsvaret. Komiteen sluttar
seg til Riksrevisjonens føresetnad om at desse tilhøva vert fylgde
opp i styringsdialogen med forsvarssjefen.
Komiteen har merka seg at materiellforvaltninga
har vorte kritisert dei seinaste åra, mellom anna i 2006, 2007 og
2008. Komiteen er nøgd med at Forsvarsdepartementet
opplyser at arbeidet med avdelinganes materiellbehaldningar og komplett
operativ organisasjonsplan vart sluttført sumaren 2010. Komiteen bed
Riksrevisjonen fylgja opp merknadene som gjeld ammunisjonsforvaltninga.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til komiteens spørsmål datert 4. november 2010 om de gjentatte kritikkverdige forhold
ved Forsvarets materiellforvaltning og der en etterspør når disse
forhold blir brakt til opphør, og har merket seg statsrådens svar
som vedlegges innstillingen, der det forsikres om at oppfølgingen
av dette gis høyeste prioritet i Forsvaret.
Komiteen sluttar seg
til Riksrevisjonens merknader som gjeld driftsinnkjøp, og legg til grunn
at Forsvarets oppfylging av desse vert kommentert i Dokument 1 for
budsjettåret 2010.
Komiteen ser alvorleg på det
Riksrevisjonen har avdekka vedrørande Forsvarets sanitet: mangelfull
internkontroll, brot på reglar for innkjøp, mang-lande oversikt
over materiell og for lite fagmedisinsk personell. Komiteen føreset
at Forsvarsdepartementet fylgjer opp dette, og at Riksrevisjonen
dinest held komiteen oppdatert om utviklinga.
Komiteen fester lit
til at arbeidet med å syta for tilfredsstillande internkontroll
i Forsvarsbygg no ser lovande ut. Komiteen legg elles
til grunn at Forsvarsdepartementet fylgjer opp dei innseiingane
som Riksrevisjonen har vedrørande innleigde konsulentar i utbyggingsprosjekt.
Komiteen tek til orientering
at Riksrevisjonen planlegg å fylgja opp dei tidlegare omtala rapporterte
tilhøva som gjeld rettidig betaling, betaling før forfallsdato,
bankkonti knytte til Foregn Military Sales og mangelfull internkontroll
i Forsvarsbygg.
Helse- og omsorgsdepartementet hadde i 2009
et utgiftsbudsjett på 132,7 mrd. kroner. Departementet har ansvar
for 11 virksomheter, fire regionale helseforetak, 27 underliggende helseforetak,
ett statsforetak, ett deleid aksjeselskap og ett særlovsselskap.
Riksrevisjonen har avgitt ni revisjonsbrev uten merknad
og to revisjonsbrev med merknad til Helsedirektoratet og Statens
helsepersonellnemnd.
Tilskudd er et viktig virkemiddel under Helse- og
omsorgsdepartementet. Det er etablert et stort antall tilskuddsordninger
rettet mot ulike brukergrupper.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det gjennom St.prp. nr. 1
og tildelingsbrev er foretatt feilbudsjettering mellom driftsmidler
og tilskudd og mellom tilskudd til kommuneforvaltningen og tilskudd
til andre. Feilbudsjetteringen medfører at regnskapsføringen blir
feil i flere underliggende virksomheter. Budsjetterte tilskuddmidler
på over 90 mill. kroner er brukt til driftsmessige forhold. I tillegg
er ca. 135 mill. kroner feilaktig regnskapsført mellom tilskudd til
kommuneforvaltningen og tilskudd til andre.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at praksisen
er i strid med bestemmelsene i bevilgningsreglementet og dermed
skaper usikkerhet om midlene brukes til de formål og innsatsområder
som Stortinget har forutsatt. Feilbudsjettering av tilskudd skaper
også usikkerhet om anskaffelsesregelverket eller tilskuddsregelverket
skal benyttes.
Riksrevisjonen konstaterer at det i forbindelse med
tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2010,
er vedtatt flytting av midler mellom drifts- og tilskuddsmidler.
Ytterligere omposteringer vil bli foreslått i omgrupperingsproposisjonen
for 2010 og i statsbudsjettet for 2011. Budsjetteringen vil bidra
til å tydeliggjøre hvilket regelverk som skal benyttes og Riksrevisjonen
forutsetter at budsjetteringen for 2011 vil være i samsvar med bevilgningsreglementets
bestemmelser.
Riksrevisjonen er kritisk til at Helse- og omsorgsdepartementet
ikke i tilstrekkelig grad sikret at de overordnede rammene var på
plass ved flytting av Helseøkonomiforvaltningen fra Arbeids- og
velferdsdirektoratet til Helsedirektoratet i 2009. Uklare tjenesteavtaler
mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet (som tjenesteleverandør)
og Helsedirektoratet (som kunde), vanskeliggjør en effektiv oppgaveløsing.
Avtalene omfatter blant annet drift av ikt-systemer og regnskapsføring,
og det er vanskelig å skille virksomhetene i rapporteringen til statsregnskapet.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil
gjøre endringer i dagens tjenesteavtaler for å sikre nødvendig klarhet
i ansvar og oppgaver mellom etatene, og for å oppnå bedre rutinebeskrivelser
og rapporteringsordninger. Etatene har satt i gang arbeid for å
bidra til at det kan avlegges et korrekt statsregnskap. Riksrevisjonen
ser det som viktig at departementet følger opp utviklinga
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det er feil
i direktoratets budsjettering og regnskapsføring mellom driftsmessige
forhold og tilskudd. Feilføringene i 2009-regnskapet for Helsedirektoratet
og underliggende virksomheter (Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten) utgjør ca. 83 mill.
kroner. Det er også feilføring mellom tilskudd til kommuneforvaltningen
og overføringer til andre med noe over 135 mill. kroner. Praksis
medfører at regnskapet ikke gir et korrekt bilde av hvordan midlene
er disponert.
Riksrevisjonen har merket seg at Helse- og omsorgsdepartementet
vil foreta endringer i budsjetteringen for 2010 og 2011, og forventer
at regnskapet til Helsedirektoratet vil bli korrekt når det gjelder
midler til driftsmessige forhold og tilskudd.
Riksrevisjonen ser det som uheldig at det er
vanskelig å skille ut regnskapet til Helseøkonomiforvaltningen (HELFO)
fra regnskapet til arbeids- og velferdsetaten for 2009. Uklarheter
i roller og ansvarslinjer mellom HELFO og arbeids- og velferdsetaten,
har blant annet ført til dårlig sporbarhet og manglende avstemminger mellom
de ulike fag- og økonomisystemene. Riksrevisjonen er kritisk til
at sentrale avstemminger mellom forsystem og utbetalingsreskontro
ikke har vært mulig å gjennomføre i 2009, og manglene har skapt
utfordringer i forhold til å kunne bekrefte at avlagt regnskap er
korrekt.
Riksrevisjonen konstaterer at Helse- og omsorgsdepartementet
vil følge opp dette i et eget styringsmøte og arbeide med utvikling
av strategi for framtidige løsninger.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at Statens helsepersonellnemnd
har brutt ettårsprinsippet i bevilgningsreglementets bestemmelser
ved å forskyve utbetalinger fra 2009 til 2010. Det medførte vesentlige
feil i regnskapet.
Riksrevisjonen har merket seg at Helse- og omsorgsdepartementet
beklager forholdet, og at rutiner for budsjettering og regnskapsføring
vil bli presisert i styringsdialogen med Statens helsepersonellnemnd.
Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
Svakheter i Helsedirektoratets
tilskuddsforvaltning
Svakheter i Helsedirektoratets anskaffelser
Manglende styring av datakvaliteten i Norsk pasientregister
Svakheter i styringen av pasientskadenemnda
Videre vil oppfølging av Norsk pasientskadeerstatning
bli rapportert særskilt neste år.
Riksrevisjonen rapporterte for regnskapsåret 2008
om lang saksbehandlingstid hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE).
Riksrevisjonen konstaterer at saksbehandlingstiden har økt i 2009,
og at det forventes en beskjeden reduksjon i 2010. Riksrevisjonen
er kritisk til at informasjonsarbeid og brukerundersøkelser også
for 2009 er nedprioritert i forhold til ønsket nivå.
Riksrevisjonen merker seg at Helse- og omsorgsdepartementet
har bevilget ekstra midler til NPE både for 2009 og 2010 for å øke
saksavviklingen, og at departementet vil følge opp utviklingen i
forhold til saksbehandlingstid. Departementet har gitt særskilte
føringer i tildelingsbrevet for 2010 i forhold til brukerundersøkelser
og stilt krav til rapportering i årsrapporten for 2010.
Komiteen viser til
Riksrevisjonens kontroll av Helse- og omsorgsdepartementet og dets
underliggende virksomheter. Komiteen merker seg at
Riksrevisjonen har avgitt ni revisjonsbrev uten merknad og to revisjonsbrev
med merknad til Helsedirektoratet og Statens helsepersonellnemnd.
Revisjonsbrevet til Helsedirektoratet adresserer at
direktoratets budsjettering og regnskapsføring mellom driftsmessige
forhold og tilskudd, er feil. Komiteen ser positivt
på at Helse- og omsorgsdepartementet selv vil foreta endringer i budsjetteringen
for 2010 og 2011. Komiteen forventer at de økonomiske
feilene Riksrevisjonen har bemerket vil bli brakt i orden for det kommende
budsjettår og i fremtiden.
Revisjonsbrevet til Statens helsepersonellnemnd adresserer
at nemnden har brutt ettårsprinsippet i bevilgningsreglementets
bestemmelser ved å forskyve utbetalinger fra 2009 til 2010. Komiteen ser
positivt på at Helse- og omsorgsdepartementet ønsker å bringe dette
forholdet i orden. De har på grunnlag av dette presisert rutinene
for budsjettering og regnskapsføring i styringsdialogen med Statens
helsepersonellnemnd. Komiteen forventer at disse
forholdene snarest blir brakt i orden.
Komiteen ser positivt på departementets
arbeid med å rette opp tidligere rapporterte forhold fra Riksrevisjonen.
Dette har medført at to saker er avsluttet. Det gjenstår derimot
tre saker, som komiteen forventer blir brakt i orden
i kommende budsjettår; Helsedirektoratets tilsynsforvaltning, Helsedirektoratets
anskaffelsesrutiner og styringen av Norsk pasientskadeerstatning. Komiteen forventer
at Riksrevisjonens påpekninger på nevnte områder blir brakt i orden
så snart som mulig.
Forøvrig er komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, fornøyd med Helse- og
omsorgsdepartementets virke og evne til å forbedre sin virksomhet
ut fra Riksrevisjonens merknader.
Komiteen viser til
brev fra kontroll- og konstitusjonskomiten av 3. november 2010 og statsrådens
svar på dette.
I sitt brev setter komiteen fokus på det forhold
at komiteen i Innst. 104 S (2009–2010) uttrykte at saksbehandlingstiden
i Norsk pasientskadeerstatning var for lang og at arbeidet med å
redusere saksbehandlingstiden måtte intensiveres. Samtidig gjorde
komiteen det klart at arbeidet med informasjon og brukerundersøkelser
måtte prioriteres. Statsråden ble bedt om å svare på hva som er
årsaken til at dette ikke er fulgt opp.
I sitt svar til komiteen redegjør statsråden
for iverksatte tiltak og organisatoriske endringer – og opplyser
at disse gjør at bildet nå har endret seg i positiv retning. Fra
svarbrevet siteres:
«Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for saker
fra offentlig helsetjeneste som oppnår erstatning er i 2010 redusert
med ca 1 måned knyttet til ansvarsspørsmålet og 3 måneder ved utbetaling
av erstatning. Ved årsskiftet 2009/2010 var det 964 saker som lå
i den særskilte køordningen. Saker i kø per november 2010, er 42.»
Statsråden skriver videre:
«Det forventes en ytterligere nedgang i den gjennomsnittlige
saksbehandlingstiden i 2011. Det understrekes at den forventede
gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for nye saker som meldes til
NPE i 2010/2011 vil være vesentlig lavere enn den historiske saksbehandlingstiden
for de saker som avsluttes i 2010/2011. For disse sakene håper NPE
å komme under ett år i løpet av 2011 på ansvarsvedtakene, og ca
ett år på utmåling av erstatning.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, merker
seg statsrådens svar, men vil samtidig påpeke at målet bør være
ytterligere forkortet saksbehandlingstid.
Flertallet er for øvrig fornøyd
med at Norsk pasientskadeerstatning den 5. november 2010 kunne rapporterte
at man var i gang med å fullføre en pasienttilfredsundersøkelse
og at resultatene av denne blir systematisert og vurdert med tanke
på forbedringer av etatens rutiner.
Justis- og politidepartementet hadde i 2009
et utgiftsbudsjett på 20,9 mrd. kroner. Departementet har ansvar
for 17 virksomheter og ett selskap.
Riksrevisjonen har avgitt 17 avsluttende revisjonsbrev
uten merknad og to avsluttende revisjonsbrev med merknad til Politidirektoratet
og Direktoratet for nødkommunikasjon. Disse virksomhetene fikk også
avsluttende revisjonsbrev med merknad for regnskapsåret 2008.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at mange merknader
er knyttet til samme virksomhet og mange av de samme sakene er påpekt
tidligere år. Dette gjelder informasjonssikkerhet, anskaffelser,
avstemming av gebyrinntekter og behandling av beslag i straffesaker
i Politidirektoratet, og styringen og gjennomføringen av nødnettprosjektet.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det fortsatt
er store svakheter knyttet til informasjonssikkerheten innen justissektoren.
Justis- og politidepartementet uttaler at det vil videreføre arbeidet
med en koordinert ikt-utvikling, og utarbeidelsen av en ikt-strategi
for justissektoren er påbegynt og vil tre i kraft i 2011. Riksrevisjonen
har merket seg at departementet og underliggende virksomheter nå
har etablert tiltak for å styrke informasjonssikkerheten. Departementet opplyser
at fornying og oppgradering av ikt-infrastrukturen er omfattende
og vil måtte gjennomføres over en lengre periode. Riksrevisjonen vil
understreke viktigheten av å fortsette å prioritere dette arbeidet,
og merker seg at det vil ta tid å få på plass en ny oppgradert ikt-infrastruktur som
vil bidra til bedre informasjonssikkerhet.
Riksrevisjonen ser det som bekymringsverdig
at politi- og lensmannsetaten i 2009 har hatt en negativ utvikling
i oppklaringsprosenten for alle kriminalitetstyper med unntak for
seksuallovbrudd. Riksrevisjonen har merket seg at den gjennomsnittlige
oppklaringsprosenten i politi- og lensmannsetaten har bedret seg
1. halvår 2010 mot tilsvarende periode i 2009. Videre har Riksrevisjonen
merket seg at departementet i perioden 2010–2013 vil gjennomføre
en bredt anlagt resultatreform i politiet, som skal bidra til redusert
kriminalitet, økt oppklaring og et mer nært og sterkt politi.
Utlendingsdirektoratet nådde ikke kravene for syv
av elleve styringsparametre i 2009. Riksrevisjonen vil peke på at
måloppnåelsen for noen av styringsparametrene også viser en negativ
utvikling fra 2008. Riksrevisjonen har merket seg at departementet
mener at den samlede måloppnåelsen for Utlendingsdirektoratet i
hovedsak har vært tilfredsstillende sett i lys av de rapporteringer
og forklaringer som er gitt.
Generaladvokaten og Spesialenheten for politisaker
har i flere år ikke nådd fastsatte mål for saksbehandlingstid. Halvårsrapporten
for 2010 viser at Spesialenheten for politisaker fortsatt ikke når
de fastsatte mål. Riksrevisjonen vil bemerke at de tiltak som departementet
har iverksatt foreløpig ikke synes å ha gitt forventet resultat.
Riksrevisjonen konstaterer at departementet ikke
har besvart punktet om svakhetene knyttet til departementets målformuleringer
har påvirket styringen av underliggende virksomheter og de manglende
resultatene på virksomhetsnivå. Departementet har tidligere opplyst
at det har nedsatt en arbeidsgruppe for å revidere målstrukturen
og fremme forslag til videreutvikling av departementets styringssystem
for blant annet å innføre et system for systematiske risikovurderinger
i Justis- og politidepartementet.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet
ikke har forpliktet seg til konkrete tiltak for å forbedre tolketjenestene
i politiet, domstolene og utlendingsforvaltningen. Innenfor Justis-
og politidepartementets område benyttes tolketjenester i stort omfang
på mange viktige områder der gode tolketjenester er en nødvendig forutsetning
for individers rettssikkerhet. Behovet for disse tjenestene er økende
samtidig som utgiftene for disse tjenestene øker og er allerede
i dag betydelige. Riksrevisjonen registrerer at departementet ser
viktigheten av at tolkers kvalifikasjoner og tilgjengelighet sikres,
og at departementet vil følge utviklingen.
Riksrevisjonen konstaterer at Nødnett heller ikke
i 2009 ble satt i full operativ drift i de tre nødetatene. Departementet
uttaler blant annet at øvrige brukere i brann og helse vil ta Nødnett
i bruk utover høsten 2010 og fram til utløpet av 1. kvartal 2011.
Riksrevisjonen har merket seg at beslutningsgrunnlaget for en videre
utbygging av et landsdekkende Nødnett vil bli basert på samtlige
tre etaters erfaringer med leveransen. Departementet uttaler at
brukerevalueringen skal baseres på et representativt utvalg brukere
i alle nødetatene. Riksrevisjonen har merket seg at departementet
ser behov for en grundig evaluering av prosjektet med bakgrunn i
flere års forsinkelser og utfordringer i styringen og organiseringen
av prosjektet, og at det har vært behov for økt kostnadsramme og
endrede kravspesifikasjoner underveis.
Riksrevisjonen har videre merket seg at departementet
mener at en lengre midlertidig stopp i prosjektet vil medføre en
senere realisering av forventede gevinster og mulig fordyrende gjenoppbygging
av prosjektorganisasjoner, med risiko knyttet til blant annet mulig
tap av kompetanse. Departementet uttaler at på grunn av de uventede
forsinkelsene kan ulempene med pausen bli noe større enn forventet.
Med bakgrunn i at mye av forsinkelsene skyldes leverandøren, forutsettes
det at merkostnadene som har rammet brukerne blir beregnet og sannsynliggjort overfor
leverandøren. Riksrevisjonen savner departementets kommentar til
Riksrevisjonens spørsmål om Stortinget er blitt tilstrekkelig informert
om risikoforholdene Direktoratet for nødkommunikasjon har påpekt
ved en midlertidig stopp i prosjektet.
Riksrevisjonen har stilt spørsmål ved den styringsmodellen
som er valgt og har merket seg at Justis- og politidepartementet
og Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere å foreta endringer
i styringsmodellen når det gjelder forholdet mellom stat og kommunene
og i endringshåndtering og prosjektgjennomføring.
EFFEKT-programmet har siden oppstart i 2007 blitt
utvidet med nye prosjekter. Tidsplanen er blitt forlenget fra ferdigstillelse
i 2010 til ferdigstillelse i 2012. Opprinnelig kostnadsramme var på
ca. 90 mill. kroner. Med tillegg for nye prosjekter, infrastruktur,
usikkerhetsavsetning og endrede estimater for opprinnelige prosjekter, er
forventet investeringskostnad per 1. februar 2010 på 554 mill. kroner.
Riksrevisjonen merker seg at departementet uttaler at Stortinget
er blitt tilstrekkelig informert om innhold, framdrift og utvidelser,
men ser at Stortinget kunne vært bedre orientert om utviklingen
i programmet i St.prp. nr. 1 (2008–2009). Riksrevisjonen har også
merket seg at departementet for framtiden vil sørge for at Stortinget
får god informasjon om EFFEKT-programmet.
Riksrevisjonen er bekymret for at rettssikkerheten
til enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år ikke blir
godt nok ivaretatt mens de bor i statlige mottak.
Kvalitet og innhold i mottakstilbudet til enslige mindreårige
asylsøkere mellom 15 og 18 år er i liten grad regulert i lov og
forskrift. Dette kan gjøre det vanskelig for gruppen å ivareta sine
rettigheter ved eventuelle brudd fra mottakenes side.
Kvalitative tilsyn ved statlige mottak for enslige mindreårige
asylsøkere utføres av Utlendingsdirektoratet selv og ikke av et
uavhengig tilsynsorgan. Riksrevisjonen har merket seg at departementet
uttaler at det vil underlegge forholdet en ny vurdering, men at
det ikke har grunnlag for å konkretisere nærmere når eventuelle
endringer i dagens tilsynsordning vil bli iverksatt.
Det er viktig at bekymringsmeldinger fra asylmottak
for enslige mindreårige følges opp av barnevernet i alle aktuelle
kommuner. Justis- og politidepartementet opplyser at det har dialog med
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet om dette.
Riksrevisjonen vil framheve betydningen av at alle
enslige mindreårige asylsøkere får det skoletilbudet de har krav
på. Revisjonen har vist at det kan være lang ventetid, at skoletilbudet
ikke alltid er tilpasset den enkeltes behov og at det er store geografiske
forskjeller. Departementet opplyser at det har kontaktet Kunnskapsdepartementet
om manglende kartlegging av skoletilbudet.
Kompetente hjelpeverger er en forutsetning for at
enslige mindreåriges rettssikkerhet skal kunne ivaretas. Justis-
og politidepartementet har ikke besvart Riksrevisjonens spørsmål
om departementet, som forvalter av vergemålsloven, i stor nok grad
ivaretar sitt overordnede nasjonale ansvar på området.
Riksrevisjonen viser for øvrig til omtale under Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet av tjenestekvalitet
for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år.
Riksrevisjonen har i flere år tatt opp svakheter
i anskaffelsesvirksomheten i departementets underliggende virksomheter.
Riksrevisjonen konstaterer at det fortsatt er brudd på anskaffelsesregelverket
som ulovlige direkte anskaffelser, ulovlig forlengelse av inngåtte
rammeavtaler og mangelfull dokumentasjon av anskaffelsesprosessen.
Riksrevisjonen savner departementets kommentarer
til Riksrevisjonens spørsmål om de iverksatte tiltak for å bedre
anskaffelsesvirksomheten har hatt den ønskede virkning. Riksrevisjonen registrerer
at departementet gjennom styringsdialogen med virksomhetene vil
følge opp om iverksatte tiltak gir de ønskede resultater.
Politidirektoratet har fått revisjonsbrev med merknad
knyttet til svak måloppnåelse for primæroppgaven som er kriminalitetsbekjempelse,
jf. punkt 6.2 og svakheter i intern kontroll og administrative rutiner.
Riksrevisjonen har tidligere påpekt overfor Politidirektoratet svakheter
i administrative kontroller (egenkontroller) i enkelte distrikt
og særorgan. Videre er det også tidligere tatt opp svakheter i politiets håndtering
av inntekter og gebyrer.
Riksrevisjonen registrerer at det skal utarbeides konkrete
punkter for videre oppfølging i samtlige distrikter og særorgan.
Riksrevisjonen har merket seg at direktoratet har nedsatt en hurtigarbeidende
prosjektgruppe som skal utarbeide en tiltaksplan for avstemming
av gebyrinntekter i politidistriktene. Videre at rundskrivet for
behandling av beslag i straffesaker er revidert og nå klart til
utsendelse til politidistriktene og særorganene.
Riksrevisjonen konstaterer at etter departementets
oppfatning skyldes manglende oppfølging av økonomiregelverket, for
lav prioritering i politidistriktene/særorganene og manglende kunnskap.
Departementet viser til at Politidirektoratet har iverksatt en rekke
tiltak innen området og Riksrevisjonen har merket seg at departementet
forventer at de tiltak som er iverksatt vil medføre forbedringer
innen utløpet av inneværende år.
Direktoratet for nødkommunikasjon har fått revisjonsbrev
med merknad knyttet til styringen og gjennomføringen av nødnettprosjektet.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
saker tatt opp på nytt:
Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
Komiteen viser til
Riksrevisjonens kontroll av Justisdepartementet og dets underliggende
virksomheter og har merket seg at det er avgitt 17 avsluttende revisjonsbrev
uten merknader og to med merknader til henholdsvis Politidirektoratet og
Direktoratet for nødkommunikasjon. Komiteen finner
det lite tilfredsstillende at begge disse virksomheter også fikk
merknader for regnskapsåret 2008.
Komiteen mener det er kritikkverdig
at mange av de forhold som Riksrevisjonen tar opp for 2009 er gjengangere
som har vært påpekt fra Riksrevisjonens side tidligere år. Dette
gjelder både informasjonssikkerhet, anskaffelser, beslag i straffesaker
i Politidirektoratet og styringen og gjennomføringen av nødnettprosjektet.
Komiteen har merket seg at arbeidet
med utarbeidelse av en IKT-strategi for justissektoren er påbegynt
og vil tre i kraft i 2011. Det er også etablert tiltak for å styrke
informasjonssikkerheten. Fornying og oppgradering av IKT-infrastrukturen
er imidlertid omfattende og vil måtte gjennomføres over en lengre
periode. Komiteen vil igjen understreke at dette
arbeidet nå må prioriteres. I denne sammenhengen er også nye og
bedre IKT-løsninger i politiet av stor betydning.
Komiteen mener det urovekkende
at det i 2009 var en nedgang i oppklaringsprosenten for alle kriminalitetstyper
med unntak for seksuallovbrudd. Det er positivt at utviklingen er
snudd i 1. halvår 2010, men det er viktig at departementet og Politidirektoratet
fortsatt har fokus på dette.
Komiteen har merket seg at Justisdepartementet
i perioden 2010–2013 vil gjennomføre en bredt anlagt resultatreform
i politiet. Komiteen forventer at reformen slik departementet
skriver, vil bidra til redusert kriminalitet, økt oppklaring og
et mer nært og sterkt politi.
Komiteen har videre merket seg
både Riksrevisjonens og departementets uttalelser vedrørende de
øvrige forhold som gjelder måloppnåelse.
Komiteen vil peke på at tolketjenesten
innenfor justisforvaltningen var et tema også ved behandlingen av
Riksrevisjonens rapport om organisert kriminalitet. Det er urovekkende
at det virker som en stor del av tolkeoppdragene utføres av tolker
som ikke har gode nok kvalifikasjoner. Korrekt tolking er viktig
for rettssikkerheten. Komiteen mener det er nødvendig
at departementet ser nærmere på dette og setter i verk tiltak som
kan bedre situasjonen. Det vises til Innst. 79 S (2010–2011), jf.
Dokument 3:10 (2009–2010) Riksrevisjonens undersøkelse av politiets
innsats mot organisert kriminalitet, der en enstemmig komite skriver:
«Komiteen vil vise til at det under høringen kom fram
at det var et problem at utgiftene til tolking er økende og en belastning
på det enkelte politidistrikt eller særorgan. Komiteen vil videre
vise til at dette kan hemme etterforskningen av organisert kriminalitet.
Komiteen mener på denne bakgrunn Justisdepartementet nøye bør vurdere hvordan
utgiftene til tolketjenesten kan organiseres og finansieres.»
Komiteen viser til at nødnettprosjektet
blir ytterligere forsinket. Dette viser kompleksiteten ved denne
type prosjekter, men også at departementet ikke har hatt god nok
styring og kontroll med prosjektet og fremdriften av det.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti og Venstre, har merket seg Riksrevisjonens bekymring
for rettssikkerheten til enslige mindreårige asylsøkere mellom 15
og 18 år som bor i statlige mottak. Dette må tas på alvor. En overføring
til barnevernet også av barna mellom 15 og 18 år, ville styrket
deres rettigheter.
Komiteen mener det
er alvorlig når Riksrevisjonen også stiller spørsmål ved om Justis-
og politidepartementet, som forvalter av vergemålsloven, i stor
nok grad ivaretar sitt nasjonale ansvar på området. Kompetente hjelpeverger
er en forutsetning for å ivareta rettssikkerheten til enslige mindreårige
asylsøkere. Komiteen ser behovet for at regjeringen foretar
en samlet gjennomgang av forholdene for denne gruppen slik at deres
rettigheter til tilpasset skolegang blir ivaretatt og at innhold
og kvalitet i mottakene blir vurdert. Det må også vurderes om tilsyn
ved statlige mottak for enslige mindreårige asylsøkere bør utføres
av et uavhengig tilsynsorgan i stedet for av Utlendingsdirektoratet
selv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til følgende merknad
i Innst. 104 S (2009–2010) hvor medlemmene fra Fremskrittspartiet og
Høyre skrev følgende:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre
viser til spørsmål fra komiteen og statsrådens svar. Disse medlemmer
viser til at statsråden har det overordnede ansvar for å påse at
offentlige midler ikke blir misbrukt. Disse medlemmer viser til
at statsråden har vært kjent med den bemerkelsesverdige håndteringen
Oslo politidistrikt og Politidirektoratet har hatt av politiets
leiligheter i Rådyrveien i Oslo. Den manglende oppfølgingen er blitt
en rådyr erfaring for staten og tapet vil materialisere seg ved
realisasjon av eiendommene.»
Disse medlemmer viser videre
til spørsmål fra komiteen til justisministeren datert 4. november
2010, samt statsrådens svar datert 22. november 2010. Disse
medlemmer er fornøyd med at leilighetene nå er solgt.
Disse medlemmer viser videre
til Riksrevisjonens påpekninger også for regnskapsåret 2009 hvor
Nødnettsprosjektet får sterk kritikk for forsinkelser, dårlig økonomistyring
og dårlig oppfølging. Disse medlemmer mener det er svært
uheldig at Nødnettsprosjektet fremstår som et prosjekt uten nødvendig
styring og kontroll og at det fremstår som klart at regjeringen ikke
har hatt tilstrekkelig fokus og kompetanse til å løse utfordringene. Disse
medlemmer registrerer at statsråden skyver mye av ansvaret for
manglene i prosjektet over på leverandøren. Disse medlemmer legger
til grunn at Riksrevisjonen fortsatt vil følge prosjektet svært
nøye.
Kommunal- og regionaldepartementet hadde i 2009
et utgiftsbudsjett på 103,9 mrd. kroner. Departementet har ansvar
for fire virksomheter og ett selskap.
Riksrevisjonen har avgitt fire avsluttende revisjonsbrev
uten merknad.
Riksrevisjonen konstaterer at det er svakheter
i styringsdialogen mellom Kommunal- og regionaldepartementet og
underliggende virksomheter når det gjelder ikt-sikkerhet. Riksrevisjonen
har merket seg at departementet er opptatt av at underliggende virksomheter
drifter etter anbefalte standarder for informasjonssikkerhet, men
at det ikke har pålagt disse særskilt å identifisere og klassifisere
informasjon og ikt-systemer. Departementet opplyser at dette er
gjort på bakgrunn av informasjonens egenart og sektorens begrensede
operative rolle i samfunnsberedskapen. Departementet opplyser videre
at det er i gang med å implementere et styringssystem for informasjonssikkerhet
(ISMS) med felles retningslinjer og maler for gjennomføring av standardisert identifikasjon,
klassifisering og risikovurdering av informasjonsaktiva.
Riksrevisjonen vil peke på at departementet gjennom
styringsdialogen ikke har pålagt sine underliggende virksomheter
å identifisere og klassifisere informasjon og ikt-systemer. Videre at
departementet ikke har sett det hensiktsmessig å definere hva som
anses som vesentlig avvik når det gjelder ikt-sikkerhetshendelser.
Riksrevisjonen forutsetter at departementet følger opp implementeringen
av det nye styringssystemet i underliggende virksomhet.
Revisjonen viser at 133 mill. kroner av den
totale tilskuddsrammen for vedlikehold kan være brukt til vedlikeholdsprosjekter
som er gjennomført av kommunenes egne etater. Etter Riksrevisjonens oppfatning
ville kjøp av vedlikeholds- og rehabiliteringstjenester fra private
entreprenører kunne ha ført til bedre måloppnåelse.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet vurderer
Stortingets kriterier for bruk av vedlikeholdstilskuddet til ikke
å skille mellom gjennomføring av prosjekter i egen regi og kjøp
av vedlikeholdstjenester fra det private markedet. Departementet
opplyser at det forutsetter at de kommunale nyansettelsene i denne
sammenhengen i stor grad har henvendt seg til det samme arbeidsmarkedet
som bygge- og anleggsnæringen, slik at noe av arbeidsledigheten
ble fanget opp. Videre forutsetter departementet at kommunale kjøp
av bygge- og vedlikeholdsrelaterte varer vil stimulere økonomien
i denne næringen.
Komiteen viser til
Riksrevisjonens kontroll av Kommunal- og regionaldepartementet og
dets underliggende virksomheter og har merket seg at det er avgitt
fire avsluttende revisjonsbrev uten merknad.
Komiteen registrerer at Riksrevisjonen
forutsetter at departementet følger opp implementeringen av styringssystem
for informasjonssikkerhet i underliggende virksomheter. Videre støtter komiteen departementets
vurdering av at kommunale nyansettelser har henvendt seg til samme
arbeidsmarked som bygg- og anleggsnæringen, slik at noe av arbeidsledigheten
ble fanget opp. Komiteen mener videre at kommunale
kjøp av bygge- og anleggsrelaterte varer vil stimulere økonomien
i bygge- og anleggsnæringen.
Kulturdepartementet hadde i 2009 et utgiftsbudsjett
på 9,085 mrd. kroner. Departementet har ansvar for 29 virksomheter,
tre fond, åtte selskaper og to særlovsselskaper.
Riksrevisjonen har avgitt 34 avsluttende revisjonsbrev
uten merknad.
Senter for statlig økonomistyring (SSØ) har
i 2009 evaluert om Kultur- og kirkedepartementets administrative
opplegg for forvaltning av tilskudd er tilfredsstillende sett i
forhold til kravene som er fastsatt i økonomiregelverket. Riksrevisjonen
har merket seg departementets planer for å følge opp rapporten fra
SSØ og at funn i årets revisjon av tilskudd fra 79-postene også
vil inkluderes i dette arbeidet. Riksrevisjonen ser positivt på
departementets arbeid med å utvikle og forbedre styring, oppfølging
og kontroll av tilskudd.
Riksrevisjonen anser det som kritikkverdig at budsjettproposisjonen
for 2010 manglet omtale av Rockheim-prosjektets forsinkede framdrift og
økte behov for investeringsmidler. Kulturdepartementet uttaler at
budsjettproposisjonen for 2010 gir de opplysningene departementet
kjente til da proposisjonen ble lagt fram. På dette tidspunktet
var prosjektet ca. seks måneder forsinket og hadde behov for økte
midler. Riksrevisjonen understreker viktigheten av at budsjettproposisjonen
gir riktig og balansert informasjon om prosjekters framdrift og
endrede behov for midler.
Riksrevisjonen er kritisk til at departementet
har disponert 940 000 kroner ekstra til en markering knyttet til
Rockheim i august 2009 med bakgrunn i en samlet kostnadsoversikt
mottatt i oktober 2009. Revisjonen har ikke fått framlagt et budsjett
for markeringen. Riksrevisjonen er kritisk til departementets begrunnelse
for bruken av midlene sett i lys av at prosjektet var forsinket,
at behovet for investeringsmidler hadde økt og at den utvidede markeringen
i 2009 ikke var budsjettert. Rockheim ble offisielt åpnet i august 2010.
I lys av forsinkelser og økte kostnader i prosjektet
legger Riksrevisjonen til grunn at departementets oppfølging av
Rockheim-prosjektets framdrift og økonomistyring ikke har vært tilstrekkelig.
Kulturdepartementet uttaler at det vurderer å gjennomgå Rockheim-prosjektet,
og de kontroll- og styringsmekanismer som har vært benyttet. Riksrevisjonen
understreker viktigheten av at departementet har en styring som er
basert på risiko og vesentlighet. Riksrevisjonen forutsetter at
departementet iverksetter tiltak som er nødvendige for å sikre en tilfredsstillende
framdrift og økonomistyring av prosjekter.
Av tidligere rapporterte forhold vil følgende
saker bli fulgt opp i den løpende revisjonen:
Spørsmål om ulovlig
subsidiering og manglende etterlevelse av regelverket for offentlige
anskaffelser i forholdet mellom Norsk Tipping AS og datterselskapet
Fabelaktiv AS
Manglende risikostyring for evaluering
av tilskudd
Komiteen viser til
Riksrevisjonens kontroll av Kulturdepartementet og dets underliggende virksomheter
og har merket seg at det er avgitt 34 avsluttende revisjonsbrev
uten merknad. Komiteen har også merket seg at Riksrevisjonen har
merknader til Nasjonalt opplevelsessenter for pop og rock – Rockheim.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
anser det som kritikkverdig at budsjettproposisjonen for 2010 manglet
omtale av Rockheim-prosjektets forsinkede framdrift og økte behov
for investeringsmidler. Komiteen viser til at Riksrevisjonen
er «kritisk til at departementet har disponert 940 000 kroner ekstra
til en markering knyttet til Rockheim i august 2009».
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, deler
dette synspunktet og undrer seg over at tidligere kulturminister
Trond Giske arrangerte en før-åpning av det nasjonale opplevelsessenteret
for pop og rock i Trondheim ett år før bygget var ferdig. Flertallet viser
til at det er svært uvanlig å markere åpning av et senter før bygget
er ferdig. Flertallet mener dette tyder på at markeringen i
realiteten var en valgkampmarkering og ikke en reell åpning av et
opplevelsessenter.
Komiteen vil i likhet
med Riksrevisjonen understreke viktigheten av at departementet har
en styring som er basert på risiko og vesentlighet.
Komiteen er glad for at Kulturdepartementet vil
gjennomgå Rockheim-prosjektet og forutsetter at departementet følger
opp saken og sikrer en tilfredsstillende framdrift og økonomistyring av
prosjektet.
Komiteen merker seg at Riksrevisjonen
ser positivt på Kulturdepartementets arbeid med å ut-vikle og forbedre
styring, oppfølging og kontroll av tilskudd. Komiteen forutsetter
at departementet viderefører arbeidet og påpeker viktigheten av
synlighet om støtte til kulturformål virker og om de kulturpolitiske
målene nås.
Når det gjelder forvaltningsrevisjoner viser komiteen til
Innst. 78 S (2010–2011), jf. Dokument 3:13 (2009–2010) Riksrevisjonens
undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene
i kommunal sektor.
Kunnskapsdepartementet hadde i 2009 et utgiftsbudsjett
på 101 mrd. kroner. Departementet har ansvar for 48 virksomheter,
16 fond, 30 selskaper og 26 særlovsselskaper.
Riksrevisjonen har avgitt 45 avsluttende revisjonsbrev
uten merknad og tre avsluttende revisjonsbrev med merknad til Samisk
høgskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Norsk institutt
for forskning om oppvekst, velferd og aldring.
Kunnskapsdepartementet presiserer at Stortinget har
gitt virksomhetene på universitets- og høgskolesektoren en friere
stilling og et særskilt ansvar, og at etatsstyringen ikke må komme
i konflikt med dette. Departementets hovedstrategi for å oppnå god
forvaltning i virksomhetene er å sikre ansvarlige styrer som tar
selvstendig ansvar både for den faglige utviklingen og for at det etableres
en forsvarlig administrasjon og økonomiforvaltning. Riksrevisjonen
er av den oppfatning at det på denne bakgrunn hviler et særskilt
oppfølgingsansvar på departementet.
Riksrevisjonen konstaterer at de kontrollerte virksomhetene
under Kunnskapsdepartementet ikke har tilstrekkelig oversikt over
vesentlig informasjon og ikt-utstyr. En slik oversikt er nødvendig
for å kunne vurdere vesentlighet og risiko og fastsette en hensiktsmessig
intern kontroll. Riksrevisjonen konstaterer også at virksomhetene
ikke har tilstrekkelig intern kontroll knyttet til informasjonssikkerhet.
Departementet har vist til at UNINETT AS bidrar til å sikre tilfredsstillende
informasjonssikkerhet. Riksrevisjonen vil påpeke at denne ordningen
er frivillig og bare gjelder universitets- og høgskolesektoren.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet vurderer
deler av virksomheten ved Meteorologisk institutt som samfunnskritisk
og at dette ligger til grunn for departementets etatsstyring.
Riksrevisjonen vil understreke departementets generelle
overordnede ansvar for å sikre at underliggende virksomheter etablerer tilfredsstillende
intern kontroll. Riksrevisjonen har merket seg at departementet
har iverksatt en intern prosess som skal integrere informasjonssikkerhet
i den ordinære virksomhetsstyringen. Det skal i den forbindelse
utarbeides et strategidokument for samfunnssikkerhet og beredskap
i kunnskapssektoren.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at enkelte virksomheter
på universitets- og høgskolesektoren har økonomiske utfordringer
som følge av at de over tid har brukt mer enn sine tildelte bevilgninger.
Riksrevisjonen konstaterer at dette vil kunne få konsekvenser for
aktivitetsnivået ved virksomhetene. Departementet påpeker at det enkelte
styre må ta tak i de økonomiske utfordringene så tidlig som mulig,
og på en slik måte at det ikke oppstår risiko for et vesentlig redusert
økonomisk handlingsrom. Riksrevisjonen registrerer at departementet
har utviklet virkemidler som aktiveres dersom rapportering og prognoser
viser at økonomistyringen ikke er tilfredsstillende. Riksrevisjonen
vil presisere viktigheten av at virksomhetene etablerer systemer
for å kunne utøve nødvendig styring.
Riksrevisjonen finner det uheldig at mange virksomheter
på universitets- og høgskolesektoren ikke har foretatt en vurdering
av hvilke områder hvor risikoen for misligheter er størst. Det er
også kritikkverdig at mange av de kontrollerte virksomhetene ikke
har rutiner for å varsle Riksrevisjonen ved mistanke om misligheter.
Vitenskapelig ansatte på universitets- og høgskolesektoren
har et betydelig antall bierverv, noe som kan medføre at arbeid
for hovedarbeidsgiver blir skadelidende. Departementet poengterer
at det er ønskelig at vitenskapelig ansatte ved universiteter og
høgskoler er engasjert i nærings- og samfunnsliv utenfor virksomheten som
ledd i det faglige arbeidet. Riksrevisjonen konstaterer at de fleste
kontrollerte virksomhetene ikke har rutiner for å sikre åpenhet rundt
slike bierverv. Etter Riksrevisjonens oppfatning eksisterer det
derfor stor risiko for at rolle- og habilitetskonflikter ikke blir
avdekket.
Riksrevisjonen er kritisk til at Høgskolen i
Bodø ikke har etterlevd habilitetsreglene ved at en fakultetsdirektør
anviste fakturaer fra en fotballklubb der han selv er styreleder.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det kritikkverdig at det ikke
ble foretatt nødvendige habilitetsvurderinger fra høgskolens side
i forkant av samarbeidet. Riksrevisjonen finner det videre uheldig
at høgskolen leide inn en person fra fotballklubben til å utarbeide
søknad om DA-midler, hvor midlene blant annet skulle gå til klubben
selv. Riksrevisjonen er også kritisk til høgskolens engasjement overfor
fotballklubben og konstaterer at departementet i sitt svar ikke
har kommentert eller vurdert høgskolens samarbeidsforhold med klubben.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet ikke
vil sette i verk spesielle tiltak for å sikre at bestemmelsene knyttet
til habilitet blir ivaretatt, men forventer at ansatte i offentlige
virksomheter er kjent med de generelle reglene for habilitet. Departementet
legger videre til grunn at virksomhetene informerer de ansatte om
hvilke regler som gjelder på området. Riksrevisjonen stiller spørsmål
ved departementets vurdering på bakgrunn av det som er avdekket ved
Høgskolen i Bodø.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at virksomhetene i
universitets- og høgskolesektoren fortsatt ikke etterlever regelverket
på lønnsområdet etter at særavtalen om lønns- og arbeidsvilkår falt
bort per 1. august 2007. Departementet har lagt opp til at virksomhetene
skal ha gjennomført tiltak i løpet av 1. halvår 2010, og vil med
utgangspunkt i virksomhetenes framdriftsplaner følge opp saken videre.
Riksrevisjonen er av den oppfatning at tiltakene departementet
har iverksatt for å bedre situasjonen har kommet for sent og at
disse ikke har hatt tilstrekkelig effekt. Konsekvensene av manglende
oppfølging og kontroll er at flere virksomheter har utbetalt overtid
i strid med statens regler. Riksrevisjonen forutsetter at gjeldende regelverk
nå blir etterlevd.
Riksrevisjonen finner det uheldig at flere virksomheter
bryter regelverket for utbetaling av lønn. Svakhetene medfører blant
annet at ansatte ikke mottar de ytelsene de har krav på. Riksrevisjonen
forutsetter at virksomhetenes interne kontrollfunksjoner styrkes,
og at departementet følger dette opp overfor virksomhetene.
Underliggende virksomheters brudd på lov og forskrift
om offentlige anskaffelser har vært påpekt overfor Kunnskapsdepartementet
og virksomhetene i en årrekke. Riksrevisjonen er kritisk til at
det fortsatt forekommer gjentatte brudd på lov og forskrift om offentlige
anskaffelser. Riksrevisjonen har merket seg at departementet legger
vekt på at virksomhetene skal styrke innkjøpskompetansen, redusere
antall innkjøpsfullmakter og styrke internkontrollen. For å få et oppdatert
utgangspunkt for den videre oppfølgingen opplyser departementet
at det vil gjennomføre en ny kartlegging av innkjøpsområdet i sektoren
i løpet av høsten 2010.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at mange av
virksomhetene på universitets- og høgskolesektoren fortsatt ikke
i tilstrekkelig grad følger regelverket for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet.
Dette har blant annet ført til at midler fra den bevilgningsfinansierte
virksomheten har blitt omklassifisert til midler som virksomheten kan
disponere friere. Departementet uttaler at regelverket er tilstrekkelig
for god forvaltning, men at utfordringen ligger i å etterleve det.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at virksomhetene ikke har tilstrekkelig
kompetanse og forståelse av regelverket.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at flere virksomheter
i universitets- og høgskolesektoren ikke etterlever gjeldende regelverk
og føringer fra Kunnskapsdepartementet når det gjelder økonomiforvaltningen.
Riksrevisjonen har i flere år bemerket svakheter på dette området overfor
virksomhetene og departementet. Departementet opplyser at det er
etablert tiltak for å overvåke virksomhetenes økonomistyring og økonomiske
stilling, herunder også mekanismer for å fange opp avvik i regnskapskvalitet.
Det er kritikkverdig at feil og mangler har
medført at Samisk høgskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring
har mottatt revisjonsbrev med merknad. Riksrevisjonen forutsetter
at de tiltak som iverksettes gir resultater og at regnskapene for
2010 blir avlagt i henhold til lover og regler. Riksrevisjonen har
merket seg at departementet foretar en særskilt oppfølging av de
tre virksomhetene.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at Samisk høgskole
ikke i tilstrekkelig grad har vært kjent med regelverket for statlig
økonomistyring. Konsekvensene har vært svakheter i årsregnskapet, manglende
dokumentasjon av anskaffelser og manglende oppfølging av kundefordringer.
Riksrevisjonen har merket seg at oppryddingsarbeidet skal organiseres
som et eget prosjekt.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at økonomiforvaltningen
ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ikke er tilfredsstillende.
Dette har medført svakheter i håndtering av prosjekter, anskaffelser
og intern kontroll. Riksrevisjonen har merket seg at departementet
har etablert et eget oppfølgingsprogram for høgskolen og at styret
har vedtatt en tiltakspakke for å bedre økonomiforvaltningen.
Riksrevisjonen ser det som kritikkverdig at Norsk
institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) til
tross for pålegg fra Kunnskapsdepartementet, ikke innrettet økonomirapporteringen
for 2009 i henhold til de statlige regnskapsstandardene. Det er
også kritikkverdig at NOVA i 2009 har bokført utgifter direkte mot
fond for kompetanseutvikling slik at årsresultatet viser overskudd
i stedet for underskudd.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet av
ulike grunner har vært nødt til å utsette gjennomgangen av grunnlagsdokumenter
og rutiner for verdivurderinger i forbindelse med aktivering av
eiendommer og andre eiendeler til 2010.
Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
Styrenes rolle i
universitets- og høgskolesektoren
Tilskudd forvaltet av departementet
Leveranse av tjenester fra utlandet
Høgskolen i Lillehammer
Følgende saker vil rapporteres særskilt neste
år:
Komiteen viser til
Riksrevisjonens kontroll av Kunnskapsdepartementet og dets underliggende virksomheter.
Riksrevisjonen har avgitt 48 avsluttende revisjonsbrev hvorav tre
har vært med merknader.
Komiteen mener det er kritikkverdig
at Samisk høgskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, samt
Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring har
fått avsluttende revisjonsbrev med merknad. Komiteen understreker
departementets ansvar for å ha mål- og resultatstyring, samt internkontrollrutiner
ved underliggende virksomheter som avdekker svakheter i virksomhetens
forvaltning så tidlig som mulig, slik at en kan korrigere kursen
i løpet av regnskapsåret.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
ser alvorlig på at enkelte virksomheter i universitets- og høgskolesektoren
har økonomiske utfordringer som følge av at de over tid har brukt
mer enn sine tildelte bevilgninger. Komiteen deler
Riksrevisjonens kritikk og legger til grunn at virksomhetene forholder
seg til tildelte rammer. Komiteen viser til at det
er styret ved den enkelte virksomhet som har dette ansvaret og legger
til grunn at departementet i styringsdialogen klargjør forventningen
om forsvarlig økonomisk disponering innenfor de rammene bevilgningene setter.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
har funnet at mange vitenskapelig ansatte i universitets- og høyskolesektoren
har en rekke biverv, og at det ifølge Riksrevisjonen kan medføre
at arbeidet for hovedoppdragsgiver blir skadelidende. Departementet
mener det er ønskelig at vitenskapelig ansatte i sektoren er engasjert
i nærings- og samfunnsliv utenfor virksomheten. Komiteen deler
departementets syn, men poengterer at det er viktig at det er etablert
rutiner som bidrar til å hindre eventuelle rolle- og habilitetskonflikter.
Komiteen viser til at det fortsatt
er utfordringer knyttet til etterlevelsen av økonomireglementet og
oppfølging av nytt lønnssystem i sektoren etter at særavtalen bortfalt
i 2007. Komiteen mener det er kritikkverdig at flere
av virksomhetene ikke forholder seg til gjeldende regelverk. Komiteen mener
videre det er kritikkverdig at flere av de underliggende virksomhetene
fortsatt bryter lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Komiteen viser
i den sammenheng til sine merknader i Innst. 104 S (2009–2010).
Landbruks- og matdepartementet hadde i 2009 et
utgiftsbudsjett på 15,5 mrd. kroner. Departementet har ansvar for
syv virksomheter og fem selskaper.
Riksrevisjonen har avgitt fem avsluttende revisjonsbrev
uten merknad og to avsluttende revisjonsbrev med merknad til Bioforsk
og Statens landbruksforvaltning.
Revisjonen har avdekket mangler i Landbruks- og
matdepartementets etatsstyring av informasjonssikkerheten i underliggende
virksomheter. Departementet har i sin styringsdialog i liten grad
stilt krav til eller gitt føringer på dette området og har ikke
i tilstrekkelig grad fulgt opp at underliggende virksomheter har
etablert en tilfredsstillende informasjonssikkerhet. Kontroll av
informasjonssikkerheten i en underliggende virksomhet avdekket betydelige
mangler, jf. punkt 6.4.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet
ikke har fulgt opp om underliggende virksomheter har etablert en
informasjonssikkerhet som er i tråd med gjeldende regler på området.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil vurdere hvordan
og i hvilket omfang det skal etableres prinsipper for særskilt oppfølging
og kontroll på informasjonssikkerhetsområdet, og forutsetter at
departementet følger opp området slik at nødvendige tiltak blir iverksatt
og får den ønskede virkning.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at Landbruks-
og matdepartementet har pålagt Reindriftsforvaltningen å utbetale
2,54 mill. kroner til Direktoratet for naturforvaltning til produksjon
og tap i reindriften, et samarbeidsprosjekt mellom Landbruks- og
matdepartementet og Miljøverndepartementet, uten at det foreligger
dokumentasjon eller faktura.
Riksrevisjonen har merket seg at Landbruks-
og matdepartementet for å sikre enhetlig styring og oppfølging av
prosjektet «Produksjon og tap i reindriften», fra 2010 vil belaste
kapittel 1147 post 71 direkte. Departementet vil også sørge for
en ryddig dialog med Reindriftsforvaltningen i tilknytning til utbetaling
og oppfølging av prosjektkostnadene. Riksrevisjonen forutsetter at
departementet for framtiden følger opp ved å legge til rette for
dialog og rutiner som sikrer dokumenterte og riktige utbetalinger.
Riksrevisjonen hadde også merknader til anskaffelsesvirksomheten
i Bioforsk i 2007 og 2008. Bioforsk har på den bakgrunn iverksatt
en rekke tiltak for å sikre etterlevelsen av anskaffelsesregelverket.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det
til tross for at det fokuseres på området både i Bioforsk og i departementet,
er det også i 2009 foretatt anskaffelser i strid med regelverket. Revisjonen
for 2009 har vist at det er brudd på forskriftens krav til kunngjøring
og at det mangler dokumentasjon for at løpende anskaffelser er foretatt
i samsvar med regelverket. Revisjonen viser at de igangsatte tiltakene
ikke har hatt den ønskede effekt.
Riksrevisjonen har merket seg at Bioforsk har iverksatt
ytterligere tiltak for å sikre etterlevelsen av anskaffelsesregelverket,
blant annet ved å sentralisere innkjøpsfunksjonen. Riksrevisjonen forutsetter
at departementet følger opp gjennomføringen av tiltakene som er
iverksatt og at de gir forventede effekter.
Revisjonen har vist betydelige mangler ved informasjonssikkerheten
i Statens landbruksforvaltning. Mangler ved informasjonssikkerheten øker
risikoen for uønskede hendelser så som uautorisert tilgang til systemer
og informasjon, uautorisert endring eller sletting av data, samt
at informasjon ikke er tilgjengelig for medarbeidere slik at pålagte
oppgaver kan gjennomføres. Riksrevisjonen finner det kritikkverdig
at Statens landbruksforvaltning ikke har tilfredsstillende rutiner
og internkontroll knyttet til informasjonssikkerhet og forutsetter
at departementet følger opp forholdene i styringsdialogen med Statens
landbruksforvaltning og at de tiltak som iverksettes får den ønskede
virkning.
Riksrevisjonen finner det uheldig at det i Statens landbruksforvaltnings
årsrapportering for 2009 er gitt ukorrekte opplysninger som avviker
vesentlig fra grunnlagsdata. Feilrapporteringen har skjedd til tross
for at Statens landbruksforvaltning mener å ha gode rutiner for
å sikre pålitelighet i rapporteringen. Riksrevisjonen har merket
seg at Landbruks- og matdepartementet vil be Statens landbruksforvaltning
gjennomgå sine rutiner på området med sikte på ytterligere kvalitetssikring,
og forutsetter at departementet vil følge dette opp overfor Statens
landbruksforvaltning.
Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
Komiteen viser til
Riksrevisjonens kontroll av Landbruks- og matdepartementet og dets
underliggende virksomheter. Det er avgitt fem avsluttende revisjonsbrev
uten merknader og avsluttende revisjonsbrev med merknad til Bioforsk
og Statens landbruksforvaltning.
Komiteen deler Riksrevisjonens
kritikk av at departementet ikke har fulgt opp om underliggende
virksomheter har etablert en informasjonssikkerhet som er i tråd
med gjeldende regler på området, og forutsetter at departementet
følger opp området slik at nødvendige tiltak blir iverksatt og får
den ønskede virkning. Det vises for øvrig til komiteens spørsmål
om dette datert 4. november 2010 samt statsrådens svar datert 10. november
2010, som vedlegges innstillingen.
Komiteen deler Riksrevisjonens
kritikk av at Landbruks- og matdepartementet har pålagt Reindriftsforvaltningen
å utbetale 2,54 mill. kroner til Direktoratet for naturforvaltning
til «Produksjon og tap i reindriften», et samarbeidsprosjekt mellom
Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet, uten at
det foreligger dokumentasjon eller faktura.
Komiteen vil be om at departementet
hurtig følger opp de kritikkverdige forhold i Bioforsk vedrørende
anskaffelser i strid med regelverket og forutsetter også at departementet
følger opp tiltakene Bioforsk har satt i gang for å bedre anskaffelsesregelverket.
Det påpekes at dette var kritikkverdig også i fjor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i Statens landbruksforvaltnings årsrapport for 2009 er
gitt ukorrekte opplysninger som avviker vesentlig fra grunnlagsdata,
noe som har skjedd til tross for at Statens landbruksforvaltning
mener å ha gode rutiner for å sikre pålitelighet i rapporteringen. Disse
medlemmer forutsetter at rutinene for kvalitetssikring umiddelbart
forbedres, og viser til spørsmål fra komiteen datert 4. november 2010
der dette blir tatt opp, samt statsrådens svar datert 11. november
2010, som vedlegges innstillingen.
Miljøverndepartementet hadde i 2009 et utgiftsbudsjett
på 4,9 mrd. kroner. Departementet har ansvar for fem virksomheter,
fire fond og ett selskap.
Riksrevisjonen har avgitt ni avsluttende revisjonsbrev
uten merknad.
Riksrevisjonen er kritisk til at Miljøverndepartementet
ikke har hatt tilfredsstillende oppfølging av kravene i de nasjonale
retningslinjene for informasjonssikkerhet til identifisering, klassifisering,
risikoanalyser og beskyttelse av samfunns- og virksomhetskritisk
ikt-infrastruktur i styringsdialogen.
Riksrevisjonen vil understreke viktigheten av
at det blir gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser og tiltak
for å beskytte samfunnskritisk informasjon, ikt-systemer og infrastruktur
innen departementets ansvarsområde. Riksrevisjonen har merket seg
at departementet i styringsdialogen for 2010 vil øke innsatsen vedrørende
arbeidet med informasjonssikkerhet med vekt på føringer til underliggende
virksomheter på dette området.
Miljøverndepartementet opplyste i Dokument nr.
1 (2001–2002) at det ville be Direktoratet for naturforvaltning
om å vurdere en kobling av søknader om rovvilterstatning mot opplysninger fra
landbruksregistrene. Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at
departementet ikke har fulgt opp denne saken tidligere. Riksrevisjonen
ser alvorlig på at departementet prioriterer en rask utbetaling
av rovvilterstatningen framfor en betryggende saksbehandling og
kontroll av søknadene. Riksrevisjonen vil understreke betydningen
av at alle utbetalinger av rovvilterstatning bør være basert på
en betryggende saksbehandling og kontroll av søknadsdata, og vil
peke på at mangelfull kontroll av søknadsdata vil kunne øke risikoen
for feilutbetalinger og/eller misligheter.
Riksrevisjonen har merket seg at det i regjeringens
politiske plattform for 2009–2013 (Soria Moria II) framgår at erstatningsordningen
for husdyr skal endres, og at det i 2010 vil bli nedsatt et ekspertutvalg
for utredning av forslag til ny erstatningsordning. Riksrevisjonen
har registrert at departementet vil innlemme problemstillingene som
er påpekt av Riksrevisjonen i ekspertutvalgets utredningsarbeid.
Komiteen viser til
Riksrevisjonens kontroll av Miljøverndepartementet og dets underliggjande organ.
Det er avgitt ni avsluttande revisjonsbrev utan merknad.
Komiteen registrerer at Riksrevisjonen
omtalar informasjonstryggleiken i Miljøverndepartementet på eit
kritisk vis, og at departementet fylgjer opp dette i styringsdialogen
for 2010.
Komiteen har merka seg Riksrevisjonens omtale
av erstatningsordninga for beitedyr tekne av rovvilt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil visa til
Soria Moria 2-erklæringa, der det går fram at erstatningsordninga for
husdyr skal endrast. Eit ekspertutval skal gjera framlegg om ei
slik ny vederlagsordning. Desse medlemmer legg til
grunn at dette utvalet tek omsyn til Riksrevisjonens merknader som
gjeld den noverande erstatningsordninga, og er nøgd med at departementet
har meldt at dette skal skje.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til departementets redegjørelse
i Dokument nr. 1 (2001–2002) der en ville be Direktoratet for naturforvaltning
å vurdere kobling av søknader om rovvilt-erstatning mot opplysninger
fra landbruksregistrene, uten at dette er fulgt opp på en tilfredsstillende
måte. Disse medlemmer forventer at utbetalinger av
rovvilterstatning uten unntak skal skje på bakgrunn av betryggende saksbehandling
og kontroll av søknadsdata. Disse medlemmer viser
for øvrig til komiteens spørsmål om dette datert 4. november 2010
samt statsrådens svar av 25. november 2010, som vedlegges innstillingen.
Nærings- og handelsdepartementet hadde i 2009 et
utgiftsbudsjett på 58,8 mrd. kroner. Departementet har ansvar for
ti virksomheter, 22 selskaper og ett særlovsselskap.
Riksrevisjonen har avgitt ti avsluttende revisjonsbrev
uten merknad.
Riksrevisjonen konstaterer at Nærings- og handelsdepartementet
ikke hadde stilt krav til underliggende virksomheter om identifisering
og klassifisering av informasjon og informasjonssystemer, rapportering
av informasjonssikkerhetsbrudd og bevisstgjøring og kunnskapsspredning.
Videre konstaterer Riksrevisjonen at departementet ikke har hatt tilfredsstillende
oppfølging av gjennomføring av risikoanalyser på ikt-området eller
beskyttelse av samfunnskritisk ikt-infrastruktur.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet er
bevisst det overordnede ansvaret for å føre kontroll med underliggende
virksomheter, herunder at virksomhetene har en forsvarlig intern
kontroll. Videre har Riksrevisjonen merket seg at departementet
i tildelingsbrevene for 2011 og i styringsdialogen med virksomhetene
vil sikre at det legges til rette for identifisering og klassifisering
av informasjon og informasjonssystemer slik at sårbare og risikoutsatte
områder blir avdekket og beskyttet.
Komiteen viser Riksrevisjonens
kontroll av Nærings- og handelsdepartementet og dets underliggende
virksomheter. Det er avgitt ti revisjonsbrev, hvorav ingen med merknad.
Komiteen viser til at den i Innst.
104 S (2009–2010) bl.a. skrev følgende:
«Komiteen viser til svar fra statsråden på spørsmål
fra komiteen om saksbehandlingstiden for saker til behandling i
Patentstyret 2008. Statsråden opplyser at behandlingstiden for patentsøknader
for saker som ble ferdigbehandlet i 2008 var 4,2 år. Komiteen mener
saksbehandlingstiden for patentsøknader er uforsvarlig lang og at
det er nødvendig å intensivere arbeidet for å få denne redusert.»
Komiteen merker seg at det ikke
er rapportert på dette området i Dokument 1 (2010–2011), men finner
grunn til å peke på viktigheten av at saksbehandlingstiden for saker
til behandling i Patenstyret er så kort som mulig og ber Riksrevisjonen
følge situasjonen videre.
Komiteen viser for øvrig til
Riksrevisjonens rapport og har ingen øvrige merknader.
Olje- og energidepartementet hadde i 2009 et
utgiftsbudsjett på 43,3 mrd. kroner. Departementet har ansvar for
tre virksomheter, fire fond og seks selskaper.
Riksrevisjonen har avgitt seks avsluttende revisjonsbrev
uten merknad og ett avsluttende revisjonsbrev med merknad til Norges
vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Riksrevisjonen er kritisk til at departementet ikke
har stilt krav til underliggende virksomheter om identifisering,
klassifisering, risikoanalyser og beskyttelse av samfunns- og virksomhetskritisk
ikt-infrastruktur. Departementet har et ansvar for å identifisere
samfunns- og virksomhetskritisk ikt-infrastruktur i sektoren, samt
sørge for at det blir gjennomført risikoanalyser for å avdekke sårbare
og risikoutsatte områder og at disse blir beskyttet. Identifikasjon
av slik infrastruktur har betydning for utarbeidelsen av gode risikoanalyser.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil
innhente nødvendig informasjon om samfunnskritisk ikt-infrastruktur
innenfor departementets ansvarsområde. Riksrevisjonen forutsetter
at departementet følger opp at underliggende virksomheter har klassifisert
hva som er samfunns- og virksomhetskritisk informasjon og at informasjonen
blir beskyttet. Føringer for hvordan informasjonen skal klassifiseres
øker sannsynligheten for at underliggende virksomheter klassifiserer
samfunns- og virksomhetskritisk informasjon på lik linje innen departementets
ansvarsområde.
Riksrevisjonen vil bemerke at det på revisjonstidspunktet
ble opplyst at departementet ikke hadde utarbeidet egne notater
for oppfølging av risikostyringsrapportene fra virksomhetene. Riksrevisjonen
ser positivt på at departementet nå har endret praksis på dette
punktet.
Riksrevisjonen er kritisk til at det er mangler
ved klassifisering av digitale aktiva og beskyttelse av ikt-infrastruktur
i NVE. Riksrevisjonen forutsetter at departementet følger opp NVEs
arbeid med IKT-sikkerhet gjennom styringsdialogen og at tiltakene
for å sikre god praksis innen informasjonssikkerhet i NVE blir gjennomført.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at regelverket
for anskaffelser i flere tilfeller ikke har blitt fulgt av NVE.
Riksrevisjonen har merket seg at det vil bli gjennomført en særskilt
risikovurdering av anskaffelsesområdet i NVE som et tiltak for å
bedre internkontrollen. Riksrevisjonen forutsetter at departementet
iverksetter nevnte tiltak for å sikre at regelverket blir fulgt.
Komiteen viser Rikrevisjonens
kontroll av Olje- og energidepartementet og dets underliggende virksomheter.
Det er avgitt seks avsluttende revisjonsbrev uten merknad og ett avsluttende
revisjonsbrev med merknad til Norges vassdrags- og energidirektorat
(NVE).
Komiteen deler Riksrevisjonens
kritikk av at departementet ikke har stilt krav til underliggende
virksomheter om identifisering, klassifisering, risikoanalyser og
beskyttelse av samfunns- og virksomhetskritisk IKT-infrastruktur. Komiteen vil
be om at departementet følger opp dette, og at departementet også
følger opp NVEs arbeid med IKT-sikkerhet og sikrer god praksis på
dette området.
Samferdselsdepartementet hadde i 2009 et utgiftsbudsjett
på 33,1 mrd. kroner. Departementet har ansvar for seks virksomheter
og seks selskaper,
Riksrevisjonen har avgitt fire avsluttende revisjonsbrev
uten merknad og to revisjonsbrev med merknad til Statens vegvesen
og Jernbaneverket.
Riksrevisjonen konstaterer at mellomværende med
fylkeskommuner når det gjelder investering, drift og vedlikehold
av fylkesveier ikke blir rapportert som en del av statens kapitalregnskap. Samferdselsdepartementet
vil følge dette opp.
Riksrevisjonen har avdekket mangler i Samferdselsdepartementets
etatsstyring av informasjonssikkerheten i underliggende virksomheter. Departementet
har i liten grad stilt krav til eller gitt føringer i tilstrekkelig
grad til underliggende virksomheter om en felles tilnærming til
hvordan de skal klassifisere informasjon. Departementet har heller
ikke gitt føringer for hvordan samfunns- og virksomhetskritisk infrastruktur skal
beskyttes. Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet
ikke stiller konkrete krav til sektorene vei og jernbane når det
gjelder informasjonssikkerhet.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at Statens vegvesen
ikke har rutiner som sikrer dokumentasjon og likebehandling ved
fastsettelse og utbetaling av grunnerstatning ved veiprosjekter.
Riksrevisjonen registrerer at nye supplerende rutiner for grunnerverv
som skal ivareta internkontroll og dokumentasjonskrav, først vil
være på plass per 1. november 2010. Riksrevisjonen forutsetter at Samferdselsdepartementet
følger opp at innføring av nye rutiner iverksettes som forutsatt og
at departementet vurderer om rutinene gir den forventede forbedringen.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at Statens vegvesen
fortsatt har mangelfulle rutiner for kvalitetssikring og etterkontroll
av faste og variable lønnsdata. Tilsvarende forhold på lønnsområdet
ble tatt opp av Riksrevisjonen allerede i 2006-regnskapet, jf. Dokument
nr. 1 (2007–2008). Riksrevisjonen registrerer at Statens vegvesen
nå har prioritert arbeid med nye rutiner for lønnsdata i 2010, og
at Vegdirektoratet vil gjennomføre revisjoner på lønnsområdet for
å sikre at de nye rutinene blir fulgt. Riksrevisjonen forutsetter
at Samferdselsdepartementet følger opp Statens vegvesens arbeid
på dette området.
Riksrevisjonen er kritisk til at Statens vegvesen har
nedprioritert arbeidet med å sikre gode rutiner for innkreving av
midler fra bompengeselskap og andre eksterne aktører. Riksrevisjonen
vil peke på at mangelfulle rutiner kan føre til at staten taper
renteinntekter. Riksrevisjonen forutsetter at Samferdselsdepartementet
følger opp forholdene og at Statens vegvesen utvikler rutiner som
sikrer statens interesser ved riktig rekvirering av eksterne midler.
Riksrevisjonen hadde også i 2007 og 2008 merknader
til anleggsdriften og stilte da spørsmål blant annet om planleggingen
og prosjekt- og kontraktsstyringen var god nok. Riksrevisjonen ser
alvorlig på at kvalitetssikring av kostnadsoverslag og konkurransegrunnlag ved
vegprosjekter ikke gjennomføres og dokumenteres i samsvar med kravene
i Statens vegvesens håndbok 151. Riksrevisjonen har merket seg at
det er vedtatt nye rutiner og prosedyrer for kvalitetssikring av
kostnadsoverslag og konkurransegrunnlag på regionsnivå, og at disse er
eller vil bli iverksatt i tre regioner fra 1. juli 2010, og i to
regioner fra 1. desember 2010. Riksrevisjonen registrerer også at
Statens vegvesen nå er i gang med å ta i bruk systemet Porteføljesys
som grunnlag for kontroll av kvalitetssikring av konkurransegrunnlag,
og at dette forventes fullt operativt fra 2011. Riksrevisjonen forutsetter
at Samferdselsdepartementet følger opp de tiltak som er iverksatt.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Statens
vegvesen ikke har tilfredsstillende rutiner for å følge opp og dokumentere
at statlige interesser ivaretas ved inngåtte kontrakter i tilknytning
til offentlig og privat samarbeid (OPS). Riksrevisjonen har merket
seg at Samferdselsdepartementet har varslet at det i 2010 vil bli
iverksatt rutiner for å dokumentere hvilke kontroller som gjennomføres,
samt beskrivelse av omfang og resultat av disse.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det ennå ikke foreligger
en ny avtalemal for bompengeselskapene tre år etter at Riksrevisjonen
første gang tok opp saken med departementet, jf. Dokument nr. 1
(2007–2008). Riksrevisjonen vil peke på at Vegdirektoratet arbeidet
med en ny avtalemal i 2007 og at et forslag skulle behandles våren 2008.
Riksrevisjonen har merket seg at Vegdirektoratet vil oversende departementet
en utredning om regionale/fylkeskommunale selskaper, og at arbeidet
med en ny avtalemal skal sluttføres først når det foreligger en
avklaring om denne utredningen.
Riksrevisjonen er kritisk til Vegdirektoratets
oppfølging av bompengeselskapenes forvaltning av låneavtalene. Riksrevisjonen
registrerer at innrapportert rente fra bompengeselskapene for 2009
er lavere enn for 2008, men legger til grunn at dette skyldes et
generelt lavere rentenivå.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at Statens vegvesen
har mangler og avvik innenfor ikt-området når det gjelder risikoanalyser,
ikt-infrastruktur og informasjonssikkerhetsbrudd. Vesentlige mangler
og hendelser blir i dag ikke loggført og rapport til departementet.
Samferdselsdepartementet opplyser at Statens vegvesen vil innføre et
system for loggføring som vil sikre rapportering til departementet.
Riksrevisjonen forutsetter at de foreslåtte tiltak følges opp.
Riksrevisjonen mener det er uheldig at Statens vegvesen
ved årsskiftet hadde et samlet mindreforbruk på 941 mill. kroner,
hvor omtrent 500 mill. kroner av mindreforbruket var knyttet til endringer
i statsbudsjettet med tiltak for arbeid. Samtidig merker Riksrevisjonen
seg at Samferdselsdepartementet mener at tiltakspakken har gitt den
tilsiktede sysselsettingseffekten, men at den ble forskjøvet mer
over i 2010 enn forventet ved oppstart.
Riksrevisjonen er kritisk til at Jernbaneverket ikke
har en samlet kontinuitetsplan for ikt-området. Jernbaneverket har
en katastrofeplan og en beredskapshåndbok for flere ikt-områder,
men disse planene inneholder ikke nødprosedyrer for manuell/redusert
drift og gjenopprettingsprosedyrer. Riksrevisjonen vil understreke
faren for at en slik oppdeling vil føre til en undervurdering av
truslene på ikt-området i forhold til Jernbaneverkets avhengighet
av ikt. Riksrevisjonen har merket seg at Samferdselsdepartementet
vil følge dette opp.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at Jernbaneverket gjennom
flere år ikke har hatt tilstrekkelig framdrift i rassikringsprosjekter.
Av et budsjett på 84 mill. kroner er det kun brukt 27 mill. kroner
i 2009. Riksrevisjonen vil peke på at rassikringstiltak ifølge St.prp
nr. 1 (2008–2009) skal prioriteres høyt innenfor sikkerhetsområdet.
Riksrevisjonen mener det er uheldig at Jernbaneverket
ved årsskiftet hadde et samlet mindreforbruk på 929 mill. kroner,
hvor ca. 260 mill. kroner av mindreforbruket var knyttet til endringer
i statsbudsjettet med tiltak for arbeid. Riksrevisjonen har merket
seg at Samferdselsdepartementet mener at estimerte sysselsettingseffekter
og dokumenterbare positive effekter på jernbaneinfrastrukturen likevel
tyder på at bruken av midlene har vært rimelig hensiktsmessig og
hatt tilsiktede effekter.
Av tidligere rapporterte forhold vil følgende
saker bli fulgt opp i den løpende revisjon:
Kostnadsøkninger
og tilleggsarbeid ved Statens vegvesen
Overtakelsesforretning – dagmulkt ved Statens vegvesen
Mellomværende med fylkene – rekvirering
av fylkesmidler
Mindreforbruk – fylkenes investeringsmidler
Utvikling og drift av ikt-systemer ved
Statens vegvesen
Kontrollvirksomheten ved Statens vegvesen
Inntekter ved Jernbaneverket
Merkur
Punktlighet i togtrafikken
Komiteen viser til
Riksrevisjonens kontroll av Samferdselsdepartementet og dets underliggende
virksomheter. Komiteen merker seg at Riksrevisjonen
har avgitt fire avsluttende revisjonsbrev uten merknad og avsluttende
revisjonsbrev med merknad til Statens vegvesen og Jernbaneverket.
Komiteen viser til at den i brev
av 4. november 2010 til samferdselsministeren stilte flere spørsmål
i tilknytning til Riksrevisjonens rapportering. Statsråden svarte
i brev av 22. november 2010. Brevet følger som vedlegg til denne
innstillingen.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen
har avdekket mangler i Samferdselsdepartementets etatsstyring av
informasjonssikkerheten i underliggende etater. Departementet har
blant annet ikke gitt føringer for hvordan samfunns- og virksomhetskritisk
infrastruktur skal sikres. Blant annet gjelder dette Statens vegvesen
og Jernbaneverket. Komiteen viser til statsrådens tilbakemelding
vedrørende dette og forutsetter at det stilles klare krav til forbedringer
til underliggende etater når det gjelder informasjonssikkerhet.
Komiteen har merket
seg at Riksrevisjonen har påpekt at Statens vegvesen ikke har hatt tilfredsstillende
rutiner på flere områder som rutiner for grunnerverv, rutiner for
kvalitetssikring av kostnadsoverslag og konkurransegrunnlag ved
veiprosjekter, rutiner for oppfølgning av OPS-kontrakter, rutiner
for innkreving av midler fra bompengeselskaper mv.
Komiteen viser til at Statens
vegvesen har iverksatt tiltak på en rekke områder for å sikre at tilfredsstillende
rutiner kommer på plass. Komiteen forutsetter at
Statens vegvesen prioriterer manglene og utvikler rutiner som forutsatt. Komiteen forventer
at Samferdselsdepartementet følger opp Statens vegvesens arbeid
på dette området.
Komiteen har merket seg at Samferdselsdepartementet
begrunner tregheten med å få på plass tilfredsstillende rutiner
bl.a. med gjennomføringen av forvaltningsreformen og viser til brev
fra komiteen der man spør om denne reformen har medført at også
andre reformer eller forbedringer er satt på vent. Komiteen viser
til statsrådens svar som vedlegges innstillingen, der det fremgår
at reformen medfører at det nå tar lengre tid både å få bindende
standard for øvrig riksveg på plass, samt endre slike standarder. Komiteen har
merket seg at dette skyldes at slike standarder nå i større grad
må fastsettes ved forskrift.
Komiteen har videre merket seg
at Riksrevisjonen siden 2006 har anmerket manglende rutiner for
kvalitetssikring og etterkontroll av lønnsdata i Statens vegvesen
og viser til statsrådens svar der hun forsikrer om at arbeidet med
lønnsprosessene skal være ferdig i november 2010. Komiteen forventer
at nye og forbedrede rutiner implementeres i etaten umiddelbart etter
dette.
Komiteen har videre merket seg
at Statens vegvesen hadde et mindreforbruk på 941 millioner kroner
knyttet til endringer i statsbudsjettet med tiltak for arbeid, noe
som skyldes at arbeidene er blitt noe forskjøvet i tid.
Komiteen har merket
seg at Jernbaneverket gjennom flere år ikke har hatt tilstrekkelig
fremdrift i rassikringsprosjekter og at kun mindre deler av budsjettet
er brukt. Tilsvarende gjelder på andre områder. Samlet hadde Jernbaneverket
et mindreforbruk på 929 mill. kroner hvorav 260 mill. kroner var
knyttet til endringer i statsbudsjettet med tiltak for arbeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Statens vegvesen hadde et mindreforbruk på 941 millioner
kroner, og Jernbaneverket hadde et mindreforbruk på 929 millioner
kroner. Flertallet har merket seg at dette bl.a.
skyldes at arbeid er skjøvet ut i tid og at prosjekter har hatt
dårlig fremdrift. Flertallet vil understreke at man
innenfor disse viktige områder må ha organisering og rutiner som
sikrer nødvendig fremdrift i de planlagte prosjekter, slik at midlene
faktisk blir brukt til forbedring av vei- og jernbanenettet.
Utenriksdepartementet hadde i 2009 et utgiftsbudsjett
på 32,6 mrd. kroner. Departementet har ansvar for to virksomheter
og ett særlovsselskap.
Riksrevisjonen har avgitt to avsluttende revisjonsbrev
uten merknad.
Riksrevisjonen konstaterer at det er svakheter
i styringsdialogen mellom Utenriksdepartementet og underliggende
virksomheter. Riksrevisjonen har merket seg at departementet nå
arbeider med å ut-vikle et nytt styringssystem for informasjonssikkerhet,
og forutsetter at departementet følger opp at underliggende virksomheter
implementerer og oppfyller de krav departementet stiller.
Riksrevisjonen finner det uheldig at departementet
ikke har tilfredsstillende rutiner for regelmessig kontroll av logger
og at det er svakheter i etterkontroll av registrering av gitte
brukertilganger. Riksrevisjonen har merket seg at departementet
ved overgang til ny plattform får bedre og automatiserte rutiner
på brukertilganger, samt bedret manuell kontroll ved opprettelse
og sletting av brukertilganger. Riksrevisjonen vil understreke viktigheten
av god styring og kontroll på informasjonssikkerhetsområdet.
Riksrevisjonen er kritisk til at departementet over
flere år ikke har hatt tilfredsstillende kontroll og rutiner på
oppfølgingen av utenriksstasjonene. Riksrevisjonen har påvist mangelfull oppfølging
av rutiner på inntektsområdet og svikt i internkontrollen på utenriksstasjonene. Revisjonen
har videre avdekket at departementet har mangelfull kontroll når
det gjelder oppfølging av utenriksstasjonene. Riksrevisjonen konstaterer
at departementet tar kritikken fra Riksrevisjonen alvorlig og har
forpliktet seg til å gi arbeidet med å sikre god internkontroll
høy prioritet. Riksrevisjonen merker seg at departementet har tatt
selvkritikk og iverksatt tiltak for å sikre at kontroll knyttet
til økonomihåndtering ved stasjonene blir fulgt.
Revisjonen viser at det er etablert et tilfredsstillende
styrings- og forvaltningssystem for ordningen. Styringsdialogen
mellom departementet og Innovasjon Norge og Innovasjon Norges prosjektforvaltning
er i hovedsak godt dokumentert og i henhold til bestemmelsene om økonomistyring
i staten og regelverk for ordningen. Når det gjelder prosjektene
har Riksrevisjonen stilt spørsmål om departementet i tilstrekkelig
grad har iverksatt risikodempende tiltak for å sikre tilfredsstillende
bidrag fra partene i det bilaterale samarbeidet med Romania og trygge
bærekraftig utvikling etter prosjektenes levetid.
Riksrevisjonen har merket seg departementets uttalelse
om at partnerskap er vagt definert i målsettingen for samarbeidsprogrammet,
og at effekten og virkningen av partnerskap ikke kan måles i prosjektenes
levetid men må evalueres over tid. Videre har departementet iverksatt
tiltak i forhold til påpekte svakheter, og at rapportering om erfaringer
og nytten av partnerskap vil bli inkludert i sluttrapport fra prosjektene.
Riksrevisjonen registrerer at departementet
oppgir at bærekraftselementet ble tillagt betydelig vekt ved vurdering
av prosjektsøknadene og at arbeidet med å søke muligheter for viderefinansiering
kontinuerlig vektlegges overfor prosjektdeltakerne.
Riksrevisjonen vil påpeke viktigheten av at bærekraft
og partnerskapsforhold i prosjektene har oppmerksomhet gjennom hele
prosjektperioden og forutsetter at dette arbeidet følges opp for
å sikre at prosjektene bidrar til forventet måloppnåelse for samarbeidsprogrammet.
Riksrevisjonen er kritisk til at den risiko-
og målstyring som gjennomføres i enkelte bistandsprosjekter ikke
dokumenteres, og bemerker at dette kan føre til manglende oppmerksomhet rettet
mot forhold som kan true måloppnåelsen underveis i prosjektenes
varighet. Riksrevisjonen har merket seg at departementet uttaler
at det aktivt følger opp Riksrevisjonens anmerkninger knyttet til
det enkelte prosjekt og på generelt grunnlag har arbeidet målrettet
med risiko- og målstyring de senere år. Riksrevisjonen forutsetter
at dette arbeidet fortsatt blir gitt prioritet.
Riksrevisjonen konstaterer at antikorrupsjonsarbeidet
i liten grad er en del av den løpende dialogen med tilskuddsmottakere.
Riksrevisjonen ser det som uheldig at de vurderingene av risiko som
utenriksstasjonene foretar, ikke alltid er tilstrekkelig dokumentert.
Riksrevisjonen har merket seg departementets uttalelse om at dialog om
korrupsjonsrisiko og tiltak for å forebygge misbruk av midler også
foregår utenfor forvaltningen av enkeltprosjekter. Videre har departementet
uttalt at prosjektdokumenter alene ikke formidler den faktiske bredden
i utenriksstasjonenes arbeid med utfordringene på antikorrupsjonsområdet.
Riksrevisjonen vil peke på viktigheten av at antikorrupsjonsarbeidet
på utenriksstasjonen fortsatt følges aktivt opp fra departementets
side.
Riksrevisjonen ser det som uheldig at departementet
ikke følger opp manglende uttalelse fra bistandsprosjektenes revisor
med hensyn til misligheter og korrupsjon, og at prosjektenes revisjonsrapporter
avviker fra inngåtte avtaler. Riksrevisjonen har merket seg at departementet uttaler
at det har grepet fatt i avvikene og at det arbeides systematisk
med forbedringer av rutiner på dette området.
Riksrevisjonen konstaterer at forsinkede utbetalinger
fra UNICEF og UNDP medfører store utfordringer for bistandsprosjektenes
framdrift. Riksrevisjonen har merket seg at departementet uttaler
at det gir FN-organisasjonenes kapasitet for iverksetting og etterlevelse
av avtaleforpliktelser stor oppmerksomhet i både formelle og uformelle
fora. Riksrevisjonen forutsetter at de sene utbetalingene, med de
konsekvenser det har for prosjektene, umiddelbart tas opp med UNICEF
og UNDP på både lokalt og sentral nivå.
Riksrevisjonen har påpekt svakheter og vedvarende
problemer ved innkjøp og distribusjon av medisiner i Malawi. Svakhetene
gjelder manglende dekning av etterspørsel etter medisiner og innkjøp
av vesentlig dyrere medisiner fra private leverandører. Riksrevisjonen
har merket seg departementets uttalelse om at dette er en sentral
utfordring og at framdriften på dette området så langt ikke har
svart til forventningene. Riksrevisjonen vil påpeke viktigheten
av at departementet fortsatt gir dette temaet høy prioritet.
Komiteen viser til
Riksrevisjonens kontroll av Utenriksdepartementet. Komiteen merker
seg at Riksrevisjonen har avgitt to avsluttende revisjonsbrev uten
merknad.
Komiteen viser til
at den i brev av 4. november 2010 til utenriksministeren stilte
flere spørsmål i tilknytning til Riksrevisjonens rapportering. Statsråden
svarte i brev av 11. november 2010. Brevet følger som vedlegg til
denne innstillingen.
Komiteen viser til at Riksrevisjonens
gjennomgang av Utenriksdepartementets informasjonssikkerhet har
avdekket svakheter knyttet til styringsdialogen med underliggende
virksomheter, kontroll av logger og tilgangsrettigheter og dokumentasjon. Komiteen har merket
seg at Utenriksdepartementet har iverksatt tiltak som vil bedre
de svakheter som er påpekt. Komiteen vil understreke
viktigheten av god styring og kontroll på informasjonssikkerhetsområdet.
Komiteen har videre merket seg
at Riksrevisjonen er kritisk til at departementet over flere år ikke
har hatt tilfredsstillende kontroll og rutiner på oppfølgningen
av utenriksstasjonene. Komiteen har merket seg at
departementet tar påpekningene på alvor og det er iverksatt flere tiltak
for å sikre nødvendig forbedring på de områder Riksrevisjonen har
avdekket svakheter.
Komiteen har merket
seg at Riksrevisjonen ved prosjektgjennomgang av bistanden til Etiopia
fant mangler ved utarbeidelse, dokumentasjon og oppfølging av enkelte
prosjekter. Komiteen har videre merket seg at Utenriksdepartementet
i sitt svar understreker at departementet aktivt følger opp Riksrevisjonens anmerkninger
om risiko- og målstyring knyttet til enkelte prosjekter, bl.a. ved
kompetansebygging og kvalitetskontroll av prosjektdokumenter.
Komiteen vil understreke betydningen
av et sterkere antikorrupsjonsarbeid og vil vise til at det nylig
er kommet fram opplysninger om at etiopiske myndigheter misbruker
bistandsmidler. Komiteen vil særlig vise til anklager
om at de innbyggerne som ikke er lojale mot myndighetene, nektes
adgang til bistand og bistandsstøttede tjenester. Komiteen mener
det er særlig viktig å sette økt fokus på betingelsene for stat-til-stat
bistand til Etiopia.
Komiteen vil også vise til at
Riksrevisjonen retter oppmerksomhet mot kapasiteten til det offentlige
innkjøpssystemet for medisin i Malawi. Komiteen har
merket seg at departementet i sitt svar viser til at behovet for
å styrke innkjøpssystemet i lengre tid har stått sentralt i dialogen mellom
giverne og malawiske myndigheter.
Komiteen registrerer at de merknader
Riksrevisjonen hadde i Dokument 1 (2009–2010) om Angola, nå er rettet
opp og fulgt opp av den norske ambassaden i Luanda, slik at saken
avsluttes. Komiteen tar det til etterretning.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument 1 (2010–2011) – Riksrevisjonens rapport
om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 – vedlegges
protokollen.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Riksrevisjonens rapport om den årlige
revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 – Dokument 1 (2010-2011). Som
et ledd i sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende
spørsmål om rapporteringen på Helse- og omsorgsdepartementets område:
Det vises til at kontroll- og konstitusjonskomiteen
i Innst. 104 S (2009-2010) utrykte at saksbehandlingstiden i Norsk
pasientskadeerstatning var for lang og at arbeidet med å redusere
saksbehandlingstiden måtte intensiveres. Samtidig gjorde komiteen
det klart at arbeidet med informasjon og brukerundersøkelser måtte
prioriteres. Hva er årsaken til at departementet ikke har fulgt
opp komiteens merknad?
Av hensyn til den videre fremdrift i saken,
bes det om raskt svar.
Jeg viser til brev fra kontroll- og konstitusjonskomitéen
av 3.11.10 med følgende spørsmål:
”Det vises til at kontroll-
og konstitusjonskomiteen i Innst. 104 S (2009-2010) utrykte at saksbehandlingstiden
i Norsk pasientskadeerstatning var for lang og at arbeidet med å
redusere saksbehandlingstiden måtte intensiveres. Samtidig gjorde
komiteen det klart at arbeidet med informasjon og brukerundersøkelser
måtte prioriteres. Hva er årsaken til at departementet ikke har
fulgt opp komiteens merknad?”
Frem til 2007 var det en sterk vekst i antall
nye saker til behandling ved Norsk pasientskadeerstatning (NPE).
I 2007 og 2008 opplevde NPE en svært høy utskifting av personell.
Etaten mistet mange dyktige medarbeidere. Særlig jurister gikk over
til bedre betalte stillinger i privat og offentlig virksomhet. Dette
førte til en nedgang i saksavviklingen, oppbygging av restansene
og økt saksbehandlingstid.
Det er gjennomført en rekke tiltak for å redusere saksbehandlingstiden:
Etaten er over flere år blitt tilført økte ressurser. I
2010 ble bevilgningen økt med nærmere 11 millioner kroner til behandling
av saker fra offentlig sektor, og med 6 millioner kroner til behandling
av saker fra privat sektor. Utgifter til behandling av saker fra
privat sektor finansieres gjennom tilskudd betalt av aktørene. For
2011 er det foreslått en styrking av arbeidet med saker fra offentlig
sektor med 2 millioner kroner, samt 1,9 millioner kroner til saker
fra privat sektor.
For å øke saksavviklingen ble det i tildelingsbrevet
til NPE for 2009 stilt som krav at antall behandlede saker skulle
være minst på samme nivå som i 2006. Frem til 2009 er 2006 det året
hvor etaten har behandlet flest saker. I tildelingsbrevet for 2010
er det stilt som krav at antall behandlede saker skal øke med 15
pst. i forhold til 2009. Det er positivt at NPE oppnådde styringskravet
for 2009 om økt saksavvikling. For 2010 ligger det foreløpig an
til en betydelig vekst i saksavviklingen, i tråd med styringskravet.
NPE har prioritert aktiviteter som bidrar til
å redusere saksbehandlingstiden. Det er gjennomført en rekke effektiviseringstiltak,
bl.a. gjennom særskilte prosjekter for behandling av utvalgte typer
av erstatningssaker.
Videre er det iverksatt organisatoriske endringer.
Det kan her trekkes frem at det er etablert en egen enhet for utmåling
av erstatningsbeløp. For å intensivere innsatsen vil etaten neste
år starte et såkalt Lean-prosjekt. Formålet er å gjennomgå saksbehandlingsløpet
fra registrering til ansvarsvedtak for å avdekke tidstyver og andre
hindringer for rask fremdrift.
Summen av ovennevnte tiltak gjør at bildet nå har
endret seg i positiv retning. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden
for saker fra offentlig helsetjeneste som oppnår erstatning er i 2010
redusert med ca 1 måned knyttet til ansvarsspørsmålet og 3 måneder
ved utbetaling av erstatning. Ved årsskiftet 2009/2010 var det 964 saker
som lå i den særskilte køordningen. Saker i kø per november 2010,
er 42.
Den sterke veksten i saksavviklingen vil i en overgangsperiode
føre til at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for avviklede
saker går opp, da eldre saker som har vært registrert i den særskilte
køordningen, nå vil inngå i beregningsgrunnlaget for saksbehandlingstiden.
Det forventes en ytterligere nedgang i den gjennomsnittlige
saksbehandlingstiden i 2011. Det understrekes at den forventede
gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for nye saker som meldes til
NPE i 2010/2011 vil være vesentlig lavere enn den historiske saksbehandlingstiden
for de saker som avsluttes i 2010/2011. For disse sakene håper NPE
å komme under ett år i løpet av 2011 på ansvarsvedtakene, og ca
ett år på utmåling av erstatning.
Når det gjelder punktene om brukerundersøkelser
og informasjon, viser jeg til departementets tildelingsbrev for
2010 hvor følgende er formulert:
”Alle statlige etater skal
regelmessig gjennomføre brukerundersøkelser. Resultatene skal være offentlige.
NPE skal i årsrapporten rapportere om etaten har gjennomført brukerundersøkelser i
2010 og gjort det offentlig tilgjengelig. Dersom det ikke gjennomføres
brukerundersøkelser i 2010, skal NPE rapportere om når slike undersøkelser
vil finne sted. I arbeidet med brukerundersøkelser kan FADs veileder
være nyttig.”
I etatsstyringsmøtet med Norsk pasientskadeerstatning
den 05.11.10 rapporterte etaten at den i disse dager har fullført
en pasienttilfredsundersøkelse. Undersøkelsen ble utført av et eksternt konsulentselskap,
og hadde pasientene som brukergruppe som målgruppe. Resultatene
blir nå systematisert og vurdert med tanke på forbedringer av etatens
rutiner. Planen er at resultatene med tiltak vil bli offentliggjort
i løpet av de første månedene i 2011. Konklusjonene fra undersøkelsen
vil samtidig inngå i en vurdering av innretningen på fremtidige
informasjonskampanjer.
Departementet vil også understreke det ansvar helsetjenesten
selv har for å informere pasienter og pårørende. Av pasientrettighetsloven
fremgår det at dersom pasienten blir påført skade eller alvorlige
komplikasjoner, skal pasienten informeres om dette. Pasienten skal
samtidig gjøres kjent med adgangen til å søke erstatning hos Norsk Pasientskadeerstatning.
Disse bestemmelsene er speilet i helsepersonelloven.
Rask og god saksavvikling har høyeste prioritet i
Norsk pasientskadeerstatnings arbeid. Balansen mellom grundighet
og tidsbruk skal vurderes kontinuerlig. Helse- og omsorgsdepartementet vil
derfor følge situasjonen nøye.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Riksrevisjonens rapport om den årlige
revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 – Dokument 1 (2010-2011). Som
et ledd i sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende
spørsmål om rapporteringen på Kulturdepartementets område:
Hva er årsaken til at departementet ikke har
gjennomført en nærmere undersøkelse av Rockheim-prosjektet og de
kontroll- og styringsmekanismer som har vært benyttet, sett i lys
av kostnadsoverskridelser og forsinkelser?
Av hensyn til den videre fremdrift i saken,
bes det om raskt svar.
Jeg viser til brev av 4. november 2010, der
komiteen på bakgrunn av ovennevnte rapport stiller følgende spørsmål:
Hva er årsaken til at departementet
ikke har gjennomført en nærmere undersøkelse av Rockheim-prosjektet
og de kontroll- og styringsmekanismer som har vært benyttet, sett
i lys av kostnadsoverskridelser og forsinkelser?
I brev til Riksrevisjonen 20. august 2010 gjorde Kulturdepartementet
nærmere rede for vår oppfølging av prosjektet. Brevet er gjengitt
i Dokument 1 (2010–2011). Avslutningsvis ble det i nevnte brev uttalt
at ”i lys av utviklingen av prosjektet vurderer departementet å
gjennomgå Rockheim-prosjektet, herunder de kontroll- og styringsmekanismer
som har vært benyttet.”
Kulturdepartementet vil besørge gjennomgåelse av
Rockheim-prosjektet, slik vi meddelte i ovennevnte brev til Riksrevisjonen.
Denne analysen bør omfatte både utviklingsfasen og den tidlige driftsfasen.
Rockheim er et museumsfaglig viktig og framtidsrettet
prosjekt som departementet både har fulgt utviklingen av, og som
vi også vil følge nøye i tiden framover. En samlet gjennomgang av
tiltaket og oppsummering av de erfaringer man har høstet vil kunne
være til nytte i forbindelse med andre formidlingsprosjekter basert
på moderne informasjonsteknologi.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Riksrevisjonens rapport om den årlige
revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 – Dokument 1 (2010-2011). Som
et ledd i sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende
spørsmål om rapporteringen på Arbeidsdepartementets område:
1. Riksrevisjonen kan
ikke bekrefte regnskapene til arbeids- og velferdsetaten for andre
år på rad. I 2009 uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen seg
kritisk til at departementet over flere år ikke har hatt tilstrekkelig
fokus på internkontroll. Statsråden bekrefter i brev til Riksrevisjonen
av 20. august 2010 at hun er enig i at utfordringene i Arbeids-
og velferdsetaten krever ekstraordinær oppfølging i departementets
styring. Hvorfor er ikke det gjort tidligere?
2. Hva er årsaken til at departementet
over tid, ikke har prioritert ny ikt-løsning for hele NAV?
3. I brev til Riksrevisjonen sier statsråden
at balansen mellom for mye og for lite kontroll vil være en vanskelig
avveining for etaten. I hvilken grad mener statsråden kontrollomfanget
i 2009 tilfredsstiller statsrådens forventing?'
4. På hvilken måte har statsråden forsikret
seg om at rutiner og oppfølging i NAV i 2009 skulle være så gode
at underlagsmaterialet og disposisjoner i etaten skulle være gode
nok til å bli bekreftet av Riksrevisjonen?
5. Mener statsråden hun har gjort det som
var mulig for å sikre seg mot at regnskapene for NAV 2009 skulle
bli underkjent?
6. Hva vil statsråden gjøre for å gjenopprette tilliten
til NAV?
7. Hvilke ekstraordinære tiltak for oppfølging
har statsråden igangsatt i departementets virksomhetsstyring for
å bedre forholdene i NAV?
8. Hvilke forbedringer planlegger man på
kort sikt med hensyn til intern kontroll i forhold til eksisterende
saksbehandlingssystemer i NAV?
9. Hva kan gjøres for raskere å få på plass
nye ikt-systemer i NAV?
10. Hvilke konkrete tiltak er iverksatt
for å håndtere feilutbetalinger av pensjon?
11. Mener statsråden Stortinget fikk rett
og relevant informasjon da revidert nasjonalbudsjett ble behandlet
og departementet foreslo å redusere rammen for boliglån i Statens
pensjonskasse til 2200 millioner kroner, når det alt 30. april var
utbetalt lån for 1737 millioner kroner og lånerenten var fallende?
12. Departementet har i flere år fått kritikk
fordi det ikke har fanget opp svakheter og mangler hos SPK. Mener
statsråden at departementets oppfølging av SPK har vært tilstrekkelig
og mener statsråden de feil og mangler som er avdekket burde vært
rapportert til statsråden?
13. Hvilke konkrete tiltak er iverkatt
med hensyn til bedreing av budsjettering Statens pensjonskasse –
boliglån?
14. Hvilke konkrete tiltak er iverksatt
for å bedre etatsstyringen av SPK?
15. Er nye forskifter for høreapparatformidling utarbeidet
og trådt i kraft?
Av hensyn til den videre fremdrift i saken,
bes det om raskt svar.
Jeg viser til brev fra Stortingets kontroll-
og konstitusjonskomité datert 4. november 2010. Jeg vil i det følgende
besvare komitéens spørsmål. Noen av spørsmålene knytter seg etter
min mening til ulike deler av samme problemstilling. Jeg har derfor
tillatt meg å utforme svarene på disse spørsmålene i sammenheng.
Riksrevisjonen kan ikke
bekrefte regnskapene til Arbeids- og velferdsetaten for andre år
på rad. I 2009 uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen seg kritisk
til at departementet over flere år ikke har hatt tilstrekkelig fokus
på internkontroll. Statsråden bekrefter i brev til Riksrevisjonen
av 20. august 2010 at hun er enig i at ufordringene i Arbeids- og
velferdsetaten krever ekstraordinær oppfølging i departementets
styring. Hvorfor er ikke det gjort tidligere?
Hvilke ekstraordinære tiltak
for oppfølging har statsråden igangsatt i departementets virksomhetsstyring
for å bedre forholdene i NAV?
Hvilke forbedringer planlegger
man på kort sikt med hensyn til intern kontroll i forhold til eksisterende
saksbehandlingssystemer i NAV?
Jeg er som sagt enig i Riksrevisjonens synspunkt om
at det er viktig med en ekstraordinær oppfølging i departementets
styring av Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og inkluderingsdepartementet,
og senere Arbeidsdepartementet, har da også hatt en svært tett oppfølging
av etaten og reformaktivitetene, tettere enn det som er vanlig i styringen
av statlige virksomheter. Det er gjort inngående rede for denne
tette styringsdialogen i St.prp. nr. 51 (2008–2009) avsnitt 2.4.
Det har blant annet vært hyppige særmøter med Arbeids-
og velferdsdirektoratet om NAV-reformen og andre tema som krever
særskilt oppfølging i hele reformperioden fra 1. juli 2006 - i tillegg
til ordinære etatsstyringsmøter. Som ledd i departementets oppfølging
har departementet også engasjert ekstern bistand knyttet til oppfølging
av NAV-reformen, IKT- pensjonsprogrammet og arbeidet med å forbedre regnskapskvaliteten
i etaten.
Det er bygget opp en betydelig etatsstyringskompetanse
i departementet. Dette er en naturlig følge av at departementet
har ansvaret for en så krevende og omfattende virksomhet som Arbeids-
og velferdsetaten. Kapasiteten på dette området ble både tallmessig
og kompetansemessig styrket som følge av Stortingets behandling
av St.prp. nr. 51 (2008–2009), hvor departementet ble tilført tre
mill. kroner for å forsterke kontrollen med og oppfølgingen av Arbeids-
og velferdsetaten. I Prop 1 S (2010–2011) har Regjeringen lagt fram
forslag om en bevilgning på ytterligere to mill. kroner for å styrke
departementets evne til å styre og følge opp planlegging og gjennomføring
av prosjektet om IKT-modernisering i Arbeids- og velferdsetaten.
Jeg ser imidlertid svært alvorlig på at Riksrevisjonen
ikke kan bekrefte at regnskapene til Arbeids- og velferdsetaten
ikke inneholder vesentlige feil og mangler for andre år på rad.
Innsatsen for å bygge ut internkontrollen i Arbeids- og velferdsetaten
har stått i sentrum for dialogen statsråd Bjustrøm har hatt med
ledelsen i etaten siden hun tiltrådte som statsråd i desember 2009, og
hvor det fortløpende har blitt understreket betydningen av, og forutsatt,
en omfattende innsats på dette området. Jeg merker meg med tilfredshet
at dette arbeidet har resultert i det Riksrevisjonen i sin rapport
kaller et ”kontrolløft” i den løpende saksbehandlingen.
Tiltakene som er iverksatt for å bedre internkontrollen
inngår i en langsiktig kontrollstrategi for perioden 2009–2015.
Strategien omhandler både etablering av nøkkelkontroller, etterkontroller for
å avdekke feilutbetalinger og misbruk, IKT-utvikling for å understøtte
effektiv kontroll og organisatoriske tiltak som understøtter kontrollstrategien.
Strategien er dessuten konkretisert i en mer
kortsiktig, konkret handlingsplan for internkontroll. Som et ledd
i denne handlingsplanen, ble det medio oktober 2009 implementert
obligatoriske krav til kontroller i saksbehandlingen, såkalte nøkkelkontroller,
på stønadsområdene sykepenger, uførestønad, barnetrygd, barnebidrag
og stønad til enslige forsørgere. Riksrevisjonen karakteriserer
dette arbeidet som ”meget positivt”, men effekten kom for sent til
å påvirke revisjonens samlede vurdering av 2009-regnskapet.
I juni 2010 ble kontrollen utvidet med nøkkelkontroller
for områdene foreldrepenger, grunnstønad og hjelpestønad. Medio
september kom en ytterligere utvidelse med nye nøkkelkontroller
for alderspensjon og krigspensjon. Per i dag er det etablert nøkkelkontroller
på stønadsområdet som samlet representerer 90 pst. av utbetalingene
fra Arbeids- og velferdsetaten.
Fra oktober 2010 er ansvar for økonomiforvaltningen
i etaten samlet i én styringslinje. Et eget prosjekt for sentralisering
av regnskapet er gjennomført, parallelt med en omfattende opprydding
i kontoplan og forbedring av avstemmingsrutiner. Jeg legger til
grunn at dette vil føre til en kvalitetsheving i etatens regnskapsarbeid
og i presentasjonen av regnskapet.
Jeg har fra departementets side lagt vekt på
følgende tiltak:
For det første er
det viktig at det etableres en god internkontroll i Arbeids- og
velferdsetaten. Det er lagt et gjennomarbeidet grunnlag for dette gjennom
kontrollstrategien og handlingsplanen for internkontroll. En viktig
del av handlingsplanen er implementering av manuelle nøkkelkontroller.
Videre utvikling av et kvalitetssystem
og et kunnskapsgrunnlag for å stille objektive og målbare krav til
kvalitet i saksbehandlingen i etaten er også sentralt. Her er det
etablert et samarbeid med mellom Arbeidsdepartementet og Arbeids- og
velferdsdirektoratet. Jeg vil på egnet måte orientere Stortinget
om situasjonen når deg gjelder kvalitet i Arbeids- og velferdsdirektoratet
på de punktene som Riksrevisjonen har stilt spørsmål med.
Når en ser bort fra pensjonssystemet, er
dagens IKT-portefølje i etaten gammeldags og ikke tilpasset aktuelle
fagområder og kravene til serviceorientert og fleksibel forvaltning.
En fullt ut tilfredsstillende internkontroll og etterlevelse av kravene
i økonomiregelverket krever en betydelig fornyelse og modernisering
av IKT-porteføljen i Arbeids- og velferdsetaten. Her legger jeg
vekt på at det nå lages gode, gjennomarbeidede og kvalitetssikrede
planer som gir et solid grunnlag for de betydelige investeringene
som ligger foran oss.
Tiltakene for å styrke kvaliteten i etatens
saksbehandling vil hele tiden måtte veies opp mot hensynet til effektiv
og rask saksbehandling. Et av hovedmålene for Arbeids- og velferdsetaten
er at brukerne skal oppleve å få rett stønad til rett tid, jf. Prop
1 S (2010-2011).
Hva er årsaken til at departementet
over tid ikke har prioritert ny IKT-løsning for hele NAV?
Hva kan gjøres for raskere
å få på plass nye IKT-systemer i NAV?
Arbeidet med utvikling av nye IKT-løsninger har
vært, og er fortsatt, høyt prioritert i departementets styring av
Arbeids- og velferdsetaten. Det har vært investert om lag fire milliarder
kroner på dette området i etaten siden etableringen i 2006.
I St.prp. nr. 46 (2004–2005) Ny arbeids- og
velferdsforvaltning la regjeringen opp sin IKT-strategi for Arbeids-
og velferdsetaten. Stortinget sluttet seg til denne. Regjeringen
tok her sikte på å gjennomføre endringene i to faser: først utvikle
en basisplattform for IKT-løsningene som skal være tilgjengelig
ved etableringen av den nye arbeids- og velferdsforvaltningen. Dernest
å utvikle en mer fullverdig og integrert IKT-løsning i form av et
felles saksbehandlingssystem for hele eller store deler av arbeids-
og velferdsforvaltningen.
Fase 1 er nå ferdig, mens fase 2 gjenstår. I
fase 2, som vi nå står ved innledningen av, vil jeg legge vekt på
at det lages gode, gjennomarbeidede og kvalitetssikrede planer som
gir et solid grunnlag for det betydelige moderniseringsarbeidet
som ligger foran etaten.
Direktoratet har i reformperioden også utviklet nye
IKT-løsninger på pensjonsområdet som følge av at pensjonsreformen
skal tre i kraft fra 1. januar 2011. Dette er et av de mest omfattende og
komplekse IKT-systemer som er utviklet i offentlig sektor. Innsatsen
fram mot en på forhånd fastsatt sluttdato har i de siste årene lagt
beslag på vesentlige deler av tilgjengelig kapasitet, både i Arbeids-
og velferdsetaten og i det norske leverandørmarkedet. Det hadde
ikke vært mulig å sette i gang et omfattende, generelt moderniseringsprogram
ved siden av pensjonsprogrammet.
Utvikling og innføring av en modernisert IKT-løsning
i Arbeids- og velferdsetaten vil være et langsiktig og meget omfattende
prosjekt, også i nasjonal sammenheng.
Arbeidsdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet
har siden årsskiftet 2009/2010 samarbeidet tett om å utforme grunnlagsmaterialet for
første fase i Finansdepartementets kvalitetssikringsregime (KS 1).
Denne prosedyren for kvalitetssikring er obligatorisk for alle statlige
investeringer over 500 mill. kr., og den innebærer at en ekstern
kvalitetssikrer skal bistå departementene med å sikre at det innledende
konseptvalget undergis reell politisk styring. Dette omfatter blant
annet at det skal gjennomføres en full samfunnsøkonomisk analyse
av alternativene.
Etter at Regjeringen har tatt stilling til konseptvalg,
skal prosjektet gjennomgå neste fase i kvalitetssikringsregimet.
Denne fasen gjelder kvalitetssikring av styringsunderlag samt kostnadsoverslag
for prosjektet.
Dette vil være et meget omfattende og kostnadskrevende
prosjekt hvor det vil være helt avgjørende at de riktige løsningene
blir valgt i første runde, og at prosjektet planlegges, styres og
gjennomføres på en god måte. Jeg mener derfor det er riktig å prioritere
en omfattende kvalitetssikringsprosess før ytterligere bevilgningsforslag
legges fram for Stortinget.
Jeg vil på et egnet tidspunkt komme tilbake
til Stortinget med en nærmere orientering om framdriften i saken.
Selv om vi vil kunne høste resultater underveis i prosessen, vil
vi uansett ikke være i mål før i siste halvdel av dette tiåret.
Jeg vil imidlertid i god tid før dette kunne legge fram en konkret
framdriftsplan for Stortinget.
I et brev til Riksrevisjonen
sier statsråden at balansen mellom for mye og for lite kontroll
vil være en vanskelig avveining for etaten. I hvilken grad mener
statsråden kontrollomfanget i 2009 tilfredsstiller statsrådens forventning?
På hvilken måte har statsråden
forsikret seg om at rutiner og oppfølging i NAV i 2009 skulle være
så gode at underlagsmaterialet og disposisjoner i etaten skulle
være gode nok til å bli bekreftet av Riksrevisjonen?
Mener statsråden hun har
gjort det som var mulig for å sikre seg mot at regnskapene for NAV 2009
skulle bli underkjent?
Jeg vil innledningsvis minne om at Hanne Inger Bjurstrøm
tiltrådte som statsråd i Arbeidsdepartementet i slutten av desember
2009.
Departementet har i reformperioden iverksatt flere
tiltak for å bidra til økt kvalitet i saksbehandlingen på stønadsområdet.
I tildelingsbrevene til Arbeids- og velferdsdirektoratet har det
vært understreket at Arbeids- og velferdsetaten skal ha en effektiv
internkontroll som er i tråd med statens økonomiregelverk.
I tildelingsbrevet for 2009 ble det presisert
at internkontrollen skal sikre at det legges frem et samlet regnskap
for etaten som gir et korrekt og samlet økonomisk bilde av alle
aktivitetene i etaten. Det har vært avholdt særmøter der også regnskapskvalitet
og internkontroll har vært tema.
I tildelingsbrevene er det videre presisert
at etaten skal sikre rett og riktig ytelse.
Departementet engasjerte videre ekstern bistand i
perioden 2007-2009 som ledd i departementets oppfølging av svakheter
i etatens internkontroll og økonomiforvaltning.
Situasjonen i Arbeids- og velferdsetaten, med blant
annet økning i antall ubehandlede saker høsten 2008 og tidlig i
2009, gjorde det imidlertid nødvendig å prioritere nedbygging av restanser,
jf. St.prp. nr. 51 (2008–2009). For departementet var det svært
viktig at personer som hadde rettmessige krav på ytelser fikk utbetalingene
i tide.
I St.prp.nr. 51 (2008–2009) ble det fremmet
et forslag om å styrke etaten med 710 mill. kroner som stortinget
sluttet seg til. Formålet med styrkingen var å gi etaten et handlingsrom
til å kunne:
Sikre rett ytelse
til rett tid
Bidra til god oppfølging av brukerne i
tråd med NAV-reformens formål, herunder god tilgjenglighet for brukerne
Bidra til økt stabilitet i etatens IKT-systemer
for å sikre jevn saksproduksjon.
Departementet har i sine retningslinjer til
etaten prioritert nedbygging av restanser, effektivisering av saksbehandlingstiden
og god kvalitet i ytelsesforvaltningen.
Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeidet
i 2009 en kontrollstrategi og handlingsplan for internkontroll.
Dette er et viktig grunnlag for å sikre god kvalitet i stønadsforvaltningen.
God internkontroll forutsetter tiltak og utvikling langs flere akser,
herunder IKT, organisering, arbeidsprosesser, ledelse, styring og
kompetanse. En fullt ut tilfredsstillende internkontroll og etterlevelse
av kravene i økonomiregelverket vil bare være mulig med en betydelig
fornyelse av dagens IKT-løsninger i Arbeids- og velferdsetaten.
Hva vil statsråden gjøre
for å gjenopprette tilliten til NAV?
Jeg har stilt krav til etaten om at brukerne
skal bli møtt med service, respekt, kompetanse, informasjon, tilgjengelighet
og et godt tilpasset tjenestetilbud.
Tillit skapes i første rekke i møtet mellom
den enkelte bruker og NAV. Den som henvender seg til NAV skal bli
møtt på en positiv og kompetent måte, og han eller hun skal så langt
råd er få rask hjelp med sitt problem.
Dette forutsetter at ansatte i sitt møte med
brukeren må ha et blikk for hele mennesket, og at de må ha god kjennskap
til de mange ulike virkemidlene som etaten kan bruke for å hjelpe.
Det å sikre helhetlige løsninger for hvert individ er en viktig
del av ambisjonen bak NAV-reformen. Jeg vet at de ansatte i hele
etaten gjør sitt ytterste for å gjøre en god jobb i møtet med de
som trenger hjelp fra NAV.
Departementet og direktoratet samarbeider nå om
utviklingen av et system for måling av kvalitet i saksbehandlingen,
parallelt med en videre iverksetting av kontrollstrategien som skal sikre
korrekte vedtak ved første gangs behandling.
Som Stortinget kjenner til, har vi imidlertid
en vei igjen å gå når det gjelder å legge rammebetingelsene til
rette for at de ansatte kan gjøre en enda bedre jobb. Vi er nå på
det nærmeste ferdige med det omfattende arbeidet med etablering av
NAV-kontor. Jeg forventer at dette vil frigjøre kapasitet i organisasjonen.
Det avgjørende verktøyet for god og effektiv oppgaveløsing – nye
IKT-løsninger - vil vi imidlertid først ha på plass mot slutten
av dette tiåret.
Hvilke konkrete tiltak
er iverksatt for å håndtere feilutbetalinger av pensjon?
Arbeids- og velferdsdirektøren understreker overfor
meg at brukerne kan føle seg trygg på at pensjonen i de aller fleste
tilfellene er riktig beregnet, og at den utbetales til rett tid.
To ganger årlig gjennomføres det en fullstendig avviksanalyse som
omfatter alle som mottar løpende pensjon. Resultatet av denne analysen
følges opp i forhold til den enkelte bruker som er berørt.
Som følge av pensjonsreformen er det utviklet nye
systemløsninger for å håndtere det nye regelverket, samt brukervennlige
selvbetjeningsløsninger for håndtere økt saksmengde. Utviklingen
av den nye systemløsningen har vært et av de mest omfattende IKT-prosjekter
i Norge til nå. Ved utvikling av systemer av et slikt omfang som
har vært gjort her, vil det alltid være behov for en stabiliseringsfase.
Riksrevisjonen har ved revisjonen for 2009 påpekt
feil og svakheter som har fått konsekvenser for brukere ved at de
ikke har mottatt korrekt pensjon. I flere av disse sakene vil for
lite utbetalt beløp bli etterbetalt. Feilene har vært knyttet til:
– Beregningsfeil forårsaket
av feil i systemløsningene.
Direktoratet har opplyst at alle systemfeil
som ble identifisert gjennom Riksrevisjonens revisjon av pensjonsområdet
i 2009 nå er rettet.
– Identifiserte tilfeller
med feil utbetalt pensjon.
Riksrevisjonen identifiserte i sitt arbeid at
over 800 pensjonister hadde fått utbetalt feil pensjon. Ifølge direktoratet
er alle disse sakene gjenomgått, slik at pensjonen nå løper med
riktig ytelse.
– Feil oppstått på grunn
av feil i datagrunnlaget fra tidligere systemløsninger.
En betydelig andel av feilutbetalingene i 2009 skyldtes
mangler i datakvaliteten fra de gamle systemene. Gjennom en omfattende
gjennomgang av datagrunnlaget i de gamle systemene i forbindelse
med innføringen av ny pensjonsløsning ble det klart at om lag 14
000 saker måtte gjennomgås manuelt. Per 4. november 2010 gjenstår
det 867 slike saker som ikke er ferdigbehandlet. Disse er planlagt
ferdigstilt innen 31. desember 2010.
– Manuelle feil fra saksbehandler
med beregningsmessig konsekvens.
Hovedgrepet her har vært å styrke internkontrollen
på pensjonsområdet, herunder å rette avdekkede feil fortløpende.
Gjennom 2009 og 2010 er det gjennomført en rekke
tiltak for å sikre kvaliteten i saksbehandlingen på pensjonsområdet.
Det er blant annet implementert nøkkelkontroller på alderspensjon og
krigspensjon i september 2010.
Mener statsråden Stortinget
fikk rett og relevant informasjon da revidert nasjonalbudsjett ble
behandlet og departementet foreslo å redusere rammen for boliglån
i Statens pensjonskasse (SPK) til 2200 millioner kroner, når det
alt 30. april var utbetalt lån for 1737 millioner kroner og lånerenten
var fallende?
Departementet bruker sist tilgjengelig informasjon
om antall søknader, utbetalinger, avdrag og innfrielser som grunnlag
for å fremme bevilgningsforslag for boliglånsordningen i SPK. Volumet
av nye utlån varierer sterkt fra år til år, og avhenger blant annet
av utviklingen i rentemarkedet. Nedjusteringen i revidert nasjonalbudsjett
(RNB)2009, som ble ferdigstilt fra departementet
i april 2009, skyldtes en reduksjon i anslaget for antall utbetalte
nye lån per uke fra 110 til 90, basert på erfaringstall for søknadsinngangen
de første månedene i 2009. Den reduserte låneetterspørselen første
halvår 2009 hadde sammenheng med at SPKs rentemodell gir en mindre
gunstig rente i tider hvor renten i markedet faller raskt og mye.
Jeg vil her påpeke at det i de første månedene i 2009 også var en
generell usikkerhet i boligmarkedet (lav aktivitet), bl.a. knyttet
til utviklingen i rentemarkedet, jf. finanskrisen.
I løpet av våren og sommeren 2009 ble renten kraftig
redusert (fra 6 pst. fra 1. januar 2009 til 2 pst. per 1. november
2009), noe som etter hvert gjorde renten i SPK til en av markedets
gunstigste renter. Dette sammen med en normalisering av boligmarkedet
i andre halvår 2009 førte til en kraftig økning i antall søknader
om nye boliglån. Antallet utbetalte lån per uke økte fra 90 i RNB til
150 per uke i andre halvår 2009. Oppjusteringen i nysalderingen
2009 med 3 500 mill. kroner ga en samlet bevilgning på kap. 1544
på 5 700 mill. kroner i 2009. Regnskapet for 2009 viste et forbruk
på 5 736 mill. kroner, det vil si et avvik på marginale 0,6 pst.
Gitt den kunnskap departementet hadde om utbetalingsnivået
på budsjetterings-tidspunktet, anser jeg derfor den informasjon
som Stortinget fikk i forbindelse med behandlingen av RNB 2009 som
rett og relevant.
Departementet har i flere
år fått kritikk fordi det ikke har fanget opp svakheter og mangler
hos SPK. Mener statsråden at departementets oppfølging av SPK har
vært tilstrekkelig og mener statsråden de feil og mangler som er
avdekket burde vært rapportert til statsråden?
I Dokument 1 (2010-2011) peker Riksrevisjonen på
to forhold hvor revisjonen av budsjettåret 2009 har avdekket særlige
svakheter hos SPK. Dette gjelder svakheter ved SPKs etterlevelse
av regelverket for offentlige anskaffelser, og svakheter når det
gjelder IKT-sikkerhet i SPKs kjernesystemer. Når det gjelder svakheter
ved etterlevelse av anskaffelsesregelverket har dette også tidligere
vært påpekt av Riksrevisjonen.
Departementet har i sin styring av SPK både
i 2007, 2008 og 2009 satt konkrete krav til etterlevelse av regelverket
for offentlige anskaffelser. Når det gjelder IKT- sikkerhet, har departementet
ikke vært like detaljert i sin styring av virksomheten.
Jeg tar til etterretning at revisjonen i 2009
viser at det ikke er utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse
av pensjonsprosessen, og at det er påvist svakheter knyttet til
informasjonssikkerheten i SPK. Jeg anser likevel at departementets oppfølging
av SPK generelt har vært tilstrekkelig. Departementet vil imidlertid
fremover i større grad også følge opp forhold knyttet til IKT-sikkerhet
i SPK, samt videreføre fokus på SPKs etterlevelse av anskaffelsesregelverket.
Hvilke konkrete tiltak
er iverksatt med hensyn til bedring av budsjettering Statens pensjonskasse –
boliglån?
Departementet har i etatsstyringsdialogen med SPK
tatt initiativ til å gjennomgå dagens grunnlag for budsjettering
av boliglånsordningen. Jeg vil nå bl.a. kartlegge mulighetene for
å utarbeide supplerende analyser til de erfaringsdataene som i dag
legges til grunn i budsjetteringen, og departementet vil i denne
sammenheng sette ned en arbeidsgruppe som skal foreta en slik gjennomgang.
Jeg vil imidlertid understreke at det er betydelig usikkerhet knyttet
til budsjetteringen av boliglånsordningen, både med hensyn til forventet
låneetterspørsel, innfrielser av lån og utviklingen i lånerammen.
Hvilke konkrete tiltak
er iverksatt for å bedre etatsstyringen av SPK?
Jeg anser generelt at etatsstyringen av SPK
er lagt opp på en god og hensiktsmessig måte. Det vises i denne
sammenheng bl.a. til et godt tilpasset mål- og resultatstyringsopplegg
for virksomheten, med relevante, konkrete og målbare resultatkrav,
jf. at det fremover også legges opp til å benytte slike resultatkrav
og tilsvarende metodikk for å måle kvaliteten på pensjonsutbetalinger
overfor NAV.
For 2009 innfridde SPK alle sentrale resultatkrav
som var stilt til virksomheten, bl.a. knyttet til kvalitet i pensjonsutbetalingene
og saksbehandling av forsikringsordninger og boliglån.
Departementet har for øvrig i etatsstyringsdialogen
med SPK den senere tid lagt vekt på blant annet forbedring av oppfølgingsrutiner
for oppsatte pensjonsrettigheter og sluttføring av prosjekt for
kvalitetssikring av medlemsdata.
Jeg har likevel sett at det er utfordringer
knyttet til enkelte områder i SPK, for eksempel relatert til intern
kontroll og etterlevelse av anskaffelsesregelverket. Arbeidsdepartementet
har i denne sammenheng tatt initiativ til at det blir etablert en internrevisjonsenhet
i tilknytning til SPKs virksomhet, og jeg legger nå til grunn at
en slik internrevisjon skal være på plass fra 2011. Jeg forutsetter
at dette vil styrke virksomhetsstyringen i SPK, ikke minst ved at
det vil styrke oppfølgingen av virksomhetens interne kontrollrutiner
på sentrale virksomhetsområder.
Er nye forskrifter for
høreapparatformidling utarbeidet og trådt i kraft?
Utkast til nye forskrifter vil bli sendt på
høring innen utgangen av 2010.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Riksrevisjonens rapport om den årlige
revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 – Dokument 1 (2010-2011). Som
et ledd i sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende
spørsmål om rapporteringen på Justis- og politidepartementets område:
1. Riksrevisjonen har
over år tatt opp anskaffelsesvirksomheten i underliggende etater
og virksomheter. Det kommer likevel frem at det fortsatt gjennomføres
ulovlige direkteanskaffelser, ulovlig forlengelse av inngåtte rammeavtaler
og at det er mangelfull dokumentasjon i anskaffelsesprosesser under
Justis- og politidepartementets ansvarsområde. Det synes uklart for
Riksrevisjonen om de tiltak departementet har iverksatt har hatt
effekt. Mener statsråden at de gjennomførte tiltak på anskaffelsesområdet har
hatt ønsket effekt? På hvilken måte sikrer departementet at iverksatte
tiltak faktisk gir effekt i etater og virksomheter?
2. Riksrevisjonen viser til at forhold
ved informasjonssikkerhet, anskaffelser og svakheter ved Politidirektoratets
forvaltning og gjennomføring av budsjettet, er tatt opp tidligere.
Disse forholdene er så dårlig løst at Riksrevisjonen har tatt forholdene
opp på nytt. Hva er årsaken til at statsråden prioriterer oppfølging
av Riksrevisjonens rapportering så lavt at det er nødvendig med
ytterligere oppfølging fra Riksrevisjonens side?
3. Hva er status for de 15 leilighetene
– disponert av Oslo politidistrikt – som lenge har stått tomme og
som etter departementets opplysninger skal være solgt i løpet av
tidlig november 2010?
Av hensyn til den videre fremdrift i saken,
bes det om raskt svar.
Jeg viser til brev fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen
datert 4.11.2010 med spørsmål vedrørende Riksrevisjonens rapport
om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009. Jeg vil nedenfor
besvare spørsmålene.
1. Riksrevisjonen har
over år tatt opp anskaffelsesvirksomheten i underliggende etater
og virksomheter. Det kommer likevel frem at det fortsatt gjennomføres
ulovlige direkteanskaffelser, ulovlig forlengelse av inngåtte rammeavtaler
og at det er mangelfull dokumentasjon i anskaffelsesprosesser under
Justis- og politidepartementets ansvarsområde. Det synes uklart for
Riksrevisjonen om de tiltak departementet har iverksatt har hatt
effekt. Mener statsråden at de gjennomførte tiltak på anskaffelsesområdet har
hatt ønsket effekt? På hvilken måte sikrer departementet at iverksatte
tiltak faktisk gir effekt i etater og virksomheter?
Jeg ser alvorlig på at Riksrevisjonen avdekker svakheter
ved anskaffelsesområdet i justissektoren. Jeg mener at iverksatte
tiltak har hatt effekt, men at det fremdeles er utfordringer knyttet
til anskaffelsesvirksomheten.
Departementet har over flere år instruert virksomhetene
i justissektoren om å iverksette tiltak for sikre bedre etterlevelse
av regelverket for offentlig anskaffelser. Tildelingsbrevene til
virksomhetene i justissektoren 2010 understreker at virksomhetene
skal ha rutiner og kompetanse for å sikre at regelverket for offentlige
anskaffelser etterleves. Virksomhetene har i styringsdialogen med
departementet rapportert på strengere rutiner og nye strategier
for innkjøp. Departementet vil fortsette å følge opp tiltakene som
er iverksatt for å sikre at anskaffelsesvirksomheten har ønsket
virkning gjennom styringsdialogen med virksomhetene.
Som eksempel vil jeg nevne at Politidirektoratet har
utarbeidet en innkjøpsstrategi for etaten. I denne forbindelse er
det foretatt en gjennomgang av innkjøpsfunksjonen, hvor områder
som kompetanse, organisering, etterlevelse av regelverket for offentlige
anskaffelser og vurdering av om det finnes rimeligere produkter
i markedet enn de som dekkes av eksisterende rammeavtaler. Innenfor
områdene er det foretatt en analyse av nå-situasjonen og ønsket
situasjon er beskrevet. Etter min vurdering gir dokumentet Politidirektoratet
et godt grunnlag for en mer målrettet tilnærming i det videre arbeidet
på området. Jeg nevner også at Politidirektoratet under tilsynene
har økt oppmerksomheten mot innkjøpsfunksjonen i politidistriktene
og særorganene.
2. Riksrevisjonen viser
til at forhold ved informasjonssikkerhet, anskaffelser og svakheter
ved Politidirektoratets forvaltning og gjennomføring av budsjettet,
er tatt opp tidligere. Disse forholdene er så dårlig løst at Riksrevisjonen
har tatt forholdene opp på nytt. Hva er årsaken til at statsråden
prioriterer oppfølging av Riksrevisjonens rapportering så lavt at
det er nødvendig med ytterligere oppfølging fra Riksrevisjonens side?
Jeg vil først få presisere at jeg ikke prioriterer oppfølgingen
av Riksrevisjonens rapportering lavt. Merknader fra Riksrevisjonen
har høy prioritet og følges opp med klare styringssignaler i tildelingsbrev
og i den ordinære styringsdialogen. Organiseringen i politi- og
lensmannsetaten er imidlertid krevende i forhold til å ha høy kompetanse
innen alle områder. Enkelte distrikter har mange og små driftsenheter
med tilhørende utfordringer når det gjelder å sikre kompetanse. Politidirektoratet
har styrket sin tilsynsfunksjon, og har en tett oppfølging av distriktene
og særorganene.
Jeg er opptatt av at ressursene i politi- og
lensmannsetaten blir brukt riktig, kostnadseffektivt og målrettet
for å bekjempe kriminalitet og utføre de andre oppgavene politiet
har ansvar for. I den kommende fireårsperioden vil Justisdepartementet
og Politidirektoratet derfor gjennomføre tiltak som vil bidra til
å gi mer politikraft ut av de til enhver tid tilgjengelige ressurser.
For å sikre en målrettet og effektiv utnyttelse av ressursene i
etaten har Politidirektoratet utarbeidet en driftsanalyse av etaten
som ble presentert i april 2010. Denne analysen vil danne utgangspunkt
for forslag til hvordan de samlede ressursene kan utnyttes best
mulig og bidra til økt resultatoppnåelse, med særlig vekt på å forebygge
og bekjempe kriminalitet.
For å oppnå dette vil departementet gjennomgå og
vurdere tiltak rettet mot bemanning og kompetanse, organisering
og arbeidsprosesser, metoder og styringsparametre.
Jeg kan meddele at Politidirektoratet har opplyst om
at alle leilighetene nå er solgt.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Riksrevisjonens rapport om den årlige
revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 – Dokument 1 (2010-2011). Som
et ledd i sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende
spørsmål om rapporteringen på Justis- og politidepartementets område:
1. Er det grunnlag for
å anta at Nødnettprosjektet, blant annet pga. forsinkelser, vil
gi kostnader utover det Stortinget til nå har forutsatt?
2. Riksrevisjonen viser til at forhold
vedrørende Nødnettprosjektet er tatt opp tidligere. Hva er årsaken
til at statsråden prioriterer oppfølging av Riksrevisjonens rapportering
så lavt at det er nødvendig med ytterligere oppfølging fra Riksrevisjonens
side?
Av hensyn til den videre fremdrift i saken,
bes det om raskt svar.
Jeg viser til brev fra Stortingets Kontroll-
og konstitusjonskomite datert 04.11.2010 vedrørende ovennevnte.
1. Er det grunnlag for å anta at Nødnettprosjektet,
blant annet pga. forsinkelser, vil gi kostnader utover det Stortinget
til nå har forutsatt?
Med bakgrunn i St.prp. nr. 83 (2008–2009), jf. Innst.
S. nr. 346 (2008–2009), besluttet Regjeringen å benytte fullmakten
Stortinget hadde gitt Kongen i statsråd til å øke kostnadsrammen
for første byggetrinn av Nødnett med 110 mill. kroner. Denne økningen
skyldes at etatene har avdekket behov for å endre spesifikasjoner,
økt ressursbehov i Direktoratet for nødkommunikasjon for oppfølging
av leverandører, økte kostnader knyttet til innføring i etatene,
mulig behov for økt kapasitet og dekning samt valutakurssvingninger.
Jeg er ikke gjort kjent med at det er behov
for ytterligere økning av kostnadsrammen for første byggetrinn.
Første byggetrinn består av politidistriktene Østfold, Follo, Oslo,
Romerike, Asker og Bærum og Søndre Buskerud.
Det vil bli gjennomført en omfattende evaluering
av første trinn knyttet til kontraktsfestede tester, teknologi,
nytte og bruk, økonomi og prosjektgjennomføring før Regjeringen
legger fram forslag for Stortinget om videre utbygging. Det vil
også bli gjennomført en ekstern kvalitetssikring av landsdekkende
utbygging, inkludert en ny gjennomgang av kostnadsrammen. Dette
vil bli forelagt for Stortinget i forbindelse med forslag om eventuell
landsdekkende utbygging.
2. Riksrevisjonen viser til at forhold vedrørende Nødnettprosjektet
er tatt opp tidligere. Hva er årsaken til at statsråden prioriterer
oppfølging av Riksrevisjonens rapportering så lavt at det er nødvendig
med ytterligere oppfølging fra Riksrevisjonens side?
På grunn av betydelige forsinkelser har Justis- og
politidepartementet og Direktoratet for nødkommunikasjon lagt ned
mye ressurser for å bidra til at leveransen kan ferdigstilles så
raskt som mulig. Samtidig må denne oppfølgingen foregå på en måte
slik at staten ikke tar over, forstyrrer eller forminsker det rettslige
ansvaret leverandøren har i henhold til inngått kontrakt.
Kontrakten er en totalentreprise der leverandøren
har tatt på seg samlet ansvar for å levere hele Nødnett. Det er
leverandøren som skal planlegge, skaffe byggetillatelse, bygge og
levere et komplett, nøkkelferdig anlegg, hvor alle tekniske komponenter
skal være ferdige, inneha avtalt dekning og kapasitet, og virke
i samspill før staten overtar eierskapet. Kontrakten inkluderer
også en drifts- og vedlikeholdsavtale som gir leverandøren ansvaret
for å bygge opp og levere de løpende operatørtjenestene for hele
nødnettets levetid. Videre er leverandøren ansvarlig for å levere
utstyr til kommunikasjonssentraler hos brannvesenet, politiet og
helsevesenet.
I forbindelse med behandling av St. prp. nr.
30 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 104 (2006–2007) besluttet Stortinget
at første trinn skulle evalueres før beslutning om eventuell landsdekkende utbygging
skulle fattes. Prosjektgjennomføringsmessig medfører en midlertidig
stopp i prosjektet, en senere realisering av forventede gevinster
og mulig fordyrende gjenoppbygging av prosjektorganisasjoner, med
risiko knyttet til blant annet mulig tap av kompetanse.
Justis- og politidepartementet søker å bidra
til at pausen knyttet til evalueringen av første byggetrinn og kvalitetssikring
av landsdekkende utbygging skal gjennomføres på en slik måte at kostnader
og risiko knyttet til varigheten av pausen blir minimale. På grunn
av de uventede forsinkelsene kan ulempene med pausen ha blitt noe
større enn forventet. Samtidig er det også viktig at Regjeringen
og Stortinget får et best mulig beslutningsgrunnlag for å kunne
ta stilling til spørsmålet om landsdekkende utbygging.
Når det gjelder spørsmålet om styringsmodell, vil
Justis- og politidepartementet påpeke at Nødnettprosjektet er et
stort, komplekst og sammensatt prosjekt hvor stat og kommune, tre forskjellige
sektorer, fire direktorater med forskjellige oppgaver, fagansvar
og kultur, skal samarbeide om styringen av prosjektet. Siden det for
alle tre etater dreier seg om akuttjeneste, må fagorganene sikres
betydelig grad av medbestemmelse og kontroll av styringen, samtidig som
styringen må skje innenfor tidsgitte- og økonomiske rammer som kontrakten
gir. Dette medfører en kompleks styringssituasjon.
Departementet har utarbeidet og fått satt i
kraft et nytt overordnet styringsdokument for første utbyggingstrinn
for å avklare mandat og roller i prosjektet bedre, blant annet basert
på rapport 2008:15 fra Direktoratet for forvaltning og IKT. Departementet
har samarbeidet med Helsedepartementet for å utforme et overordnet
styringsdokument også for den landsdekkende utbyggingen. Dette dokumentet
er nå forelagt ekstern kvalitetssikring i tråd med Finansdepartementets
retningslinjer. Når resultatet foreligger vil man vurdere om det
er mulig å foreta endringer i styringsmodellen, når det gjelder
forholdet mellom stat og kommune og i endringshåndtering og prosjektgjennomføring
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Riksrevisjonens rapport om den årlige
revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 – Dokument 1 (2010-2011). Som
et ledd i sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende
spørsmål om rapporteringen på Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets
område:
1. På hvilken måte har
økonomi hindret barn med behov for tilbudet MultifunC fra å få det?
2. Hva gjøres konkret for å bedre kapasitetsutnyttelsen
innenfor MulitfunC?
3. Hvilke konkrete tiltak er iverksatt
for å styrke oppfølgingen av enslige mindreårige asylsøkere?
Av hensyn til den videre fremdrift i saken,
bes det om raskt svar.
Jeg viser til brev fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen
av 4.11.2010:
Kontroll- og konstitusjonskomiteen
har for tiden til behandling Riksrevisjonens rapport om den årlige
revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 — Dokument I (2010-2011).
Som et ledd i sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende
spørsmål om rapporteringen på Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets
område:
1. På
hvilken måte har økonomi hindret barn med behov for tilbudet MultifunC
fra å få det?
2. Hva gjøres konkret
for å bedre kapasitetsutnyttelsen innenfor MulitfunC?
3. Hvilke konkrete
tiltak er iverksatt for å styrke oppfølgingen av enslige mindreårige
asylsøkere?
Det er et mål å øke antallet ungdom som får
tiltak i MultifunC-institusjoner. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
har i 2010 etablert et program der et av hovedmålene er budsjettbalanse
i 2010 og i årene framover. Ett av de iverksatte tiltakene for å
nå dette målet er å øke antall oppholdsdager i MultifunC, og oppnå
bedre kapasitetsutnyttelse.
Søknad om plass i MultifunC foregår på ordinær måte
som for andre institusjoner. Kommunene søker fagteam om plass på
institusjon. Dersom fagteam vurderer ungdommen som aktuell for MultifunC,
sender de søknaden til Utredningsteamet i MultifunC, som foretar
en målgruppevurdering basert på vurdering av inntakskriterier og
risikovurdering. Begrunnelse for dette er at MultifunC er rettet
mot en bestemt målgruppe, og at vurdering av dette gjøres ved hjelp
av risikovurderingsinstrumentet YLS/CMI som utredningsteamet disponerer
og har opplæring i.
Dersom ungdommen inkluderes i målgruppen for
MultifunC, fatter fagteam beslutning om plassering/tilbud om plass.
Dersom ungdommen ikke inkluderes i målgruppen, avslås søknad om plass.
I så fall må det søkes etter andre plasseringssteder som er mer
egnet for den aktuelle ungdommen.
Ved uenighet er det kommunen som kan avgjøre om
barnet har behov for plassering i institusjon, mens den statlige
barnevernmyndigheten avgjør hvilket institusjonstilbud den kan tilby.
Ettersom kommunen betaler det samme uavhengig
av hvilken institusjon som velges, er det lite trolig at økonomi
har hindret barn med behov for MultifunC fra å få det.
Departementet har bedt direktoratet om å konkretisere
hvilke tiltak som skal settes i verk for å øke kapasitetsutnyttelsen
i MultifunC-instiusjonene. På bakgrunn av dette har direktoratet utarbeidet
en plan for oppfølging med spesifiserte tiltak med milepæler for
oppstart og gjennomføring. Departementet ber jevnlig om oppdatert
status på de ulike tiltakene.
Av iverksatte tiltak vil jeg særlig trekke fram
følgende:
Gjennom tillegg til disponeringsbrev har regionene
blitt pålagt å sørge for at kunnskapsbaserte tiltak, heriblant MultifunC,
skal prioriteres. Dette betyr at alle henvendelser fra kommuner
til regioner og fagteam vedrørende ungdom mellom 12 og 18 år blir
drøftet med leder/veileder for MST eller utredningsteamet i MultifunC.
Det er også presisert at nærhetsprinsippet skal vike når det gjelder
denne målgruppen. Dette er også presisert i utkast til mandat og
retningslinjer for fagteam.
Det er igangsatt et arbeid med å utvikle opplæringsmoduler
for fagteam og kommuner om MultifunC. Opplæringsmodulen ferdigstilles
i løpet av 2010. Opplæringen overfor fagteamene starter i 2011.
Direktoratet vil starte et arbeid med å bygge
opp kompetansemiljøer og nettverk i regionene. Plan for arbeidet
vil foreligge før nyttår.
I tillegg har direktoratet i rapporteringene
til 1. og 2. tertial 2010 rapportert på beleggsprosent i oppfølgingsdelen
i tillegg til institusjonsdelen. Dette gir departementet et bedre
grunnlag for å følge utviklingen.
Jeg vil følge utviklingen i kapasitetsutnyttelsen nøye
i tiden framover.
Jeg har ansvar for enslige mindreårige asylsøkere
under 15 år i omsorgssentrene, mens gruppen mellom 15 og 18 år fortsatt
ligger under Justisministerens ansvarsområde. Det arbeides kontinuerlig
med styrking av tjenestetilbudet til alle enslige mindreårige asylsøkere.
Jeg vil trekke fram følgende tiltak:
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
utarbeider i samarbeid med Justisdepartementet et brev til kommunene
for å klargjøre barneverntjenestenes ansvar og plikter overfor enslige
mindreårige asylsøkere i asylmottak. Vi tar sikte på å få brevet
ut før nyttår.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er i gang
med en prosess som skal bidra til å klargjøre en felles faglig plattform
i arbeidet ved alle omsorgssentrene. En viktig del av arbeidet vil
være å gjennomgå selve tjenestetilbudet i omsorgssentrene i lys
av relevante styringsdokumenter og gjeldende regelverk, for deretter
å utvikle retningslinjer for det faglige og kvalitative arbeidet
ved sentrene. Dokumentet for en faglig plattform skal etter planen
foreligge i 2011.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Riksrevisjonens rapport om den årlige
revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 – Dokument 1 (2010-2011). Som
et ledd i sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende
spørsmål om rapporteringen på Finansdepartementets område:
1. Riksrevisjonen viser
til en bestemt avtale mellom SPU og en forvalter som resulterte
i et avtalt vederlag på 900 millioner kroner. Hvor stort var beløpet
forvalteren skulle forvalte og hvor vanlig er det at avtaler inngås
på de avtalevilkår som ble benyttet i denne saken?
2. SPU har investert i rentebærende papirer
i selskaper som er utelukket fra fondets investeringsunivers selv
om det er uttalt at egenkapital- og renteinstrumenter skal likestilles.
Er rutinene for å sikre dette på plass?
3. Det foreligger motstrid mellom de ulike
regnskapsregelverkene som gjelder for SPU. Når kan de nye forskriftene
som Finansdepartementet arbeider med forventes å være på plass?
4. Hva er årsaken til at det fortsatt er
tvil om Skatteetatens rapporteringstall?
5. Skatteetaten har satset mye på nye IKT
løsninger blant annet elektronisk innrapportering til ligningsmyndighetene
som skulle frigi ressurser til kontroll. Likevel ser vi at kontrollaktiviteten går
ned blant annet fordi kontrollene vris fra tyngre til mer avgrensede
kontroller. Når kan en forvente å se den varslede satsingen?
6. Skatteetaten har ikke lyktes i å dreie
en større del av ressursbruken over på kontroll av næringsdrivende
og selskaper. Hvordan er dette fulgt opp av departementet?
7. Likebehandling av skattytere har vært
tatt opp ved flere anledninger jf. senest Dokument 3:11 (2009-2010).
I følge Riksrevisjonen har Finansdepartementet ikke fulgt opp dette
på en tilfredsstillende måte. Hva har departementet gjort på dette
området?
I tillegg til spørsmålene over, ønsker komiteen
å stille noen spørsmål som gjelder ansvarsområdet til Norges Bank
og Norges Banks representantskap. Komiteen ber om at Finansdepartementet
sørger for at følgende spørsmål blir besvart:
1. Riksrevisjonen har
avdekket en avtale mellom SPU og en bestemt forvalter som etter
avtalen resulterte i at forvalteren fikk 900 millioner kroner i
honorar. I hvilken grad gjennomfører Norges Bank kontroller med
oppfølgingen av avtaler med forvaltere for å unngå uforholdsmessig høye
honorar?
2. Er det i denne saken gjennomført undersøkelser
som sikrer at det ikke er skjedd korrupsjon i forbindelse med avtaleinngåelsen?
3. Mener Norges Bank at kontrollrutinene
er tilfredsstillende når en ikke selv har oppdaget denne avtalen?
I hvilken grad vil Norges Bank intensivere kontroll og oppfølging
av denne typen avtaler?
Av hensyn til den videre fremdrift i saken,
bes det om raskt svar.
1. Riksrevisjonen viser
til at en bestemt avtale mellom SPU og en forvalter som resulterte
i et avtalt vederlag på 900 millioner kroner. Hvor stort var beløpet
forvalteren skulle forvalte og hvor vanlig er det at avtaler inngås
på de avtalevilkår som ble benyttet i denne saken?
Norges Bank har opplyst at banken ikke har mottatt
et krav på et avkastningsavhengig honorar på ca. 900 millioner kroner
fra det aktuelle eksterne forvaltningsselskapet. Godtgjøringen til
det forvaltningsselskapet som Riksrevisjonen har trukket fram, var
530 millioner kroner for 2009.
Den opprinnelige investeringen var på 2,8 mrd. kroner.
Avtalen som ble inngått med det eksterne forvaltningsselskapet
høsten 2008 skilte seg ikke vesentlig ut fra andre avtaler. Det
spesielle med denne avtalen var at det ble oppnådd en svært høy
meravkastning, og ikke at de ulike elementene i avtalen vurdert
på kontraktstidspunktet framsto som spesielt gunstige eller uvanlige.
Generelt ligger det til grunn som et premiss
at fondet skal beholde den vesentligste delen av oppnådd meravkastning
når en bruker resultatavhengige honorarer. Dette premisset er oppfylt (med
god margin) i det aktuelle tilfellet. Det er heller ikke avdekket
brudd på andre regler eller retningslinjer, det er ikke avdekket
rutinesvikt og det er ikke avdekket avvik fra normal markedspraksis.
Riksrevisjonen har ikke gjennomført en bredere analyse av bruken
av eksterne forvaltere eller utformingen av kontraktene med disse
som gir grunnlag for å hevde at Norges Bank samlet sett har en lite
kostnadseffektiv forvaltning. Tvert imot viser sammenlikninger med
andre fond at kostnadsnivået generelt har vært lavt over tid. Departementet mener
derfor det er vanskelig å vite hvilket revisjonsgrunnlag som ligger
til grunn for kritikken fra Riksrevisjonen.
Departementet vil videre peke på at avtaler
som inngås med eksterne forvaltningsselskaper generelt er et resultat
av en forhandlingsprosess, der godtgjøringsstruktur er et av elementene
det forhandles om. Bankens vurderinger i de enkelte konkrete forhandlinger
vil ta utgangspunkt i hva som best tjener fondets økonomiske interesser. Det
vil i det enkelte tilfelle for eksempel kunne være nødvendig å vurdere
om man skal prioritere å få satt et tak på avkastningsavhengige
honorarer eller om man alternativt kunne oppnå et lavere fast honorar.
Spørsmålet om hvilken kombinasjon av fast og avkastningsavhengig
honorar som er mest hensiktsmessig i hvert enkelt tilfelle må vurderes
ut fra de premisser som lå til grunn på avtaletidspunktet, og ikke
ut fra hvilke resultater som faktisk ble oppnådd i etterkant.
I det aktuelle tilfellet kunne en ikke på forhånd vite
med sikkerhet at det ville bli oppnådd en svært høy meravkastning,
som i neste omgang ga grunnlag for et betydelig meravkastningsavhengig
honorar. Som det framgår av uttalelsen fra Norges Bank nedenfor
ble det iverksatt tiltak da banken så at påløpt godtgjøring kunne
bli høy. Et tak vil i prinsippet kunne bidra til å svekke insentivene
til å skape verdier for fondet, fordi forvalteren ikke vil ha noen
direkte økonomisk uttelling for verdier som skapes utover det nivået som
taket er satt ut i fra. På den annen side kan det være andre hensyn
som trekker i retning av at det vil være ønskelig med et tak. Viktige
hensyn i så måte er fondets omdømme og at det er bred oppslutning
om måten våre felles sparemidler forvaltes på.
Jeg viser til at jeg i svar på spørsmål fra
stortingsrepresentant Hans Olav Syversen orienterte om at Finansdepartementet
legger opp til å gi en bred omtale av bruken av eksterne forvaltere
i den årlige meldingen om Statens pensjonsfond til våren. Omtalen
vil blant annet bygge på den uavhengige gjennomgang av bankens arbeid med
ekstern forvaltning som representantskapet har bestilt som del av
sitt revisjons- og tilsynsprogram, og som bygger på innspill fra
departementet. Det vil også bli vurdert fordeler og ulemper ved
eventuelt å stille et generelt krav om et tak på avkastningsavhengige
honorarer. Stortinget vil da få anledning til å drøfte dette spørsmålet
i en bredere sammenheng.
Departementet vil for øvrig vise til at Norges Bank
har opplyst følgende:
”Innenfor de rammene som
er fastsatt i mandatet for forvaltningen av SPU, har Norges Bank mål
om å holde kostnadene ved forvaltningen av fondet så lave som mulig.
Avtalene med eksterne forvaltningsselskaper inneholder to elementer for
godtgjøring. Det ene elementet er en fast godtgjøring, som beregnes
ut fra den kapitalen som er satt ut til forvaltningsselskapet. Det
andre elementet er en variabel godtgjøring som avhenger av hvor
godt forvaltningsselskapet gjør det i forhold til markedene, uavhengig
av om markedene går opp eller ned. Avtalene er satt sammen slik
at fondet beholder den vesentligste delen av meravkastningen, i
samsvar med forvaltningsavtalen mellom banken og departementet.
Norges Bank har siden oppstart rapportert hvert kvartal om den samlede
godtgjøringen som er utbetalt til de forvaltningsselskapene banken
har satt ut mandater til.
Noen avtaler med eksterne
forvaltningsselskaper hadde tidligere ikke et beløpsmessig tak på
den delen av godgjøringen (variable) som var avhengig av hvor godt
forvaltningsselskapet gjorde det i forhold til markedet. Som opplyst
av leder for NBIM på pressekonferansen 4. november 2010, iverksatte
banken i 2009 tiltak da den så at påløpt godtgjøring kunne bli høy
i den avtalen som Riksrevisjonen har trukket fram. Det er ikke slik
at banken på noe tidspunkt har vært ukjent med godtgjøringens størrelse.
Alle avtaler med eksterne
forvaltere er juridisk kvalitetssikret og følges opp løpende av
Norges Bank. Dette gjelder investeringene, godtgjøringen og rapportering
til banken av alle transaksjoner og beholdinger. Banken følger også
opp andre forhold, inklusive brudd på lokale lover og reguleringer.”
2. SPU har investert i
rentebærende papirer i selskaper som er utelukket fra fondets investeringsunivers
selv om det er uttalt at egenkapital- og renteinstrumenter skal
likestilles. Er rutinene for å sikre dette på plass?
Departementet viser til at Graverutvalget la
til grunn at obligasjonsinvesteringer skulle likebehandles med aksjeinvesteringene.
I tråd med dette har departementet lagt til grunn at egenkapital-
og renteinstrumenter skal sidestilles når det gjelder utelukkelse
fra SPU. Dette har også blitt gjennomført ved Finansdepartementets
brev til Norges Bank om utelukkelse, hvor departementet har bedt
Norges Bank om å selge både rentebærende instrumenter og egenkapitalinstrumenter.
Det er således ikke riktig som Riksrevisjonen
anfører i punkt 1.3.4 i Dokument 1 (2010-2011) at departementet
inntil primo 2009 ikke har varslet at utelukkelse av selskaper både
innebærer nedsalg av aksjer og rentebærende papirer.
Imidlertid skjedde det ved et tilfelle i 2007
at ”rentebærende instrumenter” ble uteglemt i et brev fra Finansdepartementet
til Norges Bank om nedsalg. Dette berodde på en ren inkurie, og var
ikke uttrykk for noen endring i forståelsen av at også rentebærende
instrumenter omfattes av beslutninger om utelukkelse. Denne feilen
forplantet seg til senere brev, slik at ”rentebærende instrumenter”
ble utelatt fra brev til Norges Bank om nedsalg også i løpet av
2008. Feilen ble oppdaget av Norges Bank og departementet i januar 2009
i forbindelse med en gjennomgang av interne rutiner, og departementet
skrev da umiddelbart til Norges Bank for å be banken om å selge
ned eventuelle gjenværende beholdninger i de utelukkede selskapene.
Som et tiltak for å redusere den operasjonelle risikoen
i departementet knyttet til arbeidet med forvaltningen av SPU har
departementet nå standardisert og kvalitetssikret utformingen av
brev om nedsalg, med sikte på at denne typen feil ikke skal kunne
gjenta seg.
3. Det foreligger motstrid
mellom de ulike regnskapsregelverkene som gjelder for SPU. Når kan de
nye forskriftene som Finansdepartementet arbeider med forventes
å være på plass?
Departementet er ikke enig i at det er uklarhet knyttet
til regnskapsregelverket for SPU. Det vises i den forbindelse til
avsnitt 4.1 i Ot.prp. nr. 58 (2008–2009) som beskriver hvordan SPU inngår
i Norges Banks regnskaper. Departementet legger i samsvar med dette
til grunn at SPUs regnskap er en del av regnskapet til Norges Bank.
Regnskapet for Norges Bank fastsettes av det stortingsoppnevnte
representantskapet, i samsvar med bestemmelsene i sentralbankloven.
Fram til og med 2010 har også regnskapsreglene for
Norges Bank vært fastsatt av representantskapet. Finansdepartementet
begrunnet i Ot.prp. nr. 58 (2008–2009) om ny regnskaps- og revisjonsordning
mv. for Norges Bank hvorfor regnskapsreglene for Norges Bank bør
fastsettes i eller i medhold av sentralbankloven. Dette fikk enstemmig
tilslutning i Stortinget, jf Innst. O, nr. 93 (2008–2009). Departementet
er i ferd med å fastsette en ny forskrift om regnskapsregler for Norges
Bank, som vil tre i kraft 1. januar 2011. Det følger av denne forskriften
at SPUs regnskapsrapportering skal skje i henhold til Norges Banks
regnskapsprinsipper. Det vil for øvrig bli lagt til grunn at internasjonale
regnskapsstandarder skal benyttes (IFRS).
4. Hva er årsaken til at
det fortsatt er tvil om skatteetatens rapporteringstall?
Skatteetaten er en stor og landsomfattende etat med
mange ansatte og mange organisasjonsenheter. Det er en kontinuerlig
utfordring å skape likhet i forståelsen av hva de ulike kontrolloppgavene
innebærer, slik at resultatene av disse rapporteres etter samme
mønster fra alle etatens enheter. Den tvil som Riksrevisjonens rapport kan
gi grunnlag for, er etter Finansdepartementets syn ikke av en slik
karakter at det gir et feilaktig bilde av etatens resultater. Departementet vurderer
rapporteringen på kontrollområdet som alt i alt dekkende og tilfredsstillende
for departementets styring og oppfølging. I 2011 skal skatteetaten
innføre nye kontrollbegreper og prinsipper for registrering, som
skal bidra til mer enhetlig rapportering.
5. Skatteetaten har satset
mye på nye IKT løsninger blant annet elektronisk innrapportering til
ligningsmyndighetene som skulle frigi ressurser til kontroll. Likevel
ser vi at kontrollaktiviteten går ned blant annet fordi kontrollene
vris fra tyngre til mer avgrensede kontroller. Når kan en forvente
å se den varslede satsingen?
Skatteetatens kontrollvirksomhet er svært sammensatt,
og det er en løpende utfordring å finne den riktige balansen mellom
de ulike kontrolltypene. En vesentlig del av skatteetatens kontroll utføres
i forbindelse med den årlige likningsbehandlingen og ved behandlingen
av omsetningsoppgaver. I tillegg gjennomfører skatteetaten en rekke
kontrollaktiviteter i etterkant, herunder ulike former for stedlige
kontroller (bokettersyn mv). Finansdepartementet mener derfor at
det er viktig å ha et helhetlig perspektiv når etatens kontrollresultater
skal vurderes. Selv om antallet såkalte tyngre etterkontroller har
gått noe ned, har den samlede kontrollaktiviteten gått opp i 2009.
Det skal videre bemerkes at skatteetaten har avdekket til dels betydelig
større beløp i 2009 enn året før, noe som ifølge etaten skyldes
flere avgrensede etterkontroller. Det har også vært en klar økning av
antallet kontroller av merverdioppgaver. Resultatene så langt i
2010 indikerer en fortsatt positiv utvikling. Resultatene antas
blant annet å ha sammenheng med at departementet har styrket arbeidet
mot skatteunndragelser. Satsingen på dette området var nesten 100
mill. kroner i 2009 med en helårsvirkning beregnet til om lag 185 mill.
kroner i 2010, jf. for øvrig svaret på etterfølgende spørsmål.
6. Skatteetaten har ikke
lyktes i å dreie en større del av ressursbruken over på kontroll
av næringsdrivende og selskaper. Hvordan er dette fulgt opp av departementet?
Skatteetatens kontrollarbeid, herunder ressursfordelingen
mellom ulike kontrollformer og mellom kontroll av ulike skattytergrupper,
står sentralt i den løpende styringsdialogen mellom Finansdepartementet
og Skattedirektoratet. Dette kommer til uttrykk i fagproposisjon
og tildelingsbrev. Departementet har blant annet pekt på at ressursbruken
til likning og kontroll av næringsdrivende og selskaper bør øke.
Den gjennomførte budsjettstyrkingen i 2009 og 2010 er i stor grad
avsatt til økt kontroll av næringsdrivende og selskaper, herunder
spesielt til styrking av bransjekontroller og styrking av merverdiavgiftskontroller.
I tillegg er det avsatt midler til utviklingen av et hjelpesystem
for prosedyrer knyttet til kontroll av næringsdrivende og selskaper.
Samlet sett vil dette føre til bedre kontroll av disse skattytergruppene.
7. Likebehandling av skattytere
har vært tatt opp ved flere anledninger jf. senest Dokument 3:11 (2009–2010).
I følge Riksrevisjonen har Finansdepartementet ikke fulgt opp dette
på en tilfredsstillende måte. Hva har departementet gjort på dette
området?
I en stor og landsomfattende etat som skatteetaten
vil det være visse utfordringer knyttet til likebehandling i saker
som bygger på en konkret skjønnsmessig vurdering. Både Finansdepartementet
og Skattedirektoratet legger stor vekt på rettssikkerhet og likebehandling.
Temaet er derfor hyppig på dagsorden i styringsdialogen mellom departementet
og direktoratet, og det orienteres blant annet om iverksatte og/eller planlagte
tiltak for å sikre likebehandling i regionene. Videre er det et
fast tema i forbindelse med departementets arbeid med regelverksutvikling
og regelverksforenkling. Den nylig gjennomførte reorganiseringen
av skatteetaten og inndeling i fem regioner synliggjør i større
grad enn tidligere ulik praksis mellom landsdelene. Departementets
beslutning om å reorganisere etaten var blant annet begrunnet i
å tilrettelegge bedre for likebehandling av skattyterne i liknings-
og avgiftsarbeidet. Etatens ledelse følger nå dette opp. Departementet
mener å ha håndtert temaet på en forsvarlig måte.
1. Riksrevisjonen har avdekket
en avtale mellom SPU og en bestemt forvalter som etter avtalen resulterte
i at forvalteren fikk 900 millioner kroner i honorar. I hvilken
grad gjennomfører Norges Bank kontroller med oppfølgingen av avtaler
med forvaltere for å unngå uforholdsmessig høye honorarer?
Spørsmålet er forelagt Norges Bank, som opplyser
følgende:
”Norges Bank vil opplyse
at avtalen mellom banken og et bestemt forvaltningsselskap ikke medførte
et godtgjøringskrav på 900 millioner kroner. Godtgjøringen til det
forvaltningsselskapet som Riksrevisjonen har trukket frem, var 530 millioner
kroner for 2009.
Alle forvaltningsavtaler
som inngås med eksterne forvaltningsselskaper følger fastsatte prosedyrer
innarbeidet som del av Norges Banks internkontroll. Som del av dette
inngår vilkår knyttet til forvaltningsgodtgjøring. Før det inngås
avtaler med eksterne forvaltningsselskaper foretas en omfattende
gjennomgang av hvilke forventninger og risikoer som kan knyttes til
mandatet. Vi foretar undersøkelser som også omfatter gjennomgang
av svar på detaljerte spørreskjemaer og flere besøk hos forvaltningsselskapet.
Videre har vi en grundig gjennomgang av selskapets organisering
og risikokontrollsystemer, samt hvilke lisenser forvaltningsselskapet
har fra lokale myndigheter. Det avtalte mandatet vurderes ut fra
hensyn til risikokontroll og det inngås en juridisk avtale med utgangspunkt
i bankens standarder. Avtalen inneholder forvalterens rettigheter
og plikter, inklusive omfattende rapporteringskrav. Midlene som
tildeles hvert forvaltningsselskap settes på egne konti (segregerte
konti) hos vår depotbank for hvert mandat, noe som ytterligere sikrer
kontrollen.
Når det gjelder rutiner
for oppfølging av de økonomiske vilkår i avtaler med forvaltningsselskaper
vises det til at Norges Bank mottar fakturaer fra hvert forvaltningsselskap
på kvartalsbasis. Fakturaene blir avstemt mot godtgjøringssatsene
i forvaltningsavtalene og en uavhengig beregning av kapital under
forvaltning og eventuell meravkastning. Norges Bank foretar ingen
utbetaling av godtgjøring før avregning av godtgjøring er kontrollert
og godkjent i henhold til bankens interne rutiner for fakturahåndtering.”
2. Er
det i denne saken gjennomført undersøkelser som sikrer at det ikke
er skjedd korrupsjon i forbindelse med avtaleinngåelsen?
Spørsmålet er forelagt Norges Bank, som opplyser
følgende:
”Forvaltningen av mandatene
følges nøye opp med utgangspunkt i det rammeverket som er omtalt
i spørsmål 1. Banken iverksetter tiltak hvis forventningene og retningslinjene
i kontrakten ikke oppfylles. NBIM avholder regelmessige møter med
hvert forvaltningsselskap, og en gang i året er det en omfattende
gjennomgang av dokumentasjon, rapportering og andre aktuelle forhold.
Denne gjennomgangen omfatter også stedlig besøk i forvaltningsselskapets
lokaler.
Hvis det avdekkes forhold
hos et forvaltningsselskap som ikke er i samsvar med mandatet eller bankens
forventninger, iverksettes tiltak. I de mest alvorlige tilfeller
blir mandatet avsluttet. Innenfor rammen av de juridiske avtaler
har banken sikret seg slik at en avtale kan avsluttes på dagen og
porteføljen overføres til annen forvaltning neste dag.
Generelt vil brudd på lokale
lover og reguleringer kunne være grunnlag for oppsigelse, men det avhenger
av hvor alvorlig saken er. Bøter fra lokale myndigheter gir ikke
automatisk oppsigelse, men dersom det er gjentatte brudd på lokale
regler anses saken alltid som alvorlig. Det vil være naturlig at
en vurderer forhold som grovheten i normbruddet, hvor langt tilbake
forholdet ligger i tid, om det er et enkeltstående tilfelle, om
det er tilstrekkelig godtgjort at virksomheten har innført rutiner
for å hindre gjentakelse, og om systemet for offentlig tilsyn og
kontroll i vedkommende land gir trygghet for tett oppfølging utover
den oppfølging Norges Bank selv foretar.
Fare for korrupsjon er
en problemstilling som Norges Bank tar svært alvorlig. I tillegg
til den omfattende kvalitetssikring av avtalene som er beskrevet
ovenfor, har banken formelle godkjenningsprosedyrer før slike avtaler
inngås og som inkluderer autorisasjon av hvilke ansatte som har
fullmakt til å underskrive avtaler på vegne av banken. Norges Bank
har fastsatt et omfattende etisk regelverk som gjelder for alle ansatte,
samt et separat regelverk for intern oppfølging av uregelmessigheter
og misligheter. Risiko for misligheter er et viktig område for oppfølging
og kontroll i banken. Norges Bank iverksetter imidlertid ikke spesifikke
undersøkelser om korrupsjon med mindre det foreligger en grunn til
mistanke.”
3. Mener
Norges Bank at kontrollrutinene er tilfredsstillende når en ikke
selv har oppdaget denne avtalen? I hvilken grad vil Norges Bank intensivere
kontroll og oppfølging av denne typen avtaler?
Spørsmålet er forelagt Norges Bank, som opplyser
følgende:
”Norges Bank vil opplyse
at det ikke medfører riktighet at banken først ble oppmerksom på godtgjøringen
etter at Riksrevisjonen trakk fram godtgjøringen til denne ene forvalteren.
Banken viser til at Riksrevisjonens spørsmål om eksterne forvaltningshonorar
ble sendt banken 30. mars 2010, mens avtalen med det aktuelle eksterne forvaltningsselskapet
ble reforhandlet av banken sensommer 2009.
Norges Bank har etablert
et omfattende system for å føre kontroll med og følge opp avtaler
med eksterne forvaltningsselskaper. Det vises i den forbindelse
til bankens redegjørelse i svar på spørsmål 1 og 2 fra komiteen.”
Det vises til komiteens brev av 4. november 2010
med spørsmål vedrørende Dokument 1 (2010-2011) og Finansdepartementets
svarbrev av 12. november 2010. Komiteen vil med dette stille følgende
oppfølgingsspørsmål:
1. I svarbrevet opplyses
det at avtalen som NBIM inngikk med det eksterne forvaltningsselskapet høsten
2008 ikke skilte seg vesentlig fra andre avtaler. Ble det inngått
andre avtaler i det samme tidsrommet som ikke hadde beløpsmessig
tak?
2. Skyldtes manglende tak at det ble benyttet "gamle
avtaler" uten tak på godtgjørelsen; jamfør redegjørelsen fra Norges
Bank om at "Noen avtaler med eksterne forvaltningsselskaper hadde
tidligere ikke et beløpsmessig tak på den delen av godgjøringen
(variable) som var avhengig av hvor godt forvaltningsselskapet gjorde
det i forhold til markedet".
3. Hvis denne avtalen avviker fra det som
var vanlig praksis, hva var bakgrunnen til dette?
Av hensyn til den videre fremdrift i denne saken, bes
det om et raskt svar.
I svarbrevet opplyses det
at avtalen som NBIM inngikk med det eksterne forvaltningsselskapet høsten
2008 ikke skilte seg vesentlig fra andre avtaler. Ble det inngått
andre avtaler i det samme tidsrommet som ikke hadde beløpsmessig tak?
Spørsmålet er forelagt Norges Bank, som opplyser
følgende:
”Norges Bank bekrefter
at det i samme tidsrommet, og også tidligere, er inngått avtaler
med eksterne forvaltningsselskaper som ikke hadde beløpsmessig tak.
Vi viser til vår beskrivelse nedenfor om de avveiinger som lå til
grunn for å inngå avtaler uten tak.
Norges Banks skal søke
å oppnå høyest mulig avkastning etter kostnader, jf. Finansdepartementets
mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland § 1-1 annet
ledd. Dette kravet innebærer at banken må vurdere mulighetene for
høy avkastning i forhold til de kostnader banken vil pådra seg for
å oppnå best mulig avkastning.
Investeringer handler om
risiko, usikkerhet og forventninger om fremtidig avkastning og tilhørende
kostnader. Norges Bank vurderer disse forholdene for hver avtale
som inngås med et eksternt forvaltningsselskap. Avtalene inngås innenfor
et fast rammeverk. Sett i forkant ved inngåelse av slike avtaler
søker banken å sørge for at fondet vil sitte igjen med høyest mulig
verdi etter kostnader. Kostnadene, eller honorarene, til eksterne
forvaltningsselskaper har gjerne to elementer. Det er et fast honorar
som utbetales i forhold til markedsverdien på porteføljen av de
finansielle instrumentene som inngår i mandatet, og et variabelt
honorar som utbetales avhengig av hvor god verdiutviklingen i mandatet
er i forhold til utviklingen i det markedet mandatet gjelder for.
Norges Bank søker å sette
sammen hver avtale slik at disse to kostnadselementene blir lavest mulig
sett i forhold til hvor god verdiutviklingen i mandatet kan bli
ut fra en sannsynlighetsvurdering. I hvert enkelt tilfelle gjøres
en vurdering av mandatets struktur og lokale eller særskilte markedsforhold.
I tillegg vil våre vurderinger kunne påvirkes av forhold som forvalterens
kompetanse, særegenhet og mulighet til å skape meravkastning.
Når det gjelder tak på
hvor store honorarene kan bli for eksterne forvaltningsselskaper,
vil bankens vurdering alltid ta utgangspunkt i hva som best tjener
fondets økonomiske interesser. Dette vil være en forretningsmessig
beslutning. Noen ganger vil en øvre grense bare være mulig hvis banken
aksepterer et uhensiktsmessig høyt fast honorar. Fondets økonomiske
interesser vil i noen tilfelle ikke være tjent med en slik løsning. Norges
Bank har likevel siktet mot å få det inn i flest mulig avtaler.
Ved utgangen av 2009 hadde samtlige avtaler med eksterne forvaltningsselskaper
et tak.”
Skyldtes manglende tak at det ble benyttet ”gamle
avtaler” uten tak på godtgjørelsen; jamfør redegjørelsen fra Norges
Bank om at ”Noen avtaler med eksterne forvaltningsselskaper hadde
tidligere ikke et beløpsmessig tak på den delen av godtgjørelsen
(variable) som var avhengig av hvor godt forvaltningsselskapet gjorde
det i forhold til markedet”?
Spørsmålet er forelagt Norges Bank, som opplyser
følgende:
”Vi er ikke helt sikre
på hva som menes med referanse til ”gamle avtaler”, men hvis det
med spørsmålet menes at Norges Bank tidligere aldri hadde tak og
senere innførte et tak, er det ikke en dekkende beskrivelse. Også
i den perioden som er omtalt, hadde vi mange avtaler med tak på honorarene.
Som vi har redegjort for i svar på spørsmål 1, er dette beslutninger
som ble fattet i hvert enkelt tilfelle innenfor et fastlagt rammeverk
og ut fra vurderinger om hva som best tjente fondets økonomiske
interesser.”
Hvis denne avtalen avviker
fra det som var vanlig praksis, hva var bakgrunnen for dette?
Spørsmålet er forelagt Norges Bank, som opplyser
følgende:
”Som vi har redegjort for
i svar på spørsmål 1, ble det i denne perioden inngått flere avtaler uten
tak på honorarene innenfor et fastlagt rammeverk og ut fra en vurdering
av hva som best tjente fondets økonomiske interesser.”
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Riksrevisjonens rapport om den årlige
revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 – Dokument 1 (2010-2011). Som
et ledd i sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende
spørsmål om rapporteringen på Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets
område:
1. Riksrevisjonen har
påpekt at informasjonssikkerheten i Departementenes servicesenter
(DSS) ikke er god nok, blant annet sikkerheten til det ugraderte
nettverket Depnett/U. DSS har derfor blitt pålagt å utarbeide en
plan for oppfølgning av manglene. Når kan det forventes at sikkerheten
kommer opp på et tilfredsstillende nivå?
2. Hva er gjort så langt for å sikre at
informasjonssikkerhet styrkes i statsforvaltningen?
3. Hvor langt er man kommet i gjennomgangen av
Opplysningsvesenets Fonds rammeverk og instruksverk?
Av hensyn til den videre fremdrift i saken,
bes det om raskt svar.
Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål
i brev av 4.11.2010 vedrørende forhold tatt opp av Riksrevisjonen
i Dokument 1 (2010–2011).
Mine svar på komiteens spørsmål følger nedenfor.
Riksrevisjonen har påpekt
at informasjonssikkerheten i Departementenes servicesenter (DSS) ikke
er god nok, blant annet sikkerheten til det ugraderte nettverket
Depnett/U. DSS har derfor blitt pålagt å utarbeide en plan for oppfølgning av
manglene. Når kan det forventes at sikkerheten kommer opp på et
tilfredsstillende nivå?
DSS har i løpet av 2009 og fram til våren 2010 fått
på plass alle de tekniske sikringstiltakene som det ble bevilget
midler til i hhv St. prp. nr 59 (2007 – 2008) og St. prp. nr 67
(2008 – 2009)Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet
i 2008 og 2009. DSS har videre utarbeidet en plan for å bedre rutiner
og dokumentasjon knyttet til IKT-sikkerhetsarbeidet. I den sammenheng
legger DSS ISO27002:2005 om IKT sikkerhet til grunn. De fleste tiltakene
er planlagt implementert i løpet av våren 2011 og prosjektet skal
være avsluttet høsten 2011. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
(FAD) er i ferd med å engasjere en ekstern kvalitetssikrer til dette
arbeidet. Kvalitetssikrer skal rapportere til FAD og skal kvalitetssikre
både prosessen/planverket og framdriften samt sluttevaluere status
ved avslutningen av prosjektet. Den endelige sluttrapporten ventes
å foreligge ved årsskiftet 2011/2012.
I tillegg er NSM nå i ferd med å gjøre en såkalt penetrasjonstest
på Depnett/U. En slik test gjøres for å kontrollere om det er mulig
å skaffe uautorisert tilgang til et informasjonssystem.
Hva er gjort så langt for
å sikre at informasjonssikkerheten styrkes i statsforvaltningen?
Jeg har i forbindelse med oppfølgningen av Riksrevisjonens
Dokument 1 (2010 - 2011), sendt et brev til samtlige departementer
den 3.11.10 der jeg ber om at det blir redegjort for følgende:
det skal gis en overordnet
tilbakemelding til FAD med opplysninger om hvordan eventuelle svakheter
ved IKT-sikkerheten som Riksrevisjonen har avdekket i egen sektor
vil bli fulgt opp.
departementene utfordres på å komme med synspunkter
på, eventuelt konkrete innspill til, hvordan FADs samordningsrolle
for informasjonssikkerhet bør videreutvikles.
departementene skal komme med innspill
til konkrete tverrsektorielle tiltak som kan bidra til å styrke
den generelle informasjonssikkerheten i samfunnet.
Frist for tilbakemelding til FAD er 15.12.2010.
Departementenes tilbakemeldinger på punktene over
vil også bli brukt til drøfting med Direktoratet for forvaltning
og IKT (Difi) med tanke på oppfølging av informasjons-sikkerhet
i offentlig sektor, samt til å revidere gjeldende nasjonale retningslinjer
for informasjonssikkerhet i løpet av 2011. Difi gjennomfører nå
et omfattende prosjekt med å få på plass en infrastruktur for bruk
av elektronisk ID (eID) i og med offentlig sektor. Bruken av eID
for felles innlogging til offentlige tjenester er en løsning som
tilrettelegger for sikker elektronisk kommunikasjon mellom innbyggerne
og offentlig sektor.
Hvor langt er man kommet
i gjennomgangen av Opplysningsvesenets Fonds rammeverk og instruksverk?
Når det gjelder dette spørsmålet vises det til Prop.
1 S (2010–2011) Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet og omtalen under Opplysningsvesenet
fond, der det heter (side 174):
”Den finansielle bæreevnen for Opplysningsvesenets
fond avhenger i stor grad av finansinntektene, som varierer med
endringer i finansmarkedene. Fondets økonomiske situasjon og bæreevne
preges fortsatt av nedgangen i finansmarkedene i 2008, fondets tap
og bortfallet av fri egenkapital. Inntektene fra eiendomsforvaltningen
gir gjennomgående ikke overskudd, noe som særlig har sammenheng
med at driften og vedlikeholdet av presteboligene langt overstiger
leieinntektene. Fondet har gjennom de seneste årene i betydelig
grad søkt å utvikle eiendommene med sikte på verdiøkning og økt avkastning.
Gjennom økt avkastning fra eiendommene vil avhengigheten av finansinntektene kunne
reduseres og bidra til større forutsigbarhet og stabilitet. I St.prp.
nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og
omprioriteringer i statsbudsjettet 2009 varslet departementet
en gjennomgang av fondets rammebetingelser. Den umiddelbare foranledningen
var finanskrisen, fondets resultat i 2008 og den vanskelige økonomiske
situasjonen som da oppsto. Behovet for å gjennomgå fondets instruksverk
og generelle rammebetingelser aktualiseres også av utviklingen innen
fondets eiendomsforvaltning. Flere datterselskaper er etablert,
investeringsbehovet for realisering av utviklingsprosjekter vil
øke i årene framover, kompleksiteten i fondets virksomhet vil bli
større og kompetanse- og kapasitetsbehovet i forvaltningen av fondet
vil forsterkes. Med bakgrunn i slike utviklingstrekk har styret
for fondet initiert et utredningsarbeid om fondets framtidige rammebetingelser
og organisering. Hvilke tilpasninger i fondets rammeverk som kan
bli aktuelle, vil departementet i tilfelle komme tilbake til.”
Som det framgår er det en relativt krevende
gjennomgang som er i igangsatt, der flere sider ved fondets virksomhet
blir belyst. Jeg kan ikke nå si noe nærmere om når den pågående
gjennomgangen kan ventes avsluttet, men regner med at hoveddelen
av gjennomgangen vil være gjort i løpet av neste år.
Komiteen viser til brev av 4. november 2010 med
spørsmål i tilknytning til komiteens behandling av Dokument 1 (2010-2011)
fra Riksrevisjonen. Komiteen ønsker å stille følgende tilleggsspørsmål:
1. Det vises til at
Riksrevisjonen omtaler en rapport fra Departementenes servicesenter
av 21. august 2008 som avdekker de vesentlige sikkerhetsproblemer
knyttet til Deptnett/U. Var departementet kjent med disse problemene
før denne rapporten ble oversendt departementet?
2. Er departementet tilfreds med DSS’ oppfølging
av de sikkerhetsproblemer som ble avdekket?
3. Hva er årsaken til at de lekkasjeproblemer
som rapporten avdekket i 2008 ikke umiddelbart ble gjort kjent for
andre departementer som brukere av nettet? Det vises til at kommunikasjonen
omfatter eksempelvis sensitive personopplysninger, selskapsinformasjon
og informasjon om petroleumsressurser.
4. Er Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
blitt gjort kjent med datasikkerhetsproblemene i DSS utelukkende
tjenestevei eller også gjennom en såkalt varslersak?
Av hensyn til den videre fremdrift i denne saken, bes
det om et raskt svar.
Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev
av 16. dm. om ovennevnte sak
Det vises til at Riksrevisjonen
omtaler en rapport fra departementenes servicesenter av 21. august
2008 som avdekker de vesentlige sikkerhetsproblemer knyttet til
Deptnett/U. Var departementet kjent med disse problemene før denne
rapporten ble oversendt departementet?
Jeg kan ikke se å ha mottatt en rapport som
er datert 21. august 2008. Departementet ble i desember 2007 første
gang orientert uformelt av DSS om sikkerhetsutfordringer i Depnett/U.
Formell rapport om dette ble oversendt departementet 20. januar
2008 og var utgangspunktet for departementets utarbeidelse av forslag
om IKT- sikringstiltak i St.prp. nr. 59 - Tilleggsbevilgninger og
omprioriteringer i statsbudsjettet 2008, kap 1522 post 45. (RNB-08)
Er departementet tilfreds
med DSS’ oppfølging av de sikkerhetsproblemer som ble avdekket?
Det er uheldig at det tok lengre tid enn forutsatt å
få på plass de tiltakene DSS utarbeidet på bakgrunn av rapporten
av 20. januar 2008. For øvrig viser jeg til mitt svar av 16. november
på komiteens brev av 4. november 2010. Jeg redegjør der for departementets
opplegg for kvalitetssikring av alle sider ved DSS’ gjennomføring
av den vedtatte handlingsplanen for IKT- sikkerhet.
Hva er årsaken til at de
lekkasjeproblemer som rapporten avdekket i 2008 ikke umiddelbart
ble gjort kjent for andre departementer som brukere av nettet? Det
vises til at kommunikasjonen omfatter eksempelvis sensitive personopplysninger, selskapsinformasjon
og informasjon om petroleumsressurser.
Avdekkede svakheter omtalt i rapporten fra 20. januar
2008 ble umiddelbart tatt opp med alle departementer der det var
blitt påvist kompromitterte maskiner. For øvrig la departementet og
DSS til grunn at rapporten inneholdt skjermingsverdig informasjon,
som det måtte være begrenset tilgang til, for å unngå at eksterne miljøer
kunne sette i gang målrettede angrep mot det ugraderte nettet. I
e-post datert 14. desember 2007 gjorde DSS departementene oppmerksom på
at det forelå et generelt behov for sikkerhetsmessige endringer
i Depnett/U. Behovet for tiltak knyttet til sikkerhetsutfordringer
fremgår også av bevilgningsforslaget fra Fornyingsdepartementet
i RNB-08. Jeg er likevel enig i at det i denne perioden kunne ha
blitt informert både i større grad og mer presist til departementene
om utfordringene i det ugraderte nettet. Rutinene i DSS for å formidle
sikkerhetsrelevant informasjon til de IKT- ansvarlige i departementene
har senere blitt utviklet og fungerer nå bedre.
Rapporten viser svakheter i nettverket, men
den dokumenterer ikke at informasjon har blitt tappet fra det ugraderte
nettet.
Er Fornyings- administrasjons-
og kirkedepartementet blitt gjort kjent med datasikkerhetsproblemene
i DSS utelukkende tjenestevei eller også gjennom en såkalt varslersak?
I uke 25 i år mottok FAD et varsel fra en ansatt. Varsleren
er anonym, og tok opp mangler ved IKT- sikkerhetsarbeidet i DSS.
Departementet håndterer varselet i hht departementets etablerte interne
rutiner for håndtering av varsler.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Riksrevisjonens rapport om den årlige
revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 – Dokument 1 (2010-2011). Som
et ledd i sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende
spørsmål om rapporteringen på Forsvarsdepartementets område:
1. Riksrevisjonen har
påpekt kritikkverdige forhold ved Forsvarets materiellforvaltning
hvert år siden 2006 og ser alvorlig på at det ikke er etablert tilfredsstillende
internkontroll på materiellområdet. Hva er årsaken til at disse
forholdene fortsatt ikke er på plass og når kan man forvente at
disse klart kritikkverdige forhold blir brakt til opphør?
2. Riksrevisjonen er kritisk til at Forsvaret
ikke er àjour med å identifisere, klassifisere og prioritere informasjonsaktiva
og at det ikke er utarbeidet tilstrekkelige risikoanalyser på informasjonssikkerhetsområdet.
Når kan man forvente at departementet tar aktivt tak i og rydder
opp i disse forhold, som kan øke risikoen for kompromittering av
data?
Av hensyn til den videre fremdrift i saken,
bes det om raskt svar.
Jeg viser til brev datert 4. november 2010 fra Stortingets
kontroll- og konstitusjonskomité med spørsmål vedrørende Riksrevisjonens
rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009
– Dokument 1 (2010–2011).
Vedlagt følger svar fra Forsvarsdepartementet.
Svar på spørsmål fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
vedrørende Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll
for budsjettåret 2009 – Dokument 1 (2010–2011)
Riksrevisjonen har påpekt
kritikkverdige forhold ved Forsvarets materiellforvaltning hvert
år siden 2006 og ser alvorlig på at det ikke er etablert tilfredsstillende
internkontroll på materiellområdet. Komiteen etterspør årsaken til
at disse forholdene fortsatt ikke er på plass og når kan man forvente
at disse klart kritikkverdige forhold blir brakt til opphør?
Forsvaret har iverksatt en rekke tiltak for
å sikre en forsvarlig materiellforvaltning, og gjennomfører en omfattende
kontrollvirksomhet. Hovedfokus innenfor Forsvarets materiellforvaltning
i 2009 var gjennomføring av nødvendig telling for å sikre materiellkontroll.
Videre var driftsstabilisering av Forsvarets felles og integrerte
forvaltningssystem (FIF 2.0) prioritert, og løsningen ble erklært
driftsstabil i desember 2009.
Forsvarssjefen har i 2010 en kampanjeplan for forbedret
forvaltning hvor ett av de tre satsningsområdene er å sikre at det
gjennomføres egenkontroll av materiell iht. regelverk. Forsvaret
har videre utarbeidet Forsvarets veileder i intern kontroll som
er et viktig verktøy for å kunne oppnå god styring og kontroll,
herunder sikre tilstrekkelig intern kontroll innenfor materiellforvaltning.
Forsvarsdepartementet har understreket overfor Forsvaret
kravet om at alt materiell skal være regnskapsført i tråd med gjeldende
regelverk, og forventer at et sentralt materiellregnskap snarest mulig
skal være etablert i FIF. Forsvaret er derfor gitt i oppdrag å ferdigstille
arbeidet med å etablere et fullstendig, sentralt materiellregnskap i
FIF.
Arbeidet med materiellkontroll har fått en tydeligere
ledelsesforankring. Forsvarssjefen har gitt uttrykk for at oppfølging
av materiellforvaltning vil være blant hans høyeste prioriteter
for virksomhetsåret 2011.
Riksrevisjonen er kritisk
til at Forsvaret ikke er à jour med å identifisere, klassifisere
og prioritere informasjonsaktiva og at det ikke er utarbeidet tilstrekkelige
risikoanalyser på informasjonssikkerhetsområdet. Når kan man forvente
at departementet tar aktivt tak i og rydder opp i disse forhold,
som kan øke risikoen for kompromittering av data?
Sikkerhetsloven stiller krav til virksomhetene om
å innføre visse minimumstiltak basert på en generell risikoanalyse
på informasjonssikkerhetsområdet. I tillegg skal virksomhetene gjennomføre
en lokal risikoanalyse.
Etatene underlagt Forsvarsdepartementet skal følge
gjeldende lovverk. Forsvarsdepartementet vil stille eksplisitte
krav til etatene i forsvarssektoren om å gjennomføre slike analyser
i 2011. Etatene skal rapportere til departementet om gjennomføringen
i løpet av virksomhetsåret.
I tillegg vil Forsvarsdepartementet i etatsstyringsprosessen
for 2011 ha et spesielt fokus på etterlevelse av gjeldende lovverk
relatert til informasjonssikkerhet, hvor det blant annet stilles
krav til å identifisere, klassifisere og prioritere informasjonsaktiva.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Riksrevisjonens rapport om den årlige
revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 – Dokument 1 (2010-2011). Som
et ledd i sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende
spørsmål om rapporteringen på Landbruks- og matdepartementets område:
1. Riksrevisjonen har
avdekket mangler i departementets etatsstyring av informasjonssikkerhet, samt
manglende oppfølging og kontroll av at det gjennomføres risikoanalyser
av virksomhetskritisk infrastruktur. Når kan man forvente at departementet
iverksetter nødvendige tiltak for å bringe disse forhold i orden?
2. Riksrevisjonen finner det klart uheldig
at det i Statens landbruksforvaltnings årsrapport for 2009 er gitt
ukorrekte opplysninger som avviker vesentlig fra grunnlagsdata,
noe som har skjedd til tross for at Statens landbruksforvaltning
mener å ha gode rutiner for å sikre pålitelighet i rapporteringen.
Når kan man forvente at disse uheldige forhold opphører?
Av hensyn til den videre fremdrift i saken,
bes det om raskt svar.
Jeg viser til spørsmål fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen
i brev 04. november 2010.
Riksrevisjonen har avdekket mangler i departementets
etatsstyring av informasjonssikkerhet, samt manglende oppfølging
og kontroll av at det gjennomføres risikoanalyser av virksomhetskritisk
infrastruktur. Når kan man forvente at departementet iverksetter
nødvendige tiltak for å bringe disse forhold i orden?
Oppfølging av informasjonssikkerhet bør være integrert
i den ordinære styringsdialogen. Som det går frem av Dokument 1
vil departementet ta stilling til på hvilken måte det skal etableres prinsipper
for særskilt oppfølging og kontroll på informasjonssikkerhetsområdet.
Departementet holdt 2.–3. november i år et seminar
om informasjonssikkerhet, hvor informasjonssikkerhetsansvarlige
i alle underliggende virksomheter deltok. Der ble det blant annet
informert om og diskutert hvilke plikter virksomhetene har etter
lover og regelverk på området og aktuelle internasjonale standarder. Det
ble gitt råd og delt erfaringer om gjennomføring av klassifisering
av informasjonsaktiva, om risikovurderinger, og om bevisstgjørings-
og opplæringsprogram. Det ble under seminaret tatt opp hvordan oppfølging
og kontroll av informasjonssikkerhet best kan ivaretas i etatsstyringen.
Departementet vil i tildelingsbrev for 2011 til de underliggende
virksomhetene sette krav om at de legger anerkjente prinsipper og
standarder til grunn for arbeidet med informasjonssikkerhet, og
at de rapporterer om status på arbeidet, samt oversender overordnet
planverk på området, slik at departementet kan føre kontroll med
at det er i henhold til regelverk og departementets føringer.
Riksrevisjonen finner det klart uheldig at det
i Statens landbruksforvaltnings årsrapport for 2009 er gitt ukorrekte
opplysninger som avviker vesentlig fra grunnlagsdata, noe som har
skjedd til tross for at Statens landbruksforvaltning mener å ha
gode rutiner for å sikre pålitelighet i rapporteringen. Når kan
man forvente at disse uheldige forhold opphører?
Jeg viser til mitt svar av 20.08.10 til Riksrevisjonen,
der revisjonens merknader knyttet til Statens landbruksforvaltnings
årsrapport er kommentert, jf. Dokument 1 (2010–2011). Departementet
har tatt opp Riksrevisjonens merknader med Statens landbruksforvaltning
og understreket at dette vil bli fulgt opp i departementets styringsdialog
med virksomheten. Jeg forventer at Statens landbruksforvaltning
i forbindelse med arbeidet med årsrapporten for 2010, som legges
fram i mars 2011, har forbedret sine rutiner for kvalitetssikring.
Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og
kontroll for budsjettåret 2009 – Dokument 1 (2010-2011)
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Riksrevisjonens rapport om den årlige
revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 – Dokument 1 (2010-2011).
Som et ledd i sin behandling av saken ønsker komiteen
å stille følgende spørsmål om rapporteringen på Samferdselsdepartementets
område:
1. Rutinene rundt grunnerverv
som utføres av Statens vegvesen har vært mangelfulle, noe som påpekes
av Riksrevisjonen. I sitt svar til Riksrevisjonen av 24. august
2010 hevder Samferdselsdepartementet at de er enig med Riksrevisjonen i
at det har tatt for lang tid å få på plass tilfredsstillende rutiner
og begrunner dette bl.a. med gjennomføringen av Forvaltningsreformen. Har
Samferdselsdepartementet flere eksempler på forbedringer eller endringer
som er utsatt eller satt på vent på bakgrunn av implementering av Forvaltningsreformen?
2. Ved revisjon av regnskapet for 2006
anmerket Riksrevisjonen manglende rutiner for kvalitetssikring og
etterkontroll av lønnsdata i Statens vegvesen, noe som fortsatt
ikke er tilfredsstillende. Når har Samferdselsdepartementet til
hensikt å bringe disse forhold i orden?
3. Riksrevisjonen har avdekket mangler
i Samferdselsdepartementets etatsstyring av informasjonssikkerheten
i underliggende virksomheter og påpeker at departementet i liten
grad har stilt krav til eller gitt føringer om en felles tilnærming til
hvordan de skal klassifisere informasjon. På hvilken måte og når
har Samferdselsdepartementet til hensikt å stille konkrete krav
til vei- og jernbanesektorene når det gjelder informasjonssikkerhet?
Av hensyn til den videre fremdrift i saken,
bes det om raskt svar.
Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev
av 4. november 2011.
Vedlagt følger svar på spørsmål 1-3.
Rutinene rundt grunnerverv som utføres av Statens
vegvesen har vært mangelfulle, noe som påpekes av Riksrevisjonen.
I sitt svar til Riksrevisjonen av 24. august 2010 hevder Samferdselsdepartementet
at de er enig med Riksrevisjonen i at det har tatt for lang tid
å få på plass tilfredsstillende rutiner og begrunner dette bl.a. med
gjennomføringen av Forvaltningsreformen. Har Samferdselsdepartementet
flere eksempler på forbedringer eller endringer som er utsatt eller satt
på vent på bakgrunn av implementering av Forvaltningsreformen?
Bindende standarder for det som tidligere var øvrig
riksveg, kunne fastsettes ved instruks fra vegdirektør eller departement.
Staten kan ikke instruere fylkeskommunene/Oslo kommune. Slike standarder
må etter reformen i større grad fastsettes ved forskrift. Eksempel
på det er bru, ferjekai og andre bærende konstruksjoner som ble
fylkesveg fra 1.1.2010. Forskriftsarbeid er mer tidkrevende enn
om bestemmelser fastsettes gjennom instruks. Disse arbeidene er
ikke satt på vent eller utsatt, men departementet har erfart at det
tar lengre tid både å få aktuelle standarder på plass og at det
vil ta lengre tid når slike standarder skal endres.
Ved revisjon av regnskapet for 2006 anmerket Riksrevisjonen
manglende rutiner for kvalitetssikring og etterkontroll av lønnsdata
i Statens vegvesen, noe som fortsatt ikke er tilfredsstillende.
Når har Samferdselsdepartementet til hensikt å bringe disse forhold
i orden?
Statens vegvesens arbeid med lønnsprosessene vil
være ferdig i november 2010. Da skal nye rutiner for registrering
og endring av faste og variable lønnsdata, herunder rutiner for
nødvendig kontroll/etterkontroll være klar. Etter dette vil rutinene
bli implementert i etaten.
Riksrevisjonen har avdekket mangler i Samferdselsdepartementets
etatsstyring av informasjonssikkerheten i underliggende virksomheter
og påpeker at departementet i liten grad har stilt krav til eller
gitt føringer om en felles tilnærming til hvordan de skal klassifisere
informasjon. På hvilken måte og når har Samferdselsdepartementet
til hensikt å stille konkrete krav til vei- og jernbanesektorene
når det gjelder informasjonssikkerhet?
Samferdselsdepartementet har bedt etatene i henholdsvis
brev av 8. september d.å. til Statens vegvesen og i brev av 23. september
2010 til Jernbaneverket, om innen 1. desember 2010 å rapportere
til Samferdselsdepartementet om etatenes oppfølging på de punktene
som Riksrevisjonen tar opp i Dokument 1 (2010-2011), herunder forholdene
knyttet til informasjonssikkerhet. Samferdselsdepartementet har
også tatt opp saken på etatsstyringsmøtene med de to etatene i høst.
På grunnlag av etatenes tilbakemelding vil Samferdselsdepartementet
vurdere den videre oppfølgingen av saken, bl.a. om det skal stilles konkrete
krav til veg og jernbane når det gjelder informasjonssikkerhet i
tildelingsbrevet til Statens vegvesen og Jernbaneverket for 2011-budsjettet.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Riksrevisjonens rapport om den årlige
revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 – Dokument 1 (2010-2011). Som
et ledd i sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende
spørsmål om rapporteringen på Utenriksdepartementets område:
1. Til tross for mange
gode intensjoner om bekjempelse av korrupsjon, konstaterer Riksrevisjonen
at antikorrupsjonsarbeidet i liten grad er en del av den løpende
dialog med tilskuddsmottakerne. Kan man forvente at Utenriksdepartementet
fremover vil følge dette viktige arbeidet på en mer aktiv måte?
2. Riksrevisjonen ser det som klart uheldig
at Utenriksdepartementet ikke følger opp manglende uttalelse fra
bistandsprosjektenes revisor med hensyn til misligheter og korrupsjon,
og at prosjektenes revisjonsrapporter avviker fra inngåtte avtaler.
Når har Utenriksdepartementet til hensikt å bringe disse forhold
i orden?
Av hensyn til den videre fremdrift i saken,
bes det om raskt svar.
Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev
av 4. november 2010 med spørsmål i forbindelse med Riksrevisjonens
rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009
– Dokument 1 (2010–2011). Jeg beklager samtidig sent svar på komiteens
henvendelse.
Jeg har følgende svar på henholdsvis pkt. 1
og pkt. 2 i Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev:
”Til tross for mange gode
intensjoner om bekjempelse av korrupsjon, konstaterer Riksrevisjonen
at antikorrupsjonsarbeidet i liten grad er en del av den løpende
dialog med tilskuddsmottakerne. Kan man forvente at Utenriksdepartementet
fremover vil følge dette viktige arbeidet på en mer aktiv måte?”
Departementet følger opp arbeidet med bekjempelse
av korrupsjon og andre former for økonomiske misligheter på en stadig
mer aktiv måte. Korrupsjonsbekjempelse har høy prioritet, og etter
at Riksrevisjonens undersøkelse ble gjennomført i Etiopia og Malawi,
er det iverksatt en rekke tiltak for ytterligere å styrke innsatsen
på dette feltet:
Nye retningslinjer
for håndtering av mistanke om økonomiske misligheter ble innført
i desember 2009.
Prinsippet om nulltoleranse for korrupsjon
er i år utdypet og formidlet til alle avdelinger, stasjoner og underliggende
etater.
Departementet gjennomfører regelmessige
forvaltningsgjennomganger ved stasjonene der et utsendt team med
god forvaltningskompetanse kontrollerer og gir opplæring i forvaltning
av tilskuddsmidler. Rutinene for forvaltningsgjennomgangene er revidert
i 2010. I de nye rutinene legges det større vekt enn tidligere på
arbeid for å forebygge, avdekke, rapportere og håndtere økonomiske
misligheter. I dette inngår å vurdere hvordan stasjonen følger opp
temaet med tilskuddsmottakerne, både på formelle møter og i andre
relevante sammenhenger.
Kompetansebygging om tilskuddsforvaltning
og bekjempelse av økonomiske misligheter i planlegging, gjennomføring
og oppfølging av utviklingsprosjekter og –programmer tillegges stor
vekt i utenrikstjenesten.
Risikostyring er viktig for å forebygge
økonomiske misligheter. Et prosjekt er nylig igangsatt med fire
hovedmål:
Å øke bevisstheten
om risikostyring i hele utenrikstjenestens tilskuddsforvaltning,
å etablere en mer metodisk og systematisk tilnærming
til risikovurdering og -håndtering,
å heve kompetansen om risikostyring hos
ledelse og den enkelte medarbeider og
å styrke integreringen av risikostyring
i virksomhetsstyringen.
”Riksrevisjonen ser det
som klart uheldig at Utenriksdepartementet ikke følger opp manglende
uttalelse fra bistandsprosjektenes revisor med hensyn til misligheter
og korrupsjon, og at prosjektenes revisjonsrapporter avviker fra inngåtte
avtaler. Når har Utenriksdepartementet til hensikt å bringe disse
forhold i orden?”
Det arbeides aktivt med å forbedre begge de
to forhold spørsmålet berører. Departementets regler er klare med
hensyn til mangelfulle revisorrapporter: dette skal følges opp overfor tilskuddsmottaker.
Det gjøres et kontinuerlig arbeid for å lære opp og bevisstgjøre
våre saksbehandlere på dette feltet, blant annet under forvaltningsgjennomgangene.
Etter at det nye opplegget ble innført tidligere i år, inneholder forvaltningsgjennomgangene
som regel et seminar om arbeid med forebygging av økonomiske misligheter.
Ett tiltak for å forbedre praksisen på dette
feltet, er at våre ambassader oppfordres til å inngå – og nå stadig
oftere inngår – avtaler med anerkjente revisjonsfirmaer, for at
disse skal gjennomgå mottatte revisjonsrapporter og påpeke eventuelle mangler
og forhold det er grunn til å undersøke nærmere. Funnene tas så
opp med tilskuddsmottaker. Ved flere av våre ambassader er det nå
også ansatt lokale medarbeidere for å arbeide med oppfølging og
kontroll av de økonomiske sidene av prosjektene.
Med hensyn til problemstillingen knyttet til
revisjonsrapporters avvik fra avtaler, kan jeg opplyse at nye standardmaler
for avtaler med tilskuddsmottakere er under utarbeidelse. I disse vil
det inngå en klausul om hvilke krav til revisjon som skal gjelde.
I departementets veileder for saksbehandling inngår det en beskrivelse
av hvordan revisjonskrav skal håndteres.
Departementet vil fortsette utviklingen av tiltak, verktøy
og systemer for å øke kompetansen og oppmerksomheten på risikostyring
og bekjempelse av økonomiske misligheter, både i Oslo og på ambassader
som forvalter bistandsmidler. Saker der det er varslet om begrunnet
mistanke om økonomiske misligheter følges opp i samarbeid mellom
ambassaden, fagenhet i Utenriksdepartementet og Sentral kontrollenhet
i Utenriksdepartementet.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Riksrevisjonens rapport om den årlige
revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 – Dokument 1 (2010-2011). Som
et ledd i sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende
spørsmål om rapporteringen på Utenriksdepartementets område:
1. Etter kritikk for
mangelfull styringsdialog overfor underliggende etater på ikt-området, hevder
Utenriksdepartementet at man arbeider med å utvikle et nytt styringssystem
for informasjonssikkerhet. Når forventer departementet at et slikt
system er implementert?
2. Riksrevisjonen avdekker fortsatt mangler
ved kontrollen av våre utenriksstasjoner der inntektsområdet og
regelverket for budsjettdisponering særlig er nevnt. Kan man forvente
at Utenriksdepartementet nå intensiverer både rutinene ved utenriksstasjonene
og kontrollen med disse?
Av hensyn til den videre fremdrift i saken,
bes det om raskt svar.
Det vises til Kontroll- og konstitusjonskomiteens
brev av 4. november 2010 med spørsmål i forbindelse med Riksrevisjonens
rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 –
Dokument 1 (2010–2011).
Jeg har følgende svar på henholdsvis pkt. 1 (IKT)
og pkt. 2 ( kontroll av inntektsområdet) i Kontroll- og konstitusjonskomiteens
brev:
Utenriksdepartementet har påbegynt arbeidet med
å utvikle et nytt styringssystem for informasjonssikkerhet i utenrikstjenesten.
Systemet vil være basert på internasjonal standard ISO27001/27002
for informasjonssikkerhet og vil ivareta departementets behov på
området. Det er utarbeidet prosjektplan. Overordnet policy vil være
på plass innen 31.12.2010, mens arbeidet med retningslinjer etter
planen vil starte opp primo januar og løpe frem til april/mai 2011. Etter
dette vil detaljerte rutiner knyttes opp i styringssystemet, og
den faktiske implementeringen av systemet vil starte opp.
Utenriksdepartementet har 110 utenriksstasjoner av
ulikt format, av disse har 104 stasjoner egne regnskapsførere. Arbeidet
med å sikre god intern kontroll og riktig kvalitet på regnskapene
ved alle disse stasjonene har høy prioritet, og departementet har
iverksatt flere tiltak for å sikre nødvendig forbedring på de områder
Riksrevisjonen har avdekket svakheter.
Spesielt prioritert er arbeidet med å sikre
riktig håndtering av gebyrinntekter (i hovedsak pass- og visumgebyrer).
En stor andel av gebyrinntektene registreres i NORVIS, et system
som forvaltes av Utlendingsdirektoratet. En rekke utenriksstasjoner
tilbyr nå en løsning som gir publikum mulighet til å søke og betale
for visum via internett. Betalingene blir kanalisert til Utenriksdepartementet
sentralt, som forestår kontroll og regnskapsføring. Departementet
er også i dialog med Utlendingsdirektoratet for å bedre kontrollen.
Departementet har videre utarbeidet en elektronisk
protokoll for håndtering av gebyrpliktige handlinger som ikke registreres
i NORVIS. Protokollen sikrer Utenriksdepartementet et godt system
for registrering av inntektene i denne forbindelse, og et riktig
grunnlag for avstemming av inntekter mot økonomisystemet.
Svakheter relatert til stasjonens regnskapsføring settes
høyt på dagsorden også i forhold til stasjonssjefene som har et
overordnet ansvar for regnskapsførselen ved stasjonene. Temaet ble derfor
både tatt opp i plenum under årets stasjonssjefsmøte og i medarbeidersamtalene
med aktuelle stasjonssjefer. Videre inngår stasjonssjefenes ansvar
for regnskapet som særskilt tema i kurs for nye stasjonssjefer.
Ettersom departementet har stor rotasjon i stillinger
er opplæring en viktig forutsetning for å sikre riktig kvalitet
på regnskapet. Vi har derfor videreutviklet vårt kursopplegg for
regnskapsførere ved stasjonene. I oktober og november i år gjennomførte
vi i tillegg to samlinger à tre dager med utvalgte regnskapsførere
som ledd i arbeidet med å sikre riktig kvalitet i inntektshåndteringen
spesielt, og i forhold til regnskapsførsel generelt. Totalt deltok
nærmere 40 regnskapsarbeidere ved stasjonene under disse samlingene.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Riksrevisjonens rapport om den årlige
revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 – Dokument 1 (2010-2011). Som
et ledd i sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende
spørsmål om rapporteringen på Miljøverndepartementets område:
Miljøverndepartementet opplyste i Dokument nr.
1 (2001-2002) at det ville be Direktoratet for naturforvaltning
om å vurdere en kobling av søknader om rovvilterstatning mot opplysninger fra
landbruksregistrene, uten at dette er fulgt opp på en tilfredsstillende
måte. Når kan man forvente at utbetalinger av rovvilterstatning
kun skal skje på bakgrunn av betryggende saksbehandling og kontroll
av søknadsdata, og hvorfor er sauenæringens ønske om raske oppgjør
etter meldt tap av beitedyr til rovdyr viktigere enn å sikre rett
utbetaling gjennom krav til dokumentasjon og kontroll?
Av hensyn til den videre fremdrift i saken,
bes det om raskt svar.
Jeg viser til brev fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen
datert 4. november 2010 vedrørende komiteens behandling av Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon
og kontroll for budsjettåret 2009 – Dokument 1 (2010–2011). Komiteen
spør når man kan forvente at utbetalinger av rovvilterstatning kan
skje på bakgrunn av betryggende saksbehandling og kontroll av søknadsdata
og hvorfor sauenæringens ønske om raske oppgjør etter meldte tap
av beitedyr til rovdyr er viktigere enn å sikre rett utbetaling gjennom
krav til dokumentasjon og kontroll.
I regjeringens politiske plattform for 2009–2013 (Soria
Moria II) fremgår at den vil endre dagens erstatningsordning for
husdyr med sikte på at faktiske husdyrtap erstattes. Oppdraget om
å etablere en ekspertgruppe for dette er gitt til DN, se vedlegg
med mandat og medlemmer. Forhold som saksbehandlingstid, søknadsskjema,
dokumentasjonsgrad og samordning av søknadsdata skal vurderes. Når
det gjelder saksbehandlingsrutinene og avveininger mellom hensynet
til utbetalingstidspunkt og saksbehandlingstid, viser jeg til Innst.
S. nr. 301 (1996–1997) s. 14 andre spalte, der det fremgår: ”Komiteen
mener næringen må få utbetalt erstatningen i det året tapet skjer.”
Videre vises til s. 15 første spalte der det fremgår: ”Komiteen
viser til at dette innebærer at erstatningsutbetalingene må skje
gjennom en egen overslagsbevilgning på statsbudsjettet.” Disse merknader
er i etterkant fulgt opp av departementet, slik at bevilgningsordningen
er endret og hoveddelen av erstatningene utbetales i det aktuelle
skadeår.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 7. desember 2010
|
Anders Anundsen |
|
|
leder og ordf. for Statsministerens kontor, Kunnskapsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet |
|
Marit Amundsen |
Jette F. Christensen |
Per-Kristian Foss |
ordf. for Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet, utenrikssaker |
ordf. for Fiskeri- og kystdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet |
ordf. for Landbruks- og matdepartementet og Olje- og energidepartementet |
Trine Skei Grande |
Ulf Erik Knudsen |
Martin Kolberg |
ordf. for Kulturdepartementet |
ordf. for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet |
ordf. for Finansdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet |
Ola Borten Moe |
Marit Nybakk |
Hans Olav Syversen |
ordf. for Forsvarsdepartementet og Miljøverndepartementet |
ordf. for Arbeidsdepartementet og Utenriksdepartementet, utviklingssaker |
ordf. for Justis- og politidepartementet |