6.1 Sammendrag

Ved beregning av eiers personinntekt fra enkeltpersonforetak gis det et lønnsfradrag lik 15 pst. av samlede lønnskostnader for de ansatte. Fradraget kan maksimalt redusere den beregnede personinntekten til seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Lønnsfradraget ble gjennomgått i forbindelse med evalueringen av skattereformen 2006, jf. Meld. St. 11 (2010–2011) Evaluering av skattereformen 2006. Departementet ga i meldingen uttrykk for at lønnsfradraget ikke har noen god begrunnelse, og varslet at endringer ville bli vurdert i forbindelse med de årlige budsjettene.

Departementet foreslår nå å fjerne lønnsfradraget med virkning fra og med inntektsåret 2012.

Opphevelsen av den gjeldende bestemmelsen i skatteloven § 12-13 om lønnsfradrag innebærer at den gjeldende bestemmelsen i skatteloven § 12-14 om framføring av negativ beregnet personinntekt bør flyttes til skatteloven § 12-13.

Det vises til forslag om å oppheve gjeldende § 12-13 i skatteloven og å flytte skatteloven § 12-14 til skatteloven § 12-13.

Økonomiske og administrative virkninger

Om lag 10 pst. av enkeltpersonforetakene får lønnsfradrag. Den relativt lave andelen skyldes for det første at de fleste enkeltpersonforetak ikke har ansatte, og for det andre at mange av enkeltpersonforetakene som har ansatte, har for lav beregnet person-inntekt til å dra nytte av fradraget.

En fjerning av lønnsfradraget vil forenkle skatteregelverket. Utover dette vil tiltaket ikke ha vesentlige administrative konsekvenser. Departementet anslår at forslaget vil øke provenyet med 222 mill. kroner påløpt og bokført i 2012.

6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre støtter ikke regjeringens forslag om å fjerne lønnsfradraget for enkeltpersonsforetak med ansatte. Disse medlemmer mener at regjeringens begrunnelse for å fjerne lønnsfradraget er meget svak, og at forslaget bare kan forstås som et ledd i en langsiktig strategi om å gjøre forholdene vanskeligere for selvstendig næringsdrivende/enkeltpersonsforetak.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine forslag om investeringsfond og risikotillegg i skjermingsfradraget. Disse medlemmer er uenige med regjeringen i deres innstramming overfor enkeltpersonforetak og mener at det heller bør foretas forbedringer for reelt å likestille selskapsformene. Investeringsfond og et risikotillegg i skjermingsfradraget vil ha en bedre begrunnelse enn lønnsfradraget, og disse medlemmer ønsker å prioritere disse tiltakene framfor å reversere lønnsfradraget.

Komiteens medlem fra Venstre ønsker en helt annen politikk enn den regjeringen fører overfor selvstendig næringsdrivende og enkeltpersonforetak. Dette medlem viser i den forbindelse til en rekke forslag i denne innstilling og i Innst. 2 S og 3 S (2011–2012) som vil gjøre hverdagen lettere for de selvstendig næringsdrivende og forhåpentligvis føre til at flere tør satse på en idé og starte for seg selv. Dette medlems forslag er av skattemessig karakter, gjelder forenklingstiltak og gjelder ikke minst bedre sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende.