Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om
bevilgninger på statsbudsjettet for 2012 under de kapitler som er
fordelt til komiteen under rammeområde 5 ved Stortingets vedtak 12. oktober
og 10. november 2011, jf. Innst. 1 S (2011–2012).
Komitéinnstillingen omfatter alle administrasjonsgrener
under Justis- og politidepartementet med unntak av kap. 480 Svalbardbudsjettet,
kap. 456/3456 Direktoratet for nødkommunikasjon, samt kap. 490/3490
Utlendingsdirektoratet og kap. 491/3491 Utlendingsnemnda. Kap. 456/3456
inngår i rammeområde 17 (Transport- og kommunikasjon), kap. 480
inngår i rammeområde 4 (Utenriks), mens kap. 490/3490 og 491/3491
er en del av rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling og bolig).
Nedenfor følger en oversikt over bevilgningsforslaget
under rammeområde 5 som det fremgår av Prop. 1 S (2011–2012) og
Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012) kap. 455 fordelt på kapitler og poster.
Oversikt over budsjettkapitler
og poster i rammeområde 5
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
Høyesterett |
| | | |
61 | | Høyesterett | 80 808 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 80 808 000 |
|
Justis- og politidepartementet |
400 | | Justisdepartementet | 350 103 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 337 047 000 |
| 50 | Norges forskningsråd | 4 784 000 |
| 71 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner | 8 272 000 |
410 | | Tingrettene og lagmannsrettene | 1 699 361 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 630 386 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 68 975 000 |
411 | | Domstoladministrasjonen | 70 237 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1 | 70 237 000 |
413 | | Jordskiftedomstolene | 215 003 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 206 311 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 8 692 000 |
414 | | Forliksråd og andre domsutgifter | 179 142 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 137 923 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 41 219 000 |
430 | | Kriminalomsorgens sentrale forvaltning | 3 579 754 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 392 123 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430 post
1 | 71 306 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 21 364 000 |
| 60 | Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv., kan overføres | 72 000 000 |
| 70 | Tilskudd | 22 961 000 |
432 | | Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) | 168 188 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 168 188 000 |
440 | | Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten | 10 088 123 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1 | 9 707 770 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 193 485 000 |
| 22 | Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan
overføres | 7 352 000 |
| 23 | Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål | 72 152 000 |
| 60 | Tilskudd til kommuner til SLT-tiltak | 5 000 000 |
| 70 | Tilskudd | 25 790 000 |
| 71 | Tilskudd Norsk rettsmuseum | 3 774 000 |
| 73 | Tilskudd til EUs yttergrensefond | 72 800 000 |
441 | | Oslo politidistrikt | 2 110 192 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1 | 2 110 192 000 |
442 | | Politihøgskolen | 505 783 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 505 783 000 |
445 | | Den høyere påtalemyndighet | 142 356 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 142 356 000 |
446 | | Den militære påtalemyndighet | 7 356 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 7 356 000 |
448 | | Grensekommissæren | 5 559 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 5 559 000 |
450 | | Sivile vernepliktige | 10 393 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 10 393 000 |
451 | | Samfunnssikkerhet og beredskap | 580 127 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 570 065 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 4 679 000 |
| 70 | Overføringer til private | 5 383 000 |
452 | | Sentral krisehåndtering | 10 385 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 10 385 000 |
455 | | Redningstjenesten | 911 075 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 781 299 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 16 857 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 6 647 000 |
| 71 | Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten | 13 984 000 |
| 72 | Tilskudd til nød- og sikkerhetstjenester | 92 288 000 |
460 | | Spesialenheten for politisaker | 38 092 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 38 092 000 |
466 | | Særskilte straffesaksutgifter m.m . | 978 386 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 978 386 000 |
467 | | Norsk Lovtidend | 3 249 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 249 000 |
468 | | Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker | 14 427 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 14 427 000 |
469 | | Vergemålsordningen | 62 419 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 62 419 000 |
470 | | Fri rettshjelp | 686 469 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 6 191 000 |
| 70 | Fri sakførsel | 459 922 000 |
| 71 | Fritt rettsråd | 190 900 000 |
| 72 | Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak | 29 456 000 |
471 | | Statens erstatningsansvar | 133 642 000 |
| 71 | Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning | 103 842 000 |
| 72 | Erstatning i anledning av straffeforfølging, overslagsbevilgning | 29 800 000 |
472 | | Voldsoffererstatning og rådgiving for
kriminalitetsofre | 422 086 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 45 608 000 |
| 70 | Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning | 376 478 000 |
473 | | Statens sivilrettsforvaltning | 38 033 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 38 033 000 |
474 | | Konfliktråd | 72 976 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 72 976 000 |
475 | | Bobehandling | 81 275 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 72 785 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 8 490 000 |
476 | | Førstelinjerettshjelp | 7 640 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 7 640 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde 5 | 23 252 639 000 |
|
| | | |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
3400 | | Justisdepartementet | 1 153 000 |
| 1 | Diverse inntekter | 90 000 |
| 2 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 1 063 000 |
3410 | | Rettsgebyr | 167 286 000 |
| 1 | Rettsgebyr | 165 739 000 |
| 3 | Diverse refusjoner | 1 547 000 |
3413 | | Jordskiftedomstolene | 22 973 000 |
| 1 | Saks- og gebyrinntekter | 14 199 000 |
| 2 | Sideutgifter | 8 774 000 |
3430 | | Kriminalomsorgens sentrale forvaltning | 94 862 000 |
| 2 | Arbeidsdriftens inntekter | 72 700 000 |
| 3 | Andre inntekter | 20 100 000 |
| 4 | Tilskudd | 2 062 000 |
3432 | | Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) | 462 000 |
| 3 | Andre inntekter | 462 000 |
3440 | | Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten | 1 352 888 000 |
| 1 | Gebyr - pass og våpen | 261 600 000 |
| 2 | Refusjoner mv. . | 246 237 000 |
| 3 | Salgsinntekter | 52 173 000 |
| 4 | Gebyr - vaktselskap | 11 207 000 |
| 6 | Gebyr - utlendingssaker | 111 650 000 |
| 7 | Gebyr - sivile gjøremål | 670 021 000 |
3441 | | Oslo politidistrikt | 31 428 000 |
| 2 | Refusjoner | 25 817 000 |
| 3 | Salgsinntekter | 217 000 |
| 5 | Personalbarnehage | 5 394 000 |
3442 | | Politihøgskolen | 21 682 000 |
| 2 | Diverse inntekter | 11 592 000 |
| 3 | Inntekter fra Justissektorens kurs- og øvingssenter | 10 090 000 |
3451 | | Samfunnssikkerhet og beredskap | 148 341 000 |
| 1 | Gebyr | 125 950 000 |
| 3 | Diverse inntekter | 22 391 000 |
3455 | | Redningstjenesten | 21 697 000 |
| 1 | Refusjoner | 21 697 000 |
3470 | | Fri rettshjelp | 2 340 000 |
| 1 | Tilkjente saksomkostninger m.m. . | 2 340 000 |
3473 | | Statens sivilrettsforvaltning | 5 000 |
| 1 | Diverse inntekter | 5 000 |
3474 | | Konfliktråd | 2 329 000 |
| 2 | Refusjoner | 2 329 000 |
| | Sum inntekter rammeområde 5 | 1 867 446 000 |
| | Netto rammeområde 5 | 21 385 193 000 |
Ved vedtak i Stortinget 24. november 2011 er netto
utgiftsramme for rammeområde 5 endelig fastsatt til kr 21 390 193 000,
jf. Innst. 2 S (2011–2012). De fremsatte bevilgningsforslag i innstillingen
bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 21.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Mi-chael-sen og lederen Per Sandberg,
fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk
Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge,
viser til den fremlagte Prop. 1 S (2011–2012) og Prop. 1 S Tillegg
1 (2011–2012) om statsbudsjettet for 2012.
Komiteen registrerer at Justis-
og politidepartementet fra og med 1. januar 2012 endrer navn til
Justis- og beredskapsdepartementet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringspartienes justispolitikk skal bidra til mer trygghet,
mindre kriminalitet og god rettssikkerhet i Norge. For å nå disse
målene har flertallet satset kraftfullt på politiet,
domstolene og kriminalomsorgen de siste seks årene. Flertallet mener
at man nå ser positive resultater av en aktiv, helhetlig justispolitikk,
med mer politikraft, færre lovbrudd, flere fengselsplasser, kortere
soningskø og et mer effektivt domstolsapparat.
Flertallet mener en effektiv
kriminalitetsbekjempelse innebærer et samsvar mellom forebyggende
tiltak og hensiktsmessige reaksjoner på kriminelle handlinger. Flertallet støtter
en differensiert kriminalpolitikk, som er tøff mot gjengangere og
organiserte kriminelle og mot miljø- og økonomisk kriminalitet,
og som har effektive rehabiliteringstilbud for de straffede for
å sikre en god tilbakeføring til samfunnet, og forhindre ny kriminalitet.
Flertallet viser til
terrorangrepene som rammet Norge 22. juli 2011 og understreker at
handlingene var et angrep både mot demokratiet og nasjonen. Våre
tanker og vår medfølelse går til ofrene for handlingene, de som
ble skadd i angrepene, samt de etterlatte og de pårørende. Flertallet vil
uttrykke sin takknemlighet overfor politi, brannvesen, helsevesen,
Sivilforsvaret, Forsvaret, frivillige og andre aktører som deltok
i det omfattende arbeidet etter terrorangrepene. Flertallet mener
også det er på sin plass å berømme Justisdepartementets ansatte for
å makte å opprettholde den daglige driften til tross for store utfordringer
både på det menneskelige og materielle plan.
Flertallet mener det er nødvendig
med en kritisk gjennomgang av beredskapen forut for 22. juli, hvordan
oppgavene ble løst umiddelbart i etterkant av at angrepene hadde
funnet sted og av arbeidet som har blitt lagt ned i etterkant av handlingene. Flertallet er
derfor tilfreds med at 22. juli-kommisjonen er nedsatt, og med kommisjonens
mandat. En uavhengig og grundig gjennomgang av hendelsene som fant
sted den 22. juli, er viktig for Norge. Flertallet viser også
til at det er nedsatt en særskilt komité, med hjemmel i Stortingets
forretningsorden § 14, som vil behandle redegjørelsene justisministeren og
forsvarsministeren fremla for Stortinget.
Flertallet vil også understreke
behovet for tiltak og handling også i perioden forut for at kommisjonen
avgir sin rapport. Terrorangrepene var et angrep på vårt demokrati
og vår styringsform. Flertallet er derfor tilfreds
med at regjeringen allerede i budsjettet for 2012 iverksetter tiltak
for å trygge samfunnssikkerheten.
Flertallet peker på at regjeringen
bevilger 29,7 mill. kroner til en leasingavtale for et reservehelikopter
for Oslo politidistrikt og til flere helikopter-crew. Dette vil
sikre en døgnkontinuerlig tjeneste. Styrkingen av helikopterberedskapen
og midler til utstyr for beredskapstroppen ligger også i budsjettet. Flertallet mener
det er viktig at arbeidet med plasseringen av et nytt beredskapssenter
intensiveres, og at et slikt senter vil være et viktig ledd i opprettholdelsen
av samfunnssikkerheten. Flertallet er også fornøyd
med regjeringens forslag til satsing på en ny flåte av redningshelikoptre
med flerbruksmuligheter, blant annet til transport av politiet i
akutte og alvorlige situasjoner. Dette vil bidra til å styrke samfunnssikkerheten
ytterligere.
Flertallet mener etableringen
av et nytt nødnett, med høy kapasitet og som er avlyttingssikkert,
er et viktig bidrag for å sikre kommunikasjon internt i og mellom
de ulike aktørene og etatene i krisesituasjoner.
Flertallet viser videre til at
regjeringen i budsjettet styrker PST gjennom midler til spaning, livvakttjenesten
og arbeidet med åpen informasjonsinnhenting, bl.a. med en avansert
søkemotor for åpent nett. Dette vil styrke samfunnssikkerheten,
og bidra til at potensielle angrep på samfunnet kan avverges.
Flertallet sier seg for øvrig
enig i at erfaringene som gjøres som følge av angrepene 22. juli er
viktige i arbeidet med å forebygge og bekjempe terror, og i arbeidet
med å styrke samfunnssikkerheten i sin alminnelighet.
Flertallet mener at
regjeringen med budsjettforslaget for 2012 tar ytterligere skritt
mot et tryggere og sikrere samfunn. Politiet og påtalemyndigheten
får en budsjettvekst på 696 mill. kroner. Dette vil legge til rette
for at flere forbrytelser oppklares, og at den positive tendensen med
mindre vinningskriminalitet og færre anmeldelser kan fortsette. Flertallet viser
til at regjeringen i perioden 2005–2011 har økt politiet og påtalemyndighetenes
budsjetter med om lag 4 mrd. kroner nominelt.
Flertallet er bekymret
for den utviklingen vi ser med et økt antall anmeldte overfallsvoldtekter. Flertallet vil
understreke det uakseptable ved at kvinner ikke skal kunne ferdes
trygt i våre byer og ellers i samfunnet. Flertallet er fornøyd
med at regjeringen vil fortsette og forsterke innsatsen mot voldtekt.
Flertallet er særlig tilfreds
med at regjeringen har etablert en fast voldtektsgruppe på Kripos som
i 2012 vil disponere 16 årsverk, og mener dette vil styrke politiet
i kampen mot voldtekt.
Flertallet er også tilfreds med
at regjeringen viderefører satsingen på barnehus, og at et nytt barnehus
skal opprettes i Ålesund.
Flertallet er fornøyd
med at regjeringen viderefører økningen i kapasiteten i kriminalomsorgen. Flertallet er
også fornøyd med en utviding av ordningen med elektronisk soning,
noe som også vil ha en positiv innvirkning på soningskøen. Flertallet påpeker
at Norge er det landet i Norden med lavest tilbakefallsprosent,
og understreker at en kriminalomsorg der det gis et innhold i soningen
i form av skole, arbeid og aktivisering bidrar til en bedre tilbakeføring
til samfunnet, og reduserer muligheten for ny kriminalitet.
Flertallet er tilfreds med at
regjeringen foreslår å opprette en egen enhet ved Ullersmo for utenlandske
fanger som skal utvises, og dermed ikke rehabiliteres til det norske
samfunnet.
Flertallet vil understreke
betydningen av en helhetlig justispolitikk, og mener rettsvesenet har
en sentral rolle i denne sammenhengen. Flertallet støtter
regjeringen i at tilgjengelige, effektive domstoler med avgjørelser
av høy kvalitet er avgjørende for den enkeltes rettssikkerhet.
Flertallet er tilfreds
med at regjeringen vurderer å endre ordningen for voldsoffererstatning, og
at det bevilges midler til behandling av det store antallet søknader
etter angrepene 22. juli, samt til nedbygging av restanser. Dette
er viktig for at voldsofre skal motta den nødvendige omsorg og få
den rettssikkerheten de har krav på.
Flertallet mener aktørene
innen redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap gjør en meget
viktig jobb for samfunnet og vil styrke deres budsjetter i 2012.
Flertallet foreslår å øke bevilgningen
til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten med 5 mill.
kroner og viser til kap. 455 post 71.
Flertallet er fornøyd
med at regjeringen er aktiv på den internasjonale arenaen for å
styrke justissamarbeidet på tvers av landegrensene. Flertallet peker
på at regjeringen viderefører arbeidet med å få på plass avtaler
om soningsoverføring med andre nasjoner, og viser til de nylig inngåtte
avtalene med Latvia og Litauen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til terrorangrepene som rammet Norge 22. juli 2011 og understreker
at handlingene var et angrep både mot demokratiet og nasjonen. Våre
tanker og vår medfølelse går til ofrene for handlingene, de som
ble skadd i angrepene, samt de etterlatte og de pårørende. Flertallet vil
uttrykke sin takknemlighet overfor politi, brannvesen, helsevesen,
Sivilforsvaret, Forsvaret, frivillige og andre aktører som deltok
i det omfattende arbeidet etter terrorangrepene. Disse medlemmer mener
også det er på sin plass å berømme Justisdepartementets ansatte
for å makte å opprettholde den daglige driften til tross for store
utfordringer både på det menneskelige og materielle plan.
Disse medlemmer ønsker også i
budsjettsammenheng å sette fokus på den tragiske hendelsen som skjedde
i Oslo og på Utøya 22. juli 2011. Dette er det verste terrorangrepet
på norsk jord i fredstid med svært mange berørte og involverte. Disse
medlemmer føler med de etterlatte som mistet noen av sine
nærmeste denne dagen, samt de som ble skadet i et av disse angrepene.
22. juli viste oss alle at beredskapen og evnen til å håndtere en
så omfattende krisesituasjon ikke var tilstrekkelig. For disse
medlemmer fremstår det som om kommandostrukturen og øvrige
systemer for å agere hurtig var svært rusten og at man således brukte
for lang tid før effektive tiltak ble satt i verk.
Disse medlemmer henviser til
terrorøvelsen som fant sted i 2006 der politi, forsvar og andre relevante
innsatsstyrker deltok. En av konklusjonene etter øvelsen var at
politiet og Forsvaret kommuniserte for dårlig sammen. Disse
medlemmer setter store spørsmålstegn ved hvorfor denne kommunikasjonen
ikke har blitt god nok nå fem år etter. I denne sammenheng viser disse medlemmer til
at Forsvaret hadde ressurser stående klare til å rykke ut. Dette
gjelder godt trente soldater, men også helikopterkapasitet. Likevel
ble det ikke anmodet om bistand før lang tid var gått.
Disse medlemmer viser til at
politihelikopteret ikke var operativt de første timene av aksjonen
22. juli. Også dette fremstår svært påfallende. Disse medlemmer viser
til at debatten om beredskapsnivået til politihelikopteret hadde
gått i lang tid før 22. juli, likevel var mannskapene på ferie og
helikopteret ikke i beredskap. Politihelikopteret kunne gjort en
viktig innsats i aksjonen som pågikk på Utøya.
Disse medlemmer reagerer også
på at det tok flere timer før viktige institusjoner som Stortinget
og statsministerboligen ble forsvarlig sikret. Landet ble de facto
styrt fra statsministerboligen i timene etter at regjeringskvartalet
ble sprengt. Disse medlemmer stiller seg svært undrende
til at det ikke var større grad av automatikk for å sette opp sperringer
utenfor disse institusjonene. I tiden etter 22. juli har det vært stilt
mange spørsmål knyttet til om liv kunne vært spart på Utøya. Disse
medlemmer har stor forståelse for at etterlatte ønsker svar
på slike problemstillinger. I så henseende er disse medlemmer opptatt
av å finne ut hvorfor politiet ikke tok seg over til Utøya så raskt
som mulig for å få stoppet gjerningsmannen. Fra media har man hørt
at det var problematisk å få tak i båter. På den annen side har
man også hørt om frivillige som nærmest sto i kø for å tilby transport.
Disse medlemmer er også kritiske
til at det kun var frivillige privatpersoner som var ute på vannet
mellom Utøya og fastlandet i starten for å hjelpe svømmende ungdommer
i sikkerhet. Disse private gjorde en svært heltemodig innsats. Denne
innsatsen står i skarp kontrast til hva man opplevde av det offisielle
beredskapsarbeidet.
Videre vil disse medlemmer rette
skarp kritikk mot måten PST har fremstått på i etterkant av 22. juli.
Sjefen for PST hadde noen svært uheldige uttalelser knyttet til
den siktede gjerningsmannen og muligheten for å avdekke et slikt terrorangrep
på forhånd. Videre kom det frem at den informasjonen PST hadde om
gjerningsmannen stammet fra et internasjonalt terrorsamarbeid. Disse
medlemmer mener PST fortsatt ikke har sannsynliggjort gode
grunner for å la være å følge opp den informasjonen de faktisk hadde.
Disse medlemmer viser til at
politiets generelle informasjon utad i etterkant av hendelsene 22. juli
har møtt en viss kritikk. Disse medlemmer har registrert
store behov for informasjon. Dette gjelder både fra pårørende, etterlatte og
skadde, men også fra store deler av befolkningen for øvrig. Mange
av disse mener at politiet har vært for sparsom med informasjonen,
noe det er stor grunn til å ta på alvor.
Disse medlemmer registrerer at
avdelinger som PST, Beredskapstroppen og politihelikopteret har
blitt styrket økonomisk i årets budsjett. Dette er riktige og viktige
prioriteringer i etterkant av 22. juli. Etter disse medlemmers oppfatning
er det likevel problematisk at man ikke vet hva behovet i disse
avdelinger – og politiet for øvrig – tilsier av økonomiske tildelinger. Slike
spørsmål får man forhåpentligvis svar på når 22. juli-kommisjonen
legger frem sitt arbeid. Dette skjer imidlertid først om et års
tid, noe som etter disse medlemmers syn er for lenge
å vente. I denne forbindelse viser disse medlemmer til
at Fremskrittspartiet i mange år har foreslått en egen politistudie.
En slik studie har nettopp til formål å kartlegge samlet behov og finne
ut hvilken dimensjon de ulike ressurser skal ha.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen intensivere prosessen
med felles lokalisering for politiets spesialtjenester, helikoptertjenesten
og Politihøgskolen i Oslo-området.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til terrorangrepene som rammet Norge 22. juli 2011 og understreker
at handlingene var et angrep både mot demokratiet og nasjonen. Våre tanker
og vår medfølelse går til ofrene for handlingene, de som ble skadd
i angrepene, samt de etterlatte og de pårørende. Disse medlemmer vil
uttrykke sin takknemlighet overfor politi, brannvesen, helsevesen,
Sivilforsvaret, Forsvaret, frivillige og andre aktører som deltok
i det omfattende arbeidet etter terrorangrepene. Disse medlemmer mener
også det er på sin plass å berømme Justisdepartementets ansatte
for å makte å opprettholde den daglige driften til tross for store
utfordringer både på det menneskelige og materielle plan.
Disse medlemmer understreker
behovet for at alle partiene på Stortinget og regjeringen samler
seg om å sørge for at landet får en bedre terrorberedskap. Disse
medlemmer understreker i den sammenheng behovet for bedre
samhandling mellom Forsvaret og justissektoren og at alle berørte
parter er villige til å foreta nye vurderinger av hvordan samfunnets
totale ressurser kan benyttes best mulig.
Disse medlemmer viser til at
det pågår en lang rekke granskninger og gjennomganger av den 22. juli
2011. Disse medlemmer er opptatt av at alle fakta
samles før det felles endelige konklusjoner over hva som kunne ha
vært gjort og ikke. Samtidig understreker disse medlemmer at
det fremlagte budsjettforslag er en indirekte erkjennelse av at
samfunnet på flere områder har bygget ned vår beredskap, og at dette
har skjedd i en tid hvor samfunnet har hatt mer ressurser til rådighet
enn noen gang tidligere. Disse medlemmer viser i
denne sammenheng til at regjeringen i budsjettforslaget i realiteten
erkjenner at helikopterberedskapen har blitt bygget ned siden Stortinget
i sin tid forutsatte en døgnkontinuerlig beredskap. Disse medlemmer viser
til at det aldri var intensjonen til medlemmene fra Høyre i justiskomiteen
at delegeringen av ansvaret til Politidirektoratet for fastsettelsen
av helikopterberedskapen skulle innebære en halvering av beredskapsnivået.
Det er et politisk ansvar å sørge for at beredskapen ikke skulle
svekkes, i pakt med Stortingets opprinnelige forutsetninger for politihelikoptertjenesten. Disse
medlemmer registrerer at politihelikopteret sto på bakken den
22. juli 2011. Disse medlemmer anmoder videre regjeringen
om å utrede muligheten for etablering av flere politihelikoptre
og ser hen til Sverige for hvordan dekningen kan utvides.
Disse medlemmer registrerer at
avdelinger som PST, Beredskapstroppen og politihelikopteret har
blitt styrket økonomisk i årets budsjett. Dette er riktige og viktige
prioriteringer i etterkant av 22. juli 2011. Disse medlemmer er glade
for at den tidligere justisministeren på vegne av regjeringen, i
redegjørelsen for Stortinget den 10. november 2011, innfridde Høyres
krav om en ekstern gjennomgang av PST. Gjennomgangen vil bidra til
mer kunnskap om PSTs ressurstilgang, bemanning og kapasitet til
å følge ulike miljøer og utviklingen av potensielle trusselsituasjoner.
Dette er en forutsetning for at vi for fremtiden skal kunne få en
sterkere og mer robust sikkerhetstjeneste, som kan holde seg kontinuerlig
oppdatert på et stadig mer krevende trusselbilde. I denne sammenheng
viser disse medlemmer også til Høyres gjentatte krav
om en egen politistudie som nettopp skal inkludere vurderinger av
PSTs ressurs- og bemanningssituasjon. Disse medlemmer understreker
at dette er en forutsetning for at Stortinget kan fatte opplyste
beslutninger om PSTs ressurstildelinger.
Disse medlemmer forutsetter at
granskningene og gjennomgangene vil klargjøre hvordan det kunne
ha seg at feil og mangler som ble avdekket for fem år siden, ved
en bredt anlagt terrorøvelse som avdekket store problemer knyttet
til varsling og kommunikasjon mellom ulike etater, fremdeles ikke
er rettet opp.
I denne sammenheng vises til de betydelige forsinkelsene
ved utbyggingen av nytt nødnett. Disse medlemmer finner
videre grunn til å stille spørsmål ved hvorfor verken Stortinget, regjeringsbygningene
eller statsministerboligen ble sikret bedre og tidligere. Disse
medlemmer er opptatt av at vi skal bevare et åpent samfunn,
men registrerer at det kan stilles svært kritiske spørsmål til hvordan
departementene ble sikret også etter 22. juli 2011. Disse
medlemmer registrerer i den sammenheng at fornyings- og
administrasjonsministeren i Stortingets spørretime den 7. november
2011 ga svært unnvikende svar knyttet til dette.
Disse medlemmer vil
fremheve at Høyre fører en justispolitikk som sikrer folks trygghet
i hverdagen. Trygghet er en del av den norske velferden og viktig
for den enkeltes livskvalitet. Dette er imidlertid ingen selvfølge.
Kriminalitetsutviklingen stiller oss overfor betydelig større utfordringer
enn vi hadde bare for få år tilbake. For å sikre trygge lokalsamfunn
er vi avhengige av et tilstedeværende og effektivt politi, rask
og rettssikker straffesaksbehandling og strafferettslige reaksjoner
som sender helt klare signaler om at uønsket adferd ikke tolereres.
Disse medlemmer viser til at
lokalbefolkningen landet rundt opplever at politiet ikke er til stedeværende.
Svært mange politifolk er ukomfortable i dagens situasjon, de opplever
at regjeringens løfter om budsjettøkninger ikke følges opp med større
muligheter til å bekjempe og forebygge kriminalitet lokalt. I mange
politidistrikter blir det nedbemannet for å holde utgiftene innenfor
den økonomiske rammen som er tildelt. Mange fra uteksaminerte kull
fra Politihøgskolen har ennå ikke fått jobb i politiet.
Disse medlemmer viser videre
til at selv om politiets driftsbudsjetter har økt, er mye av dette benyttet
til nødvendige IKT-oppgraderinger fremfor flere politistillinger.
De siste to årene har det blitt holdt tilbake anslagsvis 430 mill.
kroner fra politidistriktenes driftsbudsjetter til oppgraderingene
av politiets IKT-systemer. I Høyres alternative statsbudsjett ble
politiets driftsbudsjett foreslått styrket med totalt 400 mill.
kroner. Slik ville Høyre sikret at den helt nødvendige IKT-oppgraderingen
ikke skulle gå på bekostning av politiets evne til å forebygge,
forhindre, etterforske og påtale kriminalitet.
Disse medlemmer viser
til at representanter fra Høyre gjentatte ganger har foreslått økte
bevilgninger til utdanning og drift av flere narkotikahunder til
justissektoren. Hundeekvipasjer er et effektivt virkemiddel i kampen
mot narkotika i samfunnet. Ved avdekking av oppbevaring og bruk
av narkotika i fengsler, på skoler og arbeidsplasser, samt til bruk
i planlagte aksjoner mot organiserte nettverk, er bruk av narkotikahunder ofte
avgjørende for best mulig resultat.
Disse medlemmer vil
særlig fremheve at omfanget av alvorlig og organisert kriminalitet
øker. Rans- og innbruddsbander kommer fra en rekke ulike land, 1
% MC-klubber, og støtteklubber for disse, etableres i mange kommuner, og
narkotikasmugling medfører at det må avsettes midler til å bekjempe
denne kriminaliteten mer målrettet.
Disse medlemmer viser
videre til at det fremlagte budsjettforslag har møtt kraftig kritikk
fra de ansatte i Kriminalomsorgen. Andelen ufaglærte i kriminalomsorgen
er høyt. Høyre foreslo derfor å etablere minst 45 ekstra plasser ved
Kriminalomsorgens Utdanningssenter, KRUS. Økte ressurser til utdanningskapasiteten ved
KRUS medfører at muligheten for mer faglig rehabiliterende arbeid
med innsatte øker. Dette er et ledd i Høyres arbeid med å redusere tilbakefall
til kriminalitet.
Disse medlemmer vil fremheve
den svært samfunnsnyttige innsatsen de frivillige organisasjonene
gjør i arbeidet for å forebygge kriminalitet og redusere omfanget
av utført kriminalitet av tidligere straffedømte. Frivillige organisasjoner
utgjør et svært viktig supplement til arbeidet som gjøres av staten
og kommunene med tilbakeføring av tidligere kriminelle til et liv uten
kriminalitet. Høyre foreslo derfor å øke bevilgningene til dette
arbeidet.
Disse medlemmer slutter
seg til departementets vurdering av at fokuset på å forhindre og avdekke
miljøkriminalitet vil øke i tiden som kommer. Imidlertid er disse
medlemmer overrasket over departementets upresise beskrivelse
av at «presset på naturen øker i takt med den økonomiske velstanden».
Etter disse medlemmers mening er både holdninger
til, kunnskap om og forvaltning av norsk natur i stor grad basert
på ansvarsfølelse og bærekraft. Disse medlemmer er
derfor undrende til at landets samfunnsutvikling og velstand på
et generelt grunnlag presenteres som en motsetning til god forvaltning
av natur og naturressurser. Samtidig er det fortsatt utfordringer
og oppgaver innen miljøfeltet, og arbeidet med å bekjempe miljøkriminalitet
er en vesentlig forutsetning for å videreføre en positiv utvikling.
Disse medlemmer viser
til at likestillingspolitikk handler om mer enn forholdet mellom mann
og kvinne og at «likestilling» er et begrep venstresiden ikke har
monopol på. Forholdet til mennesker med ulike former for minoritetsbakgrunn
er en viktig del av et utvidet likestillingsbegrep. Disse
medlemmer registrerer at regjeringen ser ut til å legge
til grunn et smalt begrep knyttet til hva likestilling defineres
som i sitt budsjettfremlegg og at forhold knyttet til andre grupper
av befolkningen defineres som mer «sektororienterte» tiltak. I denne
sammenheng påpeker disse medlemmer at prosjektet
Rosa Kompetanse justis utelukkende er et prosjekt for politiet,
og ikke kriminalomsorgen eller domstolene. Også her er behovet for
kompetanseheving betydelig. Disse medlemmer viser
videre til at organisasjonen Skeiv Verden gjør en betydelig innsats
for å bistå personer som utsettes for vold og trusler grunnet sin
seksuelle legning og minoritetsbakgrunn. Flere av medlemmene har
triple utfordringer knyttet til kjønn, legning og etnisitet. Disse
medlemmer understreker behovet for at også justissektoren
har et tett og nært samarbeid med organisasjoner som Skeiv Verden
for å forebygge vold og tvangsgifte, men samtidig øke anmeldelsesraten
for denne type kriminalitet.
Disse medlemmer viser
til at det gjennom lengre tid har vært en debatt om forholdet mellom
politi og psykiatri. Disse medlemmer viser til at
grensedragningene for ansvar og oppgaver mellom disse fortsatt ikke
er klarlagt godt nok. Ved siden av dette forholdet påpeker disse medlemmer behovet
for at forholdet mellom vekterbransjen og psykisk syke personer
heller ikke er godt nok klarlagt. Det oppfattes som problematisk
at det ikke foreligger gode retningslinjer for hvordan ulike sikkerhetsselskaper
skal forholde seg overfor psykiatriske personer i situasjoner hvor
politi, helsepersonell, ansvarspersoner mv. ikke er tilgjengelige. Disse medlemmer har
forståelse for at dette oppfattes som problematisk, og anmoder derfor regjeringen
om å bidra til at slike retningslinjer utformes. Disse medlemmer etterlyser
nok en gang vilje fra regjeringens side til å utvide omfanget av
såkalte «psykebiler», som er godt egnet til transport av psykisk
syke og vil kunne avlaste politiet for transportoppdrag.
Komiteen understreker
Høyesteretts betydning for å skape rettsenhet, rettsavklaringer
og rettsutvikling. Høyesterett tar avgjørelser i prinsipielle saker
som skaper presedens for liknende saker i ettertid, herunder straffenivå
for alvorlige og krenkende lovbrudd. Det er derfor viktig at disse avgjørelsene
gjenspeiler det straffenivået lovgiverne har forutsatt og bidrar
til å skape bred aksept for Høyesteretts beslutninger. Komiteen understreker
at dette gjelder spesielt for voldtekt, overgrep mot barn og annen
grov kriminalitet som for eksempel organisert kriminalitet og økonomisk
kriminalitet. Komiteen registrerer at eksempelvis
voldtekt nå straffes noe strengere enn tidligere, men ser det som
ønskelig at strafferammene, i tråd med forutsetningene for ny straffelov,
nyttes i større grad.
Komiteen viser til at forpliktelsene
som følger av menneskerettslige konvensjoner har en utpreget kompleks
og dynamisk karakter, og rettstilstanden blir derfor gjerne til
i et samspill mellom håndhevingsorganer som Den europeiske menneskerettsdomstol
(EMD) og FNs menneskerettighetskomité, norske domstoler med Høyesterett
i spissen og Stortinget. Komiteen understreker behovet
for at Justisdepartementet følger rettsutviklingen av Norges menneskerettslige
forpliktelser internasjonalt, og vurderer egnede lovendringsforslag
i takt med avgjørelser fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen
i Strasbourg eller uttalelser fra FNs menneskerettighetskomité.
Komiteen påpeker samtidig at
det kan være et spenningsforhold knyttet til den nærmere definisjonen
av hva «menneskerettigheter» er og den rent faktiske avgivelsen
av suverenitet som skjer ved inngåelsen av ulike konvensjoner. Komiteen avventer
i den sammenheng med spenning innstillingen fra utvalget som skal
utrede menneskerettighetenes plass i norsk rett, som skal fremlegges
i tilknytning til grunnlovsjubileet i 2014.
Komiteen er avslutningsvis bekymret
over at så vidt få føler seg kallet til å søke seg til Høyesterett.
Kun to søkere til samfunnets øverste dommerposisjoner slik som nylig
kjent, er svært lavt og bør påkalle oppmerksomhet.
Komiteen understreker
viktigheten av at justispolitikken er bygget på kunnskap, og ikke
på enkelthendelser. På den måten legger myndighetene best til rette
for en langsiktig og effektiv innsats for å øke tryggheten i samfunnet.
Komiteen legger til grunn at
trygghet er et grunnleggende velferdsgode. For å oppnå økt trygghet
er vi avhengige av et tilstedeværende og effektivt politi, rask
og rettssikker straffesaksbehandling, forebygging og samarbeid og
strafferettslige reaksjoner som sender tydelige signaler om at uønsket
adferd ikke tolereres.
Etter komiteens mening er det
derfor viktig at budsjettmidlene på justisområdet i størst mulig grad
fordeles til den ytre tjenesteproduksjonen, slik at minst mulig
brukes til administrasjon.
Komiteen peker på at i en tid
med økende utfordringer og oppgaver for justissektoren er det viktig
å legge til rette for en balanse i straffesakskjeden, slik at god
etterforskning, en effektiv og rettssikker iretteføring og deretter
en rask iverksettelse av straffereaksjonen blir ivaretatt.
Komiteen legger stor vekt på
kriminalitetsforebyggende arbeid. Dette arbeidet må skje i et samspill
mellom foreldre, skole, frivillige organisasjoner og kommunale og
statlige myndigheter. Justissektoren har viktige bidrag i dette arbeidet.
Komiteen er kjent med at arbeidssituasjonen for
Justisdepartementets medarbeidere har vært vanskelig etter terroraksjonen
22. juli 2011. Komiteen vil gi sin anerkjennelse
til medarbeiderne for at de til tross for dette har opprettholdt
både kapasitet og kvalitet i sitt arbeid.
Komiteen legger til grunn at
Stortinget raskt informeres om når den nye straffeloven trer i kraft,
og de økonomiske konsekvensene av dette. Denne loven møter dagens
kriminalitetsutfordringer på en bedre måte enn gjeldende straffelov
av 1902. Videre legger den nye straffeloven opp til et straffenivå
som et samlet storting stiller seg bak.
Komiteen vil også sterkt understreke
betydningen av at Norges samarbeid internasjonalt økes innen justisfeltet.
Etter komiteens mening gjelder dette spesielt innen
bilaterale avtaler om soningsoverføring, slik at flere utenlandske statsborgere
som soner sin dom i norske fengsler kan overføres for soning i sine
respektive hjemland. Komiteen etterlyser også en
rask og effektiv håndheving av de bilaterale avtalene om soningsoverføring
som Norge allerede har inngått.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig å effektivisere byråkratiet. Det kan gjøres gjennom omorganisering
og modernisering. Dette er grunnen til at disse medlemmer i
mange år har foreslått reduserte bevilgninger til Justisdepartementet.
I år finner man ikke tilsvarende rom for innsparinger i departementet. Disse
medlemmer viser til de betydelige utfordringer departementet
har knyttet til omlokalisering og endringer som følge av 22. juli.
Dette gjør at disse medlemmer ikke foreslår reduksjon
på dette kapittelet i år.
Disse medlemmer mener de private
organisasjonene som driver oppfølging av kriminalitetens offer må
få økt oppmerksomhet og anerkjennelse. Disse frivillige gjør en
svært viktig jobb og Fremskrittspartiet vil bidra til å styrke deres
arbeid. Dette gjelder Stine Sofies Stiftelse, samt andre organisasjoner
med liknende formål. Det ble derfor foreslått bevilget 3 mill. kroner
i Fremskrittspartiets alternative budsjett til dette.
Disse medlemmer viser til at
for Fremskrittspartiet står hensynet til ofrene for kriminalitet
sterkt. I satsingen på å bedre denne gruppens stilling ønsker disse
medlemmer å opprette et eget ombud for kriminalitetsofre. Disse
medlemmer foreslo å bevilge 2 mill. kroner i sitt alternative
budsjett til dette formålet.
Disse medlemmer viser videre
til Stortingets anmodningsvedtak nr. 175 (2004–2005) om å gjennomgå
alle sidene ved forliset av riggen Deep Sea Driller. Til tross for
massiv kritikk fra bl.a. politietterforsker Stein Ege og sikkerhetsprofessor
Jan Erik Vinnem om at enmannsutredningen utført av politimester
Rolf B. Wegner var både lettvint og mangelfull, anser Justisdepartementet
ifølge revidert nasjonalbudsjett for 2008 (St.prp. nr. 59 (2007–2008))
at gjennomgangen av alle sider av forliset av riggen Deep Sea Driller
er avsluttet. Disse medlemmer viser til at denne
mangelfulle utredningen på ingen måte har besvart alle spørsmål
rundt ulykken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå alle sider ved
forliset av riggen Deep Sea Driller, der både årsaks- og ansvarsforhold
belyses og der myndighetenes eventuelle ansvar overfor overlevende
og etterlatte avklares.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
konstaterer at departementet løpende arbeider med viktige lovarbeider
innen feltene privatrett, forvaltningsrett, personvern og strafferett. Flertallet vil framheve
betydningen av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Høyre vil særlig understreke at arbeidet med implementeringen
av endringene i Ekomloven og straffeprosessloven for å implementere
EUs datalagringsdirektiv i norsk rett følger den progresjonen som
budsjettproposisjonen beskriver. Samtidig vil disse medlemmer også
peke på sammenhengen med iverksettelsen av politiregisterloven. Disse medlemmer vil
understreke at disse lovenes hensikt er å styrke personvernet samtidig
som de skal bidra til at politiet og påtalemyndigheten kan løse
sine oppgaver på en effektiv måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker
at det var hensynet til personvernet som var avgjørende for at disse medlemmer gikk
imot implementeringen av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett. Disse medlemmer viser
for øvrig til sine partiers respektive merknader i Innst. 275 L
(2010–2011) om endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv.
(gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre etterlyser en nærmere avklaring om hvilke virkemidler
Schengen-regelverket gir Norge for i større grad å hindre kriminelle
fra Schengen-området adgang til landet.
Komiteen merker seg
at departementet har etablert en tverretatlig arbeidsgruppe med formål
å forbedre tolketjenestene i justissektoren. Komiteen understreker
betydningen av at man så snart som mulig konkluderer og iverksetter
tiltak.
Dagens situasjon på dette området
er ikke tilfredsstillende, og etter komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Høyres mening burde tiltak vært igangsatt
tidligere.
Disse medlemmer registrerer med
forundring at forskningsprosjektet «Sakkyndighet ved bruk av DNA-bevis
i straffesaker» i regi av Universitetet i Bergen er omtalt i budsjettproposisjonen,
men at man ikke dermed også omtaler de viktige funn som ble gjort
i dette forskningsarbeidet. Forskningsrapporten var ferdig 15. juni 2011,
og den peker på flere kritikkverdige forhold i dagens organisering
av arbeidet med DNA-analyser. Disse medlemmer vil
særlig peke på rapportens omtale av at analysemonopolet og fraværet
av «second opinion» i analyse av DNA utfordrer rettssikkerheten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til sine merknader vedrørende DNA-prosjektet i kap. 440. Flertallet viser
også til at av de gjenstående prosjektene som er tildelt midler
gjennom DNA-forskningsprosjektet er en evaluering av DNA-bevis og
DNA-registerets betydning i etterforskning og straffeprosess i regi
av Politihøgskolen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det ved behandlingen av hundeloven
ble forutsatt at denne skulle evalueres innen rimelig tid. Nå har
det gått 8 år siden loven ble vedtatt, og uavhengig av hvilket ståsted
man hadde ved behandlingen den gang, bør man se behovet for en slik
evaluering. Disse medlemmer understreker behovet
for at man skal verne samfunnet mot farlige hunder, men viser samtidig
til at det må være basert på oppdatert kunnskap. Disse medlemmer viser til
at Norsk kennelforbund er av den oppfatning at «farlige» hunder
i stor grad er et hundeeierproblem og at man derfor bør satse på
kunnskap i forkant av hundekjøp og kompetanseheving hos nye hundeeiere
framfor å definere noen raser som farlige pr. definisjon. Ifølge
dette forbundet bør det legges til grunn at en vurdering av hvorvidt
en hund er farlig eller ikke, bør basere seg på atferd og ikke utseende
og/eller rasetilhørighet.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at tiden er inne for en evaluering av loven og fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å igangsette
evaluering av hundeloven i løpet av 2012.»
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at bevilgningene til domstolene og konfliktrådene i perioden 2006–2011
er økt med om lag 235 mill. kroner blant annet for å legge til rette
for at domstolene skal kunne tilpasse bemanningen i perioder med økt
saksinngang. Flertallet viser til at Norge har et
av de mest effektive domstolsapparater i Europa.
Flertallet viser til at domstolenes
bevilgning ble styrket med 15 mill. kroner til økt bemanning i revidert
nasjonalbudsjett for 2010 og at bevilgningsøkningen ble videreført
med 40 mill. kroner i budsjettet for 2011. Flertallet viser
til at dette skulle være en midlertidig styrking over to år for
å kunne tilpasse bemanningen til en periode med økt saksinngang.
Flertallet er tilfreds med at
den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for både tvistesaker og
straffesaker i første instans var innenfor Stortingets målsettinger
i 2010. Etter at den nye tvisteloven ble vedtatt har antall innkomne tvistesaker
økt. Flertallet viser til at det i 2010 ble behandlet
flere tvistesaker enn det kom inn til tingrettene, og at dette har
ført til en reduksjon i beholdningen. Men flertallet merker
seg også at lagmannsrettene har en beholdningsvekst både når det
gjelder sivile saker og straffesaker, og ber regjeringen følge med
på sakstilfang og saksavvikling.
Flertallet viser til at regjeringen
foreslår å øke bevilgningene til domstolene med om lag 2,7 mill.
kroner i 2011 til dekning av merutgifter i forbindelse med terrorangrepene
22. juli 2011. Flertallet viser til at straffesaken
vil påføre domstolene ekstraordinære utgifter i 2012, og imøteser
derfor at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag
til nødvendige budsjettøkninger.
Flertallet viser til at regjeringen
har foreslått en økning til domstolene på 7 mill. kroner til dekning
av domstolenes utgifter til behandling av begjæringer om utlevering
av teletrafikkdata.
Flertallet vil understreke viktigheten
av satsing på andre konfliktløsningsmetoder. Konfliktråd og mekling
vil etter flertallets mening kunne bidra til at færre
saker havner i domstolene, og også bidra til å forebygge gjentatt kriminalitet. Flertallet er
derfor tilfreds med at bevilgningene til konfliktrådene er foreslått
økt med 8,7 mill. kroner for å etablere åtte nye oppfølgingsteam
for ungdom, og at regjeringen også har foreslått å innføre en ny
straffereaksjon tilpasset ungdom.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det i de senere år har vært en betydelig
økning av antall saker til domstolene og særlig av de sivile sakene.
Mange domstoler sliter med å få saker ferdigbehandlet innen de frister
som er satt for saksbehandlingen. Disse medlemmer viser
til at domstolene i 2010 og 2011 fikk tilført ekstra midler for
å kunne opprette flere dømmende årsverk. Disse medlemmer registrerer
at regjeringen velger å ikke videreføre de økte midlene i 2012,
men har foreslått en reduksjon på 6,25 mill. kroner. Disse
medlemmer registrerer at Domstoladministrasjonen og Den
Norske Dommerforening mener at dette vil føre til betydelige stillingskutt i
domstolene og at restansene vil fortsette å øke fordi sakstilgangen
fortsatt er stor og økende. Disse medlemmer ber regjeringen
ta innspillene fra Domstoladministrasjonen og Den Norske Dommerforening
på alvor og bidra til tiltak som ikke reduserer aktiviteten i domstolene.
Disse medlemmer viser til at
domstolene behandler flere saker enn noen gang. Antallet straffesaker
og sivile saker øker. Samtidig er det et mål at sakene skal avvikles
så hurtig som mulig, køene skal være så korte som mulig, samtidig
som enhver rettsprosess skal tilfredsstille kravene til rettssikkerhet.
Dette stiller høye krav til dommernes faglige kompetanse og integritet. Utviklingen
av dommerrollen har over år vært i endring. Dommerne har i dag en
aktiv rolle som leder av forhandlingene for retten, med et klart ansvar
for fremdrift i sakene. Etter disse medlemmers oppfatning
forutsetter mulighetene for vellykkede rettsprosesser at domstolene
har stabile og forutsigbare rammebetingelser. Bevilgningsnivået
må stå i et rimelig forhold til sakstilgang og investeringsbehov,
både bygningsmessige og tekniske. Utbyggingen av lyd- og bildekommunikasjon
er viktig for at domstolene, politiet og kriminalomsorgen skal kunne
spare driftsutgifter på sikt, men er betinget av store investeringskostnader
ved oppstart og at det settes av tilstrekkelige midler til drift
og vedlikehold. Disse medlemmer viser til bekymringsmeldingene
justiskomiteen og politisk ledelse i Justis- og politidepartementet
har mottatt fra Dom-stoladministrasjonen og lederne ved en rekke
ting- og lagmannsretter. Det uttrykkes stor bekymring for den økonomiske
situasjonen i domstolene i 2012. Disse medlemmer vil følge
utviklingen i domstolene tett i tiden som kommer. Hvis scenarioet
Domstoladministrasjonen og lederne ved domstolene trekker opp viser
seg å bli en realitet, forventer disse medlemmer at
regjeringen vil styrke domstolene i revidert nasjonalbudsjett for
2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig med forberedelse til møte med rettssalen for dem som
skal vitne og ønsker derfor å støtte arbeidet som gjøres i forbindelse
med vitnestøtte. Disse medlemmer foreslo i sitt alternative
budsjett å bevilge 1 mill. kroner til fortsatt utvikling av vitnestøtteordningen.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen foreslår å kutte i bevilgningene til domstolene. Disse
medlemmer vil minne om de restanser som bygget seg opp i
domstolene frem til i fjor på grunn av manglende tildelinger. Dette
etter at de ansatte selv hadde gjort en formidabel innsats med restansenedbygging
årene før. Regjeringen tilførte 40 mill. kroner i fjor til tross
for at behovet var over 50 mill. kroner. Når det nå kuttes vil saksbehandlingstiden
gå opp, noe som går ut over de enkelte borgere. På denne bakgrunn foreslo disse
medlemmer å øke bevilgningen til domstolene med 20 mill.
kroner i sitt alternative budsjett.
Disse medlemmer mener domstolene
er rette instans for behandling av klagesaker fra barnevernet. Dette
er saker som har stor innvirkning på enkeltpersoners liv, noe som
tilsier at sakene behandles i tingrettene og ikke i fylkesnemndene. Av
denne grunn foreslo disse medlemmer i sitt alternative
budsjett å øke bevilgningene til dette formålet med 45 mill. kroner
som følge av økt saksmengde i domstolen.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
sine merknader under kap. 410.
Komiteen viser til
jordskiftedomstolenes viktige rolle i å finne gode løsninger for
eiendoms- og bruksforhold. En effektiv og kompetent jordskifterett
kan være avgjørende for både landbruket, ved utbygging av vei og
annen infrastruktur, samt ved ulike kraftutbyggingsprosjekter.
Komiteen viser til at rekrutteringssituasjonen
i jordskiftedomstolene over tid har vært krevende. Komiteen har
merket seg at regjeringen har foreslått å øke bevilgningen med 10
mill. kroner til økt lønn for jordskiftedommere for å sikre at utlyste
stillinger besettes.
Komiteen kjenner til at ny jordskiftelov
er til utarbeidelse i Landbruks- og matdepartementet, og understreker
behovet jordskifteretten har for et nytt saksbehandlingssystem i
forbindelse med implementeringen av den nye loven.
Komiteen vil framheve at Domstoladministrasjonen
(DA) har gjort betydelige tiltak for å bedre rekrutteringssituasjonen
i jordskifteretten. Det er utarbeidet en rekrutteringspolitikk for dommere
og domstolledere i de alminnelige domstolene og jordskiftedomstolene
og det er inngått en samarbeidsavtale med Universitetet for miljø-
og biovitenskap. Avtalen innebærer blant annet at Domstoladministrasjonen
delfinansierer noe av undervisningen, og at jordskiftedommere bidrar
som forelesere. Det generelle arbeidet med kompetanse og utvikling
i jordskiftedomstolene, samt de gode resultatene de siste årene,
er også positivt for rekrutteringen. DA har også inngått en egen
samarbeidsavtale med Høgskolen i Bergen.
Komiteen er også kjent med at
DA planlegger flere tiltak i tiden fremover, blant annet:
et arbeid med en
mer forpliktende samarbeidsavtale med HiB
en egen samarbeidsavtale med UiB med særlig fokus
på å få realisert et felles mastergradsstudie i eiendom og planfag
fortsette å utvikle samarbeidet med UMB
etablering av et eiendomsfaglig senter
i Hardange-r
videre arbeid med å markedsføre jordskiftedomstolene.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen mener at
forliksrådene utgjør en viktig, rimelig og hurtig del av tvisteløsningsmekanismene
i samfunnet. Komiteen viser til at dette kapittelet
skal dekke enkelte utgifter i forbindelse med domstolsbehandling
av straffesaker og enkelte sivile saker, samt utgifter til forliksrådene. Komiteen viser
til at utgiftene i stor grad er regelstyrte og mulighetene for styring
av utgiftene derfor er begrenset.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
meddommere i rettsapparatet har krav på godtgjørelse for den jobben
de gjør. Det foreslås derfor i Fremskrittspartiets alternative budsjett
å legge inn godtgjørelsen i tillleggsbevilgningen på 5 mill. kroner.
Videre mener disse medlemmer det
er behov for å styrke arbeidet som skjer i forliksrådene som en
rimelig tvisteløsningsinstans for folk flest. Disse medlemmer foreslo
således i sitt alternative budsjett å bevilge 5 mill. kroner utover
regjeringens forslag.
Komiteen deler regjeringens
målsetting om hurtig iverksettelse av straffegjennomføring og varetekt
fordi dette er viktig både for straffens preventive formål og av
hensyn til ofrene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til den betydelige utvidelsen av soningskapasiteten som regjeringen
har gjennomført siden 2006. Økningen av soningskapasiteten utgjør
om lag 870 fengselsplasser. Denne innsatsen medførte at soningskøene
nærmest var avvik-let i 2009. Mot slutten av 2009 førte økt innsats
i politiet til en økning i behovet for varetektsplasser. Denne utviklingen
har vedvart og flertallet registrerer at soningskøene
har økt siden 2009. Flertallet merker seg at soningskøen
per 22. september 2011 var på 1 233 dommer (Prop. 1 S). Soningskøen
er nå på vei nedover igjen, og oppdaterte tall fra Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning viser at pr. 18. november 2011 var soningskøen av
ubetingede dommer på 922 dommer.
Flertallet viser til regjeringens
arbeid og tiltak for igjen å redusere soningskøen, og imøteser resultatene
av det videre arbeidet. Flertallet viser også til
den igangsatte utredningen som skal si noe om hvordan kapasiteten
i kriminalomsorgen bør settes sammen for å dekke fremtidig kapasitetsbehov,
og legge til rette for en straffegjennomføring etter intensjonene
i St.meld. nr. 37 (2007–2008). Flertallet mener dette
blir et viktig verktøy for fremtidige prioriteringer og ser fram
til at kapasitetsplanen er klar.
Komiteen har registrert
behovet for et bedre aktivitetstilbud ved Oslo fengsel, og er tilfreds med
at regjeringen prioriterer et nytt aktivitetsbygg i fengselet i
budsjettet for 2012.
Komiteen viser til det jevne
og gode arbeidet ute i kriminalomsorgen for å videreutvikle innholdet
i soningen i tråd med St.meld. nr. 37 (2007–2008) «Straff som virker». Komiteen viser
blant annet til arbeidet med å implementere tilbakeføringsgarantien
som skal medvirke til at de straffedømte bedre blir tilbakeført
til samfunnet etter endt soning, og forhåpentligvis til et kriminalitetsfritt
liv.
Komiteen viser også til prosjektet
«Fra fengsel til kvalifiseringsprogram», som så langt viser at flere
enn tidligere har fått arbeid, bolig og andre tjenester når de løslates.
Komiteen er gjort kjent med at
mange av familiene til innsatte i fengsler har dårlige levekår, helsemessig
og økonomisk. Komiteen peker på behovet for å vurdere
mulige tiltak for å bedre deres situasjon.
Komiteen mener en kunnskapsbasert
kriminalomsorg er avgjørende for kvaliteten og resultatene i kriminalomsorgen. Komiteen deler derfor
regjeringens syn på at framtidens straffegjennomføring i enda større
grad må ta utgangspunkt i den kunnskapen vi har om hva som spiller
inn i gjennomføringen av straff i tråd med kriminalomsorgens målsettinger.
Komiteen mener at tilgangen på
utdannet personell er avgjørende for å kunne drive en kunnskapsbasert
kriminalomsorg i praksis. Betydningen av en riktig tverrfaglig sammensetning
av kompetansen hos de ansatte er derfor særlig viktig. En utfordring
har vært tilgangen på etatsutdannede fengselsbetjenter.
Komiteen viser til det økende
antallet utenlandske kriminelle i norske fengsler. Dette faktum
utfordrer kriminalomsorgen på flere områder. Komiteen støtter
regjeringens forslag om å prøve ut en egen avdeling for utenlandske kriminelle.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens økte opptak av aspiranter, noe som har bedret
på situa-sjonen.
Komiteen poengterer
nødvendigheten av å sluttføre den igangsatte bemanningsanalysen som
skal resultere i en bemanningsplan. Konklusjonene og anbefalingene
i rapporten vil legge premisser for blant annet utdanningskapasiteten ved
KRUS. Videre viser komiteen til det igangsatte, obligatoriske
kompetanseløftet i kriminalomsorgen som har som ambisjon å gi fengselsbetjenter
og saksbehandlere i fengsler og friomsorgskontor ny kompetanse om
kriminalomsorgens rolle, fremtidige utfordringer og arbeid i dagens
samfunn i tråd med kriminalomsorgens målsettinger. Komiteen er
kjent med prosessen som har som mål å få NOKUT-godkjent fengselsbetjentutdanningen
slik at den kan inngå i en grad i høyskolesystemet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener disse tiltakene viser at regjeringen tar behovet for en kunnskapsbasert
kriminalomsorg på alvor og støtter dette arbeidet.
Komiteen er av den
oppfatning at de ansatte i kriminalomsorgen gjør en meget god innsats døgnet
rundt for å nå målene tjenesten til enhver tid har. De ansatte fortjener
en stor honnør for dette arbeidet. Komiteen har registrert
bekymringene de ansattes organisasjoner har rundt det de mener er
stramme driftsbudsjetter.
Komiteen registrerer også at
kapasitetsutnyttelsen i fengslene fortsatt er høy, og vil følge
utviklingen i kriminalomsorgen nøye.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ber regjeringen komme tilbake til nødvendige tiltak
i forbindelse med revidert statsbudsjett.
Komiteen vil berømme
det viktige arbeidet de frivillige organisasjonene bidrar med i
kriminalomsorgen. Komiteen vil spesielt framheve det
viktige arbeidet organisasjonene gjør for opprettelse av so-siale
nettverk som kan bistå den straffedømte etter løslatelse, og hvor
viktig dette er for å hindre tilbakefall til ny kriminalitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til bevilgningen på post 70 til frivillige organisasjoner
på 23 mill. kroner, og støtter departementets fremlegg om bevilgninger
til navngitte organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
en økning i bevilgningen til kriminalomsorgen på 73,4 mill. kroner
i regjeringens forslag. Dette er imidlertid en realnedgang på driften
av fengslene og betyr at disse må kutte i sin virksomhet. Disse
medlemmer viser til at soningskøen har vært sterkt voksende
til tross for at regjeringen har satset på mildere soningstiltak
som er billigere enn ordinære fengselsplasser. Soningskøen teller
nå over 1 200 personer.
For at fengslene skal kunne drive sikkert og
gi god kvalitet i oppfølgingen av hver enkelt innsatt, er det nødvendig
med større driftsbudsjetter. Med det budsjettet regjeringen her
har lagt frem vil utviklingen innen kriminalomsorgen stagnere ytterligere
og både ansatte og innsatte vil oppleve økt sikkerhetsrisiko.
Disse medlemmer er opptatt av
gode rammevilkår for kriminalomsorgen slik at oppfølgingen av de
innsatte blir så god at tilbakefall til ny kriminalitet begrenses
når de innsatte løslates.
På denne bakgrunn fremmet disse medlemmer forslag
i sitt alternative budsjett om økt bevilgning på kriminalomsorgen
med 13 mill. kroner.
Videre mener disse medlemmer man
bør gjøre om enkelte institusjoner som tilpasses utenlandske kriminelle
med lavere standard enn fengslene der nordmenn som skal tilbake
til det norske samfunnet, soner. Norske fengselsfasiliteter virker
ikke avskrekkende på kriminelle fra lavkostland, noe som fører til
at vi tiltrekker oss uønsket oppmerksomhet fra slike grupper. Med en
slik tilpasning av enkelte institusjoner vil man kunne gjøre store
deler av driften innen kriminalomsorgen billigere samtidig som det
blir mer effektivt med hensyn til utsendelse av de som ikke skal
være her etter endt soning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser det er behov for flere soningsplasser også
etter at Halden fengsel er åpnet. Disse medlemmer ber
derfor regjeringen komme tilbake med en plan for flere lukkede fengselsplasser
i revidert nasjonalbudsjett. I denne sammenheng vil disse
medlemmer vise spesielt til Haugalandet hvor soningssituasjonen
er prekær. Man har for få plasser, og ingen tegn fra regjeringen
tyder på at dette blir bedre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
be regjeringen legge frem en plan for forbedring i soningskapasiteten
på Haugalandet og mulig bygging av nytt fengsel.
Videre vil komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Høyre vise til at det er et stort
potensial for utbygging av nye fengselsplasser innenfor eksisterende
murer. Flere plasser kan opprettes innenfor murene i Halden fengsel,
Skien fengsel osv. Dette gir regjeringen mulighet til økt kapasitet
til en relativt billig pris.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets ulike forslag om å lage en forsvarlig sluse
inn til Skien fengsel. Denne soningsinstitusjonen er en av dem med
høyest sikkerhetsnivå i landet. Likevel er det mulig å komme inn
i sentrum av fengselet med våpen uten å bli stoppet. Disse
medlemmer mener det haster å få gjort oppgraderingen og
foreslår i sitt alternative budsjett å bevilge 6 mill. kroner ekstra
til dette formålet.
Disse medlemmer mener det er
viktig å styrke organisasjoner som «Way back» som står klare til
å hjelpe folk tilbake til samfunnet etter gjennomført soning. Ved
å styrke slike organisasjoner vil resosialiseringen av straffedømte
i større grad lykkes, slik at de igjen kan delta positivt i samfunnet
og lettere holde seg borte fra ytterligere kriminelle handlinger.
Disse medlemmer ser at regjeringen
har bevilget noe til slike organisasjoner, men ser at det trengs
større bevilgninger her. Det er også viktig at slike organisasjoner
får mer forutsigbare rammevilkår, noe som sikres gjennom lengre
avtaler og bevilgninger fra staten. På denne bakgrunn fremmes forslag
i Fremskrittspartiets alternative budsjett om styrking av posten
med 5 mill. kroner ut over regjeringens budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at Kriminalomsorgen må utformes slik at hensynet
til bevaring av samfunnets trygghet på en god måte kan tilpasses
den straffereaksjon som den innsatte er ilagt. For at innsatte skal
kunne tilbakeføres til et liv uten kriminalitet etter endt soning,
legger disse medlemmer stor vekt på at soningshverdagen tilrettelegges
for arbeid, arbeidstrening, skolegang eller andre meningsfylte aktiviteter.
Det er sentralt at Kriminalomsorgen bemannes ut fra de utfordringer
etaten møter ved endret innsattsammensetning, økte språkbarrierer
og det til enhver tid gjeldende trusselnivået. Etter disse
medlemmers oppfatning er innsatsen fra de ansatte i Kriminalomsorgen
av avgjørende betydning for vellykket straffegjennomføring og tilbakeføring.
Disse medlemmer viser til at
kriminalomsorgen står overfor betydelige utfordringer. Etter en gledelig
nedgang i soningskøene er disse på vei opp igjen, og disse
medlemmer antar at disse innen 2013 vil kunne være tilbake
på nivået de var ved regjeringsskiftet i 2005. Disse medlemmer har
i denne sammenheng merket seg at Justisdepartementet vil starte
opp et nytt prosjekt for å sikre oppfølging av dette området. Disse medlemmer stiller
imidlertid spørsmål ved hvilke tiltak som kan gi effekt og som denne gruppen
forutsettes å komme frem til, uten at den lenge varslede kapasitetsplanen
fremlegges og behandles.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringen legger opp til at det skal etableres en egen avdeling
for utenlandske innsatte ved Ullersmo fengsel. Disse medlemmer konstaterer
at dette arbeidet ikke har vært høyt nok prioritert av regjeringen. Disse
medlemmer viser til at Høyre tidligere har foreslått at
det skal etableres egne fengselsavdelinger og fengsler for utenlandske
innsatte som ikke skal tilbakeføres til det norske samfunnet. Slike
avdelinger bør ha tilpassede krav til fasiliteter og innhold i soningen.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringen har sikret at det siden 2006 har blitt soningsoverført
flere enn tidligere. I 2008 ble 12 soningsoverført, mens det i 2010
ble soningsoverført 41. Det er i og for seg positivt, men disse
medlemmer viser til at det gjennomsnittlige antallet utenlandske
innsatte har økt fra 553 i 2006 til 1 178 i 2011. I sum har altså
antallet utenlandske kriminelle i norske fengsel økt betydelig,
noe som skaper ytterligere press i kriminalomsorgen. Disse
medlemmer ønsker derfor å arbeide aktivt for at Norge tilsluttes
EUs regime for soningsoverføring og støtter regjeringen i dens arbeid
med dette. Disse medlemmer understreker samtidig
igjen behovet for at regjeringen nytter muligheten til å bruke EØS-midler
til å finansiere kapasitet og ikke bare bedre innhold i soningen
i ulike samarbeidsland. Disse medlemmer ber også
regjeringen vurdere å knytte spørsmålet om vilkår for bistandsmidler
til økt kapasitet i enkelte samarbeidsland utenfor EØS-området.
Disse medlemmer viser til at
frivillige organisasjoner gjør et uvurderlig arbeid med innsatte under
soning, i tilbakeføringsprosessen og etter løslatelse. Uten denne
innsatsen ville etter all sannsynlighet tilbakefallet til kriminalitet
blitt langt høyere. For mange av de løslattes evne til å tilpasse
seg livet etter soning er det av stor betydning at de har mulighet
til kontakt med andre enn ansatte i kriminalomsorgen, som alternativ
til sitt kriminelle nettverk. Dessverre opplever mange av disse
organisasjonene og ildsjelene at deres innsats verdsettes høyere
i festtaler enn i økonomiske prioriteringer. Disse medlemmer ønsker
å gjennomføre en kraftig dreining av midler til private og ideelle
organisasjoner som driver effektivt tilbakeføringsarbeid av innsatte
i norske fengsel, og dermed sikre større forutsigbarhet for disse
organisasjonene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre ved behandlingen av budsjettet for henholdsvis 2009,2010
og 2011, og ved revideringen av disse, mer enn doblet støtten til
dette viktige arbeidet. Disse medlemmer viser til at
Høyre også i sitt alternative statsbudsjett for 2012 avsatte 5 mill.
kroner til frivillige organisasjoners tilbakeføringsarbeid.
Disse medlemmer viser til behovet
for kontinuerlig vurdering av effekten av administrative kostnader
innenfor offentlig sektor, herunder kriminalomsorgen. Disse
medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett
for 2012 foreslo en effektivisering på 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at narkotika i stort omfang føres inn
i enkelte norske fengsler. Mang-lende balanse mellom åpne og lukkede plasser
bidrar til at mennesker sitter på åpen soning som i utgangspunktet
ikke burde sitte der. Mye tyder på at enkelte innsatte styrer narkotikaomsetning
utenfor murene mens de soner. Videre viser disse medlemmer at
de nye nasjonale retningslinjene for LAR har skapt betydelige utfordringer
for fengsels-ansatte og anmoder regjeringen om å foreta en fornyet vurdering
av hvorvidt praktiseringen av denne også bidrar til økt misbruk
av narkotika i norske fengsler, ikke mindre.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at regjeringen de siste 6 årene til dels har brukt kriminalomsorgen
til å gamble med samfunnets trygghet. Disse medlemmer viser
til at blant annet Kriminalomsorgens Yrkesforbund fortsatt er av
den oppfatning at balansen mellom åpne og lukkede plasser ikke er
god. Kriminalomsorgen har blitt bedt om å ta større og flere sjanser
når det gjelder å overføre innsatte fra lukkede til åpne fengselsplasser.
De ansattes organisasjoner mener nå at prisen for enkle løsninger
er i ferd med å bli for høy.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at utbyggingen kan gjøres gjennom utvidet bruk av elementbygg og
andre midlertidige løsninger, samtidig som man igangsetter bygging
av nye fengsler. Disse medlemmer påpeker også i år at
det bør åpnes for at private aktører kan bygge straffegjennomføringsenheter,
for så å leie ut til kriminalomsorgen, slik at man raskere får på plass
tilstrekkelig antall soningsplasser.
Disse medlemmer viser også i
år til at det er mulig å komme helt inn i Skien fengsel med våpen,
noe som øker risikoen for gisselsituasjoner. Dette har vært kjent
for ledelsen i Kriminalomsorgen i over 6 år, men så langt har ikke sikkerheten
blitt bedret. Situasjonsbeskrivelsene bekymrer disse medlemmer, og disse medlemmer registrerer at regjeringen
ikke har foretatt seg noe etter at regjeringspartiene tidligere
stemte mot å sikre en slik sluse.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at straffegjennomføring må bygge på hva som er riktig for den
enkelte domfelte og for samfunnet. Kriminalomsorgen må romme ulike
soningstiltak som kan imøtekomme ulike behov. Bruk av tradisjonell
frihetsberøvelse gjennom soning i fengsel står ikke i motsetning
til en kriminalomsorg som bygger sitt arbeid på progresjon i soningen.
Vilkårene for straffegjennomføring må kunne endres når hensynet
til tilbakeføringsarbeidet tilsier det eller som et ledd i forberedelsen
til løslatelse. Samfunnets behov for sikkerhet må alltid veie tungt
i slike vurderinger. Det må være klart for den innsatte at progresjon i
soningen også medfører at det stilles en rekke krav om egen innsats.
Brudd på vilkårene for progresjon må få konsekvenser for den innsatte. Disse
medlemmer er opptatt av at innholdet i samfunnsstraffen
i en rekke tilfeller ikke ser ut til å fungere tilfredsstillende,
og viser i denne sammenheng til at disse medlemmer gjennom flere
år har etterlyst bedre kontroll med og evaluering av denne. Disse
medlemmer advarer mot en utvikling der stadig flere skal
sluses inn i alternative soningsformer hvis dette kun er økonomisk
motivert. Disse medlemmer er imidlertid ikke negative
til alternative soningsformer eller utredning av varetektssurrogat
så fremt det ikke går på bekostning av samfunnets trygghet eller
det virker støtende på den alminnelige rettsfølelse.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
viktigheten av fengselsbe-tjentenes rolle i straffegjennomføringen. Regjeringens
økte fokus på kvalitet i innholdet i soningen og på rehabiliterende
metoder og tiltak må følges opp med tilfredsstillende bemanning av
kvalifisert personell i de ulike fengslene. Komiteen viser
til at fengselsyrket er krevende og forutsetter god kompetanse. Komiteen er fornøyd
med at flere av tiltakene som ble startet opp i 2010 og 2011 for
å sikre tilgangen til kvalifisert personell fortsetter i 2012. Dette
gjelder blant annet det obligatoriske etter- og videreutdanningskurset
Kompetanseløftet startet i februar 2011, og innen 2015 skal utdanningen
til fengselsbetjenter og saksbehandlere i fengslene og friomsorgskontorene
være gjennomført. Komiteen vil videre understreke
viktigheten av arbeidet med bemanningsanalysen for kriminalomsorgen
hvor det nå arbeides med en gjennomgang av kompetansesammensetningen, samt
arbeidet som gjøres for å få NOKUT-godkjennelse av etatsutdanningen.
Komiteen viser videre til at
opptaket av aspiranter er økt i perioden 2006–2011, og at det i 2012
blir tatt inn seks klasser ved KRUS som tilsvarer om lag 150 aspiranter.
Komiteen vil også påpeke viktigheten
av at sikkerheten til de ansatte skal ivaretas på en tilfredsstillende
måte. Komiteen er derfor fornøyd med at nye tiltak
mot vold og trusler mot tilsatte, i tråd med anbefalinger fra KRUS
og ny handlingsplan, vil bli iverksatt høsten 2011 og våren 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at regjeringen forsøker å kutte i inntak av fengselsstudenter
og finner dette kritikkverdig. Det er fortsatt stor mangel på faglært
arbeidskraft i fengslene, samtidig som man har for lavt antall ansatte
generelt. Soningskøen har vært kraftig stigende det siste året og tilgang
på færre ansatte vil øke denne i tiden fremover.
Disse medlemmer mener man må
ha et høyt antall kvalifiserte fengselsbetjenter slik at man oppnår
høy kvalitet på innholdet i soningen. Samtidig er dette viktig for
sikkerheten både til innsatte og ansatte i norske fengsler. Det
er også viktig for å ha kapasitet til ulike rehabiliteringstiltak
som for eksempel refleksjonssamtaler som er startet i Trondheim
fengsel. På denne bakgrunn foreslo Fremskrittspartiet en styrking med
5 mill. kroner i sitt alternative budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til viktigheten av fengselsbetjentenes rolle i straffegjennomføringen.
Stortingets forutsetninger om bedre kvalitet i innholdet i soningen, på
rehabiliterende metoder og tiltak, og ikke minst de ansattes trygghet
og arbeidsmiljø, må følges opp med tilfredsstillende bemanning av kvalifisert
personell i de ulike fengslene. Disse medlemmer synes
det er noe av et paradoks at det foretas en reduksjon i antallet
klasser ved KRUS, samtidig som soningskøene øker og presset mot
de ansatte i norske fengsler blir stadig sterkere. Selv om det kan
stilles spørsmål knyttet til samsvaret mellom de politisk vedtatte målene
om opptak til politihøyskolen og dernest midlene til å ansette nyutdannede,
får disse medlemmer et inntrykk av at planleggingen
og dimensjoneringen av kriminalomsorgen i enda større grad bærer
preg av ad hoc-løsninger. Disse medlemmer viser til
at det fortsatt er for mange ufaglærte ansatte i norske fengsler. Disse
medlemmer viser til at Høyre derfor i sitt alternative budsjett
foreslo 22 mill. kroner ekstra for å sikre fortsatt høyt opptak
på KRUS. Disse medlemmer registrerer at flertallet
etter 6 år ikke har sørget for bedre systemer og statistikk for
å skape bedre balanse i straffesakskjeden når det kommer til de
årlige budsjettbehandlingene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser også i år til at det er naturlig at Riksrevisjonen
gjennomfører en gjennomgang av resultatene som oppnås i kriminalomsorgen.
Det er et mål å øke åpenheten rundt arbeidet som gjøres i kriminalomsorgen, ikke
minst som grunnlag for å få bedre ledelse innen kriminalomsorgen. Disse
medlemmer vil skjerpe kravene til fengselsledelse og ber regjeringen
om å vurdere ulike modeller for etterutdanning og belønning av fengselsledere som
oppnår gode resultater ved sine enheter. I tillegg mener disse
medlemmer at det må vurderes å opprette et eget og uavhengig
direktorat for kriminalomsorgen i erkjennelsen av at dagens regionsinndeling
ikke har medført den bedrede faglige og administrative styringen
som er ønskelig.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser også
igjen til at Høyre gjentatte ganger har påpekt behovet for mer kunnskap
om effektene av kriminalomsorgens kriminalitetsreduserende arbeid,
eksempelvis kurs i aggresjonsmestring, rusmestringsbehandling, samtalegrupper
eller andre former for adferdsendrende tiltak. Dette er nødvendig
for bedre å kunne prioritere mellom ulike former for tiltak, som
til en viss grad, utover de rent faglige aspektene, også er et politisk
spørsmål. Forskning på dette feltet bør være en prioritert oppgave
fremover, etter disse medlemmers oppfatning. I denne
sammenheng mener disse medlemmer at det ville være
av interesse å få vurdert hvorvidt Halden fengsel, sammenlignet
med andre fengsel, oppnår bedre resultater og hva de eventuelle
årsakene til det kan være eller ikke være.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
Politidirektoratets innbyggerundersøkelse fra 2010 der 94 pst. svarer
at de føler seg trygge i nærmiljøet sitt, og at politiets innsats
bidrar til dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
peker på den målrettede styrkingen av politi- og lensmannsetatens budsjetter
for å redusere kriminalitet og dermed skape mer trygghet for borgerne.
I denne forbindelse vises det til rapporten Politiet mot 2020 som
både Politidirektoratet og organisasjonene i politiet står bak.
Rapporten konkluderer med et behov for å øke politibemanningen i
Norge til to polititjenestemenn pr. 1 000 innbyggere innen 2020.
Rapporten angir hvorledes dette målet kan nås. Regjeringen har fulgt
opp den anbefalingen hvert år etter at rapporten ble lagt frem,
og har i tillegg foreslått og fått økt opptakene på Politihøgskolen
til 720 studenter i 2010 og 2011. Flertallet viser
til at det samme antallet foreslås for 2012, og at det er satt av
lønnsmidler til de nyutdannede studentene i budsjettene hvert år,
også i 2012.
Komiteen viser til
at stortingsmeldingen om Resultatreformen vil bli lagt fram for
Stortinget før sommeren. Meldingen vil drøfte distriktsorganiseringen
av politiet, samt drøfte hvilke hensyn som skal ivaretas gjennom tjenestestedsstrukturen. Komiteen er
godt fornøyd med at Stortinget inviteres til en bred drøfting av
politiets organisering. Komiteen er kjent med at
det har foregått/foregår arbeid med forslag til strukturelle endringer,
samt arbeid med organisatoriske endringer i ulike politidistrikt.
Dette vil kunne foregripe de prosesser som stortingsmeldingen skal
gi forankring for. Komiteen vil peke på at dette
er uheldig og understreker betydningen av at slike endringer skjer som
et resultat av en helhetlig tilnærming.
Komiteen vil også understreke
behovet for at økte ressurser kombineres med bedre ressursbruk.
Den varslede stortingsmeldingen om Resultatreformen vil gå inn i
denne problematikken. Komiteen ser frem til at det langvarige
arbeidet med å utvikle nye målekriterier blir avklart. Det blir
sentralt at reformen balanserer utviklingen av et godt nærpoliti
i politidistriktene med å bygge opp kompetanse innen økonomisk kriminalitet,
cyberkriminalitet, menneskehandel, overgrep, voldtekter, ID- og
banksvindel m.m.
Komiteen mener oppfølging av
stortingsmeldingen Kampen mot organisert kriminalitet – en felles
innsats (Meld. St. 7 (2010–2011)) blir en sentral oppgave i året
som kommer, og ser frem til at de forbedringer av lovverk og organisering
som ble støttet i innstillingen, blir fulgt opp. Det vil gi politiet
og samfunnet bedre redskaper for effektivt å møte den økende trusselen fra
organisert kriminalitet, som tar stadig nye former. Den har profitt
og makt som mål og søker å hoppe over gjerdet der det er lavest,
noe som innebærer at politiet må fortsette å bygge opp kompetanse
og kapasitet innen økonomisk kriminalitet.
Komiteen er bekymret for politiets
oppfølging av innførsel, omsetning og bruk av dopingmidler. Med
tanke på den fare bruk av doping kan være både for dem som bruker
og for omgivelsene, forventer komiteen økt fokus
på problemstillingen i 2012.
Komiteen registrerer at det stadig
er store utfordringer knyttet til opprustningen av politiets IKT-systemer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det er positivt at det øremerkes 80 mill. kroner til dette,
og flertallet merker seg at departementet for øvrig
vil videreføre fjorårets ramme på 250 mill. kroner til IKT. Flertallet mener
det er avgjørende å få fram utredningen som er varslet før nyttår,
slik at omfanget og framdriften i hele IKT-prosjektet kan avklares
bedre, og det kan legges en forutsigbar plan for årene framover.
Flertallet mener det er positivt
at oppklaringsprosenten i første halvår går opp til 40,7 pst., og at
det totale antall anmeldelser i Norge viser en noe synkende tendens.
Samtidig kan det også bemerkes at saksbehandlingstiden ligger noe
høyere enn målet.
Flertallet er tilfreds med at
Politidirektoratet og Folkehelseinstituttet (FHI) rapporterer at
det nå ikke er restanser i forhold til DNA-analyser ved FHI. Flertallet har
merket seg tilbakemeldingen om at gjennomsnittlig behandlingstid vedrørende
vinningskriminalitet nå er nede på 22 dager. Flertallet har
også merket seg at behandlingstiden i saker prioritert av politiet
kan være nede på 1 døgn. Flertallet forstår at det
i større, kompliserte saker med mange sporprøver er et krevende
arbeid som naturlig tar leng-re tid, og vil derfor understreke betydningen
av at det er etablert et godt samarbeid mellom politiet og FHI. Flertallet legger
til grunn at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en
dertil egnet måte når det gjelder et DNA-laboratorium i Tromsø.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er opptatt av større effektivitet og rettssikkerhet
i arbeidet med DNA-analyser. Disse medlemmer viser
til at Høyre og Fremskrittspartiet gjennom snart 6 år har foreslått
at det skal åpnes for at flere analyseinstitutter skal kunne bidra
til for eksempel å få oppklart voldtektssaker raskere, jf. eksempelvis Dokument
8:34 S (2009–2010), jf. Innst. 164 S (2009–2010). Igjen viser disse
medlemmer til at det finnes et delvis privat eid og akkreditert DNA-laboratorium
i Stavanger, GENA. Dette laboratoriet er klart til å gjøre oppgaver
knyttet til DNA-håndtering for politiet. Etter disse medlemmers oppfatning
kan et alternativt analysemiljø, som GENA, bidra til lavere saksbehandlingstid,
høyere kvalitet, bedre rettssikkerhet og lavere utgifter i forbindelse
med DNA-arbeidet. For disse medlemmer er det meningsløst
at kun det faktum at GENA er delvis privat eid, skal være årsak
til at de ikke får analysere DNA-prøver for politiet. Ikke minst
når GENA selv har tilbudt seg å bli kjøpt opp av staten. Disse
medlemmer konstaterer at dette har vært til skade for politiets
mulighet til å oppklare kriminaliteten raskere, og dermed også til
skade for kriminalitetsofrene. Samtidig kan det stilles spørsmål
ved om man har utnyttet offentlige ressurser effektivt og bidratt
til etterforskning på en mest mulig rettssikker måte. Disse
medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett valgte
å omdisponere 15 mill. kroner ved å ta i bruk tilgjengelig analysekapasitet
ved private analyseinstitutt. Disse medlemmer viser
videre til at arbeidet med etableringen av et «second opinion-miljø»
i Tromsø er på betydelig etterskudd. Disse medlemmer registrerer
at regjeringen fortsatt uttaler at den har prinsipielle betenkeligheter
mot bruk av GENA, men konstaterer at tilsvarende prinsipper ikke
gjelder på andre områder for analyse av bevis i straffesaker, som
ved gjenoppretting av digital informasjon.
Disse medlemmer er videre bekymret
for at politidistriktenes brukerbetaling av det nye nødnettet ikke
er tilstrekkelig belyst i regjeringens forslag til statsbudsjett. Disse
medlemmer frykter at disse utgiftene vil gå på bekostning
av politibemanningen i mange politidistrikter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at politiet for andre år på rad har opplevd nedbemanning i den
totale arbeidsstyrken. Slik årets budsjettforslag er utformet, er
det stor sannsynlighet for at dette også vil skje i 2012. Disse
medlemmer minner om det tverrpolitiske målet om 2 tjenestemenn
pr. 1 000 innbyggere innen 2020. De siste tre årene har utviklingen
gått i feil retning og i enkelte distrikter medles det nå om at
man er nede i 1 tjenestemann pr. 1 000 innbygger. 18 politidistrikter
har opplevd nedbemanning det siste året. Som resultat av dette vil
en også i fremtiden se lite synlig politi, manglende oppfølging
ved anmeldelse av lovbrudd og mindre trygghet i befolkningen, noe disse
medlemmer finner dramatisk.
Etter disse medlemmers oppfatning
må man i større grad satse på grunnbemanning til denne er kommet
opp på et robust nivå. De 70 mill. kroner regjeringen har bevilget
til nyansettelser, er i denne sammenheng svært lite. Disse
medlemmer viser til at pengene ikke vil bli disponible for
nyansettelser før etter sommeren.
Disse medlemmer mener politidistriktenes driftsbudsjetter
allerede er hardt presset. Med det budsjettet som nå fremlegges
vil det bli enda trangere. Dette vil i sin tur føre til at de ulike politimestrene
får problemer med å holde en forsvarlig bemanningsgrad og beredskap,
samtidig som de ikke vil kunne prioritere ut fra hvilke oppgaver
som er viktige i det enkelte distrikt.
Det mest paradoksale med denne situasjonen er etter disse
medlemmers oppfatning at det står nyutdannede politifolk
i kø og klar for å fylle opp de tomme stillingene. 126 av de som
gikk ut av Politihøgskolen i år og i fjor har enda ikke jobb. I
tillegg står 210 personer i kortere vikariater og har således ikke
trygghet for at de får fortsette i etaten. Over 30 av dem som ikke
har jobb ble ferdig utdannet i 2010.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn gjenta sitt forslag fra budsjettet i fjor om at det innføres
en garanti om at alle som består Politihøgskolen skal være sikret
jobb når de går ut.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre en garanti
for arbeid til alle politistudenter som består den treårige politiutdanningen
slik at de får rett til jobb. Garantien skal gjelde frem til målet
om 2 tjenestemenn pr. 1 000 innbyggere er nådd.»
For å få en robust bemanning i politietaten
mener disse medlemmer man også må satse på andre
tiltak. Det finnes svært mye kompetanse politiet kan nyttiggjøre
seg av blant seniorer som nettopp har gått av med pensjon. Disse
vil kunne gjøre en svært god jobb og dekke opp bemanningsbehovet
dersom man økonomisk og praktisk legger til rette for dette.
Videre mener disse medlemmer at
man i større grad bør rekruttere blant sivile som kan ha støttefunksjoner,
transporttjenester og merkantile funksjoner. Sivile med spesialkompetanse bør
også hentes inn for å heve kvaliteten på politiarbeidet og i større
grad sørge for spisskompetanse i møtet med den moderne kriminaliteten. Dette
kan gjøres gjennom en modulbasert politiutdanning der man rekrutterer
folk med kompetanse man trenger for således å gi dem nødvendig politiopplæring
raskt. På denne måten får man et bedre politikorps på langt kortere
tid.
Disse medlemmer er tilfredse
med økningen PST har fått i sine budsjetter. Dette er positive signaler
i etterkant av 22. juli om at man styrker de hemmelige tjenester
og ruster til fortsatt kamp mot terrorisme.
Disse medlemmer er imidlertid
usikre på hvorvidt bevilgningsøkningen er tilstrekkelig og hvorvidt
PST er tilstrekkelig dimensjonert for de oppgaver avdelingen er
satt til å håndtere.
Disse medlemmer er svært opptatt
av å intensivere arbeidet med å stoppe mer kriminalitet på grensen.
Smugling og menneskehandel er store problemer det er viktig å gjøre
noe med. Dette skjer lettest dersom man får stoppet innførselen før
den passerer grensen. Videre vet man at utvidelsen av Schen-gen
har ført til at flere personer kommer hit for å begå kriminalitet.
Disse har som regel vært her før de eventuelt har blitt stoppet
i andre land tidligere. Dersom man får stoppet denne gruppen på
grensen, hindres mye kriminalitet i landet og øvrig politi kan bruke ressurser
på andre ting. Dette er bakgrunnen for at disse medlemmer i
Fremskrittspartiets alternative budsjett foreslo bevilget 10 mill.
kroner til politiets arbeid på grensen.
Samlet foreslo disse medlemmer å
bevilge 470 mill. kroner ekstra til politiet hvor 120 mill. kroner
ble foreslått bevilget til Oslo politidistrikt.
Disse medlemmer tar på nytt til
orde for at politiet får sitt eget investeringsbudsjett. Politiet har
et stort etterslep på materiell og utstyr, noe som bør fornyes for
at etaten skal kunne drive kriminalitetsbekjempelse på en effektiv
måte. Det største behovet er investeringer i nytt IKT-system. De
to siste årene har regjeringen tappet politiets driftsbudsjetter
med til sammen 430 mill. kroner til denne satsingen. Dette har ført
til dårligere bemanning og beredskap i de ulike politidistrikter
og mindre forutsigbarhet for borgerne. Slike investeringer bør holdes
utenfor ordinært driftsbudsjett. Det samme gjelder innkjøp av biler,
våpen, uniformer og annet utstyr.
Disse medlemmer ser at regjeringen
har satt av 80 mill. kroner for 2012 til videre investeringer i
IKT. Man kommer likevel til å bruke mye mer på dette, noe som gjør
at driftsbudsjettene blir ytterligere tappet.
Disse medlemmer foreslår derfor
i sitt alternative budsjett å bevilge 190 mill. kroner til eget investeringsbudsjett,
hvorav 40 mill. kroner går til politiet i Oslo.
Disse medlemmer er opptatt av
å fjerne merverdiavgiften ved kjøp av kjøretøyer til politiet. Det
er meningsløst at politiet skal betale denne avgiften når alle andre
utrykningsetater slipper. Med den ressurssituasjonen politiet befinner
seg i nå, er avgiftslette et vesentlig grep for at politidistriktene
skal få gjort nødvendige investeringer.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å styrke
politiets driftsbudsjett med totalt 400 mill. kroner. Disse
medlemmer viser til at Høyre for inneværende år foreslo
en økning til politiet på totalt 300 mill. kroner, for 2010 foreslo
en økning på 140 mill. kroner, for 2009 foreslo en økning på 220
mill. kroner, for 2008 foreslo en økning på 163 mill. kroner og
for 2007 foreslo en økning på 50 mill. kroner. Slik ville Høyre
ha bidratt til at den helt nødvendige IKT-oppgraderingen ikke går
på bekostning av politiets evne til å forebygge, forhindre, etterforske
og påtale kriminalitet.
Situasjonen i politidistriktene landet rundt
tilsier at det er et stort behov for videre økonomiske rammer for
politidistriktene, slik at nedslitt utstyr kan erstattes og IKT-utstyr
kan oppgraderes, ved siden av å sikre at politidekningen er tilfredsstillende
i alle politidistrikt. Det vises i denne sammenheng til representantforslag
om plan for IKT-investeringer i politiet og reell styrking av politiets
driftsbudsjett i Dokument 8:33 S (2010–2011), Innst. 206 S (2010–2011).
Disse medlemmer konstaterer nok
en gang at regjeringen mangler en sentral strategi for å beholde
erfarne medarbeidere lenger i etaten, samtidig som man heller ikke
har en sentral strategi for bedre bruk av sivilt ansatte. I denne
sammenheng viser disse medlemmer til at sivilt ansatte
utgjør en verdifull ressurs i politiet. Høyre påpekte i flere år
behovet for et økt antall sivilt ansatte i politiet. Etter noe tid
fulgte regjeringen opp, som resultatet av den forrige finanskrisen.
Oppgaver det ikke kreves politifaglig utdannelse for å gjennomføre,
kan og bør utføres av andre enn polititjenestemenn. Slik frigjøres
politikraft til politiets kjerneoppgaver. Disse medlemmer mener
også i år at effekten av arbeidet de sivilt ansatte gjør kan bedres,
og viser i denne sammenheng til forslag fremmet om nasjonal strategi
for økt og bedre bruk av sivil kompetanse i politiet, Innst. 49
S (2010–2011) og Dokument 8:155 S (2009–2010).
Disse medlemmer anser dagens
seniorer i politiet som en stor ressurs. Disse medlemmer ønsker
å benytte den kunnskapen og erfaringen disse har på en bedre måte
enn det regjeringen legger opp til i sitt budsjettforslag. Satsing
på seniortiltak i politiet vil kunne gi viktig tilgang på politiarbeidskraft
landet rundt i årene som kommer.
Disse medlemmer vil fremheve
at politiets viktigste oppgave er å sikre befolkningens trygghet. Disse
medlemmer viser til at Høyre derfor tidligere har utarbeidet
en omfattende krimplan. I denne understrekes det at fravær av lokalt
politi gir grobunn for kriminalitet. Disse medlemmer godtar
ikke at det utvikler seg lovtomme rom i samfunnet, hvor vår evne
til å slå ned på kriminalitet reduseres. Risikoen for at kriminelle
blir tatt blir mindre og sannsynligheten for kriminalitet øker.
Etter Høyres oppfatning er norsk politi for dårlig bemannet i dag. Politidirektoratets
bemanningsrapport «Politiet mot 2020» anviser hvordan politidekningen
innen 2020 skal økes med ca. 2 700 polititjenestemenn, fra nivået
i 2008. Under forutsetning av at dette oppnås, vil politidekningen
i Norge i 2020 være ca. 2,0 polititjenestemenn pr. 1 000 innbyggere.
Våre naboland har ifølge bemanningsrapporten en langt høyere politidekning
i dag, og arbeider aktivt for å øke den ytterligere. Disse
medlemmer viser til at politidekningen i Norge dessverre
ikke er økende. I denne sammenheng vises det til at politidekningen
har gått ned i 21 av 27 politidistrikt hvis man sammenlikner tallene
for 2006 og 2010.
Disse medlemmer viser til at
det tar til dels lang tid før uteksaminerte fra Politihøgskolen
får jobb i politiet, og mange av dem blir tilsatt i kortere vikariater.
Et samlet storting står bak den økningen i opptaket til Politihøgskolen
som startet under Sentrum-/Høyre-regjeringen, og ble videreført
av dagens regjering etter et hvileskjær fra flertallets side i perio-den
2005–2007. Disse medlemmer frykter at en vil miste
den historiske muligheten en nå har til å få et massivt løft i antallet
ansatte i politiet hvis ikke politiet har driftsbudsjetter som gjør
det mulig å ansette de nyutdannede i politiet. Høyre frykter en
stor overgang fra politiet til andre yrker som et resultat av dagens
underbudsjettering av politiet. Disse medlemmer vil
understreke at opptaket til Politihøgskolen og KRUS står i en særstilling
i justissektoren. Ettersom det er politisk bestemt hvor mange studenter
som skal tas opp til hvert studium, er det også et klart politisk ansvar
å legge til rette for at det er midler i relevante etater til fortløpende
å ansette de nyutdannede. Utviklingen den senere tiden har dessverre
vist at dette ikke er tilfellet i politiet. Disse medlemmer viser
til at dette krever klare politiske prioriteringer, og er gjennomførbart
hvis viljen til å bevilge midler er til stede. Med dette som bakteppe
imøteser disse medlemmer en mer offensiv tilnærming
på dette området fra regjeringens side.
Disse medlemmer viser til at
Økokrim har en særstilling i kraft av å være det fagorganet i etaten
som skal etterforske og påtale økonomisk kriminalitet. Den alvorlige
organiserte kriminaliteten henger nært sammen med økonomisk kriminalitet.
Store summer fra organisert kriminalitet hvitvaskes hvert år gjennom
tilsynelatende legale foretak. Økokrim må derfor til enhver tid
være rustet til å møte det endrede kriminalitetsbildet de organiserte
kriminelle utgjør. For å sikre tilstrekkelige ressurser til dette viktige
arbeidet avsatte Høyre 5 mill. kroner ekstra til Økokrim i sitt
alternative statsbudsjett.
Det målrettede arbeidet mot organisert kriminalitet
har ikke vært godt nok, og disse medlemmer viser
til at Høyre tidligere har fremmet et omfattende representantforslag,
Dokument 8:137 S (2009–2010) jf. Innst. 50 S (2010–2011), som viste
hvordan den organiserte kriminaliteten kan bekjempes bedre enn i
dag. Riksrevisjonens undersøkelse av politiets innsats mot organisert
kriminalitet, Dokument 3:10 (2009–2010), viste forbedringspotensialet
på en rekke områder. Disse medlemmer er glade for
den tverrpolitiske enigheten man oppnådde da regjeringens melding
om dette ble behandlet, jf. Meld. St. 7 (2010–2011), jf. Innst.
300 S (2010–2011). Disse medlemmer er av den oppfatning
at det er en styrke at man samhandlet såpass godt mellom regjering
og storting da disse spørsmålene handler om beskyttelse av demokratiet
og helt grunnleggende felles verdier. Det er videre positivt at
den sentrale satsingen fra Politidirektoratet har økt, med opprettelsen av
samordningsorganet og tildeling av øremerkede tilskudd til politidistriktenes
arbeid mot organisert kriminalitet etter omfanget i distriktet eller
særlige utfordringer politidistriktene møter. Arbeidet mot den alvorlige
organiserte kriminaliteten må ikke begrenses av ressursmangel. Høyre
avsatte derfor 10 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett,
som samordningsorganet skal fordele på politidistriktene og særorganene,
for at innsatsen skal kunne økes ytterligere.
Disse medlemmer er videre svært
bekymret for oppblomstringen av kriminelle 1 pst. MC-miljø i og
utenfor Norge. I denne sammenheng viser disse medlemmer til
Dokument 8:173 S (2010–2011) – representantforslag om bekjempelse
av 1 % MC-klubber hvor det blant annet blir foreslått at man med
utgangspunkt i stortingsmelding «Kampen mot organisert kriminalitet»,
Meld. St. 7 (2010–2011), ber regjeringen bidra til at det utarbeides
et bredt virkemiddelapparat for kommuner i arbeidet med å bekjempe
«1 %-klubbene», fremme sak for Stortinget med forslag til strengere
regulering av import og overdragelse av plomberte våpen, fremme
egnede lovendringsforslag som bedre ivaretar vitners og informanters
sikkerhet mv.
Disse medlemmer viser til tidligere
representantforslag fra Høyre om bevaring av nærpolitimodellen og
gjennomføring av en bredt anlagt politistudie, Dokument 8:157 S
(2009–2010) og Innst. 52 S (2010–2011). Disse medlemmer er
tilfredse med at regjeringen har fremmet en rekke bevilgningsforslag
motivert utifra hendelsene den 22. juli 2011, men viser til at det fortsatt
er et betydelig behov for en politistudie som kan sikre økt samfunnssikkerhet. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til Dokument 8:3 S (2011–2012) om en bredt anlagt politistudie
og økt samfunnssikkerhet. Disse medlemmer viser også
til behovet for at politiet er en lærende organisasjon og at det
ikke unntaksvis er slik at man evaluerer ekstraordinære hendelser.
I denne sammenheng vises det til representantforslag om bedre evaluering
av ekstraordinære hendelser i politiet, som grunnlag for utvikling
av ny kunnskap og styrket terrorberedskap, jf. Dokument 8:15 S (2011–2012).
Disse medlemmer avventer stortingsmeldingen
om ny organisering av politi- og lensmanns-etaten i 2012, omtalt
som «Resultatreform», men understreker behovet for at politiets
organisering til enhver tid må være tilpasset det kriminalitetsbildet
det møter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ber imidlertid regjeringen være oppmerksom på at
forsøk gjort i Follo-politidistrikt ikke nødvendigvis blir så vellykket som
det statsråden har forutsatt i dialogen med kommunene, grunnet endrede
forutsetninger som har bidratt til å redusere politiets evne til
å forebygge kriminalitet blant ungdom. Disse medlemmer registrerer
at man fra de respektive Follo-kommunenes side føler seg lurt, og anmoder
derfor regjeringen om å gå i fornyet dialog med disse med sikte
på å oppnå en omforent løsning som sikrer innbyggernes trygghet. Disse
medlemmer etterlyser også den varslede evalueringen av modellen
for ressurstildeling til Follo og andre politidistrikt med spesielle
utfordringer.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at Oslo politidistrikt, i tillegg til de lokale politioppgavene,
også har nasjonale oppgaver og forpliktelser til å gi bistand innen
blant annet etterretning, narkotika, organisert kriminalitet og
antiterrorbekjempelse. Oslo politidistrikt har et særskilt ansvar
for å ivareta kongefamiliens sikkerhet og sikring av ambassader.
Dette kommer i tillegg til ansvaret for sikkerhet under statsbesøk
og andre større arrangementer som legges til Oslo.
Komiteen vil også understreke
nødvendigheten av at Oslo-politiet har de nødvendige ressursene
til å håndtere etterforskningen etter 22. juli 2011, og er derfor
positive til at regjeringen bevilger 98,7 mill. kroner til formålet. Komiteen påpeker
at arbeidet med ettervirkningene av terrorhandlingene med tiden vil
minske, og at ressursbehovet dermed reduseres i takt med dette.
Komiteen vil også påpeke at Oslo
politidistrikt står overfor store utfordringer, ikke bare etterforsk-ningen
av terrorhandlingene 22. juli 2011, men også knyttet til uvanlig
mange drap og et høyt antall overfallsvoldtekter og andre voldtekter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser videre til at Oslo politidistrikt styrkes gjennom økte bevilgninger
til politihelikoptertjenesten med 29,7 mill. kroner. Det gjør at
politiet kan lease inn et reservehelikopter, øke antallet helikopter-crew og
derigjennom sikre en fungerende døgnberedskap. Det er viktig at
arbeidet med å avklare stedsvalg for en ny helikopter- og beredsskapsbase
finner sin avklaring. Flertallet merker seg også
at bevilgningene til beredskapstroppen i Oslo styrkes med 25 mill.
kroner, i tillegg til de 20 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett
for 2011.
Flertallet viser til at Oslo
politidistrikt har fått en økning i sine budsjetter på 216,3 mill.
kroner, herunder 28 mill. kroner til 41 stillinger til studenter
som er ferdig utdannet fra Politihøgskolen sommeren 2012, og helårsvirkning
av 22 stillinger til nyutdannede fra Politihøgskolen i 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser det som positivt at Beredskapstroppen har fått
investeringsmidler og at Oslopolitiet har fått mulighet til styrket
helikopterberedskap. Dette vil gjøre beredskapen på det sentrale
østland mer slagkraftig i tiden fremover. Det er imidlertid synd
at en så alvorlig hendelse som den man opplevde 22. juli må til for
at disse tingene kommer på plass. Disse medlemmer viser
til at mang-lende helikopterberedskap var godt kjent også før 22. juli
uten at regjeringen tok tak i dette. Det samme gjelder beredskapstroppens
investeringsbehov.
Disse medlemmer er også fornøyde
med at regjeringen tar inn over seg de økonomiske utfordringer det
er knyttet til å drive straffesaken etter 22. juli og at man bevilger
penger til dette.
Disse medlemmer vil imidlertid
påpeke det generelle behovet Oslopolitiet har for bemanningsøkning
og mener det derfor er behov for ytterligere ressurser. De ekstra
stillingene som har kommet i kjølvannet av 22. juli hjelper ikke
på den generelle kriminalitetsbekjempelsen i byen.
På denne bakgrunn foreslo komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet i Fremskrittspartiets alternative
budsjett å bevilge 120 mill. kroner ekstra til politiet i Oslo,
hvorav 40 mill. kroner går til eget investeringsbudsjett.
Disse medlemmer tar på nytt til
orde for at politiet får sitt eget investeringsbudsjett. Politiet har
et stort etterslep på materiell og utstyr, noe som bør fornyes for
at etaten skal kunne drive kriminalitetsbekjempelse på en effektiv
måte. Det største behovet er investeringer i nytt IKT-system. De
to siste årene har regjeringen tappet politiets driftsbudsjetter
med til sammen 430 mill. kroner til denne satsingen. Dette har ført
til dårligere bemanning og beredskap i de ulike politidistrikter
og mindre forutsigbarhet for borgerne. Slike investeringer bør holdes
utenfor ordinært driftsbudsjett. Det samme gjelder innkjøp av biler,
våpen, uniformer og annet utstyr.
Disse medlemmer ser at regjeringen
har satt av 80 mill. kroner for 2012 til videre investeringer i
IKT. Man kommer likevel til å bruke mye mer på dette, noe som gjør
at driftsbudsjettene blir ytterligere tappet.
Disse medlemmer foreslo i sitt
alternative budsjett å bevilge 190 mill. kroner til eget investeringsbudsjett,
hvorav 40 mill. kroner går til politiet i Oslo.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at ulike deler av landet har svært forskjellige
kriminalitetsutfordringer. Oslo er i en særstilling som landets største
by og hovedstad. Kriminalitetsutviklingen i Oslo ligger ofte i forkant
av resten av landet, og byen er utsatt for omfattende kriminalitet siden
befolkningstettheten er høy og det er mange besøkende turister. Disse
medlemmer viser til at antallet synlige polititjenestemenn
i Oslo politidistrikt er vesentlig lavere i dag enn tidligere. Samtidig
øker antallet oppgaver politiet skal utføre. Disse medlemmer vil berømme
byrådet i Oslo for at de virkemidlene kommunen kan bruke for å redusere
kriminalitet og øke tryggheten for borgerne, tas i bruk. Narkotikaomsetning
er et omfattende problem i flere bolig- og turområder i Oslo. Dette
er etter disse medlemmers oppfatning ikke akseptabelt,
det er stort behov for at politiet håndhever en nulltoleranse overfor
narkotika. For å redusere omfanget av narkotikaomsetning sørger innleide
vektere for økt trygghet i byen, i en situa-sjon hvor politiet ikke
har tilstrekkelige midler til å følge opp dette selv. Disse
medlemmer vil understreke at politiet i Oslo gjør en uvurderlig
innsats i kampen mot organisert kriminalitet, og i særdeleshet for
å bekjempe tilfanget av narkotika i Norge. For å opprettholde dette
viktige arbeidet er det av avgjørende betydning at politiet i Oslo
har bevilgninger som står i et rimelig forhold til pålagte oppgaver
og befolkningens forventninger.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslo derfor
i sitt alternative budsjett å avsette 80 mill. kroner til Oslo politidistrikt
utover regjeringens forslag til statsbudsjett.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Politihøgskolen med
32,7 mill. kroner sammenlignet med 2011, en økning som sikrer et
fortsatt opptak på 720 studenter.
Komiteen bemerker at de høye
studentopptakene også representerer en ressurs for politidistriktene,
i form av flere studenter som skal ut i praksis hos dem. De får
egne midler til oppfølging og veiledning, og studentene kan dermed
utgjøre en tilleggskapasitet i praksisperioden i distriktene.
Komiteen påpeker at 2013 blir
et særlig viktig år for Politihøgskolen og oppfølging av de ferdigutdannede.
Da vil det første kullet på 720 studenter være uteksaminert. Komiteen understreker
viktigheten av at satsingen på de ferdigutdannede videreføres mot
2013.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter at regjeringen opprettholder det rekordhøye studentopptaket
til Politihøgskolen på 720 studenter i 2012, og at politiutdanningen
videreføres i Oslo, Bodø, Kongsvinger og Stavern.
Flertallet viser til at 95 pst.
av studentene som ble uteksaminert i 2010 pr. i dag rapporteres
å ha lønnet stilling i etaten, og at dette tilsvarer den situasjonen
man har hatt hvert år siden 2006. Det er positivt at en så stor
andel av politihøgskolestudentene ønsker å jobbe i politiet, og
det blir viktig å sikre at de får muligheten til dette også i kommende
år. Pr. 28. oktober 2011 var 281 av de 362 studentene som til nå
har bestått eksamen, i jobb i etaten. Dette må følges opp slik at
resultatet kan bli like bra som tidligere år.
Flertallet er tilfreds med at
det settes av midler til å kunne ansette politihøgskolestudenter
som blir ferdigutdannet i 2012. De 202 nye stillingene til ferdigutdannede
som ligger i budsjettet, sammen med naturlig avgang som pensjonering,
skal gi hele 2012-kullet på 552 studenter muligheter til jobb i
politiet, forutsatt at man tar imot jobbtilbud landet rundt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
opptatt av at det tenkes nytt i rekrutteringsarbeidet i politiet.
Morgendagens politi krever i mye større grad spisskompetanse og
faglig tyngde på mange andre områder enn det politifaglige. Dette
er grunnen til at disse medlemmer vil dreie deler
av politiutdanningen til å bli modulbasert. I etterforskning vil
politiet i ulike sammenhenger ha behov for økonomer, revisorer,
dataingeniører, informasjonsanalytikere og andre med spesialkompetanse.
Det er mye mer effektivt å ansette personer med denne bakgrunnen
for så å gi dem innføring i politifag, jus osv., for deretter å
gå rett inn i tjeneste. Videre kan det tenkes yrkesgrupper som kan
gjøre en operativ tjeneste ute, uten å ha treårig politiutdanning.
Vektere med erfaring, soldater fra fredsbevarende styrker og annet
befal vil ha en kompetanse politiet i stor grad kan nyttiggjøre seg
av. Dersom man tilrettelegger politiutdanningen slik at disse kan
få nødvendig opplæring i grunnleggende politiarbeid, kan de på kort
sikt komme inn i politietaten og heve kvaliteten og kompetansen
på det kriminalitetsbekjempende arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Høyre understreker
meget sterkt betydningen av at uteksaminerte studenter med bestått
eksamen fra Politihøgskolen raskt får seg arbeid i politietaten.
Etter disse medlemmers mening vil det være en sløsing med menneskelige
og samfunnsmessige ressurser dersom dette ikke skjer. Disse medlemmer finner
det riktig å kritisere regjeringen for at den har skapt usikkerhet
om arbeidssituasjonen til nyutdannede studenter.
Disse medlemmer viser til at
det må være en forutsetning at avlagte eksamener er bestått før de
nyutdannede kan forvente å få jobb i politiet. Disse medlemmer mener
imidlertid at regjeringens og regjeringspartienes bruk av tallstatistikkene
fra Politihøgskolen ikke er egnet til å skape en nyansert debatt
om jobbsituasjonen for de nyutdannede eller antallet studenter som gjennomfører
Politihøgskolen på normert tid. Det er etter disse medlemmers oppfatning grunn
til å rette særlig oppmerksomhet mot gjennomføringsgraden ved Politihøgskolen,
når rundt en fjerdedel av avgangsstudentene i 2010 og 2011 ikke
består samtlige eksamener på normert tid. Disse medlemmer registrerer
at denne problemstillingen ikke er adressert i regjeringens budsjettforslag. Disse
medlemmer viser videre til at en stor andel av studentene
som ikke har bestått samtlige eksamener etter normert tid, består
resterende eksamener i løpet av kort tid, og dermed burde ha vært
inkludert i regjeringens statistikk over antallet uteksaminerte
som får jobb innen kort tid.
Disse medlemmer viser til at
økningen i antall studenter ved Politihøgskolen er en videreføring
av den økningen som ble startet av sentrum/Høyre-regjeringen fra
2003 til 2005. Disse medlemmer viser også til Arbeiderpartiets,
Sosialistisk Venstrepartis og Senterpartiets alternative budsjettforslag
for årene 2001 til 2005. I denne perioden hadde dagens regjeringspartier
ikke ett eneste forslag om å øke opptaket til Politihøgskolen utover
det som ble foreslått av regjeringen. Disse medlemmer viser
videre til at det i regjeringspartienes alternative statsbudsjett
for disse årene ikke ble foreslått mer penger til politiet enn det
sentrum/Høyre-regjeringen bevilget.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen mener at
det er viktig at alle ledd i straffesakskjeden styrkes slik at sakene
blir behandlet effektivt. Påtalemyndighetens oppgaver utgjør en
viktig del av dette bildet og har som resten av politi- og påtalemyndighet
for øvrig blitt sterkt påvirket av hendelsene den 22. juli 2011.
Komiteen viser til
at hos påtalemyndighet og Riksadvokaten vil oppgavene i første omgang være
voksende, og det blir viktig at regjeringen følger med på ressursbehovet
her.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er derfor tilfreds med at regjeringen i budsjettet foreslår å øke bevilgningen
til Den høyere påtalemyndighet med 5,42 mill. kroner i forbindelse
med terrorangrepene. Flertallet merker også seg at
Justisdepartementet foreslår å styrke Den høyere påtalemyndighet
med ytterligere 750 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig at alle ledd i straffesakskjeden styrkes slik at sakene
blir behandlet effektivt. Påtalemyndighetens oppgaver utgjør en
viktig del av dette bildet og må derfor styrkes med ytterligere
5 mill. kroner, noe Fremskrittspartiet foreslo i sitt alternative
budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at den høyere påtalemyndighet vil stå overfor betydelige utfordringer
i 2012. Anslag for merkostnadene etter angrepene 22. juli 2011 forventes å
bli høye. Samtidig er det grunn til å forvente at økte bevilgninger
til politiet vil kunne føre til økt sakstilgang for den høyere påtalemyndigheten.
Disse medlemmer viser til at
Riksadvokaten har uttrykt bekymring for ressurssituasjonen, og viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å styrke den høyere
påtalemyndighet med 8 mill. kroner.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteens flertall, medlemmene
fa Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg forslaget om å nedlegge siviltjenesten, og at det
i regjeringens budsjettforslag ikke er avsatt bevilgning til mannskapsrelaterte
kostnader.
Flertallet er kjent med at Forsvaret
ikke lenger har det samme behovet for militære mannskap, og at sivil
verneplikt derfor foreslås avviklet som tjenesteform. Forslaget
om nedleggelse har vært på høring, og flertallet ser
frem til å behandle saken i Stortinget.
Flertallet forutsetter at de
ansatte ivaretas på en god måte i forbindelse med avviklingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at regjeringspartiene legger til grunn
at siviltjenesten vil bli nedlagt i 2012. Disse medlemmer er
positive til en debatt om modernisering av førstegangstjenesten.
Denne debatten må imidlertid føres bredt, og ikke begrenes til å
omhandle kun siviltjenesten. Etter disse medlemmers oppfatning
vil forslaget i praksis føre til en uheldig uthuling av verneplikten
i Norge, siden det ikke vurderes i sammenheng med den militære verneplikten.
Komiteen viser til
at Sivilforsvaret er tillagt store oppgaver som statens forsterkningsressurs når
ulykker og uønskede hendelser oppstår rundt omkring i vårt langstrakte
land. Det forventes av både enkeltpersoner og myndighetene at sivilforsvarets
mannskaper skal være der når vi trenger dem. Komiteen peker
på betydningen av at staten må sørge for at tilstrekkelig antall mannskaper
årlig blir drillet og trent til disse viktige oppgavene. Mannskapene
må utstyres med bekledning og utstyr tilpasset klima og vanskelige
arbeidssituasjoner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er på denne bakgrunn fornøyd med at det nå gjennom en ekstraordinær
bevilgning i budsjetterminen 2011 på 30 mill. kroner blir innkjøpt
nødvendig innsatsbekledning og utstyr tilpasset klima og vanskelige
arbeidssituasjoner.
Komiteen merker seg
i den sammenheng at mange kommuner mangler lovpålagt kompetanse
for sine mannskaper med tanke på deltidsreformen. Komiteen viser
til at det i forbindelse med vedtagelse av forskrift om kompetansekrav
for deltidsbrannmenn ble lagt inn ekstra midler i rammetilskuddet
til kommunene for å finansiere opplæringen. Komiteen vil
understreke betydningen av at dette følges opp gjennom at kommunene
prioriterer både regionale kurs og kurs på Norges brannskole. Det
er viktig at Brannskolen har et øvingsfelt som har en akseptabel
standard for å sikre hensiktsmessig opplæring og øving.
Komiteen viser til at kommunene
har et betydelig ansvar for god beredskap i sine lokalsamfunn. Det
ligger i lovverket et klart definert ansvar for at brann- og redningstjenesten
skal fungere godt i alle landets kommuner. For at brann- og redningstjenesten
skal takle alle utfordringer de stilles overfor, ligger det et ansvar på
kommunene for å gi sine mannskaper tilstrekkelige kunnskaper.
Komiteen viser avslutningsvis
til at bærebjelken i vårt redningsarbeid er de mange frivillige aktørene
som hver dag står til rådighet når ulykker rammer. Komiteen vil
uttrykke støtte til deres innsats for et tryggere Norge og vil arbeide for
bedring av frivillighetens framtidige rammevilkår.
Komiteen ser fram til at nytt
nødnett skal bli fullt utbygd over hele landet. For de frivillige
organisasjonene er det ikke avklart hvorvidt eller i hvilke omfang
de skal ha tilgang. Komiteen vil be om at det finnes
løsninger som gir frivillige aktører i redningstjenesten tilgang
til nødnett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener videre at det må bli større fokus på trening
og øvelse av mannskapene, og at en i kommende budsjetter må sørge
for tilstrekkelige økonomiske rammer.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringen i en egen proposisjon bevilger 30 mill. kroner til investeringer
i Sivilforsvaret for budsjetterminen 2011. Disse medlemmer vil
påpeke at behovet for investeringer er langt større og disse behovene
ble avdekket i regjeringens egen melding (St.meld. nr. 22 (2007–2008)).
Behovet beløper seg til 162 mill. kroner, noe som har vært klart
for alle i 3 år snart. Regjeringens bevilgning vil således bare
avhjelpe litt på de store utfordringer Sivilforsvaret står overfor.
Disse medlemmer vil påpeke det
avgjørende i at mannskapene har funksjonelt og sikkert utstyr når
ulykken først er ute. Med den bekledningen Sivilforsvaret i dag
bruker, er det stor fare for skader når de brukes i innsats spesielt
ved lave temperaturer og ved skogbranner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det på denne bakgrunn ble foreslått i Fremskrittspartiets
alternative budsjett en økning av budsjettet med 30 mill. kroner
ut over regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser hvilke problemer som ligger i utdanningen av
deltidsmannskaper i brannvesenet. Dette til tross for at det skulle
ha vært en satsing denne gang. Slik situasjonen er nå mangler man
5 000 deltidsmannskaper. Samtidig er avgangen av personell større
enn antallet man utdanner.
Av denne grunn foreslo komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet i Fremskrittspartiets alternative
budsjett en økning på 5 mill. kroner til økt opptak til utdanning.
Disse medlemmer mener samlingen
av de 4 norske standardiseringsorganisasjonene i 2003 til én organisasjon,
Standard Norge, har vist seg å være et vellykket tiltak for å styrke
norsk standardisering og øke innflytelsen i det internasjonale standardiseringsarbeidet.
Norsk Elektroteknisk komité står imidlertid fortsatt utenfor denne
samlingen.
På det europeiske plan har de tilsvarende organisasjoner
CEN og CENELEC samlet sine sekretariater i Brussel i én organisatorisk
enhet under felles ledelse og styring. Disse medlemmer mener
det vil være naturlig at tilsvarende ordning også søkes gjennomført
i Norge for å få en bedre utnytting av de samlede standardiseringsressursene.
En slik utvikling vil også være i overensstemmelse med den styrkingen
av norsk standardiseringsinnsats i en enhet som regjeringen hadde
for øye ved utarbeidelsen av den nasjonale standardiseringsstrategien
som Nærings- og handelsdepartementet la frem i 2008. DSB som yter
tilskudd til NEK og har ansvar for effektiv bruk av disse midlene
innenfor elektrostandardiseringen, bør medvirke til at vi også i Norge
får ett samlet standardiseringssekretariat.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
særlig peke på at regjeringen nå omsider legger til rette for utbygging
av nødnettet i hele landet. Dette innebærer en betydelig bedring
av nød- og beredskapsetatenes evne til ressursstyring, samhandling
og kontroll. Samtidig vil disse medlemmer understreke
at det er viktig at prosessen ikke blir ytterligere forsinket.
Disse medlemmer vil videre framheve
betydningen av at prosessen med anskaffelse av nye redningshelikoptre
har kommet et skritt videre. Prop. 146 S (2010–2011) gjør etter disse
medlemmers mening at man tar et viktig skritt i retning
anskaffelse. Disse medlemmer vil samtidig påpeke
at Høyre ved gjentatte anledninger har etterlyst en raskere framdrift
for denne anskaffelsen enn det regjeringen har ønsket.
Disse medlemmer konstaterer at
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite har rettet et kritisk
søkelys på regjeringens oppfølging av St.meld. nr. 22 (2007–2008)
om samfunnssikkerhet. Manglende oppfølging av denne vil etter disse
medlemmers oppfatning først og fremst gå ut over nødvendig trening
og øvelse av mannskaper. Regelmessige og gode øvelser er etter disse
medlemmers mening avgjørende for å opprettholde en god samfunnssikkerhetsmessig beredskap
fra Sivilforsvarets side. Disse medlemmer etterlyser
en opptrappingsplan fra regjeringen for utstyrsoppgraderingene i
Sivilforsvaret, som beskrevet i meldingen om samfunnssikkerhet.
Disse medlemmer vil peke på den
forsterkede trusselen fra cyberkriminalitet og cyberangrep. Denne
type digitale trusler berører både enkeltpersoner, næringsliv, organisasjoner og
nasjonalstater. Etter disse medlemmers mening må
det legges til rette for å forsterke innsatsen innen: Forebygging,
oppdagelse og hendelseshåndtering, informasjonsdeling, etterretning
og etterforskning av hendelser på dette området. I tillegg vil disse
medlemmer peke på den økende betydningen av sikring av kritisk infrastruktur
og å etablere redundans for de viktigste kjerneområdene. Disse medlemmer
imøteser en sterkere satsing fra regjeringen for å bekjempe de stadig
nye truslene fra denne kriminaliteten.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at Krisestøtteenheten (KSE) ble etablert i forbindelse med flodbølgekatastrofen
i Asia i 2004, og at det i denne sammenheng ble klargjort at lederdepartementet
har ansvar for krisestyring og at regjeringens kriseråd ble opprettet.
Komiteen merker seg også at Krisestøtteenheten
ivaretar en kontaktfunksjon for departementets ledelse for at denne
skal være oppdatert om relevante hendelser og krisesituasjoner,
og bidrar med støttefunksjoner til regjeringens kriseråd.
Komiteen har merket seg at da
regjeringskvartalet ble utsatt for et terrorangrep 22. juli 2011,
etab-lerte KSE seg svært raskt i Forsvarsdepartementet, og var aldri
satt ut av funksjon, til tross for at angrepet blant annet var rettet
mot deres lokaler.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag om å øke bevilgningen til KSE med 7,4 mill. kroner i budsjetterminen
2011 for å erstatte utstyr som ble ødelagt som følge av terrorangrepet 22. juli
2011 slik at det kan etableres et operativt situasjonssenter i Justis-
og politidepartementets midlertidige lokaler.
Komiteen viser til
det viktige arbeidet som blir utført ved Hovedredningssentralen
(HRS). Den grunnleggende tanke er et samvirke, hvor alle ressurser
samfunnet besitter – statlige, fylkeskommunale, kommunale, private
og frivillige – som er egnet for akuttinnsats for å redde liv, skal
kunne mobiliseres for innsats i redningstjenesten. En slik modell
er unik i verdenssammenheng og er en meget kostnadseffektiv måte
å drive redningstjeneste på.
Komiteen ser at skal den norske
modellen fungere i praksis, forutsettes det et sterkt ledelseselement
som er i stand til å koordinere innsatsen under hendelsene. En viktig
årsak til dette behovet er at norsk redningstjeneste er fragmentert utenom
hendelsene, da de fleste bidragsyterne normalt har andre primæroppdrag
enn søk og redning, og dermed vanskeliggjøres koordineringen av
svært ulike aktører innenfor redningstjenesten. HRS utgjør i dag
dette ledelseselementet som hele den samvirkende redningstjenesten
hviler på.
Komiteen har merket seg den eksplosive
utviklingen av antall hendelser siden år 2000, med en fordobling
frem til 2011. Årsaken til denne utviklingen er mange. Nye internasjonale
nød- og alarmsystemer, flere muligheter til å kontakte redningstjenesten
samt lavere terskel for denne kontakten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at økt ledelseskapasitet derfor er helt nødvendig.
I dag er minimumsbemanningen to redningsledere pr. vakt, en bemanning
som ikke har blitt endret siden den ble definert i 1985, til tross
for den eksplosive utviklingen av antall hendelser.
Komiteen mener det
er viktig at den organisasjonen som er satt til å lede den samvirkende
redningstjenesten, også selv fremstår som et faglig uavhengig organ
uten sterke bindinger til spesielle fagretninger og at denne faglige
nøytraliteten er en viktig forutsetning for å lykkes med det gode
samvirket HRS leder.
Videre ser komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Høyre at HRS er en meget anerkjent
organisasjon internasjonalt, hvor statusen som har blitt opparbeidet
har gitt Norge betydelig innflytelse på beslutninger som fattes.
Men HRS har måttet avslå ulike forespørsler fra det internasjonale
samfunn med bakgrunn i bemanningssitua-sjonen, noe som svekker Norges
muligheter for å opprettholde den høye faglige internasjonale kapasiteten.
Disse medlemmer mener at behovet
for egne kommunikasjons- og informasjonsmedarbeidere er viktig.
I dag er det ikke ressurser til å drive aktivt informasjonsarbeid
utenom hendelsene, noe som svekker mulighetene for en betydelig
forebyggende effekt. Også under hendelser så er samfunnets behov
for profesjonell mediahåndtering og tilstedeværelse særs viktig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Innst. 2 S (2011–2012) hvor bevilgningen til kap. 455
post 71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten
økes med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at regjeringen har tatt innover seg de store utfordringer som gjør
seg gjeldende knyttet til vedlikehold av en gammel helikopterflåte
i redningstjenesten. Det er derfor gledelig at det bevilges 40 mill.
kroner til økt vedlikehold. Samtidig er disse medlemmer tilfredse
med at man også intensiverer arbeidet med nyanskaffelser av helikoptre,
et arbeid som har blitt utsatt i for lang tid.
Disse medlemmer har merket seg
prosjektet som er startet i Finnmark med å utvikle et eget ressurssenter
for redning og beredskap i nordområdene. Slik disse medlemmer ser
det vil et slikt ressurssenter ha stort potensial samtidig som det
vil dekke et stort behov ettersom aktiviteten i nordområdene kommer
til å øke massivt i fremtiden. Disse medlemmer er
informerte om at prosjektet så langt er finansiert av Porsanger
kommune. Det står respekt av at en kommune med presset økonomi tar
dette ansvaret. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke
at redning og beredskap er et statlig ansvar og vil derfor foreslå
at staten sørger for finansieringen av prosjektet videre.
På denne bakgrunn foreslo disse medlemmer i
Fremskrittspartiets alternative budsjett å bevilge 2 mill. kroner
ekstra til videre drift av prosjektet til utvikling av ressurssenteret
i Finnmark.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre innser viktigheten av å ha et sterkt kontrollapparat
som overvåker politiet slik at man unngår overgrep og maktmisbruk
fra etatens tjenestemenn.
Derfor ønsker komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet en økning i budsjettet på 2 mill.
kroner og foreslo dette i Fremskrittspartiets alternative budsjett.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at kommisjonens arbeid er viktig for å opprettholde rettssikkerheten
og at noen saker er omfattende og krever store økonomiske og personellmessige
ressurser. Komiteen registrerer at i første halvår
2011 har kommisjonen mottatt 96 begjæringer, hvorav 23 saker er
gjenåpnet, 19 saker er ikke tatt til følge og 52 er forkastet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at muligheten for gjenopptakelse er et viktig institutt for
å sikre den enkeltes rettssikkerhet og eventuelt avdekke uriktige domfellelser.
Det er derfor viktig at dette organet har tilstrekkelige ressurser
til å foreta en effektiv og betryggende saksbehandling. Disse
medlemmer foreslo i Fremskrittspartiets alternative budsjett
å bevilge 3 mill. kroner ekstra.
Komiteen merker seg
at arbeidet med å iverksette ny vergemålslov er godt i gang.
Komiteen vil påpeke betydningen
av at rammeverket rundt denne loven er godt på plass ved ikrafttredelse. Komiteen registrerer
at Justisdepartementet tar sikte på at loven trer i kraft 1. juli
2013.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er fornøyd med at regjeringen foreslår å styrke post 469 med 42 mill.
kroner. Dette vil sørge for en effektiv ikrafttredelse av den nye
vergemålsloven som ble vedtatt i Stortinget i 2010.
Komiteen viser til
at dei ulike tiltaka er målretta mot særskilte utsette grupper som
har behov for rettshjelp. Dette vere seg tilskot til dekking av
rettshjelpsutgifter i tvistesaker både i og utanfor rettargang. Komiteen meiner
med dette at svært mange ressurssvake grupper dermed kan få rettshjelp
av høg kvalitet og juridisk bistand på eit tidleg stadium.
Komiteen viser også til at ordninga
omfattar tilskot til særskilte rettshjelpstiltak som Oslo kommune
Fri rettshjelp, Rettshjelpskontoret Indre Finnmark, studentrettshjelpstiltaka,
gatejuristprosjekta mm.
Komiteen vil gjere merksam på
at det i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2011 blei omdisponert
7,5 mill. kroner frå post 72 til nytt kap. 476, Førstelinjerettshjelp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig at de som har rett også skal kunne forfølge denne
og således få rett i domstolene og i møte med offentlige instanser. At
man ikke har økonomiske midler til å forfølge sine rettigheter,
skal ikke trenge å være et argument for å unngå å gå til sak.
Videre ønsker disse medlemmer å
utvide ordningen med fri rettshjelp til å omfatte flere sakstyper.
I tillegg vil det være nødvendig å heve inntektsgrensen noe slik
at ordningen blir tilgjengelig for flere. Dette kan gjerne kombineres
med en differensiering av egenandelen. Disse medlemmer foreslo
i Fremskrittspartiets alternative budsjett å bevilge 4 mill. kroner ekstra
under denne posten.
Disse medlemmer viser til at
det fortsatt er et udekt behov for rettshjelp i samfunnet og ønsket derfor
i sitt alternative budsjett å bevilge 4 mill. kroner ekstra også
under post 71.
Disse medlemmer ønsker å styrke
de spe-sielle rettshjelpstiltakene slik at de i større grad kan
legge forholdene til rette for sine medarbeidere. Tilbudene disse
foretakene gir, utgjør et viktig bidrag for rettssikkerheten til
de som trenger det mest. Disse medlemmer vil påpeke
at de spesielle rettshjelpstiltakene håndterer en klientmasse på
størrelse med det som innvilges av fritt rettsråd. Med tanke på
effekten av hver krone man gir disse rettshjelpstiltakene, er det viktig
å legge til rette for videre drift hos disse. På denne bakgrunn
foreslo disse medlemmer i sitt alternative budsjett
å bevilge 5 mill. kroner ekstra under post 72.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at dei utgiftene som her omtalast dekkjer statens utbetalingar etter
dei alminnelege erstatningsreglar og erstatningar i høve til straffeforfylging.
Komiteen har merka seg at post
72 har fått ei auka løyving på 10 mill. kroner for å dekkje opp forventa
utvikling og på bakgrunn av rekneskapstal.
Komiteen finner det
gledelig at regjeringen har økt bevilgningen til voldsoffererstatning
med nær 200 mill. kroner.
Komiteen viser til at Kontoret
for voldsoffer-erstatning behandler søknader om voldserstatning
fra personer som er påført personskade som følge av straffbar voldshandling.
Komiteen vil påpeke viktigheten
av å ha en erstatningsordning og klageordning som fungerer i forhold
til de behov ofrene og deres pårørende har.
Videre ser komiteen at det vil
være større utfordringer tiden fremover som en konsekvens av terrorangrepet
den 22. juli 2011. Komiteen er tilfreds med at det
i budsjettet for 2012 foreslås en økning av driftsutgiftene til
Kontoret for voldsoffer-erstatning samt Rådgivningskontorene for
kriminalitetsofre.
Komiteen vil poengtere at tidsaspektet
for erstatning til ofrene og deres pårørende er særlig viktig, da
det er en kjensgjerning at mange får satt sine liv på vent i påvente
av behandling og en eventuell anke. Derfor er det også viktig at
Erstatningsnemnda for voldsofre som ankeinstans får tildelt ressurser
da det har opparbeidet seg store restanser der over tid.
Komiteen mener at kvalitet og
solid saksbehandling i alle ledd er viktige for at ofrene og deres
pårørende skal få den behandlingen som er rettmessig, og viser til
forslaget som ligger til behandling i justiskomiteen hvor regjeringen
vil vurdere å se nærmere på en helhetlig reform av voldsofferomsorgen
i Norge, jf. Dokument 8:156 S (2010–2011).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Erstatningsnemnda har god medisinsk kompetanse, og
har stor nytte av dette i sitt arbeid. Tilsvarende kompetanse bør
også finnes i førsteinstans.
Flertallet mener derfor at det
er behov for at Kontoret for volsoffererstatning må knytte til seg
medisinsk sakkyndige som kan bistå ved behov.
Flertallet går inn for at en
andel av de økte midlene til Kontoret for voldsoffererstatning blir brukt
til å knytte til seg personer med medisinsk kompetanse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i mange år har prøvd å få de andre partiene
til å innse at det er ofre og de pårørende som bør ha størst oppmerksomhet
i etterkant av at kriminalitet er begått. Det er positivt at regjeringen
satser på å få ned saksbehandlingskapasitet, men også at summen
som er disponibel for utbetaling, er betraktelig økt. Disse
medlemmer viser til Dokument 8:156 S (2010–2011) som ligger
til behandling i justiskomiteen nå. Forslaget går ut på en helhetlig
reform av voldsoffer-omsorgen i Norge. Det er gledelig at regjeringen
møter dette forslaget med finansiering allerede i årets budsjett.
Komiteen viser til
at Statens sivilrettsforvaltning gjer vedtak på fleire sivilrettslege
felt og har ansvaret for klagesaker etter lov om fri rettshjelp,
klager over fylkesmennenes vedtak i tomtefestesaker og oppgåva med
stadfesting av testament. Verksemda har også fleire sekretariatsfunksjonar
for diverse utval, nemnder og kommisjonar.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen meiner at
mekling hjå konfliktråda er eit viktig supplement til rettspleia. Komiteen viser
i den samanheng til at sekretariatet for konflikt-råda no har ansvaret
for drift og utvikling av 22 konfliktråd.
Komiteen viser til at konfliktråda
leverer gode resultat og viser at dei har gode metodar for å løyse
straffbare forhold eller sivile ueinigheitar av rettsleg eller utanomrettsleg
art.
Komiteen registrerer at departementet
gjer framlegg om å auke løyvinga med 8,7 mill. kroner til etablering
av 8 nye oppfølgingsteam i konfliktråda. Komiteen er
veldig positiv til dette og stør dette framlegget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å styrke rammevilkårene for konfliktrådet da denne formen for konfliktløsning
anses svært gunstig for unge førstegangskriminelle. Disse
medlemmer vil imidlertid understreke at det ikke legges
opp til en utvidelse slik at stadig mer alvorlig kriminalitet innlemmes
i ordningen. Disse medlemmer foreslår en planmessig
økning av honoraret til konfliktmeglerne.
Av denne grunn foreslo disse medlemmer i sitt
alternative budsjett å øke bevilgningen med 5 mill. kroner.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at dette er eit nytt kapittel på justisbudsjettet som blei oppretta
i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2011. Pengane blei overført
frå kap. 470. Løyvinga skal dekke pilotprosjekt med førsterettshjelp,
der alle kan få ein times gratis juridisk bistand, uavhengig av inntekt
og formue.
Komiteen har merka seg at desse
pilotprosjekta er etablert i Buskerud og Rogaland fylker, samt i
fem kommunar i eit interkommunalt samarbeid i Lindesnesregionen.
Tabellen viser forslaget fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i forhold til regjeringens
forslag:
Utgifter rammeområde 5 (i hele tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1 | A, SV, Sp |
455 | | Redningstjenesten | | |
| 71 | Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten
| 13 984 | 18 984 |
| | | | (+5 000) |
| | Sum utgifter rammeområde 5 | 23 252 639 | 23 257 639 |
| | | | (+5 000) |
Inntekter rammeområde 5 (i hele tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1 | A, SV, Sp |
| | Sum inntekter rammeområde 5 | 1 867 446 | 1 867 446 |
| | | | (0) |
| | Sum netto rammeområde 5 | 21 385 193 | 21 390 193 |
| | | | (+5 000) |
Rammeuavhengige forslag
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen intensivere prosessen med
felles lokalisering for politiets spesialtjenester, helikoptertjenesten
og Politihøgskolen i Oslo-området.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen om å igangsette eva-lue-ring
av hundeloven i løpet av 2012.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen gjennomgå alle sider ved
forliset av riggen Deep Sea Driller, der både årsaks- og ansvarsforhold
belyses og der myndighetenes eventuelle ansvar overfor overlevende
og etterlatte avklares.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen innføre en garanti
for arbeid til alle politistudenter som består den treårige politiutdanningen
slik at de får rett til jobb. Garantien skal gjelde frem til målet
om 2 tjenestemenn pr. 1 000 innbyggere er nådd.
Komiteen viser til
proposisjonen og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Rammeområde 5
(Justis)
I
På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
61 | | Høyesterett | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 80 808 000 | | |
| | | | | | | |
400 | | Justisdepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 337 047 000 | | |
| 50 | Norges forskningsråd | | | 4 784 000 | | |
| 71 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner | | | 8 272 000 | | |
| | | | | | | |
410 | | Tingrettene og lagmannsrettene | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 1 630 386 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 68 975 000 | | |
| | | | | | | |
411 | | Domstoladministrasjonen | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1 | | | 70 237 000 | | |
| | | | | | | |
413 | | Jordskiftedomstolene | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 206 311 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 8 692 000 | | |
| | | | | | | |
414 | | Forliksråd og andre domsutgifter | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 137 923 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter . | | | 41 219 000 | | |
| | | | | | | |
430 | | Kriminalomsorgens sentrale forvaltning | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 3 392 123 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under
kap. 430 post 1 | | | 71 306 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | | | 21 364 000 | | |
| 60 | Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte
mv., kan overføres | | | 72 000 000 | | |
| 70 | Tilskudd | | | 22 961 000 | | |
| | | | | | | |
432 | | Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 168 188 000 | | |
| | | | | | | |
440 | | Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1 | | | 9 707 770 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 193 485 000 | | |
| 22 | Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag,
kan overføres | | | 7 352 000 | | |
| 23 | Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål | | | 72 152 000 | | |
| 60 | Tilskudd til kommuner til SLT-tiltak | | | 5 000 000 | | |
| 70 | Tilskudd | | | 25 790 000 | | |
| 71 | Tilskudd Norsk rettsmuseum | | | 3 774 000 | | |
| 73 | Tilskudd til EUs yttergrensefond | | | 72 800 000 | | |
| | | | | | | |
441 | | Oslo politidistrikt | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1 | | | 2 110 192 000 | | |
| | | | | | | |
442 | | Politihøgskolen | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 505 783 000 | | |
| | | | | | | |
445 | | Den høyere påtalemyndighet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 142 356 000 | | |
| | | | | | | |
446 | | Den militære påtalemyndighet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 7 356 000 | | |
| | | | | | | |
448 | | Grensekommissæren | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 5 559 000 | | |
| | | | | | | |
450 | | Sivile vernepliktige | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 10 393 000 | | |
451 | | Samfunnssikkerhet og beredskap | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 570 065 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 4 679 000 | | |
| 70 | Overføringer til private | | | 5 383 000 | | |
| | | | | | | |
452 | | Sentral krisehåndtering | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 10 385 000 | | |
| | | | | | | |
455 | | Redningstjenesten | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 781 299 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 16 857 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | | | 6 647 000 | | |
| 71 | Tilskudd til frivillige organisasjoner i
redningstjenesten | | | 18 984 000 | | |
| 72 | Tilskudd til nød- og sikkerhetstjenester | | | 92 288 000 | | |
| | | | | | | |
460 | | Spesialenheten for politisaker | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 38 092 000 | | |
| | | | | | | |
466 | | Særskilte straffesaksutgifter m.m. | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 978 386 000 | | |
| | | | | | | |
467 | | Norsk Lovtidend | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 3 249 000 | | |
| | | | | | | |
468 | | Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 14 427 000 | | |
| | | | | | | |
469 | | Vergemålsordningen | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 62 419 000 | | |
| | | | | | | |
470 | | Fri rettshjelp | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 6 191 000 | | |
| 70 | Fri sakførsel | | | 459 922 000 | | |
| 71 | Fritt rettsråd | | | 190 900 000 | | |
| 72 | Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak | | | 29 456 000 | | |
| | | | | | | |
471 | | Statens erstatningsansvar | | | | |
| 71 | Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning | | | 103 842 000 | | |
| 72 | Erstatning i anledning av straffeforfølging, overslagsbevilgning
| | | 29 800 000 | | |
| | | | | | | |
472 | | Voldsoffererstatning og rådgiving for kriminalitetsofre | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 45 608 000 | | |
| 70 | Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning | | | 376 478 000 | | |
| | | | | | | |
473 | | Statens sivilrettsforvaltning | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 38 033 000 | | |
| | | | | | | |
474 | | Konfliktråd | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 72 976 000 | | |
| | | | | | | |
475 | | Bobehandling | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 72 785 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 8 490 000 | | |
| | | | | | | |
476 | | Førstelinjerettshjelp | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 7 640 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 23 257 639 000 |
Kap. | Post | Formål | | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Inntekter |
3400 | | Justisdepartementet | | | | |
| 1 | Diverse inntekter | | | 90 000 | | |
| 2 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | | | 1 063 000 | | |
| | | | | | | |
3410 | | Rettsgebyr | | | | |
| 1 | Rettsgebyr | | | 165 739 000 | | |
| 3 | Diverse refusjoner | | | 1 547 000 | | |
| | | | | | | |
3413 | | Jordskiftedomstolene | | | | |
| 1 | Saks- og gebyrinntekter | | | 14 199 000 | | |
| 2 | Sideutgifter | | | 8 774 000 | | |
| | | | | | | |
3430 | | Kriminalomsorgens sentrale forvaltning | | | | |
| 2 | Arbeidsdriftens inntekter | | | 72 700 000 | | |
| 3 | Andre inntekter | | | 20 100 000 | | |
| 4 | Tilskudd | | | 2 062 000 | | |
| | | | | | | |
3432 | | Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) | | | | |
| 3 | Andre inntekter | | | 462 000 | | |
| | | | | | | |
3440 | | Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten | | | | |
| 1 | Gebyr - pass og våpen | | | 261 600 000 | | |
| 2 | Refusjoner mv. | | | 246 237 000 | | |
| 3 | Salgsinntekter | | | 52 173 000 | | |
| 4 | Gebyr - vaktselskap | | | 11 207 000 | | |
| 6 | Gebyr - utlendingssaker | | | 111 650 000 | | |
| 7 | Gebyr - sivile gjøremål | | | 670 021 000 | | |
| | | | | | | |
3441 | | Oslo politidistrikt | | | | |
| 2 | Refusjoner | | | 25 817 000 | | |
| 3 | Salgsinntekter | | | 217 000 | | |
| 5 | Personalbarnehage | | | 5 394 000 | | |
| | | | | | | |
3442 | | Politihøgskolen | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | | | 11 592 000 | | |
| 3 | Inntekter fra Justissektorens kurs- og øvingssenter | | | 10 090 000 | | |
| | | | | | | |
3451 | | Samfunnssikkerhet og beredskap | | | | |
| 1 | Gebyr | | | 125 950 000 | | |
| 3 | Diverse inntekter | | | 22 391 000 | | |
| | | | | | | |
3455 | | Redningstjenesten | | | | |
| 1 | Refusjoner | | | 21 697 000 | | |
| | | | | | | |
3470 | | Fri rettshjelp | | | | |
| 1 | Tilkjente saksomkostninger m.m. | | | 2 340 000 | | |
| | | | | | | |
3473 | | Statens sivilrettsforvaltning | | | | |
| 1 | Diverse inntekter | | | 5 000 | | |
| | | | | | | |
3474 | | Konfliktråd | | | | |
| 2 | Refusjoner | | | 2 329 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 1 867 446 000 |
| | | | | | | |
II
Merinntektsfullmakter
2. overskride bevilgningen
under kap. 451 Samfunnssikkerhet og beredskap, post 1 Driftsutgifter,
med inntil 75 pst. av inntekter ved salg av sivilforsvarsanlegg
og fast eiendom. Inntekter inntektsføres under kap. 3451 Samfunnssikkerhet
og beredskap, post 40 Salg av eiendom mv.
III
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet
i 2012 kan bestille varer utover den gitte bevilgning, men slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende
beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
440 | | Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter | 40 mill. kroner |
IV
Videreføring av bobehandling
Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet
i 2012 kan bestemme at det under ordningen med utgifter til fortsatt
bobehandling pådras forpliktelser utover gitt bevilgning under kap. 475
Bobehandling, post 21 Spesielle driftsutgifter, med inntil 10 mill.
kroner, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke
overstiger 33 mill. kroner.
V
Nettobudsjetteringsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet
i 2012 kan:
1. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobehandling,
post 21 Spesielle driftsutgifter, inntektene ved avholdelse av kurs
og konferanser i regi av Konkursrådet, samt inntekter fra rådets
øvrige virksomhet
2. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobehandling,
post 21 Spesielle driftsutgifter, tilbakebetalte inntekter under
ordningen med utgifter til bobehandling
3. trekke salgsomkostninger ved salg av faste eiendommer fra
salgsinntekter før det overskytende inntektsføres under kap. 3451
Samfunnssikkerhet og beredskap, post 40 Salg av eiendom mv.
VI
Avhendelse av Vagle leir
Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet
i 2012 kan avhende Vagle leir i Sandnes kommune. Uansett verdi kan
eiendommen selges direkte til Rogaland fylkeskommune til markedspris,
innenfor EØS-avtalens bestemmelser.
VII
Avhending av sivilforsvarsanlegg
Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet
i 2012 kan overdra sivilforsvarsanlegg til en verdi av inntil 100 000
kroner vederlagsfritt eller til underpris når særlige grunner foreligger.
VIII
Stortingets rettferdsvederlagsordning
Stortingets utvalg for rettferdsvederlag får fullmakt
til å tilstå rettferdsvederlag av statskassen med inntil 250 000
kroner for hver enkelt søknad, dog slik at grensen er 500 000 kroner
for hiv-ofre og 300 000 kroner for tidligere barn i barnehjem, offentlige
fosterhjem og spesialskoler. Søknader der utvalget anbefaler å innvilge
erstatning som er høyere enn nevnte beløp, fremmes for Stortinget
til avgjørelse. Det samme gjelder søknader som etter utvalgets vurdering reiser
spørsmål av særlig prinsipiell art.
Oslo, i justiskomiteen, den 25. november 2011
|
Per Sandberg |
|
|
leder |
|
Hans Frode Kielland Asmyhr |
Jan Bøhler |
Akhtar Chaudhry |
ordf. for kap. 410, 411, 475 og 3410 |
ordf. for kap. 440, 441, 442, 3440, 3441 og 3442 |
ordf. for kap. 432, 466, 468 og 3432 |
André Oktay Dahl |
Tore Hagebakken |
Sigvald Oppebøen Hansen |
ordf. for kap. 61, 445 og 467 |
ordf. for kap. 451 og 3451 |
ordf. for kap. 470, 471, 473, 474, 476, 3470, 3473 og 3474 |
Jenny Klinge |
Anna Ljunggren |
Åse Michaelsen |
ordf. for kap. 413, 450, 452, 3413 og 3450 |
ordf. for kap. 414 |
ordf. for kap. 448, 455, 472 og 3455 |
Tove-Lise Torve |
|
Anders B. Werp |
ordf. for kap. 430, 460 og 3430 |
|
ordf. for kap. 400, 446, 469 og 3400 |