I henhold til Stortingets forretningsorden § 12 nr.
9 sjette ledd kan kontroll- og konstitusjonskomiteen foreta de undersøkelser
i forvaltningen som den anser nødvendig for Stortingets kontroll
med regjeringen og forvaltningen. I medhold av denne bestemmelsen
vedtok komiteen i møte 10. mai 2011 å igangsette forberedelser i
en egen sak til Stortinget om beredskapen i Sivilforsvaret.
Statsråd Knut Storberget, Justisdepartementet, ble
11. mai 2011 tilskrevet om at komiteen hadde igangsatt forberedelser
i en egen sak til Stortinget.
Sivilforsvaret har i oppgave å bistå nød- og
redningsetatene ved større ulykker og hendelser, og er også tillagt
oppgaver i tilfelle krig. Sivilforsvaret er inndelt i 20 sivilforsvarsdistrikter
og er underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Stortinget behandlet spørsmål om samfunnssikkerhet;
herunder Sivilforsvarets rolle, i Innst. S. nr. 85 (2008–2009),
jf. St.meld. nr. 22 (2007–2008) Samfunnssikkerhet – Samvirke og samordning.
Under behandlingen ble det uttrykt enighet om at det var behov for
å modernisere Sivilforsvaret.
I St.meld. nr. 22 (2007–2008) uttaler regjeringen følgende
om behovet for å foreta investeringer i Sivilforsvaret:
«Det kartlagte behovet for investeringer i materiell
og utstyr i Sivilforsvaret gjelder engangsinvesteringer. Samlede
kostnader for modernisering av Sivilforsvaret beløper seg til 162
mill. kroner over to år. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget
med konkrete forslag i de årlige forslagene til statsbudsjett.»
En enstemmig forsvarskomité uttalte følgende:
«Komiteen deler Regjeringens syn på at det er behov
for å modernisere og tilpasse Sivilforsvaret til dagens og fremtidens
behov hvis de skal kunne ivareta sin funksjon som forsterkningsressurs
på en relevant måte. Komiteen understreker at det er et stort behov
for å skifte ut gammelt utstyr og anskaffe materiell tilpasset dagens
og fremtidens beredskapsutfordringer.
Komiteen forutsetter
at Regjeringen følger opp dette arbeidet og at Sivilforsvaret blir
tilført midler som gjør det i stand til å anskaffe uniformer, kjøretøy
og annet materiell som er nødvendig for dagens og fremtidens behov,
slik at organisasjonen blir robust og i stand til å delta i langvarige
og komplekse hendelser.
Komiteen deler Regjeringens
syn på å redusere den operative styrken fra 10 000 til 8 000, og
at det av disse 8 000 skal være en førsteinnsatsstyrke på 4 000
mannskap. De øvrige 4 000 tjenestepliktige skal benyttes for å forsterke
eller avløse førsteinnsatsgruppene ved behov.»
På møte 22. mars 2011 besluttet komiteen å sende
brev til konstituert justisminister Grete Faremo med spørsmål om
Justisdepartementets oppfølging av Innst. S. nr. 85 (2008–2009).
Det ble stilt følgende spørsmål:
«1. På hvilken måte har departementet fulgt opp Stortingets
forutsetning om å sikre nødvendige investeringer i nye uniformer,
kjøretøy og annet nødvendig materiell, og når skal investeringsplanen
være oppfylt?
2. I den grad det ikke er samsvar mellom
St. meld. nr. 22 (2007-2008) og foreslåtte bevilgninger til investeringer:
Hvilke tiltak har departementet gjennomført for å kompensere den manglende
oppfølgingen?
3. I hvilken grad rapporteres det i
sivilforsvarsdistriktenes årsmeldinger om avvik mellom Stortingets
forventninger, jf. Innst. S. nr. 85 (2008-2009) og den faktiske
situasjonen for innkjøp av nødvendig utstyr og gjennomføring av nødvendig
øvingsaktivitet?
4. Hvordan følger departementet
opp rapporteringen fra sivilforsvarsdistriktene med tanke på å oppfylle
Stortingets forutsetninger og hvordan er Stortinget informert om
dette?»
Komiteen mottok svar 31. mars 2011. I svaret ble
det opplyst at departementet var i gang med oppfølging av stortingsmeldingen
om samfunnssikkerhet, herunder reduksjon av den operative styrken
og avhendig av Sivilforsvarets eiendommer. Videre ble det opplyst:
«Ved utgangen av 2011 vil det være anskaffet nødvendig
innsatsbekledning til drøyt halvparten av de 8000 mannskapene, herunder
uniformsbekledning og hjelmer. I tillegg vil i alt 7000 mannskaper
ha fått nye støvler.
(...)
Jeg følger
saken videre ifm de årlige budsjettproposisjonene. Jeg kan på det
nåværende tidspunkt ikke gi komiteen en særskilt tidsplan for den
videre innfasing av det samlede materiellbehovet i Sivilforsvaret,
men innfasing av innsatsbekledning til mannskapene har høy prioritet
og jeg arbeider for at hele den operative innsatsstyrken skal være
forsvarlig utstyrt innen rimelig tid.»
På spørsmål om hvilke tiltak som var gjennomført
for å kompensere for manglende oppfølging av investeringer, svarte
konstituert justisminister følgende:
«Ny og hensiktsmessig innsatsbekledning er av Sivilforsvaret
fremhevet som presserende for ivaretakelse av operative oppgaver.
Jeg har ved flere anledninger meldt at mannskapene ikke skal settes
ut i innsatser uten at de har det nødvendige sikkerhetsutstyret.
Jeg vektlegger også sivilforsvarsdistriktene gjensidig kan forsterke hverandre
både med personell og utstyr når det er behov for det ifm håndtering
av hendelser. Dette var for eksempel tilfelle ifm Frolandbrannen
hvor personell og utstyr fra syv distrikter var involvert i slukkingen
av skogbrannen. Slik forsterkning er viktig når store hendelser
inntreffer, og bidrar også til å styrke Sivilforsvarets beredskapsevne
generelt.»
I svarbrevet kom det også frem at Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap i sin årsmelding for 2010 hadde kommentert
manglende bevilgninger. Justisministeren skriver:
«Justisdepartementet følger denne saken nøye i styringsdialogen
med DSB. DSB har i årsrapporten for 2010 påpekt at dersom etaten
ikke blir tildelt ekstra budsjettmidler, vil det være nødvendig
å gjøre noe med distriktsstrukturen og bemanningen i Sivilforsvaret.
DSB skriver at dette vil medføre at den innretning og det konsept
for Sivilforsvaret som er presentert for Stortinget gjennom St.meld.
nr. 22 (2007-2008) ikke kan realiseres.
Utstyrsbehovet
i Sivilforsvaret følges ordinært opp ifm de årlige budsjettproposisjonene
til Stortinget. Jeg tar DSBs tilbakemelding meget alvorlig, og vil
komme tilbake til Stortinget om denne saken på en passende måte.»
Komiteen fant det nødvendig å stille ytterligere spørsmål
til justisministeren, og sendte 12. april 2012 brev med følgende
syv oppfølgingsspørsmål:
«1. Hvor stor andel av styrken ble øvet i 2010?
2.
Er det riktig at det i enkelte sivilforsvarsdistrikt kun legges
opp til øving av befalet i 2011, og i hvilken grad stemmer dette
med statsrådens svar på dette punkt?
3. Har statsråden
i det hele tatt iverksatt konkrete tiltak for å kompensere den manglende
oppfølgingen av investeringsbehovet?
4. Hvorfor har
statsråden unnlatt å gjennomføre tiltak for å sikre at Stortingets
forutsetninger kan gjennomføres i henhold til plan?
5.
På hvilket tidspunkt og i hvilken form har statsråden informert
Stortinget om de betydelige og varslede avvikene?
6.
Kan statsråden gjøre rede for planlagt fremdrift for anskaffelse
av nødvendig utstyr til Sivilforsvaret i tråd med Stortingets forutsetning?
7.
Kan statsråden gjøre rede for hvordan og når nivået på øvelser i
Sivilforsvaret skal tilfredsstille de krav statsråden selv har satt
til øvelse av alle mannskaper?»
Justisministeren svarte i brev av 3. mai 2011. Det
ble opplyst at 55 prosent av den operative styrken i Sivilforsvaret
ble øvet i 2010. Videre at DSB har bedt sivilforsvarsdistriktene
primært øve befalet og at ambisjonen er at alt tjenestepliktig personell
i de operative avdelingene skal øves innen 2014. På spørsmål om
hvorfor statsråden har unnlatt å gjennomføre tiltak for å sikre
at Stortingets forutsetninger for modernisering og omstilling av
Sivilforsvaret kan gjennomføres i henhold til plan, svarte justisministeren
følgende:
«Jeg har igangsatt flere av tiltakene i Stortingsmeldingen.
Modernisering og omstilling i Sivilforsvaret er en omfattende prosess.
Det framgår av departementets forrige brev at Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap (DSB) bl.a. har igangsatt arbeidet med å redusere den
operative styrken i Sivilforsvaret fra 10 000 mannskap til 8000
mannskap. DSB har også igangsatt arbeidet med avhending av eiendommer
det ikke lenger er beredskapsmessig behov for, herunder nedlegging
og avhending av Sivilforsvarsleire. Samlokalisering av skolevirksomheten
på Starum skal være gjennomført innen 1. august 2011. Jeg er også
i gang med utskifting av utstyr i Sivilforsvaret.
Det
er likevel klart at det er særdeles viktig å ferdigstille anskaffelsene
av nødvendig utstyr til Sivilforsvaret. Jeg er svært opptatt av
at disse investeringene ikke trekker for langt ut i tid.»
Videre ble det opplyst følgende om tidspunkt
og form på informasjonen til Stortinget:
«Stortinget er gjennom de årlige budsjettproposisjonene
de tre siste år orientert om status ifm omstilling og modernisering
i Sivilforsvaret. Det er i disse dokumentene opplyst at arbeidet
med avhending av eiendommer det ikke lenger er beredskapsmessig
behov for er igangsatt, herunder nedlegging av Sivilforsvarsleirene,
samt status ifm samlokalisering av skolevirksomheten. Det er videre
opplyst at bevilgningen ble økt med 5 mill. kr i 2009, og at økningen
til formålet ble videreført i 2010. Det er videre omtalt at arbeidet med
anskaffelse av ny innsatsbekledning er igangsatt og at dette arbeidet
videreføres i 2011.»
Kopi av komiteens brev, og svarbrevene følger som
vedlegg til denne innstillingen.
Som et ledd i behandlingen av saken, besluttet komiteen
å holde en åpen kontrollhøring. Høringen ble avholdt 24. oktober
2011. Følgende ble invitert og møtte til høring:
Statsråd Knut Storberget,
Justisdepartementet
Direktør Jon A. Lea, Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap
Distriktssjefer fra fire sivilforsvarsdistrikter:
Anne-Margrete
Bollmann, Hordaland sivilforsvarsdistrikt
Berit Reppesgård, Vestfold sivilforsvarsdistrikt
Frode Enoksen, Vest-Finnmark sivilforsvarsdistrikt
Jørn Ove Myrvold, Nord-Trøndelag sivilforsvarsdistrikt
De problemstillingene komiteen ønsket å få belyst
under høringen var:
På hvilken måte har
regjeringen forsikret seg om at Sivilforsvaret kan realisere det
konseptet for Sivilforsvaret som er presentert og akseptert av Stortinget
gjennom St.meld. nr. 22 (2007–2008)
Er Stortingets forutsetninger knyttet til
Sivilforsvarets oppgavestruktur og utstyrssituasjon oppfylt?
Størrelsen på bevilgningene til Sivilforsvaret
de siste årene har medført at utskifting og anskaffelser av nytt
utstyr har tatt mer enn to år. Regjeringen har bevilget 4 mill.
kroner til dekning av de ekstraordinære kostnader Sivilforsvaret
hadde i forbindelse med terrorhendelsene 22. juli 2011. Regjeringen
har i tillegg varslet at den vil styrke Sivilforsvarets budsjett
i 2011 med ytterligere 30 mill. kroner til innkjøp av nye innsatsuniformer
og materiell i forbindelse med Sivilforsvarets 75-årsjubileum.
Det er lagt til grunn at den operative styrken
skal reduseres fra 10 000 til 8 000 mannskaper fordelt med 4 000
som en førsteinnsatsstyrke og 4 000 som en forsterkningsressurs.
I tillegg skal det beholdes en krigsreserve på 8 000 mannskaper
som ikke vil bli utdannet eller øvet i fredstid. På grunn av manglende
ressurser/bevilgninger har det ikke vært mulig å etablere alle fredsinnsatsgrupper
som planlagt. Omorganiseringen skal være ferdigstilt i 2014.
I 2011 er det kun lagt opp til at befalet i
de enkelte Sivilforsvarsdistriktene øves. Øvingsaktiviteten skal
tas opp igjen når omorganiseringen er gjennomført.
Fra flere sivilforsvarsdistrikter er det rapportert om
at utstyrsnivået er for dårlig, at utskiftinger tar for lang tid,
at øvingsaktiviteten er for lav og at det er vanskelig å tilfredsstille
de målkravene som er satt opp for distriktene.
Sivilforsvarets rolle som forsterknings- og
støtteressurs er en viktig del av Stortingets forventninger til
Sivilforsvaret. For å optimalisere funksjonen er det viktig at Sivilforsvaret
har rett utstyr og kompetanse. Det er for eksempel forutsatt at
Sivilforsvaret skal ha tilgang på brannpumper til spesielle oppdrag
som bl.a. høyhusslukking og at hvert enkelt brannvesen i et distrikt
ikke trenger slikt utstyr selv. Sivilforsvaret bistår også ved større
ulykker med mannskaper og utstyr. Det er viktig for ivaretakelsen
av Sivilforsvarets rolle at utstyr og kompetanse forsterker de øvrige
nødetatene ved slike hendelser.
Det ble tatt stenografisk referat fra høringen.
Referatet fra høringen følger som vedlegg til denne innstillingen.
I forkant av høringen ble det besluttet å sende brev
til Politidirektoratet og til relevante arbeidstakerorganisasjoner
og be om kommentar til de seks problemstillingene som var utarbeidet
til høringen.
Foruten svar fra Politidirektoratet, fikk komiteen svar
fra NTL Samfunnssikkerhet og beredskap, og fra STAFO Samfunnssikkerhet.
Brevene følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig
Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold , og fra Venstre, Ola Elvestuen,
besluttet 10. mai 2011 å åpne sak om beredskapen i Sivilforsvaret etter
å ha foretatt forundersøkelser i form av brevveksling med justisministeren.
Bakgrunnen for forundersøkelsene var flere bekymringsmeldinger fra
ulike sivilforsvarsdistrikt, samt varsel fra Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap (heretter DSB) i årsrapporten for 2010 om at de ikke
evnet å gjennomføre Stortingets forutsetninger i Innst. S. nr. 85
(2008–2009), jf. St.meld. nr. 22 (2007–2008) med dagens bevilgningsnivå.
Komiteen har i tillegg til forundersøkelsene, gjennomført
åpen kontrollhøring i saken for å belyse problemstillingene ytterligere. Komiteen har
også bedt om – og fått – skriftlige innspill fra fagforeningene
STAFO Samfunnssikkerhet og NTL Samfunnssikkerhet og beredskap, samt fra
Politidirektoratet.
Komiteen viser til at Sivilforsvaret
er statens forsterkningsressurs, som bistår nød- og redningsetatene
ved større ulykker og hendelser. I tillegg er etaten tillagt viktige
oppgaver med å ivareta befolkningens behov i tilfelle krig. Sivilforsvaret
består i hovedsak av tjenestepliktige (vernepliktige), samt enkelte
ansatte i hvert distrikt.
I St.meld. nr. 22 (2007–2008) la regjeringen frem
sitt syn på behovet for omorganisering av Sivilforsvaret. Omstillingene
skulle blant annet tilfredsstille behovet for:
«å modernisere og tilpasse Sivilforsvaret til dagens
og fremtidens utfordringer for å sikre at etaten skal kunne være
en relevant forsterkningsressurs ved større og komplekse hendelser»
St. meld. nr. 22 (2007-2008) s 65, første spalte kap
6.3.1, første avsnitt
Regjeringen tok til orde for å samle skolevirksomheten
i Sivilforsvaret, samt å redusere den operative styrken fra 10 000
til 8 000 tjenestepliktige i tillegg til en rekke andre omstillingstiltak.
Hensikten var også å frigi resurser til andre formål, herunder økt
øvingsaktivitet og forsvarlig nivå på løpende investeringer i nødvendig utstyr.
Komiteen viser til at det i forbindelse
med Sivilforsvarsstudien og St.meld. nr. 22 (2007–2008) ble kartlagt
et investeringsbehov for å sikre at Sivilforsvaret kunne utføre
de oppgaver som fremkommer av stortingsmeldingen. Det fremgår av
meldingen hva dette går ut på:
«Det kartlagte behovet for investeringer i materiell
og utstyr i Sivilforsvaret gjelder engangsinvesteringer. Samlede
kostnader for modernisering av Sivilforsvaret beløper seg til 162
mill. kroner over to år. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget
med konkrete forslag i de årlige forslagene til statsbudsjett.»
St. meld. nr. 22 (2007-2008). Side 81, annen spalte
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil videre vise
til Stortingets behandling av Innst. S. nr. 85 (2008–2009), jf. St.meld.
nr. 22 (2007–2008) og at forsvarskomiteen uttalte følgende på side
38:
«2.8 Økonomiske og administrative konsekvenser.
Komiteen
ber om at de administrative og økonomiske konsekvenser av tiltak
omtalt i denne innstillingen blir vurdert nærmere, og håndtert i forbindelse
med det årlige statsbudsjett.»
Komiteen viser til at Stortinget
i hovedsak sluttet seg til regjeringens forslag til omstilling av
Sivilforsvaret og at behovet for et handlekraftig Sivilforsvar ble
presisert:
«Komiteen mener Sivilforsvaret som statens forsterkningsressurs
har en sentral rolle i å bistå nød- og redningsetatene ved større
ulykker og hendelser. Komiteen mener at all erfaring tilsier at
det bør finnes en statlig forsterkningsressurs, og mener at denne
må ha utstyr og kapasitet som gjør den i stand til å løse sine oppgaver,
som utgjør et verdifullt supplement til nød- og redningsetatene.»
Innst. S. nr. 85 (2008-2009), side 36, første spalte,
annet avsnitt
Komiteen understreker forsvarskomiteens klare
presisering av at Sivilforsvaret må ha tilstrekkelig utstyr og kapasitet
til å utføre det arbeid komiteen legger til grunn at Sivilforsvaret skal
gjøre.
Komiteen viser videre til at
forsvarskomiteen i samme innstilling utdyper dette noe:
«Komiteen understreker at det er et stort behov for
å skifte ut gammelt utstyr og anskaffe materiell tilpasset dagens
og fremtidens beredskapsutfordringer.
Komiteen forutsetter
at Regjeringen følger opp dette arbeidet og at Sivilforsvaret blir
tilført midler som gjør det i stand til å anskaffe uniformer, kjøretøy
og annet materiell som er nødvendig for dagens og fremtidens behov,
slik at organisasjonen blir robust og i stand til å delta i langvarige
og komplekse hendelser.»
Innst. S. nr. 85 (2008-2009), side 36, første spalte,
femte og sjette avsnitt
Komiteen viser til at regjeringen
i St.meld. nr. 22 (2007–2008) omtalte moderniserings- og omstillingsbehovet
i Sivilforsvaret som følger:
«For å tilpasse kapasiteten til behovet, sørge for et
robust Sivilforsvar og skape økt økonomisk handlefrihet, vil Justisdepartementet
foreslå en tilpasning og omstilling innen egen organisasjon. Det
er også kartlagt et investeringsbehov i Sivilforsvaret for å skifte
ut gammelt utstyr og anskaffe materiell tilpasset dagens og framtidens beredskapsutfordringer.»
Komiteen understreker at selv
om Sivilforsvaret fortsatt har utfordringer knyttet til utstyr og øvingsaktivitet,
er en rekke viktige tiltak for å styrke og videreutvikle Sivilforsvaret
fulgt opp de senere år. Dette har skjedd gjennom lovmessig forankring
i sivilbeskyttelsesloven, igangsetting av de varslede omstillinger
når det gjelder samlokalisering og restrukturering knyttet til skoler
og anlegg, etableringen av nytt sentrallager og investeringer i
innsatsbekledning og utstyr. Komiteen understreker
at beslutningen om at Sivilforsvaret fikk overta Forsvarets sanitetsmagasin
på Starum, jf. Innst. S. nr. 43 (2007–2008) og St.prp. nr. 18 (2007–2008),
styrket Sivilforsvaret ved etablering av en sentral logistikkfunksjon
som er kostnadseffektiv og med god kapasitet, og bidrar til en rasjonell
håndtering av utstyret som Sivilforsvaret forvalter både internasjonalt
og nasjonalt.
Komiteen vil også vise til de
investeringer i innsatsbekledning og utstyr, senest inneværende høst
med en økt bevilgning til investeringer i Sivilforsvaret gjennom
Innst. 21 S (2011–2012), jf. Prop. 154 S (2010–2011). De grep som
er tatt er knyttet til struktur og omstilling ved at fire av fem
sivilforsvarsleirer er solgt, den operative styrken skal være redusert
fra 10 000 til 8 000 tjenestepliktige, samtidig som krigsreserven
er redusert vesentlig, fra om lag 35 000 til om lag 8 000 mannskaper,
betyr et langt mer rasjonelt Sivilforsvar enn tidligere. Dette vil
samlet sett gi rom for å fortsette innsatsen for å styrke kompetansen
i Sivilforsvaret og innhold i utdanning og øvelser for mannskapene.
Komiteen vil understreke at regjeringen
og Stortinget har fulgt opp arbeidet ved å få en lovmessig forankring
av Sivilforsvaret gjennom sivilbeskyttelsesloven, jf. Innst. 311
L (2009–2010) og Prop. 91 L (2009–2010) Lov om kommunal beredskapspliktsivile
beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven). I tillegg
til å sørge for oppdatert lovmessig grunnlag for Sivilforsvaret,
sikrer man gjennom oppdatert lovgivning en viktig styrking av det
totale beredskapsarbeidet ved å sørge for kommunal beredskapsplikt,
økt fokus på risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner.
Komiteen viser til
at DSB er faglig overordnet og ansvarlig for Sivilforsvaret. De
enkelte silvilforsvarsdistriktene rapporterer direkte til direktoratet.
I DSBs årsrapport for 2010 fremgår bl.a. følgende:
«Dersom det ikke blir tildelt ekstra budsjettmidler,
vil det være nødvendig å gjøre noe med distriktsstrukturen og bemanningen
i Sivilforsvaret. Dette vil medføre at den innredning og det konsept
for Sivilforsvaret som er presentert for Stortinget gjennom St.
meld. nr. 22 ikke kan realiseres.»
DSB sak 2011/887, DSBs årsrapport for 2010, side 28,
første avsnitt
Komiteen viser til at årsrapporten
er oversendt Justisdepartementet. Videre har DSB i form av brev
til departementet datert 8. desember 2010 beskrevet Sivilforsvarets
budsjettmessige utfordringer knyttet til oppfølgingen av Innst.
S. nr. 85 (2008–2009), jf. St.meld. nr. 22 (2007–2008).
Komiteen har mottatt brev fra
to fagforeninger som bidrar i beskrivelsen av status sett fra fagforeningenes
ståsted. STAFO skriver bl.a. følgende i sitt brev til komiteen:
«Regjeringens manglende oppfølging av St. meld. 22
gjør derimot at Sivilforsvaret risikerer å dø på rot.»
Brev fra STAFO, datert 21. oktober 2011, side 1, tredje
avsnitt
I brev fra NTL beskrives situasjonen bl.a. slik:
«Etter NTLs oppfatning har ikke regjeringen gitt Sivilforsvaret
mulighet til å realisere det St. m. 22 (2007-2008) legger opp til.
Finansieringen har ikke vært til stede og viktige beslutninger har blitt
skjøvet ned til laveste nivå i organisasjonen.»
Brev fra NTL Samfunnssikkerhet og beredskap, datert
21. oktober 2011, side 1, problemstilling 1
Under kontrollhøringen 24. oktober 2011 møtte følgende
fire av Sivilforsvarets distriktssjefer: Anne-Margrete Bollmann
(Hordaland), Berit Reppesgård (Vestfold), Frode Enoksen (Vest-Finnmark)
og Jørn Ove Myrvold (Nord-Trøndelag).
På oppfordring fra saksordfører om å si noe
om status i Sivilforsvaret sett fra deres ståsted, svarte Myrvold
slik:
«Situasjonen er ganske dramatisk. Vi har i min tid
– i over 20 år – gradvis tært litt på den beredskapen som vi har
bygd opp over tid. Jeg nevnte at vi har behov for forutsigbare rammebetingelser.
Vi har behov for jevnlig å reprodusere oss selv. Jo lengre tid det
går med å tære på oppspart kapital, jo fortere nærmer vi oss også
skjæringspunktet være eller ikke være.»
Bollmann fulgte opp slik:
«Det andre er den ekstrainvesteringen som skulle
komme i forbindelse med St. meld. nr. 22 for å løfte etaten. I løpet
av de årene jeg har vært distriktssjef, har vi avhendet, vi har
kassert, vi har avhendet, vi har kassert. Men vi ser ikke at det
er kommet noen nye kapasiteter på plass som er i tråd med risiko-
og sårbarhetsutviklingen i samfunnet, og som ligger inne i dette
med å håndtere store, komplekse hendelser. Det er jo det Sivilforsvaret
er til for, det er de store, komplekse hendelsene. Men det vi klarer
å gjøre, er å ta de små hendelsene – altså stikk motsatt av det
som er intensjonen.
Jeg tror at opplevelsen i Hordaland – i
hvert fall hvis det ikke skjer noe nå når det gjelder St.meld. nr.
22, som det var store forventninger til – gjør at luften går ut
av ballongen, i hvert fall motivasjonsmessig. Og det er også et tidsspørsmål
før den reserven vi driver og tærer på, er borte.»
Komiteen viser til at distriktssjefene
fremstod som fornøyd med innholdet i St.meld. nr. 22 (2007–2008).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at distriktssjefene mener oppfølgingen av meldingen har vært
mangelfull.
Komiteen merket seg
at Bollmann svarte slik på spørsmål om disse forholdene fra komiteens nestleder
Martin Kolberg:
«Vi føler at vi har gjort jobben vår. Vi har omstilt distriktene,
og omstilling koster alltid. Vi har kvittet oss med de gamle strukturene,
de gamle – hva skal jeg si – avdelingstypene. Vi har avhendet materiell.
Vi har flyttet og sjauet og stått på. Hele etaten har gjort den
biten, den omstillingen som er beskrevet i St.meld. nr. 22, men
vi ser ikke noe av det løftet som skulle komme, og som også var
en forutsetning for hele omstillingen.»
Komiteen viser til at direktør
for DSB, Jon A. Lea deltok under den åpne kontrollhøringen. Han
ble innledningsvis spurt om det var noe de fire distriktssjefene
sa som han var uenig i. Lea svarte: «Nei, det er det overhode ikke».
Lea presiserte senere i utspørringen at situasjonen i dag er den
samme som det ble beskrevet i årsrapporten, med ett unntak:
«Det som har skjedd i ettertid, er jo at det nå er forslag
om 30 mill. kr for 2012, og at vi da har et salg gjennomført på
15 mill. kr. Vi håper faktisk å få til en tilsvarende investeringssum
til neste år hvis alle gode krefter står oss bi – også markedet –
i forhold til salg eller overskudd på salg av de eiendommene som
vi faktisk eier. Det betyr at vi er kommet et stykke på vei. Det
betyr at vi i forhold til innsatsbekledning regner med å få det ferdig
i løpet av 2012, men da gjenstår også de andre delene.»
Saksordfører stilte følgende spørsmål til Lea:
«Det betyr at det da fortsatt vil se ut sånn som dere
antyder, at hvis det ikke skjer noe her, må det reduseres, og så
ryker på en måte forutsetningene til Stortinget i innstillingen
til St.meld. nr. 22?»
Lea svarte: «Ja.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
legger etter dette til grunn at den faktiske situasjonen i Sivilforsvaret viser
at det Stortinget la til grunn da det støttet opp om de endringer
regjeringen ville foreta for å styrke Sivilforsvarets mulighet til
å være en statlig forsterkningsresurs ved langvarige og komplekse
hendelser, så langt ikke er oppfylt.
Flertallet mener videre at situasjonen
for Sivilforsvaret er alvorlig og at det er nødvendig å sikre økt
fokus på å gjøre Sivilforsvaret i stand til å løse de oppgaver Stortinget
har lagt til grunn skal løses av den statlige forsterkningsressursen.
Komiteen viser til
at det ble forsøkt belyst i kontrollhøringen i hvilken grad Stortingets
forutsetninger hva gjelder selve sivilforsvarskonseptet er oppfylt,
og i hvilken grad forutsetningene hva gjelder oppgavestruktur og utstyrssituasjon
er oppfylt.
Komiteen merker seg at Sivilforsvaret
og DSB legger til grunn at de deler av omstillingsarbeidet som de
selv har hatt hånd om er gjennomført på en tilfredsstillende måte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
merker seg videre at Sivilforsvaret og DSB mener det mangler oppfølging
av det økonomiske bidraget fra staten. Flertallet mener
det fremgår klart at en er fornøyd med omorganiseringen og omstruktureringen,
men at en i dagens situasjon ikke kan løse de oppgavene en er forutsatt
å skulle håndtere.
Flertallet registrerer at det
fortsatt er et godt stykke frem før Stortingets forutsetninger hva gjelder
konsept, oppgavestruktur og tilfredsstillende utstyrssituasjon er
oppfylt og legger til grunn at regjeringen følger opp Stortingets
forutsetninger gjennom informasjon og forslag til bevilgninger i
tråd med det behovet regjering og Storting har samlet seg om.
Komiteen viser til
at det er enighet om at det skisserte investeringsetterslepet som
ble anslått til 162 mill. kroner over to år, gjenspeiler behovet
for en engangsinvestering. Ytterligere investeringer i form av løpende
utskifting av utstyr mv. skal dekkes gjennom de årlige driftsbudsjetter
til Sivilforsvaret.
Komiteen viser til at regjeringen
har foreslått bevilget 30 mill. kroner til investeringer i uniformer
til Sivilforsvaret gjennom en egen stortingsproposisjon over 2011-budsjettet
etter at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité åpnet kontrollsak. Komiteen viser
videre til at samtlige som deltok på høringen mente det var et skritt
i riktig retning, men viser til at det fortsatt gjenstår i størrelsesorden
97 mill. 2007-kroner i investeringsetterslep.
Komiteen legger til grunn at
regjeringen redegjør for situasjonen i Sivilforsvaret, herunder forventet
investeringsfremdrift, i revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Stortinget la til grunn et investeringsbehov på 162
mill. kroner over to år under sin behandling av Innst. S. nr. 85
(2008–2009), jf. St.meld. nr. 22 (2007–2008). Investeringsetterslepet
er ikke innhentet. Statsråd Storberget gjorde det klart under den åpne
kontrollhøringen at han hadde levert i tråd med egen stortingsmelding
og Stortingets forutsetninger. Flertallet viser i
den sammenheng til statsrådens svar på spørsmål fra saksordfører:
«Mener du at du har oppfylt din egen forutsetning i stortingsmeldingen?» Statsråden
svarte: «Ja, det mener jeg.»
Statsråden viste videre til at en også i fremtiden må
forholde seg til de årlige budsjettproposisjoner. Flertallet legger
til grunn at det ikke foreligger ytterligere plan for innfasing
av investeringsmidler. Flertallet vil presisere behovet for
en forutsigbar situasjon for Sivilforsvaret og mener det er viktig
at en raskt avklarer om det skisserte behovet for investeringer
vil bli fulgt opp, eller om Sivilforsvaret må innstille sin drift basert
på det utstyret de i dag har tilgjengelig. Flertallet legger
videre til grunn at regjeringen informerer Stortinget grundig om
de konsekvenser dette vil få.
Komiteen viser til
at omstillingsprosessene i all hovedsak er gjennomført i tråd med
Stortingets forutsetninger. Komiteen mener det er viktig
at dette også resulterer i at antallet tjenestepliktige settes til
det nivået Stortinget har lagt til grunn og at det er frigjort midler
til øvelser i tråd med Stortingets forutsetninger.
Komiteen viser til
at omstillingsprosessene i Sivilforsvaret skulle resultere i en
reduksjon i styrkekapasitet slik at den operative styrken skulle
reduseres fra 10 000 til 8 000 tjenestepliktige.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det faktiske antall tjenestepliktige i dag ligger under 8 000
tjenestepliktige og presiserer behovet for at de hjemlene som er
gitt distriktene fylles opp.
Komiteen viser til
at det er lagt til grunn at alt personell skal øves i henhold til
egen oppsatt plan. Utgangspunktet er at alle tjenestepliktige skal
øves to dager og to kvelder årlig. Det gir til sammen 16 000 årlige
øvingsdager og tilsvarende antall øvingskvelder. Reelt skal det
ha blitt gjennomført 5 685 øvingsdager og 3 925 øvingskvelder i
2010.
Brev fra STAFO, datert 21. oktober
2011, side 2, sjette avsnittKomiteen viser
til at øvingsaktivitet er viktig for å sette mannskapene i stand
til å håndtere de komplekse situasjonene Sivilforsvaret kan bli
involvert i. Komiteenmener det er viktig at øvingsaktiviteten
kommer opp på planlagt nivå så snart som mulig, og imøteser departementets
oppfølging.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er forundret over at de bekymringsmeldingene som er kommet fra ansatte
i Sivilforsvaret, fra Sivilforsvaret selv og fra DSB ikke synes
å ha blitt tatt på tilstrekkelig alvor.
Komiteen understreker
viktigheten av å følge opp de meldinger som er kommet fra de ansattes organisasjoner
i styringsdialogen mellom departementet, direktoratet og Sivilforsvaret.
Komiteen viser til at NTL skriver
i sitt brev at:
«Etter NTLs oppfatning har regjeringen skjøvet bekymringsmeldingene
under teppet, og valgt å ikke ta tak i disse, for å løse andre høyere
prioriterte oppgaver i departementet.»
Brev fra NTL Samfunnssikkerhet og beredskap, datert
21. oktober 2011, side 2, problemstilling 5
Det samme synet bekreftes av STAFO samfunnssikkerhet:
«Som ansatte i Sivilforsvaret kan vi ikke se at det har
vært noen oppfølging av bekymringsmeldingene fra etaten.»
Brev fra Stafo Samfunnssikkerhet, datert 21. oktober
2011, side 3, første avsnitt
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser videre til at bekymringsmeldingene fra DSB til departementet
ikke er besvart særskilt, men antas å være fulgt opp i styringsdialogen.
Flertallet mener signalene fra
ansatte i Sivilforsvaret er alvorlige og legger til grunn at justisministeren
gjennomgår rutinene for oppfølging av bekymringsmeldinger i og fra
Sivilforsvaret.
Komiteen viser til
at en av Sivilforsvarets hovedfunksjoner er å være forsterkningsressurs for
nød- og redningsetatene. Gjennom den åpne kontrollhøringen er komiteen gjort
kjent med at Sivilforsvaret er godt rustet til å håndtere små hendelser
og bistå politiet i forbindelse med pågående aksjoner hvor det er
krav til telt, lys og varme. Dette samsvarer godt med signalene
fra Politidirektoratet.
Brev fra Politidirektoratet, datert 20. oktober 2011
Ved større hendelser øker utfordringene vesentlig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Stortinget er avhengig av å få alle relevante opplysninger fra
regjeringen i saker som omhandler oppfølging av Stortingets forutsetninger.
Dette er en del av statsrådenes opplysningsplikt overfor Stortinget,
jf. Grunnloven § 82. Under kontrollhøringen med justisminister Knut
Storberget fremkom det at statsråden ikke har informert Stortinget
særskilt om tilstanden i Sivilforsvaret. Statsråden sa bl.a.:
«Jeg mener at når Stortinget ser at behovet i stortingsmeldingen
er beskrevet til hundre og noen og seksti millioner kroner, og man
bevilger penger, men ikke fullt ut, vil jo Stortinget absolutt være
informert om at det er igjen noe av denne investeringen.»
Flertallet mener det er grunn
til å presisere at informasjon til Stortinget om forhold av vesentlig
betydning for den sivile beredskapen burde fått en mer utfyllende
omtale enn det tilfellet er for Sivilforsvaret. Heller ikke i de
årlige statsbudsjetter er situasjonen for Sivilforsvarets faktiske
tilstand omtalt. I brev fra NTL Samfunnssikkerhet og beredskap fremkommer også
følgende:
«… men ved å lese beskrivelsene av Sivilforsvaret
i St. prop. 1 er det få av de utfordringene som Sivilforsvaret har
som kommer tydelig frem.»
Brev fra NTL Samfunnssikkerhet og beredskap, datert
21. oktober 2011, side 2, problemstilling 5
Flertallet mener at i tilfeller
hvor statsråden er kjent med at Stortingets klare forutsetninger
ikke er oppfylt, burde han informert Stortinget særskilt om dette
og om sammenhengen mellom Stortingets forutsetninger og den faktiske
situasjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er uheldig at statsråden har vært kjent med de alvorlige signalene
som er kommet fra Sivilforsvaret og DSB uten å bringe dette videre
til Stortinget. Statsråden har vært kjent med at et fortsatt bevilgningsnivå
i tråd med det regjeringen har foreslått vil hindre gjennomføringen
av Stortingets klare forutsetninger i Innst. S. nr. 85 (2008–2009).
Disse medlemmer mener statsråden burde gitt disse
opplysningene til Stortinget.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Sak om beredskapen i Sivilforsvaret – vedlegges protokollen.
Sivilforsvaret har til oppgave å bistå nød-
og redningsetatene ved større ulykker og hendelser. Etaten er også
tillagt viktige oppgaver i tilfelle krig.
Etaten er under omstilling til ny styrkestruktur ved
at den operative styrken skal reduseres til 8 000 tjenestepliktige
med en krigsreserve på 8 000 personer. Omstilling av personell og
anskaffelse av nytt materiell til ny styrkestruktur er påbegynt.
I St.meld. nr. 22 (2007-2008) fremkommer det at investeringsbehovet
i forbindelse med moderniseringen beløper seg til 162 millioner
kroner.
Forsvarskomiteen uttalte følgende i Innst. S.
nr. 85 (2008–2009) side 36:
”Komiteen deler Regjeringens syn på at det er behov
for å modernisere og tilpasse Sivilforsvaret til dagens og fremtidens
behov hvis de skal kunne ivareta sin funksjon som forsterkningsressurs
på en relevant måte. Komiteen understreker at det er et stort behov
for å skifte ut gammelt utstyr og anskaffe materiell tilpasset dagens
og fremtidens beredskapsutfordringer.
Komiteen forutsetter
at Regjeringen følger opp dette arbeidet og at Sivilforsvaret blir
tilført midler som gjør det i stand til å anskaffe uniformer, kjøretøy
og annet materiell som er nødvendig for dagens og fremtidens behov,
slik at organisasjonen blir robust og i stand til å delta i langvarige
og komplekse hendelser.”
1. På hvilken måte har
departementet fulgt opp Stortingets forutsetning om å sikre nødvendige investeringer
i nye uniformer, kjøretøy og annet nødvendig materiell, og når skal
investeringsplanen være oppfylt?
2. I den grad det ikke er samsvar mellom
St. meld. nr. 22 (2007-2008) og foreslåtte bevilgninger til investeringer:
Hvilke tiltak har departementet gjennomført for å kompensere den manglende
oppfølgingen?
Årsrapportene fra de ulike sivilforsvarsdistriktene
for 2010 er et viktig verktøy for å vurdere om Stortingets forutsetninger
er oppfylt og om det foreligger store avvik i aktiviteten og måloppnåelsen
i forhold til distriktenes funksjon som mobil forsterkningsressurs
ved større ulykker, katastrofer og terror- og krigshandlinger i
tråd med Innst. S. nr. 85 (2008-2009).
3. I hvilken grad rapporteres
det i sivilforsvarsdistriktenes årsmeldinger om avvik mellom Stortingets
forventninger, jf. Innst. S. nr. 85 (2008-2009) og den faktiske
situasjonen for innkjøp av nødvendig utstyr og gjennomføring av nødvendig
øvingsaktivitet?
4. Hvordan følger departementet opp rapporteringen
fra sivilforsvarsdistriktene med tanke på å oppfylle Stortingets
forutsetninger og hvordan er Stortinget informert om dette?
Jeg viser til brev fra Stortingets kontroll-
og konstitusjonskomite, datert 22.3.2011 hvor det stilles fire spørsmål
vedrørende utstyrsbehovet i Sivilforsvaret.
Behovet for modernisering av Sivilforsvaret
ble som kjent omtalt i St. meld. nr. 22 (2007-2008). Samlet sett
er det behov for omstilling og modernisering på en rekke områder
i Sivilforsvaret og dette vil ventelig ta noe tid å gjennomføre.
Vi er i gang med oppfølging av denne stortingsmeldingen, men det
gjenstår fortsatt en del av dette arbeidet. Jeg kan opplyse at Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) bl.a. har igangsatt arbeidet
med å redusere den operative styrken i Sivilforsvaret fra 10 000
mannskap til 8000 mannskap. En slik reduksjon vil innebære at hele
den operative styrken vil kunne utdannes og øves med henblikk på
forsvarlig innsats ved store og komplekse hendelser. DSB har også
igangsatt arbeidet med avhending av eiendommer det ikke lenger er
beredskapsmessig behov for, herunder nedlegging og avhending av
Sivilforsvarsleire. Jeg kan videre opplyse om at samlokalisering
av skolevirksomheten på Starum skal være gjennomført innen 1. august 2011,
jf. Innst. S. nr. 85 (2008-2009) og Innst. 153 S (2009-2010).
Jeg vil i det følgende besvare de mer konkrete spørsmål
vedrørende Sivilforsvaret:
På hvilken måte har departementet
fulgt opp Stortingets forutsetning om å sikre nødvendige investeringer
i nye uniformer, kjøretøy og annet nødvendig materiell, og når skal
investeringsplanen være oppfylt?
Det ble i Stortingsmelding nr. 22 (2007-2008) kartlagt
et investeringsbehov på 162 mill. kr.i Sivilforsvaret for å skifte
ut gammelt utstyr og anskaffe materiell tilpasset dagens og fremtidens beredskapsutfordringer.
Det er igangsatt et arbeid for å skifte ut dette utstyret og dette
har skjedd gjennom bevilgninger over statsbudsjettet, omprioriteringer
innen DSBs egen ramme og gjennom salg av eiendommer som det ikke lenger
er et beredskapsmessig behov for.
Sivilforsvaret deltar i mellom 200 og 300 hendelser
hvert år og får gode tilbakemeldinger for sin innsats. Jeg er derfor
opptatt av at Sivilforsvaret skal ha relevant utstyr og tilstrekkelig mannskap
for å kunne bistå nød- og redningsetatene ved større ulykker og
hendelser. Sivilforsvaret har selv gitt klare tilbakemeldinger om at
første prioritet ifm utskifting av gammelt utstyr er utskifting
av den gamle innsatsbekledningen.
Ved utgangen av 2011 vil det være anskaffet nødvendig
innsatsbekledning til drøyt halvparten av de 8000 mannskapene, herunder
uniformsbekledning og hjelmer. I tillegg vil i alt 7000 mannskap
ha fått nye støvler. Av hensyn til de særlige utfordringer som foreligger
i Nord-Norge, er denne landsdel gitt prioritet ved innfasing av
nytt utstyr. Sivilforsvarsdistriktene i Vest Finnmark, Øst Finnmark,
Troms, Nordland, Midtre Hålogaland og Nord Trøndelag fikk på denne
bakgrunn ny innsatsbekledning i 2010.
Jeg følger saken videre ifm de årlige budsjettproposisjonene.
Jeg kan på nåværende tidspunkt ikke gi komiteen en særskilt tidsplan
for den videre innfasing av det samlede materiellbehovet i Sivilforsvaret,
men innfasing av innsatsbekledningen til mannskapene er høyt prioritert og
jeg arbeider for at hele den operative innsatsstyrken skal være
forsvarlig utstyrt innen rimelig tid.
2. I den grad det ikke
er samsvar mellom St. meld. nr. 22 (2007-2008) og foreslåtte bevilgninger
til investeringer: Hvilke tiltak har departementet gjennomført for
å kompensere den manglende oppfølgingen?
Ny og hensiktsmessig innsatsbekledning er av Sivilforsvaret
fremhevet som presserende for ivaretakelse av operative oppgaver.
Jeg har ved flere anledninger meldt at mannskapene ikke skal settes
ut i innsatser uten at de har det nødvendige sikkerhetsutstyret.
Jeg vektlegger også sivilforsvarsdistriktene gjensidig kan forsterke hverandre
både med personell og utstyr når det er behov for det ifm håndtering
av hendelser. Dette var for eksempel tilfelle ifm Frolandbrannen
hvor personell og utstyr fra syv distrikter var involvert i slukkingen
av skogbrannen. Slik forsterkning er viktig når store hendelser
inntreffer, og bidrar også til å styrke Sivilforsvarets beredskapsevne
generelt.
3. I hvilken grad rapporteres
det i sivilforsvarsdistriktenes årsmeldinger om avvik mellom Stortingets
forventninger, jf. Innst. S. nr. 85 (2008-2009) og den faktiske
situasjonen for innkjøp av nødvendig utstyr og gjennomføring av nødvendig
øvingsaktivitet?
Sivilforsvarsdistriktene er underlagt Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap. Distriktene rapporterer således
til DSBs hvor rapportene inngår i DSBs etatsstyring av Sivilforsvaret.Styringsdialogen
med distriktene gir videre grunnlag for DSBs rapportering til Justisdepartementets
(JD) i halv- og årsrapportene til departementet. DSB melder at distriktene
har rapportert at manglende midler til øvelser, vedlikehold, utskifting
og fornying av materiell, bekledning og kjøretøy er et økende problem.
4. Hvordan følger departementet
opp rapporteringen fra sivilforsvarsdistriktene med tanke på å oppfylle
Stortingets forutsetninger og hvordan er Stortinget informert om
dette?
Justisdepartementet følger denne saken nøye
i styringsdialogen med DSB.DSB har i årsrapporten for 2010 påpekt
at dersom etaten ikke blir tildelt ekstra budsjettmidler, vil det
være nødvendig å gjøre noe med distriktsstrukturen og bemanningen
i Sivilforsvaret. DSB skriver at dette vil medføre at den innretning
og det konsept for Sivilforsvaret som er presentert for Stortinget gjennom
St.meld.nr.nr. 22 (2007-2008) ikke kan realiseres.
Utstyrsbehovet i Sivilforsvaret følges ordinært opp
ifm de årlige budsjettproposisjonene til Stortinget. Jeg tar DSBs
tilbakemelding meget alvorlig, og vil komme tilbake til Stortinget
om denne saken på en passende måte.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til
svar fra konst. justisminister Grete Faremo på spørsmål fra komiteen
om Sivilforsvaret. Svaret gjør det nødvendig med noen ytterligere
avklaringer.
I svaret skriver Faremo følgende om mannskapsreduksjonen
i Sivilforsvaret:
”En slik reduksjon vil
innebære at hele den operative styrken vil kunne utdannes og øves
med henblikk på forsvarlig innsats ved store og komplekse hendelser.”
1. Hvor stor andel av
styrken ble øvet i 2010?
2. Er det riktig at det i enkelte sivilforsvarsdistrikt kun
legges opp til øving av befalet i 2011, og i hvilken grad stemmer
dette med statsrådens svar på dette punkt?
Statsråden skriver også:
”Jeg er derfor opptatt
av at Sivilforsvaret skal ha relevant utstyr og tilstrekkelig mannskap
for å kunne bistå nød- og redningsetatene ved større ulykker og
hendelser.”
På spørsmål 2 om konkrete tiltak heter det i
svaret at:
”Jeg har ved flere anledninger
meldt at mannskapene ikke skal settes ut i innsatser uten at de
har det nødvendige sikkerhetsutstyret. Jeg vektlegger også [at]
sivilforsvarsdistriktene gjensidig kan forsterke hverandre både
med personell og utstyr når det er behov for det ifm håndtering
av hendelser.”
Dette samarbeidet er ikke nytt. Denne muligheten
har vært brukt i lang tid. Imidlertid ble de tjenestepliktige mannskapene
til Sivilforsvaret i 2009 omfattet av arbeidsmiljøloven. Regionlederne
er således pålagt å følge opp at arbeidsmiljøloven ikke brytes.
I en slik vurdering er mulighetene for samarbeidet ikke forenklet,
men potensielt gjort vanskeligere.
Statsråden skriver også at ”DSB
melder at distriktene har rapportert at manglende midler til øvelser,
vedlikehold, utskifting og fornying av materiell, bekledning og
kjøretøy er et økende problem.”
Statsråden viser til at ”DSB
har i årsrapporten for 2010 påpekt at dersom etaten ikke blir tildelt ekstra
budsjettmidler, vil det være nødvendig å gjøre noe med distriktsstrukturen
og bemanningen i Sivilforsvaret. DSB skriver at dette vil medføre
at den innretning og det konsept for Sivilforsvaret som er presentert
for Stortinget gjennom St. meld. nr. 22 (2007-2008) ikke kan realiseres.”
Stortingets forutsetninger i saken er meget
klare. At DSB nå utrykker like klart at Stortingets forutsetninger
ikke vil kunne gjennomføres fremstår som svært alvorlig.
4. Hvorfor har statsråden
unnlatt å gjennomføre tiltak for å sikre at Stortingets forutsetninger
kan gjennomføres i henhold til plan?
5. På hvilket tidspunkt og i hvilken form
har statsråden informert Stortinget om de betydelige og varslede
avvikene?
6. Kan statsråden gjøre rede for planlagt
fremdrift for anskaffelse av nødvendig utstyr til Sivilforsvaret
i tråd med Stortingets forutsetning?
7. Kan statsråden gjøre rede for hvordan
og når nivået på øvelser i Sivilforsvaret skal tilfredsstille de
krav statsråden selv har satt til øvelse av alle mannskaper?
Jeg viser til brev fra Stortingets kontroll-
og konstitusjonskomite, datert 12.4.2011.
Komiteen har 7 oppfølgingsspørsmål ifm svaret fra
konst. justisminister Grete Faremo i samme sak, datert 31.3.2011.
Sivilforsvarets samfunnsoppdrag er beskrevet
i St.meld. nr. 22 (2007-2008), jf.Innst. S. nr. 85 (2008-2009).
Det fremgår der at erfaringer fra hendelser de siste årene har vist
at det er behov for å modernisere og tilpasse Sivilforsvaret til dagens
og fremtidens utfordringer for å sikre at etaten skal kunne være
en relevant forsterkningsressurs ved større og komplekse hendelser.
Som departementet skrev i forrige brev er jeg i gang med omstillinger
og modernisering av Sivilforsvaret på flere områder. Dette er et
arbeid som ventelig vil ta noe tid, Jeg er opptatt av at Sivilforsvaret
skal være forsvarlig utstyrt og øvet med henblikk på det ovennevnte
oppdragetog jeg forstår komiteens bekymring for at arbeidet knyttet
til utskifting og anskaffelse av nytt utstyr tar for lang tid.
Jeg vil i det følgende besvare komiteens spørsmål.
1. Hvor stor andel av styrken ble øvet i 2010?
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
(DSB) rapporterer at i alt 55 % av den operative styrken ble gitt
øvelser i 2010.
2. Er det riktig at det i enkelte sivilforsvarsdistrikt
kun legges opp til øving av befalet i 2011, og i hvilken grad stemmer
dette med statsrådens svar på dette punkt?
DSB er i gang med omfattende omstillinger innen
egen virksomhet for å kunne styrke blant annet øvingsaktiviteten
i Sivilforsvaret. Innsparingene på de ulike områder kommer gradvis
og dette medfører budsjettmessige utfordringer for Sivilforsvaret,
spesielt i 2011. Gjennomføring av øvingsaktiviteten slik det er forutsatt
i St.meld. 22 (2007-2008) vil være på plass når omstilling innen
egen virksomhet er ferdigstilt.
DSB har med bakgrunn i disse utfordringene bedt
sivilforsvarsdistriktene primært å øve befalet i de operative avdelingene.
DSB har i denne sammenheng også bedt distriktene vurdere øvingsbehovet
med utgangspunkt i distriktenes kompetansemessige status, dvs at
distriktene sørger for å øve de avdelinger som distriktene finner
viktigst å prioritere for øvelse i 2011.
Sitasjonen vil bedres i 2012 og fra med 2013
forventes positiv effekt av omstillingen. Omstillingsprosessen antas
å være ferdigstilt i 2014. Ambisjonen at er alt tjenestepliktig
personell i de operative avdelingene skal øves innen 2014.
3. Har statsråden i det hele tatt iverksatt
konkrete tiltak for å kompensere den manglende oppfølgingen av investeringsbehovet?
Som beskrevet i departementets brev er ny og hensiktsmessig
innsatsbekledning av Sivilforsvaret fremhevet som presserende for
ivaretakelse av operative oppgaver. Ved utgangen av 2011 vil det
være anskaffet nødvendig innsatsbekledning til drøyt halvparten
av de 8000 mannskapene, herunder uniformsbekledning og hjelmer.
I tillegg vil i alt 7000 mannskap ha fått nye støvler. Det er en
dobling av investeringene i innsatsbekledning i forhold til status
i 2010. Dette er muliggjort gjennom midler over statsbudsjettet,
omprioriteringer innen DSBs egen ramme, og gjennom avhending av
eiendommer det ikke lenger er beredskapsmessig behov for.
Jeg registrerer at Sivilforsvaret har meldt
til DSB at manglende midler til øvelser, bekledning vedlikehold
og fornying av materiell er et økende problem. Saken følges nøye
i styringsdialogen med DSB. Første runde med ny innsatsbekledning
ble fordelt ut nordfra og satsingen i 2011 betyr at flere distrikter
fra Sør Trøndelag og sørover vil få ny uniform. Dette er som komiteen påpeker
ikke tilstrekkelig. Jeg er som nevnt også opptatt av at Sivilforsvaret
skal ha forsvarlig materiell for øvrig og at materiellet blir vedlikeholdt
på en forsvarlig måte.
Det er en forutsetning at sivilforsvarsdistriktene gjensidig
forsterker hverandre med personell og utstyr når det er behov for
det ifm håndtering av hendelse. Dette behovet forsterkes i en situasjon hvor
det er stort behov for utskifting av gammelt utstyr.
Komiteen viser i sitt brev til at regionlederne
er pålagt å følge opp at arbeidsmiljøloven ikke brytes. Etter min
oppfatning medfører ikke HMS kravet i Arbeidsmiljøloven at samarbeidet
mellom diktriktene blir vanskeliggjort. Innføringen av HMS kravet
innebæreretter min mening langt på vei en kodifisering av gjeldende
praksis innen forvaltningen av sivilforsvarets mannskaper. Dette
er i tråd med at jeg ved flere anledninger har meldt at mannskapene ikke skal delta i innsatser uten at de
har det nødvendige sikkerhetsutstyret, - også før HMS kravet ble
vedtatt i lovgivningen. Utstyrsbehovet vil imidlertid stille større
krav til logistikk slik at man har god oversikt over det utstyret
som er brukbart.
Med etableringen av Sentrallageret på Starum
er det lagt til rette for slik forsterkning ved at det er etablert
en sentral logistikkfunksjon.
4. Hvorfor har statsråden unnlatt å gjennomføre tiltak
for å sikre at Stortingets forutsetninger kan gjennomføres i henhold
til plan?
Jeg har igangsatt flere av tiltakene i Stortingsmeldingen.
Modernisering og omstilling i Sivilforsvaret er en omfattende prosess.
Det framgår av departementets forrige brev at Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap (DSB) bl.a. har igangsatt arbeidet med å redusere den
operative styrken i Sivilforsvaret fra 10 000 mannskap til 8000
mannskap. DSB har også igangsatt arbeidet med avhending av eiendommer
det ikke lenger er beredskapsmessig behov for, herunder nedlegging
og avhending av Sivilforsvarsleire. Samlokalisering av skolevirksomheten
på Starum skal være gjennomført innen 1. august 2011. Jeg er også
i gang med utskifting av utstyr i Sivilforsvaret.
Det er likevel klart at det er særdeles viktig
å ferdigstille anskaffelsene av nødvendig utstyr til Sivilforsvaret.
Jeg er svært opptatt av at disse investeringene ikke trekker for
langt ut i tid.
5. På hvilket tidspunkt og i hvilken form har statsråden
informert Stortinget om de betydelige og varslede avvikene?
Stortinget er gjennom de årlige budsjettproposisjonene
de tre siste år orientert om status ifm omstilling og modernisering
i Sivilforsvaret. Det er i disse dokumentene opplyst at arbeidet
med avhending av eiendommer det ikke lenger er beredskapsmessig
behov for er igangsatt, herunder nedlegging av Sivilforsvarsleirene,
samt status ifm samlokalisering av skolevirksomheten. Det er videre
opplyst at bevilgningen ble økt med 5 mill. kr i 2009, og at økningen
til formålet ble videreført i 2010. Det er videre omtalt at arbeidet med
anskaffelse av ny innsatsbekledning er igangsatt og at dette arbeidet
videreføres i 2011.
6. Kan statsråden gjøre rede for planlagt fremdrift
for anskaffelse av nødvendig utstyr i tråd med Stortingets forutsetning?
Jeg er opptatt av at Sivilforsvaret skal være
forsvarlig utstyrt med utgangspunkt i samfunnsoppdraget, jf. St.meld.nr.
22 (2007-2008).
Jeg kan på nåværende tidspunkt ikke gi komiteen
en endelig tidsplan for innfasing av materiell i Sivilforsvaret,
slik beskrevet i ovennevnte melding. I samråd med regjeringen vil
jeg komme tilbake til Stortinget med forslag om den videre håndtering
av saken.
7. Kan statsråden gjøre rede for hvordan og
når nivået på øvelser i Sivilforsvaret skal tilfredsstille de krav
statsråden selv har satt til øvelse av alle mannskaper?
Som departementet skrev i forrige brev til komiteen
har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) bl.a.
igangsatt arbeidet med å redusere den operative styrken i Sivilforsvaret fra
10 000 mannskap til 8000 mannskap. Det er på den bakgrunn en målsetting
at hele den operative styrken vil kunne utdannes og øves med henblikk
på forsvarlig innsats ved store og komplekse hendelser.
Det framgår av St.meld. 22 (2007-2008) at innsparingene
ved omstillingen i Sivilforsvaret er viktig i det videre arbeidet
med modernisering av etaten. Jeg mener derfor at omstillingen av innsatsstyrken
i Sivilforsvaret må sees i sammenheng med den øvrige omstillingen
og modernisering i Sivilforsvaret. Innsparinger bl.a. som følge
av nedlegging og omstilling av skoler og leire vil ventelig framkomme
i løpet av 2013 – 2014 og det er planlagt at disse midlene bl.a. bli
brukt til øvelser av de tjenestepliktige. DSB vurderer også mulighetene
for å sette inn andre tiltak for å kunne øve hele styrken før dette
tidspunktet.
Jeg vektlegger at det skal være balanse mellom øvelser
og behovet for øvelser de enkelte år. DSB er virksomhetstyrer for
Sivilforsvaret og DSB må således definere et forsvarlig øvingsnivå
inntil forutsetningene på dette feltet er oppnådd.
Jeg viser til brev 13.oktober 2011 fra Kontroll- og
konstitusjonskomiteen. Med bakgrunn i at hovedspørsmålet for henvendelsen
gjelder nødetatenes samarbeid med Sivilforsvaret, avgrenses besvarelsen
til Sivilforsvarets bistand til politiet, jf problemstilling 6.
Sivilforsvaret kan bistå politiet med skadeforebyggende
og skadebegrensende tiltak ved redning, alvorlige ulykker, store
branner, ekstremvær, flom, skred og andre naturskapte hendelser
og terror. Erfaringsmessig kan Sivilforsvarets bistand også bli
etterspurt ved mindre alvorlige hendelser som leteaksjoner og mindre brannet.
Etter at den akutte initialfasen for håndteringen av hendelse er
over, vil Sivilforsvarets videre bistand kunne endres til bistand
til kommunen.
Sivilforsvaret vil kunne bistå med førstehjelp, søk,
ordensinnsats og samband, veiledning av publikum, observasjon, vakthold
og trafikkdirigering av enklere art som ikke krever politimyndighet.
På materiellsiden vil relevant utstyr være telt, pumper, strøm-
og vanneaggregater, bårer, lysutstyr og annet redningsmateriell
som frigjørings- og sikringsutstyr.
Utover materiellstøtte, tilsier erfaring at
det er fredsinnsatsgruppene som politidistriktene har stor nytte
av. Adgangen til å rekvirere bistand fra Sivilforsvaret er erfaringsmessig
god. Politidirektoratet har ikke mottatt informasjon fra politimestrene
om at det er registrert problemer med å få bistand med tilstrekkelig
antall mannskaper, relevant kompetanse eller materiell. Tilgjengeligheten
av personell og materiell later til å ha dekket de behovene politiet
i sin alminnelighet har for bistand fra Sivilforsvaret.
Vi takker for henvendelsen fra Kontroll- og
konstitusjonskomiteen i forbindelse med behandling av saken om Sivilforsvarets
beredskap. STAFO samfunnssikkerhet organiserer om lag halvparten
av de ansatte i Sivilforsvaret over hele landet. Disse har vært
invitert til og har deltatt med informasjon til denne besvarelsen
i den grad tiden har tillatt.
Sivilforsvaret er inne i en omstilling. Til
tross for at dette medfører ekstra kostnader, er det ikke gitt ekstra
bevilgninger til dette. Dermed må kostnadene dekkes over driftsbudsjettet
med den følge at etaten får for lite midler til å dekke alle områder
av virksomheten. Dette kommer i tillegg til generelt trange økonomiske
kår over flere år.
Vi som ansatte er stolte over Sivilforsvaret.
Etaten består også av mange motiverte tjenestepliktige som yter
langt ut over det som kan forventes. På mange områder yter Sivilforsvaret
en god støtte til nødetatene. Evnen til enkel bistand som vannlevering
og telt, lys og varme er god. Samtidig gjør for lav øvingsfrekvens
og mangelfullt og utdatert utstyr at Sivilforsvarets evne til bistand
i komplekse hendelser meget begrenset. Det som fungerer godt skyldes
ansatte og tjenestepliktiges vilje til å yte mer enn forventet. Regjeringens
manglende oppfølging av St. meld 22 gjør derimot at Sivilforsvaret
risikerer å dø på rot.
Det konsept for Sivilforsvaret som er beskrevet
i St. meld. 22 kan deles i to deler; den delen som er kostnadsfrie,
organisatoriske endringer og den delen som krever investeringer.
Den kostnadsfrie delen, som endringer i styrkestrukturen,
er gjennomført.
Den delen som krever investeringer, er i St. meld.
22 blant annet omtalt som ӌ sikre Sivilforsvarets
evne til å være en statlig forsterkningsressurs ved komplekse hendelser".
Meldingen sier videre: ”Sivilforsvaret skal
dimensjonere sine forsterkningsressurser for å kunne delta i håndteringen
av større, langvarige og komplekse hendelser som følge av alvorlige
ulykker, naturskapte hendelser og terror”.
Her kan vi ikke se at forutsetningene er oppfylt. Sivilforsvaret
har lite utstyr til annen bistand ved uønskede hendelser enn slanger,
pumper og telt med lys og varme til innsatsmannskapene. Kravene
til telt, lys og varme vil være den samme enten hendelsen er kompleks
eller ikke.
Bistand til alle typer hendelser krever at Sivilforsvaret
har et mannskap som er opplært og øvd. Med den reduksjon i øvingsaktiviteten
som vi har sett i løpet av de siste årene, er forutsetningen for
å være en ressurs ved komplekse hendelser heller redusert enn ivaretatt.
Så langt STAFO samfunnssikkerhet kjenner til, har
ikke regjeringen lagt opp noen langsiktig fremdriftsplan for å sikre
tilstrekkelig fart i utskiftingen av utstyr. Det er fastslått et
investeringsbehov på 162 millioner. De siste tre årene har det vært
bevilget 5 millioner pr år til investeringer. Det positive er at
årets ekstrabevilgning på 30 millioner og frigjorte midler fra avhending av
eiendommer har gjort at Sivilforsvaret fornyes raskere. Med uendret
investeringstempo vil fornyelsen nå ta bare 19 og ikke 32 år.
I St. meld 22 står det: ”Justisdepartementet
anbefaler videre å redusere den operative styrken fra 10 000 til
8 000 tjenestepliktige”. Over flere år har Sivilforsvarets
reelle utdanningskapasitet vært for liten. Dette har ført til at
man ikke har kunnet erstatte mannskap i takt med avgangen. Vi mener
at det ikke har vært grunnlag for å redusere oppsetningen fra 10 000
til 8 000, men å øke den fra ca 6 000 til 8 000. Dette er ikke gjennomført.
Øvingsaktiviteten i Sivilforsvaret er ikke i
tråd med Stortingets forutsetninger om at alt mannskap i innsatsavdelingene
skal øves hvert år. Sporadiske ekstrabevilgninger er av kortsiktig
art og er vanligvis øremerket konkrete anskaffelser. Etter vår mening
ser det ut til at øvingsaktiviteten er den delen av Sivilforsvarets virksomhet
som det er lettest å ta midler fra når utgifter må reduseres eller
etaten blir pålagt andre kostnader, som for eksempel ved omorganisering.
Ut fra Stortingets forutsetninger skulle alle
tjenestepliktige øve 2 dager og 2 kvelder pr år. Dette blir til
sammen 16 000 øvingsdager og 16 000 øvingskvelder basert på forutsetningen
om en styrke på 8 000. Reelt ble det gjennomført henholdsvis 5 685
og 3 925 øvingsdager/ -kvelder i 2010.i
[Figur:]
i Tallene er utarbeidet av ansatte ved et av
sivilforsvarsdistriktene og innhentet fra hvert av de 20 sivilforsvarsdistriktene.
Som ansatte i Sivilforsvaret kan vi ikke se
at det har vært noen oppfølging av bekymringsmeldingene fra etaten.
Det er riktignok gitt en ekstra bevilgning på 30 millioner i år,
men vi savner en erkjennelse av situasjonen i de regulære tildelingene
i statsbudsjettet.
Sivilforsvarsdistriktene sliter fortsatt med
å få tilstrekkelige utdanningskvoter ved Sivilforsvarets skole og
økonomi til gjennomføring av øvelser.
STAFO og andre fagforeninger har gjentatte ganger
gitt uttrykk for situasjonen ved forskjellige høringer for Justiskomiteen.
Forutsetningen for forsterkningsrollen er at
Sivilforsvaret skal dimensjoneres for å kunne ”delta i
håndteringen av større, langvarige og komplekse hendelser som følge
av alvorlige ulykker, naturskapte hendelser og terror”. Samtidig
skal ressursene kunne brukes i mindre hendelser som leteaksjoner
og lensing av kjellere. Det er naturlig at de fleste hendelser som
Sivilforsvaret blir involvert i er små hendelser av den siste kategorien.
Dette fører imidlertid til at oppmerksomheten blir tatt bort fra
det som er det egentlige formålet og Sivilforsvaret kun blir tilført
ressurser for å kunne bistå ved de små hendelsene. Etter vår mening
gjør mangel på utstyr og opplæring at Sivilforsvaret ikke har kapasitet til
å delta i langvarige og komplekse hendelser slik som forutsatt.
Til tross for dette er etaten i stand til å
levere ut over det som den har faktiske forutsetninger for, men
dette skyldes motivasjon og vilje hos de tjenestepliktige. Mannskap
må ofte stille med egne kjøretøyer for å transportere materiell
og personer ved innsatser og bruker av fritid og egne ressurser
for å kompensere for manglende øvelser.
Sivilforsvaret har etter hvert utviklet noen
basiskonsepter for støtte til nødetatene. Telt, lys og varme til
innsatspersonell og innsatsledelse er et slikt konsept. Dette håndteres
enkelt innenfor de rammene som er stilt til disposisjon og nytteverdien
vil være uavhengig av kompleksiteten i den aktuelle hendelsen. Etaten
besitter også en betydelig ressurs av brannsprøyter og – slanger
og kan forsterke brannetatene ved brann og flom. Utover dette er
etatens evne til teknisk bistand meget begrenset. Utstyr til høyhusslukking
er ukjent.
Manglende øvelse samtidig med skjerpede HMS-krav
gjør at Sivilforsvaret får svekket forutsetning for å delta i annet
enn helt enkle oppdrag som kun i liten grad krever ressurser utover arbeidskraft.
Sivilforsvarets innsats vil imidlertid alltid
bli verdsatt fordi mannskapet er villig til å stille opp. Støtte
fra Sivilforsvaret blir sammenlignet med hvordan situasjonen hadde
vært uten denne bistanden og ikke med hvordan det kunne ha vært om
Sivilforsvaret hadde kunnet bidratt i henhold til forutsetningene.
NTL synes det er positivt at kontroll- og konstitusjonskomiteen
undersøker Sivilforsvarets beredskap, idet vi gjentatte ganger har
forsøkt å trekke frem den forskjellen som det virker som om det
er mellom Stortingets forventninger og departementets prioriteringer.
NTL har gått igjennom dokumentet fra komiteen og
forsøkt å gi vår oppfatning av statusen for Sivilforsvaret.
Etter NTLs oppfatning
har ikke regjeringen gitt Sivilforsvaret mulighet til å realisere
det St.m. 22(2007-2008) legger opp til. Finansieringen har ikke
vært til stede, og viktige beslutninger har blitt skjøvet ned til
laveste nivå i organisasjonen
Endringen av oppgavestrukturen og utstyrssituasjonen
forutsatte en del investeringer i både personlig verneutstyr for
mannskaper og avdelingsmateriell. Dette er midler som i liten grad
er tilført Sivilforsvaret. Det er etter NTL sin oppfatning fortsatt
behov for mellom 80 og 100 millioner for å nå det utstyrsnivået
som St.m 22(2007-2008) legger opp til, og som er en forutsetning
for endringene i oppgavestrukturen. Det ligger også inne i forarbeidene
til St.m 22 (2007-2008) en endring i øvingsstrukturen for å gjøre
mannskapene bedre i stand til å løse en bredere oppgaveportefølje
for å møte dagens og morgendagens utfordringer. Dette er ikke hensynstatt
i noen styringsdokumenter som har kommet etter St.m 22(2007-2008)
De endringene som har skjedd i Sivilforsvaret etter meldingen synes
i større grad å være basert på direktoratets økonomiske situasjon,
enn en grundig vurdering av beredskapsevnen. Alle tiltak i St.m
22(2007-2008) som medfører lavere kostnader for DSB er implementert,
mens tiltak som vil generere kostnader utsettes.
Den fremdriftsplan
som hittil er valgt av regjeringen er basert på at direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap skal stå for brorparten av finansieringen
over sitt ordinære budsjett, NTL oppfatter ikke at dette er i tråd med
Stortingets forutsetninger, og vil ikke sikre at den nødvendige
utskiftingen vil skje innen rimelig tid.
Det som imidlertid har skjedd er at kritisk
utstyr som gikk ut på dato til Sivilforsvarets mobile renseenheter
er byttet ut med materiell fra eget lager som tidligere ikke ble
ansett som godt nok til denne tjenesten for å spare kostnaden ved nyanskaffelse.
Sivilforsvarets tyngre redningsutstyr som løfteputer og vaiertaljer
er også fjernet fra oppsetningene da kostnaden med årlig sertifisering
ble for høye for DSB. Sivilforsvaret har også tidligere disponert
påvisningsutstyr for kjemiske stridsmidler, men pga kostnaden med
å kalibrere sensorene i disse er også de fjernet fra oppsetningene.
Den operative styrken er redusert i tråd med Stortingets
forutsetninger, men de gjenværende styrkene har i liten grad fått
opplæring som sikrer at de kan løse sine oppgaver
Øvingsaktiviteten er sterkt redusert de senere
år, og for 2011 skulle kun befalet øves. Dette er gjennomført ved
de fleste distriktene, noen distrikter har også øvet mannskaper
og enkelte distrikt har ikke øvet alt befalet.
Etter NTLs oppfatning har regjeringen skjøvet bekymringsmeldingene
under teppet, og valgt å ikke ta tak i disse, for å løse andre høyere
prioriterte oppgaver i departementet. Det er da blitt opp til DSB
å løse utfordringene, men med små budsjetter med lite handlingsrom
har det ikke vært mulig å ta grep. I hvilken grad departementet
har orientert Stortinget om dette kjenner ikke vi til, men ved å
lese beskrivelsene av Sivilforsvaret i St.prop 1 er det få av de
utfordringene som Sivilforsvaret har som kommer tydelig frem.
Sivilforsvaret har vært, og er fortsatt i stand
til å yte operativ støtte til nød- og redningsetatene innenfor den
tradisjonelle oppgaveporteføljen sin. Dette skyldes hovedsakelig
to forhold. For det første de tjenestepliktiges enorme lojalitet
og vilje til å hjelpe til ved hendelser, selv om dette betyr at
de må benytte egne biler og får redusert sin egen inntekt. For det
andre at Sivilforsvaret har store materiell-lagre å tære på fra
tidligere0 slik at selv om utstyret går i stykker, så er det mer på
lager. Dette er imidlertid i ferd med å ta slutt, idet mesteparten
av dette utstyret nå er avhendet. For fremtiden vil det nok derfor
være situasjoner der Sivilforsvaret ikke er i stand til å løse sine oppdrag
pga manglende utstyr eller manglede kompetanse.
Når det gjelder de nye utfordringene som St.m 22(2007-2008)
trekker opp er det ikke tilført noe utstyr eller gitt noe opplæring
for å løse dette. Det kan også stilles spørsmål ved om Sivilforsvaret
fortsatt kan bistå på et kjemisk skadested etter å ikke ha øvet
mannskapene på de mobile renseenhetene i 2011, erstattet mannskapenes verneutstyr
med utstyr av dårligere kvalitet og fjernet påvisningsutstyret.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 6. desember 2011
|
Anders Anundsen |
|
leder og ordfører |