Forslagsstillerne viser til at Oslo kommune
har vedtatt lokal folkeavstemning om å arrangere OL i Oslo i 2022
i forbindelse med stortingsvalget 2013. Forslagsstillerne mener
en bred folkelig forankring er av stor betydning for en ryddig og
demokratisk prosess som sikrer et slikt arrangement den nødvendige
legitimitet i befolkningen.
Forslagsstillerne påpeker at da det nå er klarlagt at
det er behov for en ubegrenset statsgaranti, og at flere kommuner
blir sterkt berørt, bør det gjennomføres en nasjonal folkeavstemning. Forslagsstillerne
viser til at risikoen vil ligge hos alle landets skattebetalere
gjennom den nødvendige statsgaranti. En statsgaranti bør absolutt forankres
bredt på nasjonalt plan, og det kan kun skje ved en folkeavstemning.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for at det avholdes en nasjonal folkeavstemning samtidig med stortingsvalget
i september 2013 om hvorvidt det skal gis statlige garantier og
bidrag i forbindelse med en søknad om å arrangere OL og Paralympics
i Oslo i 2022.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene
Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg
og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet, Olov
Grøtting, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke,
viser til representantforslaget samt statsrådens vurdering av forslaget
gitt i brev til komiteen datert 15. april 2013 (vedlegg). Komiteen er
enig med forslagsstillerne i at et eventuelt OL og Paralympics i
Oslo må ha den nødvendige legitimitet i befolkningen for å kunne
gjennomføres. Komiteen mener det er viktig med en
ryddig og demokratisk prosess både i idrettens egne organer og ellers.
En eventuell beslutning om statsgaranti bør forankres bredt på nasjonalt
plan.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener hensynet til
demokratiske prosesser og god forankring kan ivaretas uten at det
arrangeres folkeavstemning, og flertallet mener spørsmålet
om statsgaranti og tilskudd til et OL/Paralympics i Norge verken
er egnet for, eller er av et slikt omfang at det bør avholdes nasjonal folkeavstemning
om saken. Flertallet viser til at det i nyere tid
kun har vært avholdt folkeavstemninger to ganger i Norge, begge ganger
hvorvidt Norge skulle bli medlem i EF/EU. Flertallet er
enig i statsrådens vurdering av at dette er saker som skiller seg
vesentlig fra spørsmålet om statsgaranti for OL/Paralympics.
Flertallet viser til at Stortinget,
som folkets valgte representanter, har en rett og plikt til å fatte
beslutninger på vegne av det norske folk. I et representativt demokrati
som Norge er det de folkevalgtes oppgave å veie ulike interesser
og å fatte beslutninger på vegne av folket. Det er liten tradisjon
for å avholde nasjonale folkeavstemninger i Norge, og flertallet viser til
at Stortinget er satt til å forvalte en beslutningsmyndighet hvor
partiene og den enkelte representant stilles til ansvar gjennom
valg. Det er bred tradisjon i Norge for at Stortinget ikke frasier
seg dette ansvaret.
Flertallet foreslår at forslaget
ikke bifalles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Oslo kommune har vedtatt lokal folkeavstemning om å arrangere
OL/Paralympics i Oslo i 2022 i forbindelse med stortingsvalget 2013.
Avholdelse av en folkeavstemning om et så stort arrangement er fornuftig,
og særlig fordi slike arrangement krever en betydelig bruk av offentlige
midler til formål som ikke berører statens kjerneoppgaver. En bred
folkelig forankring er derfor av stor betydning for en ryddig og
åpen demokratisk prosess som sikrer et slikt arrangement den nødvendige
legitimitet i befolkningen.
Disse medlemmer viser til at
erfaringer fra VM på ski i nordiske grener i 2011 viser at Oslo som
arrangørkommune kan bidra til svært minnerike idrettsøyeblikk. Det
er således forståelig at kommunens bystyreflertall ønsker å forankre et
OL/Paralympics bredt i sin befolkning før formell søknad sendes. Disse
medlemmer påpeker imidlertid at et OL/Paralympics er av vesentlig
større dimensjoner, og omfatter et større område, enn et VM. Når
man vet at et OL/Paralympics er planlagt til også å omfatte flere kommuner,
og samtidig vil kreve en ubegrenset statsgaranti, er det naturlig
for disse medlemmer å reise spørsmål om hvorvidt
det er riktig at kun Oslos velgere skal avgjøre dette spørsmålet. Siden
det er behov for en ubegrenset statsgaranti, og fordi flere kommuner
blir sterkt berørt, mener disse medlemmer at det
bør gjennomføres en nasjonal folkeavstemning. Selv om deler av investeringene
vil kunne finansiere seg selv ved at deltagerlandsbyer kan selges
som leiligheter på det frie marked, og mediesentra også kan selges etter
et OL/Paralympics, vil risikoen ligge hos alle landets skattebetalere
gjennom den nødvendige statsgaranti. En statsgaranti bør absolutt forankres
bredt på nasjonalt plan, og det kan kun skje ved en folkeavstemning.
Disse medlemmer viser til statsrådens
brev til Stortinget 15. april 2013 der det fremkommer at regjeringen
er negativ til å avholde en åpen og demokratisk nasjonal folkeavstemning. Disse medlemmer registrerer
at statsråden ikke begrunner regjeringens svært negative syn på
en nasjonal folkeavstemning med annet enn at saken «verken er egnet
for, eller av et slikt omfang at det bør underlegges en nasjonal
folkeavstemning». Likeledes vises det til at Norge bare har avholdt
to nasjonale folkeavstemninger tidligere i nyere tid. Disse to folkeavstemningene
hadde svært høy valgdeltakelse på hhv. 79,2 pst. og 89 pst., noe
som etter disse medlemmers syn burde tale for en
nasjonal folkeavstemning. Disse medlemmer viser til
at statsråden mener at en folkeavstemning vil medføre praktiske utfordringer
for kommunene. Hvilke praktiske utfordringer det her vises til,
fremgår ikke av brevet fra statsråden. Disse medlemmer viser til
at Oslo kommune ikke har noen problemer med å gjennomføre folkeavstemningen
i forbindelse med stortingsvalget. Disse medlemmer viser
til at spørsmål om statsgaranti til et OL/Paralympics over lang
tid har vært svært mye omtalt i mediene og har meget stor interesse
i den norske befolkningen. Derfor mener disse medlemmer at
en nasjonal folkeavstemning er en god og aktiv måte å ivareta demokratiet
på, og noe som vil kunne øke interessen for stortingsvalget. Disse
medlemmer er tilhengere av mer åpenhet og mer demokrati,
og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for at det avholdes en nasjonal folkeavstemning samtidig med stortingsvalget
i september 2013 om hvorvidt det skal gis statlige garantier og
bidrag i forbindelse med en søknad om å arrangere OL og Paralympics
i Oslo i 2022.»
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen legge til rette for
at det avholdes en nasjonal folkeavstemning samtidig med stortingsvalget
i september 2013 om hvorvidt det skal gis statlige garantier og
bidrag i forbindelse med en søknad om å arrangere OL og Paralympics
i Oslo i 2022.
Tilrådingen fremmes av komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti.
Komiteen viser til
representantforslaget og til sine merknader, og rår Stortinget til
å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:50 S (2012–2013) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Solveig Horne, Ib Thomsen
og Øyvind Korsberg om en nasjonal folkeavstemning om å arrangere OL
i Oslo 2022 – bifalles ikke.
Jeg viser til brev av 11. april 2013 fra Familie- og
kulturkomiteen der det bes om Kulturdepartementets vurdering av
forslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Solveig Horne,
Ib Thomsen og Øyvind Korsberg om at regjeringen skal legge til rette
for at det avholdes en nasjonal folkeavstemning samtidig med stortingsvalget
i september 2013 om hvorvidt det skal gis statlige garantier og
bidrag i forbindelse med en søknad om å arrangere OL og paralympiske
leker (PL) i Oslo i 2022.
Kulturdepartementets vurdering er at spørsmålet om
det skal gis statsgaranti og tilskudd til et OL/PL i Norge verken
er egnet for, eller av et slikt omfang at det bør underlegges en
nasjonal folkeavstemning.
Det er liten tradisjon for å avholde nasjonale folkeavstemninger
i Norge. I nyere tid har det vært avholdt slike folkeavstemninger
to ganger, i 1972 om Norge skal bli medlem av Det europeiske fellesskap
(EF) og i 1994 om Norge skal bli medlem av Den europeiske union
(EU). Dette er saker som skiller seg vesentlig fra spørsmålet om
hvorvidt det skal gis statlige garantier og tilskudd til et arrangement.
Jeg er derfor av den oppfatning at et spørsmål om støtte til et
OL/PL, uavhengig av hvor i Norge dette måtte bli arrangert, ikke
er en sak som tilsier bruk av folkeavstemning.
Det vil også være vesentlige praktiske og tidsmessige
utfordringer med å kunne avholde en nasjonal folkeavstemning i tilknytning
til stortingsvalget til høsten. Det foreligger ikke noe hjemmelsgrunnlag
for å avholde folkeavstemninger på nasjonalt nivå. Før en eventuell
folkeavstemning om OL/PL kan avholdes, må det vedtas en egen lov
om dette, slik det også ble gjort i forbindelse med EU-avstemningen
i 1994.
I tilegg vil det være praktiske utfordringer
for kommunene som skal gjennomføre en eventuell folkeavstemning
samtidig som stortingsvalget, som vil kreve nødvendig tid til planlegging
ikke minst for å sikre at en eventuell folkeavstemning ikke vil
forstyrre gjennomføringen av stortingsvalget.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 23. mai 2013
Gunn Karin Gjul |
Øyvind Håbrekke |
leder |
ordfører |