Proposisjonen inneholder forslag til endringer
i folketrygdloven som innebærer at trygden yter stønad til dekning
av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannpleier for sykdom.
Proposisjonen inneholder også forslag om at offentlige egenandeler
til undersøkelse og behandling hos tannpleier etter det foreslåtte
regelverket skal omfattes av egenandelstak 2.
Det vises til at det i NOU 2005:11 Det offentlige engasjement
på tannhelsefeltet er foreslått at tannpleiere får selvstendig refusjonsrett
fra folketrygden for de tannhelsetjenester de er kvalifisert til
å utføre, samt rett til direkte oppgjør. Det vises videre til at regjeringen
i St.meld. nr. 35 (2006–2007) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial
utjevning – Framtidas tannhelsetjenester, gir uttrykk for at den
vil tilrettelegge for endringer i oppgavedelingen gjennom økning
i utdanningskapasiteten av tannpleiere og gjennom refusjonsrett
for tannpleiere for de behandlinger tannpleier er kvalifisert til
å utføre, og hvor trygden yter stønad. Dette blir også omtalt i
Meld. St. 16 (2010–2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015)
og i innstillingen til meldingen, jf. Innst. 422 S. (2010–2011).
Helse- og omsorgsdepartementet sendte forslag til
endringer i folketrygdloven på høring i desember 2011 med høringsfrist
i mars 2012. 29 høringsinstanser hadde merknader til lovforslaget.
Det redegjøres for gjeldende rett med hensyn
til stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling
hos tannlege og for praktiske konsekvenser av gjeldende rett.
Det redegjøres også for ordningene på dette området
i Sverige og Danmark.
Videre redegjøres det for tannpleierens yrkessituasjon.
Det foreslås en ny bestemmelse i folketrygdloven
som åpner for at det kan ytes stønad til utgifter til undersøkelse
og behandling for sykdom hos tannpleier på selvstendig grunnlag.
Etter forslaget gis departementet en hjemmel til å gi forskrifter
om stønad til dekning av slike utgifter, herunder å angi hvilke
behandlinger det skal ytes stønad for, fastsette aktuelle takster
og nivået på disse.
Et hovedformål med forslaget er å bidra til
mer hensiktsmessig fordeling av oppgaver mellom tannleger og tannpleiere.
Forslaget vil også innebære at innbyggerne gis mulighet til likeverdig
tilgjengelighet til aktuell stønad fra folketrygden til dekning
av utgifter til undersøkelse og behandling for tannsykdommen periodontitt,
uavhengig av om behandlingen utføres av tannlege eller av tannpleier.
Forslaget er blant annet begrunnet i et ønske
om å bedre tilgjengeligheten til tannhelsetjenester.
Undersøkelser viser at allmenntannleger i privat sektor
i 2004/2005 i gjennomsnitt brukte 40 prosent av sin arbeidstid til
oppgaver som tannpleier anses som kvalifisert til å utføre. Departementet
vektlegger også muligheten for en bedre utnyttelse av tannpleiers
kompetanse som begrunnelse for forslaget.
Tannpleierforeningens undersøkelse fra våren 2011
viser at et betydelig omfang av tannpleiernes kliniske oppgaver
i privat sektor består av behandling av pasienter med periodontitt.
Det uttales at ut fra utviklingen av tannhelsesituasjonen i voksenbefolkningen
vil det være hensiktsmessig om landets innbyggere kan få undersøkelse
og nødvendig behandling av periodontitt hos tannpleierne på lik
linje med tilsvarende ytelser hos tannlege. Dette forutsetter at regelverket
blir endret slik at tannpleiere på selvstendig grunnlag kan praktisere
med trygderefusjon for de tannhelsetjenester de er kvalifisert til
å utføre og som inngår i de tilstander som trygden yter stønad til.
Det framholdes at endringer i regelverket for trygdens
stønad også vil bidra til større grad av likeverdig tilgjengelighet
i geografisk sammenheng til tjenester som trygden yter stønad til,
at for befolkningen vil forslaget også bidra til å øke valgmulighetene når
det gjelder valg av behandler, særlig i de områdene som har forholdsvis
mange tannpleiere og i områder med relativt få tannleger.
Departementet foreslår, som en naturlig konsekvens
av forslaget om egen hjemmel for stønad til dekning av utgifter
til undersøkelse og behandling hos tannpleier, at det også skal
være en forskriftshjemmel for tilskudd til fellestiltak for tannpleiere.
Departementet foreslår at offentlige egenandeler til
undersøkelse og behandling hos tannpleier etter det foreslåtte regelverket
også omfattes av egenandelstak 2 i folketrygdloven § 5-3. Dette
følger som en konsekvens av at offentlig egenandel for ytelser ved behandling
av periodontitt faller inn under egenandelstak 2.
Det uttales at et regelverk som gjør det mulig
for tannpleiere å praktisere på selvstendig grunnlag for trygdens
regning vil innebære betydelige forenklinger i de administrative
prosedyrene for tannpleiere og samarbeidende tannleger. De foreslåtte
endringer vil også innebære administrative og regnskapsmessige forenklinger
for fylkeskommuner, privatpraktiserende tannleger som arbeidsgivere
og for HELFO.
Regjeringen har lagt til grunn at innføring
av ordningen med at tannpleiere på selvstendig grunnlag skal kunne
praktisere med trygderefusjon for aktuelle ytelser trygden yter
stønad til, skal gjennomføres innenfor den økonomiske rammen for
folketrygdens stønadsordning for tannbehandling ved innføringstidspunktet.
Dette inkluderer utgifter under egenandelstak 2. Merkostnadene skal
i sin helhet dekkes gjennom pasientbetaling. Det innebærer at refusjoner som
i dag gjelder for behandling hos tannlege, skal nedjusteres tilsvarende
merkostnadene ved den foreslåtte ordningen.
Foreløpige beregninger viser at lovforslaget
kan innebære en økning i stønadskrav på opp til 15 mill. kroner
basert på takster i 2012 for behandling hos tannlege.
Departementet vil komme tilbake til nærmere beregninger
av de økonomiske virkninger for refusjonsbeløp knyttet til de enkelte
takster i budsjettet for 2013.
Det uttales at økninger i egenandeler som følge av
regelverket vil få marginal konsekvens for trygdens dekning av egenandeler
ved periodontittbehandling under egenandelstak 2.
Forslaget vil innebære at undersøkelse og behandling
hos tannpleier også vil omfattes av de helsetjenester som det kan
ytes stønad til dekning for i et annet EØS-land. De økonomiske konsekvenser av
dette antas å være marginale.
Departementet anser det som rimelig at endringer
av regelverket også skal innebære avsetning til fellesformål. Hvis
det som eksempel legges til grunn at trygdens utbetaling av stønad
for behandlinger utført av tannpleier i alt vil kunne utgjøre om
lag 30 mill. kroner, vil avsetning til tilskudd til etter- og videreutdanning
utgjøre 450 000 kroner.
Det anføres at de foreslåtte endringer vil kunne føre
til at etterspørselen etter tannpleiertjenester fra den voksne befolkningen
øker.
Endringer i regelverk i kombinasjon med kommende
økning i tilgang på tannpleiere vil kunne bidra til at et økende
antall tannpleiere søker arbeid i områder med lav tannpleierdekning
og/eller med lav tannlegedekning.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Thomas Breen, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen,
Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Kari Kjønaas
Kjos, Per Arne Olsen og Erlend Wiborg, fra Høyre, lederen Bent Høie,
Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun
Lysbakken, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti,
Line Henriette Hjemdal, viser til det foreliggende forslag
som innebærer at trygden yter stønad til dekning av utgifter til
undersøkelse og behandling hos tannpleier for sykdom, og at egenandeler
til undersøkelse og behandling etter dette regelverket skal omfattes
av egenandelstak 2. Dette mener komiteen vil gi mer
hensiktsmessig fordeling av arbeid mellom tannleger og tannpleiere
og forenkle forvaltingen av stønadsutbetalinger til tannbehandling.
Komiteen viser til sin egen merknad
til Meld. St. 16, (2010–2011), Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015),
jf. Innst. 422 S (2010–2011), og anser at dette forslaget om lovendring
er i tråd med denne.
Komiteen mener at denne endringen
bidrar til økt tilgjengelighet av tannhelsetjenester både når det gjelder
geografi og mulighet for valg av behandler. Komiteen mener
videre at tannpleieres kompetanse dermed vil bli utnyttet bedre
enn det gjøres i dag.
Komiteen anser at dette vil forenkle
administrative prosedyrer mellom tannpleiere og tannleger, for fylkeskommuner,
privatpraktiserende tannleger som arbeidsgivere og for HELFO.
Komiteen merker seg at beregnede
økonomiske konsekvenser vil framkomme i budsjettet for 2013. Videre
merker komiteen seg at dette vil være helsetjenester
som omfattes av ordningen med stønad til dekning i annet EØS-land,
men at disse økonomiske konsekvensene vil være marginale.
Komiteen viser til de mange positive
høringssvarene og vil bemerke at flere av høringsinstansene påpeker
at de imøteser ytterligere utvidelse av trygderefusjonen for flere
oppgaver som tannpleiere kan gjøre, noe komiteen er
enig i bør skje.
Komiteen ser positivt på at disse
endringene vil føre til økt etterspørsel etter tannpleiere, og viser til
St.meld. nr. 35 (2006–2007), Tilgjengelighet, kompetanse og sosial
utjevning – Framtidens tannhelsetjenester, der målet er utdanning
av 100 nye tannpleiere per år. Det er, slik komiteen ser
det, viktig at dette målet følges opp.
Komiteen viser til at tannpleiere
utfører viktige oppgaver i forebygging og helsefremmende arbeid. Komiteen vil
også understreke at hele samhandlingsreformen bygger på viktigheten
av å få til god oppgavedeling og samhandling både innad i og på
tvers av forvaltingsnivåer og mellom ulike yrkesgrupper. Komiteen viser
til at tannpleiere i dag også i stor grad utfører et meget viktig
informasjonsarbeid om tannstell for helsepersonell i den kommunale
pleie- og omsorgssektoren, som et ledd i det fylkeskommunale ansvaret.
Komiteen bifaller med bakgrunn
i dette endringene som foreslås i Prop.123 L (2011–2012).
Komiteen har merket seg at departementet foreslår
en forskriftshjemmel i forslaget til § 5-6 andre ledd. Det åpnes
der for at departementet blant annet kan gi forskrift for fellestiltak
for tannpleiere. Innretningen på hvordan et slikt fellestiltak kan
innrettes i en forskrift, er beskrevet i proposisjonen kap. 11.2.5.
Det informeres om at tilskudd til fellesformål kan gis som tilskudd
til etter- og videreutdanning, og at tilskuddet eventuelt kan utgjøre
et beløp tilsvarende en prosentandel av trygdens utbetalinger til stønad
til behandling hos tannpleier, anslått til om lag 450 000 kroner.
Komiteen har blitt gjort kjent
med at departementet ønsker å vurdere ulike innretninger for å imøtekomme
formålet med støtte til etter- og videreutdanning. Forholdet til
EØS-regelverket om offentlig støtte og de unntaksbestemmelser som
gjelder i den sammenheng, vil bli vurdert. Komiteen er
blitt gjort kjent med at departementet vil komme tilbake til dette
temaet på et senere tidspunkt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er meget bekymret over at det fortsatt
er kommuner i Norge som under henvisning til taushetsplikten unnlater
å melde fra til den fylkeskommunale tannhelsetjenesten om pasienter
som har rett til offentlig finansiert tannhelsetjeneste. Disse
medlemmer vil påpeke at dette må bygge på en feil oppfatning
av hva som ligger i taushetsplikten. Disse medlemmer vil
også understreke at helse- og omsorgstjenesteloven slår fast kommunens
plikt til å yte nødvendig helsehjelp, og at dette også må inkludere
å sørge for nødvendig tannhelsehjelp til de pasientgrupper det offentlige
har et særlig ansvar for. Disse medlemmer mener det
er bekymringsfullt når en undersøkelse fra Hordaland fylkeskommune
viser at kun én av tre hjemmeboende med hjemmesykepleie mottar tannhelsehjelp
fra det offentlige, og kommunikasjonssvikt fremholdes som en hovedårsak
til at så mange ikke benytter seg av dette gratistilbudet.
Disse medlemmer er skuffet over
at regjeringen ikke har fulgt opp intensjonen i St.meld. nr. 35 (2006–2007)
om å få på plass skjermingsordninger for dem som trenger det mest,
men som i dag ikke har mulighet til å få den tannhelsehjelp de trenger.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i altfor liten grad har fulgt opp det en samlet komité
sto bak i 2008 i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 35
(2006–2007) om Framtidas tannhelsetjenester. Når det nå, fire år
etter, foreslås nødvendige lovendringer for å få på plass refusjonsordninger
for tannpleiere som utfører undersøkelse og behandling, er det en
naturlig oppfølging av Stortingets uttrykte vilje om å legge LEON-prinsippet
til grunn også innenfor tannhelsefeltet.
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.
Komiteen viser til
proposisjonen og merknadene og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i folketrygdloven (stønad til
undersøkelse og behandling hos tannpleier)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende
endringer:
§ 5-3 annet ledd skal lyde:
Stortinget fastsetter i tillegg et egenandelstak 2, som
er det høyeste samlede beløp et medlem skal betale i godkjente egenandeler
i løpet av et kalenderår for følgende helsetjenester:
a) tannlege- og tannpleierhjelp
b) fysioterapi
c) opphold ved opptreningsinstitusjoner og andre private
rehabiliteringsinstitusjoner som har driftsavtale med regionalt
helseforetak
d) behandlingsreiser til utlandet (klimareiser).
Ny § 5-6 a skal lyde:§ 5-6 a Tannpleierhjelp
Trygden yter stønad til dekning av utgifter til
undersøkelse og behandling hos tannpleier for sykdom. Stønad ytes
etter fastsatte takster.
Departementet gir forskrifter om stønad etter denne
paragrafen, herunder om tilskott til fellestiltak for tannpleiere.
II
Loven trer i kraft 1. januar 2013.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 13. november 2012
Bent Høie |
Sonja Mandt |
leder |
ordfører |