Mange utviklingsland har opplevd stor økonomisk
vekst de siste årene. Til tross for dette lever fortsatt 1,2 milliarder
mennesker i ekstrem fattigdom. Over 70 prosent av disse bor nå i
mellominntektsland. Fordelingen mellom land blir jevnere, men den
økonomiske veksten innad i land fordeles ikke rettferdig. Den globale
trenden er at ulikhet innad i land er økende. Denne meldingen setter
søkelyset på fordeling av ressurser innad i land, ikke bare mellom
dem.
Regjeringen ønsker å legge mer vekt på rettferdig
fordeling og vekst i fattige land gjennom tydeligere innsats for
demokrati, menneskerettigheter, åpenhet og redusert ulikhet.
Meldingen påpeker at manglende fordeling av formell
og uformell makt er et hinder for mer rettferdig fordeling av ressurser.
Folk har ikke alltid tilfredsstillende muligheter til å stille sine egne
demokratisk valgte myndigheter til ansvar. De formelle og uformelle
maktforhold er ulike og må analyseres ut fra lokal sammenheng.
Norges innsats vil være langs fire linjer:
1. I lavinntektsland
som selv ønsker en samfunnsutvikling med lav ulikhet vil vi engasjere oss
i en direkte dialog med myndighetene og bruke bistanden strategisk
for bedre fordeling og økt vekst. Samtidig skal vi fortsette med
mye av den politikken som vi vet bidrar til fattigdomsbekjempelse,
for eksempel styrking av helse- og utdanningssektorene.
2. I dialogen med myndighetene i mellominntektslandene
vil vi legge mer vekt på at disse må forberede seg på at den internasjonale
bistanden vil ta slutt, og at de selv må ta et større ansvar for tjenestene
og velferdsgodene til befolkningen.
3. I land som er preget av autoritære regimer,
diskriminering og/eller hemmelighold vil regjeringen legge større
vekt på å samarbeide med endringsaktører i sivilsamfunnet heller
enn å gi bistand gjennom myndighetene.
4. På den internasjonale arenaen vil regjeringen arbeide
for økt global oppmerksomhet om nasjonal fordelingspolitikk.
Ansvaret for å sikre at menneskerettighetene
blir respektert ligger hos hvert enkelt lands myndigheter. Norsk
utviklingspolitikk skal være rettighetsbasert. Tilnærmingen søker
både å styrke myndighetenes evne til å oppfylle borgernes rettigheter,
og borgernes egen kunnskap og evne til å kreve sine rettigheter
gjennomført. Meldingen peker på at likestilling og økt tilgang til
rettigheter, ressurser og innflytelse for kvinner bidrar til økonomisk
vekst og fattigdomsreduksjon.
Norsk utviklingspolitikk får med denne meldingen
et økt fokus på bærekraftig vekst og mer rettferdig fordeling innad
i land. Regjeringen vil legge økt vekt på bærekraftig forvaltning
av naturressurser, jobbskaping, skatte- og finansforvaltning, menneskerettigheter,
demokrati, åpenhet og kampen mot ulovlig kapitalflyt og skatteparadis.
Regjeringen viser til at Verdensbankens årlige utviklingsrapport
fra 2006 (World Development Report/WDR) fastslo at det ikke er noen
motsetning mellom vekst og fordeling. De nordiske lands erfaringer
med at større likhet fremmer snarere enn hemmer den langsiktige
økonomiske veksten, bidro til denne erkjennelsen. Dagens internasjonale
debatt er preget av en forståelse av at samfunnsutviklingen må være
balansert mellom tilgang til sosiale tjenester, bærekraftig økonomisk
vekst og rettferdig fordeling. Det benyttes ulike begreper og tilnærminger
til hvordan denne samfunnsutviklingen skal fremmes.
Selv om tusenårsmålene skulle nås innen tidsfristen
i 2015, vil det fortsatt gjenstå store utfordringer i kampen mot
fattigdom. FN har startet prosessen med å komme fram til et nytt sett
med mål som skal gjelde etter 2015. Det er enighet om at de nye
målene må ta opp i seg de store endringene verden har gjennomgått
det siste tiåret. Norge vil legge vekt på at rettferdig fordeling
og kjønns- og likestillingsperspektivet blir tema i den nye agendaen,
og vil ta et særlig ansvar for energiaspektet. Arbeidet med de nye målene
sees i sammenheng med vedtaket fra FNs konferanse om bærekraftig
utvikling (Rio+20) om at det skal utarbeides universelle bærekraftsmål.
Den nordiske modellen er blitt et velkjent begrep internasjonalt.
Den kan tjene som inspirasjon for utviklingsland i deres innsats
for mer rettferdig fordeling, og mange utviklingsland etterspør norske
erfaringer med et organisert arbeidsliv og en godt utviklet velferdsstat.
Latin-Amerika er det kontinentet som har størst ulikhet,
men flere av landene har hatt nedgang i ulikheten de siste årene.
Meldingen viser til at denne reduksjonen i stor grad kan forklares
med en bevisst politikk for utjevning og fattigdomsreduksjon som
har vært etterspurt av det brede lag av befolkningen.
Regjeringen viser i meldingen til at det er
en nær sammenheng mellom fordeling av økonomiske goder og fordeling
av politisk makt. Forskning tyder på at demokrati styrker økonomisk
vekst. Regjeringen ønsker å dreie det bilaterale stat-til-stat-samarbeidet
i større grad mot land som har en positiv demokratisk utvikling.
Kompetanse og kapasitet til å vurdere demokratiutviklingen over
tid og ut ifra lokal kontekst er avgjørende. Sivilsamfunnet og folkelig
engasjement og deltakelse er viktig for demokratiets stilling i
alle land. I land der utviklingen går i negativ retning vil regjeringen
støtte opp om demokratiets støttespillere i sivilsamfunnet framfor
å støtte landets myndigheter.
Det vises i meldingen til at et mangfoldig sivilsamfunn
er et viktig supplement til de folkevalgte strukturene. Sivilsamfunnet
og uavhengige medier fungerer som interesseorganisasjoner, vaktbikkjer
og endringsaktører. Gjennom partnerskap med lokale organisasjoner
er norske aktører med på å øke kompetansen og bygge allianser mellom
grupper og interesser som kan skape bred folkelig mobilisering mot
fattigdom og undertrykking, og for omfordeling av makt.
Korrupsjon på alle nivåer fremmer ulikhet og urettferdig
fordeling. Meldingen påpeker at et høyt korrupsjonsnivå svekker
tilliten både til demokratiske institusjoner og til institusjoner som
skal beskytte borgernes rettigheter. Kampen mot korrupsjon er en
del av regjeringens arbeid for bedre styresett på lokalt, nasjonalt
og globalt nivå.
I meldingen fremheves anstendig arbeid som det viktigste
virkemiddelet for å få folk ut av fattigdom og sikre en mer rettferdig
fordeling av samfunnets goder. Regjeringen viser til at regelmessig
inntekt er det som aller mest påvirker folks levekår og at sysselsetting
i anstendige jobber er en effektiv fordelingsmekanisme og er bra
for produktivitet og vekst. Et økende antall av dem uten arbeid
er unge mennesker under 25 år, og hele 60 prosent av verdens arbeidere finner
sine jobber i uformell virksomhet.
I meldingen vises det til at sosial dialog har
vært avgjørende for samfunnsutviklingen og for fordeling og allmenn
velferdsutvikling i Norge. Regjeringen ønsker å trekke veksler på
de norske erfaringene med sosial dialog der det er etterspurt. NHO,
LO og andre organisasjoner i arbeidslivet er naturlige samarbeidspartnere
i dette arbeidet.
Regjeringen viser i meldingen til at retten
til å organisere seg og føre kollektive forhandlinger er grunnpilarer
og har en naturlig plass i diskusjonen om anstendig arbeid, utvikling
og fordeling. Arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoners rolle
tar tid å utvikle og vil variere ut ifra rådende forhold i det enkelte land.
Regjeringen vil stimulere til tettere samarbeid mellom fagforeninger
på tvers av landegrenser, gjennom sør-sør-samarbeid og samarbeid med
regionale organisasjoner.
Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i
utviklingsland (Norfund) er ifølge meldingen regjeringens mest sentrale
utviklingspolitiske virkemiddel for å stimulere til økte investeringer og
flere arbeidsplasser i utviklingsland. Minst halvparten av kapitaltilførselen
for 2013 skal gå til fornybar energi. Uten energi er det vanskelig å
skape nye arbeidsplasser.
Stabil tilgang til bedre og mer moderne energitjenester
gir mulighet for økonomisk vekst og sosial utvikling. Globalt mangler
1,3 milliarder mennesker tilgang til elektrisitet. Tilgang til moderne
energi er særlig viktig for kvinners tidsbruk, inntektsmuligheter
og helse. Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å styrke tilgangen
til og kompetansen på energi i utviklingspolitikken, og vil øke
støtten til utbygging av mer fornybar energi, med tilgang for alle
som mål.
Kraftsektoren drives stort sett kommersielt,
og strømprisen må dekke de faktiske kostnadene til produksjon og
transport. I mange tilfeller blir strømprisen for høy for den fattigste
delen av befolkningen. For de fleste utviklingsland vil et landsdekkende
nett ligge tiår fram i tid, og det vil kreve store investeringer
langt utover det realistiske. Parallelt med å støtte opp om den
sentrale elektrisitetsforsyningen vil regjeringen derfor også støtte
program for lokal fornybar strøm og energiforsyning i områder som
ikke vil bli tilknyttet sentralnettet.
Mange utviklingsland har store forekomster av naturressurser.
God forvaltning av disse kan skape grunnlag for fordeling og bærekraftig vekst.
Norges kompetanse på naturressursforvaltning er etterspurt internasjonalt.
Regjeringen vil øke bistanden til land som ønsker å ta grep for å
sikre at naturressursene forvaltes godt og brukes til befolkningens
beste.
Store inntekter fra ikke-fornybare ressurser
har ofte ført til det som kalles «ressursforbannelsen». Norge er
ett av få land som har unngått ressursforbannelsen fordi petroleumsressursene
er blitt forvaltet på en god måte. Gjennom programmet «Olje for
utvikling» bidrar vi med norske erfaringer som kan bistå utviklingslandene med
å forvalte petroleumsressursene på en måte som bidrar til varig
reduksjon av fattigdom samtidig som det tas hensyn til miljøet.
Regjeringen viser til at Olje for utvikling er svært etterspurt, og
vil styrke programmet og sikre at de fire komponentene – ressurs,
finans, miljø og sikkerhet – sees på som en helhet.
I 2011 ble programmet «Skatt for utvikling» etablert.
Mens Olje for utvikling ser petroleumsbeskatning som en del av en
helhetlig ressursforvaltning, ser Skatt for utvikling skattelegging
av ikke-fornybare ressurser som en viktig del av en helhetlig skattepolitikk
og -administrasjon. Perspektivene og innfallsvinkelen er forskjellig,
men hovedprinsippene er de samme, og de to programmene utfyller
hverandre.
I mange utviklingsland ble utvinningsindustrien privatisert
mot slutten av 1990-tallet. Siden den gang har prisene på mineraler
og metaller steget kraftig. Regjeringen ser det som viktig at utviklingsland
får mulighet til å reforhandle urettferdige avtaler med gruveindustrien,
og vil ta initiativ til å etablere et internasjonalt uavhengig ekspertmiljø
for reforhandling av naturressurskontrakter i utviklingsland.
I mange utviklingsland er landbruk viktigste næring,
og fattigdomsreduksjon vil være nært forbundet med økt produktivitet
i landbruket. Fisk er en fornybar ressurs som bidrar til både matsikkerhet
og bedre ernæring, og hvor Norge har god kompetanse på hele verdikjeden. Regjeringen
la i 2012 fram en strategi for økt bistand til matsikkerhet i et
klimaperspektiv, og vil øke bistanden til landbruk og matsikkerhet
med 500 millioner kroner fram mot 2015.
Det siste tiåret har flere sentrale internasjonale organisasjoner
satt søkelyset på voksende omfang av organisert naturressurskriminalitet. Regjeringen
vil øke innsatsen for å bekjempe naturressurskriminalitet, med vekt
på ulovlig hogst og ulovlig fiske.
Regjeringen viser i meldingen til at en god
offentlig fordelingspolitikk innebærer at myndighetene investerer
i offentlige tjenester som sikrer befolkningen grunnleggende rettigheter og
har sosiale sikkerhetsnett som fanger opp de svakest stilte og marginaliserte
i samfunnet. Regjeringen ønsker å støtte samarbeidsland som viser
vilje til god offentlig fordelingspolitikk. Meldingen omtaler etablering
av skattesystem som et sentralt element i statsdannelsen for å finansiere
offentlige utgifter, men også for å gi staten legitimitet og utvikle
demokratiske strukturer. Å sikre alle borgeres rett til grunnleggende skole-
og helsetjenester er et bærende element i fordelingspolitikken.
Utfordringene med å gjøre skattesystemene rettferdige
blir enda større globalt. Stadig flere tar til orde for globale
skatter som kan finansiere globale fellesgoder. En global valutaavgift
på 0,005 prosent kan gi en inntekt på om lag 200 mrd. kroner per
år. En forutsetning for innføring av en slik avgift er bred internasjonal
støtte og tilslutning fra toneangivende land. Regjeringen arbeider
internasjonalt for å få tilstrekkelig oppslutning om forslaget om
en slik valutaavgift.
Regjeringen mener at direkte pengeoverføringer til
utvalgte grupper har vist seg å være et kostnadseffektivt virkemiddel,
og at de er treffsikre som fordelingsmekanisme. Regjeringen vil støtte
oppbygging av ordninger for direkte pengeoverføringer til utsatte
grupper.
Rettferdig fordeling har gjennom de siste årene fått
en tydeligere plass i de multilaterale organisasjonene. Regjeringen
vil arbeide for at disse i enda større grad setter rettferdig fordeling
høyt på den internasjonale dagsordenen, og vil invitere utvalgte
land til en vennegruppe for aktivt å fremme rettferdig fordeling
gjennom de multilaterale arenaene.
Meldingen peker på at korrupsjon, skatteunndragelse
og andre former for økonomisk kriminalitet fører til at ulikhet
og fattigdom øker og at demokratiet trues. Ulovlig kapitalflyt ut
fra fattige land og bruk av internasjonale strukturer og skatteparadis
bidrar til at store verdier unndras fellesskapet. Skatteparadis
gjør korrupsjon og økonomisk kriminalitet mer lønnsomt og attraktivt
ved at de gjør det mulig å skjule inntekter fra ulovlig kapitalflyt.
Mer økonomisk åpenhet vil gjøre det enklere
å avdekke og stanse ulovlig kapitalflyt. Regjeringen viser til at
det er stort behov for bedre internasjonal kontroll med finansstrømmene
og bekjempelse av skatteparadis og ulovlige internasjonale pengestrømmer.
Regjeringen vil ta initiativ til internasjonal
dialog om strengere regler for økonomisk åpenhet, for eksempel i
form av en konvensjon eller avtale. Det vil være et viktig verktøy
i kampen for åpenhet. Land-for-land-rapportering for flernasjonale
selskap er et virkemiddel for å få innsyn i pengestrømmene i flernasjonale
konsern. Det er et mål at norsk lovgivning på dette feltet skal
tre i kraft fra 2014. En åpenhetsgaranti vil kunne sikre utviklingsland
tilstrekkelig tilgang til informasjon fra utvinningsselskaper, og
regjeringen ønsker å fremme et initiativ til utvikling av en åpenhetsgaranti
til bruk for utviklingslands myndigheter.
Det meste av arbeidet mot ulovlig kapitalflyt
er forankret i vestlige land. Regjeringen vil ta initiativ til å
etablere et sørbasert nettverk som skal arbeide mot ulovlig kapitalflyt.
Regjeringen vil arbeide for at FNs ekspertkomité for skattesaker oppgraderes
til mellomstatlig nivå.
Meldingen signaliserer en dreining av innretningen
av bistanden til tiltak for bærekraftig økonomisk vekst og rettferdig
fordeling innad i land. For en nærmere omtale av satsingsområder
og tiltak vises det til meldingen. Alle tiltak som drøftes i meldingen
dekkes innenfor gjeldende bistandsramme. All norsk bistand følger
OECD-DACs (OECDs utviklingskomité) retningslinjer for kriterier
og måloppnåelse.