Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/statsråden til helse- og omsorgskomiteen, datert 9. januar 2015

Dokument 8:29 S (2014-2015) - Representantforslag om å innføre krav om innholdsmerking av alkoholholdig drikk - fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe og Gerd Eli Berge

Jeg viser til brev fra helse- og omsorgskomiteen av 27. november 2014 vedlagt Dokument 8:29 S (2014-2015).

Stortingsrepresentantene Kjersti Toppe og Gerd Eli Berge fremmer følgende forslag:

Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2015 innføre krav om innholdsmerking av alkoholholdig drikk i Norge.

Jeg ønsker og mener det er viktig å merke alle alkoholholdige drikkevarer på lik linje med andre næringsmidler både ut fra forbruker- og folkehelsehensyn. Det er generelt viktig med god forbrukerinformasjon på alle mat- og drikkevarer for å legge til rette for at forbrukerne kan ta informerte valg.

Regelverket for merking av mat- og drikkevarer er harmonisert i EØS-området gjennom EUs matinformasjonsforordning (forordning (EU) nr. 1169/2011). Regelverket er gitt i form av en forordning som stiller harmoniserte og detaljerte krav til merking, og er ikke minimumskrav. Matinformasjonsforordningen kapittel VI setter grenser for EØS-statenes adgang til å fastsette nasjonale regler om merking av mat- og drikkevarer, både når det gjelder vilkår og prosedyre.

Matinformasjonsforordningen er gjennomført i norsk rett gjennom matinformasjonsforskriften (forskrift 28. november 2014 nr. 1497 om matinformasjon til forbrukerne), som trådte i kraft i Norge 13. desember 2014 (samme tidspunkt som i EU). Mattilsynet er tilsynsmyndighet.

Matinformasjonsforordningens krav til merking gjelder også for alkoholholdige drikkevarer.

Artikkel 9 stiller blant annet krav om at alkoholinnhold skal angis i volumprosent på drikke-varer som inneholder mer enn 1,2 volumprosent alkohol. Videre skal innhold av ingredienser eller stoffer som kan utløse allergier eller intoleranser, merkes på alkoholholdige drikkevarer på lik linje med andre næringsmidler. Allergimerking gjelder følgelig for alkoholholdige drikkevarer i Norge i dag. For alkoholholdige drikkevarer som inneholder mer enn 1,2 volumprosent alkohol, fastsetter likevel artikkel 16(4) unntak fra kravet om merking med ingrediensliste og næringsdeklarasjon. Det er derfor ikke krav om angivelse av ingredienser i produktene (ingrediensliste). Det er heller ikke krav om angivelse av energiinnhold, mengde fett, mettede fettsyrer, karbohydrater, sukkerarter, proteiner og salt i produktene (næringsdeklarasjon).

Europakommisjonen skal i følge matinformasjonsforordningen utarbeide en rapport til Rådet og Europaparlamentet hvor det skal vurderes om alkoholholdige drikkevarer også skal underlegges matinformasjonsforordningens krav til merking med ingrediensliste og en næringsdeklarasjon. Rapporten skulle vært lagt frem senest 13. desember 2014, men har dessverre blitt forsinket. Jeg er kjent med at Europakommisjonen skal redegjøre for oppfølging av de prosessene som pågår for å følge opp matinformasjonsforordningen, i et arbeidsgruppemøte 15. januar 2015. Mattilsynet deltar for Norge i disse møtene. Jeg antar status for denne rapporten blir omtalt. Jeg anser det som naturlig å avvente rapporten fra Europakommisjonen.

Jeg vil i tiden fremover arbeide for at alkoholholdige drikkevarer blir omfattet av de aktuelle kravene i matinformasjonsforordningen og ta opp spørsmålet om merking av alkoholholdige drikkevarer når jeg treffer mine kolleger i EU i aktuelle møtesammenhenger. Jeg ser det ikke som hensiktsmessig med nasjonale bestemmelser om merking av alkoholenheter per flaske. Grunnen til dette er blant annet at det ikke er gitt harmoniserte eller nasjonale regler eller standarder som definerer en alkoholenhet.

Matinformasjonsforordningen er ikke til hinder for at alkoholholdige drikkevarer på frivillig grunnlag kan merkes med ingrediensliste og en næringsdeklarasjon. I påvente av en avklaring om forordningens regulering av alkoholholdige drikker, er det derfor mulig for bransjen å merke slike drikkevarer. Jeg har registrert at flere alkoholholdige drikkevarer som selges i Norge, har slik merking. Det ser jeg positivt på.

Jeg kjenner for øvrig så langt ikke til at land i EØS-området har utviklet og notifisert nasjonale regler om merking av alkoholholdige drikker med ingrediensliste og næringsdeklarasjon etter at matinformasjonsforordningen ble vedtatt i 2011. Etter matinformasjonsforordningen artikkel 41 kan nasjonale krav til merking med ingredienser, som gjaldt før forordningen ble vedtatt, videreføres. Norge har ikke vedtatt slike bestemmelser.

Jeg anser det ikke hensiktsmessig å påbegynne arbeid med en eventuell nasjonal regulering av merking av alkoholholdige drikkevarer med ingrediensliste og næringsdeklarasjon nå. Jeg tar imidlertid forbehold dersom prosessen i EU skulle vise seg å ta urimelig lang tid.

For ordens skyld vil jeg nevne at det i høringen om endringer i reklameforbudet for alkoholholdig drikk er foreslått at omtale av spesifikke alkoholholdige produkter på produsenters og grossisters hjemmesider også må omfatte informasjon om blant annet ingredienser og energiinnhold.

Når det gjelder spørsmålet om eventuell advarselsmerking av alkoholholdige drikkevarer, følger jeg med på utviklingen som foregår i EU og i andre land.