Sammendrag

Regjeringen peker i meldingen på at den norske skolen er inne i en positiv utvikling, men at det også er utfordringer. I arbeidet for å fremme lærelyst og kvalitet i skolen vil regjeringen bygge videre på det grunnlaget som er lagt gjennom Kunnskapsløftet, satsingene på lærernes kompetanse og arbeidet med å fornye skolens læreplaner.

Viktige tiltak i meldingen er å innføre en lovfestet plikt til tidlig innsats, styrket kompetanse i spesialpedagogikk i skolen og høyere krav til andelen pedagoger i barnehagen. Skoleleders kompetanse skal styrkes. Regjeringen foreslår videre å innføre en nedre grense for skolekvalitet. Blant indikatorene for å fastsette en nedre grense er andelen elever som blir mobbet eller holdt utenfor, resultater på nasjonale prøver i lesing og regning, og standpunkt- og eksamenskarakterer i 10. klasse. Aktuelle kommuner skal få bistand fra et veilederkorps av erfarne skolefolk. På sikt vil regjeringen vurdere å pålegge kommuner med vedvarende svake resultater å motta hjelp og støtte fra veilederkorpset. Endelig foreslås økt støtte til lokalt arbeid med kvalitetsutvikling og et innovasjonsfond for utprøving av tiltak og lokale forskningsprosjekter i skolen. Gjennom fylkesmannsembetene skal det legges til rette for systematisk samarbeid mellom skole/kommuner og universiteter/høyskoler.

For at barn og unge skal ha lyst til å lære, være motiverte og oppleve mestring må alle som har en rolle i utdanningssystemet, være preget av lærelyst. Alle må ønske å lære av hverandre og ha rom og mulighet til å prøve, feile og få til noe. Regjeringen vil anspore lærelyst, bidra til mindre forskjeller skolene og kommunene imellom og øke kvaliteten i skolen. Tydelige krav og forventninger skal stilles til lokale myndigheter.

Samtidig vil regjeringen legge til rette for at kommuner og fylkeskommuner skal få handlingsrom til å drive kvalitetsutvikling og finne løsninger tilpasset lokale behov. Lærere og skoleledere skal få gode muligheter til å bygge og videreutvikle profesjonelle fellesskap. Alle nytilsatte rektorer skal få tilbud om utdanning i pedagogisk ledelse, og det skal finnes flere tilbud om kompetanseutvikling for erfarne skoleledere. Regjeringen vil oppnevne et utvalg som skal sikre at opplæringsloven ivaretar målene og prinsippene for grunnopplæringen, og at lokale skolemyndigheter har tilstrekkelig handlingsrom.

Regjeringen foreslår strengere krav til tidlig innsats, bl.a. en lovfestet plikt for skolene til å sørge for at elever som henger etter, får tilbud om intensiv opplæring i lesing, skriving og regning på 1.–4. trinn, uten at dette krever sakkyndig vurdering eller annen saksbehandling. Det er skolene som skal avgjøre om elevene har behov for intensiv opplæring og hvordan den best kan organiseres og gjennomføres. Videre foreslås en plikt for skolen til å samarbeide med skolehelsetjeneste, barnevern og andre velferdstjenester utenfor skolen, slik at elever med ulike personlige, sosiale og emosjonelle vansker knyttet til opplæringen får en mer helhetlig oppfølging.

Tidlig innsats starter i barnehagen, og barnehagelærere er nøkkelen til en god utvikling. Regjeringen vil derfor øke kravet til andel barnehagelærere fra ca. 38 pst. i dag til ca. 44 pst. På sikt vil regjeringen vurdere å skjerpe kompetansekravene ytterligere, bl.a. ut fra hvor mange som blir utdannet og som blir i yrket.

Skoler og barnehager må ha kompetanse og kapasitet til tidlig å finne ut hvem som vil ha nytte av vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning. Her mangler det ofte kompetanse. Regjeringen vil vurdere å innføre krav om at kommuner og eiere av friskoler må sørge for at alle skoler på barnetrinnet har lærere eller andre ansatte med faglig fordypning i spesialpedagogikk. Det skal videre vurderes å opprette et eget tilbud om videreutdanning for lærere i spesialpedagogikk. En ekspertgruppe skal oppnevnes for å gjennomgå spesialundervisningen i skolen.

Reell kvalitetsutvikling av skolenes og lærernes praksis forutsetter langsiktighet. Forskning antyder at skolereformer først får stor effekt på elevenes læring sju til åtte år etter at de er innført. Regjeringen ønsker å legge til rette for en statlig finansiering av kompetanseutvikling som er forutsigbar og langsiktig. Det vil dermed ikke bli satt i gang nye statlige og tematiske etterutdanningssatsinger i skolen.

For at den nye modellen for kompetanseutvikling skal bli vellykket, er det avgjørende at universiteter og høyskoler er med på å diskutere kompetansebehov, gir råd om aktuelle tiltak og leverer innholdet i tiltakene. Midlene i modellen skal brukes på en måte som styrker samarbeidet mellom UH-sektoren og skolen. Større fagmiljøer som følge av strukturreformen vil gjøre det enklere for institusjonene å heve kvaliteten på forskning, grunnutdanning og tilbudet om kompetanseutvikling for skoler.

Regjeringen har i tett dialog med lærerutdanningsmiljøer, KS og organisasjoner utarbeidet en strategi for lærerutdanningene. Det er et mål å få til gjensidig forpliktende og utviklende partnerskap mellom lærerutdanningene og skoler og barnehager. Slike partnerskap er også en forutsetning for at utdanningene skal kunne være relevante tilbydere av etter- og videreutdanning i skole og barnehage.

De nasjonale sentrene er opprettet for å styrke kvaliteten på opplæringen i ulike fag og ferdigheter. Tilhørigheten til universitetene og høyskolene er i dag viktig for hvordan sentrene løser sine oppgaver, for tilgang til relevant forskning og fagmiljøer, og for nærhet til lærerutdanningen. Regjeringen vil i 2017 starte en prosess med vertsinstitusjonene og de nasjonale sentrene for å diskutere løsninger på hvordan vertsinstitusjonene kan overta det faglige ansvaret for sentrene.

Til sammen vil disse endringene styrke kunnskapsgrunnlaget for utdanningssystemet og mulighetene for forskningsbasert kvalitetsutvikling på alle skoler.