Søk

Innhold

2. Revidert nasjonalbudsjett 2018

2.1 Sammendrag fra Meld. St. 2 (2017–2018)

Statsbudsjettet for 2018 ble vedtatt i Stortinget høsten 2017 etter at det ble inngått en budsjettavtale mellom de daværende regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, og Kristelig Folkeparti og Venstre. Den 17. januar 2018 ble regjeringen Solberg utvidet ved at Venstre gikk inn i regjeringen. Den utvidede regjeringen Solberg baserer sin politikk på Jeløya-plattformen av 14. januar 2018.

Hovedlinjene i regjeringens økonomiske politikk ligger fast. Revidert nasjonalbudsjett 2018 bygger videre på det budsjettet som ble vedtatt av de fire partiene høsten 2017. Da la regjeringen frem et budsjett for økonomisk vekst, flere i jobb og et bærekraftig velferdssamfunn. Anslagene som nå legges frem i revidert budsjett, viser økende økonomisk vekst og lavere ledighet. Det vil påvirke bærekraften i vårt velferdssamfunn i positiv retning.

Regjeringens økonomiske politikk innebærer at den offentlige pengebruken årlig tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens rammer, og at bruken av oljepenger vris i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur samt vekstfremmende skattelettelser. Det bidrar til å styrke og sikre vår fremtidige velferd. I revidert nasjonalbudsjett 2018 videreføres den nøytrale finanspolitiske innretningen det ble lagt opp til i budsjettet som ble vedtatt i fjor høst.

Regjeringen vil fortsette sin langsiktige og ansvarlige økonomiske politikk – en politikk som legger til rette for omstilling og grønt skifte, en politikk som har bidratt til å få landet trygt gjennom utfordrende tider, ivaretatt og forbedret norsk næringslivs konkurransekraft og bidratt til at vi nå ser vekst over trend og nedgang i arbeidsledigheten.

Regjeringen styrker velferden i dag og trygger Norge for fremtiden.

Solid oppgang i norsk økonomi

Det går godt i norsk økonomi. Veksten er solid, stadig flere får jobb, og arbeidsledigheten har falt mer enn anslått i fjor høst. Konjunkturnedgangen som preget norsk økonomi etter oljeprisfallet i 2014, ligger bak oss. I møte med oljeprisfallet brukte regjeringen finanspolitikken aktivt for å motvirke arbeidsledighet og lette nødvendige omstillinger. Sammen med lave renter, en markert svekkelse av kronen og ansvarlige lønnsoppgjør har det gitt oppgangen styrke. Norske bedrifters konkurranseevne er blitt betydelig bedret de siste årene. Stemningsindikatorer vitner om økt optimisme i næringslivet.

I arbeidsmarkedet har det gått bedre enn ventet. Ledigheten går ned over hele landet, og sysselsettingen øker markert etter svak utvikling i 2015 og 2016. Sysselsettingsandelen tok seg opp i 1. kvartal etter å ha holdt seg stabil gjennom fjoråret.

Bedringen i arbeidsmarkedet er ventet å fortsette. BNP for Fastlands-Norge anslås å vokse med 2,5 pst. i år og 2,6 pst. neste år, som er høyere enn den langsiktige trenden. Kapasitetsutnyttelsen vil dermed øke og komme nær et normalt nivå.

Veksten i norsk økonomi understøttes av bedre tider ute, med markerte oppjusteringer av vekstanslagene siden i fjor høst. Det er særlig god vekst i USA, men oppjusteringen er størst for euroområdet. Hos våre viktigste handelspartnere er den anslåtte veksten for i år godt over gjennomsnittet for de siste ti årene.

Oljeprisen har også steget kraftig siden i fjor høst, drevet av høyere økonomisk vekst, geopolitisk uro og forlengelse av produksjonskuttene i OPEC. Prisene for fremtidige leveranser tyder på en viss nedgang i oljeprisen i løpet av i år og neste år, men prisforventningene er likevel markert høyere enn i nasjonalbudsjettet. Det bidrar til høyere oljeinvesteringer.

Høyere vekst ute og høyere oljepris bidrar sammen med bedret konkurranseevne for norske bedrifter til oppgang i eksport og investeringer. Eksporten tok seg opp i fjor, og veksten er ventet å fortsette fremover. Spørreundersøkelser viser at bedrifter over hele landet planlegger å øke investeringene.

Et strammere arbeidsmarked vil trolig føre til noe høyere lønnsvekst fremover både internasjonalt og i Norge. Hvor sterkt kostnadspresset blir her hjemme, vil blant annet avhenge av tilgangen på arbeidskraft fra personer utenfor arbeidsstyrken, men også av omfanget av arbeidsinnvandring. Lønnsveksten anslås å ta seg opp fra 2,3 pst. i 2017 til 2,8 pst. i år.

Større kjøpekraft og et mer optimistisk syn på fremtiden ventes å gi økt vekst i husholdningenes konsum fremover, selv om høyere konsumprisvekst kan bremse oppgangen noe. Samtidig vil boliginvesteringene trolig gå litt ned, blant annet som følge av lavere befolkningsvekst og at boligprisene falt gjennom fjoråret etter kraftig oppgang i 2016. Nivået på boliginvesteringene vil likevel holde seg høyt. De siste månedene har boligprisene steget igjen. Oppgangen har vært særlig markert i Oslo.

Høy gjeldsbelastning i husholdningene innebærer en viss usikkerhet om den økonomiske utviklingen fremover og kan medføre at husholdningene vil stramme inn på forbruket ved høyere rente eller dersom boligprisene skulle falle markert.

Ute kan usikkerhet om britisk uttreden av EU og den amerikanske administrasjonens handelspolitikk trekke ned veksten fremover. Hvis tendensen til økt proteksjonisme skulle føre til vesentlig høyere handelshindre, kan norsk økonomi bli stilt overfor betydelige utfordringer. Som en liten, åpen økonomi er Norge særlig avhengig av åpne og velfungerende internasjonale markeder. På den annen side kan tiltakende vekst hos våre handelspartnere og høyere oljepris bidra til at etterspørselen etter norske varer og tjenester øker mer, og at oppgangen i investeringene blir høyere enn lagt til grunn i denne meldingen.

De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i kapittel 2 i meldingen.

En godt tilpasset økonomisk politikk

Jeløya-plattformen understreker at bruken av oljeinntekter skal tilpasses situasjonen i økonomien i tråd med handlingsregelen. Etter hvert som arbeidsledigheten går ned og kapasitetsutnyttelsen i økonomien nærmer seg et normalt nivå, avtar behovet for drahjelp fra den økonomiske politikken.

Skulle en for sterk vekst i pengebruken over statsbudsjettet føre til at pengepolitikken strammes til tidligere enn det som ellers ville vært tilfellet, øker risikoen for at kronen styrker seg. Det vil kunne bremse tilpasningen til et mer konkurransedyktig lønns- og kostnadsnivå og flytte arbeidskraft fra konkurranseutsatt til skjermet sektor. En slik utvikling er ikke et godt svar på de strukturelle utfordringene norsk økonomi står overfor. Lavere etterspørsel etter varer og tjenester fra oljevirksomheten om noen år krever at vi lykkes med omstillingen av norsk økonomi.

Budsjettet for 2018 svarer på utfordringene på kort og lang sikt:

I lys av bedrede utsikter for norsk økonomi la regjeringen i fjor høst opp til en normalisering av finanspolitikken i 2018, etter flere år med økt bruk av oljeinntekter etter oljeprisfallet. Den økonomiske utviklingen har siden da vært god. Anslagene for den økonomiske veksten har truffet godt, og arbeidsmarkedet har bedret seg raskere enn ventet. Regjeringen har derfor funnet det riktig å videreføre den nøytrale innretningen av finanspolitikken som det ble lagt opp til i statsbudsjettet sist høst.

Budsjettets virkning på samlet etterspørsel i økonomien kan måles ved endringen i bruken av oljeinntekter fra ett år til det neste. Regjeringens forslag til revidert budsjett for 2018 innebærer en bruk av oljeinntekter på 225,5 mrd. kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Anslaget er satt ned med 5,6 mrd. kroner siden i høst, i hovedsak som følge av lavere utgifter i folketrygden og økte utbytteinntekter fra selskaper hvor staten har en eierandel. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet er satt ned også for 2017, og den reelle økningen i bruk av oljeinntekter er om lag uendret fra nasjonalbudsjettet, på i overkant av 6 mrd. 2018-kroner. Den finanspolitiske impulsen anslås dermed fortsatt til under 0,1 pst. av verdiskapingen i Fastlands-Norge. Det innebærer at finanspolitikken virker nøytralt på økonomien i 2018.

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet anslås nå å utgjøre 2,7 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året. Det er lavere enn anslaget fra i høst på 2,9 pst., noe som må ses i sammenheng med en markert kursoppgang i verdens finansmarkeder og dermed i fondets eiendeler mot slutten av fjoråret. Forventet realavkastning av fondet ble i Perspektivmeldingen 2017 anslått til 3 pst.

Realveksten i statsbudsjettets underliggende utgifter anslås til 1,7 pst., som er under den anslåtte veksten i fastlandsøkonomien.

Samlet innebærer budsjettet for 2018 at flere år med aktiv bruk av statsbudsjettet for å løfte norsk økonomi gjennom en krevende periode avløses av en nøytral finanspolitikk. Den økonomiske politikken har i denne perioden bidratt til å holde sysselsettingen og inntektene oppe i de næringer og regioner som ble hardest truffet av tilbakeslaget, i tråd med intensjonen i handlingsregelen.

Vår økonomi og konkurranseevne påvirkes av hvor mye oljeinntekter vi bruker, men også av hvordan vi bruker dem. En aktiv finanspolitikk og en bærekraftig bruk av statens oljeinntekter har lagt til rette for at den positive utviklingen i norsk næringsliv kan fortsette. I budsjettet for 2018 fortsetter regjeringen gjennomføringen av skattereformen i tråd med enigheten i Stortinget. Endringene i skattesystemet som ble vedtatt i fjor høst, fremmer investeringer i norsk næringsliv, legger grunnlaget for økt sysselsetting og gir bedre beskyttelse av det norske skattegrunnlaget. Budsjettet for 2018 innebærer også at satsingen på helse, samferdsel, utdanning og kommunale tjenester fortsetter. Det styrker Norges vekstevne på sikt samtidig som regjeringen prioriterer de velferdsordningene folk er avhengige av. Budsjettet innebærer også en fortsatt innsats for å bedre tryggheten og beredskapen, blant annet gjennom investeringer i infrastruktur for politiet og Forsvaret.

På enkelte områder har regjeringen funnet det riktig å styrke innsatsen i revidert budsjett. For å bidra til økt kapasitet i helse- og omsorgssektoren foreslår regjeringen at det kan gis tilsagn om tilskudd til 700 flere heldøgns omsorgsplasser. Skredfaren på Svalbard gjør det nødvendig å bygge flere boliger i områder som ikke er skredutsatt. For å kunne komme i gang med byggingen i 2018 foreslår regjeringen midler til både boligbygging og infrastrukturtiltak på Svalbard. Ordningen med kompensasjon for merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg er mye brukt, og volumet av søknader overstiger rammen som er bevilget. For å stimulere til fortsatt satsing på idrettsanlegg legger regjeringen til rette for at alle godkjente søknader kan innvilges i 2018. Regjeringen legger også til rette for et samarbeid mellom Brønnøysundregistrene og finansnæringen for å oppnå at informasjon til det offentlige kun skal leveres én gang. Satsingen skal også bidra til helhetlige sluttbrukertjenester og verdiskaping for næringsliv, privatpersoner og offentlig sektor.

Strammere offentlige budsjetter fremover

Store avsetninger til Statens pensjonsfond utland og god avkastning i fondet har gjort det mulig å øke bruken av oljeinntekter markert i årene etter at handlingsregelen ble innført. I 2018 anslås bruken å tilsvare 7,6 pst. av BNP for Fastlands-Norge, mot 1,4 pst. i 2001. Nå går vi inn i en ny fase, med mindre rom for økning i bruken av oljeinntekter.

Lavere petroleumsinntekter gir mindre tilførsel av nye midler til fondet enn før, og anslaget på forventet realavkastning ble i fjor nedjustert fra 4 til 3 pst.

Da handlingsregelen ble innført, var det ventet at nye tilførsler av kapital til fondet en dag ville avta, og at inntektene fra investeringene i pensjonsfondet ville bli viktigere. Fondets størrelse gjør at usikkerhet om markedsverdien av fondets investeringer nå betyr mye for statens inntekter. En fleksibel praktisering av handlingsregelen, tilpasset situasjonen i norsk økonomi, vil også fremover være nødvendig for å unngå at svingninger i verdien av fondet blir en kilde til ustabilitet. Retningslinjene for bruk av oljeinntekter er fleksible nettopp for at finanspolitikken skal kunne støtte opp under en balansert utvikling i norsk økonomi. Konsekvensene for oljepengebruken av store endringer i fondskapitalen eller i det strukturelle underskuddet skal jevnes ut over flere år – og det gjelder ved svingninger både opp og ned.

Samtidig som rommet for økt bruk av oljeinntekter blir mindre fremover, vil aldring av befolkningen etter hvert gi markert høyere utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester. Pensjonsreformen bidrar riktignok nå til at disse utgiftene øker mindre enn de ellers ville ha gjort fordi flere står lenger i arbeid. Pensjonsavtalen for offentlig ansatte er i denne sammenheng et viktig skritt i riktig retning. Likevel gir de store årskullene fra etterkrigstiden en kraftig økning i antall pensjonister, og dermed øker også de samlede pensjonsutgiftene som andel av verdiskapingen. Dersom vi i årene fremover skal kunne videreføre og bedre vår velferdsmodell med gode fellesfinansierte løsninger, må finansieringen styrkes og utgiftsveksten i ordningene dempes. I perspektivmeldingen pekte regjeringen på to hovedstrategier for å trygge velferdssamfunnet. Vi må øke arbeidsinnsatsen og få mer effektiv offentlig ressursbruk.

Høy arbeidsinnsats er viktig både for verdiskapingen i økonomien og bærekraften i offentlige finanser. I Norge deltar mange i arbeidslivet, men den gjennomsnittlige arbeidstiden per sysselsatt er nesten lavest i Europa. Samtidig er det mange som mottar trygd. Andelen som står utenfor arbeidslivet som følge av sykdom og nedsatt arbeidsevne, er høyere i Norge enn i de fleste andre land. Å redusere denne andelen er krevende, men viktig. Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som skal vurdere tiltak for å øke sysselsettingen, og vil iverksette en inkluderingsdugnad for å få flere inn i arbeidslivet.

Høy produktivitet er også et viktig grunnlag for høy verdiskaping. Regjeringen baserer sin økonomiske politikk på at verdier må skapes før de kan deles. Regjeringen følger opp Produktivitetskommisjonen, som leverte sine anbefalinger i 2015 og 2016.

Bærekraftige offentlige finanser krever at vi får mer ut av fellesskapets ressurser, og da er det nødvendig med fortsatte reformer i offentlig forvaltning. Dette arbeidet er godt i gang, blant annet gjennom avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og målrettede tiltak på enkeltområder.

Kommunenes økonomi

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren er god. Realveksten i kommunesektorens inntekter ble i fjor betydelig høyere enn ventet, blant annet som følge av høye skatteinntekter etter tilpasninger til skattereformen blant private skattytere. Samtidig ble kommunenes kostnader knyttet til den demografiske utviklingen og pensjoner lavere enn anslått.

Samlet anslås nivået på både samlede og frie inntekter i 2018 høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Som følge av at nivået på de frie inntektene er justert mer opp for 2017 enn for 2018, anslås likevel realveksten i frie inntekter lavere enn i saldert budsjett. Kommunesektorens frie inntekter ventes å avta reelt med 2,6 mrd. kroner i 2018. For kommunesektorens samlede inntekter er derimot realveksten justert opp med 0,6 mrd. kroner fra saldert budsjett, og anslås nå til 1,9 mrd. kroner. Oppjusteringen skyldes at overføringen av øremerkede tilskudd i 2018 øker med 2,8 mrd. kroner, i hovedsak som følge av fordeling av inntekter fra salg av oppdrettstillatelser.

I Kommuneproposisjonen 2019 varsler regjeringen en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2019 på mellom 1 og 2 mrd. kroner. Det legges opp til at de frie inntektene øker med mellom 2,6 og 3,2 mrd. kroner. Innenfor denne veksten er 0,2 mrd. kroner begrunnet med satsing på rusfeltet og 0,1 mrd. kroner med satsing på habilitering og rehabilitering. Lavere vekst i kommunesektorens samlede inntekter enn i frie inntekter må ses i sammenheng med store øremerkede tilskudd i 2018 fra salg av oppdrettstillatelser.

Den foreslåtte inntektsveksten legger til rette for styrking av det kommunale tjenestetilbudet. I tillegg er det rom for mer effektiv ressursbruk. Dersom kommunesektoren setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 pst., tilsvarer det 1,2 mrd. kroner i 2019.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.2 i meldingen.

Skatte- og avgiftsopplegget

Regjeringen foreslår i forbindelse med revidert budsjett enkelte endringer i skatte- og avgiftsreglene. Forslagene anslås samlet å være om lag provenynøytrale i 2018.

Regjeringen foreslår å innføre en forenklet beskatningsordning (kildeskatt) for utenlandske arbeidstakere på midlertidig opphold fra 2019. Formålet med ordningen er å gi enklere regler for denne gruppen (bruttoskatt uten fradrag) og samtidig bidra til riktigere beskatning etter reglene.

Reglene for skattlegging av naturalytelser har klare svakheter. Det er bred enighet om at disse svakhetene gjør det krevende å etterleve og håndheve regelverket, både for arbeidsgivere, arbeidstakere og skattemyndighetene. Forslag til forbedringer av reglene for den skattemessige behandlingen av naturalytelser har vært på høring, og regjeringen legger nå frem forslag til forbedringer av disse. Reglene gis virkning fra 2019.

Regjeringen foreslår også redusert alkoholavgift på øl med over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol fra småbryggerier. Avgiftsreduksjon gis trinnvis med ulike satser for årsvolumer inntil 200 000 liter.

Varslede lettelser i avgiftslegging av driftsmidler som benyttes i reindriftsnæringen, følges opp. Det arbeides med regelendringer for å innføre fritak i engangsavgiften og fradragsrett for merverdiavgiften for anskaffelser, drift og vedlikehold av snøscootere mv. som blir benyttet i reindriften.

Regjeringen foreslår også enkelte andre regelendringer, blant annet en endring av overgangsreglene for aksjesparekonto og overføring av enkelte oppgaver fra Skatteklagenemnda til Skattedirektoratet.

I denne meldingen gis det en omtale av at regjeringen vil utrede og eventuelt foreslå en grunnrenteskatt på havbruk som vil omfatte laks, ørret og regnbueørret, med innføring i 2020.

Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i kapittel 4 i meldingen.

Pengepolitikken

Den 2. mars i år ble en ny, modernisert forskrift for pengepolitikken fastsatt. I løpet av årene med inflasjonsstyring har det vært en utvikling i både tenkingen om og praktiseringen av pengepolitikken. Utgangspunktet for å modernisere forskriften var å bringe den i tråd med hvordan pengepolitikken blir utøvd, og hva som i dag anses som god pengepolitikk.

Den nye forskriften fastsetter at inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt bidra til å motvirke oppbyggingen av finansielle ubalanser. Ofte er det ingen motsetninger mellom hensynet til lav og stabil inflasjon og de øvrige hensynene. Dersom de ulike hensynene trekker i ulik retning når renten skal fastsettes, må Norges Bank utøve skjønn og veie hensynene mot hverandre. Det operative målet for pengepolitikken er fastsatt til en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 pst. I den tidligere forskriften var målet 2,5 pst.

Norges Bank har uttalt at den nye forskriften klargjør mandatet for pengepolitikken og underbygger den fleksible praktiseringen av inflasjonsstyringen. Sentralbanken mener endringen vil ha liten betydning for rentesettingen på kort sikt, og at den på lengre sikt vil føre til lavere nominelle renter.

Styringsrenten er Norges Banks viktigste virkemiddel, og renten kan endres raskt dersom de økonomiske utsiktene tilsier det. Siden mars 2016 har styringsrenten vært på rekordlave 0,5 pst. Ifølge Norges Banks siste renteprognose fra mars vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt opp etter sommeren i år, for deretter å heves gradvis til om lag 2 pst. i 2021. Norges Bank anslår at den underliggende konsumprisveksten vil stige til litt over 2 pst. i 2021, mens kapasitetsutnyttingen vil øke og nå et normalnivå tidlig i 2019.

Pengepolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.3 i meldingen.

Sårbarheter i det norske finansielle systemet

Norske husholdninger har nå i gjennomsnitt en gjeld som er mer enn to ganger deres disponible inntekt. Det er høyt både historisk og sammenlignet med andre land. Vedvarende oppgang i husholdningenes gjeldsbelastning er tegn på at finansielle ubalanser har bygget seg opp og utgjør en alvorlig sårbarhet i norsk økonomi.

Regjeringen har de siste årene satt inn en rekke tiltak for å bidra til en mer bærekraftig utvikling i boligmarkedet, dempe sårbarheten i husholdningene og gjøre finanssystemet robust overfor boligprisfall. Boliglånsforskriften skal bidra til en mer bærekraftig utvikling i boliglånsmarkedet. Den ble videreført og strammet noe inn fra januar 2017 og gjelder frem til 30. juni i år. Finansdepartementet har nylig hatt på høring et forslag fra Finanstilsynet om å videreføre forskriften med enkelte endringer. Regjeringen vil ta stilling til om boliglånsforskriften skal videreføres, og i så fall i hvilken form, før gjeldende forskrift utløper.

Tiltak for å redusere risiko i husholdningssektoren er nærmere omtalt i avsnitt 3.4 i meldingen.

Sysselsettings- og inntektspolitikken

Sysselsettingspolitikken skal støtte opp under høy verdiskaping og høy deltakelse i arbeidslivet. Det er viktig med et fleksibelt arbeidsmarked som tilpasser seg endringer i etterspørselen etter arbeidskraft. Gode arbeidsinsentiver er avgjørende for å sikre høy sysselsetting. Det er mange som deltar i arbeidslivet i Norge sammenlignet med andre land i Europa, spesielt blant kvinner og eldre personer. Det er likevel noen trekk ved arbeidsmarkedet som vekker bekymring. Andelen sysselsatte menn i de mest arbeidsføre aldersgruppene har avtatt de siste ti årene, mens utviklingen i flere andre land har gått i motsatt retning. Samtidig har Norge en høyere andel som mottar helserelaterte trygdeordninger enn mange andre land.

Regjeringen vil nå ha særlig oppmerksomhet på å bruke oppgangstid og forbedrede konjunkturer til å få inkludert flest mulig i ordinært arbeidsliv fra de gruppene som over tid har stått svakest på arbeidsmarkedet. Vi har ikke greid å redusere utenforskapet nok i tidligere oppgangstider, og det står fortsatt altfor mange mennesker utenfor ordinært arbeidsliv i Norge. Regjeringen har derfor i regjeringsplattformen invitert til en inkluderingsdugnad i offentlig og privat sektor, en felles innsats fra næringsliv, kommuner, partene i arbeidslivet og fra dem som selv står på utsiden, for at flere kommer i jobb, og hvor regjeringen har som mål at fem pst. av nyansatte i staten skal ha nedsatt funksjonsevne eller «hull i CV-en».

Det er viktig å yte bistand til personer som ikke klarer å skaffe seg arbeid på egen hånd. Arbeidsmarkedstiltak er sentrale virkemidler for å få flere over i arbeid. Tiltakene kan bidra til å gjøre personer som står utenfor arbeidslivet, bedre kvalifisert og forhindre at svake grupper varig faller ut av arbeidsmarkedet. Blant ungdom og blant innvandrere fra land utenfor EØS-området er det grupper som stiller svakere på arbeidsmarkedet. Disse gruppene blir særlig prioritert for deltakelse i arbeidsmarkedstiltak. Det samme gjelder personer som har stått lenge uten arbeid.

I lys av bedringen i arbeidsmarkedet ble det i saldert budsjett for 2018 lagt opp til å redusere tiltaksnivået for inneværende år til om lag 14 000 plasser rettet mot arbeidsledige. Utsiktene for arbeidsmarkedet fremstår nå som bedre enn i fjor høst. Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak svarende til om lag 550 tiltaksplasser for 2018 sett under ett fra saldert budsjett. Det tilsier at tiltaksnivået rettet mot ledige reduseres videre i andre halvår i år. Den særskilte innsatsen mot ungdom og langtidsledige som ble igangsatt i fjor, videreføres.

Regjeringen holder et høyt nivå på tiltaksplasser rettet mot personer med nedsatt arbeidsevne. Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er tiltak for personer som mottar uføretrygd eller i nær fremtid ventes å få innvilget uføretrygd. Regjeringen foreslår å styrke innsatsen overfor denne gruppen ved å øke antallet tiltak med 100 plasser i andre halvår 2018.

Partene i arbeidslivet har ansvaret for gjennomføring av lønnsoppgjørene. Lønnsoppgjør der sentrale tariffområder i konkurranseutsatt sektor forhandler først, bidrar til å holde den samlede lønnsveksten innenfor rammer konkurranseutsatt virksomhet kan leve med over tid. Det inntektspolitiske samarbeidet bidrar til at myndighetene, arbeidstakere og arbeidsgivere har en felles forståelse av den økonomiske situasjonen og av hvilke utfordringer norsk økonomi står overfor. Regjeringens kontaktutvalg og Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) er viktige møtepunkter for å bygge en slik felles forståelse. Myndighetene har ansvaret for at lover og regler legger til rette for et velfungerende og fleksibelt arbeidsmarked. På bakgrunn av oppgjørene som foreligger så langt i år, og vurderinger av den økonomiske utviklingen fremover, anslås årslønnsveksten i 2018 til 2,8 pst. Det er 0,2 prosentenheter lavere enn lagt til grunn i fjor høst.

Pensjonsavtalen som er inngått mellom staten og organisasjonene i offentlig sektor, innebærer et viktig skritt i retning av å fullføre pensjonsreformen også for offentlig ansatte. Systemet for offentlig ansatte vil få de samme gode arbeidsinsentiver som i folketrygden og i pensjonsordningene i privat sektor. Organisasjonene har fått frist til 1. juli for å gi endelig tilbakemelding på om de slutter seg til avtalen. Avtalen er anbefalt av alle hovedorganisasjonene.

Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet er beskrevet i avsnitt 3.5 i meldingen.

2.2 Komiteens merknader

2.2.1 Merknader fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre understreker at det er en av regjeringens fremste oppgaver å sikre finansiell stabilitet gjennom en ansvarlig finanspolitikk. Den økonomiske politikken regjeringen har ført, har vært en viktig drivkraft bak omslaget i norsk økonomi. Disse medlemmer ser det som avgjørende at vi nå ikke undergraver det vi har oppnådd.

Disse medlemmer er opptatt av at finansiell stabilitet er avgjørende for individers og familiers privatøkonomi, og at finansiell usikkerhet har reelle negative innvirkninger på næringslivet og på folks privatøkonomi.

Disse medlemmer mener derfor det hviler et tungt ansvar på regjeringen for å bruke finanspolitikken til å innrette økonomien slik at den kan håndtere framtidige sykliske endringer. Disse medlemmer ser det derfor som regjeringens ansvar å føre en stram finanspolitikk i dagens gode økonomiske klima, for å sikre at Norge er forberedt på framtidige økonomiske svingninger. I en oppgangskonjunktur kan en for høy oljepengebruk bidra til kostnadspress og til at renten settes opp og kronen styrker seg. For næringslivet er det avgjørende at den bedringen vi har hatt i konkurranseevnen bevares.

Disse medlemmer slår fast at statsbudsjettet for 2018 er et slikt stramt budsjett, preget av at Norge har lagt bak seg en økonomisk nedtur som en følge av fallet i oljeprisen. Disse medlemmer understreker at det nå er viktig å videreføre innretningen av statsbudsjettet for 2018 i revidert nasjonalbudsjett for 2018 og på den måten sikre at revidert budsjett er et positivt bidrag til finansiell stabilitet.

Disse medlemmer viser til at Norge er en eksportorientert og åpen økonomi, tett integrert i et globalt system som er sårbart for svingninger som ligger langt utenfor påvirkningsrammene av norsk finanspolitikk. Disse medlemmer mener derfor det er særlig viktig å føre en ansvarlig finanspolitikk som gjør at landets økonomi har de forutsetningene som trengs for å håndtere framtidige økonomiske utfordringer.

Disse medlemmer understreker at den norske økonomien er i god stand, og at arbeidsledigheten synker mens sysselsettingsgraden øker. Samtidig er disse medlemmer opptatt av at den norske økonomien fremdeles er dominert av enkelte store eksportprodukter og en stor statlig sektor. Disse medlemmer mener også at gjeldsvekst blant nordmenn flest er en utfordring for landets langsiktige finansielle stabilitet.

Disse medlemmer visere videre til at Norge de siste årene har opplevd en gradvis innfasing av oljepenger som nå har nådd sitt høydepunkt. Disse medlemmer vektlegger at dette vil bety at behovet for en mindre ekspansiv finanspolitikk med klarere prioriteringer øker, spesielt med et styrket fokus på å legge til rette for økonomisk vekst og økt produktivitet.

Disse medlemmer mener at det legger føringer for framtidige statsbudsjett og reviderte nasjonalbudsjett. Konsekvensen av dette, merker disse medlemmer seg, er at regjeringen må satse målrettet, og at regjeringen fremover må oppnå mer med færre ressurser. Disse medlemmer viser til at regjeringen derfor har prioritert forenkling og avbyråkratisering, digitalisering og ikke minst satsing på vekstfremmende tiltak. Disse medlemmer ser dette som en mulighet til å øke norsk internasjonal konkurransedyktighet.

Disse medlemmer vil understreke at en av regjeringens fremste målsetninger i denne stortingsperioden er å gjennomføre en inkluderingsdugnad. Disse medlemmer påpeker at en stor del av inkluderingsdugnaden handler om å i større grad bringe marginaliserte grupper inn i arbeidslivet og å gjøre det enklere og mer fleksibelt å bidra etter egen evne. Disse medlemmer mener inkluderingsdugnaden er avgjørende for å sikre at flere innbyggere tar del i norsk verdiskapning. Økt verdiskapning er en av de viktigste politiske målsetningene bak regjeringens finanspolitikk, som også kommer til uttrykk i revidert nasjonalbudsjett for 2018.

2.2.2 Merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til behandlingen av perspektivmeldingen i 2017, hvor disse medlemmer trakk opp behovet for en politikk som kan snu utviklingstrekk som nå trekker i feil retning, for å sikre en bærekraftig utvikling i vårt samfunn:

  • Flere i arbeid fordi det er grunnlaget for den enkeltes frihet og samfunnets vekstgrunnlag.

  • Mindre forskjeller fordi det fremmer tillit, produktivitet og letter omstillingen i næringsliv og samfunn.

  • Sterkere produktivitetsvekst fordi det legger grunnlag for konkurranseevne, inntektsutvikling og utviklingen av vår felles velferd.

  • Bærekraftig og konkurransedyktig offentlig sektor fordi vi alle må oppleve at de offentlige tjenester leverer det de skal.

Disse medlemmer er bekymret for at det over flere år er skapt for få nye arbeidsplasser i privat sektor, at sysselsettingsandelen er blitt lav, og at forskjellene øker. Regjeringens politikk bidrar til å forsterke disse negative utviklingstrekkene.

I lys av denne utviklingen mener disse medlemmer at revidert nasjonalbudsjett er et usedvanlig passivt dokument. Det foreslås ingen politiske tiltak av betydning. De fleste budsjettendringene i Prop. 85 S (2017–2018) har en teknisk karakter, der anslag endres som følge av nye opplysninger. Når regjeringen stadig fremhever behovet for omstilling, kunne man forventet en mer fremoverlent holdning.

Disse medlemmer mener regjeringens forslag til endringer i budsjettet ikke i tilstrekkelig grad støtter opp under arbeid, nødvendig omstilling og velferd til tross for at inntektene økes med 7,1 mrd. kroner. Regjeringen betaler ikke for bemanningsnormen i barnehagene og kompenserer ikke for en svakere aktivitetsvekst i sykehusene, fra planlagt 2,1 pst. til 1 pst. i 2017, og løper fra løftene om helikopterberedskap i nord ved å kutte antall helikoptre hos hæren i Troms fra ni til tre.

Revidert nasjonalbudsjett tegner et nokså positivt bilde av de økonomiske utsiktene både internasjonalt og nasjonalt og at mange ting går mye bedre, ikke minst knyttet til oljepris og oljevirksomhet. Disse medlemmer viser til at ansvarlige lønnsoppgjør, en svak krone og lave renter sammen med en høy bruk av oljepenger har lagt grunnlag for et omslag i norsk økonomi etter nedgangen i oljeprisen.

Disse medlemmer vil peke på at det samtidig er betydelig risiko for en svakere økonomisk utvikling internasjonalt, ikke minst knyttet til amerikansk politikk. Trusler om handelskrig, proteksjonistiske tiltak og sanksjoner mot Iran kan også ramme norske og europeiske bedrifter. Dette kan skape grunnlag for uventede tilbakeslag i handel og økonomisk virksomhet som kan svekke veksten også i norsk økonomi.

Disse medlemmer viser til at når det oljekorrigerte underskuddet reduseres med 5,6 mrd. kroner i forhold til anslaget i statsbudsjettet, skyldes det lavere utgifter under folketrygden og høyere utbytteinntekter. Men bruken av oljeinntekter flater ut på et høyt nivå. Under regjeringen Stoltenberg økte det strukturelle underskuddet fra 3,0 pst. i 2005 til 5,2 pst. i 2013, dvs. under 0,3 prosentenheter pr. år. De første fire årene med regjeringen Solberg økte bruken av oljeinntekter fra 5,2 pst. i 2013 til 7,5 pst. i 2017, dvs. med om lag 0,6 pst. årlig i fire år.

Disse medlemmer vil peke på at det ikke er noen signaler i revidert budsjett som tyder på at denne regjeringen vil evne å redusere bruken av oljeinntekter fra det høye nivå som nå er etablert. Det er viktig å ikke øke bruken ytterligere, slik at handlefriheten ikke reduseres enda mer. Med mindre handlingsrom i finanspolitikken framover må regjeringen i større grad evne å prioritere og ikke belage seg på hjelp fra anslagsendringer og utbytter.

Disse medlemmer vil understreke at til tross for lysere utsikter er bedringen i arbeidsmarkedet svak og sysselsettingsandelen fortsatt lav. Selv om den registrerte arbeidsledigheten og AKU-ledigheten har gått noe ned, er situasjonen på arbeidsmarkedet fortsatt preget av at sysselsettingsandelen er redusert til om lag 67 pst., mot 68,5 pst. i 2013. Norge var for noen år siden blant de beste landene når det gjelder høy sysselsettingsandel, nå faller vi markant på statistikken.

Disse medlemmer vil vise til at det er merkbart redusert sysselsettingsandel for flere aldersgrupper. Det er helt urimelig at regjeringen i denne situasjonen foreslår å redusere antall arbeidsmarkedstiltaksplasser med 1 100 i annet halvår. Det vil innebære at det da vil være 4,5 ledige per tiltaksplass, en nedgang fra 3,8. Disse medlemmer vil foreslå at tallet på tiltaksplasser opprettholdes i annet halvår.

Disse medlemmer viser til at regjeringen endret forskriften for pengepolitikken og endret måltallet Sentralbanken skal styre etter på mellomlang og lang sikt, til 2 pst. Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst. 229 S (2017–2018) Ny forskrift for pengepolitikken, hvor disse medlemmer ikke stilte seg bak denne endringen, og vil igjen understreke at det fortsatt er behov for å utvise fleksibilitet i styringen av økonomien på kort sikt mot inflasjonsmålet, med et særlig hensyn til utviklingen i produksjon og sysselsetting.

Disse medlemmer vil også peke på at det fortsatt er risiko knyttet til høy og økende gjeld i norske husholdninger. Både høyere renter og internasjonale tilbakeslag kan påvirke atferden i boligmarkedet og skape en nedadgående utvikling. Det er viktig å videreføre en boliglånsforskrift som sikrer nøkterne utlån i bankene og å ha god beredskap for å sikre finansiell stabilitet.

Disse medlemmer viser til at regjeringens opplegg for kommunene neste år i realiteten innebærer en 0-vekst i kommunesektoren. I 2016 og 2017 ble kommuneøkonomien reddet av engangsinntekter fra ekstraordinære skatteinntekter og av at inntektene fra eiendomsskatt og gebyrer også ble høyere enn anslått i nasjonalbudsjettet for 2017. Når regjeringen i revidert nasjonalbudsjett nedjusterer anslagene på sektorens skatteinntekter for 2018, innebærer dette en reell nedgang i de frie inntektene i 2018 på 2,6 mrd. Kommunene får altså mindre å rutte med i 2018 enn i 2017 til viktige oppgaver som barnehage, skole, helse og eldreomsorg.

Disse medlemmer vil i innstillingen til Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019 foreslå høyere bevilgninger til kommunesektoren.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke kommer med noen forslag som kan dempe grensehandelen og hindre nedleggelse av norske arbeidsplasser, verken gjennom endringer i sukker- og produktavgiftene som ble innført fra nyttår, eller fjerning av 350-kronersgrensen for toll- og avgiftsfri innførsel via netthandel. Disse medlemmene er kritiske til manglende utredning i forkant av regjeringens avgiftsendringer fordi det svekker forutsigbarheten for næringslivet.

Disse medlemmer viser til Innst. 399 L (2017–2018), hvor forslag om å fjerne fritaket for toll- og avgifter på netthandel under 350 kroner fremmes.

2.2.3 Merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er glad for og deler oppfatningen om at det kortsiktige bildet viser at det går bedre i norsk økonomi. Disse medlemmer er imidlertid samtidig urolig for at regjeringen ikke synes tilstrekkelig oppmerksom på at det samtidig skjer en utvikling som er svært bekymringsfull med tanke på velferdsstaten og nasjonens velstand på mellomlang og lang sikt.

Disse medlemmer ser særlig fire forhold som er utfordrende i så måte: svært lave og synkende fødselstall, stadig lavere sysselsettingsandel, høy gjeldsbelastning og økt oljepengebruk.

Disse medlemmer minner om at det viktigste målet på et lands og en økonomis vellykkethet er om man er i stand til å ta vare på egen befolkning på lang sikt. Disse medlemmer viser til at det i 2017 kun ble født 56 600 barn i Norge. Dette ga et samlet fruktbarhetstall på bare 1,62 barn per kvinne – det laveste som er målt i Norge noen gang. Med så lave fødselstall vil man på mellomlang og lang sikt kunne få betydelige utfordringer med å finansiere dagens velferdsmodell. Fallet fra 2016 til 2017 er også blant de aller største man har registrert. Under dagens regjering har fruktbarhetstallet falt år for år og er nå altså nede på rekordlave 1,62. I den rødgrønne perioden lå fruktbarhetstallene i intervallet 1,8–2,0, noe som også er for lavt til å opprettholde befolkningen på lengre sikt, men likevel betydelig høyere enn dagens tall. Disse medlemmer erkjenner at det selvsagt ikke er slik at politikere hverken kan eller bør finstyre dette tallet, men gitt den svært negative utviklingen de siste årene er det forstemmende at regjeringen ikke er på banen og iverksetter tiltak som kan øke fødselstallet. Disse medlemmer finner det påtakelig at man heller ikke i budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti finner rom for tiltak for å møte denne meget alvorlige utviklingen. Disse medlemmer viser til egne merknader under avsnitt 3.1.2.3, der det blant annet redegjøres for Senterpartiets tiltak i vårt alternative reviderte nasjonalbudsjett i denne anledning.

Disse medlemmer er også bekymret for sysselsettingsandelen. Den norske velferdsmodellen er avhengig av høy yrkesdeltakelse, og det er i fellesskapets og den enkeltes interesse at det legges til rette for at flest mulig deltar i arbeidslivet. Til tross for dette har yrkesdeltakelsen falt samtlige av de siste ni år. SSBs tall viser en nedgang i sysselsettingsandel fra 74,8 pst. i 2008 til 69,9 pst. i 2017 for aldersgruppen 20–74 år. Utviklingen kan vanskelig karakteriseres som annet enn en stille katastrofe for bærekraften i velferdssamfunnet. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i sin fremstilling i revidert nasjonalbudsjett trekker frem synkende arbeidsledighet som et positivt tegn i norsk økonomi. Selv om arbeidsledigheten har vært på vei ned lenge, har imidlertid andelen sysselsatte fortsatt å gå ned. SSB skriver i sin rapport «Åtte år med nedgang i sysselsettingen» fra august 2017 at «nedgangen i ledigheten […] altså ikke først og fremst [er] drevet av at flere ledige begynte å jobbe, men av at flere gikk ut av arbeidsstyrken». De «gode» arbeidsledighetstallene regjeringen presenterer, er således ikke først og fremst gode, men derimot urovekkende da de viser at stadig flere faller ut av arbeidsstyrken. For bærekraften i norsk økonomi er det sysselsettingsandelen og ikke arbeidsledigheten som er den relevante størrelsen. Disse medlemmer viser til at årsaken til det dramatiske fallet i sysselsettingsandelen ikke er fullstendig klarlagt. Oljeprisfallet og finanskrisen er ikke alene årsaken til den negative utviklingen, noe det faktum at sysselsettingsandelen fortsetter å synke også i gode tider, vitner om. Heller ikke endring i alderssammensetningen kan forklare hele fallet i sysselsettingsandel: Også i den såkalte kjernegruppen (personer i alderen 25–54 år) har sysselsettingsandelen falt dramatisk i perioden 2008–2016 (med 3,2 og 5,0 prosentpoeng for hhv. kvinner og menn). En annen betydelig endring i demografien, innvandring, synes å ha større innvirkning enn man har trodd tidligere. Innvandrere fra Asia og Afrika har ofte lav sysselsettingsandel. Tall Senterpartiet hentet inn i forbindelse statsbudsjettet for 2018 viste at mens sysselsettingen i kjernegruppen (25–54 år) for nordmenn uten innvandrerbakgrunn var 83,5 pst. i 2016, var den bare 56,4 pst. for nordmenn med ikke-vestlig bakgrunn i samme aldersgruppe. Blant nordmenn med bakgrunn fra Afrika var sysselsettingsandelen kun 48,6 pst. I tillegg til at sysselsettingsandelen er lavere, er antall timer arbeidet og verdiskapning per timever, også betydelig lavere for disse gruppene, slik at forskjellen i verdiskapning og statsfinansielt bidrag er enda større enn tallene antyder. «Vekst i antall innvandrere fra disse landene, som vi har hatt i hele denne åtteårsperioden, har dermed isolert sett bidratt til lavere sysselsettingsprosent», skriver SSB i sin rapport «Åtte år med nedgang i sysselsettingsprosenten». Nettoinnvandringen fra disse landene har ligget relativt stabilt på stort sett i overkant av ca. 20 000 personer årlig i regjeringsperioden og vil fortsette å trekke sysselsettingsandelen ned om det ikke gjøres politiske endringer (SSB tabell 07822). Samtidig meldes det at mange opplever at arbeidslivet blir stadig hardere. Regjeringens arbeidslivspolitikk har ikke bidratt til å senke terskelen for inntreden i arbeidslivet for utsatte grupper. Det samme er tilfellet med regjeringens politikk med fri flyt av arbeidskraft fra EØS, som så godt som har utradert nordmenn fra enkelte yrker, bl.a. på grunn av konkurranse fra arbeidere med et annet kostnadsbilde enn nordmenn. Samfunnsøkonomisk analyse påviste i en rapport fra 2016 at nordmenn skiftes ut med utenlandsk arbeidskraft i mange bransjer og at det særlig er nordmenn med lav utdanning som presses ut av arbeidsstyrken. Disse medlemmer viser til at den negative utviklingen har pågått i hele den blåblå regjeringens levetid, og at man øyensynlig ikke klarer å håndtere problemet. Disse medlemmer påpeker for øvrig at regjeringens forslag i årets reviderte nasjonalbudsjett om å gi skatterabatt til utenlandske arbeidstakere ytterligere vil gi press nedover for sysselsettingsandelen i den norske befolkningen. Regjeringens forslag om å kutte 1 100 tiltaksplasser er ufornuftig gitt den lave sysselsettingsandelen, og disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett foreslår å bevilge 77,3 mill. kroner for å opprettholde disse plassene. Det vises for øvrig til egne merknader under avsnitt 3.1.2.3 for en nærmere omtale av dette og andre tiltak.

Disse medlemmer vil videre trekke frem en annen utfordring for bærekraften i norsk økonomi: stadig økende gjeld hos husholdningene. Mange husholdninger er nå svært sårbare både for boligprisfall og renteoppgang gitt den betydelige utlånsveksten som har funnet sted gjennom Solberg-regjeringens periode. Dette er en stor utfordring som ikke må undervurderes. Disse medlemmer mener derfor det er maktpåliggende at boligmarkedet følges kontinuerlig, og at regjeringen er villig til å gripe inn når det er nødvendig. Disse medlemmer påpeker at mange nå mener at temperaturen i boligmarkedet er i ferd med å bli vel høy igjen. Disse medlemmer forventer at regjeringen ikke foretar seg noe som vil gi ytterligere press oppover for boligprisene, men at man legger vekt på å oppnå en meget nøktern prisutvikling. En videre økning i boligprisene vil erfaringsmessig også resultere i ytterligere økning i gjeldsbelastningen, med fare for ytterligere risikooppbygning. Disse medlemmer påpeker at brå endringer i boligprisene ikke er ønskelig, og for øvrig at norske innbyggeres velstand alt annet likt er større ved relativt lave enn ved relativt høye boligpriser sammenlignet med inntekt. Disse medlemmer bemerker at de høye boligprisene og det høye gjeldsnivået ikke bare er en utfordring for finansiell stabilitet, men at det også kan ha innvirkning på det ekstremt lave fødselstallet Norge opplever under Solberg-regjeringen.

Disse medlemmer registrerer videre at regjeringen mener at det bør brukes mindre oljepenger i gode tider. Imidlertid synes det i liten grad å være slik at man klarer å gjennomføre dette i praksis. Oljepengebruken er nå på hele 7,6 pst. av BNP mot 5,2 pst. da regjeringen overtok. Det som er spesielt, er at oljepengebruken har økt hvert år under den blåblå regjeringen og fortsetter å øke selv om det nå er gode tider. Under tidligere regjeringer har oljepengebruken blitt redusert i høykonjunkturer. Disse medlemmer mener regjeringen bør utvise ansvarlighet i bruk av oljepenger og ha oppmerksomhet både på konjunkturstabilisering og solidaritet med fremtidige generasjoner i den forbindelse.

For konkrete endringer i statsbudsjettet viser disse medlemmer til egne merknader under avsnitt 3.1.2.3 i denne innstillingen.

2.2.4 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at revidert nasjonalbudsjett skal være en justering av inneværende års budsjett, ikke en fullstendig budsjettprosess. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for en oversikt over hvilke prioriteringer partiet har foreslått for 2018.

Dette medlem viser til at økonomiske forskjeller og klimaendringene er vår tids aller største utfordringer. Forskjellene øker både internasjonalt og nasjonalt, og dette budsjettet behandles i en tid hvor over 100 000 norske barn vokser opp i fattige familier. Samtidig har vi opplevd den varmeste maimåneden noensinne, en rekord som nok en gang viser at klimaendringene er i gang. Dette medlem foreslår derfor her grep for å redusere forskjellene og ta vare på miljøet.

Dette medlem viser til at selv om Norge har mindre økonomiske forskjeller enn de fleste andre land, har ulikheten likevel vokst de siste tiårene. Hovedregelen er at de som tjener mest, får en stadig større del av inntektene for hvert år som går. De med lavest inntekt får derimot en stadig mindre andel. Dette medlem viser til at de med inntekt over 10 mill. kroner har fått hundre ganger mer i skattelette enn de med lav inntekt. Også rangert etter formue er det de med mest fra før som har fått de største skattelettene.

Dette medlem understreker at skattepolitikken er viktig for fordelingen av ressursene i samfunnet. Når de med mest fra før får de største skattekuttene, bidrar dette til økte forskjeller. Når dette følges opp med uthuling av arbeidsmiljøloven, usosiale kutt til grupper med lav inntekt fra før og svekkelse av kjøpekraften til landets pensjonister fire år på rad, bidrar regjeringen til at forskjellene øker enda mer.

Dette medlem viser til at nesten 100 000 unger lever i familier som er fattige. Samtidig har trygden til uføre foreldre blitt kuttet. Økonomien i sykehusene blir stadig tøffere, og viktige velferdskroner sløses bort på profitt til de som vil tjene seg rike på velferden.

Dette medlem viser til at vilje til å investere i arbeidsplasser er avgjørende for Norge nå. Landet trenger umiddelbare investeringer for å sikre arbeidsplasser og omstilling. For å sikre god langsiktig utvikling trenger vi programmer for teknologioverføring fra fossilindustrien, investeringsprogram for klimatilpasning i kommunene, tiltak for en ny bærekraftig og industriell utvikling av Norges havområder og tilskudd for næringsutvikling i distriktene. Slik får vi nye arbeidsplasser og næringsvirksomhet i hele landet.

Dette medlem viser til at regjeringen Solberg hvert år foreslår omfattende kutt i velferd og offentlig sektor, gjennom det regjeringen selv omtaler som avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE). Dette medlem mener en mer forståelig beskrivelse er uprioriterte, ansvarsfraskrivende ostehøvelkutt i offentlig sektor. Regjeringen Solbergs årlige kutt på 0,5 pst. i statlige virksomheter i forslag til statsbudsjett for 2018 ble økt til 0,7 pst. i budsjettforliket.

Dette medlem viser til at Dagsavisen den 29. januar 2018 har en gjennomgang av statlige virksomheter som har fått budsjettkutt som følge av den såkalte ABE-reformen. Mange av virksomhetene oppgir at de kan bli nødt til å gjøre en dårligere jobb hvis kuttene videreføres og vedvarer. Blant annet sier direktøren i Statens helsetilsyn at ytterligere budsjettkutt kan innebære at tilsynsoppgaver må nedprioriteres, noe som igjen gjør at pasienter og brukere ikke får de tjenestene de har krav på, eller at tjenestene ikke er så gode som de burde være. Andre virksomheter slår fast at budsjettkuttene ikke har ført til mer effektivisering, men snarere det motsatte, som mer byråkrati og administrasjon.

Dette medlem viser til at klimaendringene blir stadig synligere, og konsekvensene stadig tydeligere. Når de positive økonomiske og sosiale konsekvensene av omstillingen til nullutslippssamfunnet blir tydeligere, vil det også bli stadig tydeligere at det ikke lønner seg for enkeltland å somle med arbeidet. For Norges del kan store milliardinvesteringer i oljesektoren ende opp som nærmest verdiløse, såkalte «stranded assets», når klimavennlig energiproduksjon blir stadig billigere og brer om seg. Dette medlem påpeker at det haster å sette i gang kraftfulle tiltak for å få fortgang i klimaarbeidet og bidra til at næringslivet omstiller seg raskere. Klimaendringene er allerede i gang, og de vil ha enorme kostnader for samfunnet. Særlig er det kritisk å få fortgang i arbeidet med klimatilpasning. På denne bakgrunnen foreslås det her å øke CO2-avgiften med 10 pst. og å øke bevilgningene til flomtiltak.

Dette medlem understreker at flere lærere per elev er et viktig tiltak for å sikre skolens og lærernes mulighet til å tilpasse opplæringen ut ifra elevenes behov, bidra til mer praktisk og variert undervisning og skape et inkluderende og trygt læringsmiljø. Dette medlem er derfor svært fornøyd med at Stortinget nå har vedtatt å innføre en nasjonal norm for økt lærertetthet, i tråd med Sosialistisk Venstreparti sin politikk, men dette medlem er kritisk til at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett ikke foreslår å kompensere kommunene for de økte utgiftene dette utløser. At regjeringen gir allerede bevilgede midler tilbakevirkende kraft, vil kunne føre til at andre kommunale velferdsoppgaver svekkes. Det er regjeringen selv som må ta ansvar for at de ikke har innført normen tidligere. Dette medlem viser for øvrig til enigheten mellom regjeringen og Kristelig Folkeparti i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett om at allerede tildelte øremerkede midler for økt lærertetthet på 1.–4. trinn skal beholdes i kommunene ut 2018, men det tas ikke høyde for at lærernormen også omfatter grunnskolens 5.–10. trinn. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett for 2018, der det forslås å øke bevilgningen til økt lærertetthet med 400 mill. kroner ut over regjeringens forslag, og som er 200 mill. kroner mer enn det som blei resultatet av budsjettforliket for statsbudsjettet 2018. Når lærernormen ytterligere trappes opp fra og med skoleåret 2019/20, forutsetter dette medlem at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 kommer tilbake til Stortinget med forslag som kompenserer kommunene fullt ut for en lærernorm der hver skole har ressurser til å ha maks 15 elever pr. lærer på 1.–4. trinn og maks 20 elever pr. lærer på 5.–10. trinn i ordinær undervisning.

Dette medlem viser til Representantforslag 8:87 (2016–2017), der Sosialistisk Venstreparti fremmet forslag om, og fikk flertall for, å innføre en nasjonal og likeverdig veiledningsordning for nyutdannede lærere i skole og barnehage. Dette medlem er kritisk til at regjeringen ikke har fulgt opp med ressurser verken i revidert nasjonalbudsjett eller i kommuneøkonomiforslaget for 2018. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett for 2018, der det foreslås bevilget 200 mill. kroner for økt tidsressurs til samarbeidet mellom veileder og den nyutdannede.

Dette medlem mener en nasjonal norm for økt lærertetthet og en styrket veiledningsordning for nyutdannede lærere er viktige tiltak for å rekruttere og beholde kvalifiserte lærere. Dette medlem vil vise til rapporten om «Reservestyrken», som ble lagt fram av TNS Gallup og Kunnskapsdepartementet i 2011, der lærere som har sluttet i skolen, mener mer tid til den enkelte elev, mindre byråkrati og rapportering og et økt profesjonelt handlingsrom kunne bringe dem tilbake til læreryrket. Dette medlem viser til at de første årene i yrket er spesielt viktige ettersom dette er en kritisk fase der mange lærere faller fra. Tillitsbasert ledelse og styring av skolen, konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår, en attraktiv lærerutdanning og god oppfølging og veiledning av nyutdannede lærere er viktige virkemidler for å rekruttere og beholde lærere og etter dette medlems syn en forutsetning for å ivareta en sterk offentlig fellesskole. Dette medlem mener regjeringens omdisponering på kap. 226 post 21, der 10 mill. kroner foreslås til rekrutteringstiltak til lærerutdanningene, ikke er tilstrekkelig for å møte lærermangelen i skolen. Dette medlem foreslår derfor at summen økes til det dobbelte for å gi rom for flere og mer omfattende tiltak for å rekruttere lærere til skolen.

Dette medlem vil vise til at andelen som underviste i norsk skole uten godkjent lærerutdannelse, gikk ned fra 4,13 pst. i 2009/2010 til 3,24 pst. i 2013/2014, og dette viser at den rødgrønne regjeringen lyktes med å snu en negativ trend i løpet av få år. Etter at Høyre og Fremskrittspartiet inntok regjeringskontorene, så har antallet ukvalifiserte lærere økt til 5,6 pst. i 2017/2018. Fra 2013/2014 og fram til i dag så tilsvarer dette en økning på 40 pst. Dette medfører at barna våre i 1,5 millioner skoletimer blir undervist av personer som ikke er utdannet lærer. Dette medlem er kritisk til at regjeringen ikke har forstått alvoret i situasjonen, ved at det kun foreslås bevilget 10 mill. kroner til dette formålet i forbindelse med RNB, at det ikke foreslås å fjerne ufornuftige karakterkrav for opptak til lærerutdanningen samt ved avskiltingen av 33 000 erfarne lærere ved å gi kompetansekrav for undervisning tilbakevirkende kraft. Dette medlem forventer at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 kommer tilbake til Stortinget med en helhetlig tiltaksplan for å motvirke lærermangelen i norsk skole. I den forbindelse vil dette medlem vise til merknader og forslag fra Sosialistisk Venstreparti i Innst. 243 S (2017–2018) og partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås 630 mill. kroner ut over regjeringens forslag til tiltak for å rekruttere og beholde kvalifiserte lærere, samt en styrking av det økonomiske handlingsrommet til universiteter og høgskoler med 300 mill. kroner for bedre studentoppfølging, økt studiekvalitet og gjennomføring.

Dette medlem viser til at Stortinget den 19. juni 2015 vedtok å bevilge 5 mill. kroner til prosjektering av et nybygg for helse- og sosialfagene ved daværende Høgskolen i Sør-Trøndelag i Elgesetergate 10, en tomt kjøpt av Statsbygg allerede i 2011. Dette medlem viser videre til at også Studentskipnaden i Trondheim (SiT) i 2016 ble inkludert i byggeprosjektet da regjeringen sa ja til et kombinert bygg for NTNU og SiT på regjeringskonferansen i juni. Dette medlem ber regjeringen komme med en oppstartsbevilgning til prosjektet Elgestergate 10 i statsbudsjettet for 2019. Dette for å sikre nødvendig fremdrift av prosjektet og oppfølging av fusjonsvedtaket for NTNU og HiST i Meld. St. 18 (2014–2015), Innst. 348 S (2014–2015) og i kgl.res. av 19. juni 2015.

Dette medlem mener det er stort behov for å øke voksentettheten og kompetansen i barnehagene, noe som krever at kommunene har økonomisk mulighet til å ansette flere barnehagelærere og faglærte personer. Dette medlem vil vise til at det er tverrpolitisk enighet om å innføre en nasjonal bemanningsnorm i barnehagene, men dette medlem mener regjeringens forslag ikke går langt nok, og er særlig kritisk til at regjeringen ikke legger penger på bordet for å kompensere kommunene for de økte utgiftene denne normen utløser. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett for 2018, der det foreslås bevilget 328 mill. kroner til en opptrapping av nasjonal bemanningsnorm, inklusiv at minst 50 pst. av de ansatte er barnehagelærere og 25 pst. er fagarbeidere. Dette medlem viser til budsjettforliket og enigheten mellom regjeringen og Kristelig Folkeparti om å bevilge 100 mill. kroner som en overgangsordning, og registrerer at det er langt unna de om lag 650 mill. kroner som KS mener en fullfinansiert norm koster. Dette medlem forutsetter at regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 kommer tilbake til Stortinget med forslag som kompenserer kommunenes utgifter, som ivaretar små og ideelle barnehager som på grunn av nye krav står i fare for å måtte legge ned, samt legger fram forslag til hvordan normen kan styrkes. I den forbindelse vil dette medlem vise til Sosialistisk Venstreparti sine merknader og forslag i Innst. 319 L (2017–2018).

Dette medlem viser til at eldreomsorgen står overfor store utfordringer. I årene som kommer, vil vi se en vekst i antall eldre, og ulikheten blant de eldre vil ifølge SSB øke. I dagens eldreomsorg er det for få ansatte, for lite valgfrihet og ikke tilrettelagt for at eldre skal leve aktive liv. Reformen Leve hele livet skulle være regjeringens svar på eksisterende og kommende utfordringer i eldreomsorgen, men viste seg å være et tankekart uten hverken forpliktelser eller krav. De få midlene som følger med reformen, går til sentralt ansatte koordinatorer, og er langt unna å bøte på de reelle behovene i kommunene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der rammen til kommunene er økt med 4 mrd. kroner i frie midler, noe som ville gitt kommunene reell mulighet til å sette i gang gode, konkrete tiltak for en eldrepolitikk i årene som kommer.

Dette medlem viser til at fedre ikke har selvstendig uttaksrett for foreldrepermisjon. Dette medlem merker seg at ESA har åpnet sak mot Norge fordi de mener fedre derfor blir diskriminert. Dette medlem mener det er svært uheldig at Norge har blitt satt i en situasjon hvor vi kan bli påtvunget en løsning som ikke er ideell, fra ESA. Derfor vil dette medlem be regjeringen om å innføre selvstendig uttaksrett for fedre/medmødre til permisjon tilsvarende fedrekvoten.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å innføre selvstendig uttaksrett for fedre til permisjon tilsvarende fedrekvoten i statsbudsjett for 2019.»

Dette medlem viser til at revidert nasjonalbudsjett ikke gjør noe for å reversere kuttene til kommunene for ressurskrevende tjenester. Dette fører til at mange kommuner kan få reelle kutt i budsjettene. Dette medlem vil derfor foreslå å øke dette med 200 mill. kroner. Det er i kommunene store deler av velferden vår drives. De må ha god nok økonomi til å gjøre lovpålagte oppgaver, sørge for at de som trenger det, får sykehjemsplasser, men også mulighet til å utvikle kommunene. De må legge til rette for næringsutvikling og bygge bomiljøer og sentrum som folk ønsker å bo i. Derfor fremmet Sosialistisk Venstreparti i alternativt budsjett forslag om å øke kommunerammen med ca. 4,5 mrd. ut over regjeringens forslag.

Dette medlem mener det er positivt med en økning til minoritetsrådgivere, men viser til at det er en omdisponering og ingen økning i satsingen. Dette medlem viser for øvrig til egne forslag om økninger til formålet i budsjett 2018 om dette.

Dette medlem viser til at det er et stort behov for at utlendingsmyndighetene trapper opp arbeidet og får ned ventetiden i familiegjenforeningssaker. Samtidig er det ingen grunn for utlendingsmyndighetene til å bruke store ressurser på å lete i gamle saker med henblikk på å finne noen feil som kan gjøre at flere familier og enkeltmennesker som har vært i landet lenge, skal kastes ut. Dette medlem påpeker at dette er feilaktig prioritering, det skaper utrygghet og ødelegger integreringsarbeidet som er i gang. Dette medlem viser til at det kan være grunn til å redusere UNEs budsjett ytterligere som følge av dette, og foreslår derfor at posten reduseres ytterligere med 5 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen flytte administrative ressurser i UDI og UNE over til raskere saksbehandling av familiegjenforeningssaker og prioritere ned arbeid med tilbakekall i gamle saker.»

Dette medlem viser til at en stor nedgang i antall asylsøkere fører til sterkt reduserte utgifter også for bosetting av enslige mindreårige over 15 år. Dette medlem viser til at det er et sterkt behov for å heve standarden for mottak av mindreårige slik at de ivaretas på lik linje med norske barn uten foreldre og foresatte, og viser til at FNs barnekomite har kritisert Norge nettopp for å ikke gjøre dette. Dette medlem mener regjeringen burde ha benyttet muligheten nå med frigjorte midler til å bedre ivaretakelsen av disse mindreårige i tråd med FNs og Barneombudets anbefalinger. Dette medlem vil derfor øke støtten til bo- og omsorgsløsninger for enslige mindreårige asylsøkere med 22,2 mill. kroner.

Dette medlem viser til det store behovet for å heve livsoppholdssatsen for beboere i mottak. Frivillige organisasjoner melder om at de må trå til med utdeling av mat for å hindre nød. Dette medlem viser til eget forslag i budsjett for 2018 om å øke satsene, og øker i dette budsjettet posten med 5 mill. kroner.

Dette medlem mener utviklingen av det nye regjeringskvartalet er et av de viktigste prosjektene for framtidig byutvikling i hovedstaden. Derfor har også Kristelig Folkeparti, Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet i Oslo samlet seg om et knippe krav til regjeringa om utformingen av det nye regjeringskvartalet. Sentralt i innspillene og kravene er det at regjeringskvartalet må utformes slik at det blir en integrert del av byen og bidrar til bylivet. God byutvikling fordrer at vi skaper gode byrom med aktivitet og unngår tomme lommer. For å sikre dette må R5, R6 og Victoria terrasse fortsatt brukes i nytt regjeringskvartal.

Dette medlem viser også til egne forslag om bygg i tre. Dette medlem viser videre til at det arealmessige presset får svært uheldige konsekvenser for arbeidsmiljøet for ansatte, noe Sosialistisk Venstreparti har vært kritisk til. Dette medlem viser til kritiske merknader til valgte arealnorm og arbeidsplasskonsept og forslag i blant annet Innst. S 16 (2018–2019), samme fra 2016–2017 og tilsvarende for 2015–2016.

Dette medlem viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett øker bevilgningene til å bekjempe internasjonal plastforsøpling. Dette medlem mener økt internasjonal innsats trengs, men vil minne om at Norge også må gjøre sitt for å fjerne de nasjonale kildene til plastforsøpling. Dette medlem mener det er grunn til å være alvorlig bekymret når man finner plast i magen på fisk, og når sjøfugl bygger reir av plast. Naturen er ingen søppelplass. Om vi ikke handler nå, kan det være mer plast enn fisk i havet i 2050.

Dette medlem viser til at Miljødirektoratet vurderer at følgende er store kilder og skader til marin forsøpling: Fiskeri- og oppdrettsrelatert avfall, forbruksrelatert avfall, bygg- og anleggsavfall, langtransportert avfall og avfall fra skipsfart. Noen vesentlige kilder til mikroplast er slitasje av bildekk, maling og vedlikehold av båter, maling og vedlikehold av bygg og veger, granulat fra kunstgrasbaner, vask av tekstiler og annet som havner i avløpssystemet, og plastavfall kastet i naturen.

Dette medlem viser til at hvert år tapes betydelige mengder fiskeredskaper i norske farvann. Dette medlem viser til at det finnes fullgode innrapporteringssystemer for både kommersielle og ikke-kommersielle aktører, via skjema hos Fiskeridirektoratet. For å få oversikt over hvor stort problemet med tapte fiskeredskaper er, hvor utstyret mistes og for å øke sjansene for å hente opp igjen tapt utstyr, bør det innføres en obligatorisk registrering for tap av fiskeredskaper.

Dette medlem viser til at produsentansvarsordninger er et viktig virkemiddel i avfallspolitikken. Regjeringen har varslet at de vurderer utvidet produsentansvar for emballasje til å omfatte medansvar for forsøpling, og vurderer forskriftsfesting. Regjeringen vurderer også en produsentansvarsordning for fiskeri- og oppdrettsutstyr. Dette medlem mener dette arbeidet må få fortgang.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere produsentansvarsordningen for fiskeri- og oppdrettsutstyr innen 1. januar 2019. Ordningen skal pålegge produsenter og importører av utstyr som brukes i fiskeri- og oppdrettsnæringen, et ansvar for produktene gjennom hele livsløpet, også når de har blitt avfall.»

«Stortinget ber regjeringen om å innføre obligatorisk rapportering for tapte fiskeredskaper ved både kommersielt og ikke-kommersielt fiske.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle produsenter og importører av plast er ansvarlige for å opplyse om hva slags type plast som er produsert, hva som er riktig bruk av plasten, hvordan plasten skal avfallshåndteres og hva konsekvensene blir for naturen og samfunnet dersom plasten kommer på avveie. Dette må forskriftsfestes.»

Dette medlem viser videre til at Hold Norge Rent årlig arrangerer Strandryddedagen, der de registrerer hva som er vanligst å finne. Personlig forbruk antas å være kilden til 45 pst. av det marine avfallet som ble er samlet inn i fjor. Isopor har i flere år vært den nest vanligste gjenstanden (etter udefinerbare plastbiter), og mye av dette antas å komme fra byggeplasser. Andre gjengangere er tau, drikkeflasker, korker, bomullspinner, pakkebånd og strips. Dette medlem viser videre til at i 2016 ble under 40 pst. av plastemballasjen fra norske husholdninger og næringsliv materialgjenvunnet, ifølge returselskapene.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede forbud av salg av enkelte engangsartikler i plast, og særlig prioritere plastartikler som engangstallerkener, engangsbestikk, engangskopper, q-tips og sugerør, der gode alternativer finnes.»

«Stortinget ber regjeringen fase ut alle unødvendige engangsartikler av plast i statlige virksomheter.»

«Stortinget ber regjeringen innføre pant på all plastdrikkeemballasje.»

Dette medlem mener det trengs mer penger til forskning på plastforsøpling, effekter av plastforsøplingen på naturen og alternativer til plast. De norske forskningsmiljøene har stor kompetanse og kapasitet rundt problemstillingen knyttet til plast og forsøpling. Dette medlem viser til at Forskningsrådet selv mener at innsatsen kan økes med minst 5–6 ganger gjennom Forskningsrådets virkemiddel MARINFORSK. Dette medlem viser til at MARINFORSK i dag har et årlig budsjett på om lag 5 mill. kroner til denne tematikken.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med økte midler til forskning på effektene plastforsøpling har på naturen, og alternativer til plast, i statsbudsjettet for 2019.»

Dette medlem viser til at i beregningsgrunnlaget for returandel av pantbar drikkevareemballasje inngår drikkevareemballasje som er kastet i restavfallet. Dette medlem viser til at Miljødirektoratet allerede i 2014 foreslo å endre dette og holde drikkevareemballasjen som kastes i restavfallet, utenfor beregningsgrunnlaget. Dette medlem viser videre til at pantesatsene har stått stille i en rekke år og at den foreslåtte økningen fra regjeringen er for lav. Dette medlem mener det trengs en større økning i pantesatsene for å få øke innsamlingen av drikkevareemballasje ytterligere.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre avfallsforskriften slik at drikkevareemballasje med pant som går i restavfallet, ikke tas med i beregningen av returandel for drikkevareemballasje.»

«Stortinget ber regjeringen utrede et pantesamarbeid mellom Norge og andre nordiske land.»

«Stortinget ber regjeringen øke panten på alle panteflasker og bokser til minst 5 kroner per enhet.»

Dette medlem vil understreke at klimaendringene allerede er merkbare i Norge. De fremste klimaforskerne i landet ga i 2015 ut en rapport om hva vi kan forvente for framtida. Før utgangen av dette århundret vil klimaet endre seg stort. Styrtregnet kommer til å bli kraftigere, og det vil komme oftere. Regnflommene vil bli større og komme oftere. Det blir økende fare for storflom over det meste av landet. Havnivået kommer til å øke. Dette medlem viser til at klimaendringene vil koste oss dyrt, blant annet fordi ekstremvær gjør mye skade. I oktober 2017 ble Sørlandet rammet av kraftig regnvær. Regnværet ledet til skader for over 250 mill. kroner. Forsikringsbransjen melder om at vannskader og skader der vann eller kloakk utenifra strømmer inn i folks hus og kjellere, har økt dramatisk de siste årene. Dette medlem viser til at Norges vassdrags- og energidirektorat flere år på rad har kommet med anbefaling om økt satsing på å forebygge skred og flom, fordi dette er billigere enn å reparere skader i etterkant, og fordi det gjør folk og eiendom tryggere. Denne våren har flom blant annet rammet flere fylker på Østlandet. Det er liten tvil om at økte bevilgninger trengs. Dette medlem finner det derfor uheldig at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett ikke øker bevilgningene sammenlignet med budsjettavtalen for 2018, slik at satsingen får det omfang som trengs. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der man foreslo 675 mill. kroner mer enn regjeringen til klimatilpasning, flom- og skredforebygging fordelt på flere sektorer for 2018, samt 50 mill. kroner i det reviderte budsjettet.

Dette medlem viser til at regnskogen i DR Kongo i stor grad består av intakte, sammenhengende skogområder, og dette gjør den svært verdifull. Den lagrer store mengder karbon, har høyt biologisk mangfold, og utgjør livsgrunnlaget for millioner av mennesker som bor i skogen og lever av de ressursene som finnes i den. Dette medlem mener at det er riktig at Norge engasjerer seg for å bevare regnskogen i DR Kongo og i øvrige land i Sentral-Afrika.

Dette medlem er likevel sterkt kritisk til ett av de sentrale tiltakene som vurderes støttet, nemlig industriell tømmerhogst i intakte regnskogsområder. Tømmerhogst i den skala dette tiltaket virker å legge opp til, kan øke klimagassutslippene, medføre negative miljøinngrep i intakt regnskog og øke risikoen for avskoging. Dette vil i så fall være i strid med målsettingene i klima- og skogsatsingen, som er å bidra til å redusere klimagassutslipp og bevare naturskogens evne til å binde karbon, og således kunne være i strid med det Stortinget har bevilget disse midlene til.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at bevilgningene fra Norges klima- og skogsatsing er i tråd med målsettingene om å bidra til å redusere klimagassutslippene og å bevare naturskogens evne til å binde karbon. Det skal ikke brukes midler til å finansiere tiltak som vil øke klimagassutslippene og forringe naturskog, herunder tilrettelegge for og støtte industriell tømmerhogst i regnskog.»

Dette medlem viser til Innst. 331 S (2016–2017), der en samlet energi- og miljøkomite på Stortinget uttalte følgende:

«Palmeolje er en vegetabilsk olje som utvinnes av oljepalmetreet. Årlig hogges og brennes enorme områder med regnskog for å plante oljepalmer. Etableringen av oljepalmeplantasjer er i dag den største trusselen mot regnskogen i Sørøst-Asia, spesielt i Indonesia og Malaysia.»

Dette medlem mener det er viktig at samtlige partier dermed erkjenner at palmeoljemarkedet slik det fungerer i dag, er en trussel mot regnskogen i Sørøst-Asia, og dermed svært dårlig miljøpolitikk. Regnskogen er viktig for verdens naturmangfold, og avskoging bidrar til de menneskeskapte klimaendringene. Derfor ba flertallet på Stortinget regjeringen om å kaste ut palmeolje fra offentlige anskaffelser. Flertallet på Stortinget ba også regjeringen om å vurdere handlingsrommet for ulike virkemidler, herunder avgifter og regelverk, for å fremme bruk av bærekraftig biodrivstoff. Stortinget ba også regjeringen undersøke om det var mulig å utvikle en bransjeavtale der palmeoljen kastes ut av drivstoffet. Det kan ikke være umulig, all den tid to av de fire store drivstoffkjedene i Norge ikke bruker palmeolje. Dette medlem viser videre til at Sosialistisk Venstreparti i samme sak også foreslo egen avgift på palmeolje, men dette fikk ikke flertall.

Dette medlem viser til at siden Stortinget i 2017 ba regjeringen finne tiltak for å fjerne palmeoljen i biodrivstoffet, så har det stikk motsatte skjedd: Det har vært en sterk økning av bruken av palmeolje i norsk drivstoff.

Dette medlem mener det er uholdbart at palmeolje er en del av regjeringens klimapolitikk, og mener palmeoljen må bort og at det haster.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utforme virkemidler som effektivt ekskluderer biodrivstoff med høy avskogingsrisiko fra både omsetningskravet og det avgiftsfrie biodrivstoffmarkedet. Disse rammebetingelsene skal legges fram i forbindelse med statsbudsjettet 2019 og tre i kraft fra 1. januar 2019.»

Dette medlem viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett forslag til vedtak XXIII ber om å få pådra staten ekstra økonomiske forpliktelser på inntil 6 mrd. kroner som følge av statens deltakelse i endret plan for utbygging og drift for Snorre (Snorre Expansion Project). Dette medlem varsler at Sosialistisk Venstreparti vil stemme mot forslag til vedtak XXIII.

Dette medlem viser til at det i konsekvensutredningen for Snorre Expansion Project kommer fram at det årlige utslippet uten elektrifisering vil være på om lag 360 000 tonn CO2/år, fram til 2030 når Vigdis-feltet tas ut av produksjon. Dette medlem viser til at operatøren Equinor ikke legger opp til å elektrifisere feltet med kraft fra land. Dette medlem mener Snorre, dersom utbyggingen får flertall, er en god kandidat for kraft fra land og at en slik løsning vil spare store CO2-utslipp.

Dette medlem viser til at investeringene på Snorre er estimert til 19,3 mrd. kroner (2017-kroner), og at kostnadene i konsekvensutredningen opprinnelig ble estimert til over 20 mrd. kroner. Dette medlem mener at når utbyggingen har en kostnadsramme så nær grensen for hvilke utbygginger Stortinget behandler, og med den historikk norske petroleumsutbygginger har for overskridelser, er det naturlig at Snorre Expansion Project behandles av Stortinget. Dette gjelder særlig også fordi utslippskonsekvensene ved valg av utbyggingsløsning er betydelige for totalt nivå for klimagassutslipp i Norge.

Dette medlem viser videre til at Statoil samme dag som de leverte plan for utbygging og drift (PUD) av Snorre Expansion Project til myndighetene desember 2017, tildelte kontrakter med en samlet verdi på opp mot 9 mrd. kroner. Dette medlem mener kontraktsinngåelser før godkjenning av plan for utbygging og drift er en uheldig praksis som undergraver den demokratiske behandlingen og styringen av petroleumspolitikken.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen proposisjon om utbyggingen av Snorre Expansion Project for Stortinget. I proposisjonen ser man særlig på mulighetene for utslippsfri kraftgenerering. I påvente av denne behandlingen skal det ikke inngås kontrakter for prosjektet.»

Dette medlem viser for øvrig til merknader om CCS under 3.4 Andre saker .

Dette medlem viser til den skjeve fordelingen av makt og rikdom i verden. Dette medlem mener utviklingspolitikken må brukes strategisk på tiltak som motvirker global ulikhet og bekjemper de farlige klimaendringene.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det fremmes en rekke forslag til tiltak mot global ulikhet inkludert Skatt for Utvikling, for å styrke klima- og miljøbistanden, styrke humanitær bistand og en tydelig satsing på kvinners rettigheter. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2018, hvor det foreslås 450 mill. kroner ut over regjeringens forslag til utviklingsformål.

Dette medlem viser til den varslede reformen av bistandsforvaltningen. Dette medlem vil ønske velkommen en reform av bistandsforvaltningen, i likhet med et nærmest samlet fagmiljø. Dette medlem er likevel svært kritisk til den modellen som nå varsles fra utviklingsministeren. Dette medlem mener hovedmålet må være å sikre god bistand, og at måten det best gjøres på er å sikre faglighet og langsiktighet i Norad. Å redusere Norad til en tilskuddsforvalter vil redusere, ikke styrke, langsiktigheten og kompetansen i Norad. Langsiktighet i planlegging og fagkompetanse utviklet over tid er sentrale elementer for å sikre en god forvaltning av bistandspengene. UD skal og bør legge de overordnede føringene for bistanden, men innenfor de politiske rammene som gis, er det Norad som fagdirektorat som best vurderer hvordan en skal oppnå de politisk satte målene. Dette medlem viser til at en samlet opposisjon i Stortinget har uttalt seg kritisk til de endringene utviklingsministeren har varslet, og mener regjeringen bør merke seg at den nå har flertallet mot seg om de ønsker å gjennomføre de varslede endringene i bistandsforvaltningen.

Dette medlem viser til at norske sivilsamfunnsorganisasjoner frem til nå ikke har hatt noen egenandelsdekning på midler tildelt fra Utenriksdepartementet og Norad til prosjekter og arbeid knyttet til temaområdet kvinner, fred og sikkerhet. Dette er et prioritert norsk satsingsområde, hvor det ikke er noen grunn til ulikebehandling som nå kun oppstår fordi norske og utenlandske organisasjoner vil motta midler til samme type arbeid fra forskjellige budsjettposter ved at utenlandske mottakere slipper egenandel.

Dette medlem ønsker et sterkt nasjonalt forsvar med balanse mellom forsvarsgrenene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2018, hvor det blir foreslått å styrke landmakten ved å gjøre viktige investeringer i Hæren, investere i nødvendig utstyr for heimevernet i tillegg til å øke driftsmidler til hær og heimevern, og å styrke sjøforsvaret og kystvakten.

Dette medlem er bekymret for at investeringen i F-35 kampfly fortrenger mulighetene for viktige satsinger på andre forsvarsgrener og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett gikk inn for å fryse bestillingen på 40 fly. Dette medlem mener det norske forsvaret skal forsvare Norge, ikke delta i NATOs kriger i utlandet, og vil derfor hente norske soldater hjem fra flere oppdrag i utlandet og avslutte Norges deltakelse i Operation Inherent Resolve.

Dette medlem viser til at Norge i sikkerhetspolitikken har balansert behovet for avskrekking og beroligelse. Dette medlem mener denne politikken har tjent Norge godt i perioder med økt spenning. Dette medlem frykter at den planlagte NATO-øvelsen Trident Juncture er av en slik karakter at den bidrar til økt spenning heller enn det motsatte. Dette medlem mener forsvaret må ha gode forhold for trening og øving, men likevel at øving bør foregå på en måte som ikke bidrar til økt spenning. Derfor ønsker dette medlem å omdisponere de 12,8 mill. kroner som er satt av på kap. 44 post 1 og 0,5 mill. kroner fra kap. 1700 post 1, og flytte de til annen relevant øving og trening i forsvaret på kap. 1720.

Dette medlem viser til at Forsvarets Musikk må kutte dramatisk i sin stab, til tross for at Høyre og Fremskrittspartiet i innstillingen til statsbudsjett for 2018 skrev i merknad at den totale rammen for Forsvarets Musikk (FMUS) skal videreføres, og det er uttalt som regjeringens politikk. Det er også vedtatt i Langtidsplanen for forsvaret, Innst. 62 S (2016–2017), at FMUS skal opprettholdes med samme struktur og antall stillinger. Fra høsten skal så mye som åtte musikerstillinger og fire dirigenter bort fra korpset, noe dette medlem mener viser et klart løftebrudd fra regjeringens side. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2018, hvor Sosialistisk Venstreparti foreslår økt bevilgning for å bevare fem fullverdige korps i forsvaret.

Dette medlem viser ellers til merknadene om landmaktproposisjonen under 3.4 Andre saker.

Dette medlem viser til at flere innsatte i norske fengsler lever i en isolasjon som er skadelig og påfører og forsterker psykisk sykdom. Dette er trolig i strid med menneskerettighetene og en del av en trend hvor regjeringen pålegger kriminalomsorgen stadige kutt og dermed mindre mulighet til å gi et tilbud. Dette medlem viser til at ifølge regjeringen finnes det per i dag ikke en oversikt over hvor mange innsatte det er snakk om.

Dette medlem foreslår derfor en økt bevilgning på 10 mill. kroner til å sikre flere plasser i sikkerhetsavdelingene i psykiatrien så fort som mulig i påvente av et nytt bygg, og prioriterer også 15 mill. kroner til en forsterket fellesskapsavdeling ved Ila forvarings- og fengselsanstalt for å unngå langtidsisolasjon av de innsatte som ikke kan være i en vanlig fellesskapsavdeling.

Dette medlem vil peke på at det i Oslo har blitt en større utfordring med ungdoms- og gjengkriminalitet, og at flere miljøer som har jobbet med dette, har blitt splittet på grunn av politireformen. Dette medlem mener at forebygging er avgjørende, og at det derfor er nødvendig med flere midler til Oslo Øst for å sikre dette, og at deler av dette bør gå til å opprette en permanent tilstedeværelse på Holmlia i Søndre Nordstrand. Dette medlem ønsker derfor å bevilge 30 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at regjeringen har foreslått å bygge ut 100 plasser ved å plassere to innsatte på en enkeltcelle. Dette medlem viser til at kriminalomsorgen har fått store kutt i driftsmidlene, og at det samtidig har vært en økning i voldshendelser og tvangstiltak som har gjort fengslene mer usikre for både de ansatte og innsatte. Å sette flere på samme rom vil kunne eskalere dette. Dette medlem er også redd for at innføringen av dobbeltrom i fengslene vil være et brudd på EMKs artikkel 8 om rett til privatliv, og vil derfor gå imot en slik utbygging før det har vært en nærmere utredning av konsekvensene ved bruk av dobbeltceller.

Dette medlem viser til regjeringens omtale av anmodningsvedtak nr. 581 (2017–2018). Regjeringen avviser her å følge anmodningen fra Stortingets flertall. Stortinget har bedt

«om at det ikke gjennomføres nedleggelser av soningsplasser eller soningstilbud på Vestlandet før Stortinget er forelagt konsekvensene ved en eventuell videreføring av driften, herunder avdeling Osterøy ved Bergen fengsel».

Likevel varsler regjeringen nå avvikling av Osterøy avdeling. Av proposisjonen framgår det ikke et eneste eksempel på at regjeringen har forsøkt å gjennomføre Stortingets vedtak. Dette medlem understreker at en slik behandling av en klar og konkret anmodning fra Stortinget er uakseptabel.

Dette medlem viser til at regjeringen i proposisjonen skriver:

«Gjeldende leiekontrakt utløper medio 2019, mens konseptvalgutredning for Vestlandet er forventet ferdigstilt og kvalitetssikret først mot slutten av 2019. En videreføring av driften etter leiekontraktens utløp forutsetter at staten kjøper eiendommen eller forhandler med eier om en ny leieavtale.»

Dette medlem viser til at regjeringspartiene i media har framsatt påstander om at stiftelsen som eier Ulvsnesøy, ikke er interessert i å forlenge leieavtalen. Dette blir avkreftet av Stiftelsen Ulvsnesøy skolehjem, som i Bygdanytt 22. mai 2018 understreker at de er «klar til å forhandle» om ny leieavtale.

Dette medlem ber regjeringen forholde seg til at et flertall på Stortinget står bak anmodningsvedtak 581 (2017–2018), og følge opp dette i tråd med vedtaket. Dette medlem vil vise til at det i budsjettforliket er foreslått et verbalforslag om at regjeringen bes gå i «dialog» med utleier om en forlengelse. Dette medlem peker på at regjeringen allerede er forpliktet til å forsøke å forlenge avtalen i tråd med vedtaket Stortinget har fattet. Det at regjeringen ennå ikke har vært i kontakt med utleier for en reforhandling, er en uakseptabel behandling av vedtaket.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i forhandlinger om en forlengelse av leieavtalen for Bergen fengsel Osterøy avdeling, slik at avdelingen kan inkluderes i den pågående KVU-en for Kriminalomsorgen Region Vest.»

Dette medlem viser til den korte redegjørelsen for omstrukturering i kriminalomsorgen. Dette medlem vil påpeke at det er nødvendig å se på hvilke tilbud i fengslene som fungerer og sørger for færrest tilbakefall. Agder fengsel avdeling Kleivgrend og Håvet har gode resultater, med et spesielt og tilpasset tilbud til de innsatte som blant annet gir arbeidstrening og har hatt mange gjennom skole og opplæring. Regjeringen har varslet at disse plassene skal legges ned høsten 2018, men det er ikke nevnt i proposisjonen til Stortinget. Dette medlem mener at det er nødvendig å beholde alternative steder i kriminalomsorgen og heller legge til rette og arbeide for at flere kan sone i åpne i stedet for i lukkede avdelinger dersom de kvalifiserer personlig.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre avdelingene Kleivgrend og Håvet ved Arendal fengsel.»

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å legge ned første studieår ved bacheloravdelingen på politihøyskolens utdanningssenter i Kongsvinger. Dette medlem er uenig i dette og mener endringer som kan medføre at studiesteder bygges ned før en har foretatt en helhetlig vurdering, vil legge føringer for framtida som det ikke er grunnlag for å gjøre nå. Dette medlem viser til at det har vært bred enighet om at statlig virksomhet som ikke nødvendigvis må ligge i Oslo og andre pressområder, bør lokaliseres utenfor disse områdene. Dette medlem viser også til at Kongsvingerområdet trenger kompetansearbeidsplasser, og at alle partiene, inklusive regjeringspartiene, i valgkampen lovet å beholde og styrke denne utdanningen i Kongsvinger.

Dette medlem viser til at regjeringen ikke gjør vesentlige endringer i budsjettet for samferdselssektoren. Det innebærer at regjeringen fortsetter sin prioritering av miljøfiendtlige motorveier fremfor kollektive løsninger. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis generelle merknader i statsbudsjettet for 2018 (jf. innst. 13 S (2017–2018) og dette medlems kritikk av samferdselsbudsjettet for 2018. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo at det skulle bevilges over 4 mrd. kroner mer enn i regjeringens budsjett for 2018 til miljøvennlig transport inkludert kollektivtransport i byene, jernbane og sykkel. Dette medlem viser til at store deler av disse økte midlene til kollektiv transportble hentet fra en nedprioritering av store, ulønnsomme veiprosjekter.

Dette medlem viser til at Jernbanedirektoratet har lagt frem sitt handlingsprogram for perioden 2018–2029 etter innspill fra Bane Nor. Dette medlem viser til at dette skjedde etter at regjeringens budsjett for 2018 ble vedtatt. Dette medlem viser til den etterfølgende debatten knyttet til utsettelsene av Inter-City og Ringeriksbanen. Dette medlem synes det er oppsiktsvekkende at regjeringen ikke tar noen grep knyttet til Inter- City eller Ringeriksbanen i dette reviderte statsbudsjettet. Dette medlem har merket seg at Bane Nor peker på blant annet for lite midler og et stort press i anleggsbransjen som viktige årsaker til at enkeltprosjekter bør utsettes.

Dette medlem mener regjeringen burde økt planleggingsmidlene for å sikre muligheten for fremdrift i tråd med Stortingets forutsetninger. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det ble foreslått bevilget 200 mill. kroner ekstra til planlegging av IC-utbyggingen. Dette medlem mener også at regjeringen burde omprioritere midlene i nasjonal transportplan fra vei til bane for å sikre fremdriften på IC-utbyggingen, inkludert Ringeriksbanen. Dette medlem mener et slikt grep både vil frigjøre nødvendig kapasitet i anleggssektoren for flere jernbaneutbygginger og sikre de ekstra midlene som Bane Nor nå estimerer er nødvendig.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en omprioritering av midlene i nasjonal transportplan for å sikre at Inter-City-strekningene og Ringeriksbanen blir bygget ut innenfor den tidsrammen Stortinget vedtok i 2017».

Dette medlem viser til at Bane Nor omorganiserer. I den forbindelse foreslås det å avvikle trafikkstyringssentralen på Hamar og flytte dette til Oslo og Trondheim. Dette medlem understreker at i slike endringer må sikkerhetsvurderingen som er påpekt i tilsynsrapporten 2017 for Jernbanetilsynet, legges til grunn. Dette medlem påpeker at tilsynsmøtene har avdekket mangler både ved systematikken for interne revisjoner og etterlevelse av systemet.

Dette medlem viser til at ansattes organisasjoner er svært bekymret for hastigheten i nedleggelsen, og de frykter at dette går ut over trafikksikkerheten. Dette medlem peker også på at dersom en ønsker en politikk for å øke statlige arbeidsplasser i distriktene, må dette arbeidet styres slik at en beholder statlige arbeidsplasser som er lokalisert utenfor Oslo og bygger fagmiljø rundt dem.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse avviklingen av trafikkstyringssentralen på Hamar slik at de endringene Jernbanetilsynet påpeker er gjennomført og nødvendig kompetanse til trafikkstyringen på Rørosbanen beholdes inntil felles system for hele landet er på plass.»

Dette medlem viser til at planleggingen av såkalt «fergefri E39» pågår for fullt. Dette medlem viser til svar fra Finansdepartementet, som estimerer at det brukes om lag 200 mill. kroner på planleggingen av prosjektet i år. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har vært klare motstandere av fergefri E39-prosjektet siden starten. Prosjektet er, etter dette medlems syn, et eksempel på enorm pengebruk på lite lønnsomme og miljøfiendtlige prosjekter. Heller enn å bruke 340 mrd. kroner på å gjøre denne motorveien fergefri, bør det satses på nye automatiske ferger som kan øke kapasiteten over fjordene, samtidig som eksisterende veier mellom fergene rustes opp. Dette medlem vil derfor fjerne 20 mill. kroner av de midlene som er satt av til planlegging av fergefri E39 for resten av året.

Dette medlem viser til Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltning og bruk av arbeidsmarkedstiltak i Nav og mener at det samlet sett blir gjort for lite for å få mennesker tilbake i jobb. Riksrevisjonen viser at ca. halvparten av alle arbeidssøkere, og tre av fire personer med nedsatt funksjonsevne, ikke er i arbeid et helt år etter avsluttet tiltak. Dette medlem mener at dårlig oppfølging og lang ventetid er årsaken. Når tiltaket ikke oppleves som meningsfylt, bidrar det til å demotivere mennesker, og dersom det går månedsvis uten hjelp, er det lett å bli låst utenfor arbeid. Så mange som 70 pst. av arbeidssøkere får ikke aktivitetsplan, og 40 pst. av tiltaksdeltakerne på tiltak får ikke individuell oppfølging. På spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti svarer departementet at gjennomsnittlig ventetid på tiltaksplass for personer med nedsatt arbeidsevne er om lag 390 dager. Dette medlem registrerer at regjeringen kutter tilsvarende 1 100 tiltaksplasser og begrunner dette med et mindre behov. Dette medlem tillater seg å kommentere at behovet for tiltaksplass for den enkelte blir ikke mindre av å vente i over et år på hjelp fra det offentlige.

Dette medlem viser til Representantforslag 8:17 LS (2017–2018) fra representanter fra Sosialistisk Venstreparti om å sikre økonomisk trygghet for foreldre til alvorlig syke barn gjennom pleiepengeordningen. Ordningen ble utvidet til å gi omsorgspersoner for barn under 18 år 100 pst. av tidligere inntekt og til å kunne ytes etter 1 300 stønadsdager, slik at ordningen blir en tidsbegrenset ytelse for foreldre med varig syke barn. Dette medlem registrerer departementets svar om at det i løpet av høsten 2018 vil legges frem en sak for Stortinget om utvidelse av ordningen, og undres over at regjeringen foreslår et nedtrekk på 276 mill. kroner når flere mennesker får rett til pleiepenger, og antar dette skyldes at mange ikke er klar over hvilke rettigheter de har. Dette medlem vil understreke viktigheten av at alle som har rett på pleiepenger, skal ha kjennskap til ordningen.

Dette medlem vil understreke viktigheten av hjelpemidler når man er i en sårbar eller utsatt posisjon. Tilskudd til gruppe 2 bil er nødvendig for dem med ingen eller sterkt nedsatt gangfunksjon. Ordningen er basert på skjønnsmessige kriterier hvor den enkeltes behov avgjør hvorvidt man har krav på støtte til innkjøp av varebil. I dag er ikke utviklingshemmede med sterkt utagerende adferd omfattet av bilstøtteordningen. Dette er mennesker som på grunn av sin utagerende adferd kan utgjøre en fare for seg selv eller andre i bilsituasjoner, hvor man trenger fysiske skiller mellom sjåfør og bruker og plass til at pleiere kan trekke seg vekk dersom den funksjonshemmede blir voldelig. Det offentlige anerkjenner behovet for spesialtilpassing av varebil, og derfor kan man i dag få innvilget støtte til å gjøre tilpassinger i egen bil. Dette medlem er kjent med flere eksempler på at pårørende ikke har råd til å kjøpe egen varebil og derfor ikke klarer å skape trygghet og stabilitet for sine nærmeste. Dette gjelder en liten gruppe mennesker, men behovet til hver enkelt er stort. Derfor mener dette medlem at utviklingshemmede med sterkt utagerende adferd skal omfattes av bilstøtteordningen, og øker posten med 8,5 mill. kroner.

Dette medlem merker seg at regjeringen ikke klarer å følge opp Stortingets vedtak om å sikre at fosterforeldre ikke skal tape dagpenger og arbeidsavklaringspenger, fordi regjeringen ikke klarer å finne dem det gjelder. Dette medlem mener det er en for dårlig oppfølging av Stortingets vedtak, og forutsetter at regjeringen er i stand til å følge opp de vedtak som gjøres i Stortinget. Dette medlem vil derfor stemme imot vedtak XXX.

Dette medlem viser til at regjeringen og Kristelig Folkeparti ble enige om å utsette forskriftsendringen som gjør det mulig for Color Line å melde overgang til NIS. Dette gjelder arbeidsplassen til 700 sjøfolk som har levd med stor usikkerhet over lengre tid. Dette medlem mener at den beste løsningen hadde vært å stoppe forskriftsendringen. Når forskriftsendringen ikke stanses, men utsettes, og saken nå skal gjennomgås på ny, er det et skritt i riktig retning. Dette gjør at de Color Line-ansatte ikke mister jobben med det første. Når det nå blir en ny gjennomgang av saken, forutsetter dette medlem at regjeringen gjennomfører en grundig og uavhengig gjennomgang for å få ryddet opp i uklarhetene. Utredningen må legge stor vekt på hensynet til å sikre trygghet og norske lønns- og arbeidsvilkår for norske sjøfolk.

Dette medlem viser til at Studium Actoris er en svært viktig gruppe innen fri scenekunst som er av nasjonal betydning og internasjonalt kaliber. Gruppa har den siste tiden stått med kniven på strupen på grunn av manglende statlig støtte og utfasing fra Kulturrådet, og har derfor søkt om en løsning i revidert nasjonalbudsjett. Det mener dette medlem at de bør få, og har prioritert 2 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at et rikt kulturliv som når ut til hele befolkningen, er avhengig av at kunstnerne får anstendig betalt og forutsigbare ordninger. En enkel måte å sikre forutsigbarhet på ville være å sikre at kunstnerstipendene automatisk reguleres slik at de som et minimum får samme økning som rammen i lønnsoppgjøret i staten.

Dette medlem viser til at regjeringen og støttepartiene i forhandlingene om statsbudsjettet for 2018 ble enige om å øke avgiftene på sukker og brus med virkning fra 1. januar 2018. Dette medlem mener at arbeidet med folkehelse skal ha høy prioritet, men at man samtidig bør ha høy terskel for å innføre avgifter for norske bedrifter på kort varsel som ikke er utredet. Sukkeravgiftene har så langt gjort en rekke arbeidsplasser over hele landet mer utrygge med en betydelig utgiftsvekst, samtidig som det ikke skilles mellom produkter med og uten sukker. Når vitaminbjørner og sukkerfrie pastiller blir avgiftsbelagte, mens sukkerholdig kjeks ikke blir avgiftsbelagt, er det et uttrykk for at man ikke har klart å avgrense avgiftene på en god måte som ivaretar målet om bedre folkehelse. Samtidig er det grunn til å være bekymret over at importen av godteri og sukkerholdige brus- og drikkevarer fra utlandet ser ut til å øke, noe som også utfordrer både folkehelse og arbeidsplasser i Norge. Dette medlem er skuffet over at avgiften ikke ble fjernet i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og KrF, og mener derfor at økningen i avgiftene bør reverseres i statsbudsjettet for 2019.

Dette medlem viser til Innst. 231 S (2017–2018), hvor en samlet komité slo fast at Stortinget har et særlig ansvar for å forvalte fellesskapets penger på en god og forsvarlig måte. Byggeprosjektet og de gjentatte kostnadsoverskridelsene har på sin side svekket tilliten til Stortinget. Videre skrev komiteen at det påhviler presidentskapet et særlig ansvar for å gjenoppbygge tilliten ved å fullføre byggeprosjektet på en forsvarlig måte.

Dette medlem viser til at komiteen i samme innstilling uttrykte at en i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018 ville gjennomføre en grundig gjennomgang og behandle endelig kostnadsramme, og at

«Komiteen forutsetter at de tilleggene som nå etterspørres fra presidentskapet er tilstrekkelig til å dekke alle kostandene i prosjektet og at presidentskapet iverksetter de nødvendige tiltakene for å sørge for dette».

Dette medlem viser til at finanskomiteen har ansvar for bevilgninger til Stortinget på bakgrunn av forslag og tallgrunnlag fra presidentskapet og administrasjonen. Når det gjelder byggeprosjektet, er det presidentskapet i kraft av å være byggherre som har ansvaret for gjennomføring, framdrift og kostnadsramme, og det er på bakgrunn av dette finanskomiteen kan behandle og innstille på et budsjett. Dette medlem mener rapporten fra Dovre Group Consulting om kvalitetssikring og usikkerhetsestimat (av april 2018) synliggjør at det fortsatt er høy resterende usikkerhet ved byggeprosjektet. Dette medlem merker seg at rapporten ikke drøfter risikoen for forsinkelser og usikkerhet ved framdriften. Disse to faktorene er sentrale for å vurdere endelig kostnadsramme, og dette medlem imøteser en oppdatert gjennomgang av prosjektet og kostnadsrammen i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 samt dersom det skjer vesentlige endringer i prosjektet.

Dette medlem viser til at Stortinget senest i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2018 vedtok en kostnadsramme for byggeprosjektet som kort tid etter viste seg ikke å være riktig. Dette medlem viser til at et samlet Storting ved behandlingen av Innst. 486 S (2016–2017) til saken «Riksrevisjonens undersøkelse av Stortingets byggeprosjekt; Prinsens gate 26, nytt post- og varemottak og innkjøringstunnel» understreket at presidentskapets plikt til å påse at konstitusjonelle regler overholdes, innebærer også å legge til rette for at Stortinget kan ta reelle avgjørelser på et forsvarlig grunnlag. I tillegg ble det slått fast at presidentskapet pålegges å rapportere til Stortinget om den videre utviklingen i økonomi og fremdrift i byggeprosjektene hver for seg og samlet.

Dette medlem viser til at den omtalte rapporten fra Dovre Group Consulting også viser at det har vært svært mangelfull rapportering og kontroll på framdrift i prosjektet, og det påpekes vesentlige mangler i styringssystemene. Dette medlem vil understreke at det er byggherre som er ansvarlig for å sikre at dette bedres og ivaretas. Dette medlem viser til at en sentral forklaring på forsinkelser og kostnadsoverskridelser har vært svakheter i kontrakter og dårlig prosjektering. Dette medlem mener det er vesentlig å understreke at dette er byggherrens ansvar, både å gjennomføre selvstendige vurderinger og bedre underlaget for prosjektet.

Dette medlem fremmer for øvrig følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2019, foreslå opptrapping av tilskudd til Internasjonalt samisk filminstitutt slik at instituttet blir gjort i stand til å finansiere samiske spillefilmer og serier, slik det ble varslet i filmmeldingen (Meld. St. 30 (2014-2015)), og slik Stortinget støttet i Innst. 83 S (2015–2016).»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 sikre finansiering for en nasjonal sjømatlinje, lagt til Vardø videregående skole.»

«Stortinget ber regjeringen instruere Statsbygg slik at prosjekteringen av Tromsø museum/Nordområdemuseet gjennomføres som en åpen, internasjonal arkitektkonkurranse.»

«Stortinget ber regjeringen innføre et midlertidig forbud mot omsetning av fartøy med tillatelse til å fiske leppefisk, og ber om at spørsmålet om omsettelighet sendes på høring i næringen før beslutning om eventuelt forbud eller åpning.»

Revidert nasjonalbudsjett 2018 – forslag til endringer fra Sosialistisk Venstreparti

Forslag til utgiftsøkninger

Mill.kr

Kapittel

Post

Reversere deler av kuttene i ressurskrevende tjenester for kommunene

200

575

60

Øke flomberedskapen og forhindre skader av ekstremvær og klimatilpasning

50

571

60

Styrking av politi øremerket Oslo og gjeng- og ung krim

30

440

1

Få flere innsatte ut av langvarig isolasjon, bygge en forsterket felleskapsavdeling på Ila fengsel.

15

430

1

Flere sengeplasser til regional sikkerhetsavd. Helse Sørøst

10

732

72

Støtte til Studium Actoris i Østfold, fri scenekunst

2

323

71

Felleskapasiteter i Forsvaret, flyttet fra Trident Juncture

13,3

1720

1

Beholde politiutdanning i Kongsvinger

1,9

442

1

Økt støtte til rekrutteringstiltak til lærerutdanningene

10

226

21

Reversere kutt i bo- og omsorgsløsninger for mindreårige asylsøkere

22,2

490

60

Reversere kutt i stønader til beboere i asylmottak, heve livsoppholdssatsen

5

490

70

Øke støtteordningen for gruppe 2 bil til også å gjelde utviklingshemmede personer med sterkt utagerende adferd

8,5

2661

74

SUM utgifter

367,9

Forslag til inndekning

Bokført

Påløpt

Kapittel

Post

Økt CO2-avgift med 10 pst.

300

370

5543

70

Reversering av redusert alkoholavgift for små bryggeri

7

8

5526

70

Kutt i planlegging av fergefri E39

20

20

1321

70

Ikke bygge dubleringsplasser

46,5

46,5

430

1

Ikke bygge dubleringsplasser

3,2

3,2

430

45

Kutt i støtten til NATO-øvelsen Trident Juncture 2018

12,8

12,8

444

1

Kutt i bevilgning til kommunikasjon rundt Trident Juncture

0,5

0,5

1700

1

Reduksjon av budsjettet til UNE

5

5

491

21

SUM inndekning

395

466

Inndekning

395

Utgifter

367,9

Redusert bruk av oljeinntekter

27,1

2.2.5 Merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at det faktum at klimakrisen er den største krisen menneskeheten står overfor, ikke reflekteres i regjeringens reviderte budsjett. Dette medlem viser til at dette er Erna Solbergs tiende forbigåtte mulighet til å sette ny kurs for norsk miljøpolitikk som sikrer en utvikling i tråd med Paris-avtalen og fremtidige generasjoners behov for en levende klode.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne høsten 2017 fremmet et omfattende forslag til statsbudsjett for 2018 med tiltak og forslag på alle saksområder. Dette medlem har gitt uttrykk for Miljøpartiet De Grønnes primærstandpunkter og hovedmål for budsjettpolitikken i dette dokumentet. Miljøpartiet De Grønne fremmer ikke alle disse forslagene nå, fordi dette er et revidert budsjett og ikke en ny, full budsjettgjennomgang. Dette medlem fremmer imidlertid forslag på noen utvalgte områder hvor forutsetningene er vesentlig endret, eller der det er ekstra viktig med rask implementering.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne av kapasitetshensyn ikke har gått inn i alle regjeringens konkrete forslag og foreslått endringer, som mange andre partier har gjort. Det vil derfor i teksten fremstå som om Miljøpartiet De Grønne er enig i regjeringens forslag. Dette vil ikke alltid være riktig. Det vises til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for 2018, hvor partiets primærstandpunkter går tydeligere frem.

Dette medlem viser til at regjeringens ambisjoner for karbonfangst og -lagring (CCS) ikke står i forhold til viktigheten av at disse prosjektene lykkes. Vi er helt nødt til å lykkes med CCS skal verden lykkes med å nå klimamålene om å komme ned mot 1,5 graders oppvarming. Da er det viktig ikke å så tvil om fremdriften av prosjektene.

Dette medlem viser videre til at regjeringen heller ikke har greid å ta inn over seg at mer ekstremvær kommer til å bli normalen fremover. Mer flom, men også varmere og tørrere vær, vil stille nye krav til beredskap både mot flom og mot skogbrann. At budsjettet for slukking av skogbranner er tomt før maimåned er over skyldes blant annet en ekstrem, tørr og varm mai. Men vi må være forberedt på at vi i årene fremover vil risikere å få store utgifter knyttet til forebygging og effekter av brann og flom, og vi må sikre budsjetter tilstrekkelig til å håndtere dette. Dette medlem er overrasket over at det ikke er lagt inn ytterligere midler til dette i årets reviderte budsjett, og fremmer derfor et eget forslag for å bedre kapasiteten i 2018.

Dette medlem viser til at regjeringens biodrivstoffpolitikk skaper flere miljøproblemer enn den løser, blant annet på grunn av det store innslaget av palmeolje i det biodrivstoffet som omsettes i Norge. Dette medlem vil derfor bl.a. foreslå å fjerne avgiftsfritak for biodrivstoff som inneholder palmeolje.

2.2.6 Merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det i Meld. St. 2 (2017–2018) legges fram flere gode nyheter for norsk økonomi, som samlet gir økt handlingsrom i den økonomiske politikken. Dette medlem mener derfor det er bekymringsfullt at en rekke alvorlige utfordringer ikke er tatt på alvor i den framlagte meldingen. For det første vil dette medlem vise til at arbeidsledigheten fortsatt er høy, og at sysselsettingen lav. Selv om utviklingen i arbeidsmarkedet har blitt bedre enn anslått i fjor høst, står altfor mange uten arbeid i Norge i dag. Dette medlem mener det bør være en prioritert oppgave for myndighetene å sikre at alle som ønsker det, kommer i fast og trygt arbeid. Når folk går ledige er det en stor kostnad både for samfunnet og den enkelte.

Dette medlem vil også vise til at de økende økonomiske Forskjellene i Norge ikke omtales i Meld. St. 2 (2017–2018). Etter dette medlems syn er framveksten av forskjells-Norge vår største utfordring som samfunn, og dette burde vært et selvsagt tema når hovedlinjene i den økonomiske politikken revideres. Dette medlem mener at denne regjeringen har ført en økonomisk politikk som øker forskjellene mellom folk, både økonomisk og geografisk. Dette medlem vil derfor prioritere å fremme forslag som kan motvirke de økende forskjellene ved enhver anledning, og viser til egne forslag under kapittel 3.1.2 i denne innstillingen.

Dette medlem registrerer at regjeringen har blitt nødt til å nedjustere anslagene for lønnsvekst for inneværende år, på bakgrunn av de gjennomførte tariffforhandlingene. Dette medlem vil understreke at vi har hatt flere år med svak og negativ reallønnsvekst, og at norske arbeidstakere har tatt en stor del av kostnaden ved de økonomiske nedgangstidene. Dette medlem er bekymret for at den lave lønnsveksten, kombinert med høye utbytter og voksende formuer, er en kraftig driver bak de økende forskjellene. Dette medlem vil også vise til at lønnsandelen i konkurranseutsatt industri har falt de siste årene, ifølge Teknisk beregningsutvalg for lønnsoppgjørene.

Dette medlem viser til at regjeringen framholder at «den økonomiske situasjonen i kommunesektoren er god». Dette medlem vil påpeke at klimaendringer har gjort været mer ekstremt, både våtere og tørrere. Mange kommuner har i vinter hatt ekstraordinært store kostnader til blant annet snørydding, og i disse dager fører ekstrem tørke til behov for økt bevilgning til beredskap mot skogbrann. Dette medlem viser til at behovet for en forsterket satsing på flom- og skredsikring også er stort, og viser til egne forslag under kapittel 3.1.2 i denne innstillingen.

Forrige kapittel
Neste kapittel