2.3.2.4 Arbeiderpartiets hovedmerknad
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
at Norge skal ha et av verdens beste offentlige velferdstilbud,
som gir trygghet for alle og sikrer alle like muligheter. Høy deltagelse
i arbeidslivet og et rettferdig og omfordelende skattesystem er
med på å opprettholde fellesskapets inntekter. Disse medlemmer viser til
at forskjellene i Norge øker, og at de 10 pst. med lavest lønn har
hatt en spesielt svak utvikling etter 2015. Denne gruppen har fått
redusert sin kjøpekraft med 1,6 pst. siden 2008. Flere ferske analyser
fra SSB viser at forskjellene mellom folk øker i Norge. Fra slutten av
1990-tallet og frem til i dag har avstanden mellom de høyeste og
laveste månedslønningene blitt betydelig større. I gjennomsnitt
må en person med jobb i laveste lønnsgruppe jobbe i nesten fire
måneder for å motta like mye som en gjennomsnittsperson mottar på
bare én måned i høyeste lønnsgruppe. I tillegg ser vi nå tendenser
til at ikke alle får være med når lønnsveksten skal fordeles.
Disse medlemmer viser til
at skattekutt for de rike er feil medisin. Samtidig som forskjellene
øker i Norge, har regjeringen sørget for at skattesystemet og velferdsytelsene
blir mindre omfordelende. De samlede skatte- og avgiftsendringene
under regjeringen Solberg, inkludert budsjettforslaget for 2019,
summerer seg til om lag 25 mrd. kroner. De med over 100 mill. kroner
i formue har i gjennomsnitt fått et skattekutt på 540 000 kroner.
For vanlige folk med boliglån og netto formue under 1 million tilsvarer
skattekuttene over samme fireårsperiode 3 000 kroner. Samtidig er
barnehageprisene økt og pendlerfradragene kuttet, noe som rammer
hardest de med de laveste inntektene.
Disse medlemmer viser til
at også for 2019 legger regjeringen fram et budsjett som favoriserer
de rike. Dette er spesielt overraskende, siden regjeringen selv har
satt i gang et arbeid med en egen stortingsmelding om ulikhet. Dette
vitner om en begynnende erkjennelse av utfordringene ved de økte
forskjellene, men politikken som skaper større forskjeller fortsetter
som før. Også i år fremmer regjeringen forslag om skatteøkning for
norske sjøfolk, noe disse
medlemmer går imot.
Disse medlemmer er uenige
i det som har vært hovedprioriteten i skattekuttpolitikken til Solberg-regjeringen,
som er kutt i formuesskatten til dem som har mest. Disse skattegavene
har ikke ført til økte investeringer og nye arbeidsplasser. Regjeringen
hevder at skattekuttene er selvfinansierende. I skatteproposisjonen
for 2015 sier regjeringen at:
«Det er ikke grunnlag
for å budsjettere med dynamiske effekter i 2015 av forslagene til
skatteendringer.»
I nasjonalbudsjettet
2015 sier regjeringen at:
«Siden kapitalmarkedene
i Norge i det store og hele fungerer godt, vil formuesskatten antagelig
først og fremst påvirke sparingen.»
Disse medlemmer peker på
at ettersom regjeringen viser manglende evne eller vilje til å framskaffe dokumentasjon
på at skattepolitikken fungerer, har Arbeiderpartiet tidligere bedt
Statistisk Sentralbyrå beregne virkningen av ulike innretninger
av finanspolitikken. Beregninger viser at skattekutt er et svært
kostbart og lite effektivt tiltak for økt sysselsetting: For kostnaden
av å generere én arbeidsplass gjennom skattekutt, kunne vi fått
15 arbeidsplasser i privat sektor ved heller å prioritere offentlige
investeringer. Vi kunne fått nær 70 ganger så mange arbeidsplasser
dersom vi heller prioriterte kjøp av varer og tjenester som inngår
i offentlig produksjon. Det «koster» 64,7 mill. kroner det første
året å skape én ny arbeidsplass gjennom skattekutt.
Disse medlemmer viser til
at ulikhetene i formue øker i Norge, og at formuesskatt reduserer
forskjellene. Det betyr at de 10 pst. med størst formue hadde 5,8 ganger
så stor formue som gjennomsnittformuen. Under Solberg-regjeringen
er formuesskatten redusert med om lag 6,9 mrd. kroner. De 1 000
rikeste i Norge har i gjennomsnitt betalt 900 700 kroner mindre
i formuesskatt i perioden 2013–2017. Med regjeringens forslag til
ytterligere kutt i 2019 beregner Finansdepartementet at hver av
de 1 000 rikeste personene i Norge i gjennomsnitt kommer til å bidra
med 180 000 kroner mindre til fellesskapet neste år, bare på grunn
av lettelsene i formuesskatt. Tabellen nedenfor viser totale endringer
i formuesskatt i den tilbakelagte perioden og forslaget for neste
år under ett. Innen 2019 er omme, vil de tusen rikeste personene
i Norge i gjennomsnitt ha bidratt med 1,3 mill. kroner mindre hver
til fellesskapet siden regjeringen tiltrådte. Dette tilsvarer 602
kroner mindre i formuesskatt per dag. Så godt som alle andre, de
88 pst. med lavest formue, har i gjennomsnitt fått 300 kroner i formuesskattekutt
over samme periode, tilsvarende ti øre dagen.
Disse medlemmer peker på
at dette er feil politikk. Med disse medlemmers forslaget
må de som har mest bidra mer, slik at det sterke fellesskapet i
Norge kan opprettholdes. Formuesskatten er den mest omfordelende
skatten vi har, og er dermed et av våre viktigste verktøy for å
stoppe utviklingen med økte forskjeller.
Disse medlemmer foreslår
å øke satsen på formuer over 1,5 mill. kroner og i tillegg innføre
et nytt trinn for formuer over 5 mill. kroner med sats 1,2 pst.
Disse medlemmer peker på
at regjeringen øker verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler
fra 20 til 25 pst. Det betyr at mens aksjeeiere i 2018 må skatte
av 80 pst. av aksjeverdien, foreslår regjeringen at de i 2019 skal
skatte av 75 pst. av aksjeverdien. Dette er ikke i tråd med skatteforliket
fra 2016.
Disse medlemmer vil ha en
mer omfordelende inntektsskatt. I 2016 samlet partiene på Stortinget
seg om endringer i bedriftsbeskatningen. Målet var å skape trygghet
og forutsigbarhet for næringslivet. Ingen er tjent med at skattesystemet
endres kraftig etter hvert regjeringsskifte, og de ansvarlige partiene
på Stortinget har tradisjonelt gått sammen om å finne brede løsninger.
Enighet om skattesystem betyr imidlertid ikke enighet om fordelingsprofil
og skattenivå. Også innenfor skatteforliket er det mulig å sørge
for at de som tjener mest og eier mest, også betaler mest skatt.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen foreslår at skatt på alminnelig inntekt settes ned
til 22 pst. i 2019. I skatteforliket ble det enighet om at satsen
for alminnelig inntekt for selskaper og person reduseres til 23 pst.
innen 2018, og at ytterligere reduksjoner skulle vurderes i lys
av utviklingen internasjonalt, da spesielt i våre naboland. En selskapsskattesats
på 23 pst. er om lag på linje med gjennomsnittet i OECD.
Disse medlemmer mener det
er uklokt å fremskynde kappløpet mot bunnen, all den tid vi ikke
har bedre løsninger for alternative skatteinntekter. Skattekuttet
går til syvende og sist ut over finansieringen av vår felles velferd.
Disse medlemmer vil derfor
beholde skattesatsen på 23 pst. og foreslår å innrette skatten slik
at personer med inntekt inntil 750 000 får lavere skatt. Personer med
inntekter over dette vil få en skatteskjerpelse. Slik blir fordelingen
mellom lavtlønte og høytlønte mer rettferdig.
Tabell 1 Endring i formuesskatt
for alle som er 17 år og eldre etter beregnet nettoformue
Kilde: Finansdepartementet
(budsjettspørsmål 15 fra AP)
*Summen av faktisk
redusert skatt for 2013–2017, estimert for 2018 og forventet for
2019. I ytterste kolonne er skattesummen fordelt på 2 191 dager.
Tabell 2 Arbeiderpartiets opplegg
for personbeskatningen
Disse medlemmer vil videreføre
følgende skatter på 2018-nivå:
Petroleumsskatten
beholdes på 55 pst. (friinntektsskatt beholdes på 5,3 pst.). Grunnrenteskatten
for vannkraft beholdes på 35,7 pst. Skattesats på overskudd i finansnæringen
beholdes på 25 pst. Det maksimale beløpet for skattefradraget for
pensjonister justeres slik at inntektsgrensen for å betale inntektsskatt
for pensjonister skal opprettholdes på 2018-nivå når skattesatsen
på alminnelig inntekt øker i forhold til regjeringens forslag og
trinnskatten økes. Den lavere skattesatsen på alminnelig inntekt
for personer i Nord-Troms og Finnmark justeres tilsvarende som satsen
for landet for øvrig, slik at satsforskjellen mellom Nord-Troms
og Finnmark og resten av landet er opprettholdt.
Disse medlemmer viser til
at skattesatsen på utbytte holdes på samme nivå som regjeringens
forslag, hvilket betyr en oppjusteringsfaktor på 1,377.
Figur 2. Mer omfordelende
skatteopplegg med Arbeiderpartiet. Gjennomsnittlig endring i inntektsskatt
per inntektsgruppe, avrundet til nærmeste hundrelapp. Kroner.
Disse medlemmer ønsker et
mer omfordelende skattesystem, slik at de med minst betaler mindre skatt,
og øker derfor satsen i minstefradraget til 48 pst. Dette kompenserer
for de økte forskjellene i lønnsveksten vi har sett de siste årene.
Disse medlemmer ønsker å
legge til rette for pendling ved å kompensere for mer av reiseutgiftene pendlingen
medfører, og foreslår derfor å redusere bunnfradraget i reisefradraget
med 7 700 kroner for 2019.
Disse medlemmer viser til
at høy organisasjonsgrad i arbeidsmarkedet er et bærende element
i den norske modellen. Det bør være attraktivt for både arbeidstakere
og arbeidsgivere å organisere seg. Disse medlemmer øker derfor
fagforeningsfradraget med 1 000 kroner til 4 850 kroner.
Disse medlemmer påpeker også
at et eget sted å bo til en overkommelig pris er avgjørende for
å leve et selvstendig og godt liv, går imot regjeringens forslag
om å redusere utlånsrammene i Husbanken for 2019 og øker rammene
til Husbanken med 9 mrd. kroner for 2019 samt 100 mill. kroner til
bostøtte.
Disse medlemmer viser til
at globale teknologiselskaper i dag kan levere tjenester i stort
omfang og samtidig enkelt unnlate å betale skatt. Det skaper skjeve konkurransevilkår
mellom bedrifter og utfordringer for norsk økonomi. Å bekjempe skatteomgåelse
og overskuddsflytting er viktig for både bærekraften i velferdssamfunnet
og tilliten til skattesystemet og myndighetene. Dersom multinasjonale
selskaper gjennom ulike tilpasninger beskattes på et nivå som ligger
under nasjonale skattenivåer, kan dette medføre at nasjonale selskaper
taper i konkurransen med de multinasjonale. Disse medlemmer har aktivt
jobbet for å få regjeringen med på å styrke Norges arbeid mot dette,
både gjennom forslag om et norsk eierskapsregister, presisering
av land-for-land-regelverket, og gjennom våre krav i forliket om
bedriftsbeskatningen. Disse
medlemmer støtter tiltaket med en rentebegrensningsregel.
Disse medlemmer etterlyser
framdrift i regjeringens arbeid for å beskatte selskaper som ikke
er fysisk til stede i Norge. Storbritannia har nylig varslet at
de går inn for å innføre en egen skatt for de internasjonale nettgigantene.
Forslaget fra den britiske regjeringen er at selskaper som har en
global omsetning på over en halv milliard pund, må betale en egen
omsetningsavgift på to pst. på salg som gjøres i England. Dette
vil gi staten inntekter på om lag 400 mill. kroner. Disse medlemmer mener
regjeringen bør utrede en lignende skatt i Norge.
Disse medlemmer foreslår
å øke pensjonen til enslige minstepensjonister med 4 000 kroner
i året fra 1. mai 2019. Minstepensjonister er overrepresentert på fattigdomsstatistikken.
De har lave pensjonsgrunnlag, ofte på grunn av deltidsarbeid, lav
tjenestetid eller lignende. Per i dag får enslige minstepensjonister
194 000 kroner å leve for i året.
Disse medlemmer mener det
må innføres en individuell pensjonskonto, at pensjonsopptjening
i tjenestepensjonsordningen starter fra første krone man får i lønn,
også for lavere stillingsbrøker enn 20 pst., og at også arbeidsforhold
som varer kortere enn 12 måneder, gir grunnlag for tjenestepensjon.
Disse medlemmer viser til
at individuell pensjonssparing (IPS) er en ordning hvor man kan
sette av inntil 40 000 kroner per år til pensjon. Ordningen bidrar
derfor til at forskjellene mellom folk også øker når vi blir eldre.
I tillegg svekker ordningen andre, institusjonaliserte pensjonsordninger. Disse medlemmer foreslår
derfor å avvikle ordningen.
Disse medlemmer viser til
at fra og med 2018 ble produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner fjernet
fra eiendomsskattegrunnlaget, med en overgangsperiode på fem år.
Disse grepene bidrar til inntektsbortfall som kommunene selv anslår
til over 1 mrd. kroner. Regjeringen foreslår også å redusere den
øverste satsen i den kommunale eiendomsskatten til 5 promille.
Disse medlemmer er imot å
svekke kommunenes økonomiske handlingsrom fordi det fører til svekkede
velferdstilbud og reduserer kommunenes selvstyre, og vil derfor
fortsette å la kommunene kunne ta inntil 7 promille på bolig og
fritidseiendom.
Disse medlemmer viser til
at når det gjelder kompensasjonsordningen for bortfall av inntekter
fra produksjonsutstyr og installasjoner, er Arbeiderpartiet også
bekymret for at det ikke vil være mulig å retaksere i tide, og at
bevilgningen til kompensasjonsordningen ikke er tilstrekkelig. Disse medlemmer forutsetter at
regjeringen kommer tilbake i revidert nasjonalbudsjett dersom bevilgningen
ikke er tilstrekkelig.