Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Øystein Hassel, Mani Hussaini, Martin Kolberg, Marianne Marthinsen
og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Thor Edquist, Iselin Haugo, Anne
Kristine Linnestad og fungerende leder Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen, Carl I. Hagen og Hans Andreas Limi, fra Senterpartiet,
Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken,
fra Venstre, Abid Q. Raja, og fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild
Hareide, viser til Meld. St. 23 (2018–2019) om nordisk samarbeid.
Komiteen viser til at det nordiske
samarbeidet utgjør et uvurderlig felleskap for Norge, som i mer
enn 60 år har fungert som idéverksted, premissleverandør og beslutningsarena
på en rekke samfunnsområder. Foruten nært samarbeid, dyrking av
et varig kulturelt fellesskap og sterke vennskapsforhold har det
nordiske samarbeidet også bidratt til konkrete resultater som nordisk
passfrihet, et felles arbeidsmarked og et integrert nordisk energimarked.
Komiteen viser til at det i
regjeringen politiske erklæring (Granavolden-plattformen av 18. januar
2019) legges til grunn at det nordiske samarbeidet skal utvikles
og forsterkes. I tillegg peker erklæringen på at samarbeidspotensialet
utnyttes der det gir nytte for innbyggerne, næringslivet og landene.
Erklæringen legger også til grunn at Norges nærområder skal prioriteres
i utenrikspolitikken.
Komiteen viser til at Nordisk
ministerråd de siste årene er blitt modernisert. Komiteen trekker i denne sammenheng
frem reformene «Nytt Norden 1.0» og «Nytt Norden 2.0», hvor målet
har vært å sikre et fokusert og effektivt samarbeid med større politisk
relevans og budsjettmessig fleksibilitet.
Komiteen viser til at regjeringen
i foreliggende melding tilkjennegir ønsket om å videreføre reformene og
tar til orde for en ny visjon og målstruktur for Ministerrådets
innsats og aktivitetene de neste årene. Komiteen viser til at regjeringen
i denne sammenheng har foreslått tre strategiske hovedprioriteringer
som skal føre til mer langsiktig, forutsigbar og målbar styring
av Nordisk ministerråd. Disse er henholdsvis: Et grønt Norden, hvor
regjeringen ønsker å videreutvikle det nordiske klima- og miljøsamarbeidet
i tråd med Prisavtalen og Agenda 2030; Et konkurransedyktig Norden,
hvor regjeringen vil satse på nordisk samarbeid om forskning, innovasjon
og digitalisering; og Et inkluderende Norden, hvor regjeringen ønsker
å bevare et Norden som er bygget på tillit, samhold og like muligheter
for alle.
Komiteen mener Norge har forutsetninger
for å spille en svært sentral rolle i arbeidet med å nå disse tre strategiske
hovedprioriteringene. Komiteen trekker spesielt
frem Norges unike posisjon som produsent av energi og våre kapasiteter
innen avansert høyteknologi. Komiteen mener dette vil stå
helt sentralt i arbeidet for en bærekraftig og karbonnøytral energiproduksjon
i Norden fremover.
Komiteen er opptatt av at det
nordiske samarbeidet holdes i hevd og videreutvikles, og anser foreliggende
stortingsmelding som et godt og formålstjenlig grunnlag for å sikre
dette.