Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Trond Giske, Odd Omland og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, lederen Kristin
Ørmen Johnsen, Vetle Langedahl og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Silje
Hjemdal og Morten Wold, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre,
Grunde Almeland, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser
til representantforslagene Dokument 8:166 S (2018–2019) fra Arbeiderpartiet
om styrking av LHBTI-politikken og Dokument 8:174 S (2018–2019)
fra Miljøpartiet De Grønne om en aktiv regnbuepolitikk for å styrke
kjønns- og seksualitetsmangfold. Videre vises det til vedlagte brev
fra kultur- og likestillingsministeren av 16. september og 19. november
2019.
Komiteen viser til at i Dokument
8:166 S (2018–2019) peker forslagsstillerne på at kampen for LHBTI-personers
rett til likebehandling og bedre levekår er en sentral del av likestillings-
og frihetskampen, og at selv om man har kommet langt med likestilling
i Norge, er det fortsatt store uløste utfordringer. Forslagsstillerne peker
videre på at LHBTI-personer i Norge fortsatt opplever diskriminering,
rettighetskrenkelse, i tillegg til å oftere oppleve dårligere levekår
enn andre.
Komiteen viser videre til at
forslagsstillerne peker på at Norge faller for tredje året på rad
i ILGAs (International lesbian, gay, bisexual, trans and intersex
association) årlige undersøkelse som rangerer land etter hvor formelt
likestilt de er for LHBTI-personer. Komiteen registrerer at forslagsstillerne
mener det er flere årsaker til dette, som manglende beskyttelse
mot tidlige irreversible medisinske inngrep for barn født interkjønn,
mangelfull beskyttelse mot hatkriminalitet, og at skadelig koverteringsterapi
fra religiøse og terapeutiske miljøer ikke er forbudt. Komiteen viser
videre til at forslagsstillerne mener det er behov for å styrke
kompetansen om kjønnsdysfori i regionale helsepersonellfaglige miljøer.
Komiteen viser for øvrig til
nærmere begrunnelse i begge representantforslagene.
Komiteen opplever at det er
bred enighet om å bedre levekårene til LHBTI-personer. LHBTI-gruppene har
vunnet viktige kamper de siste tiårene. Likevel opplever mange fortsatt
at de blir diskriminert og usynliggjort i dagliglivet. Derfor er
det en viktig offentlig oppgave å bidra til å skape et mer tolerant
og inkluderende samfunn.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
mener et aktivt arbeid for å sikre skeives rettigheter er avgjørende
for å bedre levekår og sikre at alle har like muligheter til å leve
frie, gode, fullverdige liv.
Flertallet viser til at forslagene
omfatter et område som det allerede arbeides mye med. Regjeringen
har flere pågående innsatser og prosesser, hvorav flere beskrives
i statsrådens brev til komiteen datert 16. september 2019. Sentralt
i arbeidet står handlingsplanen «Trygghet, mangfold, åpenhet», som
er regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell
orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Flertallet ser frem til at
planen skal evalueres og har en klar forventning til at ny handlingsplan
vil komme på plass kort tid etter at evalueringen av den gjeldende planen
er gjennomført. Dette vil være en god anledning for å legge til
aktuelle områder som enten ikke er fullført i planperioden, eller
ikke er tilstrekkelig omtalt.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at alle
skal ha frihet og trygghet til å være den de er og elske den de
vil uten fare for å bli diskriminert eller trakassert. Disse medlemmer vil
bekjempe all diskriminering av seksuelle orienteringer, kjønnsuttrykk
og kjønnsidentiteter. I et likestilt samfunn kan alle åpent leve
ut sin identitet, kjærlighet, seksualitet og sine kjønnsuttrykk.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet mener representantene fra Arbeiderpartiet
og Miljøpartiet de Grønne tar opp et viktig tema, og støtter intensjonen
til forslagsstillerne.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti deler oppfatningen til forslagsstillerne
fra Arbeiderpartiet om at regjeringen Solberg i seks år har latt
LHBTI-politikken stå stille, og at det ikke har kommet nye initiativ
for å sikre bedre vern eller bedre levekårene.
Dette medlem er enig med forslagsstillerne
fra Arbeiderpartiet i at kampen for LHBTI-personers rett til likebehandling
og bedre levekår er en sentral del av likestillings- og frihetskampen,
og at selv om man har kommet langt når det gjelder LHBTI-personers
levekår i Norge, gjenstår det fortsatt store uløste utfordringer.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at arbeidet mot hatkriminalitet er en særlig viktig oppgave.
Styrking av politiets arbeid med spørsmålene, samt støtte til Rosa
kompetanse Justis og Antirasistisk senter, er noen sentrale satsinger. Flertallet viser
videre til forslag 9 i Dokument 8:174 S (2019–2020). Det bør her
påpekes at Stortinget i vedtak 698 (2017–2018) gjorde følgende vedtak:
«Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om å utvide straffelovens bestemmelser om hatefulle
ytringer, hatkriminalitet og diskriminering slik at de også omfatter
hatefulle ytringer som fremsettes, eller diskriminering som utøves,
på grunn av en persons kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet.»
Flertallet har en klar forventning
til at regjeringen så snart som mulig kommer tilbake til Stortinget
på egnet måte.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til forslag 2 i
Representantforslag 166 S (2018–2019), som går på å styrke politiets
ressurser til arbeidet mot hatkriminalitet. Disse medlemmer mener det er
viktig med målrettet arbeid mot hatkriminalitet. Disse medlemmer fremhever at
FRI (Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold)– gjennom prosjektet
Rosa kompetanse – gjør et viktig arbeid mot hatkriminalitet.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet foreslår en styrking
av dette tiltaket i partiets alternative statsbudsjett for 2020.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til forslagene 1–3 i Dokument 8:174 S (2019–2020), som alle
omtaler arbeidet med nye læreplaner. Flertallet viser til at kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk
og ulik seksuell orientering er med i de nye læreplanene etter Fagfornyelsen,
og flertallet viser til at kunnskapsministeren har understreket
at elevene skal ha kunnskap om ulik seksuell orientering, og at
læreplanene skal legge grunnlag for å bekjempe fordommer og diskriminering
og fremme åpenhet. Flertallet viser
til at normbevissthet er viktig i læreres arbeid med å utvikle perspektiver
som bidrar til inkludering, likebehandling og antidiskriminerende
undervisning. Den typen varig makt- og normkritisk bevissthet som normkritiske
perspektiver og kritisk mangfoldskompetanse søker å utvikle, bør
inngå som en sentral del av skolens arbeid med kritisk tenkning,
og er et viktig aspekt ved undervisning om demokrati. Flertallet viser til
at det allerede er tradisjon for dette i skolen i dag.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, støtter intensjonen i forslag 8 i
Dokument 8:166 S (2019–2020), men påpeker at det er kommunene selv
som må avgjøre hvorvidt de ønsker å vedta handlingsplaner på ulike
felt. Dette flertallet mener
likevel det er positivt for kommuners arbeid med LHBTI-feltet at
man gjennom handlingsplaner eller lignende dokument har et bevisst forhold
til arbeid og prioriteringer på feltet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at flere av forslagene, blant annet forslagene 4–7 i Dokument
8:166 S (2019–2020), omhandler justeringer av poster på statsbudsjettet
og at disse postene omtales av de respektive partiene i budsjettinnstillingen,
Innst. 14 S (2019–2020).
Komiteen registrerer
at kultur- og likestillingsministeren viser til at det er gjort
endringer i likestillings- og diskrimineringsloven som skal styrke
arbeidsgiveres og offentlige myndigheters aktivitets- og redegjørelsesplikt.
Komiteen viser til at Norges
første levekårsundersøkelse som ser på livssituasjonen til personer
med interkjønn i Norge ble lagt frem i mai 2019, og at studien «Den
juridiske situasjonen til interkjønn i Norge» er den første studien
som ser på den juridiske situasjonen til personer med interkjønn.
Komiteen viser til at det
hvert år fødes 12–15 barn i Norge med uklare kjønnskarakteristika
av ulik karakter. Ved fødsel er det gjerne de fysiske kjønnskarakteristika
som fanger oppmerksomheten, mens barnets egen kjønnsidentitet og
kjønnsforståelse først begynner å komme tydelig frem etter hvert
som barnets personlige egenart og identitet trer frem. Kosmetiske inngrep
som ikke er medisinsk begrunnet, kan ha store konsekvenser for den
enkelte. Spesielt alvorlig er det når det handler om barn som ikke
selv er i stand til å gi sitt samtykke.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, viser til Dokument nr. 15:14 (2019–2020),
hvor helseministeren i svar til et skriftlig spørsmål skriver at:
«Ingen barn skal
utsettes for unødvendige medisinske inngrep. Barn født med uklare
kjønnskarakteristika bør i størst mulig grad delta i avgjørelser
om sin egen kropp og kjønnsidentitet. Så langt det er forsvarlig
bør kirurgi og annen medisinsk behandling ventes med til barnet
er gammelt nok til selv å delta i avgjørelsen. Det er barnets perspektiv
som er viktigst.
På nåværende tidspunkt
mener jeg at det ikke er grunnlag for å særregulere gjennom lov
behandling av personer med interkjønn. Hva slags behandling som
er nødvendig i det enkelte tilfellet kan være en vanskelig medisinsk
og etisk vurdering. Det er viktig at internasjonale retningslinjer
og prosedyrer følges nøye opp av den flerregionale tjenesten, slik
at barna sikres et faglig godt behandlingstilbud i samsvar med menneskerettighetene.
Videre er det avgjørende med grundig involvering av, og dialog med,
barnets foreldre/pårørende.
Ifølge Helse Sør-Øst
og Helse Vest er praksis hos den flerregionale behandlingstjenesten
å la barnet selv delta i avgjørelsen når det er aktuelt med kirurgi
på psykososial indikasjon, dvs. inngrep som ikke er medisinsk nødvendig
å gjennomføre tidlig i livet. Slike inngrep vil ikke være et tema
før barnet selv kan ta stilling til spørsmålet og konsekvensene
av inngrepet.
Tjenesten opplyser
at barnet blir gitt alderstilpasset informasjon gjennom hele oppfølgingsløpet.
De er godt kjent med debatten om kjønnsmangfold og anerkjenner at
personer kan oppleve andre kjønnsidentiteter enn jente/gutt og kvinne/mann.
Den flerregionale behandlingstjenesten viser til at noen er født
med et kjønn som ikke diskuteres før ungdomsårene, når de kan delta
i beslutninger om egen kropp. Andre interkjønndiagnoser kan kreve
akutt og livreddende behandling ved fødsel. Tjenesten understreker
at barnets beste alltid er det viktigste.»
Flertallet stiller seg bak
dette, men har samtidig en forventning om at det følges nøye med
på denne praksisen, slik at man følger de retningslinjer som skal forhindre
at disse unødvendige inngrepene finner sted.
Komiteen viser
til forslag 10 i Dokument 8:166 S (2019–2020). Komiteen viser til at Helsedirektoratet arbeider
med nasjonale retningslinjer for behandling av kjønnsinkongruens
og at høring skal gjennomføres i 4. kvartal i år, samt at parallelt
med dette skal de regionale helseforetakene sørge for at det etableres
behandlingstilbud.
Komiteen viser til forslagene
3 og 4 i henholdsvis Representantforslag 166 S og 174 S (2018–2019)
om å be regjeringen klargjøre eller fremme forslag om at såkalt konverteringsterapi
for skeive skal være ulovlig. Komiteen merker seg at Representantforslag
166 S (2018–2019) ber regjeringen forby praksisen, mens Representantforslag
174 S (2018–2019) ber regjeringen klargjøre at praksisen rammes
av likestillings- og diskrimineringsloven, og ber regjeringen om
å foreslå en lovendring dersom det ikke er tilstrekkelig. Komiteen merker
seg at temaet har fått stor offentlig interesse, og at temaet opptok
mye av høringsinstansenes oppmerksomhet i komiteens gjennomførte
høring om forslagene. Komiteen merker
seg at flere høringsinstanser samt representantforslagene viser
til økt risiko for alvorlige psykiske lidelser for de som blir utsatt
for praksisen som forslagsstillerne omtaler. Komiteen forstår forslagene
slik at de gjelder konverteringsterapi som angår seksuell orientering
og kjønnsidentitet generelt.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener at
enhver behandling eller praksis som tar sikte på å endre en persons
seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, herunder praksis eller
behandling som tar sikte på å endre individets handlings- eller
uttrykksmønster, kjønnsuttrykk, eller eliminere eller redusere tiltrekning til
personer av samme kjønn, ikke bør finne sted.
Flertallet viser til statsrådens
brev til komiteen, datert 19. november 2019, hvor hun blant annet
skriver:
«I mine svar tok
jeg ikke stilling til om det bør innføres et forbud mot konverteringsterapi/konversjonsterapi,
eller om slik praksis er i strid med gjeldende lovverk. Som ansvarlig
statsråd for likestillings- og diskrimineringsloven og LHBTIQ-politikken
ønsker jeg allerede nå å signalisere at jeg vil igangsette en utredning
om hvordan praksis som har til formål å endre personers seksuelle
orientering eller kjønnsidentitet forholder seg til nasjonal lovgivning
og menneskerettigheter, herunder diskrimineringsvern og trosfrihet.
Regjeringen vil
komme tilbake til Stortinget på egnet måte med oppfølgning av disse
spørsmålene og eventuell ytterligere lovendring for å forhindre
denne type praksis, hvordan et slikt lovverk vil se ut og hvilke begrensninger
som bør være i det.»
Flertallet er glade for at
regjeringen allerede 19. november 2019 startet på dette arbeidet.
Videre merker flertallet seg
at begrepene konverteringsterapi, konversjonsterapi, homoterapi
og reorientering brukes om hverandre, og med noe ulikt meningsinnhold. En
grundig utredning er en forutsetning for å komme frem til en treffsikker
definisjon og måte å regulere dette på som sikrer et forbud som
treffer riktig, til hjelp for de som utsettes for slik praksis. Flertallet ser
frem til at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til forslag 3 i Dokument 8:166
S (2019–2020), om å forby konverteringsterapi. Dette medlem mener det er
kritikkverdig dersom trossamfunn oppmuntrer til straffbare handlinger,
enten det er snakk om tvangsekteskap, politisk eller religiøs voldsbruk
eller tvang og sterk sosial kontroll for å behandle folk for sin
seksuelle legning på måter som skader dem.
Dette medlem ønsker likevel
ikke et forbud mot konverteringsterapi eller en utredning som tar
sikte på å innføre et forbud. Basert på innspillene fra opposisjonen,
er dette medlem bekymret
for at et lovforbud først og fremst vil legge begrensninger for
hva trossamfunn og enkeltmennesker skal få lov til å utøve, tro
og mene. Dette
medlem viser videre til at de fleste norske trossamfunn ikke
oppfordrer til lovbrudd eller utsetter ikke mennesker for overgrep
og vold. Tvert imot er de fleste trossamfunn betydningsfulle og
berikende for enkeltmenneskers liv – og også samfunnsbyggende.
Dette medlem viser til at
det finnes enkeltbestemmelser i lovverket som etter sin ordlyd vil
kunne benyttes for å gripe inn mot konverteringsterapi som blant
annet trakasseringsforbudet gjennom ordlyd og forarbeider. Videre
vises det til helsepersonelloven og St.meld. nr. 25 (2000–2001)
som klargjør at konverteringsterapi ikke er å anse som faglig forsvarlig
helsehjelp, og straffelovens bestemmelser.
Dette medlem mener derfor
at bekjempelse av vold, tvang, negativ sosial kontroll og overgrep
må gjøres gjennom å håndheve eksisterende regelverk og jobbe systematisk
med forebygging og tiltak opp mot miljøer som utøver slike overtramp.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti tar avstand
fra argumentasjonen om at et forbud mot konverteringsterapi vil
gå ut over ytringsfriheten eller trosfriheten. Disse medlemmer gjør det klart
at alle skal få tro på det de vil, og fritt utøve sin religion.
Det er ikke dermed sagt at man kan gjøre hva man vil, i tros- og ytringsfrihetens
navn, for eksempel kan man ikke utøve overgrep mot et annet menneske.
Det er handlingen konverteringsterapi som skal forbys, ikke folks
meninger eller tro. Disse
medlemmer viser til at en rekke europeiske land, mange amerikanske
stater, samt for eksempel Canada, har innført forbud, og det uten
å komme i konflikt med trosfriheten eller ytringsfriheten. EU-parlamentet
anbefaler sågar alle medlemsland å innføre lovforbud mot konverteringsterapi.
Disse medlemmer merker seg
at medlemmene fra regjeringspartiene ikke ønsker å ta stilling til
om konverteringsterapi skal forbys eller ikke nå, men hevder det
er nødvendig med en utredning før de ønsker å konkludere. Disse medlemmer stiller
seg undrende til denne argumentasjonen. Det er vanlig praksis rundt alle
lovforslag som kommer fra Stortinget, at regjeringen bes komme tilbake
til Stortinget med lovteksten, avgrensningene og innretningen på
loven/lovforbudet. Dette gjelder selvsagt også i dette forslaget. Disse medlemmer peker
på at regjeringen kan utrede akkurat det den ønsker, før den kommer
tilbake til Stortinget med et forslag om forbud i tråd med forslaget.
Det er altså etter disse
medlemmers syn ingen grunn til å skyve ønsket om utredning
foran seg for å slippe å ta stilling til saken. Ønsker man forbud,
kan man vedta det nå, og komme tilbake til detaljene, slik vanlig
praksis er i alle andre lovsaker der Stortinget klart ønsker et
forbud mot et uvesen. Men disse medlemmer merker seg at
det for medlemmene av regjeringspartiene altså ikke er ønskelig
å ta stilling til om de prinsipielt ønsker et forbud mot konverteringsterapi
eller ikke på nåværende tidspunkt.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til forslag 3 og 4 i henholdsvis Dokument
8:166 S (2018–2019) og Dokument 8:174 S (2018–2019) om konverteringsterapi. Dette medlem mener
konverteringsterapi er en alvorlig form for negativ sosial kontroll,
der hensikten er å endre en persons legning. I dette ligger et premiss
om at seksuell orientering og kjønnsidentitet er noe som både kan
og bør endres. Dette er et premiss dette medlem tar
sterk avstand fra. Dette medlem mener
videre at religions- og trosfrihet er en grunnleggende menneskerett,
og vil med dette presisere at for Senterpartiet handler ikke forbudet
om å innskrenke tros- og religionsfriheten. Det er selve inngrepet
overfor enkeltpersoner eller grupper med formål om å endre seksuell
orientering eller kjønnsidentitet som må forbys. Dette medlem vil på denne bakgrunn
støtte forslag 3 i Dokument 8:166 S (2018–2019).
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti deler oppfatningen
til forslagsstiller fra Miljøpartiet De Grønne om at normer knyttet
til kropp, kjønn og seksualitet kan skape ulike former for press
som kan forverre unges psykiske helse, og at det derfor trengs konkrete
tiltak for å redusere press og utenforskap knyttet til kropp, kjønn og
seksualitet.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti støtter forslag 1–10 i Dokument
8:166 S (2018–2019), og forslag 1, 2, 3, 4, 5, 7, 8, 9 i Dokument 8:174
S (2018–2019).
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
-
Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om å forby konverteringsterapi.
-
Stortinget ber regjeringen
styrke regionale fagmiljøers kompetanse om kjønnsdysfori og sørge
for tiltak for bedre tilgang på behandlingstilbud for denne pasientgruppen.
-
Stortinget ber regjeringen
styrke arbeidet med Rosa kompetanse i arbeidslivet, helsevesenet,
skolen, barnehagene, politiet og på asylmottak, og sørge for at
det gjøres systematisk og landsdekkende.
-
Stortinget ber regjeringen
sikre Skeivt Arkiv i Bergen fortsatt drift i fremtidige forslag
til statsbudsjett.
-
Stortinget ber regjeringen
sikre magasinet Blikk fortsatt drift og mulighet til videre formidling
via skolebibliotekene.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
-
Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om å forby at såkalt kjønnsnormaliserende kosmetiske
inngrep (som ikke er medisinsk nødvendig) skjer før barnet selv
er i stand til å samtykke.
-
Stortinget ber regjeringen
styrke politiets ressurser til arbeidet mot hatkriminalitet.
-
Stortinget ber regjeringen
styrke bevilgningene til LHBTI-arbeid gjennom organisasjonene på
feltet, «LHBTI-potten», i fremtidige forslag til statsbudsjett.
-
Stortinget ber regjeringen
sørge for at alle kommuner oppretter konkrete LHBTI-handlingsplaner.
-
Stortinget ber regjeringen
igangsette et utredningsarbeid om innføring av en tredje kjønnskategori
i Norge.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag 6 fra Miljøpartiet
De Grønne i Dokument 8:174 S (2018–2019). Dette medlem viser til at
kjønnsnøytrale toaletter og garderober vil kunne ha den positive
konsekvensen at mange transpersoner og ikke-binære personer som
ikke er ciskjønnet, ikke vil bli diskriminert hver gang de skal
bruke toaletter eller garderober i skolebygg eller andre offentlige
bygg. Dette medlem viser
imidlertid til at det også finnes ulemper, spesielt knyttet til
kvinners trygghet og sikkerhet, hvis det ikke lenger vil finnes egne
kvinnetoaletter. Mange er sårbare i garderobe og toalettsituasjoner
av forskjellige grunner. Dette løses for eksempel gjennom mer skjerming. Dette medlem mener
videre at ordlyden i forslaget kan forbedres slik at egne toaletter
for kvinner ikke nødvendigvis utelukkes. Derfor vil dette medlem fremme
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer for å
gjøre kjønnsnøytrale toaletter og garderober tilgjengelig i alle
nye skolebygg og offentlige institusjoner.»
Komiteen viser
til forslag 10 fra Miljøpartiet De Grønne. Komiteen mener at all diskriminering
på grunnlag av seksuell praksis mellom samtykkende voksne, som ikke
overskrider andres grenser, er galt. Komiteen peker imidlertid
på at å innlemme dette i likestillings- og diskrimineringsloven
fører med seg noen uheldige konsekvenser. Komiteen viser til at det
daværende Barne- og likestillingsdepartementet i 2017 vurderte om
BDSM og fetisjisme skulle omfattes av diskrimineringsgrunnlaget
«seksuell orientering» eller som egen samlekategori i forslag til
lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings-
og diskrimineringsloven). Departementet landet på at det ikke skulle
innlemmes. Når det gjelder om BDSM og fetisjisme skulle omfattes
av diskrimineringsgrunnlaget «seksuell orientering», mente departementet
at en for vid definisjon av seksuell orientering kan føre til at
vernet blir svært uforutsigbart, og at det blir vanskelig å avgrense
vernets rekkevidde. Når det gjelder om BDSM og fetisjisme skulle
omfattes av en egen samlekategori, mente departementet at:
«(…) en samlekategori
skaper en uheldig rangering mellom forholdene som faller innenfor
de opplistede diskrimineringsgrunnlagene og forhold som eventuelt ville
falle innenfor samlekategorien. Av hensyn til forutsigbarhet og
rettssikkerhet, bør lovens regler om delt bevisbyrde, erstatning
og oppreisning, tilretteleggingsplikt og aktivitetsplikt ikke gjelde
for en eventuell samlekategori. Man kan altså ikke knytte de samme
rettsvirkningene til en samlekategori som til de opplistede diskrimineringsgrunnlagene.»
Komiteen mener at departementets
vurderinger fortsatt bør legges til grunn og støtter derfor ikke
forslaget.