2.1 Stortingets vedtak for rammeområde 17 og oppsummering av forslag

Komiteen viser til at regjeringen Solberg den 12. oktober 2021 fremmet Prop. 1 S (2021–2022), og at regjeringen Støre fremmet Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) den 8. november 2021.

Videre viser komiteen til at det den 29. november 2021 ble inngått budsjettforlik mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2021–2022) med løse forslag 2. desember 2021 med vedtak 7. desember 2021, samt til de respektive merknader i denne innstillingen.

Komiteen har merket seg at ved vedtak i Stortinget 7. desember 2021 er netto rammebeløp for rammeområde 17 fastsatt til 81 543 955 000 kroner, jf. rammebrev signert Stortingets president, som er vedlagt innstillingen.

Etterfølgende tabell gir en oversikt over budsjettforslaget fra regjeringen. Videre framgår budsjettforliket fra regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti. Endringer i tabellen er i forhold til Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1, og viser kapittel og poster der det er endringer sammenliknet med disse.

2.2 Generelle merknader fra komiteen

2.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket mellom de tre partiene, der det er foreslått betydelige satsinger på velferd og klimatiltak, som kombinert med skatte- og avgiftsendringer gir et mer rettferdig Norge. Inntektsgruppene med inntekt under 750 000 kroner får skattekutt sammenlignet med 2021. Økt satsing på grønn industri, endringer av klimarelaterte avgifter og en rekke andre klimatiltak vil bidra til at Norge kutter utslipp mot 2030. Flere av de usosiale kuttene til Høyre-regjeringen gjennom åtte år er reversert, og partiene gjør viktige velferdssatsinger som gratis halvdagsplass i SFO, billigere barnehage og forbedringer på tannhelse, som gir vanlige folk lavere utgifter og mer og bedre velferd.

Flertallet vil understreke at det er ved å bygge på det beste ved landet vårt at vi får folk med på store samfunnsløft. Sterke fellesskap, høy tillit og små forskjeller er avgjørende for at folk trygt kan være med på å utvikle hele Norge. Flertallet viser til at når regjeringen i budsjettforslaget prioriterer tiltak som svarer på utfordringer folk opplever i hverdagen, og som bygger opp tilliten og fellesskapet og ned forskjellene mellom folk, så ruster det også Norge for å løse de store utfordringene som ligger foran oss, som klimakrise, digitalisering, sentralisering og å løse velferdsstatens store oppgaver.

Flertallet viser til at målet for regjeringens økonomiske politikk er en økonomisk vekst som bidrar til arbeid til alle, mer rettferdig fordeling som reduserer de sosiale og geografiske forskjellene, og en sterk velferdsstat med gode tjenester uavhengig av folks lommebok og bosted.

Flertallet vil understreke betydningen av å utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem som gjør trafikkavviklingen enklere, raskere og tryggere. Det skal være gode kommunikasjoner og transportmuligheter over hele landet. Flertallet viser til at veger, jernbane, havner og lufthavner bidrar til å binde landet sammen og er avgjørende for næringsutvikling og for at folk skal kunne bo i hele landet. Både distriktenes og byenes behov må ivaretas.

Flertallet mener transportvirksomhetene og -etatene må se deres arbeid i sammenheng med hverandre slik at samfunnet får mest mulig nytte ut av investeringene som har blitt gjort og gjøres for kyst, luft, vei og bane. Det er behov for sterkere koordinering som kan sikre helhetlig forvaltning og samordnet bruk av infrastruktur og ressurser. Ved bedre samordning vil en bedre kunne utnytte de ulike transportformenes fortrinn ut fra transportøkonomiske, klimapolitiske og geografiske forutsetninger.

Flertallet viser til at en infrastruktur med god standard også vil bedre trafikksikkerheten og gjøre at transportsystemet i størst mulig grad kan benyttes av alle. Flertallet viser til klimaforliket i Stortinget i 2012, hvor det slås fast at trafikkveksten i og rundt de største byene skal tas gjennom økt bruk av kollektive løsninger og ved å legge til rette for bruk av sykkel og gange. Flertallet viser til at økt fremkommelighet, bedre sikkerhet og miljøhensyn må ligge til grunn for samferdselspolitikken. Klimaendringene får konsekvenser for veier og jernbane, og det må sikres mot flere og hyppigere skred. Flertallet viser til at det er store behov for skred og tunnelsikring på både fylkes- og riksveinettet, og mener det haster å få på plass en nasjonal gjennomføringsplan for ras- og skredsikring av alle riksveier og fylkesveier med høy og middels skredfaktor. Flertallet er opptatt at samferdselsutbyggingene har stor betydning ut over de resultatene som skapes i form av veier, baner eller bygninger. Flertallet mener ringvirkninger i form av fagopplæring, rekruttering, næringsutvikling, utvikling av ny miljøteknologi og innenlands verdiskapning er faktorer som i altfor liten grad ble gitt oppmerksomhet i den avgåtte høyreregjeringens samferdselspolitikk.

Flertallet viser til at Norges underskudd i utenrikshandelen utenom olje og gass har blitt kontinuerlig forverret de siste årene. Tall fra SSB viser at underskuddet i 2020 var på hele 312 mrd. kroner. Det er derfor et sentralt og overordnet mål å bedre handelsbalansen for fastlandsøkonomien. Alle politikkområder må bidra til dette målet. Når investeringer på flere milliarder kroner har blitt gjort i vei og bane, må også industriens behov for tilkobling møtes. Slik kan samfunnet reelt høste flere verdier av samferdselsinvesteringer som forutsatt, og viktige muligheter for det norske samfunnet for ny industribygging, bedret handelsbalanse og lavere klimagassutslipp med godstransport på bane kan dermed realiseres.

Norske arbeidsplasser

Flertallet viser til at mange samferdselsprosjekter under den forrige regjeringen er lyst ut med anbud av en slik størrelse at norske bedrifter enten ikke våger eller ikke har mulighet til å delta i konkurransen. Flertallet finner grunn til å advare mot en utvikling som går i retning av at multinasjonale selskaper bygger norsk infrastruktur med utenlandsk, billig arbeidskraft, hvor Norge taper arbeidsplasser og viktig kompetanse. Anbud skal utformes slik at lokale og regionale aktører kan delta.

Seriøse bedrifter og trygge arbeidsplasser

Flertallet ser på yrkessjåfører som en yrkesgruppe med selvsagt rett til å kunne leve av jobben sin og ha familie, hus og hjem. Likevel ser vi at transportbransjen ofte byr på stadig dårligere arbeidsvilkår, og flertallet er bekymret over at transportbransjen under den avgåtte regjeringen har utviklet seg i retning av et marked preget av svart arbeid, useriøsitet og svakere tilknytning til det ordinære arbeidsmarkedet. Dette er en utvikling flertallet vil endre.

Flertallet konstaterer at regjeringen går inn for å styrke de seriøse bedriftene i transportnæringen. Flertallet ser det nødvendig med en mer aktiv politikk for å bedre lønns- og arbeidsforholdene gjennom å bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, og på denne måten skape bedre vilkår for seriøse transportbedrifter i en stor og viktig bransje med over hundretusen arbeidsplasser over hele Norge. Flertallet viser til at regjeringen vil ta initiativ til en handlingsplan mot sosial dumping. Flertallet vil øke kontrollinnsatsen mot tunge kjøretøyer langs norske veier.

Drosje

Flertallet konstaterer at de tidligere regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har gjennomført et uansvarlig frislipp når det gjelder drosjeløyver, og har gjennomført en ikke faglig begrunnet deregulering av drosjemarkedet som allerede er i ferd med å ødelegge arbeidsmarkedet for en stor yrkesgruppe med drosjesjåfører. Flertallet ser at drosjesjåfører som trenger forutsigbar inntekt og muligheten til både å sikre seg framtidig pensjon og trygdeordninger, nå skal tvinges til å konkurrere mot privatbilister med mobilapp, som ofte ikke er klar over at dette er grunnleggende rettigheter i et moderne samfunn.

Flertallet konstaterer at høyresidens drosjepolitikk gir et dårligere tilbud til publikum, uforutsigbare priser, utrygge arbeidsplasser, dårligere lønnsomhet i næringen, lavere og uforutsigbare skatteinntekter til samfunnet, og et dårligere transporttilbud for syke, eldre og bevegelseshemmede i distriktene.

Jernbane

Flertallet er motstandere av den såkalte jernbanereformen. Flertallet konstaterer at de tidligere regjeringspartiene og Fremskrittspartiet førte en politikk for oppsplitting og privatisering av jernbanen som er et ideologisk prosjekt som ikke vil føre til et bedre transporttilbud, hverken for passasjerer eller gods. Flertallet er tydelig på at den nye regjeringen sier nei til konkurranseutsetting, oppsplitting og privatisering av jernbanen, og at regjeringen allerede har avlyst konkurransen om togtilbudet omfattet av trafikkpakke 4, samt avsluttet arbeidet med utlysning av trafikkpakke 5.

Teknologisk utvikling innen luftfart

Flertallet viser til at kravene om en bærekraftig teknologisk utvikling har skapt en av vår tids viktigste fellesarenaer for internasjonalt samarbeid, fremtidig verdiskaping og nye arbeidsplasser. Spesielt gjelder dette luftfart som allerede er en grensekryssende næring, men som nå står foran sterke nasjonale og internasjonale krav. Flertallet mener at Norge har naturgitte fortrinn for å ta en verdensledende posisjon innen ny teknologisk utvikling innen luftfart, og det må derfor iverksettes tiltak nå. Flertallet mener en slik satsing innen luftfarten kan skape mange nye arbeidsplasser i Norge, og at dette må etableres i tilknytning til kortbanenettet, med de muligheter det gir for tilrettelegging av ny fremtidsrettet infrastruktur med batteriteknologi og hydrogen.

Kyst

Flertallet er kritiske til at kysten har blitt nedprioritert av de tidligere regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i samferdselspolitikken under deres regjeringstid, og viser til at knapt 3 pst. av totalrammen for NTP er foreslått satt av til infrastrukturtiltak langs kysten. Flertallet peker på havnenes betydning for verdiskaping og bosetting langs kysten, og har som målsetting å styrke godsoverføringen fra vei til sjø.

Trygg ferdsel

Flertallet er bekymret for standarden på distriktsveier over hele landet. Den avgåtte regjeringen har i altfor liten grad fokusert på de 1 030 km med riksveier som ikke er brede nok for gul midtstripe, og på det store etterslepet i vedlikehold på veisystemet i distriktene. Høyreregjeringen har også nedprioritert vintervedlikeholdet på enkelte strekker ved å nedklassifisere veier som også har mye tungtrafikk. For dårlig vintervedlikehold gir trafikkfarlige veier. En nedprioritering av vintervedlikeholdet er i strid med nullvisjonen for null skadde og drepte i trafikken som Stortinget har vedtatt. Flertallet påpeker derfor at det raskt må sikres ordentlig vintervedlikehold i veisektoren.

Flertallet vil peke på de 44 000 km med fylkesveier som har et økende etterslep på vedlikehold, som nå utgjør mer enn 70 mrd. kroner. Omtrent samme beløp trengs for rassikring langs utsatte veier ifølge Nasjonal rassikringsgruppe. Mange innbyggere lever daglig med fare for skred og ras på veiene der de ferdes. Klimaendringene gjør at slike hendelser skjer hyppigere. Flertallet vil påpeke viktigheten av å prioritere skredsikring på veiene og er glade for at regjeringen varsler en plan for å sikre de veiene med høy og middels skredfaktor.

Vei

Flertallet viser til budsjettenigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, hvor Stortinget ber regjeringen frem mot statsbudsjettet for 2023 komme tilbake med en vurdering av veiporteføljen i Nasjonal transportplan for å sikre en effektiv gjennomføring og oppfølging av klimamålene. Gjennomgangen skal også vurdere veinormalene, herunder en høyere terskel for trafikkmengde for bygging av firefelts motorvei.

Videre viser flertallet til at Stortinget ber regjeringen sørge for at Statens vegvesen og Nye Veier ved bygging av nye veier bruker handlingsrommet i veinormalene for å sikre at tapet av matjord og natur blir så lavt som mulig, samt sørge for at utbyggingskostnader og bompenger holdes nede.

Flertallet viser til sine forslag i forbindelse med behandling av Nasjonal transportplan i juni 2021, hvor vi ønsker en gjennomgang og evaluering av de ulike reformene og omorganiseringenes innvirkning på de faglige miljøene innenfor veisektoren, og en utredning av hvordan veibygging skal organiseres og gjennomføres, slik at den får en mest mulig effektiv og hensiktsmessig organisering.

Flertallet mener at veiutbygging må underlegges politisk styring.

Flertallet peker videre på at bruken av porteføljestyring bør bli gjenstand for en evaluering. Videre mener flertallet at det er viktig at transportvirksomhetene har gode rammevilkår som setter virksomhetene i stand til å utføre målene i politikken som beskrives i denne innstillingen.

Utbygging av infrastruktur skal bidra til lokale og regionale arbeidsplasser. Det skal utredes hvordan utbygging, drift og vedlikehold av veier skal organiseres med bakgrunn i at stadig flere utbyggere og veieiere gir fare for økte kostnader, mer fragmenterte fagmiljøer og mindre sammenhengende utbygging. I tråd med dette må styringsmodeller og mandat for transportvirksomhetene gjennomgås for å sikre bedre prioritering og samfunnsmessig styring.

Det er viktig at den utredningen som gjennomføres, gir et beslutningsgrunnlag slik at Stortinget kan se organisering i sammenheng med de viktige samfunnsmålene flertallet har nevnt i denne innstillingen, slik som fagopplæring, inkludering i arbeid, vedlikehold, utslippskutt, utvikling av miljøteknologi og innenlandsk verdiskaping.

Videre viser flertallet til at driftskontraktene som ble inngått i 2019, hadde en prisøkning på om lag 42 pst. sammenlignet med de kontraktene de avløste. For nye driftskontrakter inngått i 2020, var tilsvarende prisøkning på om lag 73 pst.

Hovedårsaker til dette kan være avviklingen av sams veiadministrasjon med oppsplitting av felleskontrakter for riks- og fylkesvei. På grunn av oppsplitting av felleskontrakter for riks- og fylkesvei har det vært en stor kostnadsøkning på driftskontraktene på riksvei de siste årene. I årene framover får en tredje aktør, Nye Veier, stadig større ansvar for drift av riksveinettet, når de skal drifte og vedlikeholde veiene de har bygd. Flertallet er bekymret for at den forrige regjeringen har splittet opp ansvaret i veisektoren uten at det samtidig har blitt tatt grep for å hindre store kostnadsøkninger.

Flertallet vil peke på den krevende situasjonen Statens vegvesen står i med stort nedtrekk i økonomi, reduksjon av antall ansatte og omorganisering. Overgangen fra regioner til divisjoner har vært krevende, og signaler om reduksjon av antall trafikkstasjoner har medført at flere ansatte har sluttet. Flertallet viser til Stortingets vedtak 582 fra 2021 der det framgår at dagens trafikkstasjoner skal bestå for å gi gode tjenester nær innbyggerne. Flertallet vil peke spesielt på at ventetida for oppkjøring til førerkort har vært altfor høy mange steder. Flertallet mener det må iverksettes ytterligere tiltak for å øke antall sensorer og redusere ventetida på oppkjøring.

Høyhastighets internett

Tilgang til høyhastighets internett er i stor grad en forutsetning for både bosetting og verdiskaping. Stadig mer av nødvendig kommunikasjon i alle deler av samfunnet er digital. God kapasitet er avgjørende både for bedriftene, offentlige institusjoner og i den mellommenneskelige kontakten. Stadig mer av informasjonsflyten mellom innbyggere og det offentlige er digital. Flertallet vil understreke viktigheten av at det ikke oppstår digitale klasseskiller der innbyggere i enkelte områder ikke har den samme digitale infrastrukturen som andre. Flertallet vil derfor fremheve at regjeringen varsler at alle husstander der det bor fastboende, skal ha tilgang til høyhastighets internett innen 2025. Flertallet viser til budsjettenigheten der regjeringen øker bevilgningene til bredbåndsutbygging.

2.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen Solberg la frem statsbudsjettet og gikk av 14. oktober 2021. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen tiltrådte samme dag og la frem tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet 8. november 2021. Disse medlemmer viser til at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har hatt kort tid til å vurdere endringer i budsjettet for 2022.

Disse medlemmer viser til at Hurdalsplattformen staker ut en ny og mer rettferdig kurs for landet, hvor folk over hele Norge igjen skal oppleve at deres liv og interesser står øverst på dagsordenen. Forslagene som nå fremmes er et første skritt i retning av å nå målene i Hurdalsplattformen. Aller viktigst er trygt arbeid til alle og gode velferdstjenester nær folk i hele landet.

Ferge

Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen der regjeringen har som mål å halvere prisene på ferjereiser sett i forhold til 1. januar 2021, samt at strekninger med under 100 000 passasjerer skal bli gratis. Skal Norge sikre utvikling og økt verdiskaping langs hele kysten, vil et godt og rimelig ferjetilbud være sentralt. Mange steder er ferjene eneste forbindelsen lokalsamfunnet har til fastland og øvrige kommunikasjoner. Ferjene spiller dessuten en avgjørende rolle i logistikk av varer fra et eksportrettet næringsliv langs kysten. I budsjettforslaget til den nye regjeringen vil prisene bli redusert fra 1. januar 2022 med 30 pst. sett i forhold til 1. januar 2021.

Disse medlemmer viser til viktigheten av å realisere prosjektet Stad skipstunnel. Kystverket har opplyst at en mindre forsinkelse i prosjektet har ført til at bevilgningen til prosjektet for 2022 er redusert. Disse medlemmer tar dette til vitende, men understreker samtidig at det er viktig at det er god fremdrift i prosjektet slik at det kan ferdigstilles så snart som mulig i tråd med målsettingen i Stortingets vedtak.

Flytilbudet

Norge er helt avhengig av det desentraliserte rutetilbudet for flytrafikk. Kortbanenettet er avgjørende viktig for bosetting og verdiskaping i hele landet, og disse medlemmer viser til at regjeringspartiene i Hurdalsplattformen har varslet lavere priser og flere avganger på kortbanenettet. Disse medlemmer mener investeringene som er gjort på Fagernes lufthavn Leirin, må utnyttes best mulig for å bidra til vekst og verdiskaping i Valdresregionen.

Disse medlemmer ber om at det ved et eventuelt salg av eiendommen fortrinnsvis gjør at det fortsetter som flyplass.

Trygg ferdsel

Disse medlemmer mener at bedre veier gjerne gir økt nytte for samfunnet i form av reduserte kostnader for brukerne som følge av bedre fremkommelighet. Bedret fremkommelighet gir besparelser som både er tids- og distanseavhengige. I næringslivet vil de tidsavhengige kostnadene igjen kunne deles i to. Det er tidsavhengige driftskostnader i transporten som knytter seg til at det skal betales lønn og andre kostnader, og tidsavhengige kostnader ved å ha varene under transport. Dagens metodikk for vurdering av samfunnsøkonomisk lønnsomhet av veiinvesteringer legger ikke i tilstrekkelig grad opp til å vurdere tidsverdien for varene under transport. I tillegg er det med dagens metodikk vanskelig å beregne nytten av å redusere forsinkelser fordi dagens transportmodeller ikke har en metode for å beregne omfanget av uforutsette forsinkelser.

2.2.3 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg har gjennomført en historisk satsing på samferdsel i alle deler av sektoren. Satsingen har ført til kortere reisetid på jernbane og vei, flere togavganger, mer effektiv sjøtransport, økt trafikksikkerhet, bedre tilrettelegging for kollektivtransport og positiv byutvikling. Flere reformer har bidratt til mer konkurranse, nytenkning og økt effektivitet. Med budsjettet for 2022 er bevilgningen til samferdsel fortsatt høy. Det er foreslått å bevilge 84,6 mill. kroner til samferdsel, en økning på 3,1 pst. sammenlignet med 2021 når ekstramidlene til koronatiltak holdes utenfor.

Med budsjettet for 2022 vil konkrete prosjekter og tiltak gjennomføres, og det legges opp til økt handlingsrom for virksomhetene til å prioritere innenfor budsjettet gjennom økte fullmakter. Et godt transportsystem er en av de viktigste bærebjelkene i et moderne samfunn og en viktig forutsetning for verdiskaping og velferd. Samferdsel binder land og folk sammen. Utbygging av vei og bane og utbedringer av farvann bidrar til å skape arbeidsplasser i hele landet. Det er viktig nå som Norge er på vei ut av pandemien.

Disse medlemmer påpeker at økte bevilgninger alene er ikke nok. Regjeringen Solberg har derfor modernisert hele sektoren. Disse medlemmer understreker behovet for å fortsette dette arbeidet, slik at nye og bedre løsninger kan tas i bruk til det beste for innbyggerne, næringslivet og samfunnet for øvrig. Det overordnede og langsiktige målet i samferdselspolitikken er et transport- og kommunikasjonssystem som er sikkert, fremmer verdiskaping i hele landet og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet.

Disse medlemmer viser til at både samfunnsendringer og teknologiske endringer skjer raskt. Den løsningen som er best i dag, er ikke nødvendigvis den beste om ti år. Disse medlemmer mener derfor porteføljestyring og kontinuerlig optimalisering er viktige nye grep i ny Nasjonal transportplan. Transportvirksomhetene får et større handlingsrom til hele tiden å forbedre og videreutvikle prosjektene, til å velge de beste løsningene, og til å foreslå en annen rekkefølge i gjennomføringen dersom nye forutsetninger gjør det mest gunstig. På denne måten vil vi få mest mulig igjen for fellesskapets ressurser.

Vei

Disse medlemmer viser til reformene i veisektoren som har bidratt til at samfunnet får mer vei for pengene. Samtidig har veibudsjettet blitt økt med rundt 90 pst. sammenlignet med 2013. Opprettelsen av Nye Veier AS har vært en stor suksess. I prosjektene selskapet jobber med, er kostandene redusert med 19 pst. sammenlignet med kostnadsanslagene da de tok over strekningene. Disse medlemmer mener dette skaper rom for ytterligere utbygging av hovedveinettet, og at selskapets portefølje bør utvides ytterligere i forbindelse med rulleringen av Nasjonal transportplan.

Disse medlemmer vil fremheve at utbyggingen av flere store riksveiprosjekter fortsetter i forslaget til statsbudsjett for 2021. Forslaget inneholder oppstart av flere nye veiprosjekter, reduksjon i vedlikeholdsetterslepet og oppfølging av bompengeavtalen.

Disse medlemmer viser til at vedlikeholdsetterslepet på riksvei ble redusert for første gang i 2015, og siden er redusert hvert år. Nå er det på tide at fylkesveiene også får et løft. Disse medlemmer er derfor fornøyd med at det nå, i tråd med Nasjonal transportplan 2022–2033, foreslås å opprette en ny tilskuddsordning til fylkesveier. Tilskuddet fordeles gjennom en øremerket ordning til fylkene etter beregnet vedlikeholdsetterslep. Når midlene er fordelt fylkesvis, skal fylkene selv vurdere hvordan midlene best skal brukes for å følge opp målene for ordningen.

Disse medlemmer legger til grunn en nullvisjon for hardt skadde og drepte i trafikken. Det har aldri vært tryggere å ferdes i trafikken i Norge. Antall drepte på norske veier har siden 2013 blitt redusert med 49 pst., fra 187 i 2013 til 95 pst. i 2020. Disse medlemmer viser til at det for første gang settes en egen ambisjon for reduksjon i antall omkomne i Nasjonal transportplan 2022–2033. Det gjenstår likevel mye arbeid før målet er nådd.

Lavere utslipp

Disse medlemmer viser til Klimaplan 2021–2030 som setter ambisiøse, konkrete og realistiske mål for klimaarbeidet. Klimaplanen vil bidra til å realisere ambisjonene fra Nasjonal transportplan om å halvere utslippene fra transportsektoren innen 2030. Disse medlemmer mener svaret ligger i å ta i bruk mulighetene teknologien gir for bedre transportløsninger, ikke i å begrense innbyggernes bevegelsesfrihet. Disse medlemmer vil også påpeke at utviklingen går i riktig retning. Ny teknologi og alternative drivstoff tas i bruk i transportsektoren, og stadig flere går, sykler eller benytter kollektivtrafikk, særlig i byområdene, noe som bidrar til lavere utslipp fra transportsektoren. Disse medlemmer vil legge til rette for at det skal være attraktivt å velge kjøretøy med nullutslippsteknologi også i årene framover.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg fortsetter den sterke satsingen på miljøvennlig transport i de største byområdene. Det er foreslått 6 mrd. kroner til å følge opp byvekstavtalene og belønningsavtalene. I tillegg settes det av 30 mill. kroner til en ny tilskuddsordning for å styrke satsingen på klima- og miljøvennlig byutvikling og god framkommelighet i mindre byområder som ikke er omfattet av byvekstavtalene. Satsingen i byområdene og på kollektivtransport gjør at flere kan velge grønne hverdagsreiser og klimavennlige løsninger. Målet er at i byområdene skal klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten i byene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange.

Jernbane

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solbergs jernbanesatsing er historisk. Budsjettforslaget på 31,8 mrd. kroner til jernbane, innebærer mer enn en dobling fra budsjettet i 2013. Disse medlemmer fremhever viktigheten av å styrke jernbanens konkurransekraft, slik at flere reisende og mer gods blir transportert med tog. Jernbanen er miljøvennlig, bidrar til bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet på veiene og er en rask og arealeffektiv måte å reise på, spesielt i de mest befolkningstette områdene.

Disse medlemmer viser til at regjeringens satsing på jernbane har gitt resultater. Over 100 nye tog er satt inn i trafikk, antall avganger er økt på flere strekninger, nettdekningen om bord er blitt bedre, flere utbyggingsprosjekter pågår eller er under planlegging, og ferdigstilte prosjekter har realisert raskere reiser.

Disse medlemmer viser videre til at vi har begynt å se gode effekter av regjeringens jernbanereform. Staten betaler mindre til togoperatørene enn før for å drifte persontogtilbudene, samtidig som at de reisende er sikret et minst like godt, eller bedre tilbud. Disse medlemmer merker seg avtalen mellom Samferdselsdepartementet og Bane NOR som et ledd i arbeidet med bedre styring i jernbanesektoren. Avtalen gir foretaket mer ansvar, men også mer frihet. Et viktig element i avtalen er innføring av fastpris på Bane NORs avtaler med Jernbanedirektoratet. Dersom Bane NOR klarer å gjennomføre prosjektene rimeligere enn det er inngått avtale om, kan foretaket beholde overskuddet og bruke midlene på andre tiltak. Tilsvarende må Bane NOR selv dekke eventuelle kostnadsoverskridelser, noe som i sin tur kan forsinke anleggsstart for andre planlagte prosjekter. Disse vilkårene er tilsvarende med dem som Nye Veier har i sin avtale med staten.

Sjøtransport

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for en konkurransedyktig og miljøvennlig sjøtransport. Disse medlemmer mener det er grunnlag for mer godsoverføring fra vei dersom alle aktørene i transportkjeden bidrar.

Disse medlemmer viser til at Norge er verdensledende på miljøteknologi i maritim næring, og mener det er viktig at staten bidrar med å legge til rette for utslippsfrie løsninger langs kysten. Disse medlemmer viser til at offentlige kjøp av ferjetjenester er et av flere virkemidler som gir resultater. Utviklingen på ferje er også et eksempel på at offentlige kjøp kan bidra til å skape arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at båter og skip blir stadig større, blant annet for å sikre et godt alternativ for gods på vei. Et viktig arbeid i den forbindelse er å utbedre både farleder og innseilinger til viktige havner, slik at de er dypere, tryggere og bedre.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i statsbudsjettet for 2022 foreslår å bevilge 3,4 mrd. kroner til kystformål. Med dette forslaget vil vedlikeholdsetterslepet på navigasjonsinnretningene fortsatt reduseres. I tillegg er midler til utbedring av innseilinger mer enn doblet sammenlignet med 2021.

Disse medlemmer viser til regionreformen og ønsket om å overføre flere og større oppgaver til fylkene, der ansvaret for fiskerihavnene er en del av dette. Disse medlemmer viser til at en del fylker allerede har overtatt ansvaret, mens det gjenstår å inngå avtaler med Troms og Finnmark, Nordland, Trøndelag og Møre og Romsdal. Disse medlemmer merker seg at fylker allerede har startet arbeidet med å utvikle havnene og investere i nye prosjekter.

Luftfart

Disse medlemmer viser til at et tilstrekkelig flyrutetilbud til akseptable priser og et landsdekkende nett av lufthavner er viktig for at folk både skal kunne bo og arbeide i hele landet og ha tilgang til sykehus, offentlige myndigheter og andre viktige institusjoner. Disse medlemmer understreker at det desentraliserte lufthavnnettet, som inkluderer en rekke mindre lokale lufthavner, ofte kalt kortbanenettet, og ordningen med offentlig kjøp av flyruter (FOT), er viktige virkemidler i den forbindelse.

Disse medlemmer viser til at det er foreslått 1,44 mrd. kroner til luftfartsformål, inkludert planleggingsmidler til flytting av Bodø lufthavn og ny lufthavn ved Mo i Rana. Pandemien har rammet luftfarten hardt, og det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen av luftfarten i etterkant av pandemien.

Disse medlemmer viser til at både flyselskap, flyprodusenter og andre aktører i den internasjonale luftfartsnæringen bør få insentiver til endring for å gjøre luftfarten grønn. Disse medlemmer peker på at tilpasninger av avgiftssystemet er et viktig virkemiddel for å tilrettelegge for grønn luftfart.

Teknologi

Disse medlemmer er opptatt av at teknologiutviklingen gir enorme muligheter i samferdselssektoren. Ny teknologi og nye løsninger kan gi økt bevegelsesfrihet til alle, samtidig som kostnadene, utslippene, ulykkene og køene kan reduseres. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg allerede i Nasjonal transportplan 2018–2029 lanserte høye ambisjoner om innføring av ny teknologi i transportsektoren. Gjennom de siste årene har det vært gjennomført en rekke tiltak og satsinger som legger til rette for bedre bruk av intelligente trafikksystemer, autonome løsninger og annen ny teknologi i transportsektoren der det gir bedre kapasitetsutnyttelse, økt trafikksikkerhet og et bedre tilbud til de reisende. Denne satsingen er forsterket gjennom Nasjonal transportplan 2022–2033, hvor det legges økt vekt på å få utviklet digitale løsninger som bidrar til å understøtte transportsystemets funksjon.

Bredbånd

Disse medlemmer viser til den omfattende utbyggingen av den digitale infrastrukturen, og at denne satsingen er viktig for å gi innbyggere, næringsliv og frivillig sektor en enklere hverdag. Sikre og robuste mobil- og bredbåndsnett over hele landet er en viktig forutsetning for dette. Disse medlemmer viser videre til at tall fra Nkom i oktober viste rekordhøy bredbåndsdekning i hele landet, og at Norge er på full fart mot gigabitsamfunnet.

2.2.4 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Det skal lukte asfalt i hele landet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet sørget for at bevilgningene til veier nær doblet seg da partiet satt i regjering mellom 2013 og 2020. Disse medlemmer ønsker å fortsette satsingen på nye veier, i tillegg til å styrke vedlikeholdet. Disse medlemmer mener det ikke skal være bompenger på noen offentlige veier, og vil på sikt gjøre det gratis å reise med ferge på norske riks- og fylkesveier.

Disse medlemmer viser til prioriteringer og reduksjoner under rammeområde 17 i Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2022:

Binder Norge sammen

Disse medlemmer viser til at Norge er et langstrakt land med spredt befolkning. Landet vårt har den nest laveste befolkningstettheten i Europa. Norge har 14 innbyggere per kvadratkilometer, til sammenlikning har Danmark 135. Landet vårt er rikt på muligheter og ressurser, men de store avstandene kan gi Norge en konkurranseulempe. Disse medlemmer mener den ulempen kan motvirkes ved å investere i infrastruktur som vei, jernbane og flyplasser.

Disse medlemmer mener det er en av statens viktigste oppgaver å sørge for effektiv logistikk for folk flest og næringslivet, som kan gi reduserte kostnader og grunnlag for økt verdiskaping. Bedre transportløsninger knytter Norge sammen, gir personlig frihet og grunnlag for bosetting og næringsvirksomhet over hele landet.

Fjerner bompenger

Disse medlemmer mener at offentlige veier er et offentlig ansvar. Derfor er disse medlemmer mot bompenger, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2022 som foreslår å bruke 62 mrd. kroner til å fjerne bompengebelastningen for norske bilister ved å slette all bompengegjeld i eksisterende prosjekter. Fremskrittspartiet foreslår å benytte midler fra infrastrukturfondet til å fjerne bompengene. Både folk flest og næringslivet vil få en bedre hverdag uten bomstasjoner.

Halvere ferjeprisene

Disse medlemmer mener riks- og fylkesveiferjene er en del av veinettet som knytter landet sammen. Derfor er det naturlig at det skal være gratis å bruke ferje der den er en del av riks- og fylkesveinettet.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i revidert nasjonalbudsjett for 2021 fikk gjennomslag for å redusere ferjeprisene med 25 pst. ut året. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår en ytterligere prisreduksjon ved å sette av 640,2 mill. kroner mer enn regjeringen. Det vil gi en halvering av ferjeprisene på riks- og fylkesvei i 2022, sammenlignet med ferjeprisene 1. januar 2021. Fremskrittspartiet legger samtidig opp til at det skal bli gratis å reise med riks- og fylkesveiferjer fra 2023.

Prioriterer bedre og tryggere veier

Disse medlemmer mener det må bygges mer vei, samtidig som vi styrker vedlikeholdet for å sette de veiene vi allerede har i bedre stand. Vedlikeholdsetterslepene på riks- og fylkesveiene er store og må prioriteres. Veiene er det viktigste transportnettet i landet, som både innbyggere og næringsliv er avhengige av. Nye veier og redusert vedlikeholdsetterslep gir bedre kapasitet og styrket trafikksikkerhet for alle trafikanter.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett som prioriterer å øke bevilgningene til vedlikehold av riksveiene med 2 mrd. kroner og fylkesveiene med 1 mrd. kroner i 2022. Disse medlemmer vil at det skal lukte asfalt i hele landet.

Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets alternative budsjett som foreslår at ansvaret for flere viktige fylkesveier overføres til staten, for å sikre nødvendig vedlikehold og utbedringer.

Vil bygge mer vei

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett vil øke bevilgningene til riksveiinvesteringer med 3,5 mrd. kroner, fordelt på Statens Vegvesen og Nye Veier AS. Det vil sikre fremdrift og oppstart i flere viktige prosjekter, blant annet de to siste parsellene på E6 Helgeland Sør, E16 Fagernes sør–Hande, ny Holmenbru i Drammen og E134 Bakka–Solheim.

Flere veier må sikres mot ras og skred

Disse medlemmer viser til at flere veistrekninger i Norge er sterkt ras- og skredutsatte. Dette gjelder både på riks- og fylkesveinettet. Trygge og fremkommelige veier er svært viktig. Derfor foreslår Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett å øke bevilgningene til ras- og skredsikring på riks- og fylkesveiene med 500 mill. kroner.

Disse medlemmer ønsker å sette i gang flere viktige prosjekter som rv. 13 Lovraeidet–Rødsliane i Rogaland, fv. 49 Tokagjelet i Vestland og tunnel på fv. 42 Sirdal i Agder.

Disse medlemmer viser videre til at mange av dagens veibroer trenger forsterkning for å tåle vekten av blant annet tømmertransport. Derfor forslår Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett å sette av 30 mill. kroner ekstra i 2022 til videreføring av tiltak fra «bruprogrammet», som dermed blir på 50 mill.

Mindre sløsing og mer effektivitet

Disse medlemmer viser til at budsjettstøtten til de mange organisasjoner og særinteresser knyttet til samferdsels- og kjøretøysektoren gjør at det blir mindre penger til veibygging. Derfor vil Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett kutte i budsjettstøtten til disse. Disse medlemmer ser at det er betydelig innsparingspotensial både hos Statens vegvesen og Vegdirektoratet. Digitalisering, delegering av oppgaver til private og forenkling av veinormalene vil frigjøre ressurser som kan brukes på veibygging og fjerning av vedlikeholdsetterslep.

Bygger jernbane som reelt alternativ

Disse medlemmer mener at dersom tog skal være et reelt alternativ for vanlige folk i hverdagen, må togene gå raskere og punktligheten bli bedre. Det er behov for fremdrift på InterCity-utbyggingen, som vil gi et mer effektivt tilbud på det sentrale østlandsområdet.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett prioriterer utbygging av Vestfoldbanen, samt tilstrekkelig med planleggingsmidler til InterCity og foreslår å sette av 500 mill. kroner ekstra til jernbaneinvesteringer. Fremskrittspartiet følger også opp den skalte «godspakken» i sitt alternative budsjett for 2022 med 20 mill. kroner. Det vil føre til at langt mer transport kan flyttes fra vei til bane.

Disse medlemmer viser til at et av de desidert viktigste prosjektene for å kunne realisere InterCity er utbyggingen av ny Oslotunnel. Oslotunnelen må bygges ut for å kunne ta økt trafikk fra Dovrebanen, Østfoldbanen, Vestfoldbanen og Ringeriksbanen dersom man skal nå den viktigste ambisjonen i InterCity, nemlig økt frekvens og redusert reisetid. Derfor prioriterer Fremskrittspartiet planleggingsmidler til ny tunnel under Oslo i sitt alternative budsjett.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet foreslår et krafttak for vedlikehold på jernbane i sitt alternative budsjett. Vedlikeholdsetterslepet er i 2022 anslått til å øke med 1,1 mrd. kroner til 24,4 mrd. kroner ved utgangen av året. Fremskrittspartiet foreslår derfor å sette av 1,1 mrd. kroner ekstra for å stoppe økningen i vedlikeholdsetterslepet. Dette vil blant annet bidra til å øke tempoet med å fornye signalanlegg og utbedre det som i dag oppleves som flaskehalser. Dette er viktig for å bedre punktligheten for både person- og godstransporten.

Vil ha Nye Baner

Disse medlemmer viser til at flere jernbaneprosjekter har store overskridelser. Fremskrittspartiet ønsker mer fornuftig bruk av skattebetalernes penger, og vil opprette selskapet Nye Baner AS for å få bedre kostnadskontroll på jernbaneutbygging. Nye Veier-modellen har vært en suksess og sørget for at vi har bygget vei raskere, tryggere og rimeligere. Disse medlemmer mener at dette grepet vil gi mer jernbane for pengene.

Vil sikre et godt flytilbud i hele landet

Disse medlemmer viser til at i store deler av Norge er flyrutene det eneste reelle kollektivtilbudet. Et godt utviklet flytilbud, også på kortbanenettet, er avgjørende for bosetting, arbeid og verdiskaping i hele landet. Luftfarten er i krise som følge av koronapandemien. Viktige flytilbud står i fare for å bli avviklet. Disse medlemmer mener Norge er avhengig av å sikre konkurranse i luften for folk og næringsliv, også i årene som kommer.

Fjerner flypassasjeravgiften

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet fikk flertall for å fjerne flypassasjeravgiften i 2021. Nå foreslås det å gjeninnføre den. Fremskrittspartiet ønsker å fjerne avgiften permanent.

For å sikre fortsatt drift på de to største ikke-statlige flyplassene Torp og Haugesund foreslår Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett å sette av 100 mill. kroner.

For å sikre fortsatt utvikling i driften av de mindre ikke-statlige lufthavnene foreslår Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett å sette av en pott penger til utbedringer og investeringer ved flyplassene.

Satser på godstransport til sjøs

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår å prioritere flere havne- og farledsprosjekter i 2022, for å styrke konkurransekraften til godstransporten på sjø og sørge for at flere havner kan ta imot større skip. Fremskrittspartiet foreslår i sitt alternative budsjett å sette av 270 mill. kroner mer enn regjeringen og Sosialistisk Venstreparti gjør i budsjettforliket.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternativ prioriterer flere prosjekter i 2022, som innseilingen til Arendal havn, utdyping av Ballstad havn, utdyping av Karmsundet ved Trollholmen og mudring av Borg havn.

2.2.5 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett er omtalt i Innst. 2 S (2021–2022), og viser til sine merknader der. Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet inngikk budsjettforlik med Sosialistisk Venstreparti 29. november 2021. Rammene for forliket ble vedtatt i forbindelse med finansdebatten 2. desember 2021, og forliket er i sin helhet gjengitt i Innst. 5 S (2021–2022).

Dette medlem mener Stortinget har et stort ansvar for å sikre gode og miljøvennlige transportløsninger. God infrastruktur er viktig for næringsliv, bosetting og folks daglige liv, og hensynet til klima, ressursbruk og arealnedbygging må tillegges avgjørende vekt i alle avgjørelser.

Transportsektoren står for om lag en tredel av alle klimagassutslipp i Norge, og disse skal mer enn halveres innen 2030. For å få til dette mener dette medlem det er behov for en radikal omfordeling av samferdselsbudsjettet. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil bevilge langt mer til miljøvennlig transport enn regjeringen, og inndekningen hentes ved å foreslå kutt i miljøfiendtlige motorveiprosjekter og høyere miljøavgifter. Sosialistisk Venstreparti vil intensivere arbeidet med å fase ut fossilt drivstoff både på vei, sjø og skinner.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt budsjettforslag omprioriterer store summer fra klimafiendtlige motorveier til jernbane, kollektivt og gang- og sykkelveier. Sosialistisk Venstreparti vrir bilavgiftene slik at det lønner seg å velge utslippsfritt, og setter av mer penger til å bygge flere ladestasjoner.

Sosialistisk Venstreparti er svært bekymret for sosial dumping i transportsektoren. For å få bukt med problemet mener dette medlem at jernbanereformen og taxireformen må reverseres, og at det må iverksettes tiltak for å stoppe sosial dumping i luftfarten og på norske veier.

Mer jernbane og mindre fly og motorveier

Sosialistisk Venstreparti vil at jernbanen skal binde byer og landsdeler sammen, som erstatning for firefelts motorveier og fly. Ut fra klimahensyn må bruk av fly reduseres radikalt. Tall fra Eurostat viser at nordmenn flyr nærmere ti ganger så mye innenriks som andre europeere. I tillegg reiser vi nest mest med bil per innbygger i Europa.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der vi foreslår å gjøre det dyrere å reise med fly og bedre å reise med tog. Vi foreslår for eksempel å øke flypassasjeravgiften til 100 kroner for reiser innen Europa, og til 300 kroner for reiser ut av Europa. Samtidig er det viktig at landsdeler som ikke har et velutviklet alternativ til fly, kompenseres, som på kortbanenettet i Nord-Norge.

Samtidig som det skal bli dyrere å fly må det også bli bedre å reise med tog. Dette medlem ønsker å skape et attraktivt og landsdekkende togtilbud for passasjerer og gods gjennom moderne høyhastighetsbaner. På sikt må flytrafikken mellom de store byene i Norge erstattes med høyhastighetstog. Tall fra Den internasjonale jernbaneunionen viser at 80 pst. vil velge tog framfor fly når en har reisetider med tog på to og en halv time eller raskere. Derfor er høyhastighetstoget et viktig middel for å få ned klimagassutslipp, og derfor mener dette medlem at vi trenger en ny høyhastighetsutredning.

Sosialistisk Venstreparti mener det haster å bygge ut flere jernbaneprosjekter som moderniseringen av Bergensbanen, opprusting av Tinnosbanen og Ålgårdbanen, ny jernbanetunnel i Oslo, utredning av Nord-Norgebanen og oppgradering av Ofotbanen og Kongsvingerbanen. Videre må vi få fortgang i arbeidet med en full utbygging av Inter-City med dobbeltspor hele veien til Lillehammer, Skien og Halden/riksgrensa. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2022, der det settes av mer enn 1 mrd. kroner mer enn i regjeringen Solbergs forslag, til planlegging og investeringer i ny jernbane.

Sosialistisk Venstreparti mener det er på høy tid å elektrifisere de gjenværende jernbanestrekningene i Norge. Dette medlem mener regjeringen må sette i gang arbeidet med å elektrifisere Rørosbanen, Solørbanen, Raumabanen og Nordlandsbanen. Sosialistisk Venstreparti mener også det haster å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på jernbanen. Manglende vedlikehold skaper store utfordringer og økte kostnader. Dette medlem mener regjeringen bør utarbeide en finansieringsplan for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet innen 2030. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2022, der det settes av 600 mill. kroner til elektrifisering av gjenværende togstrekninger og vedlikehold.

Gods

Dette medlem viser til at gods på bane stadig taper i forhold til gods på vei. Dette er i strid med god klima- og miljøpolitikk, og det er i strid med Stortingets mål for godstransporten. Dette medlem mener det trengs mer støtte til gods på bane. Sosialistisk Venstreparti mer enn dobler beløpet til støtteordningen for gods på bane i sitt alternative budsjett. Dette medlem mener det er et stort potensial i å øke godstransporten på jernbane og sjø og ønsker en strategisk satsing på dette. Det vil også kunne redusere antall ulykker på veiene.

Kollektivtransport, sykkel og gange

Norske byer og tettsteder må bli mindre bilbaserte og mer framkommelige og trivelige. Færre skal trenge bilen til jobb, barnehage og skole. Da må satsingen på kollektivtrafikk, sykkel og gange trappes kraftig opp. Dette medlem vil øke støtten til store kollektivinvesteringer til 80 pst. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det er satt av 800 mill. kroner til dette. I tillegg vil Sosialistisk Venstreparti utvide statens tilbud om byvekstavtaler og kollektivstøtte til flere byer i landet, og setter av 700 mill. kroner til dette i det alternative budsjettet. Sosialistisk Venstreparti mener det trengs et krafttak for sykkelveier, og setter av 300 mill. kroner til dette.

Sosialistisk Venstreparti er svært bekymret for situasjonen til kollektivtransporten i hele landet. Ruter er blant kollektivselskapene som har varslet at det blir rutekutt om støtten ikke kommer. Det vil ha dramatiske konsekvenser fordi vi vet at et godt tilbud er avgjørende for at folk skal velge å reise med kollektivtransport. Dette medlem mener derfor at regjeringen bør etablere en kompensasjonsordning for å motvirke negative ettervirkninger av pandemien for kollektivtrafikken og jernbanetrafikken.

Sosialistisk Venstreparti mener det haster å få på plass en krisepakke til landets kollektivselskaper. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det settes av en halv mrd. kroner til dette. I tillegg foreslår vi også å senke momsen på kollektivreiser fra 12 til 8 pst.

Dette medlem mener også at den nasjonale TT-ordningen bør trappes opp til å omfatte alle fylker. De som trenger tilrettelagt transport, har rett til og er avhengige av en god ordning. Alle brukere skal ha tilgang på samme tjenester uavhengig av hvor i landet de bor.

Dette medlem viser til innspill fra Blindeforbundet og mener regjeringen i det videre arbeidet bør vurdere hvorvidt tjenesten bør organiseres under Nav-systemet, der viktige registre og liknende ordninger administreres.

Dette medlem viser til Trondheims arbeid med bybane og mener regjeringen bør følge opp dette arbeidet når utredningen kommer.

Utslippsfri transport

Selv med en storstilt kollektivsatsing vil mange fremdeles trenge bil, og det er avgjørende at veitransporten kommer raskest mulig over på fornybart drivstoff. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å vri bilavgiftene slik at det lønner seg å velge utslippsfritt, og at det foreslås å bevilge penger til å bygge flere ladestasjoner, særlig i borettslag og sameier. Dette medlem mener også at biogasskjøretøy må få rabattert sats i bomringen.

Elektrisk drevne ferger er på full fart inn i trafikk i Norge, og det samme gjelder nullutslipps lastebiler og anleggsmaskiner. Gjennom regler, avgiftspolitikk og støttetiltak vil dette medlem fremskynde omstillingen av hele transportsektoren mot nullutslipp. Dette medlem vil blant annet kompensere fylkeskommunene for de økte utgiftene en overgang til nullutslippsferger innebærer. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det er satt av 300 mill. kroner til dette.

I tillegg mener Sosialistisk Venstreparti at Norge kan bli et foregangsland for innfasing av elektriske fly, slik vi har blitt det på elbiler og elferger. Mye ligger til rette for det, nemlig tilgang på elektrisk kraft, gode teknologimiljøer og et næringsliv som ser mulighetene.

Dette medlem mener det også er viktig å kreve nullutslippsløsninger i vei- og jernbaneutbygginger i tillegg til å redusere mengden materialer. Dette vil redusere klimagassutslippene og samtidig bidra til omstilling og utvikling av grønn industri.

Hydrogen innen transportsektoren

Det er lite å spore til en offensiv hydrogensatsing innen transport i regjeringens budsjettforslag. Flere land i Europa har en betydelig satsing på dette området, mens Norge sakker akterut. Dette er beklagelig, ikke minst fordi mye ligger til rette for en norsk satsing på ren hydrogenproduksjon. Vi har mye elektrisk kraft, produsert på fornybart vis, vi har store behov for transport av varer over lange avstander, både til vanns og til lands, og vi har sterke hydrogenmiljøer i Norge – der hele produksjonskjeden er representert.

Trygge bruksveier, ikke overdimensjonerte og miljøfiendtlige motorveier

Nye motorveier skaper mer privatbilisme, økte klimagassutslipp, naturødeleggelser og koster mye penger som heller kunne vært brukt på miljøvennlig transport. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti skrote miljøfiendtlige samferdselsprosjekter som fergefri E39 på Vestlandet og E18 Vestkorridoren ut fra Oslo, som vil skape økt privatbilisme og mer kø inn mot byen. Sosialistisk Venstreparti vil heller bruke pengene på miljøvennlige transportløsninger og på å sikre de smale og farlige veiene mellom fergene, og annen trafikksikring og utbedring av eksisterende riks- og fylkesveier i distriktene. Dette medlem mener også Nye Veier må avvikles.

Sosialistisk Venstreparti mener dagens prioriteringer av veiprosjekter er helt feil. I dag har vi altfor mange farlige strekninger, og etterslepet på vedlikehold av fylkesveiene vokser. Forskjellen på veistandard mellom fylkesvei og riksvei øker stadig, og ulykkesfrekvensen har også hatt mindre nedgang på fylkesveiene. Likevel blir stadig flere firefelts motorveier prioritert framfor livsnødvendig rassikring.

Dette medlem viser til at firefelts motorvei i 110 km/t også er stikk i strid med faglige råd. Ifølge Statens vegvesens konsekvensutredning fra 2019 er en smal firefeltsvei for 110 km/t mindre samfunnsøkonomisk lønnsom, dårligere for klimaet, gir større miljøpåkjenning og er mer trafikkfarlig enn en to-/trefeltsvei for 90 km/t. Også IEA peker på at fartsgrensene på motorveier må begrenses til 100 km/t om vi skal unngå mer enn 1,5 graders klimaendringer. Sosialistisk Venstreparti mener det er på tide å legge bort prinsippet om firefelts motorveier i 110 km/t, og heller satse på 2/3-feltsveier med midtdeler, som både er bedre for miljøet og trafikksikkerheten.

Dette medlem vil peke på viktigheten av at nullvisjonen for antall drepte i trafikken videreføres. Dette medlem vil også vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett som blant annet inneholder et forslag om å styrke støtten til Trygg Trafikk.

Dette medlem mener for øvrig det må iverksettes tiltak for å redusere støy og forurensning fra Trondheimsveien i Oslo, og mener regjeringen må gå i dialog med Oslo kommune for å sikre finansiering og snarlig igangsetting.

Kyst

Dette medlem mener det er viktig at havner og farleder utbedres og tilrettelegges for mer miljøvennlig transport. Den statlige finansieringen av fiskerihavnene må styrkes. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der vi foreslår å sette av 180 mill. kroner ekstra til effektive og miljøvennlige havner, blant annet mudring av farleden i Borg havn og utbedring av Ballstad og Vardø havn.

Bedre samferdselsutredninger

Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å raskt få på plass bedre samferdselsutredninger. For eksempel må både indirekte utslipp fra materialbruk og utslipp fra nedbygging av myr og andre arealendringer inkluderes. Dette medlem mener også at det bør nedsettes et bredt sammensatt ekspertutvalg for å utrede nye, mer bærekraftige modeller for samfunnsøkonomisk lønnsomhet i samferdselsprosjekter. I tillegg mener dette medlem at Nasjonal transportplan må revideres med mål om å redusere arealbruken og forhindre redusert karbonbinding i jord.