Møtet ble ledet av utenrikskomiteens andre nestleder, Marit Nybakk.
Justiskomiteens medlemmer var innkalt for å delta under behandlingen av sak nr. 1.
Til stede var: Erna Solberg (fra kl. 09.30), Marit Nybakk, Åslaug Haga, Morten Høglund, Siv Jensen, Finn Martin Vallersnes, Svein Roald Hansen, Marianne Aasen, Gjermund Hagesæter, Laila Dåvøy, Ketil Solvik-Olsen, Bjørn Jacobsen og Ingebrigt S. Sørfonn.
Fra justiskomiteen: Anne Marit Bjørnflaten, Jan Arild Ellingsen, Elisabeth Aspaker, Thomas Breen, André Oktay Dahl og Thore A. Nistad.
Fra Regjeringen var justisminister Knut Storberget til stede.
Følgende embetsmenn fikk adgang til møtet: statssekretær Elisabeth Walaas, Utenriksdepartementet, avdelingsdirektør Tonje Meinich, Justisdepartementet, seniorrådgiver Linda Drazdiak, Justisdepartementet, fung. lovrådgiver Per Sigvald Wang, Justisdepartementet, avdelingsdirektør Per Strand Sjaastad, Utenriksdepartementet og underdirektør Else Underdal, Utenriksdepartementet.
Videre var Victor C. Rønneberg, komiteens faste sekretær, til stede.
Dagsorden:
1. Justisministeren vil etter planen redegjøre for:
· Det uformelle justis- og innenriksministermøtet i Tsjekkia 15.–16. januar
· Utfallet av Prüm-forhandlingene, EUs arbeid med nytt strategisk fem-årsprogram på justis- og innenriksfeltet (Stockholms-programmet)
· Arbeidet med sentrale datasystemer i EU på det justispolitiske området
· Nordisk samarbeid ved gjennomføring av EU-rettsakter
2. Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
· Besøket i Brussel 22. januar i forbindelse med åpningen av ”Norges Hus”
· EØS-finansieringsordningene etter 30. april 2009
· Utviklingen på Island
· Avvikling av overgangsordninger for fri bevegelighet for arbeidstakere fra EU8 fra 1. mai 2009 og videreføring av overgangsordningene for arbeidstakere fra Bulgaria og Romania til 1. januar 2012
· EUs Østersjøstrategi
· Forslag til direktiv om innskuddsgarantiordninger
3. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 30. januar 2009. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 16. januar d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.
4. Eventuelt
Fung. leder: Utenriksministeren har sykdomsforfall. Fra Regjeringen møter justisministeren, også på vegne av utenriksministeren. Bare la meg understreke at vi har sjekket forretningsordenen, og det er greit bare det er en representant fra Regjeringen, i motsetning til f. eks. i den utvidede utenrikskomite.
Under punkt 2 på dagsordenen står det at utenriksministeren vil redegjøre for en del saker. Justisministeren vil i stedet redegjøre for noen av disse sakene.
Sak nr. 1
Justisministeren vil etter planen redegjøre for:
· Det uformelle justis- og innenriksministermøtet i Tsjekkia 15.–16. januar
· Utfallet av Prüm-forhandlingene, EUs arbeid med nytt strategisk fem-årsprogram på justis- og innenriksfeltet (Stockholms-programmet)
· Arbeidet med sentrale datasystemer i EU på det justispolitiske området
· Nordisk samarbeid ved gjennomføring av EU-rettsakter
Statsråd Knut Storberget: Forrige gang jeg var i Europautvalget, gav jeg informasjon om saker som er viktige for Norge, og jeg nevnte særlig vårt ønske om en tilknytningsavtale til EUs regelverk om forsterket politisamarbeid, den såkalte Prüm-beslutningen. Tidligere har jeg gitt Europautvalget oversikt over viktige saker innenfor det eksisterende Schengen-samarbeidet, i tillegg til planene for et forsterket grensesamarbeid og grensekontroll i Schengen-området.
Denne gangen vil jeg først og fremst konsentrere meg om EUs kommende prioriteringer innenfor justis- og innenriksfeltet, men jeg skal også komme tilbake til noe av det jeg snakket om i forrige møte i Europautvalget for å gi dere oppdatert informasjon om Prüm, og dernest om EUs arbeid med sentrale datasystemer på justisfeltet. Til slutt vil jeg gjøre rede for et utkast til direktiv om forbrukerrettigheter og også si noen ord om nordisk enighet om å arbeide for samarbeid om implementeringen av EU-rettsakter.
Jeg hadde nå nylig gleden av å være den første norske justisminister som har fått delta på det innledende uformelle rådsmøtet for justis- og innenrikssaker, sammen med Den europeiske unions justis- og innenriksministre. Møtet ble avholdt i Praha 15.-16. januar, og man gikk igjennom saker som det tsjekkiske formannskapet vil prioritere i sin periode. Jeg syns det er gledelig at flere av deres prioriteringer sammenfaller med denne regjeringas. Det gjelder særlig en av mine hjertesaker, som er bedre beskyttelse av barn. Vi hadde en nyttig diskusjon om dette, hvor jeg bl.a. redegjorde for konkrete norske tiltak på området som også kan benyttes internasjonalt. Jeg tenker da særlig på det ”stoppfilteret” som er etablert i Norge i forhold til overgrepsbilder på nett, og også den kampen vi nå fører i forhold til Internett-relatert kriminalitet og bl.a. rød knapp.
Diskusjoner knyttet til bruk av moderne teknologi for sikkerhetsformål var blant de temaene som hadde fått stor plass på rådsmøtet. Det ble pekt på at det er viktig å finne den rette balansen mellom befolkningens krav til sikkerhet og den enkeltes personverninteresser. Begge tilnærminger er viktig.
I tillegg til rådsmøtet hadde jeg gleden av å ha bilaterale samtaler med både innenriksministeren og justisministeren i Tsjekkia, hvor jeg gjorde nærmere rede for hvordan jeg mener at Norge kan bidra med nyttig erfaringsutveksling i saker som er prioriterte under dette formannskapet. Flere av sakene har – og må ha – et lengre perspektiv enn Tsjekkias formannskapsperiode.
Som dere er kjent med, arbeides det i EU med et nytt strategisk femårsprogram for justis- og innenriksfeltet for å avløse Haag-programmet som utløper i inneværende år. Det kommende strategiske programmet vil gjelde for perioden 2010 og ut 2014, og vil være styrende for de initiativ som kommer på justis- og innenriksfeltet. Arbeidet med nytt strategisk femårsprogram ble påbegynt i 2007 under det tyske formannskapet, og flere grunnlagsdokumenter har vært offentliggjort. Nå er det ventet at kommisjonen vil legge fram sitt forslag i mai i år, og at det strategiske femårsprogrammet vil bli vedtatt under det svenske formannskapet høstene 2009 – og derav få navnet ”Stockholms-programmet”. Dette arbeidet følger jeg med spenning, i og med at svært mange av initiativene som vil komme under det nye femårsprogrammet, vil få konsekvenser for Norge, enten gjennom EØS-avtalen eller vår tilknytningsavtale til Schengen.
Jeg antar at kommisjonen – som trioformannskapene Frankrike, Tsjekkia og Sverige – vil sette beskyttelse av borgernes rettigheter, bekjempelse av organisert kriminalitet gjennom økt politisamarbeid og bedre teknologi høyt på prioriteringslisten. I tillegg vet jeg at bedre beskyttelse av barn og deres rettigheter vil være en meget høyt prioritert sak i arbeidsprogrammene framover. Jeg antar også at Sverige under sitt kommende formannskap vil rette noe av sin oppmerksomhet mot det nære Østersjøområdet, og da særlig med tanke på å forebygge kriminalitet.
Jeg merker meg for øvrig at samfunnssikkerhetsspørsmål får en stadig mer framtredende plass i EU-samarbeidet. Noen av disse områdene ble omtalt i St.meld. nr. 22 for 2007-2008, som nylig ble behandlet i Stortinget, jf. Innst. S. nr. 85 for 2008-2009. Dette får også betydning for oss gjennom vår deltakelse i EUs samordningsmekanisme for sivil beredskap og krisehåndtering.
Jeg vil nå gå tilbake til en sak jeg tok grundig for meg i Europautvalget 2. juni, nemlig vårt ønske om tilslutningsavtale til Prüm-beslutningene. Jeg legger ikke skjul på at vi har lagt mye vekt på fra Regjeringas side at vi får til en slik tilslutningsavtale. Vi har sluttført forhandlingene om en slik avtale, og jeg må si meg fornøyd med det vi har oppnådd. Tilslutningsavtalen knytter Norge – og Island – til alle de materielle bestemmelsene i EUs Prüm-regelverk. Avtalen gir ikke politiet adgang til flere eller andre opplysninger enn det vi allerede har tilgang til gjennom rettsanmodninger i straffesaker og gjennom regulert politisamarbeid, men informasjonsutvekslingen gjøres mer effektiv gjennom direkte søk i andre staters databaser. Jeg håper og tror at avtalen vil kunne medføre en betydelig effektivisering av etterforskningen av alvorlige grensekryssende kriminalitet, og for oppklaringsmulighetene av slik kriminalitet. Det er særlig mulighetene for å søke i andre lands DNA-register og fingeravtrykksregister som er helt avgjørende i forhold til det å kunne finne – og pågripe etter hvert – aktuell gjerningsperson.
Jeg vil presisere at avtalen er en ordinær folkerettslig avtale, og eventuelle endringer i EUs Prüm-regelverk får ikke virkninger for Norge uten vårt samtykke. Men Norge, Island og EU er også blitt enige om en forenklet prosedyre for eventuelle framtidige endringer av regelverket. Avtalen vil bli undertegnet i løpet av våren, og det gjøres med forbehold om Stortingets samtykke, siden avtalen nødvendiggjør lovendringer.
En annen viktig sak jeg ønsker å gi dere oppdatert informasjon om, er framdriften i EUs arbeid med det sentrale datasystemet Schengen informasjonssystem – SIS II. Innen rammen av Schengen-regelverket pågår fortsatt et omfattende arbeid med å ferdigstille generasjon II av SIS til operativt bruk. I et samarbeid mellom Europakommisjonen og nasjonale prosjekter forbereder man overgangen fra dagens utgave av SIS til den nye versjonen. SIS II gir bl.a. flere muligheter for å registrere og søke etter informasjon i det europeiske politisamarbeidet. På sikt vil det også åpnes adgang for bruk av biometriske data, foto og fingeravtrykk.
Prosjektarbeidet har så langt bydd på mange tekniske komplikasjoner, og systemet er ennå ikke ferdig utviklet og klart til operativ bruk. Det er usikkert når oppstarten vil finne sted, og Norge må derfor forlenge arbeidet i vårt nasjonale SIS II-prosjekt. Her vil det ligge visse budsjettmessige utfordringer også. Jeg vil understreke at dette er et tema som man brukte mye tid på under møtet i Praha, og som opptar de fleste aktuelle statsråder på dette feltet.
Jeg vil nå forlate omtalen knyttet til politi- og grensekontrollsaker og gå over til et direktivutkast som har hatt medieomtale de siste dagene, nemlig kommisjonens utkast til direktiv om forbrukerrettigheter.
Kommisjonens forslag til direktiv om forbrukerrettigheter innebærer en revisjon av fire gjeldende EU-direktiver på kontraktrettens områd. Revisjonen innebærer dels en forenkling, dels en utfylling av gjeldende regelverk, samtidig som de fire direktivene samles i ett nytt direktiv. Direktivene som nå revideres, er allerede gjennomført hver for seg i norsk rett, og bygger på såkalt minimumsharmonisering.
Dette innebærer at man i nasjonal rett kan ha regler som går lenger i å beskytte forbrukere enn de løsninger direktivet legger opp til. I forslaget til nytt direktiv foreslår kommisjonen totalharmonisering. Dette innebærer at man i nasjonal rett ikke kan ha regler som fraviker direktivets regler, heller ikke regler som går lenger i å beskytte forbrukerne enn direktivets regler. Formålet med en totalharmonisering er så langt direktivet rekker, å oppnå like regler i alle EUs medlemsstater, slik at næringsdrivende og forbrukere vet hvilke regler man kan forholde seg til når man handler innenfor EU. Kommisjonen har fått gjennomført undersøkelser som tyder på at ulikt regelverk innen EU gir høye transaksjonskostnader for næringslivet, noe som igjen har virkning for hva forbrukere tilbys av varer og tjenester i markedet, samt til hvilken pris.
Etter kommisjonens syn innebærer forslaget en god balanse mellom et høyt forbrukerbeskyttelsesnivå og konkurransehensyn for næringslivet. Saken reiser dermed spørsmål om hva som er å anse som god forbrukerbeskyttelse. Er det like regler som det er enkelt å forholde seg til både for næringsliv og forbrukere, eller ulike regler som på visse områder gir en bedre beskyttelse for forbrukere i enkelte land? Jeg vil i samråd med barne- og likestillingsministeren vurdere disse spørsmålene nøye i lys av de innspill som kommer i høringen av direktivforslaget.
I media har det blitt framstilt som at direktivforslaget begrenser hvilke beføyelser en kjøper av fast eiendom under oppføring kan gjøre gjeldende ved mislighold fra den næringsdrivendes side. Direktivforslagets kapittel IV om forbrukerkjøp gjelder imidlertid kun ved kjøp av løsøregjenstander – ikke hus under oppføring, de fleste hus er i hvert fall ikke løsøregjenstander – og regulerer derfor ikke kjøpers rettigheter ved kjøp av fast eiendom.
Relevante EU-dokumenter i prosessen har vært sendt på høring i Norge. På bakgrunn av høringsinnspill har norske myndigheter gitt innspill til kommisjonen både i form av nasjonale innspill og EFTA-uttalelser. Det har videre vært lagt opp til løpende nordiske drøftelser av initiativene fra EU, med sikte på påvirkning av prosessene. Som et ledd i dette arbeidet ble kommisjonens direktivforslag 27. november 2008 sendt på høring i Norge, med høringsfrist 26. januar 2009. Når høringen er avsluttet, vil høringsinstansenes innspill danne grunnlag for en sannsynlig EFTA-uttalelse i saken, samt påvirkning gjennom øvrige aktuelle kanaler.
Det er i dag usikkert om kommisjonens forslag vil bli vedtatt i EU, og når det eventuelt vil skje. Dette avhenger av den nærmere behandling av saken i EUs organer, og denne saken er nå til behandling i Europaparlamentet og rådet.
Til slutt i dag vil jeg nevne at samarbeidsministeren og jeg i et brev til alle departementer 18. desember i fjor har oppfordret til at man ved gjennomføring av fellesskapsrettsakter i størst mulig grad søker å tilstrebe nordisk rettslikhet.
Spørsmålet om nordisk lovgivningssamarbeid ved gjennomføring av fellesskapsrettsakter er aktuelt først og fremst ved rettsakter som omfattes av EØS-avtalen. Men også for andre rettsakter kan det tenkes et bredt nordisk samarbeid på gjennomføringsstadiet, f. eks. når Norge og Island på frivillig basis vil tilpasse sin rettstilstand til hva som besluttes i EU. Ved gjennomføring av rettsakter har de nasjonale lovgiverne ikke sjelden et visst ”handlingsrom”. Å etterstrebe enhetlige regler i Norden blir dermed det samme som å etterstrebe en enhetlig gjennomføring av rettsaktene så langt det lar seg gjøre. Som ledd i dette arbeidet har de nordiske justisdepartementene utarbeidet et felles notat som beskriver hvordan og i hvilke sammenhenger denne typen samarbeid skjer mellom dem. Justissektoren er en av de sektorer innenfor det nordiske regjeringssamarbeidet som har kommet lengst med hensyn til slikt samarbeid. Notatet sirkulerer nå i samtlige departementer i de nordiske landene, og vil forhåpentlig inspirere til ytterligere samarbeid mellom de nordiske landene i disse sakene.
Anne Marit Bjørnflaten (A) (justiskomiteens leder): Aller først vil jeg takke for orienteringen fra justisministeren og påpeke et par ting som ministeren tok opp i sitt innlegg. For det første er jeg veldig glad for det sterke fokuset som har vært fra Norges side, og som nå også tas opp av det tsjekkiske formannskapet, i forhold til å intensivere arbeidet når det gjelder å gi en bedre beskyttelse av barn, også å stoppe overgrep. Blant annet det at man nå løfter arbeidet mot overgrepsbilder av barn høyere, synes jeg er veldig positivt, og også at det understrekes fra norsk side.
Så er det veldig bra at vi har kommet så langt i forhold til Prüm-avtalen. Vi ser en stadig sterkere internasjonalisering av kriminaliteten, og vi trenger effektive og gode verktøy som gjør at vi kan gripe inn så raskt som mulig. Det synes jeg er veldig positivt, samtidig som jeg mener at vi har ivaretatt hensynet til personvern og informasjonssikkerhet.
Så helt til slutt: Justiskomiteen fikk i går en oppmoding fra Presidentskapet som dreier seg om Nordisk Råd – Nordisk Råd har understreket behovet for å få til et tett nordisk samarbeid når det gjelder gjennomføringen av EUs rettsakter. Det er nettopp det justisministeren har vært inne på, og som nå foregår, så det er også positivt i forhold til å kunne utkvittere den anmodningen fra Nordisk Råd.
Svein Roald Hansen (A): Litt for å følge opp redegjørelsen rundt arbeidet med det som blir Stockholms-programmet: Justisministeren sa når det gjelder Prüm at eventuelle framtidige endringer i det regelverket måtte vi godta hvis det skal omfatte Norge og Island. Vil det være det samme forholdet når det gjelder Stockholms-programmet? Jeg går ut fra at det vil kunne medføre endringer i avtalene vi nå har inngått under Schengen-paraplyen, eller at det kan oppstå behov for nye avtaler. Vil vi da måtte reforhandle eksisterende avtaler og forhandle oss inn på nye områder, eller vil vi automatisk bli omfattet av de endringene som det programmet måtte medføre?
Elisabeth Aspaker (H): Mitt spørsmål er også i relasjon til det nye såkalte Stockholms-programmet. Statsråden redegjorde for hva han tenker kan komme til å bli viktige saksområder i dette programmet. Men kan han si noe om hvorvidt det på det nåværende tidspunkt er tatt konkrete norske initiativ? Har man på noen måte forsøkt å komme inn på et tidlig tidspunkt og påvirke Kommisjonen fra norsk side? I så fall, på hvilket område har man kommet med den type innspill?
Åslaug Haga (Sp): Jeg vil til direktivet om forbrukerrettigheter. Det er i seg sjøl et interessant direktiv. Men det er også prinsipielt et interessant direktiv, fordi vi på områder som helse, miljø, sikkerhet og forbrukerrettigheter har levd i den trygge forvissning at vi innenfor rammen av EØS-avtalen kunne ha høyere standarder enn det som har vært definert i EU-direktiv. Derfor er dette direktivet viktig for framtida også på en del andre områder, skulle jeg tro.
Direktivet er kommet langt i prosessen. Jeg skjønner det gjenstår mye, men direktivet er samtidig kommet langt i prosessen. Jeg antar at Regjeringa har hatt synspunkter inn mot prosessen underveis. Nå gir justisministeren inntrykk av at Regjeringa ikke har noen holdning til direktivet, og at man skal gå igjennom det, man skal vurdere. Mitt spørsmål til justisministeren er ganske enkelt: Hvilken holdning har Regjeringa lagt til grunn i prosessen med utarbeidelsen av direktivet?
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Når det gjeld Prüm-avtala, vart det sagt omtrent slik frå justisministeren at ein får eit meir effektivt infosøk, men ikkje meir info.
Mitt spørsmål gjeld dette at ein har behov for og ynskjer meir informasjon i ei stadig meir globalisert verd. Heng me igjen på noko område der dette kunne ha gjort kampen mot kriminalitet lettare? Det kunne vera greitt å få belyst òg den sida litt.
André Oktay Dahl (H): Spørsmålet går på det nordiske samarbeidet.
Det er en utfordring å få koordinert norske departementer når det gjelder EU-spørsmål. Så jeg lurte litt mer konkret på hvor langt man har kommet med å koordinere de nordiske landene. Det er riktig som justiskomiteens leder sier, at vi har fått en henvendelse fra Presidentskapet, men jeg kunne tenke meg å få vite mer konkret hvordan den norske regjering samarbeider for å koordinere dette, for det er en målsetting vi har hatt i Nordisk Råd i lang tid.
Spørsmålet går på hvor langt man har kommet når det gjelder dette, også sett i forhold til europeiske land ellers.
Fung. leder: Flere har ikke bedt om ordet. Da gir jeg ordet til justisministeren.
Statsråd Knut Storberget: Aller først, til Bjørnflaten. Når det gjelder hvilke områder vi ønsker å påvirke, særlig opp mot det programarbeidet som pågår, har vi brukt mye tid bilateralt fra Justisdepartementets side. Men jeg vet at også andre departementer har vært involvert i dette, også når vi har møtt i de foraene vi har fått anledning til å møte i. Det er jo positivt at vi blir invitert til bl.a. et slikt uformelt, innledende justisminister- og innenriksministermøte som vi nå ble.
Vi har valgt bl.a. å løfte fram det som jeg nevnte i mitt innlegg, overgrep mot kvinner og barn. Dette området, sammen med den innsatsen som vi ønsker at man skal gjøre internasjonalt når det gjelder internettrelatert kriminalitet, vil jeg si er de to områdene innenfor strafferetten som vi har valgt å peke på, og som vi mener det er avgjørende viktig å få større internasjonalt fokus på. Det er først og fremst fordi omfanget av denne type kriminalitet er stort, og at den kriminaliteten som rammer barn og kvinner, er alvorlig, særlig den volden som utøves i nære relasjoner. Dette mangler det internasjonalt fokus på.
Når det gjelder internettrelatert kriminalitet, ser vi at det er en type kriminalitet som ikke bare dreier seg om bilder av overgrep mot barn, men i høyeste grad også kan tangere mot andre typer kriminalitetsområder, som økonomisk kriminalitet og annen type kriminalitet. Det kan f.eks. dreie seg om omsetning av illegale varer, noe vi klarer å slå tilbake bare hvis vi får et tettere internasjonalt samarbeid.
Jeg er veldig glad for at det tsjekkiske formannskapet har valgt å løfte fram nettopp disse sakene og allerede 20. april inviterer til en konferanse om internettrelatert kriminalitet, hvor også Norge skal få lov til å være med. Det er fint at vi, selv om vi ikke er medlem, har en mulighet til å bli hørt. Jeg mener at vi har noe å bidra med.
Så til det Svein Roald Hansen tar opp, Stockholms-programmet. Jeg oppfatter det slik at det i stor grad er programerklæringer som kommer. Konsekvensen mer prosessuelt, om man fra vår side må akseptere dette automatisk eller ei, er helt avhengig av hvordan disse programpostene manifesterer seg i politikk, om det kan være relevans i forhold til Schengen-samarbeidet, i forhold til EØS osv. Hvilken konsekvens dette får for oss, er helt avhengig av hvilken form og hvilken søyle – så å si – det kommer i.
Så vil jeg til Åslaug Haga si at den debatten vi nå får vedrørende direktivet om forbrukerrettigheter, er en usedvanlig viktig debatt. Det er ikke lenge siden Norge vedtok forbrukerkjøpsloven – det var jeg med på i Stortinget. Som jeg redegjorde for, har det i arbeidet opp mot dette direktivet vært klare prosesser fra norsk side når det gjelder det å bidra. Det skisserte jeg i mitt innlegg.
Det er kanskje særlig fire områder som vi har vært opptatt av, og som vi vil være opptatt av framover, hvis man skulle legge direktivet til grunn. Nå er ikke direktivet vedtatt – det vil bli spennende å se hva som kommer ut av den prosessen – men jeg har lyst til å peke på fire områder som vil være viktige.
Det ene er spørsmålet om den absolutte reklamasjonsfristen. For varer som er ment å vare lenge, har vi i en femårsfrist i Norge. Direktivet legger opp til to år. Direktivet, slik vi forstår det, legger også opp til at man ikke har noe krav på erstatningsgjenstand ved avhjelp. Når man skal rette eller få omlevert, får man altså ikke noen erstatningsgjenstand. Det er ganske spesielt for Norge, men dette var viktig under behandlingen av forbrukerkjøpsloven her i Stortinget. Det tredje er at man ikke har valgrett når det gjelder retting og omlevering, noe som også var en ganske viktig debatt da vi behandlet forbrukerkjøpslovgivningen. Det kan også synes som om formuleringene når det gjelder klausulene om urimelige avtalevilkår, altså det vi har i avtaleloven § 36 og § 37 her i Norge, er noe snevrere. Jeg vil ikke hevde at dette uttømmende er hva vi har jobbet med, for dette er ganske omfattende prosesser som går på avtaleretten som sådan, men dette er i hvert fall fire viktige områder som har vært, og som vil bli, viktige områder for oss når vi skal jobbe videre med dette.
Så til Ingebrigt Sørfonn. Når det gjelder Prüm-avtalen, må jeg bare si at jeg som justisminister er veldig glad for at vi har fått gjennomslag når det gjelder den. Hvis vi hadde blitt stående utenfor dette samarbeidet, mener jeg mange ville kunne ha sagt at Norge kunne blitt en frihavn der en hadde mindre muligheter for å bli oppdaget. Som Sørfonn sier, er det en prosess, og det vil bli lettere å få tak i den informasjonen vi også i dag har mulighet til å få tak i.
Problemstillingen som Sørfonn tar opp, gjelder ytterligere informasjonsflyt, mer informasjon. Vi ser at det internasjonale politisamarbeidet og det politisamarbeidet vi har i Europa, beveger seg i en slik retning. Det er jo det som i all hovedsak diskuteres, om mer informasjon skal utveksles, enten det er via Europol, Eurojust eller Schengen-samarbeidet. Vi ser det særlig når det gjelder den nye generasjonen SIS, Schengen Information System, at det hele tida har dreid seg om å utvide spekteret av informasjon, f.eks. det å ta inn biometri.
Slik sett er jeg enig i vurderingen av Prüm. Det dreier seg i veldig stor grad om måten å få informasjon på, direkte søk, automatisk søk – en fantastisk mulighet til å kunne få treff, for å si det slik. Så må vi etter hvert ha en prosess når det gjelder det å få identitet osv. Mye av politikken i politisamarbeidet beveger seg i retning av ytterligere informasjon.
Fung. leder: Takk til justisministeren.
Statsråd Knut Storberget: Unnskyld meg, jeg tror jeg glemte å svare på Dahls spørsmål. Det var ikke meningen.
Når det gjelder spørsmålet om koordinering av den nordiske innsatsen – jeg får svare for justisfeltet – mener jeg det er helt avgjørende for dette feltet. Hvis vi skal klare å få til mer rettslikhet når det gjelder gjennomføringen av europeiske rettsakter, må vi gjøre det på forskjellige plan. Det er et meget tett og godt samarbeid, særlig på embetsnivå, men også på politisk nivå – men dette er jo mye lovteknikk også – når det gjelder gjennomføring av f.eks. ny sivil lovgivning. Det har det vært god historie for, og det har vi lagt alt inn på skal fortsette.
Samtidig har jeg lyst til å si at tanken om større grad av rettslikhet på nordisk nivå er viktig ikke bare i forhold til gjennomføringen av europeiske rettsakter, men også i forhold til å kunne tenke ny type lovgivning i Norden, nye typer instrumenter i Norden, noe som faktisk kan være modell i Europa seinere – på den måten at man er i forkant, og ikke bestandig i etterkant. Gjennomføringen av den europeiske arrestordre syns jeg er et godt eksempel, som jeg i stor grad oppfatter er å ta etter mye av det gode samarbeidet man har hatt i Norden fra før av.
Fung. leder: Da sier vi takk til justisministeren.
Ingen flere har bedt om ordet. Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet, og vi kan dimittere justiskomiteens medlemmer.
Sak nr. 2
Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
· Besøket i Brussel 22. januar i forbindelse med åpningen av ”Norges Hus”
· EØS-finansieringsordningene etter 30. april 2009
· Utviklingen på Island
· Avvikling av overgangsordninger for fri bevegelighet for arbeidstakere fra EU8 fra 1. mai 2009 og videreføring av overgangsordningene for arbeidstakere fra Bulgaria og Romania til 1. januar 2012
· EUs Østersjøstrategi
· Forslag til direktiv om innskuddsgarantiordninger
Fung. leder: Dette er aktuelle saker som utenriksministeren skulle ha redegjort for. Jeg forstår det slik at justisministeren skal redegjøre for noen av disse sakene. Jeg gir dermed ordet til justisministeren.
Statsråd Knut Storberget: Aller først vil jeg på vegne av utenriksministeren redegjøre om utviklingen på Island.
Island har opplevd en kombinert bank- og valutakrise som ingen ennå helt vet konsekvensene av. Det er lagt planer for økonomisk gjenreisning, og banksystemet skal gjenoppbygges og reformeres. Kursutviklingen for den islandske krone er usikker. For tiden er det en del restriksjoner på kapitalbevegelser med utlandet. IMF spår en vanskelig omstilling på kort sikt. Det forventes 10 pst. lavere BNP, 25 pst. lavere privat forbruk og opp mot 10 pst. arbeidsledighet i 2009.
Imidlertid er det allerede etter 2010 forutsatt bedre økonomiske tider. IMF har uttalt seg positivt om de tiltak islandske myndigheter har truffet så langt. IMF tror islandsk økonomi også raskt vil komme på fote igjen på grunn av fleksibilitet, kompetanse, fiskerinæring og aluminiumsindustri.
Det foregår nå demonstrasjoner i Reykjavik, som de fleste vel har lagt merke til, med utbredt frustrasjon over regjeringens håndtering av den økonomiske krisen og krav om nyvalg. Island befinner seg i en labil politisk situasjon, og utviklingen framover er vanskelig å forutse.
Det er spenning knyttet til det framskutte landsmøtet i Selvstendighetspartiet 29. – 30. januar. Landsmøtet skal ta stilling til spørsmålet om å sende en islandsk EU-søknad. Utfallet av dette landsmøtet synes å være åpent. Det kan her nevnes at et stort flertall i opposisjonspartiet Framsoknaraflokkurinn – det islandske senterpartiet – på sitt landsmøte sist fredag, den 16. ds., gikk inn for at Island skal søke medlemskap i EU. Samtidig ble det vedtatt en rekke strenge vilkår som skal legges til grunn for et forhandlingsmandat.
Det er EU-debatt i alle politiske partier, bl.a. om det bør holdes en eller to folkeavstemninger, dvs. først om å søke og deretter om forhandlingsresultatet. Hvorvidt en eventuell islandsk EU-søknad kommer og hvor raskt det kan skje, er for øyeblikket ikke klart. Dette vil utenriksministeren komme tilbake til i tiden framover.
Så til forslag til direktiv om innskuddsgarantiordninger. Rådet og Europaparlamentet vedtok rett før jul en endring av direktivet om innskuddsgarantiordninger. Det legges opp til full harmonisering av innskuddsdekningen på 100 000 euro innen utgangen av 2010. Kommisjonen skal innen utgangen av 2009 utarbeide en rapport om bl.a. nødvendigheten av å innføre full harmonisering.
Den norske innskuddsgarantiordningen dekker innskudd på inntil 2 mill. kr pr. kunde pr. bank. Dette er en ordning vi har hatt siden 1996. En innskuddsdekning på 100 000 euro vil innebære at dekningen etter den norske innskuddsgarantiordningen mer enn halveres. Den norske ordningen har vist seg å fungere svært godt i krisetider. Det har derfor vært viktig for norske myndigheter å arbeide for å unngå vedtakelse av forslaget til full harmonisering.
Både på politisk nivå og på embetsnivå har det vært utstrakt kontakt med EU og de enkelte medlemsland. Statsministeren har tatt opp saken med enkelte av sine statsministerkollegaer, og finansministeren har fremmet norsk syn både overfor den franske finansministeren, ECOFIN-formannen, og saksordføreren i Europaparlamentet. Det ble videre utarbeidet et PM med informasjon om den norske ordningen og norske synspunkter på de foreslåtte endringene, som ble distribuert til en vid krets innenfor EU-systemet og til EUs medlemsland. Det må derfor forutsettes å ha vært god kjennskap til norske synspunkter før endelige beslutninger ble tatt.
Fra norsk side vil det bli lagt stor vekt på å søke å få til en tilpasningstekst i forbindelse med spørsmålet om innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen, slik at vi kan videreføre dagens norske ordning.
Dernest vil vi fremme norske syn i forbindelse med rapporten kommisjonen skal utarbeide om nødvendigheten av å innføre full harmonisering. Vi vil med konkrete faglige hensyn begrunne hvorfor en full harmonisering ikke er veien å gå.
Så litt om Direktiv 2001/81 om nasjonale utslippstak for forurensende stoffer, takdirektivet – norsk posisjon.
Etter en nøye vurdering har Regjeringen besluttet at det såkalte takdirektivet om nasjonale utslippstak for visse forurensende stoffer til luft er EØS-relevant og skal innlemmes i EØS-avtalen. Direktivet setter årlige utslippstak for de enkelte land fra 2010. Utslippstaket samsvarer i hovedsak med tilsvarende krav i Gøteborg-protokollen, som Norge har tiltrådt, men har strengere krav knyttet til planer for utslippsreduksjoner og rapportering om disse.
Det har ikke vært bestridt at luftforurensning og forsuring er innenfor EØS-avtalens saklige virkeområde. Vurderingene har snarere vært knyttet til om direktivet er av en slik betydning at det må innlemmes i EØS for å sikre like konkurransevilkår i det indre marked.
Vår vurdering er at miljøreguleringer i de fleste tilfeller vil ha en innvirkning på rammebetingelsene for næringslivet og dermed det indre markeds funksjon. Dette gjelder også for takdirektivet, selv om det gir nasjonale myndigheter frihet med hensyn til valg av virkemidler. Gjennomføring av utslippstakene i Norge og i de ulike EU-landene vil i praksis berøre næringslivet på en slik måte at det mås tas inn i EØS. Ved innlemmelse av takdirektivet i EØS-avtalen må det forhandles om tilpasningsløsninger for Norge.
La meg avslutningsvis understreke at det er viktig at Norge bruker muligheten EØS-avtalen gir oss, til en bred og aktiv deltakelse i EUs miljøsamarbeid. Som mottaker av forurensning fra Europa påvirker EUs miljøstandarder ofte Norges naturtilstand mer enn nasjonale reguleringer. Derfor har det helt fra inngåelsen av EØS-avtalen vært et norsk politisk ønske om en aktiv og bred deltakelse i EUs samarbeid på miljøfeltet. I tråd med dette er størstedelen av EUs miljøregelverk tatt inn i EØS. Denne brede tilnærmingen har både direkte og mer indirekte bidratt til å heve miljøstandarden i Norge.
Fung. leder: Takk til justisministeren!
Jeg forstår det slik at de øvrige punkter som var bebudet under dette punktet på dagsordenen om utenriksministerens redegjørelse, vil bli tatt opp på neste møte i Europautvalget.
Er det noen kommentarer eller spørsmål til justisministeren?
Finn Martin Vallersnes (H): Takk for orienteringen. Vi skal la de andre punktene ligge til en senere anledning. Men jeg har en liten oppfølging til utviklingen på Island. Vi så i et oppslag i Nationen 17. januar at Åslaug Haga og Per Olaf Lundteigen tok til orde for et tettere norsk-islandsk samarbeid om fiskeriene og bankene, og at det kunne være et alternativ til islandsk EU-tilnærming.
Det vi lurer på, er om initiativet fra Senterpartiets side er fulgt opp av norske myndigheter, og om man eventuelt har fått noen reaksjon fra islandsk side.
Åslaug Haga (Sp): La meg først si at når det gjelder innskuddsgarantiordningen, er jeg meget tilfreds med det justisministeren sier om hvordan Regjeringa tilnærmer seg dette. Det er en viktig sak som handler om trygghet for folks bankinnskudd. Det ville være meget uheldig i en tid da usikkerheten på det økonomiske området er så stor, om man skulle tvinges til å gjøre endringer her, sjøl om det ville være et begrenset antall mennesker vi snakker om.
Jeg har lyst til å komme med en refleksjon. Det er interessant at vi har snakket om full harmonisering innenfor EØS-området når det gjelder forbrukerrettigheter. Vi har i dag også snakket om full harmonisering med hensyn til innskuddsgarantiordninger. Det er etter vår vurdering et uttrykk for hvordan unionen stadig føyes tettere sammen. Det blir mer union. Det er interessant inn mot den islandske debatten, for når et tilsynelatende stort flertall på Island ønsker å søke om medlemskap, er det for manges vedkommende basert på en tenkning om at islendingene, sjøl om de blir medlemmer, skal ha full råderett over fiskeriressursene. Det er bare et interessant perspektiv knyttet til denne debatten når vi ser at det på område etter område er harmonisering – og full harmonisering – som er linjen innenfor EU.
Når det gjelder Senterpartiets visitt til Island, der vi snakket om fiskerier, bank, økonomien på Island generelt og aluminium, var vårt utgangspunkt ganske enkelt at vi ønsket å ha dialog med ulike myndigheter og ulike politiske partier på Island om hvordan samarbeidet mellom Norge og Island kan styrkes. Det kan gjøres på mange måter, ikke minst var det stor interesse fra islandsk side for å se på økt økonomisk samarbeid. De opplever den totale økonomiske kollaps. Det er vel mange som vil mene at det synet som IMF legger til grunn, er vel optimistisk når det gjelder utviklingen på Island. De er på leit i alle retninger etter økonomisk samarbeid. Så er det mange av oss som mener mye om den rovdyrkapitalismen som har drevet Island til kollaps. Men vår tenkning er at vi har et ansvar som gode naboer for å søke å avhjelpe situasjonen. Det er helt uavhengig av spørsmålet om medlemskap.
Bjørn Jacobsen (SV): Takk til justisministeren, som eg synest klarer seg rimeleg bra som utanriksminister òg, sjølv om det er eit kort vikariat!
Frå SVs side har Regjeringa full støtte for at ein ikkje godtek lågare standard på innskotsgarantiordningar. Det er ei viss samanheng mellom desse utanrikssakene og dei justissakene som vi snakka om i stad. For i Europa rir det ei finanskrise. Spørsmålet mitt er om det er noka samkøyring mellom kredittilsyna i Europa? Kan vi forvente at det er noko positivt å hente, i og med at vi veit at kriminelle spareprodukt er blitt tilbodne, og at behovet for kontroll her i forhold til spekulasjonsøkonomien har vokst enormt? Ser vi at EU gjer noko godt på dette området, i og med at vi i Noreg har hatt ein veldig høg standard her? Kan vi forvente at EU på dette området klarer å klatre etter? Kan vi få til ei samordning som vil vere til stor hjelp ikkje minst for norske forbrukarar som har blitt lurte – for ikkje å snakke om regjeringar som har enorme problem med sine statsfinansar?
Så til slutt ein kommentar om Island og fiskeri. Island valde jo for fleire år sidan å ha ein heilt annan fiskeripolitikk enn Noreg har. Ein valde å samle fiskeriressursane på nokre få hender i staden for å ha det spreidd rundt. Ein valde ein heilt annan strategi. Så begynte ein å spekulere i denne oppsamla kapitalen. Og vi ser resultatet i dag. Så får vi håpe, og det er mi personlege meining, at dette ikkje fører til at Island blir pressa inn i EU – fordi ein har køyrt for hardt i forhold til spekulasjonsøkonomi.
Men som sagt: Ser justisministeren nokre teikn til samordning i forhold til dette med kredittilsyn og den eventuelle kriminelle bølgja som ligg etter finanskrisa?
Fung. leder: Flere har ikke bedt om ordet. Da gir jeg ordet til justisministeren, eller fungerende utenriksminister, som kommenterer det han ønsker av den debatten som har vært over bordet her.
Statsråd Knut Storberget: Jeg får utvise en viss forsiktighet hvis jeg skal klare å opprettholde det renomméet som Jacobsen nå positivt gav uttrykk for! Jeg vil derfor være varsom med å gå inn på utenriksministerens område.
Når det gjelder Vallersnes spørsmål, er jeg ikke kjent med at det er tatt egne separate initiativ, eller at det er et skifte i det islandsk-norske samarbeidet med henblikk på å eliminere et politisk utfall i en eller annen retning i forhold til den diskusjonen som er på Island om EU-medlemskap. Samarbeidet mellom Norge og Island er godt på mange felt og på mange nivåer. Vi ser utstrakt samarbeid om den kriseberedskapen vi bygger opp, f.eks. i forhold til redningshelikoptre. Så jeg vil vel si at samarbeidet fortsatt går godt og er sterkt, og også skal være det framover. Det er all grunn til at man fortsetter med det overfor våre venner på Island.
Så stiller Bjørn Jacobsen etter min mening et veldig viktig spørsmål om samarbeid, ikke bare når det gjelder kredittilsyn og den mer sivile siden av finanskriminalitet, eller andre forhold, men også når det gjelder det jeg var inne på i mitt forrige innlegg, spørsmålet om i hvilken grad vi klarer å være på banen og samarbeide om strafferettslige spørsmål.
For å trekke trådene tilbake til starten og det arbeidet som nå pågår bl.a. med Stockholm-programmet, mener jeg at dette er ett av de utviklingsområder i EU som bare vil bli mer og mer sentralt, og hvor Norge har alt å hente på å ha et tett og nært samarbeid opp mot disse prosessene.
Jeg kjenner ikke detaljene i spørsmålet om noe samarbeid med de respektive kredittilsyn, men jeg er overbevist om at det finnes.
Jeg har lyst til å peke på tre utfordringer for Norge, og som jeg mener vi er godt i gang med. Den første er de mer avtalerettslige regler som utvikles, og som vi bl.a. så et utslag av nå i forhold til direktivet om forbrukerrettigheter. Det kan gå i begge retninger, men det er helt åpenbart at det er mye å hente på å harmonisere mye av det sivile regelverket, bl.a. for å kunne forebygge at folk driver med kriminelle handlinger eller i det minste forretningsførsel som ikke er akseptabel.
Det andre jeg har lyst til å peke på, er det samarbeidet som vi har med EU og Europa når det gjelder spørsmålet om sivilrettslig prosess, hvordan vi løser tvistesaker, og mulighetene for å løse tvistesaker og komme i posisjon til å løse opp der det har blitt vanskelig, enten på bakgrunn av at det har pågått aktivitet som er ulovlig, eller som ikke er innenfor de avtalene man har inngått. Der pågår det jo mye, bl.a. i forhold til bevisutveksling og spørsmål om enklere prosedyrer for å løse sivile tvistespørsmål.
Det siste er det strafferettslige og det politiære, som vi har vært grundig inne på, og som jeg mener vil komme til å bli helt avgjørende, ikke bare i forhold til den kriminaliteten som vi har snakket om tidligere her i dag, men også i forhold til det Bjørn Jacobsen pekte på, å kunne ta den internasjonalt forgrenede økonomiske kriminaliteten. Der vil informasjonsutveksling være helt avgjørende, som flere har pekt på.
Fung. leder: Takk til justisministeren. Jeg vil slutte meg til Bjørn Jacobsens utsagn om at det går riktig bra som utenriksminister!
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
Sak nr. 3
Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 30. januar 2009. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 16. januar d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter
Svein Roald Hansen (A): Jeg har i grunnen bare ett spørsmål, og skal unnskylde justisministeren hvis han ikke kan svare på det: Det gjelder direktivet om ansvar for miljøskader, hvor vi altså er snart to år etter fristen for implementering. Jeg er i grunnen bare nysgjerrig på hvorfor i all verden vi har somlet sånn med dette. For det virker jo som om dette er et direktiv som mange burde være interessert i kom på plass.
Statsråd Knut Storberget: Det er jeg ikke parat til å svare på.
Jeg blir hvisket i øret at det kan være relatert til også andre lands posisjon, altså Island, men la oss få bringe det videre til utenriksministeren og eventuell annen fagminister, slik at dere får det svaret som skal gis på det.
Fung. leder: Fungerende leder vil da spørre om det er greit at dette blir svart på i neste møte i Europautvalget? – Det er det.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
Sak nr. 4
Eventuelt
Fung. leder: Det er ikke meldt inn noe til eventuelt, så da hever vi møtet.
Møtet hevet kl. 09.50.