Møtet ble ledet av utenriks- og forsvarskomiteens leder, Ine M. Eriksen Søreide.
Til stede var: Ine M. Eriksen Søreide, Morten Høglund, Rannveig Kvifte Andresen, Steinar Gullvåg, Nikolai Astrup og Sverre Myrli.
Fra regjeringen var utenriksminister Espen Barth Eide til stede.
Følgende embetsmenn fikk adgang til møtet: Fra Utenriksdepartementet: ekspedisjonssjef Elisabeth Walaas, avdelingsdirektør Per S. Sjaastad og seniorrådgiver Vilde Høvik Røberg.
Videre var komitésekretærene Øystein Bø og Bengt Holmen til stede samt observatørene Margrethe Saxegaard og Jeannette Berseth.
Dagsorden:
1. Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
Rådskonklusjonene om EFTA-landene
EUs råd vedtok 21. desember i fjor konklusjoner vedrørende samarbeidet med EFTA-landene. Samtidig offentliggjorde EUs utenrikstjeneste/kommisjonen en arbeidsrapport som grunnlag for en videre diskusjon våren 2013 i EU om EØS-avtalen, inkludert en mulig videreutvikling av EØS-samarbeidet.
Dublin – konsultasjoner med formannskapet
Det vil bli gitt en nærmere orientering om konsultasjonene med det irske formannskapet 7.–8. januar.
Arbeidsprogrammet for EU/EØS-saker 2013
Arbeidsprogrammet har som formål å tydeliggjøre regjeringens prioriteringer på henholdsvis EØS-, FUSP- og justis- og innenriksområdet. Det er et viktig verktøy for å ivareta målsettingene i europapolitikken. Dokumentet gir en orientering om initiativer og enkeltsaker på EUs dagsorden som er spesielt viktige for Norge. Arbeidsprogrammet for 2013 legges frem om kort tid.
Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter
ESA har besluttet å avslutte saken mot Norge som gjaldt forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.
Jernbanepakke IV
EU-kommisjonen forventes å legge frem forslag til rettsakter på jernbaneområdet 23. januar 2013, den såkalte Jernbanepakke IV.
Forbud mot genmodifisert GT73 raps
EØS-avtalen og tilpasningsteksten til EUs GMO-direktiv gir Norge anledning til å fatte avvikende vedtak i forhold til EU, med henvisning til vårt nasjonale regelverk. Den EU-godkjente genmodifiserte oljerapslinjen GT73 fra Monsanto ble forbudt i Norge etter genteknologiloven 15. desember 2012. EU, Island og Liechtenstein er orientert om vedtaket.
Kommisjonens forslag til «Blueprint for Europe’s Water»
Før jul 2012 kom EU-kommisjonens forslag til policy-dokumentet «Blueprint for Europe’s Water». Her slås det fast at det ennå ikke står bra nok til med vannmiljøet i Europa. Dokumentet skal behandles av rådet og parlamentet.
Beslutning om å utsette håndhevingen av deler av EUs kvotesystem for luftfart i ett år
EU-kommisjonen foreslo 22. november 2012 å utsette etableringen av EUs kvotesystem for luftfart til 2013, for flygninger inn og ut av Europa. Forslaget innebærer at aktørene med flygninger omfattet av utsettelsen, i 2013 kan la være å rapportere og innlevere kvoter for utslippene i 2012, fra disse flygningene.
2. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 1. februar 2013. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 21. januar d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.
3. Eventuelt
Sak nr. 1
Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
Rådskonklusjonene om EFTA-landene
EUs råd vedtok 21. desember i fjor konklusjoner vedrørende samarbeidet med EFTA-landene. Samtidig offentliggjorde EUs utenrikstjeneste/kommisjonen en arbeidsrapport som grunnlag for en videre diskusjon våren 2013 i EU om EØS-avtalen, inkludert en mulig videreutvikling av EØS-samarbeidet.
Dublin – konsultasjoner med formannskapet
Det vil bli gitt en nærmere orientering om konsultasjonene med det irske formannskapet 7.–8. januar.
Arbeidsprogrammet for EU/EØS-saker 2013
Arbeidsprogrammet har som formål å tydeliggjøre regjeringens prioriteringer på henholdsvis EØS-, FUSP- og justis- og innenriksområdet. Det er et viktig verktøy for å ivareta målsettingene i europapolitikken. Dokumentet gir en orientering om initiativer og enkeltsaker på EUs dagsorden som er spesielt viktige for Norge. Arbeidsprogrammet for 2013 legges frem om kort tid.
Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter
ESA har besluttet å avslutte saken mot Norge som gjaldt forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.
Jernbanepakke IV
EU-kommisjonen forventes å legge frem forslag til rettsakter på jernbaneområdet 23. januar 2013, den såkalte Jernbanepakke IV.
Forbud mot genmodifisert GT73 raps
EØS-avtalen og tilpasningsteksten til EUs GMO-direktiv gir Norge anledning til å fatte avvikende vedtak i forhold til EU, med henvisning til vårt nasjonale regelverk. Den EU-godkjente genmodifiserte oljerapslinjen GT73 fra Monsanto ble forbudt i Norge etter genteknologiloven 15. desember 2012. EU, Island og Liechtenstein er orientert om vedtaket.
Kommisjonens forslag til «Blueprint for Europe’s Water»
Før jul 2012 kom EU-kommisjonens forslag til policy-dokumentet «Blueprint for Europe’s Water». Her slås det fast at det ennå ikke står bra nok til med vannmiljøet i Europa. Dokumentet skal behandles av rådet og parlamentet.
Beslutning om å utsette håndhevingen av deler av EUs kvotesystem for luftfart i ett år
EU-kommisjonen foreslo 22. november 2012 å utsette etableringen av EUs kvotesystem for luftfart til 2013, for flygninger inn og ut av Europa. Forslaget innebærer at aktørene med flygninger omfattet av utsettelsen, i 2013 kan la være å rapportere og innlevere kvoter for utslippene i 2012, fra disse flygningene.
Utenriksminister Espen Barth Eide: La meg kort innledningsvis framheve at fredsprisutdelingen 10. desember ga en unik mulighet til drøftelser med prisvinnerne og gjestende regjeringssjefer. Den økonomiske situasjonen i Europa og arbeidet for å skape ny vekst og sysselsetting var det gjennomgående tema.
I en arbeidslunsj statsministeren hadde med kommisjonspresident Barroso og Europaparlamentets president Schulz dagen etter fredsprisutdelingen, la de to EU-lederne vekt på at EU må møte dagens økonomiske krise med mer integrasjon. De anførte at euroen ikke er årsak til finanskrisen, samtidig som de påpekte at det er behov for å fullføre den økonomiske og monetære union for å motvirke krisen.
Gjennomgående inntrykk fra møtene er at fredsprisen ble verdsatt som en viktig understreking av EUs betydning som fredsprosjekt, i en tid da unionen og dens medlemsland opplever store utfordringer.
Så til dagens agenda:
Først litt om rådskonklusjonene om EFTA-landene. EUs råd vedtok 21. desember konklusjoner om forbindelser med EFTA-landene. Samtidig offentliggjorde kommisjonen et arbeidsdokument, et såkalt «Commission Staff Paper», med særlig fokus på EØS-samarbeidet.
Rådskonklusjonene fra 21. desember er gjennomgående positive sett med våre øyne. Det vises til bredden og dybden av samarbeidet mellom Norge og EU, og til de gode erfaringene i samarbeidet. Mer konkret er hovedbudskapet i konklusjonene som følger:
- Forholdet til Norge er kjennetegnet ved høy grad av stabilitet og tett samarbeid gjennom EØS og øvrige avtaler. Norges finansielle bidrag gjennom EØS-midlene samt til IMF etter finanskrisen trekkes fram som meget positivt.
- Det vises videre til gode erfaringer og et ønske om å styrke ytterligere samarbeid på det justispolitiske, utenrikspolitiske og forsvarspolitiske området.
- Rådet ønsker å videreføre det gode samarbeidet vedrørende energi, klima, miljø og ressursforvaltning for fisk samt styrke samarbeidet i Arktis/nordområdene. La meg her skyte inn at vi hadde fiskerikommissær Damanaki på besøk på Arctic Frontiers i begynnelsen av forrige uke, og det bekreftet veldig sterkt det samme inntrykket. Samtidig beklager rådet at Norge har gått til sak mot EU i WTO vedrørende handel med selprodukter samt Norges omlegging til prosenttoll for enkelte landbruksprodukter.
- Rådet trekker videre fram EØS/EFTA-landenes innsats for å redusere antallet utestående rettsakter i EØS-avtalen, men mener dette arbeidet må ytterligere intensiveres for å sikre et ensartet regelverk i hele EØS-området og dermed det indre markeds formål.
Kommisjonens arbeidsdokument slår også fast at EØS-samarbeidet har fungert godt og vært tilstrekkelig fleksibelt til å tilpasse seg den dynamiske utviklingen i EU siden EØS-avtalen trådte i kraft. Samtidig er kommisjonen opptatt av det den oppfatter som eksisterende og potensielle utfordringer i den løpende forvaltningen av EØS-samarbeidet. Dette dreier seg om å sikre en effektiv forvaltning av avtalen, slik at man oppnår rettshomogenitet i hele EØS-området, og næringslivet oppnår de fordelene som et felles regelverk er ment å gi.
I dokumentet diskuteres det mulige tiltak, herunder at EU etablerer en «responsstrategi» ved uenighet med EFTA-siden, at EU foretar en mer systematisert vurdering av EØS-relevans og således avgrensingen av samarbeidet, og at det benyttes en mer horisontal tilnærming når det gjelder EFTA-sidens tilknytning til EUs etter hvert mange byråer og tilsynsorgan. Videre foreslås bl.a. at det bør vurderes å styrke overvåkingssystemet på EØS/EFTA-siden, å etablere en eller flere rammeavtaler for noen av de øvrige avtalene mellom EU og Norge, å integrere småstatene San Marino, Andorra og Monaco i det indre marked, eventuelt gjennom deltakelse i EØS, samt å gjøre EØS-midlene permanente og at forvaltningen av disse midlene i enda større grad legges til mottakerlandene. Det foreslås også at det tas inn bestemmelser i EØS-avtalen som gir arbeidslivets parter i EØS/EFTA-landene mulighet til å delta i utformingen av EU-regelverk innenfor helse, miljø og sikkerhet, samt styrke involveringen av arbeidslivets parter i EØS-arbeidet generelt.
På generelt grunnlag deler Norge det syn at man hele tiden må arbeide for å sikre en god og effektiv forvaltning av EØS-samarbeidet, noe alle parter er tjent med. Dette er også et viktig budskap i regjeringens melding til Stortinget om EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU. Samtidig er det viktig at alle parter har forståelse for at vi må sikre en forsvarlig saksbehandling og vurdering av nytt EU-regleverk før innarbeiding i norsk lov og rett er aktuelt. I saker hvor det er viktige faglige, rettslige eller politiske hensyn, er det legitimt å bruke den tid man saklig trenger.
Kommisjonens arbeidsdokument drøftes nå mellom medlemslandene i rådet. Vi gjør selvsagt EU kjent med våre vurderinger av EØS-avtalen og samarbeidet mellom Norge og EU i bred forstand når anledningene byr seg. Jeg vil holde Europautvalget løpende informert om saken. Jeg har også lyst til å si at jeg opplever at det i mange leire, på EFTA-siden av EØS, i Sveits og i EU er stadig mer interesse for hele dette feltet, og det er stadig høyere på den politiske dagsordenen helt generelt.
Så litt om konsultasjonene med det irske formannskapet: Irland har nettopp innledet sitt syvende EU-formannskap. Der er det slik at vi ønsker en tidlig tilgang til de nye formannskapene i EU når de tiltrer, og vi arbeider alltid for å ha en tidlig kontakt. Det lyktes vi godt med nå, for de første møtene formannskapet hadde med noen, var med meg 7. januar, og det er en god start på et godt samarbeid. Samtalene jeg nylig hadde i Dublin i begynnelsen av januar, gir klar pekepinn om at irene går til oppgaven med stor erfaring og rutine. Samtidig er formannskapet utfordrende i lys av at Irland må håndtere en av de største kriser i sin egen moderne historie.
Gitt dette bakteppet, er det naturlig at sysselsetting og økonomisk vekst er formannskapets viktigste prioritet. Dette temaet vil gå igjen i de fleste satsingsområdene. En annen viktig utfordring vil være å få på plass EUs langtidsbudsjett for 2014–2020. På det utenrikspolitiske området vil Irland arbeide for å styrke forbindelsene med FN, spesielt innenfor krisehåndtering og fredsoperasjoner. Andre prioriteringer er klima og utviklingsagendaen post-2015. Irland ønsker dessuten å få på plass mandat for forhandlinger om en frihandelsavtale med USA. Dette er en prosess vi følger meget nøye.
Irland vil arbeide for økt dynamikk i utvidelsesprosessen med kandidatlandene. De håper at EU under deres formannskap vil kunne åpne nye forhandlingskapitler med Tyrkia, påbegynne tiltredelsesforhandlinger med Serbia, gi kandidatstatus til Albania, få på plass en assosieringsavtale med Kosovo, og åpne flere av de gjenstående forhandlingskapitlene med Island.
Første uformelle ministermøte med norsk deltakelse er avviklet. Norge deltok på uformelt justisministermøte i Dublin 17.–18. januar. Finansministeren besøkte Dublin 18. januar og hadde samtaler med formannskapet. Videre er vi lovet invitasjon til uformelt arbeidsministermøte i februar, helseministermøte i mars, miljøvern- og energiministermøte i april, og nærings- og kunnskapsministermøte i mai. Også statsministeren vil besøke Dublin for samtaler med EU-formannskapet.
Så litt om arbeidsprogrammet for EU/EØS-saker i 2013: I tråd med Meld. St. 5 for 2012–2013 om EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU vil regjeringen føre en aktiv europapolitikk og arbeide målrettet for å ivareta norske interesser overfor EU. Dette er også nedfelt i Soria Moria-erklæringene. Regjeringen vil arbeide for å ivareta norske interesser i hele bredden av Norges samarbeid med EU. Samtidig er det viktig å prioritere for å oppnå resultater. I meldingen trekkes det fram noen områder som vil bli viet spesiell oppmerksomhet framover. En mer omfattende gjennomgang av norske prioriteringer og interesser framgår av det årlige arbeidsprogrammet for EU/EØS-saker.
I tråd med meldingen ønsker regjeringen å videreutvikle arbeidsprogrammet til et strategisk verktøy i europapolitikken. Arbeidsprogrammet skal tydeliggjøre norske prioriteringer og bidra til en mer systematisk innsats overfor EU i en tidlig fase. Arbeidsprogrammet for 2013, som legges fram om kort tid, er spisset med tanke på norsk politikk og målsettinger. Det er også et mål at arbeidsprogrammet skal synliggjøre sammenhengen mellom EU/EØS-sakene og regjeringens øvrige politikk og prioriteringer innenfor de forskjellige områdene. Vårt forhold til Europa er i dag like mye innenrikspolitikk som utenrikspolitikk. Som jeg har gjentatt i mange sammenhenger: Europa er ikke et annet sted – det er her.
Så til en sak som det også tidligere er orientert om i utvalget, senest 3. desember i 2012: Det dreier seg om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.
ESA har i en tid hatt en formell sak mot Norge med påstand om at forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er i strid med EØS-reglene. Forskriften gjennomfører våre forpliktelser etter ILO-konvensjon nr. 94, og regjeringen har stått på at det må være adgang – innenfor EU/EØS-retten – til å stille særskilte krav til det offentlige for å hindre at offentlige anskaffelser bidrar til å legge press på lønns- og arbeidsvilkår. Det er gjort enkelte endringer i forskriften for å gjøre den enklere å praktisere. I brev av 21. desember 2012 har ESA vist til at de endringene som er gjort i forskriften, sett i sammenheng med at viktige områder i norsk arbeidsliv for tiden er dekket av allmenngjorte tariffavtaler, gjør at ESA kan avslutte saken mot Norge.
Samtidig følger norske myndigheter med på og prøver å påvirke arbeidet med nytt EU-direktiv om offentlige anskaffelser. Målet er at dette direktivet kan klargjøre at nasjonale regler som følger av ILO-konvensjon nr. 94, vil være i overensstemmelse med EØS-retten.
Så til Jernbanepakke IV: EU-kommisjonen har signalisert at man innen nær framtid vil legge fram forslag til rettsakter på jernbaneområdet, den såkalte Jernbanepakke IV. Gjennom framlegg av jernbanepakken, som bl.a. antas å ville inneholde forslag om åpning for konkurranse for nasjonal passasjertransport med jernbane og krav til obligatorisk bruk av anbud ved offentlige kjøpskontrakter, ønsker EU-kommisjonen å fullføre det indre marked på jernbaneområdet.
Samferdselsdepartementet vil så snart pakken legges fram, be om innspill fra berørte aktører og på bakgrunn av disse vil det bli utarbeidet og fremmet norske posisjoner til forslaget. Dette er en viktig sak for Norge fordi den berører viktige spørsmål for en transportsektor regjeringen satser på.
Ikke alle land i Europa har et jernbanenett og et kundegrunnlag som passer for konkurranse. Det er derfor viktig at det i det kommende regelverket tas høyde for nasjonale behov. Fra norsk side vil vi arbeide for at det i regelverket gis muligheter for nasjonalt handlingsrom, fleksibilitet og gode overgangsordninger.
Så til noen saker på miljøområdet – forbud mot genmodifisert GT73 raps: EØS-avtalen og tilpasningsteksten til EUs GMO-direktiv gir Norge anledning til å fatte vedtak som avviker fra EU-vedtak, med henvisning til vårt nasjonale regelverk. Den EU-godkjente genmodifiserte oljerapslinjen GT73 fra Monsanto ble forbudt i Norge etter genteknologiloven 15. desember 2012. Rapslinjen er genmodifisert for å gjøre planten motstandsdyktig mot ugrasmidler. Dersom frø kommer på avveie og spirer i norsk natur, kan dette påvirke og true det norske naturmangfoldet. Raps har flere ville slektninger i norsk flora og dersom genmodifisert raps krysser seg med annen slags raps eller ville arter – det er alvorlige greier (munterhet i rommet) – gir dette uønsket spredning av egenskapen for ugrasresistens.
Norske forbrukere, norsk landbruk og majoriteten av høringsinstanser har, som komiteen vil forstå, vært skeptiske til at GT73 raps omsettes. Annen konvensjonell oljeraps dekker norske behov. Norske myndigheter har heller ikke grunnlag for å konkludere med at framstilling og bruk av den genmodifiserte rapslinjen GT73 bidrar til en mer bærekraftig utvikling internasjonalt. EU, Island og Liechtenstein er orientert om vedtaket.
Da skal vi over på kommisjonens forslag til «Blueprint for Europe’s Water»: EU-kommisjonens forslag til politikkdokumentet «Blueprint for Europe’s Water» kom før jul. Dokumentet slår fast at det ennå ikke står bra nok til med vannmiljøet i Europa. Viktige påvirkninger som hindrer måloppnåelse er klimaendring, arealbruk, energiproduksjon, industri, landbruk og tettsteder. Dokumentet peker på bedre gjennomføring og økt sektorintegrering som løsninger, og er basert på et omfattende arbeid med å evaluere hvordan EUs vannpolitikk fungerer, og utrede justeringer framover.
EUs rammedirektiv for vann, som er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i Norge i form av vannforskriften, er det viktigste direktivet i denne sammenhengen. Også andre «datterdirektiver» som er gjennomført i Norge som drikkevannsdirektivet, avløpsdirektivet, grunnvannsdirektivet og nitratdirektivet, omfattes av gjennomgangen. Endringer knyttet til disse direktivene kan derfor få betydning for Norge, og norske myndigheter har bidratt med innspill der vi har hatt mulighet i prosessen. Blueprint-dokumentet skal behandles av rådet og parlamentet før vi vet hva som blir EUs vannpolitikk. Det er ennå uklart hvilke endringer som blir vedtatt. Fra norsk side vil vi aktivt spille inn i prosessen om hvordan dokumentet skal følges opp i den felles gjennomføringsstrategien for vanndirektivet.
Så om utsettelse av håndhevingen av deler av EUs kvotesystem for luftfart i ett år.
EU-kommisjonen foreslo 22. november 2012 å utsette etableringen av EUs kvotesystem for luftfart til 2013 hva gjelder flygninger inn og ut av Europa. Forslaget innebærer at aktørene med flygninger omfattet av utsettelsen i 2013, kan la være å rapportere og innlevere kvoter for utslippene i 2012 fra disse flygningene. Kvotesystemet vil i 2012 dermed kun omfatte flygninger internt i Europa.
Formålet med utsettelsen er å oppnå framdrift i FNs luftfartsorganisasjon, ICAO, hvor det forhandles om globale virkemidler for luftfart. Kommisjonen viser til at det har vært positive framskritt i arbeidet i ICAO. Utsettelsen må også ses i lys av det sterke presset en rekke store land, bl.a. USA, Kina, India og Russland, har utøvd mot EU i denne saken.
Kommisjonens forslag innebærer kun et års utsettelse. Etter forslaget vil flygningene igjen bli omfattet av EUs kvotesystem fra og med 2013. Dersom ICAO lykkes med å etablere tilstrekkelige virkemidler for internasjonal luftfart på generalforsamlingen høsten 2013 vil EU-kommisjonen komme med et nytt forslag om regelverksendringer som tar høyde for dette. Det er for tidlig å si hvilke ICAO-virkemidler EU vil kunne leve med.
Forslaget fra kommisjonen innebærer at kvotemengden for 2012, vederlagsfri tildeling og antallet kvoter som skal auksjoneres i EUs kvotesystem, må reduseres. Kommisjonen har uttalt at de har som et klart mål at forslaget om en utsatt kvoteplikt skal vedtas tidlig på våren – før oppgjøret av klimakvoter for 2012 finner sted.
Miljøverndepartementet vil vurdere om det vil være nødvendig å endre norsk lovgivning. Kommisjonens vurdering er at forslaget ikke vil utløse behov for endringer i nasjonal lovgivning.
Etter anmodning fra Europautvalget vil jeg helt avslutningsvis orientere om fiskeriavtalen mellom Norge og EU av 18. januar 2013.
Fiskeriavtalen mellom Norge og EU for 2013 ble inngått 18. januar. Avtalen innebærer enighet om kvotenivå for fellesbestander for 2013 og utveksling av gjensidige fiskemuligheter i hverandres farvann.
EU er en viktig partner for oss på fiskeriområdet, og vi har i fellesskap tatt nye steg for å sikre en god forvaltning av våre felles ressurser i Nordsjøen og Skagerrak.
Partene er bl.a. enige om å nedsette en arbeidsgruppe som skal samle og systematisere utviklingen av fiskeredskaper som kan bidra til at man unngår uønsket fangst. Her skal eksperter og næringen sette seg sammen for å vurdere hvilke muligheter som finnes. Et viktig mål med dette arbeidet er også å harmonisere EUs og Norges tekniske regelverk. Vi håper arbeidet vil bidra til et enda bedre beskatningsmønster som kan redusere utkast.
Den årlige bilaterale avtalen mellom Norge og EU er omfattende og gir gjensidige fiskemuligheter på en rekke fiskebestander. Byttebalansen er en utfordring på grunn av rekordhøy torskekvote i Barentshavet, og det har vært vanskelig å finne tilstrekkelige og reelle kvoter for norske fiskere i EUs farvann. Man har likevel klart å finne en akseptabel balanse.
Kontrollen av fiskeriene er en sentral del av samarbeidet mellom Norge og EU, og partene er enige om at dette skal videreføres i 2013.
Generelt vil jeg si at det er et godt samarbeidsklima, og avtalen for 2013 forsterker ytterligere det robuste og tette samarbeidet vi de siste årene har utviklet med EU på fiskeriområdet.
Lederen: Takk for det.
Bare en liten kommentar angående formannskapet. Jeg vil bare nevne at også Stortinget har blitt invitert til det som skal være Chairman’s Conference i Dublin denne uken for Europakomitéledere. Svein Roald Hansen deltar fra oss der. Vi deltar også i tillegg på det møtet som skal være for oversyn av utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikken i påskeuka.
Morten Høglund (FrP): Takk for redegjørelsen. Jeg har et spørsmål og et par kommentarer.
Når det gjelder rådskonklusjonene knyttet til Sveits, var ikke de like positive som for de øvrige tre EFTA-statene. Det har også i mediene vært rapportert om at Sveits har kommet så langt de kan komme i sin form for avtale, og må kanskje se seg om etter å finne løsninger mer tilpasset EUs forventninger og krav. De må ikke minst se på overvåkningsmekanismen. Er dette noe utenriksministeren har hatt samtaler med sin sveitsiske kollega om, og kan han eventuelt si noe om det? Det var mitt spørsmål.
Når det gjelder denne rekken av ministermøter man er invitert til, er det i aller høyeste grad positivt. Jeg forventer da at regjeringsmedlemmene prioriterer det – som seg hør og bør. Innretningen på arbeidsprogrammet synes utelukkende positiv, og at man finner en nærmere sammenheng mellom nasjonale prioriteringer og arbeidsprogrammet, og at man ikke minst prioriterer hvor man legger ned innsatsen når det gjelder EFTA/EØS-arbeid, er absolutt fornuftig.
Nikolai Astrup (H): Jeg har først et spørsmål om de mulige utvidelser av EU som utenriksministeren nevnte. Spørsmålet er om regjeringen har noe syn på disse utvidelsene. Det er jo litt ulike land vi snakker om, og det kan være ulike syn avhengig av hvilket land det er snakk om og jeg lurer på eventuelt hva det synet måtte være.
Så har jeg også et spørsmål om et felles marked for elsertifikater i Europa – etter modell av det svensk-norske sertifikatmarkedet. Det vet jeg det er noen som diskuterer. Personlig vil jeg nok være motstander av det, fordi det vil undergrave kvotemarkedet, men spørsmålet er om regjeringen har tatt stilling til det spørsmålet og om man jobber for å påvirke EU på et tidlig tidspunkt, slik at et slikt marked ikke blir noe av.
Det tredje spørsmålet handler om CCS. Der er kommisjonen i ferd med å ta initiativ til å sette CCS på dagsordenen igjen. Det er aktualisert ved at det nå kommer så mye billig kull fra USA. Så kan man si at det spiller ikke så stor rolle om det kommer mye billig kull fra et marked uten kvotetak til et marked med kvotetak, men likevel kan billig kull bety en renessanse for CCS, og den kan også utfordre norsk gass. Det ser vi eksemplifisert ved at Statskrafts fire gasskraftverk i Tyskland taper store penger. Hva mener regjeringen om karbonfangst og -lagring i EU, og hva vil regjeringen eventuelt gjøre for å sikre norsk gass’ posisjon i en situasjon der billig kull nå oversvømmer markedet?
Steinar Gullvåg (A): Jeg må si at det hadde vært usedvanlig fristende å borre noe nærmere på forholdet mellom genmodifisert raps og krysningsforholdet til villraps, men jeg skal avholde meg fra det i denne omgang, og heller stille noen spørsmål i tilknytning til fiskeriforhandlingene!
Vi har tidligere inngått en trelandsavtale, den såkalte Skagerrak-avtalen om fiske i Skagerrak-området mellom Norge, Sverige og Finland, der man egentlig har knesatt et utkastforbud, et utkastforbud som er utsatt nå for andre året på råd. Jeg forstår at man i EU har problemer med å håndtere utkastforbudet i dette området fordi man frykter at et slikt utkast kan få overslag til andre deler av EUs kystområder.
Når jeg ser at man i de siste fiskeriforhandlingene med EU ikke har tilsvarende sterke formuleringer om utkast, skjønner jeg selvfølgelig det. Men jeg understreker betydningen av at Norge flagger dette området svært høyt i kommende forhandlinger. Utkast er i norsk forstand alvorlig miljøkriminalitet. Det er viktig at det også blir en del av EUs fiskeripolitikk. Jeg vet at det arbeides med disse spørsmålene og det er motstridende interesser på dette området i EU, men her kan vi som en sterk fiskerinasjon virkelig bidra.
Sverre Myrli (A): Det er vel ikke så ofte vi i referatene kan lese «munterhet i rommet» fra møtene i Europautvalget, men det kan vi antakeligvis denne gangen!
Jeg har et spørsmål om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, som er en sak vi har hatt oppe i utvalget tidligere. Det har vært en svært viktig sak for regjeringa i arbeidet med å sikre arbeidstakere rettigheter og skikkelig lønns- og arbeidsforhold – kampen mot sosial dumping. Det er intet mindre enn en stor seier for Norge og regjeringa at vi har lykkes med det arbeidet, og at ESA har besluttet å avslutte saken.
Utenriksministeren nevnte at det var gjort enkelte forskriftsmessige endringer, forsto jeg. Jeg forventer ikke at utenriksministeren skal kunne svare på det nå, men det kunne kanskje være av interesse at det på en egnet måte, som det heter her på huset, kunne redegjøres nærmere for hva de endringene innebærer.
Lederen: Da får utenriksministeren ordet igjen.
Utenriksminister Espen Barth Eide: Jeg er glad for at det er bred enighet om at vi må skjerme jomfruelig norsk raps mot tvilsom utenlandsk raps som forgriper seg! (Munterhet i rommet.)
Til det vel så viktige spørsmålet om Sveits: Jeg snakket med Didier Burkhalter om dette på fredag. Det er helt riktig som representanten Høglund beskriver det – dette er en betydelig utfordring for Sveits. De erkjenner at det er en stor utfordring. De har fått klar beskjed i en helt annen tone enn når det som dreier seg om EØS. Jeg må minne om at både Rådets og kommisjonens beskrivelser av EØS-samarbeidet er grunnleggende gode, det er litt ulik aksentuering av utfordringer, men de er grunnleggende positive. Men den samme beskrivelse av Sveits er at dette er krevende for EU, og man har kommet til the end of the road, som de vel nærmest har sagt, og oppfordrer Sveits til å se etter en slags tilsynsordning litt inspirert av EØS.
Så er Sveits og min kollega tydelig på at Sveits ikke er interessert i å gå inn i EØS, eller kanskje en noe mer presis beskrivelse er at regjeringen ikke tror den vil ha flertall for å gå inn i EØS, og derfor heller ikke ønsker å utfordre folkeflertallet i det spørsmålet, og at man derfor ser etter andre mellomløsninger. Mitt budskap til ham er at det er vi naturligvis gjerne med på en dialog om.
Som EFTA-kollega er det i vår interesse at Sveits finner en god løsning. Men min forståelse er at EU nå er i ferd med å søke en slags samling i bånn, for å bruke det ordet – også inspirert av Camerons uttalelser. Man er mindre tolerant overfor enda flere særordninger, og man kommer til å ha en ganske stram linje overfor Sveits med tanke på hvilke opsjoner som er åpne. Det er ikke så mye et norsk syn, men det er min forståelse av hvordan dette ser ut – fra en EFTA-kollega til en annen EFTA-kollega.
Jeg har etter dette møtet også snakket litt med min kollega fra Liechtenstein om at dette er noe vi i EFTA–EØS-kretsen må snakke om, for vi har noen felles interesser med Sveits her. Jeg er helt sikker på at vi kommer tilbake til komiteen med mer om dette, men det er en litt vanskelig situasjon. Jeg har forstått det slik at Sveits ikke har noen helt klar strategi for hva de nå gjør. Det er åpenbare overføringer inn mot oss selv.
Ellers vil jeg bare slutte meg til representanten Høglunds poeng om viktigheten av å prioritere. Det står veldig tydelig i meldingen, og vi har også understreket det etterpå, at det er i norsk interesse å velge hvilke saker vi faktisk synes er viktige. Regjeringens ambisjon er å rydde unna de sakene som ikke egentlig dreier seg om uenighet, men der man bare ikke har kommet videre – og det kommer vi til å gjøre.
Så til representanten Astrups spørsmål om utvidelse. Vi har vært innom dette tidligere i komiteen. Vi har ikke et endelig standpunkt når det gjelder f.eks. småstatene San Marinos, Andorras og Monacos plass. Vi deler kommisjonens utgangspunkt om at dette spørsmålet må løses. Samtlige land – det har jeg sagt noen ganger – i Europa vest for Hviterussland er enten med i EU, søkerland til EU, med i EØS, eller Sveits. Det er på en måte de modellene som er der. De tre som faller utenfor, er disse små statene. Spørsmålet er: Hvilken form finner man på deres integrasjon? Jeg tror det er i EØS-landenes og EU-landenes interesse at man får et svar på det. Det vi har sagt, og som jeg har framført f.eks. i EØS-komiteens møte, er at man i hvert fall bør sette spørsmålstegn ved om disse landene har et administrativt apparat som gjør dem egnet for EØS-løsningen. Det er ikke det samme som å si at vi er imot at de blir med i EØS, men EØS er dimensjonert og laget for en litt annen type land enn det San Marino er – uten at jeg på noen måte ønsker å fornærme noen i San Marino. Det er klart at det er ikke det apparatet for inkorporering av rettsakter – som vi hele veien ser i vårt system. Det kan være at en annen løsning er bedre.
Vi har begynt en dialog med disse landene. Min kollega i Andorra har sagt at de tre landene er ikke selv omforent. Det er ikke slik at de har et omforent utgangspunkt. De skal snakke seg imellom, og så kommer vi til å snakke med dem. De må eventuelt søke medlemskap i EFTA, for EØS-medlemskap er jo bare åpent for land som enten er med i EU eller i EFTA. Det vil være en selvstendig beslutning. Jeg tror dette er relativt åpent foreløpig, men noe vi bør følge, og som vi kommer tilbake til komiteen med.
Når det gjelder spørsmålet om kull og gass, vil jeg sterkt understreke at vi bruker enhver anledning i omgang med EU og europeiske land til å understreke norsk gass sin fortreffelighet i Europas framtidige energimiks. Det er jo bra at en rekke land nå søker større uavhengighet av fossilt brennstoff. Det bra hvis man går fra kull til gass. Vi anser det som helt nødvendig for de fleste land i Europa å ha en ikke-fornybar komponent i den framtidige energimiksen, og vi mener at gass er den reneste av de ikke-fornybare. Man bør ha gode distribusjonsnett og gode markedsordninger slik at det kan være en viktig komponent. Dette er et viktig tema i forhold til Tyskland, Storbritannia og en rekke andre land i Europa. Vi bruker ganske mye energi på å fremme norsk energi, for å si det sånn.
Når det gjelder CCS, er det særlig relevant med tanke på økt bruk av kull. Vi er i utgangspunktet rett og slett opptatt av at man reduserer bruken av kull og går mer over på gass – og for øvrig fornybar energi. Vi har en rolle i den debatten.
Så til representanten Gullvåg og utkastforbud. Jeg kan bare bekrefte at vi er imot utkast. Vi har stort fokus på å fremme en streng politikk på det området. Det går på lovgivning, men også på teknisk regelverk og utstyr og overvåkningen av dette. Det inngår i all dialog med EU og EU-land om fiskeripolitikken. Som representanten Gullvåg sier, er det ulike syn på dette, men det er i hvert fall ingen tvil om hva som er et norsk standpunkt. Vi er helt enige i problemstillingen.
Til representanten Myrlis spørsmål: Vi er veldig glad for det gjennombruddet vi har fått her. Det har vært et veldig viktig poeng, og det har vært et konstruktivt samarbeid. Jeg tror jeg skal komme tilbake til komiteen med hva det dreier seg om, men det er slik at dette er fullt forenlig med de målene vi har satt oss, som samtidig har bidratt til at ESA har gitt seg med tanke på den posisjonen de opprinnelig hadde.
Da tror jeg at jeg har vært gjennom alle spørsmålene.
Lederen: Nikolai Astrup ønsker et oppfølgingsspørsmål.
Nikolai Astrup (H): Det er mulig jeg var litt upresis i mitt spørsmål om utvidelse, og regjeringens holdning. Jeg er i og for seg glad for at utenriksministeren avklarer hva som er regjeringens holdning til mikrostatene. Nå vil jeg kanskje si at regjeringen har vært enda tydeligere tidligere i dette forum på at man er negativ til at disse landene skal inn i EØS enn det utenriksministeren var nå, men det jeg også refererte til, var utvidelse av EØS-området utenfor disse landene. Altså: Dersom Albania, Tyrkia og andre aktuelle søkerland kommer inn i EU, kommer de også inn i EØS, og dermed er det et anliggende som Norge bør være opptatt av. Da er spørsmålet om Norge har noen oppfatning av når og eventuelt om man ønsker en utvidelse av EU, og hva man gjør for å fremme den oppfatningen internt i EU-systemet for å få gjennomslag for det syn man måtte ha.
Så til det andre punktet som også krever en presisering. Vi er alle enige om at det er veldig fordelaktig at EUs energiforsyning endrer seg fra kull til norsk gass. Også i et klimaperspektiv er det viktig. Det som imidlertid er i ferd med å skje, er at billig amerikansk kull har gitt en renessanse for kull i Europa. Mitt spørsmål var derfor om regjeringen har en politikk for å forsøke å hindre at man nå bygger mange nye kullkraftverk som bidrar til å låse en infrastruktur og binde mange europeiske land til det som er utdaterte og fossile kraftkilder istedenfor enten gass eller fornybare energikilder. Kunne f.eks. et krav om CCS på nye kullkraftverk bidra til å hindre at det ble bygget nye kullkraftverk i Europa i nær fremtid, og dermed at man enten gikk over på gass eller annen fornybar energi. Det er spørsmålet.
Utenriksminister Espen Barth Eide: Da forstår jeg at spørsmålet om utvidelse var bredere. Til gjengjeld vil jeg komme med et klart og tydelig svar på det: Vi er jo tilhengere av en fortsatt utvidelse av EU og har i flere sammenhenger også forsøkt å støtte opp om det ved å bistå søkerland. Det har vi en lang historie på. Vi mener at EU bør være åpent for alle land som møter kriteriene, og at jo mer samlet Europa blir, jo bedre blir det. Så selv om vi ikke selv har meldt oss inn i EU, har vi støttet mange andre land i å bli med i EU, og det er fortsatt regjeringens politikk.
Vi har også i mange år vært et av de landene som har støttet opp om tyrkisk EU-medlemskap. Nå er det ikke slik at folk først og fremst ser til Norge for å få avklart om Tyrkia skal bli medlem av EU, men det er nå i hvert fall et standpunkt vi har. Vi mener det vil være i Europas interesse at Tyrkia blir en del av det indre markedet og den politiske og økonomiske integrasjonen i Europa. Det tror vi vil gi et fremtidig Tyrkia som i enda større grad deler prinsipper, verdier og tilnærminger til internasjonale spørsmål som vi også deler. Så det vil være bra.
Det følger da helt logisk av det at vi vil støtte den derav påfølgende utvidelsen av EØS-området når dette skjer, slik vi f.eks. nå i 2013 arbeider for å utvide EØS til også å gjelde Kroatia, som nå blir med i EU. Så der må det ikke være noen tvil om vår politikk: Vi er for både en utvidelse av EU, og vi er for en utvidelse av EØS, slik at EØS-området er sammenfallende med EU-landene pluss EFTA-pilaren i EØS.
En konsekvens er naturligvis at balansen mellom på den ene siden Norge, Island og Liechtenstein og på den andre alle de andre, ikke går i vår favør, men det er et forhold som er vel kjent, og som vi forholder oss til. Da kan det jo eventuelt være fint å fylle på med Monaco og San Marino.
Så er det klart at det er grenser for hvilke virkemidler Norge har for å nekte europeiske land å bygge kullkraftverk, men det er i hvert fall ingen tvil om at vi har europeisk energipolitikk veldig høyt oppe på vår politiske agenda. Det dreier seg om å promotere fornybar energi og denne særlige rollen som gassen har både som bro – altså som en overgangsenergi på veien dit – og som en konstant. Jeg er enig i at strengere krav til CCS, som er bra i seg selv, også vil endre markedet i favør av gass, så det har to positive sider ved seg.
Så jeg vil si det slik at jeg deler både intensjonen og innholdet i spørsmålet. Innenfor de virkemidlene vi har tilgjengelig, vil vi også arbeide mot kull og for fornybar energi pluss gass.
Lederen: Takk for det.
Da er det ikke flere som har tegnet seg til sak nr. 1.
Sak nr. 2
Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 1. februar 2013. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 21. januar d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.
Lederen: Her vet jeg at Steinar Gullvåg har et spørsmål.
Steinar Gullvåg (A): Det dreier seg om noe så prosaisk som Europaparlaments- og rådsforordning nr. 465/2012 av 22. mai 2012 om endring av forordning nr. 883/2004 om koordinering av trygdeordninger og forordning nr. 987/2009 om regler for gjennomføring av forordning nr. 883/2004.
Alt dette er en pusteøvelse i seg selv, men dette griper egentlig inn i en veldig aktuell politisk debatt i Norge i dag, som går på flymannskapers lønns- og arbeidsforhold og definisjonen av disse mannskapenes hjemmebaser. Dette er jo, etter min oppfatning, en forordning hvor intensjonen er relativt positiv, men hvor man har fylt opp med så mange detaljerte regler at det er vanskelig å fordype seg i alt som egentlig står i denne endringen av gjeldende forordning.
For å ta et eksempel på hva dette kan dreie seg om, definerer man altså en hjemmebase overfor flypersonell, og så innfører man en overgangsordning på ti år – men en overgangsordning som kan forkortes dersom man ønsker det. Da blir spørsmålet: Hvem er det som skal ønske det? Er det flyselskapene? Er det de ansatte eller de ansattes organisasjoner? Og for å gjøre det enda mer komplisert: Hvilken betydning har dette for vedkommende flypersonells trygde- og skatteordninger – som i høy grad også er et konkurranseelement i internasjonal luftfart slik det er i dag?
Det var spørsmålet, og så kan man på et eller annet tidspunkt prøve å framskaffe et svar på dette. Ønsket er å få en samlet orientering om konsekvensene av denne forordningen.
Lederen: Dette er jo en forordning som ifølge papirene ligger under Arbeidsdepartementet, så det er kanskje også naturlig at Arbeidsdepartementet gir en mer utførlig redegjørelse, men utenriksministeren kan få gjøre det hvis han vil.
Utenriksminister Espen Barth Eide: Dette er jo et svært viktig tema som angår mange mennesker, og som det er stort engasjement rundt, så det synes jeg vi skal komme med et veldig grundig og ordentlig svar på. Men jeg er også glad for at representanten Gullvåg sier at vi får lov til å komme tilbake til det. Jeg skal da i samråd med arbeidsministeren sørge for at vi får et skikkelig svar på dette, som jeg tror er en påpekning av noe som vi bør ta på betydelig alvor.
Lederen: Takk for det.
Er det noen andre kommentarer til rettsaktene? – Det er det ikke. Da legger jeg til grunn at utenriksministeren og arbeidsministeren kommer tilbake til Europautvalget, f.eks. skriftlig – det gjøres jo fra tid til annen – med en oppsummering av det Gullvåg spør om.
Utenriksminister Espen Barth Eide: Ja, det gjør vi.
Sak nr. 3
Eventuelt
Lederen: Er det noe til Eventuelt? – Det er det ikke.
Møtet hevet kl. 13.45.