Odelstinget - Møte tirsdag den 16. mars 1999 kl. 15.15

Dato: 16.03.1999

Dokumenter: (Innst. O. nr. 45 (1998-99), jf. Ot.prp. nr. 18 (1998-99))

Sak nr. 1

Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om endringer i postloven

Talere

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Etter ynske frå samferdslekomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir avgrensa til 1 time og 15 minutt, og at taletida blir fordelt slik på gruppene: Arbeidarpartiet 25 minutt, Framstegspartiet 10 minutt, Kristeleg Folkeparti 10 minutt, Høgre 10 minutt, Senterpartiet 5 minutt, Sosialistisk Venstreparti 5 minutt, Venstre 5 minutt og Tverrpolitisk Folkevalde 5 minutt.

Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gitt høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, frå ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det blir sett som vedteke.

Gunn Olsen (A) (ordfører for saken): Ved vedtakelse av lov av 29. november 1996 nr. 73 om formidling av landsdekkende postsendinger ble det foretatt en omfattende modernisering av regelverket for posttjenester.

Nå er det imidlertid to forhold som gjør at det er behov for lovendringer. Det er Europaparlaments- og rådsdirektiv 97/67/EF om felles regler for utvikling av det indre marked for posttjenester i Fellesskapet og forbedring av tjenestens kvalitet, og det er behovet for endringer i postlovens regler om erstatningsplikt.

Det er viktig å fastslå at hovedformålet med postloven er å sikre et landsdekkende formidlingstilbud av postsendinger til rimelige priser og god kvalitet.

Postdirektivet har som hovedformål å skape felles rammebetingelser for alle postoperatører i det indre marked. Sentralt i direktivet er at det fastsettes krav om at landene må sikre en universell posttjeneste, og at hvert land gis rett til å reservere enkelte posttjenester til den postoperatør eller de postoperatører som utfører den universelle tjeneste.

Disse endringene vil få små konsekvenser for Norge, fordi ny postlov og forskrift, som begge trådte i kraft 1. juli 1997, i det alt vesentlige er i samsvar med postdirektivet. Også ordningen med enhetsporto i Norge kan videreføres i tråd med direktivets bestemmelser.

Det synes imidlertid nødvendig å fastsette et prinsipp om at landsdekkende formidling av postsendinger skal tilbys allmennheten til priser som står i forhold til kostnadene.

Når det så gjelder omfanget av eneretten, er det artikkel 7 i postdirektivet som fastsetter grensene. Postlovens bestemmelse om enerett ligger i all hovedsak innenfor de grensene som direktivet fastsetter.

Når det gjelder enhetstakst, har flertallet merket seg at det i postloven § 5, om konsesjonsvilkår, er fastslått at konsesjonsmyndighetene kan sette som vilkår en plikt til landsdekkende formidling av postsendinger. Flertallet er av den oppfatning at prinsippet om enhetsporto også bør tas inn i postloven og har derfor foreslått dette.

I artikkel 7 i postdirektivet fastsettes, som nevnt, grensene for omfanget av eneretten. Komiteen er enig med departementet i at det i postlovens bestemmelser om enerett foretas endringer, slik at formidling av bøker, kataloger, aviser og tidsskrifter ikke lenger omfattes av eneretten.

Flertallet har merket seg at det fremmes forslag om at det skal være adgang til å legge ved brev i disse forsendelsene, uten at sendingene dermed skal omfattes av eneretten. Det samme flertallet har imidlertid registrert at det har vært uttrykt stor frykt for at den foreslåtte endring i enerettsbestemmelsen kan forstås slik at en uthuler Postens enerettsområde, dette på bakgrunn av at andre distributører enn Posten kunne ta over deler av postmarkedet ved å tilby å legge lukket, prioritert brevpost i forsendelser med kontinuerlig distribusjon. I forståelse med departementet har flertallet derfor foreslått at dette punktet i loven utgår.

Utover det jeg har nevnt spesielt, slutter en samlet komite seg til de endringer i loven som er foreslått.

Jørgen Holte hadde her tatt over presidentplassen.

Thore Aksel Nistad (Frp): Hovedformålet med postloven er å sikre et landsdekkende formidlingstilbud av postsendinger. Postloven retter seg mot alle dem som utfører posttjenester mot vederlag, ikke bare mot statens postselskap, men også mot andre. De nye endringene er en liberalisering av loven og knytter seg opp mot at det skal bli et felles regelverk for posttjenestene i fellesskapet. Det åpner for en gradvis liberalisering av postmarkedet, spesielt for grensekryssende postsendinger og adresserte reklamesendinger, samt en vurdering av de gjeldende priser og vektgrenser.

Postloven sier også at eneretten ikke skal omfatte bøker, kataloger, aviser og blader, selv om disse sendes i lukket og adressert form. Her går representantene fra Fremskrittspartiet inn for at det i tillegg skal være lov å legge ved brev i disse sendingene. Vi mener at et firma som sender ut en vare, enten det nå er en CD-plate, en bok eller hva det enn er, skal få lov til å vedlegge det de selv ønsker å sende til sine kunder, uten å være nødt til å sende dette separat. Dette mener vi blir litt for firkantet og for dyrt for firmaene. Jeg ser selvsagt at Posten kan få økt konkurranse og at det muligens blir færre postsendinger, men en forenkling og sparte utgifter for bedriftene teller mer for Fremskrittspartiet enn å beskytte et monopol.

Vi vil også påpeke at vi er veldig fornøyd med at de nye reglene setter forbud mot kryssubsidiering av konkurranseutsatte tjenester. I de nye reglene skal klare regnskapsprinsipper legges til grunn for enerettsvirksomheten.

Fremskrittspartiet støtter selvsagt forslagene om liberalisering. Selv om de etter vårt synspunkt kanskje ikke går langt nok, må vi si at enhver endring i form av en liberalisering er av det gode for oss.

For øvrig vil jeg på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre fremme det forslaget som er inntatt i innstillingen på side 5.

Presidenten: Representanten Thore Aksel Nistad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Rigmor Kofoed-Larsen frafalt ordet.

Jorunn Ringstad (Sp): Saksordføraren hadde ein grundig gjennomgang av dei endringane som no vert gjorde i postlova, og eg kan slutte meg til det ho sa i sitt innlegg. Eg vil likevel kort kommentere nokre få punkt i innstillinga.

Postteneste er ein svært viktig del av infrastrukturen i eit land. Lovverket for Posten må difor vere slik at det sikrar heile landet denne tenesta til rimelege prisar og god kvalitet. Med ein geografi som i landet vårt, med lange avstandar, er det viktig å redusere avstandskostnadene og avstandsproblema i den samanhengen. Gode posttenester til rimelege prisar er ei brikke for å oppnå dette. For at posttenesta skal vere tilfredsstillande, er det viktig at det går føre seg innsamling, sortering, transport og utlevering av postsendingar frå måndag til og med laurdag, med andre ord seks dagar i veka. Eg er glad for at postlova på dette punktet går utover minstekravet i postdirektivet, som er fem dagar i veka.

Ein samla komite har sagt at ein føreset at prinsippet med einskapstakst innanfor einerettsområdet vert vidareført. For Senterpartiet er dette eit svært viktig prinsipp. Dette sikrar at det for dei tenestene som kjem inn under einerettsområdet, skal vere like prisar i heile landet. Eg er difor glad for at eit fleirtal i komiteen har funne at dette prinsippet er så viktig at det bør inn i lova. Det som kjem inn under einerettsområdet, vert endra som fylgje av tilpassing til direktivet. Formidling av bøker, katalogar, aviser og tidsskrift vert ikkje lenger omfatta av eineretten. Opne sendingar av desse artiklane er heller ikkje omfatta av eineretten i dag, men no vert unntaket utvida til å gjelde bøker, katalogar, aviser og tidsskrift anten det er opne eller lukka sendingar. Det har den siste tida utvikla seg den praksisen at sendingar av bøker osv. vert vedlagde faktura, melding m.m. Denne praksisen meiner eg bør kunne halde fram utan at sendinga dermed skal omfattast av eineretten. Men det må sterkt understrekast at brevet eller fakturaen må ha same avsendar som boka, bladet eller tidsskriftet. Senterpartiet er med i det fleirtalet som meiner at den innarbeidde praksisen skal kunne halde fram utan at dette er teke inn i lova. I forståing med departementet foreslår difor fleirtalet at nytt tredje punktum i § 6 fyrste ledd går ut.

Olav Gunnar Ballo (SV): Debatten i dag er ikke av de store og banebrytende når det gjelder posttjenestene, men det ligger likevel enkelte elementer i endringen av postloven hvor grenser kan flyttes. Derfor ønsker SV å synliggjøre sine standpunkter i denne forbindelse.

Det er bra at komiteflertallet har understreket at enhetsportoen ligger fast. I en tid hvor Distrikts-Norge opplever gradvis nedbryting av rammevilkårene, er enhetsportoen et av de få likhetsprinsippene og utjevningsordningene som er igjen.

Vi opplever til daglig at Postens enerettsområde blir undergravd. Det skjer delvis bevisst gjennom beslutninger, dels gjennom at grenser flyttes – mer eller mindre i grenselandet av det lovverket fastsetter. Vi har registrert at det gis dispensasjoner, bl.a. innenfor statlig forvaltning. Dispensasjonene er legale, men de burde ikke ha vært gitt. Vi opplever at budselskaper spiser seg inn på enerettsområdet, dels også på kanten av det loven fastsetter.

SV er fornøyd med at komiteflertallet har skjerpet inn lovteksten knyttet til adgangen til vedlegg i forsendelse av bøker, kataloger, aviser og blader, samt at man i merknads form presiserer at slike vedlegg skal ha samme avsender. Vi ser ikke bort fra at det kan bli forsøkt å tøye grensene, og derfor er det viktig at departementet er våkent i relasjon til den praksis som blir ført.

Et forsvar for enerettsområdet, som allerede er svært begrenset, er et forsvar for at hele landet skal ha tilgang på tjenester av høy – og lik – kvalitet. Alternativet er at konkurransemessig interessante områder får rimelige og gode tjenester, mens resten av landet hektes av. En sånn utvikling vil naturligvis SV arbeide aktivt for å unngå.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Innstillingen som behandles her i Odelstinget i dag, og lovendringsforslagene som ligger til grunn for innstillingen, innebærer endring i enkelte bestemmelser i postloven. To forhold gjør at det nå er behov for lovendringer. Det ene forhold er knyttet til nytt EU-regelverk for postområdet. Det andre forhold er behovet for endringer i postlovens regler om erstatningsplikt. Postloven ble vedtatt 29. november 1996 og er fortsatt en relativt ny lov. Det er derfor naturlig at det nå ikke gjennomføres en omfattende revisjon av postlovens bestemmelser.

Når det gjelder det vedtatte EU-direktivet om posttjenester, vil jeg understreke at norsk rett i hovedsak er i samsvar med direktivets bestemmelser. Det er imidlertid nødvendig å foreta enkelte mindre endringer i postlovens bestemmelser. Jeg har merket meg at det i stor grad er enighet om hovedpunktene i lovendringsforslaget, og jeg vil begrense meg til å kommentere enkelte punkter.

Forslaget om en lovbestemt forpliktelse til å ha et landsdekkende formidlingstilbud for brevpostsendinger inntil 2 kg innebærer en kvalitetsheving av det tilgjengelige tilbudet av posttjenester. Posten har hittil hatt tilbud på inntil 1 kg for innenlands brevpost. Jeg er imidlertid kjent med at Posten allerede med virkning fra 1. januar 1999 utvidet sitt landsdekkende tilbud til å omfatte brevpostsendinger inntil 2 kg. Det foreslåtte kravet på 2 kg er derfor i dag allerede oppfylt fra Postens side.

Når det gjelder forslaget om å redusere minimumskravet for det landsdekkende formidlingstilbud av lettgods fra 25 kg til 20 kg, registrerer jeg at flertallet er enig i denne endringen. Jeg understreker at i postloven er dette en minimumsgrense, dvs. at Posten som tjenesteyter er forpliktet til å ha et landsdekkende tilbud for postsendinger inntil 20 kg. Det er imidlertid opp til Posten om selskapet på forretningsmessig grunnlag ønsker å tilby landsdekkende formidling av postsendinger over 20 kg. Posten har hittil valgt å beholde sitt landsdekkende tilbud inntil 25 kg, og selskapet har så vidt jeg kjenner til, heller ikke planer om å redusere dette tilbudet.

I lovproposisjonen fremmes forslag om at enerettsområdet skal endres slik at forsendelse av bøker, kataloger, aviser og blad ikke omfattes av eneretten. Videre er det fremmet forslag om at det skal være adgang til å legge ved brev i forsendelse av bøker, kataloger, aviser og blad uten at sendingen skal omfattes av eneretten. På grunn av at det fra enkelte hold er uttrykt frykt for at den foreslåtte endringen av enerettsbestemmelsen kan forstås slik at den uthuler Postens enerettsområde, er komiteens flertall, slik flere har vært inne på før i dag, kommet til at det er mest hensiktsmessig å stryke den foreslåtte setningen om adgangen til å legge ved brev. Det er avgjørende at enerettsbestemmelsen ikke gir grobunn for tvil om enerettens omfang, og jeg vil i denne forbindelse vise til at det har vært en dialog med komiteen om innholdet i og forståelsen av den foreslåtte lovbestemmelsen om vedlegg i sendinger som ikke omfattes av Postens enerettsområde. I tillegg vil jeg understreke at nevnte lovforslag er innarbeidet i postloven for å synliggjøre dagens praksis når det gjelder forsendelser av bøker, kataloger m.v. som har vedlegg med f.eks. kundeinformasjon eller faktura til mottakeren. Jeg er på denne bakgrunn glad for at komiteflertallet gjennom forslaget om å stryke den foreslåtte lovbestemmelsen samtidig gir uttrykk for at enerettsbestemmelsen i postloven ikke må forhindre at dagens praksis for vedlegg til postsendinger videreføres, og at det dermed fortsatt vil råde en praktisk ordning på dette området.

I lovproposisjonen er det foreslått å lovfeste prinsippet om kostnadsorienterte priser for tjenester som inngår i det landsdekkende formidlingstilbudet. Dette er nødvendig for å tilfredsstille krav i EU-direktivet om posttjenester. I lovproposisjonen er det imidlertid samtidig understreket at et krav om kostnadsorienterte priser ikke endrer kravet om geografisk enhetsporto for tjenester som kommer inn under enerettsområdet.

Prinsippet om enhetsporto er lagt til grunn ved flere fremlegg for Stortinget. I St.meld. nr. 41 for 1995-96, Om postvirksomheten i Norge, ble det slått fast at det skal være geografisk enhetsporto for tjenester som kommer inn under enerettsområdet. Det ble imidlertid også uttrykt at geografisk enhetsporto ikke skal være til hinder for at Posten på forretningsmessig basis kan tilby rabatter og differensierte priser når dette er nødvendig av konkurransemessige årsaker, og det vil kunne bidra positivt til Postens samlede resultat. Dette fremgår også av St.meld. nr. 16 for 1998-99, Om virksomheten til Posten Norge BA, som nå er til behandling i Stortinget.

Jeg har merket meg at komiteflertallet går inn for at prinsippet om enhetsporto fastsettes uttrykkelig i postloven. Jeg vil i likhet med komiteen understreke at det ved en lovfesting av krav om geografisk enhetsporto for tjenester som kommer inn under enerettsområdet, fortsatt må legges til grunn den forutsetning som Stortinget tidligere har samlet seg om i forhold til prinsippet om enhetsporto. Det vil bety at lovkrav om geografisk enhetsporto ikke skal være til hinder for at Posten på forretningsmessig grunnlag kan fortsette med å tilby rabatter og differensierte priser når dette er nødvendig av konkurransemessige årsaker, og det vil kunne bidra positivt til Postens samlede resultat.

Gunn Olsen (A): Flere av de aktuelle sakene i postpolitikken som representanten Ballo tok opp i sitt innlegg, vil vi komme tilbake til i den såkalte postmeldinga. Postens virksomhetsplan er nå under arbeid i komiteen, og den vil bli lagt fram for Stortinget i løpet av april.

I lovsaken er heldigvis SV med i komiteens flertall.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.

(Votering, sjå side 382)

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten har representanten Thore Aksel Nistad på vegner av Framstegspartiet og Høgre sett fram det forslaget som er tatt inn i innstillinga på side 5.

Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til

lov

om endringer i postloven.

I.

I lov av 29. november 1996 nr. 73 om formidling av landsdekkende postsendinger (postloven) gjøres følgende endringer:

§ 3 skal lyde:

§ 3 Definisjoner

I loven her forstås med

  • a) landsdekkende postsending: brevpost inntil 2 kg, aviser og blad i abonnement inntil 2 kg eller lettgods inntil 20 kg, som formidles landsdekkende eller i et geografisk begrenset område;

  • b) postoperatør: enhver som i ervervsvirksomhet formidler landsdekkende postsendinger;

  • c) formidling: innsamling, sortering, transport og/eller utlevering av landsdekkende postsendinger.

Kongen kan i forskrift nærmere angi hvilke typer postsendinger som omfattes av lovens virkeområde. Departementet kan i tvilstilfelle avgjøre hva som regnes som landsdekkende postsending.

§ 4 skal lyde:

§ 4 Konsesjonspliktig postformidling

Regelmessig formidling mot vederlag av landsdekkende postsendinger kan bare utføres av den som er gitt konsesjon av departementet. Kongen kan gi forskrift om nærmere avgrensning av konsesjonsplikten.

Konsesjonen kan tidsbegrenses.

Departementet kan gjøre vedtak om at konsesjonen skal falle bort ett år fra det er sendt forhåndsvarsel etter forvaltningsloven.

VoteringTilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedtatt.Vidare var tilrådd:

§ 5 skal lyde:

§ 5 Konsesjonsvilkår

Det kan knyttes vilkår til konsesjon etter § 4. Slike vilkår kan bl.a. gjelde:

  • a) plikt til landsdekkende formidling av postsendinger

  • b) service og kvalitet

  • c) postnett

  • d) kriterier for takstberegninger

  • e) informasjon til publikum om takster m.m.

  • f) fremsending av blindeskrift m.m.

  • g) beredskapsoppgaver.

Ved tildeling av konsesjon og fastsettelse av vilkår skal konsesjonsmyndighetene sikre at det foreligger tilbud om landsdekkende formidling av postsendinger til allmennheten til priser som står i forhold til kostnadene. Det skal være geografisk enhetsporto for tjenester som kommer inn under enerettsområdet. Tilbudet skal minst omfatte:

  • a)én innsamling av postsendinger pr. virkedag;

  • b)én utlevering av postsendinger pr. virkedag til alle fysiske og juridiske personers bosted eller fysiske adresse eller i særlige tilfeller til egnede innretninger og

  • c)tilbud om fremsending av rekommandert postsending og verdipostsending.

Det kan gjøres unntak fra kravene i dette ledd ved ekstraordinære omstendigheter eller særlige geografiske forhold.

Vilkårene i en konsesjon kan endres:

  • a) når en internasjonal overenskomst som Norge er tilsluttet gir grunnlag for det,

  • b) når det er tatt forbehold i konsesjonen, eller

  • c) det for øvrig følger av alminnelige omgjøringsregler.

Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei går imot andre ledd andre punktum.

Det blir difor votert fyrst over dette punktumet.

Votering:Tilrådinga frå komiteen blei vedtatt med 64 mot 11 røyster.(Voteringsutskrift kl. 14.45.34)

Presidenten: Før vi går til votering over § 6, vil presidenten la votere over forslaget frå Framstegspartiet og Høgre til § 6 fyrste ledd tredje punktum. Forslaget lyder:

«§ 6 første ledd tredje punktum skal lyde:

Dette gjelder selv om postsendingen i tillegg inneholder brev som alene ville vært omfattet av eneretten.

§ 6 første ledd tredje punktum blir fjerde punktum.»

Votering: Forslaget frå Framstegspartiet og Høgre blei med 55 mot 21 røyster ikkje vedtatt.(Voteringsutskrift kl. 15.46.24)

Vidare var tilrådd:

§ 6 skal lyde:

§ 6 Enerett

Statens postselskap skal gis enerett til regelmessig å formidle mot vederlag lukket adressert innenriks brevpost med vekt inntil 350 gram, til å formidle i Norge tilsvarende sendinger fra utlandet og til å formidle tilsvarende sendinger fra Norge til utlandet, på de vilkår som konsesjon etter § 4, jf. § 5, fastsetter. Eneretten omfatter ikke formidling av bøker, kataloger, aviser og blad, selv om disse sendes i lukket og adressert form. Kongen kan gi forskrift om hva som regnes for lukket brevpost og om at eneretten bare omfatter sendinger under en øvre prisgrense.

Departementet kan dispensere fra første ledd til fordel for en annen postoperatør med konsesjon etter § 4.

Votering: Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedtatt.Vidare var tilrådd:

§ 22 skal lyde:

§ 22 Erstatning

Postoperatør plikter å betale erstatning for uregistrert postsending som er skadet, bortkommet eller forsinket, dersom dette skyldes grov uaktsomhet.

Postoperatør plikter å betale erstatning for registrert postsending som er skadet, bortkommet eller forsinket. Ved forsinkelse av registrert postsending plikter postoperatøren bare å yte erstatning dersom forsinkelsen skyldes grov uaktsomhet. Kravet om grov uaktsomhet gjelder ikke i de tilfeller der det er betalt et særlig vederlag for at postsendingen skal komme raskt fram eller for særskilt avtalt leveringstidspunkt/ -periode.

Postoperatør er likevel ikke erstatningspliktig dersom skaden, tapet eller forsinkelsen skyldes:

  • a)feil eller forsømmelse fra den skadelidtes side;

  • b)postsendingens beskaffenhet;

  • c)manglende eller mangelfull emballering eller

  • d)forhold som postoperatøren ikke kunne unngå og hvis følger virksomheten ikke kunne avverge.

Postoperatør kan betale erstatning utover det som følger av denne bestemmelsen i henhold til leveringsvilkår denne tilbyr.

Postoperatør skal informere kundene om ansvarsbetingelsene og sine leveringsvilkår på en hensiktsmessig måte slik at informasjonen er lett tilgjengelig for allmennheten.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om erstatning for postsending som er skadd, bortkommet eller forsinket. Krav om erstatning etter denne lov foreldes etter ett år, regnet fra dagen etter at postsendingen er innlevert til postoperatøren.

II.

Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.

Votering: Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedtatt.

Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering: Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt til Lagtinget.