Jorunn Ringstad (Sp): Eg skal ikkje gjere debatten lang i denne saka, det er jo i hovudsak ein samla komite som står bak merknadene. Eg vil berre ta ordet for å streke under at når Senterpartiet signaliserte i Nasjonal transportplan at vi ville støtte eit forslag om å danne ein felles ulykkeskommisjon for jernbane og luftfart, støttar vi sjølvsagt no Ot.prp. nr. 73, der ein foreslår å utvide mandatet for Havarikommisjonen for sivil luftfart til òg å omfatte undersøkingar av ulykker og hendingar i jernbanesektoren.
Senterpartiet har ikkje innvendingar mot dei tilpassingane som no blir gjorde, men eg har lyst til å understreke at i Senterpartiet ser vi dette som fyrste trinn på vegen til å få ein samla havarikommisjon som skal ta for seg alle dei fire ulike transportgreinene. Sjølv om det ikkje er to ulykker som er like, anten det er innafor same transportgrein eller ulike transportgreiner, vil erfaringar som ein fast ulykkeskommisjon opparbeider seg, vere verdifulle og nyttige i arbeidet etter større ulykker. Difor tar eg ordet no berre for å understreke at eg håpar at arbeidet med å kome vidare på neste trinn, til ein felles ulykkeskommisjon, går vidare, og at dei erfaringane ein no får med å ha ein ulykkeskommisjon for to av transportgreinene, blir tekne med vidare i arbeidet som skal gjerast.
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg må si meg veldig godt fornøyd med at Senterpartiet her gjør helomvending. Dette er jo et forslag som Fremskrittspartiet fremmet som et Dokument nr. 8-forslag, om at de fire transportsektorene skulle samles i en felles havarikommisjon, og vi ville gjøre det etter mønster og mål fra USA. Vi mente at det ville være det billigste, det beste og det sikreste å ha alle transportområder samlet i én kommisjon. Så jeg må bare si velkommen etter til Senterpartiet, det er en del andre som har kommet etter tidligere.
Men jeg synes det er merkverdig at man skal ta dette steg for steg, istedenfor å gå ut og gjøre det på en enkel, grei måte og lage denne kommisjonen én gang for alle, og ikke drive sånn og legge én og én gren inn og skape en masse byråkrati og ha en masse planer her fram og tilbake. Men det er i hvert fall et skritt på veien.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: La meg først si meg tilfreds med at vi her får tilslutning til de forslag som er fremmet i denne proposisjonen. Når det gjelder spørsmålet om å utvide Havarikommisjonen for sivil luftfarts ansvarsområde, så er vi svært opptatt av at det kan skje på en slik måte at Havarikommisjonen for sivil luftfart fortsatt kan ha den legitimitet og den posisjon som den har, og at den kompetanse kommisjonen har, kan videreføres og utvikles nå også til å omfatte jernbaneområdet.
Når det gjelder spørsmålet om en kommisjon for hele transportsektoren, så arbeider Regjeringen med dette spørsmålet. Det framgår også av proposisjonen. Og Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med dette på en egnet måte når vurderingene og utredningene er sluttført.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 1.
(Votering, se side 778)
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringer i lov 11. juni 1993
nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane
og forstadsbane m.m. (jernbaneloven)
I
I lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg
og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane
m.m. (jernbaneloven) gjøres følgende endringer:
§ 11 skal lyde:
§ 11 (Tilsyn m.v.)
Jernbaner er underlagt tilsyn fra departementet eller den myndighet som departementet bestemmer.
Enhver plikter å gi tilsynsmyndigheten de opplysninger den krever
for å utføre sine oppgaver, samt for samme formål å gi tilsynsmyndigheten
adgang til anlegg, utstyr og annet materiell knyttet til jernbanevirksomheten.
Tilsynsmyndigheten kan gi pålegg om korrigerende tiltak.
Tilsynsmyndigheten kan
påby stans av driften helt eller delvis når
sikkerhetsmessige hensyn krever det. Om nødvendig kan den kreve politiets hjelp til å gjennomføre påbudet.
Departementet kan videre tilbakekalle tillatelse
gitt i medhold av loven ved brudd på vilkår eller
krav som er satt for virksomheten.
§ 12 skal lyde:
12 (Tilsyn
med omsetning av samtrafikkomponenter m.v.)
Tilsynsmyndigheten kan
pålegge den som bringer i omsetning en samtrafikkomponent, å begrense
anvendelsesområdet, forby bruk eller tilbakekalle komponenten fra
markedet, dersom det foreligger risiko for at komponenten ikke oppfyller
de grunnleggende kravene. Enhver plikter å gi tilsynsmyndigheten
de opplysninger den krever for å utføre sine oppgaver, samt for
samme formål å gi tilsynsmyndigheten adgang til lokaler og utstyr
som er knyttet til samtrafikkomponent.
Departementet kan gi nærmere
forskrifter om tilsyn med omsetning av samtrafikkomponenter.
Nåværende § 12 blir
ny § 14.
§ 13 skal lyde:
13 (Tvangsmulkt)
I pålegg fra tilsynsmyndigheten
kan det fastsettes en løpende tvangsmulkt for hver dag som går etter
utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, og frem
til pålegget er oppfylt. Tilsynsmyndigheten kan frafalle påløpt
tvangsmulkt.
Tvangsmulktens størrelse
fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at pålegget blir
gjennomført og hvilke kostnader det antas å medføre.
Tvangsmulkt er tvangsgrunnlag
for utlegg.
Departementet kan gi nærmere
forskrifter om fastsettelse og beregning av tvangsmulkt samt om
frafallelse av ilagt mulkt.
Nåværende § 13 blir
ny § 15.
Nåværende § 13 a
blir ny § 16.
Kapittel V skal lyde:
Kapittel V. Undersøkelse av jernbaneulykker
17 (Undersøkelsesmyndighet)
Inntreffer det en jernbaneulykke
som medfører at noen avgår ved døden eller at det skjer betydelig
skade på person, på jernbanemateriell, kjørevei, på eiendom utenfor
jernbanen eller på miljø, skal den myndighet som departementet bestemmer,
foreta undersøkelse. Det samme gjelder når det har vært alvorlig
fare for slik ulykke, eller for jernbanesikkerheten for øvrig. Undersøkelsene
har til formål å søke å klarlegge hendelsesforløp og årsaksforhold,
samt å utrede forhold av betydning for å forebygge ulykker og bedre
jernbanesikkerheten.
Departementet kan gi nærmere
bestemmelser om undersøkelsesmyndigheten.
18 (Undersøkelsesmyndighetens
rettigheter)
Enhver plikter på forlangende
å gi undersøkelsesmyndigheten de opplysninger han sitter inne med
om forhold som kan være av betydning for undersøkelsen. Dette gjelder
uten hensyn til taushetsplikt som ellers påhviler vedkommende.
Undersøkelsesmyndigheten
har rett til å nytte privat grunn og kan kreve å få undersøke og
ta i besittelse materiell, vrakrester, dokumenter og andre ting
i den utstrekning den trenger det for å kunne utføre sitt verv. Den
kan påby legeundersøkelse etter reglene i luftfartsloven 6-11
tredje ledd. Om nødvendig kan undersøkelsesmyndigheten kreve hjelp
av politiet.
Undersøkelsesmyndigheten
kan også, om det finnes nødvendig for undersøkelsen, kreve bevisopptak
etter reglene i lov om rettergangsmåten for tvistemål.
Undersøkelsesmyndigheten
skal i samsvar med nærmere forskrifter som departementet gir, så
vidt mulig underrette materiellets eier og - om materiellet brukes
av en annen enn eieren - dets bruker, samt forsikreren og andre
som saken angår, om undersøkelsen og gi dem adgang til innen undersøkelsen
avsluttes å fremkomme med det de finner påkrevd for å vareta sin
tarv. De interesserte har rett til, i den utstrekning det kan skje
uten hinder for undersøkelsen, å være til stede ved denne og gjøre seg
kjent med dokumentene.
Forklaringer avgitt i
henhold til første ledd kan kun brukes til jernbanetryggingsmessige
formål. Opplysninger fremkommet under forklaringer avgitt i henhold
til første ledd kan ikke brukes som bevis mot den som har avgitt
forklaringen, i en senere straffesak mot vedkommende.
19 (Meldeplikt
i forbindelse med jernbaneulykke)
Den som driver jernbanevirksomhet
plikter straks å gi nærmeste politimyndighet eller undersøkelsesmyndigheten
melding om jernbaneulykke som nevnt i 17. I tillegg skal tilsynsmyndigheten
varsles.
Meldeplikt til nærmeste
politimyndighet eller undersøkelsesmyndighet har også den som blir
vitne til en jernbaneulykke, dersom vitnet etter omstendighetene
ikke har grunn til å anta at slik melding er unødvendig.
Departementet kan gi nærmere
bestemmelser om meldeplikt etter paragrafen her.
20 (Fjerning
av vrakrester m.v.)
Jernbanemateriell og kjørevei
som er forulykket, vrakrester eller andre ting fra et slikt materiell
og spor etter ulykken må ikke fjernes eller røres uten tillatelse
av undersøkelsesmyndigheten eller politiet, med mindre det er nødvendig
for å redde eller avverge fare for liv eller eiendom eller for å
hindre at noe som har betydning for undersøkelsen, går til grunne
eller forsvinner.
21 (Fjerning
av vrakrester utenfor kjøreveien m.v.)
Dersom jernbanemateriell
eller deler av kjørevei er havnet utenfor kjøreveien, eller vrakrester
eller andre ting fra et slikt materiell er til hinder for den alminnelige ferdsel
eller på annen måte til ulempe for allmennheten eller er til fare
for folk eller eiendom, og eieren ikke fjerner det eller på annen
måte retter forholdet, kan politiet sette en frist til å gjøre det.
Oversittes fristen, kan politiet la det nødvendige foretas på eierens
bekostning.
Er eieren ukjent, eller
er det av hensyn til ferdselen eller av annen grunn nødvendig å
skride inn straks, kan politiet sette i verk tiltak som nevnt i
første ledd uten at det gis eieren noen frist.
Nåværende kapittel V blir
nytt kapittel VI.
Nåværende § 14 blir
ny § 22.
Nåværende § 15 blir
ny § 23.
Nåværende § 16 blir
ny § 24.
II
Loven trer i kraft straks.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.