Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet og Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti 10 minutter og Senterpartiet, Venstre og Kystpartiet 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [22:53:11] (ordfører for saken): Det er med glede og en viss spenning jeg står her som saksordfører for Innst. O. nr. 104 for 2003-2004 om sprøyterom.

Dette har vært en lang prosess. Det har vært mange innvendinger - noen fornuftige og noen etter vårt syn mindre fornuftige. Men nå har altså flertallet, bestående av SV, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, gitt Regjeringa marsjordre. Norske kommuner skal kunne søke om å starte forsøk med sprøyterom fra og med 1. januar 2005, og staten skal spytte inn minimum 50 pst. av drifts- og etableringskostnadene. I tillegg vil vi se forslaget til forskrifter før loven trer i kraft.

Flertallet har klare meninger om hvordan sprøyterommene skal se ut. Det eneste som skiller oss, er spørsmålet om hvorvidt man i sprøyterommene skal kunne injisere andre typer stoffer enn heroin. SV og Arbeiderpartiet mener det avgjørende her ikke er hva man har i sprøyta, men at man faktisk velger å injisere stoffet. De aller fleste, kanskje alle, er blandingsmisbrukere, og for våre to partier er det viktigste at injiserende misbrukere skal ha muligheten til å sette sprøyte under tilsyn, uten stress og i hygieniske omgivelser. Hva de har i sprøyta, blir dermed underordnet. For Fremskrittspartiet har det vært viktig å avgrense det til heroin, men uten å være helt firkantet - hvis jeg kan bruke et slikt uttrykk.

Våre tre partier er imidlertid klinkende klare når det gjelder bemanning, hva personalets oppgaver skal være, åpningstider, utforming av rommene, brukermedvirkning og finansiering. Vi fremmer tre viktige forslag i vår innstilling som jeg tar opp på vegne av flertallet. Det gjelder forslag om finansiering, om gjennomsyn av forskriften og at sprøyterommene skal kunne tas i bruk fra 1. januar 2005. Det vil si at alt må være på plass innen den tid, slik at kommuner som ønsker det, skal kunne etablere sprøyterom med tilskudd fra staten.

Vi vil ha en klar tilbakemelding fra justisministeren om at han akter å følge opp disse forslagene. Vi registrerer at statsråden mener det er behov for ytterligere lovendringer etter at flertallet har fastslått at helsepersonell skal bemanne sprøyterommene, samt at vi mener det skal være tillatt for brukere å assistere hverandre med sprøytesettingen, noe de for øvrig ofte gjør i dag. At statsråden velger å komme med dette etter at saken er avgitt, er noe merkelig. Vi velger imidlertid å fokusere på det positive i dette, som er at Justisdepartementet langt på vei har gjort jobben for å få alle biter på plass. Dermed bør det være en enkel sak å følge opp Stortingets vedtak om at sprøyterommene, slik vi mener disse skal se ut, skal kunne tas i bruk fra og med 1. januar 2005.

Flertallet mener at sprøyterommene, slik våre partier har bestemt at de skal utformes, vil kunne ha en viktig betydning for de mest slitne rusavhengige menneskene i Norge. Dette er mennesker som ofte sliter med store helseproblemer. Som regel har de ikke noe fast sted å bo, og de nås i liten grad av det ordinære hjelpetilbudet. De sprøyteromsansatte vil for mange av de framtidige brukerne av sprøyterommene være de eneste rusfrie menneskene disse kommer i kontakt med i løpet av en dag. Det Lisboa-baserte European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction, et av 15 desentraliserte EU-kontorer, foretok i 2002 og 2003 en undersøkelse av sprøyterom som konkluderte med at sprøyterommene når den gruppen de var ment å skulle nå, nemlig slitne rusavhengige med ulike helseproblemer og sosiale problemer.

Sprøyterommene tilbyr hygieniske omgivelser og minsker sannsynligheten for smitte av infeksjonssykdommer, iallfall for regelmessige brukere. De bidrar til en nedgang i risikoatferd blant brukerne og øker tilgangen til helse-, velferds- og rusbehandlingstiltak for spesifikke grupper av rusavhengige, som det ellers er vanskelig å nå. De sørger for umiddelbar hjelp ved overdoser og kan bidra til reduksjon av antall overdosedødsfall. Sjøl for denne vanskelige gruppen har sprøyterommene bidratt til bedret helse, tilgang til rådgivning og andre terapeutiske muligheter. Mange har blitt henvist videre til helsetjenester, i noen tilfeller også til rusbehandling.

Dette er ikke bagateller, dette er viktige effekter for de menneskene det angår. Men det er viktig at sprøyterommene blir et supplement til andre lavterskeltiltak og til behandlingstilbudet for rusavhengige - og ikke en erstatning for noe av dette. Rusavhengige er like mye individer som oss såkalt normale borgere, og tilbudet må derfor være variert. At brukerne må tas med på råd, er viktig, nettopp fordi deres behov er varierte.

Et flertall av høringsinstansene var positive til sprøyterom. Det gjaldt Barneombudet, Helsetilsynet i Oslo og Akershus, Sosial- og helsedirektoratet, Fylkesmannen i Hordaland, Bergen kommune, Oslo kommune, Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Stavanger, Universitetet i Bergen, Brukerforeningen, Den norske Lægeforening, FO, Fransiskushjelpen, Helseansattes Yrkesforbund, Helse- og sosialombudet i Oslo, Kirkens Bymisjon, Kirkens Sosialtjeneste, Kriminalomsorgen region sørvest, Kriminalomsorgen region vest, Norsk forening for kriminalreform, Norsk Sykepleierforbund, Pro-senteret, Statens helsetilsyn, Straffedes organisasjon i Norge og Tyrilistiftelsen. Jeg kunne legge til at Oslos avdeling av Landsforbundet Mot Stoffmisbruk, LMS, leverte en positiv høringsuttalelse, men at denne ikke ble tatt med. For øvrig er ingen politiinstanser for. Men jeg kjenner i hvert fall personlig politifolk som er for. De jobber ofte i førstelinjen, ofte i Oslo.

Da forslaget fra Regjeringa ble kjent, ble veldig mange veldig skuffet over at det ikke var blitt foreslått at helsepersonell skulle bemanne sprøyterommene. Både Helse- og sosialombudet i Oslo, Norsk Sykepleierforbund, Legeforeningen, Helseansattes Yrkesforbund og Statens helsetilsyn mener dette er svært viktig. Helse- og sosialombudet skriver i sin høringsuttalelse at de ikke kan se at det finnes noen bestemmelser i helsepersonelloven som hindrer helsepersonell i å arbeide i sprøyterom. Helseansattes Yrkesforbund mener det er uforsvarlig å bemanne sprøyterommene kun med sosialfaglig personell. Legeforeningen skriver at de syns det er vanskelig å forstå at departementet ikke mener det er nødvendig med helsepersonell til stede i slike akutte situasjoner, og da henviser de til eventuelle allergiske reaksjoner av injisering, overdoser, feilinjeksjon, blødninger etc. Helsetilsynet skriver at dersom man ønsker at de uttrykte helsemessige formålene skal ivaretas fullt ut, bør sprøyterommene være bemannet med helsepersonell. Og dette ønsker flertallet.

Flertallet forutsetter at sprøyterom der det blir etablert, bemannes med både helsefaglig og sosialfaglig personell. Vi er sterkt uenig med departementet, som på side 24 i proposisjonen skriver følgende:

"Et sprøyterom vil ikke være et egnet sted eller et egnet tiltak for individuell behandling av rusmiddelmisbrukeres helseproblemer."

Videre står det:

"Det skal etter departementets syn ikke være en oppgave for personalet å gi konkret, individuell rådgivning til den enkelte bruker i forbindelse med selve injiseringen, for eksempel å finne forsvarlig injeksjonssted."

Vi mener tvert imot. Flertallet er her sterkt på kollisjonskurs med departementet og helt på linje med Norsk Sykepleierforbund, som skriver følgende i sin høringsuttalelse:

"Det å håndtere hygieniske prinsipper og gi veiledning på riktig sprøytesetting, finne forsvarlig injeksjonssted og forebygge komplikasjoner som lymfebetennelser, sår, blodpropp, hepatitt og HIV er kanskje det viktigste personalet kan bistå med".

I tillegg mener flertallet at de ansatte har en viktig oppgave i å bygge tillit og relasjoner og å gi sosialfaglige råd og veiledning, slik at noen også kan finne veien videre inn i det øvrige hjelpeapparatet.

Vi som utgjør flertallet i justiskomiteen, er opptatt av at alle, også slitne rusavhengige, har krav på et verdig liv. Hva som er verdig, og hva som er uverdig, er vanskelig å definere klart, fordi opplevelsen av verdighet er subjektiv. Men det bør i alle fall være rimelig klart at det å ha mulighet til å injisere heroinen i et hygienisk lokale som er skjermet for stress og folks nysgjerrige og fordømmende blikk, hvor det er helsepersonell og sosialfaglig personell som både har tid til å snakke med deg og kompetanse til å oppdage komplikasjoner og eventuelle overdoser, innebærer en bedre og mer verdig hverdag enn den dagens rusavhengige må ta til takke med. Slik sett vil ett av formålene bli oppnådd allerede ved etableringen av tiltaket.

Flertallet er opptatt av at sprøyterommene skal være mest mulig tilgjengelige. Det er viktig å gjøre ordningen minst mulig byråkratisk og å begrense adgangskriteriene til et minimum. Registrering av brukerne må kun ha til formål å lette forskernes evalueringsarbeid, hvor det også kan være aktuelt med sammenligninger med andre lavterskeltiltak, med noenlunde samme målgruppe.

Til slutt vil vi fra flertallets side understreke viktigheten av at brukerne av sprøyterommene tas med på råd i hele prosessen med etablering, utforming og evaluering av sprøyteromstiltakene. Respekt for brukerne gjennom tro på deres evne til å delta og ta ansvar øker muligheten for at tiltaket blir vellykket. Mennesker som møtes med respekt og et positivt menneskesyn, viser seg oftere enn motsatt å være tilliten verdig. Dette gjelder også for slitne rusavhengige mennesker. Dessuten er det et viktig poeng at disse menneskene mest sannsynlig vil gjøre mye for at dette tiltaket vil bli vellykket. Vi er enige med departementet når de på side 31 skriver følgende:

"Departementet vil tro at brukerne vil være tilbakeholdne med handlinger som vil skade tiltaket og dermed også dem selv."

Jeg vil på vegne av flertallet anbefale de forslagene til vedtak som vi har i innstillinga. Jeg vil også be om at statsråden svarer positivt, svarer ja på at han vil følge opp de forslagene som Stortinget i kveld vedtar.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Beate Heieren Hundhammer (H) [23:02:33]: Med en blanding av ansvarsfraskrivelse og naivitet begrunner representanten Thorkildsen mye av sitt engasjement for sprøyterom med at rusmisbrukere har rett til verdighet når de setter sprøyte, og at sprøyterom skal være et helsetilbud for narkomane.

Regjeringen har brukt mye ressurser på nettopp et bedre helsetilbud til rusmisbrukere, gjennom å bygge ut såkalte lavterskel helsetilbud, et tilbud som gjør at rusmisbrukere har kommet et skritt nærmere å få det helsetilbudet som vi andre tar som en selvfølge. I tillegg er antall personer som får legemiddelbasert rehabilitering, mangedoblet de siste årene.

Hvorfor vil ikke SV heller bruke ressurser på dette istedenfor på sprøyterom? Hva er det som gjør at SV mener at det er bedre å gi helsetilbud i sprøyterom enn innenfor lavterskel helsetilbud? Og hvilken verdighet vil SV gi de narkomane som ønsker helsehjelp, når slik hjelp gis side om side med narkomane som setter sine heroinskudd?

Inga Marte Thorkildsen (SV) [23:03:45]: Jeg tror verken representanten Heieren Hundhammer eller jeg skal definere hva som er et verdig liv for en rusavhengig. Verdighet er, som jeg sa, subjektivt, og det vil i mange sammenhenger også være relativt. Det vil for rusavhengige sannsynligvis være mer verdig å sette sprøyta i et sprøyterom under tilsyn, uten at de må stresse, og hvor de slipper å sette sprøyta under påsyn av folk rundt, enn å gjøre det ute i det offentlige rom.

Men det jeg ikke kan forstå, er at et sprøyterom nødvendigvis må utelukke andre typer helsetiltak. SV har vært i front når det gjelder å kjempe fram både feltarbeid og andre typer tiltak som skal nå rusavhengige. Men dette er en veldig spesiell gruppe, slik det også er blitt påpekt av EU-organet som har evaluert dette. Dette er en gruppe som sjelden nås av de øvrige tiltakene, og det er nettopp derfor man har foreslått et forsøk med sprøyterom, for å se om vi kan nå den gruppa som man ellers aldri når.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Knut Storberget (A) [23:05:09]: Denne debatten og dette tiltaket kommer i grevens tid, særlig når man ser det som skjer i Oslo for tida. Det er jo nesten ikke grenser for hva slags maktmidler og hva slags tiltak man gjerne både fra politiets og fra andres side faktisk vil iverksette mot stoffmisbrukere, tiltak som ikke gagner dem i det hele tatt, og hvor man i stor grad ikke stiller noen prinsipielle spørsmål rundt det samfunnet faktisk gjør. Jeg tenker på den tømminga av Plata som nå skjer, og som har skjedd, hvor man etter våre begreper nærmest uten mål og mening i forhold til denne gruppa, som sliter såpass mye som de gjør ute i byen, faktisk på mange måter gjør problemet bare større for dem som blir tatt av politiet og også av andre.

Denne debatten handler i stor grad egentlig om at man nå kanskje i større grad skal begynne å stille spørsmål om ikke bare hvor man skal jage stoffmisbrukerne fra, men rett og slett hvor man skal henvise dem til. Og det er all grunn til å peke på at et flertall i denne salen i lang tid har vært ivrige etter å få gjennomført et slikt forsøksprosjekt. Jeg viser til regjeringa Stoltenbergs høringsuttalelse og forslag om dette allerede i 2001. Det synes på mange måter som om flertallet, argumentene, enigheten rundt dette i de forskjellige rundene av behandlinga i Stortinget har vært bare stødigere og stødigere, mens gjennomføringsiveren og gjennomføringsviljen kan synes å ha sviktet desto mer. Derfor er det Arbeiderpartiets håp at vi ved denne anledning fra Stortingets side faktisk klarer å få markert at man helt klart mener alvor, og at man også ønsker fortgang i prosessen.

Saksordføreren var inne på det forslaget til vedtak som foreligger i forhold til tidsplanen. Det synes nå på mange måter å utgjøre det viktigste av vedtaket for å få dette igangsatt.

Så litt om bakgrunnen for dette tiltaket. Jeg har lyst til å si med en gang for mitt eget partis vedkommende, og jeg tror også det gjelder de andre partiene som støtter dette forslaget, at dette er jo ikke noe enkelt tiltak og noen enkel avgjørelse å falle ned på. Det henger ikke nødvendigvis sammen med at samfunnet nå ønsker å flytte på en aktivitet - bruk av stoff - som man i lang tid faktisk politimessig har valgt å se mellom fingrene på og i så måte avkriminalisere, ved å flytte det innendørs. Det er ikke nødvendigvis det som utgjør problemet i saken. Problemet er jo at det å håndtere stoffproblemer blant både yngre og eldre mennesker er ingen lett oppgave. Og det løses ikke av politiske vedtak i denne salen. Men vi kan bidra, og vi kan bidra til å gjøre det lettere, og i så måte er dette et verdifullt forsøk på dette.

Det er nevnt argumenter rundt spørsmålet om verdighet - det at dette er mennesker som lever i dag, men som har en massiv problematikk hvilende over seg, og som faktisk har behov for å få en større grad av verdighet rundt sin egen situasjon. Det er jo ikke bare fordi at disse vil føle det godt, men det er også slik at det å kunne rette ryggen i en slik situasjon kan bidra til å gjøre det lettere å komme seg videre inn i rehabilitering og videre fram på en vei hvor man opplever å få et bedre liv, og faktisk også i retning av det å være rusfri.

Så er det også gledelig å se at man i løpet av de siste årene faktisk har klart å redusere antall overdosedødsfall, selv om vi i mai bl.a. her i byen har hatt dårlige erfaringer i forhold til overdose. Dette er et tiltak som kan gjøre innsatsen mot overdosedødsfallene mer aktiv.

Jeg vil også peke på at de argumentene som nå kommer i forhold til både signaleffekt og spørsmålet om legalisering, etter Arbeiderpartiets mening har mindre vekt. Det er ingen grunn til å tro at man nå sender ut signaler til yngre mennesker om at stoffmisbruk er noe mer akseptabelt enn det var før vi fikk denne type rom. Dette vil vi i så måte kunne komme tilbake til.

Til slutt vil jeg også peke på at når det gjelder spørsmålet om sprøyterom, er det fra vår side ikke pekt på dette som et tiltak alene. Vi mener at det i høy grad er behov for styrking både av feltbasert tjeneste og av det rusgiftforebyggende arbeidet generelt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Trond Helleland (H) [23:10:33]: Representanten Knut Storberget har i mange år før han havnet på Stortinget, vært kjent som en sterkt engasjert avholdsmann, som har hatt mange debatter om dette med en restriktiv rusmiddelpolitikk. Nå går han inn for et forslag der han bl.a. vil la personer som går på legemiddelassistert rehabilitering, få tilgang til sprøyterom. Som det står, det er ikke personalets jobb å sjekke hvem som kommer inn i sprøyterommet.

Litt av poenget med legemiddelassistert rehabilitering er å unngå blandingsmisbruk eller å unngå sidemisbruk. Her åpnes det altså opp for den type bruk, og ingen skal kontrollere stoffmengden osv. Det er en rekke avholdsorganisasjoner som har gått imot dette forslaget, og mitt spørsmål til representanten Knut Storberget er: Hvordan kan han forsvare å uthule ordningen med metadonbruk på denne måten, ved å åpne for slik adgang i sprøyterom?

Knut Storberget (A) [23:11:42]: Jeg oppfatter ikke at dette forslaget i det hele tatt åpner for det som representanten Helleland spør om. Det dette forslaget utfordrer oss på, er hvor kontrollen skal ligge i forhold til den type blandingsmisbruk som han her peker på. Der har flertallet hatt en klar formening om at selve sprøyterommet ikke er noe klart sted å drive denne kontrollvirksomheten. Men jeg ser ikke at dette lovforslaget skulle rokke ved de vilkårene som nå foreligger i forhold til legemiddelassistert rehabilitering. Så det mener jeg faktisk står fast.

Når det gjelder spørsmålet om min bakgrunn, i den grad det kan være av noen interesse, har jeg lyst til å si at de som har vært aktive i forhold til rusgiftfeltet, har en ganske delt oppfatning i forhold til dette spørsmålet. Det er helt på det rene. Det synes jeg er perifert. Det som er viktig for mange av oss som har vært aktive i forhold til rusgiftfeltet, er faktisk at det også er i solidaritet med dem som er rusgiftskadde. Det er mange av oss som gjennom årene har slåss mot at disse skal forfølges av politiet og straffes, mens de heller bør ha hjelp og omsorg.

Per Steinar Osmundnes (KrF) [23:13:01]: Representanten Knut Storberget avfeia at dette forslaget kunne ha noka som helst betydning for barn og unge. Då føler eg at representanten hoppar glatt over den effekten som vi ofte kallar signaleffekten. Eg ønskjer å stille eit spørsmål i forhold til dei signala vi sender til barn og unge når vi gir eit offentleg godkjenningsstempel på dette. Vi har tidlegare sagt: Denne handlinga ønskjer ikkje vi at barn og unge skal drive på med. Men no vel altså Arbeidarpartiet å setje eit offentleg godkjenningsstempel på dette. Og i forhold til motivasjon for å bli rusfri, korleis kan ein forvente at rusmisbrukarar skal få motivasjon til å bli rusfrie, når vi aksepterer dette gjennom å lage offentlege sprøyterom? Då kan ein stille seg spørsmålet om kven si verdigheit ein til slutt snakkar om. Er det vår eiga, eller er det rusmisbrukarane si verdigheit vi set i fokus?

Knut Storberget (A) [23:14:00]: Jeg tror at både allmennprevensjonen og signaleffekten i forhold til de tiltak som samfunnet sender ut via den øvrige politikken, står godt på egne ben, og at den faktisk ikke er avhengig av at politiet både forfølger og hundser og til syvende og sist også straffedømmer dem som måtte bruke stoff inne på disse rommene.

Norsk ungdom er betydelig rusrestriktiv i forhold til illegale stoffer. Over 90 pst. av norsk ungdom velger å ikke bruke sterkere stoffer enn hasjisj - vi snakker om at 70-80 pst. av dem ikke bruker hasjisj engang - og det kommer jo ikke av at vi har straffelovgivning rettet mot stoffmisbrukerne. Det er jo nok av filmer og opplevelser i hverdagen som viser at det er et liv vi ikke ønsker oss. Jeg er overbevist om at norsk ungdom ikke er avhengige av at vi skal straffeforfølge de mest utslitte i Oslo sentrum. Hvor har Kristelig Folkeparti vært hen i forhold til utdeling av sprøyter? Politiet nekter å forfølge dem.

Ola D. Gløtvold (Sp) [23:15:19]: Jeg er opptatt av den signaleffekt som dette vil gi, spesielt i forhold til det som antas å være de internasjonale spillereglene her. Blant annet FNs kontrollorgan for gjennomføring av Narkotikakonvensjonen har uttalt at innføring av sprøyterom vil være i strid med Narkotikakonvensjonen, og en stiftelse som er sterkt engasjert i rusproblematikken, stiftelsen Rusnett, sier det samme og er prinsipielt imot denne forsøksordningen. For å sitere deres høringsnotat:

"Vi anser dette forslaget som en ren legalisering av heroinbruk. Hvorfor skal Norge som første nordiske land innføre et slikt tiltak?"

Det er også mitt spørsmål her. Det er mange andre tiltak som bør settes i verk før man går til det skritt å etablere sprøyterom, etter Senterpartiets mening.

Knut Storberget (A) [23:16:27]: Jeg tror det er livsfarlig å ha en debatt om forebygging og behandling av rusproblemer og nærmest bare ha en tanke i hodet om gangen. Det er den debatten som jeg oftest er med på, og jeg mener faktisk at det er den vanskeligste debatten i forhold til at vi må holde flere tanker i hodet på en gang. Det er en masse tiltak, og noen kan virke litt motstridende. Det er ikke snakk om at man skal glemme det som er den restriktive ruspolitikken, forebygging osv. Jeg tror nemlig at hvis vi skal klare å opprettholde en såpass restriktiv både alkohol- og narkotikapolitikk i Norge, er vi faktisk avhengige av å skape legitimitet rundt den politikken, og det innebærer at den ikke rammer de svakeste og mest utstøtte for hardt. Hvis vi fortsetter den linja, vil det ramme den generelle restriktive ruspolitikken totalt sett. Det synes jeg bl.a. representantene fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti bør bite seg merke i.

Når det gjelder spørsmålet om de internasjonale forpliktelser som Norge står tilsluttet i forhold til dette tiltaket, synes jeg departementet og proposisjonen har en veldig god drøftelse av det. Den tiltrer Arbeiderpartiet fullt ut, det er ikke i strid med de forpliktelser vi står overfor.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Linda Cathrine Hofstad (H) [23:17:56]: Høyre stemte imot da Stortinget i juni 2003 påla Regjeringen å fremme forslag til lovendringer som åpner for sprøyterom. Når Stortinget nå behandler forslaget om en forsøksordning med sprøyterom, vil Høyre heller ikke i årets behandling støtte opprettelse av sprøyterom. Høyre støtter heller ikke stortingsflertallet som liberaliserer forslaget fra Regjeringen på kritiske områder.

Hvilke virkemidler skal samfunnet sette inn for å redusere narkotikaforbruket og bedre helsetilstanden for rusmiddelavhengige? På dette spørsmålet svarer dessverre et flertall på Stortinget at løsningen er å innføre sprøyterom. Opprettelse av sprøyterom reiser en rekke etiske og samfunnsmessige spørsmål som man i dag ikke ser rekkevidden av. På prinsipielt grunnlag mener Høyre at det gir et galt signal at myndighetene på denne måten viser aksept for bruk av ulovlige og sterkt helseskadelige stoffer.

Vi må ikke gi opp ambisjonen om å hjelpe de tyngste misbrukerne over i et annet liv. Derfor ble jeg en smule overrasket da representanten Storberget fra talerstolen i sted påstod at politiet forfølger og hundser rusmisbrukere. Politiet gjør etter min oppfatning jobben sin. De håndhever norsk lov, en lov som vi har vedtatt her i Stortinget.

Ingen av de nordiske land har sprøyterom, men det er gjort forsøk i andre europeiske land. Effekten av disse forsøkene er vanskelig å måle, og forskningen på området gir ingen klare konklusjoner om at det kan påvises noen tydelig effekt på sykelighet og dødelighet blant brukerne av sprøyterom. Det kan synes som om flertallet skyver de narkomane foran seg i iveren etter å gjennomføre sitt eget politiske eksperiment.

Representanten Bjarne Håkon Hanssen sier i Stortinget 21. juni 2002:

"Arbeiderpartiet ønsker å få mer kunnskap om hvorvidt sprøyterom som ett av flere lavterskeltiltak kan bidra til økt menneskeverd for de narkomane. Vi er klar over at dette ikke er en enkel sak, og det er mange argumenter imot å tillate sprøyterom. En helhetlig betraktning tilsier likevel at vi må høste erfaring med sprøyterom. Det må vi gjøre gjennom noen få, velorganiserte og velfunderte forsøk."

Flertallet snakker om verdighet, men hvilken verdighet er man egentlig opptatt av, de narkomanes eller de forbipasserendes?

De etiske betenkelighetene blir enda større i og med at stortingsflertallet legger opp til en statlig delfinansiering av sprøyterom. Hvordan kan Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet forsvare at staten skal finansiere drift av lokaler der det legges til rette for bruk av stoffer den samme staten håndhever forbud mot?

En evalueringsrapport fra et forsøksprosjekt med sprøyterom i Australia konkluderer med at sprøyterommet ikke hadde noen effekt på overdosetallene i området. Nedgangen i overdosene i Australia tilskrives i all hovedsak redusert tilbud av heroin. Sprøyterommet hadde ingen effekt på antallet tilfeller av hiv, hepatitt B eller C-virus i området.

Opprettelsen av sprøyterom skal gjennomføres som et prøveprosjekt. Men hva er kriteriene for at man skal kunne betegne forsøket som vellykket? Høyre er overbevist om at opprettelse av sprøyterom ikke er et egnet virkemiddel for å redusere narkotikaforbruket og bedre helsetilstanden for rusmiddelavhengige, men at det tvert imot kan være med på å opprettholde misbruket.

I stedet må hovedstrategien være å tilby behandling som kan føre til rusfrihet, og å tilby lavterskel helsetilbud som har som hovedmål å redusere skadevirkningene ved rusmiddelmisbruk.

Gjennom rusmiddelreformen har Regjeringen sikret rusmiddelmisbrukere bedre tilgang til nødvendige helsetjenester. Opprettelse av lavterskel helsetilbud har hatt stor betydning for rusmiddelmisbrukernes livssituasjon og bidratt til at overdosedødsfallene er halvert de siste to årene. Regjeringen har også styrket satsingen på legemiddelassistert rehabilitering. Ytterligere utvidelse av disse tilbudene, sammen med større behandlingskapasitet og rehabilitering, er etter Høyres mening den beste måten å hjelpe de tunge rusmiddelmisbrukerne på.

Selv tilhengere av sprøyterom har grunn til å bli skremt av opposisjonspartienes standpunkter i denne saken. Blant annet sier Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti nei til å begrense bruken av sprøyterom til injisering av heroin. Dersom det åpnes for bruk av flere typer narkotiske stoffer og for blandingsmisbruk, vil det bety at andre grupper brukere enn de mest utslåtte narkomane blir brukere av sprøyterommet. Dessuten vil en åpning for bruk av flere typer narkotiske stoffer i sprøyterom representere en større helserisiko for brukerne.

Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet vil videre stille krav om at det er helsepersonell til stede i sprøyterommet. Umiddelbart skulle man kanskje tro at dette ville gi et bedre helsetilbud til rusmiddelmisbrukerne. I virkeligheten er det det motsatte som er tilfellet.

Regjeringen har i sitt forslag til Stortinget lagt opp til en samlokalisering av sprøyterom og lavterskel helsetiltak. Individuell helsehjelp skal gis ved dette lavterskel helsetiltaket. Et hovedhensyn bak dette er å sørge for kontaktetablering og motivasjon for behandling. Hvis kravet om samlokalisering med lavterskel helsetiltak skal erstattes av et krav om at personell i sprøyterom skal ha helsefaglig utdanning, blir tilbudet for brukerne klart dårligere enn det Regjeringens forslag legger opp til.

For Høyre er det helt avgjørende at vi ikke ødelegger det målrettede arbeidet som er satt i gang for å styrke rusomsorgen, og som gir tydelige resultater. Opprettelsen av sprøyterom er dessverre et skritt i feil retning. I stedet bør vi fortsette styrkingen av behandlingstilbud, rehabilitering og lavterskel helsetilbud for rusmiddelmisbrukere.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bjarne Håkon Hanssen (A) [23:25:41]: Det som gjorde at jeg fikk lyst til å stille et spørsmål til representanten, er at man nå forsøker å trekke opp noen etiske grenser. Det virker som at man nå påstår at flertallet er ute på det etiske skråplan, når vi nå åpner for denne type sprøyterom, at det er en dramatisk forskjell mellom det vi nå åpner for, og det som er situasjonen i dag. Det er særlig det at staten skal yte tilskudd, som visstnok skal være så veldig ille.

Hvem er det som gir tilskudd til dem som i dag deler ut gratis sprøyter? Er ikke det staten? Hvem er det som gir tilskudd til helsetjenestene som gir veiledning om hvordan sprøytene skal settes? Hvem er det som eier grunnen der sprøytene settes i dag? Regjeringen har i prinsippet gått inn for sprøyterom, altså tillate at et ulovlig stoff settes lovlig. Det er greit så lenge det er en sosionom som er leder, men hvis det er en sykepleier, blir det riktig galt.

Hvor går de finstilte etiske grensene for Høyre i denne saken?

Linda Cathrine Hofstad (H) [23:27:08]: Det er ikke et hovedpoeng for meg at staten ikke skal gå inn med midler. Det som er viktig for meg, er faktisk at staten bruker ressursene på noe som vi vet virker. Det er viktigere for meg at vi bruker penger på gode lavterskeltilbud, at vi gir gode rehabiliteringstilbud, og at narkomane har en mulighet til å komme ut av en hverdag der rus dominerer hele livet.

Jeg er mot at staten skal gå inn med ressurser til sprøyterom, der rusmiddelmisbrukere skal sitte og se på at andre rusmiddelmisbrukere setter sprøyter. Jeg vil heller at vi skal bruke pengene våre på å gi rusmiddelmisbrukere et verdig liv og en mulighet til å komme ut av rusmiddelmisbruket sitt.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [23:28:22]: Markering av egne standpunkt er viktig for en politiker. Der gjør representanten Hofstad en særdeles god jobb. Om morgenen fredag den 4. juni var hun ute på TV 2-nyhetene og la fram Høyres mening i forhold til det som skjer når det gjelder sprøyterom. Det som er interessant, er at det hun uttalte på TV 2-nyhetene, ikke er tatt med i innstillingen fra mindretallet i komiteen. Høyre har altså forfektet to forskjellige syn.

Det representanten Hofstad sa på nyhetene på TV 2 den 4. juni, var bl.a. at opprettelsen av sprøyterom var i strid med FNs narkotikakonvensjoner. Hvis det er det representanten Hofstad og Høyre mener, hvorfor har man ikke skrevet det i merknads form? Er det noe som man kun går ut med i media, slik at man har ett standpunkt der, og så har man et helt annet standpunkt når det kommer til realitetene i Stortinget?

Linda Cathrine Hofstad (H) [23:29:29]: Jeg tror representanten Ellingsen må følge bedre med på TV 2-nyhetene ved en senere anledning, for det han sier her, medfører ikke riktighet.

Det jeg kommenterte, var det radikale og liberale forslaget som nå ligger til grunn, og som et flertall, nemlig Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet støtter. Det er et radikalt forslag som er veldig langt fra det Regjeringen foreslår. Jeg sa at dette kunne være i strid med FNs narkotikakonvensjon, og det ser jeg fram til å få se konklusjonene på. Jeg ville i større grad satset på gode lavterskeltilbud og en bedre rehabilitering enn å bruke ressursene på sprøyterom, som vi nå gjør.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [21:08:11]: Representanten Linda Cathrine Hofstad spør hvordan vi skal kunne håndheve forbudet mot å ruse seg på narkotika, når vi samtidig foreslår at staten skal delfinansiere sprøyterommene.

Da må jeg spørre representanten Hofstad: Er Høyre imot utdeling av sprøyter? Er Høyre imot å gi råd om dosering når heroinen blir renere? Hva i all verden mente Høyre da tidligere statssekretær Jørn Holme i Aftenposten den 17. januar 2003 gav klar beskjed, nesten en ordre, til politiet om å ligge unna de slitne rusmiddelmisbrukerne, fordi dette helt åpenbart hadde motsatt effekt på dem og ikke kunne bidra til å hjelpe dem? Er Høyre virkelig så rene og ranke som det representanten Linda Cathrine Hofstad gir uttrykk for her? Eller ser også Høyre at det kan være en fordel å tilnærme seg dette på en noe mer pragmatisk måte?

Linda Cathrine Hofstad (H) [21:09:22]: I Høyre har vi en prinsipiell tilnærming til denne saken, men vi har også vært pragmatiske i vår tilnærming til saken.

Det det handler om for oss, er at når det er opp til brukerne selv å definere brukerdose, lar man i realiteten sprøyterommet bli et fristed der man sette doser når man vil, man kan sette det stoffet man vil, og det tar vi sterkt avstand fra. Det er faktisk også veldig langt fra det Regjeringen la opp til, nemlig at det kun skulle dreie seg om heroin, og at det kun skulle dreie seg om én brukerdose. Derfor er det et helt annet forslag flertallet nå går inn for; brukerne skal få lov til å definere og ha med seg det stoffet de selv vil, inn i sprøyterommet, og sette den dosen de vil.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [21:10:51]: Spørsmålet om å innføre en treårig forsøksordning med sprøyterom har for mange av oss vært en vanskelig sak - kanskje ikke minst i Fremskrittspartiet. Men til sjuende og sist handler dette om hvordan man kan ivareta menneskeverdet for noen av dem som har det vanskeligst i samfunnet, nemlig de tunge heroinmisbrukerne.

Det vi gjør, er rett og slett å erkjenne at vi har et samfunnsmessig problem - et problem som ingen av oss kan late som ikke eksisterer. Så lenge vi spaserer ute i denne byen eller andre steder, ser vi at problemet eksisterer. Ikke minst har Plata vært et tydelig kjennetegn på de samfunnsmessige problemene vi har når det gjelder heroinmisbrukere og andre som bruker stoff. De vil sette sine skudd, uavhengig av hvor vi ønsker de skal gjøre det, om de gjør det i full offentlighet, i portrom, på skole, universitet eller liknende steder. De av oss som har gått forbi Plata, må vel egentlig erkjenne at det som skjer der, ikke er bra. Det tar seg ikke bra ut, og det er ikke bra for dem som er berørt heller. Således har vi et felles ansvar for å gjøre noe med det.

Det må vel dessverre også erkjennes, tror jeg, at det er utopi å tro at vi greier å få et samfunn uten stoffproblemer. Det er dessverre en realitet. Selv om mange av oss til de grader er motstandere av stoff, tror jeg vi må ta innover oss virkeligheten. Jobben vår er å bekjempe det på lovlige måter, men som sagt tror jeg ikke at vi er i stand til å stoppe det.

Vi ser problemet i fengslene, som kanskje er noen av de mest kontrollerbare institusjonene vi har. Selv der har vi overdosedødsfall, og det sier vel en del om hvor utfordrende og vanskelig det er å håndtere denne type problemer. Det er vel også slik at mange av heroinmisbrukerne både er ofre og gjerningsmenn selv. De er gjerningsmenn fordi de forbruker og kjøper narkotika, men de er også ofre for kyniske bakmenn som profiterer på den totale avhengigheten, f.eks. av heroin. Selv om man kan si at dette i stor grad er selvpåført, er det vel også slik at f.eks. et heroinmisbruk over tid utvikler seg til å bli en sykdom.

Og da blir spørsmålet etter mitt skjønn: Skal man ikke gi disse menneskene en verdighet, så fremt det er mulig? Skal det være slik at disse menneskene må blottlegge hele sin sykdom fordi samfunnet ikke vil akseptere det og ikke vil gjøre noe med det.

Det samme gjelder for andre rusmiddelproblemer. Når det gjelder f.eks. alkohol og den slags, oppfatter i hvert fall jeg at man der har en større anerkjennelse og en større vilje til å ta det innover seg og søke å gjøre noe med det. Så da ender jeg opp igjen med spørsmålet: Hvorfor skal vi la heroinisten ligge på gaten? For oss blir det viktig å søke å få til en løsning hvor man i større grad praktiserer et likeverd.

Et av de andre forholdene i denne saken er at man skal kunne bruke sprøyterommet som en port til andre hjelpeordninger og helsetilbud som samfunnet bør og skal tilby denne gruppen. Selv om det er behov for flere behandlingsplasser enkelte steder, finnes det faktisk en del. Og så er det vel også slik at disse misbrukerne har krav på helsehjelp og annen hjelp som oss andre, og som vi andre har.

Selv om rusmiddelmisbrukerne kanskje ofte ikke er i stand til å kreve sin rett, så har de retten. Derfor synes vi i Fremskrittspartiet at vi nå er nødt til å prøve å bidra til det gjennom denne forsøksordningen. Vi tror at et sprøyterom kan være et sted hvor man kan komme i kontakt med det offentlige hjelpeapparatet, ikke bare politiet - et sted hvor de kanskje kan få nok selvrespekt tilbake og kanskje gjennom dette tiltaket få lyst til å prøve å bryte ut av det narkotikahelvetet de faktisk er i. Greier vi derigjennom å redusere antall overdosedødsfall, har tiltaket hatt sin misjon og uansett gjort en jobb for oss. Vi har hatt, og det tror jeg vi alle er enige om, altfor mange overdosedødsfall i det siste. Derfor plikter vi å gripe inn og søke å gjøre endringer der det vil være tjenlig - for dem det gjelder, for de pårørende og for samfunnet som helhet. Det er altså en plikt å søke å hjelpe disse menneskene. Noe annet vil være for kynisk.

Dette er en prøveordning, og den skal evalueres. At enkelte partier ikke engang vil prøve dette, er jeg skuffet over. Jeg respekterer synet deres, og jeg respekterer at man er uenig i dette, men Fremskrittspartiet er iallfall kommet fram til at vi er nødt til å prøve. Når vi ser de problemene som ellers foreligger, må vi erkjenne at dagens narkotikapolitikk ikke er god nok. Når de tiltakene vi har, ikke er gode nok, mener jeg at vi er forpliktet til å prøve ut andre.

Det er bl.a. på basis av dette at vi ønsker at sprøyterommene skal bemannes med helsefaglig personell som skal kunne bistå, og ikke bare med sosionomer eller andre yrkesgrupper.

Så er det enkelte som sier at en sprøyteromsordning er en aksept eller legalisering av narkotika. Det mener iallfall ikke undertegnede. Sprøyterom er kun et sted der man ikke skal kunne straffeforfølges. Å bruke narkotika er og skal fortsatt være en straffbar handling, og det vil faktisk også være en straffbar handling i sprøyterommet, men forskjellen er at her vil man ikke kunne bli straffeforfulgt om man gjør det.

For meg er det viktig å poengtere akkurat dette. Det er gjennom å bestemme hva som er en straffbar handling, at samfunnet gir et signal, eller utviser sin holdning og viser hva man ønsker og ikke ønsker. Derfor er det viktig for oss at det skal ligge en straffrihet i forhold til dette.

Når vi så ser på det som tidligere foregikk på Plata, er det kanskje heller ikke et spørsmål om det var slik at man hadde en større aksept for heroinmisbruk, for der har man jo i lengre tid hatt det. De partiene som i dag ikke går inn for dette, har over lang tid kunnet gått forbi og sett på det som skjer der nede. Spørsmålet kan kanskje være retorisk, men likevel: Kan det bli noe verre enn det var der?

Dette har også vært en debatt om hva slags type stoff man skal akseptere i sprøyterommene. Hvis noen har vært eller er i tvil om hvor Fremskrittspartiet der står, har vi sagt at det skal gjelde rene heroinmisbrukere. Samtidig har vi også sagt at dersom en person begår en glipp og bruker en blandingsrus, betyr ikke det at vedkommende skal ekskluderes automatisk. Det er vel slik at disse personene sliter nok som de gjør. Og hvis de ønsker en bistand til å søke å komme ut av det, så har vi en forpliktelse til å gi dem det. Og da å ekskludere dem automatisk synes vi vil være å ha et dårlig menneskesyn, og det vil ikke være i tråd med intensjonen i dette. Derfor må man ha en praktisk tilnæring til det.

Så har det vært debatter før i dag i denne salen, hvor vi har diskutert kriminalforebyggende tiltak. Der har bl.a. Fremskrittspartiet fremmet et omfattende Dokument nr. 8-forslag om å bekjempe gjengangerkriminalitet. I tillegg var et av de andre punktene vi foreslo der, at man i større grad skulle benytte tvangsbehandling overfor misbrukere som også er vanekriminelle, og det gjelder vel dessverre de fleste av dem. For det er vel slik at mange av disse strengt tatt ønsker å komme ut av problemet, men ser det som vanskelig ut fra at man faktisk sitter låst i en livssituasjon som man selv ikke evner å bryte ut av. Da tror vi at det kanskje burde være slik at man i større grad overfor enkelte bør kunne bruke tvang som inngrep, for i det hele tatt å starte en prosess hvor man søker å hjelpe dem ut av det helvetet som narkotikamisbruk er. Men som sagt, når det gjelder den biten, blir vi stående alene.

Avslutningsvis skal jeg bare presisere Fremskrittspartiets syn. Saksordføreren var helt tydelig inne på det: For flertallet i komiteen, som Fremskrittspartiet er en del av, er det en forutsetning at ministeren sørger for å ivareta den innstillingen som flertallet står for, slik at denne ordningen kan iverksettes fra 1. januar 2005.

Åsa Elvik hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Linda Cathrine Hofstad (H) [23:41:50]: Det er veldig bra at Fremskrittspartiet ikke går med på å legge opp til at det skal tillates med blandingsmisbruk i sprøyterom. Det er Høyre veldig glad for. Men det jeg er overrasket over, er at Fremskrittspartiet går med på at misbrukerne selv skal kunne ta med seg så mye stoff man ønsker i sprøyterommet, og at sprøyterommet nå blir et fristed for bruk av narkotika. Det overrasker meg fryktelig at Fremskrittspartiet går inn for det, og videre at Fremskrittspartiet hemmer politiet i å gjøre sitt arbeid, og i å bekjempe kriminalitet.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [23:42:49]: Det er slik at denne saken nok har utfordret flere partier enn vårt i forhold til det vi har debattert i kveld.

Når det gjelder dette med å ta med doser og hva man selv har bruk for, er det vel slik for de fleste av oss at man selv vet best og kan erkjenne og vurdere hva man selv trenger. Når representanten Hofstad skal på fest på Klæbu, regner jeg med at hun selv er i stand til å vurdere hva hun skal ha med seg. På samme måte tror jeg faktisk at de som er i denne fasen av livet og med den problematikken de står overfor, selv er de beste til å vurdere hva de trenger for på en måte å kunne leve igjennom en dag til. Og slik er det kanskje med flere av oss, uten å nevne navn. Jeg tror at dette skal vi overlate til den som kjenner det best, og så får vi ta ting i etterkant.

Men jeg håper virkelig ikke at det er slik at representanten Hofstad er fornøyd med dagens situasjon. Jeg er overrasket over at Høyre ikke vil bidra til å forsøke i det minste å bedre den.

Per Steinar Osmundnes (KrF) [23:44:02]: I dag går altså fleirtalet i denne salen inn for ei treårig forsøksordning i forhold til sprøyterom. Representanten Ellingsen understreka at det var ei forsøksordning, og at denne forsøksordninga skulle evaluerast.

Når det gjeld det at det på alle dei områda og felta som representanten trekte fram i sitt innlegg, og det som er blitt trekt fram frå fleirtalet i denne salen, vil ha ein positiv effekt dersom ein etablerer sprøyterom, så har det vist seg ikkje å slå til i dei forsøksordningane vi kjenner frå Europa og Australia. Rapporten frå Australia viser at det var 329 overdosedødsfall inne på sprøyterommet. Det vart ikkje reduksjon i hiv-tilfella, og ein kunne heller ikkje sjå nokon effekt i forhold til hepatitt B- eller hepatitt C-virus. Då lurar eg på kva slags kriterium denne forsøksordninga skal evaluerast etter. Kva slags kriterium er det som er mogleg å måle, og som denne ordninga skal evaluerast etter?

Jan Arild Ellingsen (FrP) [23:45:00]: Jeg er selvfølgelig glad for Kristelig Folkepartis bekymring for Fremskrittspartiets kunnskaper og egenskaper. Den tar jeg gjerne med meg.

Man stiller spørsmål ved den positive effekten og at det er feilslått av Fremskrittspartiet å støtte opp om det. Ja, med all mulig respekt er det mulig at det er det. Men vi har altså ikke råd til å la være å prøve det ut, for når jeg går på Karl Johan - og når jeg tidligere gikk forbi Plata - og ser en del av dem som ligger der, er jeg ikke spesielt imponert over den eksisterende praksisen på dette området. Hvis Kristelig Folkeparti er fornøyd, så skjønner jeg godt at man står der man står. Men Fremskrittspartiet er altså ikke fornøyd, og vi har tatt innover oss at ting ikke fungerer godt nok, og da har vi en forpliktelse, ikke minst basert på respekten for dem dette gjelder, til å forsøke nye løsninger, nye alternativer. Men det skal gjøres i offentlig regi, under offentlig kontroll. Og vi håper og tror at når helsepersonell er til stede, noe flertallet har presisert skal være der, at det vil kunne gi en positiv effekt.

Bent Høie (H) [23:46:15]: En kan selvfølgelig ikke ha noe annet enn respekt for Fremskrittspartiets ønske om å forsøke nye ting i forhold til både bekjempelse av narkotika og det å gjøre situasjonen lettere for narkotikamisbrukerne. Men det som er oppsiktsvekkende i denne saken, er jo at en glemmer å se at dette eksperimentet faktisk er gjennomført i noen andre europeiske land og i Australia, og erfaringene derfra tilsier at det ikke er nødvendig å utsette norske rusmiddelmisbrukere for det samme eksperimentet. Vi burde heller brukt disse ressursene for å gjøre det som virker.

Men det som er spørsmålet mitt, er: Hvordan kan Fremskrittspartiet åpne opp for at så lenge brukerne selv får definere brukerdosen, blir dette i realiteten et fristed for omsetning av narkotika, der politiet ikke har den samme muligheten som i dag til å bekjempe narkotika, som Fremskrittspartiet har vært opptatt av på samme måte som Høyre, og at dette er et viktig bidrag i forhold til å finansiere alvorlig kriminalitet?

Jan Arild Ellingsen (FrP) [23:47:32]: Jeg takker på nytt for utfordringen. Man skal ikke si nei takk til en god utfordring.

Representanten Høie sier at dette er prøvd ut. Ja, det er helt sant, og det har vært en variabel tilbakemelding erfaringsmessig. På samme tid tror jeg at man skal se ting i en lokal og en nasjonal sammenheng, og jeg tror ikke at erfaringene fra et annet land automatisk er overførbart hit. Det tror jeg ikke. Og da regner jeg også med sammensetningen av hva slags regime man laget rundt en forsøksordning. Så jeg er ikke så bekymret for dette. Jeg tror bl.a. at ved å ha helsepersonell til stede, så vil det kunne være med og gjøre dette forhåpentligvis til et godt tiltak.

Når det gjelder å bekjempe dette med narkotika og dose osv., så registrerer jeg at det er et problem i dag. Det kommer til å være et problem i morgen. Det er muligens et problem om to år også. Men Fremskrittspartiet har altså konkludert med at vi er villig til å ta det ansvaret som ligger i å prøve dette ut, i motsetning til Høyre, som tydeligvis er fornøyd med dagens situasjon.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Finn Kristian Marthinsen (KrF) [23:48:52]: Debatten om sprøyterom bør ikke føres med skråsikkerhet.

Det er utallige motstridende, men like fullt velmenende og oppriktige hensyn som gjør seg gjeldende. Ønske om verdighet for de rusavhengige brukes f.eks. i debatten så langt både av motstandere og tilhengere av sprøyterom. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at alle som deltar i diskusjonen, er oppriktige i sitt ønske om å gjøre noe godt for de tyngste rusmiddelmisbrukerne. Derfor vil jeg mane til alvor og respekt for ulikt syn i spørsmålet om sprøyterom.

Jeg er imot etableringen av sprøyterom. Det er også Kristelig Folkeparti. Det er et standpunkt som jeg har tvilt meg fram til, men som jeg likevel mener er det rette.

Jeg er overbevist om at et godt utbygd lavterskeltilbud samt behandlingsprogram er det viktigste tilbud for å sikre misbrukere et verdig liv og mulighet til å komme ut av rusmiddelmisbruk. Sprøyterom er etter min vurdering ikke et egnet virkemiddel for å redusere narkotikamisbruket og bedre helsetilstanden til de rusmiddelavhengige.

Samfunnet bør tilby behandling som kan føre til rusfrihet, og tilby lavterskel helsetilbud som har som hovedmål å redusere skadevirkninger ved rusmiddelmisbruk. Sprøyterom vil ikke være et målrettet tiltak for å bedre helsetilstanden hos rusmiddelmisbrukere, men vil tvert imot kunne bidra til å opprettholde misbruket. Etter Kristelig Folkepartis syn er det galt å legge forholdene til rette for misbruk av narkotika ved oppretting av sprøyterom.

Sprøyterom innebærer i realiteten en viss legalisering av narkotikamisbruk, og sender signaler om at samfunnet aksepterer rusmiddelmisbruk ved å tilrettelegge for slik misbruk. Jeg er redd for at dette kan bidra til å rekruttere flere til rusmiljøene.

Kristelig Folkeparti er også bekymret over hvilke signaler sprøyterom sender til de narkomane. Jeg tror samfunnet gjennom etablering av sprøyterom tydeliggjør at vi er i ferd med å gi opp å hjelpe de tyngste rusmiddelmisbrukerne, at vi er i ferd med å bli likegyldige, og det verste man kan gjøre mot et medmenneske, er å vise likegyldighet.

Jeg er også bekymret over å iverksette en prøveordning med sprøyterom når det ikke finnes noen dokumentasjon som tilsier at sprøyterom har noen positiv effekt. Det finnes dessuten liten dokumentasjon på hvilke virkninger sprøyterom gir. Flertallet har heller ikke angitt hvilke målekriterier prøveprosjektet skal evalueres opp mot.

Jeg er redd for at flertallet, gjennom oppretting av sprøyterom, driver forsøk med samfunnets svakeste som innsats. Dette er alvorlig og svært bekymringsfullt.

Regjeringen fremmer i Ot.prp. nr. 56 for 2003-2004, etter krav fra Stortinget, et forslag til en moderat modell for etablering av sprøyterom. Jeg vil rose justisministeren og hans stab for å ha utformet den best mulige modell for etablering av sprøyterom, gitt forutsetningene.

Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV går imidlertid i sin flertallsinnstilling betydelig lenger. Arbeiderpartiet og SV går bort fra forslaget om at sprøyterom skal forbeholdes dem som injiserer heroin, og vil tillate blandingsmisbruk i sprøyterommene. Ved dette etableres en sprøyteromsordning som må kunne sies å virke ødeleggende på et behandlingsopplegg.

Arbeiderpartiet og SV vil at rommet skal være åpent for alle over 18 år som selv definerer seg som "tungt belastet rusavhengig", og man ønsker ikke å avgrense tillatt mengde narkotika i sprøyterommet til én brukerdose. Gjennom et slikt radikalisert opplegg er jeg redd for at sprøyterommet vil kunne bli et sted for omsetning av narkotika.

Man ønsker dessuten å bemanne sprøyterommet med helsepersonell og gi disse fullmakt til å veilede ved selve injiseringen av narkotika. Det skal være tillatt for de narkomane å hjelpe hverandre ved selve injiseringen. Jeg er dypt bekymret over de etiske problemstillinger som følger av at helsepersonell skal kunne veilede ved selve injiseringen. Jeg tror at den helsemessige oppfølging av de narkomane best kan skje i et lavterskel helsetilbud lokalisert i så fall vegg i vegg med sprøyterommet.

Det er imidlertid viktig at motstandere av og forkjempere for sprøyterom er enige om hovedsaken, slik også representanten Storberget har nevnt tidligere i kveld. Sprøyterom skal ikke være en erstatning for rusbehandlingstiltak eller andre lavterskeltilbud.

En slik felles plattform forplikter til fortsatt satsing på tilbud som kan føre til uavhengighet av narkotika og et liv i "frihet" for tidligere narkomane. Jeg håper at vi i framtiden kan stå sammen for å styrke tiltak som virker forebyggende og behandlende.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [23:54:36]: Denne saken er i ferd med å ta en underlig vending. Man viser til at man er imot sprøyterom, samtidig som det er ingen i denne salen som vil anta at politiet aksjonerer nede på Plata mot en tung heroinmisbruker som setter sprøyte. Vi har i realiteten en situasjon der rusmiddelmisbrukerne setter skuddene sine uten at samfunnet reagerer på det, og dermed har vi også egentlig akseptert det.

Det er viktig å ha helsepersonell på disse sprøyterommene, for dersom så galt skulle skje at man setter en for sterk dose og uhellet er ute, eller at en rusmiddelmisbruker som kommer inn, er i en slik helsetilstand at han både trenger veiledning og hjelp fra helsevesenet, så har vi en arena som virkelig er lavterskel for disse personene og der de faktisk kan få veiledning. Dette er viktig.

Spørsmålet mitt til representanten Marthinsen gjelder brukerdoser og størrelsen på brukerdoser: Hvordan kan man styre og fortelle hvor stor den enkeltes brukerdose skal være? Det avhenger nemlig av historikken på rusmisbruket.

Finn Kristian Marthinsen (KrF) [23:56:13]: Dette innlegget vitnet jo om den usikkerheten som nettopp nå forbindes med sprøyterommene. Representanten fra Fremskrittspartiet er selv med på å understreke hvor problematisk det egentlig er å operere med at den enkelte selv skal definere dette, eller er det Fremskrittspartiets mening at det er helsepersonellet som skal foreskrive hvor stor brukerdosen skal være. Med andre ord: Skal det overlates til samfunnet å fortelle hvor stor brukerdose du får lov til å sette?

Problemstillingen, slik jeg oppfatter den, er jo nettopp den at ved å lage til sprøyterom, hvor også flere misbrukere skal kunne være sammen for å hjelpe hverandre, åpner man nettopp for det individuelle skjønn og den illegalitet som vi ønsker å forhindre.

Fremskrittspartiets forslag dekker ikke opp dette.

Olav Gunnar Ballo (SV) [23:57:35]: Vi vet at det er ulike injeksjonskulturer fra sted til sted, men det er også forskjellige typer injeksjoner blant rusmiddelmisbrukere i Oslo. Det injiseres heroin, men det injiseres også amfetamin. Noen injiserer Diacepampreparater som de knuser, andre Flunipam eller andre preparater. Noen av disse preparatene innebærer også at du får stans i åndedrettet hvis dosen er for høy, og det er vanskelig å kontrollere dosene.

Kan Marthinsen forklare oss her logikken i at man mener at hvis man skal komme til et slikt rom, skal det være heroin og det som innholdsstoff som skal definere at man skulle kunne bruke rommet - ikke andre stoffer, og, som vi vet, de fleste kan bruke ett stoff en gang og et annet en annen gang. Hva er logikken i det? Og hva er logikken i at man mener at man ikke skal ha tilgang på helsepersonell der og da, når man vet at en del av disse injeksjonene nettopp kan føre til at man får åndedrettsstans der og da når man har injisert seg?

Finn Kristian Marthinsen (KrF) [23:58:54]: Logikken ligger jo nettopp i at Kristelig Folkeparti går imot etablering av sprøyterom, fordi det er nettopp disse problemstillingene vi synes er vanskelige, og som vi mener at vi ikke skal bidra til å legitimere. Jeg er fullstendig klar over at man bruker ulike typer narkotika, og at man gjør dette på ulikt vis.

For Kristelig Folkeparti er det viktig at tilbudet vårt til de narkomane ikke består i å gi dem enda bedre muligheter til å bli værende i sitt misbruk, men at vi har lavterskeltilbud som kan hjelpe dem ut av rusmiddelmisbruket. Det har vi kjempet for så langt, og vi vil kjempe for det i framtiden. I det håper jeg at vi også kan ha med oss SV. Logikken ligger ikke i at vi forsvarer at man skal få sette heroin, vi går imot bruk at sprøyterom.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [00:00:13]: Senest i dag var jeg nede hos Kirkens Bymisjon på Møteplassen og hos Rusmiddeletaten, og hadde samtaler med såkalte slitne rusavhengige der i forbindelse med at det var bløtkakeutdeling på grunn av at vi nå skal vedta å etablere sprøyterom. Det de fortalte der, var at innenfor et sprøyterom har man den fordelen at man kan teste ut mindre brukerdoser enn det man bruker til vanlig, fordi man nettopp kan sette dem uten det stresset og det presset som man vanligvis opplever ute i det offentlige rom, der man er redd for at politiet eller andre rusavhengige skal ta fra en resten. Man kan altså teste ut mindre brukerdoser, og det må jo være en fordel.

Representanten Marthinsen og Kristelig Folkeparti er ikke logiske i sin argumentasjon, i hvert fall ikke hvis det er slik at Kristelig Folkeparti også f.eks. er for utdeling av rene sprøyter, og hvis Kristelig Folkeparti også er for utdeling av kondomer, for jeg vet at Kristelig Folkeparti ønsker å kriminalisere horekunder. Mener Kristelig Folkeparti at det er galt? Skal man være helt prinsipiell, eller skal man stikke fingeren i jorda og se hvordan verden er der ute?

Finn Kristian Marthinsen (KrF) [00:01:35]: Frimodigheten til representanten Thorkildsen er det i hvert fall ikke noe i veien med. Jeg tviler ikke et øyeblikk på at hun har snakket med sterkt rusavhengige.

Personlig har jeg i ni år arbeidet i en av de største organisasjonene i Norge som arbeider med rusmiddelmisbrukere, med både alkoholmisbruk, blandingsmisbruk og narkotikamisbruk, så jeg tillater meg faktisk å tro at jeg har noe kompetanse på dette området selv. Det betyr, som jeg sa innledningsvis, at jeg synes ikke det er lett å ta stilling i denne saken, fordi jeg føler omsorg for disse menneskene! Mange av dem er mine venner, jeg bryr meg om dem! Og Kristelig Folkeparti bryr seg om dem! Men vi tror altså ikke at denne løsningen som her legges på bordet, er løsningen på deres problem, og vi tror ikke at dette øker deres verdighet.

For øvrig synes jeg ikke noe særlig om den sammenblandingen av regimentene som representanten Thorkildsen gjorde.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Ola D. Gløtvold (Sp) [00:02:59]: Senterpartiet har ikke noe medlem i justiskomiteen, og dermed er vi ikke med i innstillingen fra komiteen, men vi har levert våre merknader som uttalelse fra sosialkomiteen. Vi viser der til at vi støtter justiskomiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti i denne innstillingen, og at vi vil stemme imot forslaget om en prøveordning med sprøyterom.

Det er riktig, som bl.a. representanten Marthinsen var inne på, at debatten om sprøyterom ikke må føres med skråsikkerhet. I særdeleshet må ikke debatten om rusmiddelmisbruk og behandling av slikt misbruk føres med skråsikkerhet. Jeg er relativt sikker, på vegne av Senterpartiet, i forhold til sprøyterom. Erfaringene fra andre land i Europa, og også fra Australia, viser at sprøyterom ikke er noe sesam, sesam, og at - som det ble advart litt mot i den høringen sosialkomiteen hadde om sprøyterom, metadonbehandling, osv. - vi kan være med på å forlenge et misbruk og faktisk stadfeste et misbruk med en del av disse åpningene.

Jeg er også ganske sikker på at det som FNs kontrollorgan for gjennomføring av Narkotikakonvensjonen sier, er noe vi bør lytte til i denne omgangen. Sprøyterom vil være i strid med Narkotikakonvensjonen, og vil - slik som en del av brukerorganisasjonene i hvert fall har påpekt, og også bl.a. justissiden - kunne bli oppfattet som en ren legalisering av narkotikabruk. Den signaleffekten er jeg veldig redd for.

Rusmiddelmisbrukerne sliter, og de må hjelpes og ikke hundses, som det har vært sagt i debatten her før. Det er helt riktig. Staten skal ta sitt ansvar, plikter å ta sitt ansvar og bruke ressurser på å hjelpe rusmiddelmisbrukerne. Men rusfrihet må være det ideelle målet! Helsehjelp gjennom lavterskeltilbud, behandlingsgaranti som er lik det andre syke har, og rehabiliteringshjelp må rusmiddelmisbrukerne ha. Innenfor området rehabiliteringshjelp må også legemiddelassistert rehabilitering ligge, men ikke minst må man ha bra og skikkelig troverdige tilbud når det gjelder bolig, utdanning, arbeid, sosial støtte og nettverk. Nettverksbygging og ressurser er viktig for å få vekk rusmiddelmisbruket.

Jeg er redd for signaleffekten også i forhold til at sprøyterommet kan bli oppfattet som et fristed i forhold til bruk og misbruk. Staten skal ta sitt ansvar, og rusmiddelmisbrukeromsorgen er ikke god nok i Norge i dag. Den fungerer på ingen måte bra nok, og da er det kanskje de tre komiteområdene som er samlet her i dag, som har det største ansvaret, nemlig justis, sosial og helse.

Vi må være villige til å satse mer bl.a. innenfor LAR, det trengs mer ressurser der. Og når det gjelder Rusreform II, som ganske nylig er vedtatt i Stortinget, må den justeres kraftig i forhold til den gråsoneproblematikken som er skapt, og ressursmangelen både i stat og i kommune på grunn av kommunenes dårlige økonomi. Jeg er ganske sikker på at et lavterskel helsetilbud med legemiddelassistert rehabilitering og en del av disse tingene som på sikt bør føre til mindre rusmiddelbruk, er det viktigste. Jeg er veldig skeptisk til det som nå skjer, at helselovgivningen får full virkning inne i sprøyterommene.

Jeg må til slutt bare minne om det brevet som justisministeren sendte den 3. juni, der han bl.a. sier:

"Med den korte tiden som har stått til rådighet, har ikke Justisdepartementet kunnet gå inn i spørsmålene som Helsedepartementet her reiser. Den foreslåtte ordning med helsefaglig personell synes imidlertid å være så komplisert at jeg sterkt fraråder en utforming i tråd med forslaget i Dokument nr. 8:18 (2003-2004)."

Det dokumentet er behandlet i Stortinget i dag, og har gått igjennom her.

Jeg vil advare mot dette, for det gir så mange komplekse forhold og også så mange juridiske situasjoner at det er meget betenkelig.

May Britt Vihovde (V) [00:08:23]: Eg har lyst til å starta mitt innlegg med å gå litt tilbake i tid.

I juni 1999 støtta Venstre eit oppmodingsvedtak frå Arbeidarpartiet og Framstegspartiet om å greia ut spørsmålet om sprøyterom. Vi visste at våre dåverande regjeringspartnarar, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, var imot.

Arbeidarpartiet overtok regjeringsansvaret i mars 2000. Men det skjedde ingenting med denne saka.

Då året 2000 var omme, viste kald statistikk at 327 menneske var døde av overdose. Våren 2001 fremja difor Venstre forslag om eit kriseprogram mot overdoseepidemien. Eit av dei tiltaka vi fremja, var oppretting av sprøyterom.

Framstegspartiet var det einaste partiet som heilhjarta støtta oss. Dåverande sosialminister Guri Ingebrigtsen uttalte at saka var til behandling i departementet med sikte på ferdigbehandling den sommaren. Sosialistisk Venstreparti signaliserte sterke motførestellingar mot dette forslaget.

Venstre hadde hastverk. Vi bestemte oss for at dersom vi igjen skulle koma i regjering etter valet i 2001, skulle rusomsorga prioriterast. Arbeidarpartiet var fornøgd med sin innsats. Vi fekk plussa på 16 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett for 2001.

Då Samarbeidsregjeringa la fram sitt første budsjett, budsjettet for 2002, som var ein slags revisjon av det regjeringa Stoltenberg la fram i oktober 2001, plussa vi på ytterlegare 71,5 mill. kr. Og at det var behov for auka innsats, ja, det syner talet på overdosedødsfall, som auka frå 337 i 2000 til rekordhøge 338 i 2001. Både i budsjettet for 2003 og 2004 har Samarbeidsregjeringa auka innsatsen for at våre rusmiddelmisbrukarar skal få den hjelpa dei treng. Innsatsen når det gjeld lågterskeltiltak, auka frå 8 mill. kr i budsjettet til Jens Stoltenberg til 43,4 mill. kr i 2004.

Omorganisering av rusomsorga, pasientrettar og retten til individuell plan er g tiltak som skal hjelpa.

Har det så vist resultat? Ja, talet på overdosedødsfall er nesten halvert. I 2003 var det 172 overdosedødsfall.

Venstre sitt mål er sjølvsagt ingen døde, og samstundes meiner vi at ingen skal stå i kø for å få hjelp til å koma seg ut av sitt rusmiddelmisbruk. Vi skal ha eit hjelpeapparat der du skal få hjelp straks.

Så til den saka vi i dag handsamar.

Eg har sjeldan sett merknader som så detaljert fortel kva innhaldet i eit sprøyterom skal vera. Med all respekt for justiskomiteen, men det var slik at eg faktisk leita etter om Stortinget skulle ha ei meining om gardinvalet.

For Venstre har omgrepet "sprøyterom" hatt følgjande innhald: Ein stad der våre mest slitne narkomane skal kunna koma inn og få sett sine sprøyter. Eit hjelpetilbod i samband med andre lågterskeltilbod, som ei varmestove, eit helsesenter, ein stad som du kunne venda deg til for å få hjelp til det du måtte ha behov for.

Mange av våre mest slitne narkomane har lita tiltru til hjelpeapparatet, etter at dei i mange år er blitt møtte med krav og stigmatisering. Eit sprøyterom kan vera det tilbodet som igjen kan gi dei tillit, ein stad der dei kan få stell av sår og kanskje eit tilbod som for første gong gir dei tillit til hjelpeapparatet og motivasjon til å søkja om hjelp til å koma seg ut av sitt rusmiddelmisbruk. Difor meiner Venstre at dette skal vera eit tilbod til våre mest slitne narkomane. I og med at vi så å seia ønskjer sprøyteromma samlokaliserte til lågterskel helsetilbod, så meiner vi at behovet for tilgang til helsepersonell blir dekt ved at dette personellet vil opphalda seg i naboromma.

Når eg no har lese fleirtalsmerknadene, blir eg ganske overraska over det eg kallar mangel på tanke for ulike konsekvensar og ulike dilemma.

Eit fleirtal ønskjer at ein kan ta med seg den mengda stoff vedkomande sjølv forventar å nytta under besøket i sprøyterommet. Ein ønskjer heller ikkje å utelukka deltakarar i LAR.

Dette kan faktisk vera med og auka risikoen for overdose i sprøyteromma. Fleirtalet meiner samstundes at den rusavhengige kan få konkret, individuell rådgiving også i samband med sjølve sprøytesetjinga. Om det oppstår eit tilfelle av overdose, kanskje med døden som utgang, skal då personellet stillast til ansvar for dette? Og når ein meiner at brukarane skal ha lov til å hjelpa kvarandre med sjølve sprøytesetjinga, kan den eine bli ansvarleg for helseskadar som den andre får?

Eg registrerer at eit fleirtal meiner dette, men at dei ikkje har fremja forslag om konkrete lovendringar som avklarar ansvarsforhold.

Representanten Thorkildsen uttalte at det er underordna kva dei har i sprøyta. Det er stor forskjell på det og det som representanten Ballo uttalte i debatten 5. juni i 2001 om SV sitt syn i denne saka.

Venstre vil stemma imot forslaga B og C i innstillinga, men for forslag D.

Vi støttar regjeringa sine framlegg til lovendringar. Denne regjeringa treng ingen marsjordre for å hjelpa våre tunge rusmiddelmisbrukarar. Denne regjeringa viser at det prioriterer dei.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [00:13:51]: Sjølsagt skal ikke det helsepersonellet som skal bemanne sprøyterommet, stå til ansvar dersom en bruker tar overdose. Brukerne må sjøl ta ansvar for at de injiserer heroin, som det da blir etter flertallets ønske. Men alle helseorganisasjonene som har vært berørt av høringen, har vært veldig klare på at de ønsker å gi konkret veiledning og konkrete råd. De mener faktisk at det ville være uhørt ikke å gjøre dette.

Er det slik at Venstre mener at dersom en som jobber i dette sprøyterommet ser at en misbruker er i ferd med å injisere totalt feil, slik at det må føre til en abscess, at vedkommende f.eks. er i ferd med å sette det muskulært, skal man ikke gripe inn og gi andre typer råd? Hva er det med Venstre som gjør at partiet kan heve seg så til de grader over alle de faglige rådene som er kommet i forbindelse med denne behandlingen?

May Britt Vihovde (V) [21:52:39]: Representanten Thorkildsen seier no at sjølvsagt skal helsepersonell vera der, og dei skal gi råd. Ja, men helsepersonell har g sine rettar. Då går ein over på ei anna lovgiving. Då synest eg faktisk at justiskomiteen burde bede om å få ei utgreiing og lagt fram forslag til lovendring som gjer ansvarsforholdet klårt; at helsepersonell faktisk ikkje vil bli stilt til ansvar om dei er med og gir råd og rettleiing dersom dei ser at nokon som er der, tek ein overdose.

For oss er det ikkje viktig om det er helsepersonell til stades i det rommet. For oss er det viktig at det er helsepersonell til stades i dette lågterskeltilbodet, og som kan rettleia og hjelpa våre narkomane.

I komiteinnstillinga blir det sagt at det skal vera lyse rom, det skal vera helsepersonell til stades, og ein skal ha samtalegrupper. Vi ser faktisk for oss eit lågterskeltilbod med eit rom der det er mogleg å setja sprøyter, men alt det andre er faktisk i nærleiken og det gir eit heilskapleg tilbod.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til replikk.

Bjarne Håkon Hanssen (A) [21:54:07]: Det er en tid for alt. Av og til er det en tid for å dyrke uenigheten, men det kan også være en tid for å reflektere over hva vi faktisk er enige og uenige om. Jeg synes at så langt i denne debatten overdriver vi uenigheten. Det hevdes at Odelstinget i dag vil gå betydelig lenger enn det Regjeringen har foreslått. Jeg har lyst til å reflektere litt over det.

Det viktigste er at både Regjeringen og flertallet er enige om at vi skal etablere et lovlig rom der det skal kunne settes et ulovlig stoff. Jeg tviler ikke på at en del av regjeringspartiene er veldig skeptiske til å gå så langt, men Regjeringen har i hvert fall valgt å fremme dette, etter et mildt påtrykk fra Stortinget. Dette er den virkelig tunge, prinsipielle biten av det hele. Og vi er enige om at vi skal etablere et lovlig rom for et ulovlig stoff.

Så er det en debatt om hva slags stoff man skal ha lov til å injisere i sprøyterommet. Der er det en uenighet, men faktum er at flertallet støtter Regjeringen. På det området går ikke Odelstinget betydelig lenger enn det Regjeringen har foreslått. Flertallet i Odelstinget støtter Regjeringen. Dog sier Fremskrittspartiet at her er det mye blandingsmisbruk, og man ber Regjeringen ha en praktisk tilnærming. Det har jeg tiltro til at Regjeringen vil ha.

Så sies det at det er stor uenighet om brukerdose, om hvor mye stoff de narkomane kan ta med seg inn. Der sier flertallet:

"Flertallet mener at den enkelte bruker bør kunne ta med seg den mengde stoff vedkommende selv forventer å benytte under besøket."

Mindretallet er bekymret over det, og mener at dette

"etter disse medlemmers syn kunne legge til rette for salg".

Jeg tror ikke vi er spesielt uenige om dette heller. Det jeg tror er viktig for flertallet å understreke, er at det er veldig vanskelig å sette dette til et bestemt antall gram, å si at en brukerdose er lik så og så mange gram. Men det som helt klart er poenget fra flertallet, er at hvor mye hver enkelt bruker har behov for å sette, varierer. Det må det tas hensyn til, og det tror jeg ikke er særlig langt fra det Regjeringen også har tenkt.

Det sies at det er veldig stor uenighet om LAR. Jeg mener faktisk at det er det ikke der heller. Spørsmålet er hvor kontrollen skal skje. Det er slik at alle som er en del av LAR, jevnlig kontrolleres så de ikke tar stoff mens de går på Metadon, Subutex eller liknende medisiner. De må jevnlig avlevere urinprøve, i oppstartfasen er det vel snakk om daglig, tror jeg, men også etter hvert må de jevnlig avlevere urinprøve. Og hvis en person blir tatt med stoff samtidig som han er en del av LAR, blir han kastet ut av LAR. Der er regelverket i LAR krystallklart. Kontrollen bør etter flertallets mening skje i LAR. Her synes jeg heller ikke det er noen stor og dramatisk forskjell.

Det jeg føler det hele koker ned til, og hvor det er en klar og tydelig uenighet, er spørsmålet knyttet til helsepersonell, og at sprøyterommet bør ledes av en person med helsefaglig utdanning. Også der er vi enige om ett veldig viktig prinsipp, nemlig at helsepersonellet ikke skal medvirke til sprøytesetting. Det sier også flertallet, helsepersonellet skal ikke medvirke.

Det sies at det er forferdelig vanskelig å lage et lovforslag i tråd med det flertallet ønsker, men faktum er at Helsedepartementet har etter min mening laget et svært godt utkast til lover for hvordan helsepersonell skal kunne bekle rollen som leder av sprøyterommet. Jeg mener at her er vi langt på vei enige. Hvis man har noen praktiske øyne i det videre arbeid, tror jeg at vi fullt ut skal være i stand til å få på plass et forsøk som både flertallet og Regjeringen fint kan leve med.

Heidi Grande Røys hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Odd Einar Dørum [00:22:13]: Det er resultatet av en langvarig prosess for å etablere en prøveordning med sprøyterom som i dag foreligger til behandling i Odelstinget.

Det er flere formål med å opprette sprøyterom. Jeg vil særlig framheve formålet om økt verdighet for en gruppe mennesker som er ekstremt sårbare som følge av sosial ekskludering og dårlig helse, og som nærmest i alle relasjoner befinner seg på siden av samfunnet. Selv om opplevelsen av verdighet vil være subjektiv og vanskelig å evaluere, er jeg glad for at komiteens flertall ser det slik at formålet oppnås allerede ved etableringen av ordningen. Sprøyteromsordningen skal likevel ikke erstatte, men være et supplement til, allerede eksisterende tiltak for de tungt belastede rusmiddelmisbrukerne.

De tunge rusmiddelmisbrukerne har et stort behov for helsehjelp. Både regjering og storting er opptatt av at sprøyteromsordningen skal bidra til bedret helse for brukerne og være et bindeledd mellom brukerne og eksisterende hjelpetiltak. Regjeringen mener dette best kan gjøres gjennom et krav om at sprøyteromsordningen skal være samlokalisert med lavterskel helsetiltak. Et slikt krav til samlokalisering sikrer den nødvendige nærhet og tilknytning til rask helsehjelp. Jeg har merket meg at komiteens flertall i tillegg ønsker at sprøyterommet skal være bemannet med helsepersonell. Sosialkomiteens flertall ønsker at lederen skal ha helsefaglig bakgrunn. Jeg har også merket meg at Stortinget ber Regjeringen sørge for at nødvendige lovendringer og forskrifter kommer på plass, slik at sprøyterommet kan tas i bruk fra 1. januar 2005.

Regjeringens forslag om en førstegangsregistrering har hatt som utgangspunkt et ønske om å lette adgangsreguleringen for personalet og brukerne av sprøyterommet. Brukerne skal slippe å bli vurdert og måtte gi opplysninger ved hvert besøk. Gjennomføring av adgangskontrollen bør derfor være et formål med registreringen og danne et utmerket utgangspunkt for en viktig evaluering.

Jeg registrerer at komiteens flertall vil gi adgang for brukere som deltar i LAR. Etter mitt syn vil dette gi en uheldig signaleffekt. I Regjeringens forslag foreslås ikke at personalet skal sjekke misbrukernes identitet mot et LAR-register, men kun spørre om vedkommende deltar i LAR og opplyse om at han eller hun i så fall ikke har adgang til sprøyterommet. Eventuelt sidemisbruk til LAR-deltakelse skal fortsatt være behandlingsapparatets og LAR-tiltakenes ansvar å avdekke. Regjeringens poeng er imidlertid å gi et signal, ikke bare overfor den enkelte bruker, men også sosialpolitisk, om at sprøyterom og LAR er to tilbud som er innbyrdes uforenlige.

Det er en viktig side ved forslaget at straffrihet for besittelse og bruk av narkotika i sprøyterommet gis i form av en unnskyldningsgrunn. Handlingen vil fortsatt være ulovlig, men skal ikke strafforfølges. Dette er ment å gi et signal om at bruk av narkotika fortsatt er uønsket. All bruk og besittelse utenfor sprøyterommet og enhver bruk og besittelse av mer enn én brukerdose i sprøyterommet, skal fortsatt være straffbart. Jeg har merket meg at medlemmene fra Fremskrittspartiet

"mener at forsøksordningen som nå skal gjennomføres, kun skal rettes mot de tunge heroinmisbrukerne. Selv om dette skal være et tilbud rettet mot rene heroinmisbrukere, ser en problemet rundt blandingsmisbruk. Disse medlemmer ber Regjeringen sørge for en praktisk tilnærming slik at et eventuelt blandingsmisbruk ikke fører til at en bruker automatisk faller ut av tiltaket. Disse medlemmer vil likevel påpeke at ordningen ikke må uthules slik at man åpner for nye brukergrupper".

Jeg har også merket meg at dette var synspunkter i representanten Ellingsens innlegg.

Jeg vil peke på betydningen av at straffriheten begrenser seg til den mengde heroin som man med rimelighet kan forvente at denne brukergruppen skal benytte til eget bruk. Selv om mengden som utgjør én brukerdose, vil variere fra person til person og fra gang til gang, er det viktig at det går en grense ved den mengde som klart representerer en spredningsfare i sprøyterommet. Jeg har i denne sammenheng merket meg de synspunkter som ble framført av representanten Bjarne Håkon Hanssen. Forslaget som Regjeringen legger fram, har søkt å balansere i forhold til Norges internasjonale forpliktelser.

Etter Regjeringens forslag er det ikke tillatt for brukerne å hjelpe hverandre med sprøytesettingen. Jeg merker meg at komiteens flertall går inn for å endre dette. Det er mitt syn at en slik regel vil kunne forringe tilbudet for brukerne. For det første er det ikke ukjent at brukere i dag kjøper hjelp til sprøytesetting i form av salg av narkotika. Sprøyterommet bør ikke legge til rette for en slik risiko. Videre er det noe helt annet å skade andres helse enn å ødelegge sin egen. Regelverket bør beskytte brukergruppen mot å bli brukt i en slik sammenheng, hvor de kanskje under press settes til å injisere sprøyter som er helseskadelige, og hvor de kan få sanksjoner i miljøet dersom de ikke er hjelpsomme. Dette er et spørsmål om etiske standarder i samværet mellom mennesker. Jeg ser ingen grunn til at det skal være en annen etisk standard i samværet mellom brukerne av sprøyterommet enn i samværet mellom oss andre. Men jeg har merket meg de synspunkter som komiteens flertall har anført på dette punkt.

Jeg har også merket meg at Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om delfinansiering av sprøyterom i forbindelse med statsbudsjettet for 2005, og at den statlige andelen minst tilsvarer halvparten av kostnadene for etablering og drift av sprøyterom.

La meg si til slutt at saksordføreren bemerket at svaret fra Justisdepartementet kom lovlig sent. Svaret kom den 10. juni, etter at vi fikk spørsmålet den 8. juni. Det er helt klart at en statsråd står til rådighet for de spørsmål som en komite stiller, og har selvfølgelig ikke noe imot at spørsmål blir stilt, slik at man sørger for at en stortingskomite gjør en best mulig jobb.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Gunn Karin Gjul (A) [00:27:21]: Etter representanten May Britt Vihovdes innlegg registrerer jeg at det også i denne saken er intern uenighet blant regjeringspartiene, og at det store skillet ikke går mellom Regjeringens forslag og flertallet i denne sal, men faktisk mellom statsråden og Regjeringens forslag og regjeringspartiene, anført her av Kristelig Folkeparti og Høyre.

Justisministeren og hans parti støtter en forsøksordning med sprøyterom, mens Høyre og Kristelig Folkeparti altså er imot. Jeg ser et mønster i at de som jobber tettest opp mot de tyngste rusmiddelmisbrukerne, er de som mest ihuga støtter sprøyterom. Jeg antar at det også er statsrådens tidligere yrke som sosialarbeider som gjør at han og hans parti mener at sprøyterom er et verdig tilbud til noen av dem som sliter mest i samfunnet vårt.

Statsråden sier at han har merket seg at flertallet ønsker nødvendige bevilgninger i statsbudsjettet, og han har også merket seg at vi ønsker at lovendringen blir fremmet for Stortinget til høsten. Jeg vil derfor stille spørsmål til statsråden om han vil følge opp dette, slik at det blir mulig fra 1. januar 2005 å gjennomføre dette forslaget.

Statsråd Odd Einar Dørum [00:28:41]: En regjering har plikt til å forholde seg til Stortingets vedtak. Det har denne statsråden gjort på vegne av Regjeringen. Spenningene som ligger i saken, er vel kjent, og de ble kanskje best framført av representanten Ellingsen. Jeg synes de er kommet ærlig til uttrykk her. Det er ingen grunn til å tilsløre det. Det synes jeg har kommet fram helt klart og greit. Når jeg har merket meg det, betyr det selvfølgelig at jeg følger opp. Men det er klart - for å si det rett ut - at det hadde lettet mitt arbeid hvis jeg hadde fått spørsmål om nødvendige lovendringer på et tidligere tidspunkt, og at komiteen hadde tatt det med. Men det er ikke et argument for at jeg ikke skal gjøre mitt ytterste for at det som er framført, og som jeg synes representanten Bjarne Håkon Hanssen ryddet ganske skikkelig opp i, får et målrettet og praktisk resultat.

Bent Høie (H) [00:29:38]: Jeg regner med at statsråden, på samme måte som jeg, er glad for at representanten Bjarne Håkon Hanssen i sitt innlegg dempet motsetningsforholdet mellom Regjeringens forslag og flertallets merknader i denne saken. Jeg regner med at statsråden g kan bekrefte at det eventuelt vil få konsekvenser i forhold til oppfølgingen av saken. Jeg er veldig glad for at statsråden i sitt innlegg understreket at dette var et forsøksprosjekt. I den debatten vi hadde tidligere i kveld, var det poenget kanskje litt fraværende.

Mitt spørsmål til statsråden er hvordan han vil sørge for at dette forsøksprosjektet får en grundig evaluering ut fra gitte kriterier, slik at vi kan få en konklusjon når forsøksprosjektet er over, om hvorvidt dette har vært vellykket eller ikke i forhold til de kriteriene som lå til grunn.

Statsråd Odd Einar Dørum [00:30:46]: Jeg oppfatter ikke at det er uenighet om at en skal prøve dette og evaluere det hvis flertallets innstilling fører fram. Da er poenget å gjøre det så godt som overhodet mulig når det gjelder sprøyterommet, men også, som jeg registrerer at en del andre representanter har tatt opp, i sammenheng med en hjelpekjede. Det er jo det som er poengtert. Jeg får plundre med hvordan jeg skal gjøre det bra, men det er klart jeg legger til grunn at en skal evaluere det.

Det er ingen tvil om, og det vil jeg gjerne gi som en saksopplysning, at sprøyterom, slik forslaget er fremmet av Regjeringen, kanskje har en noe annen personalmessig soliditet enn en del av de sprøyterommene som eksisterer utenfor Norge. Vi har aldri ment at dette skal være et tungt og kaldt rom alene. Det var heller ikke Regjeringens opplegg, men synspunktene om hva som er forskjellen her, er framført.

Jeg er også enig med representanten Høie i at representanten Bjarne Håkon Hanssens innlegg bidrog til å gjøre min jobb lettere.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [00:31:59]: Jeg skal starte med å gi statsråden honnør for måten han har redegjort for saken på. Jeg synes g at jeg skal gi statsråden honnør for holdningen i denne saken. Det har også vært gjennomgående at når vi har hatt saker her som statsråden har vært spesielt opptatt av, har det kommet ganske tydelig fram. Jeg synes g statsråden hadde et mer nyansert syn i denne saken i kveld, enn det de øvrige regjeringspartiene har hatt, med unntak av Venstre.

Samtidig er det slik at statsråden representerer et kollegium av en trepartiregjering. Det betyr at man er kollektivt samlet i forhold til ansvarlighet, i hvert fall på vegne av Regjeringen. I den anledning har jeg lyst til å utfordre statsråden på følgende: Representanten Marthinsen sa i stad at ved å opprette sprøyterom, var det større mulighet for å bli værende i sitt misbruk. Er statsråden enig i en slik vurdering fra representanten Marthinsen?

Statsråd Odd Einar Dørum [00:33:01]: Det er sent på kveld, men la oss være enige om at dette er en spesiell sak.

Representanten Vihovde siterte partiet SVs ferd fra ett synspunkt til et annet. Representanten Ellingsen skildret sitt eget strev med denne saken. Da tror jeg man skal ha respekt for de tre regjeringspartiene, som faktisk på forhånd var enige om at de var uenige om dette. Venstre har som regjeringsparti faktisk fått lov av de andre til å stemme for en ordning, og da er det helt selvsagt at når man først følger noe må Høyre og Kristelig Folkeparti kunne følge sitt eget syn. Gitt Stortingets holdning har Regjeringen prøvd å legge fram et syn som vi mener er saklig ut fra verdighet, og ut fra det å finne balansegang mellom skikkelig jus og sosial ordentlighet. Det er slik med jusen at du "stunter" ikke. Driver man "stunting" med jus, ender man i uoversiktlige situasjoner. Det er det faktisk min oppgave som justisminister å rydde i, derfor setter jeg pris på alle innlegg i salen som bidrar til det, slik at jeg ikke driver jus i fristil.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [00:34:28]: Det å eksperimentere med sprøyterom reiser en rekke etiske og samfunnsmessige spørsmål som man i dag ikke ser rekkevidden av. Verken Sverige, Danmark eller Finland har sprøyterom. Det er derfor skremmende at mens Danmark velger å stramme inn sin narkotikapolitikk, går Norge lengst i Norden i retning av en liberalisering. Sverige, som har den mest restriktive narkotikapolitikken, er det landet i Norden som har minst narkotikaproblemer. Finland kan vise til gode resultater av tilbudet i helserådgivningsstasjoner, der brukerne får sårstell, vaksinasjon, motivering og henvisning til behandling.

EURAD har nylig gjennom en rapport presentert faktaopplysninger om at flere land i Europa som i dag har sprøyterom, vil stenge disse, nettopp fordi tilbudet ikke oppfyller intensjonene om mindre hiv og hepatitt, og at bruken av sprøyterom heller ikke fører til motivasjon for behandling. Det er god grunn til å bli skremt over at opposisjonen i en slik situasjon vil gjennomføre dette eksperimentet i Norge.

Når Arbeiderpartiet og SV i tillegg vil åpne for bruk av flere typer narkotiske stoff og for blandingsmisbruk, vil det kunne føre til at andre grupper brukere enn de mest utslåtte narkomane vil kunne bli brukere av sprøyterommet. Med det risikerer vi at Norge etablerer sprøyterom som frisoner for omsetting av narkotika. Høyre mener det gir et galt signal at myndighetene på denne måten viser aksept for bruk av ulovlige og sterkt helseskadelige narkotiske stoff.

Det etisk betenkelige blir ikke mindre ved at stortingsflertallet i tillegg legger opp til en statlig delfinansiering av sprøyterommene. Jeg stiller meg derfor følgende spørsmål: Hvordan kan Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet forsvare at staten skal finansiere drift av lokaler der det legges til rette for bruk av narkotiske stoffer - den samme staten som håndhever forbud mot det? Høyre er overbevist om at opprettelse av sprøyterom ikke er et egnet virkemiddel for å redusere narkotikaforbruket og bedre helsetilstanden for rusmiddelavhengige.

Høyre mener at å ta i bruk sprøyterom, tvert imot vil være med på å opprettholde misbruket og svekke allerede igangsatte gode tiltak innen forebygging og rehabilitering. Et godt utbygd lavterskeltilbud samt behandlingsprogram er de viktigste tiltakene for å sikre misbrukere et verdig liv og mulighet til å komme ut av rusmiddelmisbruket. Det snakkes så mye om verdighet. Hva legger egentlig opposisjonen i begrepet "verdighet"? Jeg ser ingen form for verdighet i det å sette sprøyter med illegal narkotika i årene mens andre ser på, enten det skjer i et sprøyterom eller det skjer på Plata. Er det virkelig verdigheten til de narkomane flertallet er opptatt av, eller er det verdigheten for de forbipasserende det her er snakk om? Jeg frykter det siste. Jeg frykter at den enkleste løsningen blir å plassere de sprøytenarkomane i et sprøyterom, slik at vi andre skal slippe å se og dermed kan glemme at de eksisterer.

Det er oppfølging og helsetjenester de narkomane trenger. Gjennom rusreformen har Regjeringen sikret rusmiddelmisbrukere bedre tilgang til nødvendige helsetjenester. Regjeringen har styrket satsingen på legemiddelassistert rehabilitering og opprettet lavterskel helsetilbud. Disse tilbudene har hatt stor betydning for rusmiddelmisbrukernes livssituasjon og bidratt til at antallet overdosedødsfall er halvert de to siste årene. Høyre mener at den beste måten å hjelpe de tunge rusmiddelmisbrukerne på i framtiden, vil være å satse på en styrking av disse tilbudene, sammen med større behandlingskapasitet og rehabilitering.

Regjeringen har i sitt forslag til Stortinget lagt opp til en samlokalisering mellom sprøyterom og lavterskel helsetiltak. Et hovedhensyn bak forslaget er å sørge for kontaktetablering, motivere til behandling og sikre individuell helsehjelp. Dersom kravet om samlokalisering med lavterskel helsetiltak gjennom flertallets forslag erstattes av et krav om at personellet i sprøyterommet skal ha helsefaglig utdanning, mener vi i Høyre at tilbudet for brukerne blir klart dårligere enn Regjeringens forslag.

For Høyre er det avgjørende at vi unngår å ødelegge det målrettede arbeidet som er igangsatt for å styrke rusomsorgen.

Per Steinar Osmundnes (KrF) [00:39:48]: Kristeleg Folkeparti trur ikkje at oppretting av sprøyterom er eit eigna verkemiddel for å redusere narkotikaforbruket og betre helsetilstanden for rusmiddelavhengige. Vi trur tvert imot at dette eksperimentet vil vere med på å halde oppe det misbruket vi i dag ser.

I staden for å utsetje rusmiddelmisbrukarar for eit slikt eksperiment burde vi sette fokus på behandling som kan føre til rusfridom, og tilby lågterskel helsetilbod som har som hovudmål å redusere skadeverknadene av rusmiddelmisbruk. Oppretting av lågterskel helsetilbod har hatt stor betydning for rusmiddelmisbrukarane sin livssituasjon og har bidrege til at overdosedødsfalla har vorte halverte dei siste to åra. Regjeringa har samtidig styrkt satsinga på legemiddelassistert rehabilitering. Utviding av dette tilbodet i lag med større behandlingskapasitet og rehabilitering er etter Kristeleg Folkeparti si meining den beste måten å hjelpe dei tunge rusmiddelmisbrukarane på.

Vi fryktar at sprøyterom dessverre berre hjelper misbrukaren til å halde fram med misbruket sitt, og at dette derfor vil vere med på å halde rusmiddelmisbrukarane nede. Jon Storaas er leiar i ein organisasjon for tidlegare rusmiddelmisbrukarar. Han er sterkt imot sprøyterom, og i eit intervju med TV 2 den 4. juni seier han:

"Jeg tror man bare vil vedlikeholde sprøytemisbruket ved at man tilrettelegger for brukerne. Veien ut av problemet blir lenger."

Sprøyterom er eit heilt klart signal om at vi har gitt opp å hjelpe dei tyngste misbrukarane over i eit anna liv. Narkotikamisbruk har enorme negative konsekvensar i samfunnet vårt, og det er i dag meir enn 700 000 personar i Noreg som dette problemet på ein eller annan måte vedrører. Mykje av kriminaliteten vi opplever, har også samanheng med narkotikamisbruk. At samfunnet skal gi opp kampen mot eit så stort problem, som faktisk omfattar så mange, kan ikkje Kristeleg Folkeparti akseptere.

Vi er nøydde til å våge å stille oss spørsmål om effekten av sprøyterom. Ein evalueringsrapport frå eit forsøksprosjekt med sprøyterom i Australia, nærmare bestemt i Sydney, viste at sprøyterom ikkje hadde nokon effekt på overdosetala i området. Det var 329 overdosar inne i sprøyterommet, og sprøyterommet hadde heller ingen effekt på talet tilfelle av hiv, hepatitt B- eller C-virus.

Vi må heller ikkje gløyme signaleffekten. Eg har høyrt i dag at fleire representantar har sagt at ein ikkje er redd for signaleffekten. Men eg er redd for kva signal vi sender til barn og unge, når vi set eit offentleg godkjenningsstempel på ei handling som vi i neste omgang ber ungdomane halde seg langt vekk frå.

Eit ord som har gått igjen i denne debatten, er "verdighet". Men verdigheit for dei tyngste brukargruppene handlar ikkje først og fremst om kvar ein skal setje sprøytene, men meir om tap av verdigheit på grunn av dei konsekvensane misbruket har. Og medan vi her i denne salen kan krevje eit verdig liv, skal dei som er nedst på rangstigen, vere nøgde med at dei øydelegg livet sitt innanfor verdige rammer. Det er framleis slik at dei fleste misbrukarane ønskjer å kome seg ut av den tragiske situasjonen dei er hamna i. Dei har ein draum om eit verdig liv. Har vi då i denne salen rett til å knuse denne draumen ved å etablere statlege sprøyterom? Vår oppgåve burde heller vere å skape håp. Kristeleg Folkeparti er redd for at sprøyterom kan vere å renovere stoffbrukarane vekk frå gatene, slik at vi slepp å sjå dei, for å betre vårt eige samvit. Kven si verdigheit er det då vi snakkar om?

Sprøyterom er ikkje ein eigna stad eller eit eigna tiltak for å gi individuell behandling av rusmiddelmisbrukaren sine helseproblem. Etter Kristeleg Folkeparti si oppfatning skal det ikkje vere ei oppgåve for helsepersonell verken å setje sprøyter for brukarar eller å gi konkret individuell rådgiving til den enkelte brukaren i samband med injisering. Kristeleg Folkeparti meiner at både innhald og formål tilseier at ordninga med sprøyterom ikkje bør sjåast på som ei helseteneste. Det er derfor heller ikkje naturleg å tilby helsehjelp i eit sprøyterom.

Regjeringa har i sitt forslag til Stortinget lagt opp til ei samlokalisering mellom sprøyterom og lågterskel helsetiltak. Individuell helsehjelp skal givast ved dette lågterskel helsetiltaket. Dette vert gjort for å skape kontaktetablering og motivasjon for behandling. Dersom kravet om samlokalisering med lågterskel helsetiltak skal erstattast av eit krav om at personellet i sprøyterom skal ha helsefagleg utdanning, vert dette tilbodet for brukarene klart dårlegare enn Regjeringa sitt forslag.

Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylka har etter tilsynslova ansvar for å føre tilsyn med heile helsetenesta. Dersom ordninga med sprøyterom vert sett på som ei helseteneste, vil tilsynsansvaret derfor omfatte tilsyn med heile tenesta og ikkje berre med det som helsepersonellet utfører. Dette viser at ei eventuell avgjerd om å bemanne sprøyterom med helsepersonell har vidtrekkande lovmessige implikasjonar, og det er derfor underleg at ein vel ikkje å greie ut desse forslaga.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Carsten Dybevig (H) [00:45:04]: Det har blitt sagt flere ganger i debatten, bl.a. av Inga Marte Thorkildsen, at vi som går imot sprøyterom, må stikke fingeren i jorda og se på virkeligheten. Flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, støtter etableringen av sprøyterom for injiserende rusmisbrukere. Her skal tunge rusmisbrukere komme og få satt sine sprøyter, ikke nødvendigvis av helsepersonell, men av hverandre.

Forslaget skal gi slitne rusmisbrukere et verdig liv. Er det et mer verdig liv å være heroinmisbruker under statlig oppsyn? Skal det bedre livskvaliteten og redusere skadene for den enkelte om sprøyter settes i offentlig godkjente lokaler i stedet for i private lokaler?

I tillegg skal disse tunge rusmisbrukerne registreres med det formål å sammenligne dette tiltaket med andre lavterskeltiltak. For å oppnå et vellykket resultat må vi bruke de rette virkemidlene. Et sprøyterom er ikke et slikt tiltak, verken i bekjempelsen eller forebyggingen av narkotikamisbruk. I dag finnes det tiltak som varmestuer og overnattingstilbud, hvor det ikke er tillatt å bruke rusmidler, mens dette tiltaket tillater det.

Hva slags verdighet er det å få offentlig dokumentert sine rusvaner på denne systematiske måten? Hvor ble det av de fagre ord om retten til et personvern også for sprøytemisbrukere? Jeg bare spør. Tidligere har vi behandlet politiets mulighet til å kreve legitimasjon av personer med uvanlig adferd på offentlige steder med motstand fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet. Tidligere har de samme partiene vedtatt å kreve politiattest for ansettelser i skolevesenet. Jeg registrerer at det ikke finnes en grense for hvor langt inngrepet i den enkeltes personvern går, så også her.

Jeg synes hele denne saken viser hvor galt det har blitt, og hvor hjelpeløse Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og ikke minst Fremskrittspartiet har blitt i kampen mot rusmidler og da særlig tunge rusmidler. Storberget, som nå og tidligere har kjempet en utrettelig kamp mot spredning av alkoholbevillinger til beverternæringen og utsalgssteder i en årrekke, går nå med friskt sinn inn for å etablere et fristed for sprøytenarkomane.

Det mest skremmende blir at Norge - i motsetning til alle andre nordiske land - nærmest blir å betrakte som et foregangsland i Norden med sin nye liberale narkotikapolitikk. Danmark med historisk liberal narkopolitikk stenger nå fristaden Christiania. Finland har satset på rådgivingsstasjoner for å styrke helsen og motivere den enkelte narkomane til avrusning. Sverige har den mest restriktive narkotikapolitikk i Norden og, ikke overraskende, det minste narkotikaproblemet av de nordiske landene.

Den verdighet som flertallet øyensynlig forventer skal inntreffe for den enkelte narkomane, kommer ikke gjennom offentlig godkjente sprøyterom, men gjennom å gi de slitne narkomane en mulighet til en rusfri hverdag, en mulighet til avrusning. Sprøyteromsdebatten her i dag viser med all tydelighet at flertallet har mistet grepet i kampen mot rusmidler og den elendighet som kommer i kjølvannet av den.

Olav Gunnar Ballo (SV) [00:48:11]: For en drøy måned siden gikk kona og jeg nedover langs Sentralstasjonen og prøvde å krysse Europaveien for å nå havna og se på utbyggingen av operaen. Idet vi gikk der, så vi at det lå et menneske innunder veien. Jeg krøp under, og ganske riktig, der lå det en som helt åpenbart var en tyngre rusmiddelmisbruker. Han lå i en haug med sprøytespisser, og det var klart at han måtte ha vært der flere ganger og ikke bare denne ene, eller så hadde det vært mange andre der også. Det gikk ganske lang tid før vi klarte å riste liv i ham, for han hadde tydeligvis satt en sprøyte og var langt nede. Dit hadde han tydeligvis gått stadig vekk, kanskje gjennom vinteren også, for det var noe lunere der enn om han hadde vært ute. Etter hvert våknet han såpass mye til at vi klarte å geleide ham over vegen og på den andre siden, men det var jo trafikk, så han kunne fort ha blitt påkjørt. Det er altså tydelig at ikke bare oppholder en rekke seg på Plata, men noen lever også under slike forhold. Han hadde en plastpose med de mest nødtørftige gjenstander.

Jeg har også vært nede på Plata en gang og diskutert litt med en del av dem som buker rusmidler, både lettere og tyngre, og det som slår en, er at dette er forskjellige personer, som både har forskjellig utdannelse, forskjellig syn på livet, forskjellig syn på bruk av narkotiske stoffer og også forskjellige oppfatninger om sprøyterom. Men det mange av dem beskriver, er at de har et ønske om å få behandling, men de får det ikke. En del har ventet lenge. De mangler behandlingstilbud, og tilbudet kommer ikke, heller ikke om de er motivert for det.

Det vi ser, er at man trenger en rekke tiltak. Man trenger tiltak som legemiddelassistert rehabilitering for noen, man trenger tilbud som går på full rusfrihet for noen, og man trenger en type tilbud for noen, som ikke nødvendigvis handler om full rusfrihet, men som handler om å ta vare på de mest forhutlede, slik som han som lå under den brua, for rett og slett å kunne tilby ham noe annet.

Kanskje er ambisjonen om at den konkrete personen en dag helt skal slutte med sprøyter, en urealistisk ambisjon. Men det man i hvert fall kan bistå med, er å hindre at vedkommende får infeksjoner. Kanskje kan man bistå i en kontakt med Frelsesarmeen, rett og slett bistå med en medmenneskelig atferd som gjør at man sikrer en type støtteordninger som ikke er der i dag.

Det er relativt drøyt når vi både fra Kristelig Folkeparti og Høyre hører at flertallet skulle ha et ønske om å skjule folk inne på et sprøyterom i den hensikt at man skal slippe å se dem ute. Det er en relativt absurd påstand. For er det noe sprøyterommet nettopp gir mulighet for, er det en individuell tilnærming til den enkelte, ut fra de behov man blir kjent med når man kommer dit. Men ingen blir kjent med behovet til en person under ei bru på E6 hvis man ikke kan nå vedkommende, hvis denne personen er utilgjengelig og usynlig.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [00:51:36]: Når jeg hører på representantene særlig fra Kristelig Folkeparti, men også til dels fra Høyre, merker jeg at jeg blir litt skremt. For det man kan få inntrykk av, er at hvis man bare gjør det verst mulig for disse menneskene, tar de kanskje til vettet og blir gode medborgere.

Hele tida er det fokus på rusfrihet. Det er fokus på at man ikke kan oppnå verdighet overhodet som rusavhengig. Jeg mener at det er snakk om grader av verdighet, og det er snakk om at det er subjektivt. Vi kan ikke definere hva som er verdig for andre mennesker. Det må faktisk hvert enkelt individ finne ut av sjøl. Det er i hvert fall helt klart - og det skal det ikke være noen tvil om - at flertallet, som altså går inn for sprøyterom, ikke ønsker noen renovasjonspolitikk. Dette er ikke et renoveringstiltak. Det som skjer i Oslo nå, bærer derimot, i hvert fall etter mitt syn, preg av renovasjon. Rydding av Plata og fjerning av tiggere bærer preg av at vi, besteborgerne, ikke ønsker å se elendigheten i ansiktet og innse at også den norske velferdsstaten, som vi gjerne liker å skryte mye av, har sine mangler og problemer.

I dag, da jeg var på besøk hos Kirkens Bymisjon og Rusmiddeletaten, fortalte de at det nå er blitt en desentralisering av rusmisbruket rundt i bydelene. Misbrukerne er spredt mer, de er mindre synlige. Blant annet frykter de en økt fare for overdoser, for Plata har bl.a. betydd at man har kunnet rykke ut fort når man har oppdaget overdoser, fordi det har vært synlig. Nå gjemmer man seg mer rundt i portrom og innendørs, og det betyr at det kan bli vanskeligere å oppdage overdoser.

Vi tror - vi er ikke sikre, men vi tror - at etablering av sprøyterom vil kunne bidra til å forhindre noen overdoser. Slik tenker i hvert fall jeg: Hvis vi har helsepersonell, som vi skal få - for det har vi sagt at vi skal - bemannet på disse sprøyterommene hele tiden, vil det være innlysende og rimelig logisk at sjansen for at man oppdager overdoser, blir større når man blir overvåket hele veien. Da skjønner jeg ikke helt den motstanden som bl.a. representanter fra Venstre har hatt, mot at de som jobber der, skal kunne bistå med råd og veiledning når det gjelder injiseringen, slik at man kan unngå abscesser, infeksjonssykdommer osv. Det må jo være et veldig viktig bidrag. Selv om dette bare blir ett av flere bidrag innenfor en helhetlig rusomsorg, kan det bidra til å nå en gruppe mennesker som ellers ikke blir nådd. Og det mener vi er positivt.

Finn Kristian Marthinsen (KrF) [00:55:00]: Jeg skal ikke bruke tre minutter, men den arrogante måten som representanten Thorkildsen opptrer på, og den fortegningen hun gjør av andre representanter og deres partier i denne sal, fortjener en tilbakemelding.

Jeg synes man bør holde seg til et minimum av objektiv gjengivelse av andre partiers standpunkter når man står på Stortingets talerstol. Den bedreviten og selvgodheten som lyser av representantens innlegg, er ikke egnet til å skape allianser. Den har jo bare ett formål, nemlig å framstille andre som dem som ikke ønsker å hjelpe, mens SVs hensikt er å hjelpe. Den måten å snakke på fra Stortingets talerstol, synes jeg man bør holde seg for god til.

Beate Heieren Hundhammer (H) [00:56:08]: Det flertallet gjør i dag, er å vedta en forsøksordning med sprøyterom, som er et sterkt signal om at det samme flertallet på mange måter har gitt opp de tyngste rusmisbrukerne. Da gjør det vel godt for samvittigheten til Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og SV å tilby denne gruppen de har sviktet, et pent og rent lokale hvor de kan sette sine sprøyter i ro og fred.

Det er ikke lett å hjelpe de tyngste misbrukerne. Men det at det er vanskelig, er ingen unnskyldning for å utsette rusmisbrukere for et eksperiment. Rusmisbrukerne, som på de fleste områder står nederst på rangstigen i folks bevissthet, fortjener det beste helsetilbudet og det beste rehabiliteringstilbudet, og ikke tiltak som vanskelig kan tolkes som noe annet enn et desperat forsøk på å vise såkalt handlekraft overfor denne gruppen.

Det er også vanskelig å forstå gjennomføringen av et slikt eksperiment når vi ser på erfaringene som er gjort i andre land. I de landene som har åpnet slike frisoner for rusmisbrukere, er det ingenting som tilsier at helsetilbudet og helsetilstanden til rusmisbrukerne bedres. Likeledes er det ikke påvist færre overdosedødsfall. Det er kanskje ikke så rart når gjennomsnittlig tid fra injeksjonen settes til overdosen inntreffer, er lengre enn den tiden man regner med at rusmisbrukeren oppholder seg i sprøyterommet.

For å få bukt med et så stort problem som rusmisbruk er både for enkeltpersoner og for samfunnet, plikter vi alle å tenke nytt og å prøve nye tiltak og metoder. Men egne rom for injeksjon av narkotiske stoffer har ingenting å gjøre med å tenke nytt. Det å gi et eget rom for dette formål fremmer verken målet om bedre helse til tunge rusmisbrukere, målet om at flere kan leve et rusfritt liv, eller at flere kan leve et verdig liv ved hjelp av legemiddelassistert behandling. Det er ikke noe framtidsrettet ved et sprøyterom. Rusavhengigheten, utstøtingen fra samfunnet, umuliggjøringen av å leve et normalt eller tilnærmet normalt liv er uforandret.

Å gi rusmisbrukerne et helsetilbud er brukt som et argument for sprøyterom. Det er ingen grunn til å opprette sprøyterom for å kunne gi narkomane et godt helsetilbud. Satsingen på lavterskeltilbud gir et helsetilbud som når rusmisbrukeren, et tilbud hvor de ikke blir møtt av fastleger som vegrer seg for å ha dem på pasientlisten sin.

At alle som ønsker å komme seg ut av tungt rusmisbruk, skal bli rusfrie, er urealistisk. Derfor er satsingen på legemiddelassistert rehabilitering viktig. Selv om svært mye har skjedd på dette området, er målet ennå ikke nådd. Både storting og regjering har gitt uttrykk for at her skal det satses ytterligere. Målet om at LAR-køen skal være avviklet innen utgangen av 2004, står fast. Det er underlig at ikke et samlet odelsting vil bruke alle tilgjengelige ressurser til lavterskel helsetilbud, legemiddelbasert rehabilitering og behandling for et rusfritt liv, istedenfor å rote seg inn på et blindspor, som sprøyterom er.

For meg blir sprøyterom politisk avlat. Det er et forsøk på å vedta seg ut av den synlige elendigheten, gi det en pen innpakning og gjemme det bort.

Olav Gunnar Ballo (SV) [00:59:32]: Både Høyre og Kristelig Folkeparti har framsatt en rekke interessante hypoteser her i kveld som de til dels relativt kraftfullt har framført. Man vil jo i referats form kunne få utprøvd disse hypotesene på en hensiktsmessig måte, nemlig ved rett og slett å prøve dem ut i praksis gjennom et forsøk. Og det er det flertallet har foreslått. La oss gjennomføre et forsøk for å se om de påstandene som her er framført, er korrekte, eller om det kan tenkes at forsøket bringer oss fram til andre resultater.

Da er det jo lurt for mindretallet å ta innover seg at et flertall vil gjennomføre det forsøket, og at man gjør det på en måte som kan gi best mulig resultater. Jeg synes det er interessant å merke seg hvor forskjellig Venstres tilnærming - statsrådens tilnærming, har vært, og Høyres og Kristelig Folkepartis tilnærming. Men det er klart at uansett vil man få testet ut om det Marthinsen sier, er korrekt, eller om Heieren Hundhammers teori er korrekt, ved at forsøket blir gjennomført. Så kan vi i ettertid diskutere om såpass vidtfavnende påstander hadde hold eller ikke. Det vil vi jo få se om to år.

Takk for oppmerksomheten.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 3.

(Votering, sjå side 618)