Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at debatten begrenses til 40 minutter, fordelt med inntil 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Arild Stokkan-Grande (A) [13:08:14] (ordfører for saken): Denne innstillingen inneholder forslag til flere endringer i utlendingsloven. Forslagene har vært ute på høring, og høringsfristen var 1. april 2005. Saken ble ikke ferdigbehandlet i forrige stortingsperiode og ligger derfor til behandling her i Odelstinget i dag.

Flertallet går inn for at det skal være adgang for myndighetene til å avslå opphold i de tilfellene hvor det er sannsynlig at søkeren vil bli utsatt for mishandling eller annen grov utnyttelse ved en familieetablering. Justisminister Storberget har lagt fram ti tiltak for å hindre familievold.

Vi er på ett vis med på å følge opp dette med dagens innstilling og vedtak. Vi ser at personvernet kan utgjøre en utfordring i slike saker, men mener at valget er enkelt når det kommer til beskyttelse av de svake gruppene det er snakk om her. I saker som dette har de selv gitt avkall på personvernet ved å bli dømt for vold. Vi ser dessverre at enkelte referansepersoner misbruker den maktposisjonen de har i saker om familieetablering. Dette skjer også i visumsammenheng. Derfor er det betimelig når det nå foreslås en tydelig hjemmel for å nekte besøksvisum, dersom en tilstrekkelig risiko for at søkeren eller medfølgende barn vil bli utsatt for mishandling eller utnyttelse, legges til grunn. Samtidig må vi erkjenne at det blir for krevende å foreta rutinemessig vandelskontroll. Dette blir kun gjort dersom det foreligger særlige grunner.

Norge har ratifisert flere konvensjoner som fastslår partenes rett til å inngå ekteskap av egen fri vilje. Samtidig har vi også forpliktet oss til å respektere privatlivet og familielivet. Vi må her finne den rette balansegangen mellom disse to prinsippene. Komiteen foreslår i innstillingen en ny obligatorisk intervjuordning. I korte trekk går den ut på at den som har giftet seg i utlandet med en som er bosatt i Norge, ikke skal få innvilget oppholdstillatelse, og heller ikke få innreise til Norge, før ektefellen har returnert til Norge og vært til intervju hos utlendingsmyndighetene.

Forslaget har blitt ulikt vurdert hos høringsinstansene. Noen mener forslaget ikke går langt nok, mens andre mener det går for langt inn i den private sfære. Men de langt fleste av høringsinstansene er likevel fornøyd med forslaget og ønsker at det skal prøves ut.

I utlendingsforskriftens § 2 første ledd er det fastsatt som ett av flere grunnvilkår for arbeidstillatelse til arbeidsinnvandrere at lønns- og arbeidsvilkår ikke må være dårligere enn etter gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Vi støtter forslaget om at brudd på bestemmelsene skal føre til direkte konsekvenser for vedkommende arbeidsgivers mulighet til å hente ny utenlandsk arbeidskraft. Det som ligger i saken, er at arbeidsgivere skal kunne nektes å hente utenlandsk arbeidskraft for en periode på inntil to år. Vi både håper og tror at dette vil være med på å verne arbeidstakere mot arbeidsgivere som har begått grove eller gjentatte brudd på sine forpliktelser. Samtidig ser vi på dette som ett av flere tiltak i kampen mot sosial dumping.

Kapittel 7 inneholder forslag som imøtekommer kritikken fra ESA i forhold til gjeldende lovbestemmelser om bortvisning og utvisning av utlendinger som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen. Endringene antas, ifølge departementet, å få liten eller ingen faktisk betydning. Derfor foreslås det at endringene gjennomføres allerede i gjeldende lov. Dette bifalles.

Med dette anbefaler jeg Odelstinget å gi sin tilslutning til innstillingen.

Per-Willy Amundsen (FrP) [13:12:18]: Fremskrittspartiet støtter i hovedsak lovendringen. Men når vi kommer til den delen som går på tiltak mot tvangsekteskap, er det rimelig åpenbart at flertallet ikke er villig til å gå langt nok når det gjelder å bekjempe noe som er et stort problem.

Tvangsekteskap er en fullstendig uakseptabel handling – totalt uforenlig med våre verdier, vårt livssyn og de grunnleggende rettigheter som vi tror på og jobber for. Men jeg tror at det er en noe ubalansert begrepsforvirring her i forhold til hvordan man velger å dele dette inn: tvangsekteskap, frivillig ekteskap, arrangert ekteskap osv. Det vesentlige her – og det er viktig – er at vi skal skille mellom frivillig og ufrivillig ekteskap.

La meg ta litt statistikk fra ambassaden i Pakistan, hvor vi ser at 57 pst. av alle innvandrere som kommer gjennom ekteskap, er i slekt. En betydelig andel av dem er søskenbarn. 68 pst. av ekteskapene oppgis å være noe som foreldrene står bak. Kun fattige 3 pst. er kjærlighetsekteskap. Dette er noe som er blitt oppgitt av personer som gifter seg. Dessverre viser faktisk statistikken at praksisen også videreføres i annen generasjon.

Dette er en betydelig utfordring, og her må man faktisk sette inn virkemidler for å klare å bekjempe noe som er totalt uønsket, totalt uakseptabelt, i det norske samfunn. Dette handler mye om integrering – om hvordan vi får til integreringspolitikken, og om hvordan vi kan unngå segregering. Hvordan vi i dag setter inn tiltakene, vil være helt avgjørende.

Jeg beklager at de øvrige partiene i komiteen ikke har vært villig til å se på de forslagene som Fremskrittspartiet har fremmet. Det gjelder 24 års aldersgrense for ektefeller, som i vesentlig grad vil kunne sikre at de personer som inngår ekteskap, er modne nok til å gjøre det, klarer å ta egne valg uavhengig av press fra foreldrene – et helt grunnleggende grep hvis vi skal klare å stoppe tvangsekteskap – det gjelder krav til forsørgelsesevne, bolig, språkkunnskaper osv., som henger nøye sammen med integrering, og hvor man da ikke er så mye styrt av uønskede kulturelle tradisjoner fra opprinnelseslandet. Det handler om tilknytningkrav, og også der er det i stor grad snakk om integrering.

Men når det gjelder en sak som vi vil komme tilbake til i forbindelse med et Dokument nr. 8-forslag, som vil bli behandlet her, ønsker vi å ha et generelt lovforbud mot søskenbarnekteskap. Svært mange av de ufrivillige ekteskapene inngår i nettopp denne gruppen. Det vil være en effektiv måte å stoppe tvangsekteskap på. Det har faktisk også en helsemessig side, som vi ikke skal undervurdere viktigheten av. Det er betydelig økt risiko for misdannelser hos barn der foreldrene er søskenbarn.

Jeg registrerer og synes det er synd å se at de øvrige partiene overhodet ikke er villig til å ta i bruk et virkemiddelapparat som er helt nødvendig, fullstendig nødvendig, hvis man skal klare å få til stopp av tvangsekteskap. Dette er helt nødvendige grep, og jeg synes det er synd at de øvrige partiene ikke er villig til å gå inn på det.

Jeg tar med dette opp Fremskrittspartiets mindretallsforslag.

Presidenten: Representanten Per-Willy Amundsen har tatt opp det forslag han refererte til.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:17:04]: Jeg er glad for at alle forslagene i odelstingsproposisjonen har fått tilslutning fra komiteen.

Forslaget om en ny bestemmelse som skal beskytte mot voldelige referansepersoner i Norge, innebærer ikke at myndighetene skal innta en formynderrolle i forhold til samlivsetableringer.

Det oppstår imidlertid en vanskelig moralsk situasjon når det framstår som sannsynlig at søkeren eller dennes særkullsbarn vil bli utsatt for overgrep av en referanseperson i Norge som utnytter den maktposisjonen vedkommende har. Den foreslåtte bestemmelsen vil være et egnet virkemiddel for å møte denne aktuelle utfordringen.

For at den nye bestemmelsen skal bli effektiv, er det nødvendig at det er en bestemmelse om vandelskontroll, slik det er foreslått i proposisjonen, som komiteen har sluttet seg til.

Fremskrittspartiet har foreslått rutinemessig vandelskontroll for søkere fra land der tvangsekteskap er utbredt. Jeg mener dette er unødvendig.

For det første er ikke risikoen for å møte en voldelig og utnyttende ektefelle i Norge spesielt relatert til problematikken som gjelder tvangsekteskap. I situasjoner med tvangsekteskap er det som oftest andre enn partene selv som utøver tvang, og ofte er den parten som bor i Norge, selv et offer i disse situasjonene. Behovet for å beskytte mot voldelige og kyniske referansepersoner har i minst like stor grad vært fokusert ved situasjoner hvor etnisk norske menn henter ektefeller fra utlandet som de har hatt liten eller ingen kontakt med på forhånd.

For det andre er det uaktuelt å utforme forskriftsbestemmelser om vandelskontroll som tar utgangspunkt i referansepersonens nasjonalitetsbakgrunn. Dette vil gi uttrykk for det diskriminerende og stigmatiserende syn at man ut fra en persons nasjonalitetsbakgrunn kan vurdere om det er mer eller mindre sannsynlig at vedkommende har begått overgrep tidligere.

Fremskrittspartiet mener også at alle opplysninger om referansepersonen bør videreformidles til søkeren, uavhengig av om de gir grunnlag for å tro at referansepersonen kan utgjøre en trussel mot søkeren eller dennes barn. Jeg har vanskelig for å forstå dette synspunktet. Myndighetene kan ikke fastsette hvor mye av sin personlige fortid partene bør avdekke for hverandre, så lenge dette ikke er relevant i forhold til å beskytte mot overgrep. Myndighetene bør derfor ikke gi personsensitive opplysninger som ikke er relevant for saken.

Komiteen har sluttet seg til de tiltakene som er foreslått mot tvangsekteskap. Det er i denne forbindelse viktig at det inntas en tydelig hjemmel i utlendingsloven for å nekte oppholdstillatelse når noen har blitt presset til å inngå ekteskap mot sin vilje. Dette gir både et viktig signal og et godt lovgrunnlag for å kunne håndtere saker med ekteskapspress. Tilsvarende håper jeg at den foreslåtte intervjuordningen vil kunne bli et virkningsfullt tiltak.

Jeg vil bemerke at Regjeringen fortsatt vil fokusere på problematikken knyttet til tvangsekteskap – også etter at Odelstinget vedtar de tiltak som nå er oppe til vurdering. Regjeringen arbeider for tiden med et forslag til ny utlendingslov. Mulighetene for å finne andre egnede tiltak mot tvangsekteskap vil bli vurdert i forbindelse med lovarbeidet, f.eks. det forrige taler var inne på, spørsmålet om å utvikle aldersgrenser.

Jeg tar sikte på å legge fram et forslag til ny utlendingslov i høstsesjonen 2006. Det vil gi storting og odelsting et godt grunnlag for nettopp å vurdere flere tiltak for å bekjempe ikke minst tvangsekteskap.

Jeg registrerer at Fremskrittspartiet i innstillingen foreslår at Regjeringen skal komme tilbake med en egen sak om tvangsekteskap høsten 2006. Det vil i praksis skje gjennom at jeg, som sagt, tar sikte på å legge fram et forslag til en ny utlendingslov i løpet av året.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per-Willy Amundsen (FrP) [13:22:28]: Det er interessant å registrere statsrådens omsorg for hvordan personopplysninger til referansepersonen blir benyttet, ev. ikke blir benyttet. Jeg synes det er viktigere å rette fokuset mot det som virkelig er sakens kjerne, nemlig hvorledes man skal bekjempe et tvangsekteskap. Jeg synes for så vidt at statsråden kommer med interessante signaler her. Jeg håper jo at de signalene er reelle, og at man i de vurderingene man legger opp til, også er villig til å se på tiltak som man tidligere ikke har vært villig til å se på. Jeg har et spørsmål til statsråden i den sammenheng: Vil man kunne vurdere å ta i bruk den type begrensninger, som 24 års aldersgrense for ektefeller, forbud mot søskenbarnekteskap, tilknytningskrav, krav om forsørgelse osv., for å få en effektiv stans på tvangsekteskap?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:23:27]: Nei, det er i og for seg ikke noen rørende omtenksomhet som er ute og går i forhold til vurderingen om å gi ut personopplysninger, det er rett og slett et prinsipp at man skal gi ut de opplysningene som er relevante. Altså: Hvis lovhjemmelen er knyttet opp til at man skal bekjempe at folk blir utsatt for vold hvis de kommer til Norge knyttet til en mulig familieetablering, så skal man, dersom slike opplysninger foreligger, få innsikt i dem. Loven har jo ikke som formål å framskaffe mest mulig generelle opplysninger om mulig ektefelle, men å forhindre vold.

Til det andre spørsmålet er svaret: Selvfølgelig vil man i arbeidet med ny utlendingslov vurdere spørsmål knyttet til aldersgrense, tilknytningskrav og den type tema som både har vært diskutert og skal diskuteres i sammenheng med en helhetlig gjennomgang av utlendingsloven.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 2.