Erling Sande (Sp) [13:31:44]: Saka som her blir handsama, er ei viktig sak, og ho fortener større merksemd enn ho har fått så langt.
Senterpartiet sluttar seg til tilrådinga i saka og dei merknadene som justiskomiteen har kome med.
Som komiteen heilt korrekt syner til i si innstilling, blei det ved handsaminga i Stortinget i mars 2005 av lov om europeiske selskap peika på at utflytting av verksemder frå Noreg kunne ha store konsekvensar i gjevne situasjonar.
Senterpartiet stemte mot lova om europeiske selskap. Dei same bekymringane og innvendingane som Senterpartiet hadde den gongen, har vi framleis. Med europeiske selskap blir det i prinsippet like lett å flytte hovudkontor frå Oslo til Warszawa som frå Ås til Ski. Ei slik utflytting kan føre til store skattetap for Noreg, og viktige naturressursar kan kome i utanlandsk eige og ut av norsk styring.
Eit av Senterpartiet sine argument mot lova om europeiske selskap var at ho ville føre til stor konkurransevriding mellom mindre aksjeselskap, som er underlagde norsk skattelov, og dei store, som kan nytte seg av lova om europeiske selskap og dermed flytte sitt hovudkontor til lågskatteland innanfor EU-området for å redusere verknaden av skattar, avgifter og politiske avgjersler.
Vi meinte dessutan at det var unødvendig med ei slik ny selskapsform i norsk rett. Vi tek likevel til vitande at fleirtalet på Stortinget er av ei anna oppfatning og gjennom vedtak i fjor har gjort europeiske selskap til ein del av norsk rett.
Når Senterpartiet no sluttar seg til tilrådinga om europeiske samvirkeforetak, handlar dette mellom anna om å skape likskap mellom dei ulike selskapsformene. Gjennom SCE-lova kan norske aksjeselskap på visse vilkår omdanne seg til europeiske selskap. Tilsvarande vil norske samvirkeforetak gjennom det regelverket som no blir vedteke, på visse vilkår kunne omdannast til europeiske samvirkeforetak.
Senterpartiet vil sterkt understreke det som komiteen seier i sine merknader når det gjeld arbeidet med samvirkelov. Fleire høyringsinstansar oppfordrar departementet til å lage ei slik lov, og Senterpartiet er oppteke av at dette arbeidet blir gjeve prioritet. Ei slik lov kan få mykje å seie for korleis forordninga om europeiske samvirkeforetak bør gjennomførast i norsk rett, og Senterpartiet er nøgd med at departementet vil kome attende til dette spørsmålet i samband med ei eventuell ny samvirkelov.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, sjå side 324)
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde tilrådd Odelstinget
til å gjere slikt vedtak til
lov
om europeiske samvirkeforetak ved gjennomføring
av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10c (rådsforordning (EF)
nr. 1435/2003) (SCE-loven)
§ 1
SCE-forordningen
EØS-avtalens vedlegg XXII nr. 10c
(rådsforordning (EF) nr. 1435/2003 av 22. juli
2003 om vedtektene for europeiske samvirkeforetak (SCE-foretak))
(SCE-forordningen) gjelder som lov med den tilpasning som følger
av vedlegg XXII protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 2
Forholdet til annen norsk lovgivning
For et europeisk samvirkeforetak med forretningskontor
i Norge gjelder regler gitt i eller i medhold
av lov som gjelder for samvirkeforetak generelt, eller
som gjelder for den virksomheten foretaket driver, tilsvarende så langt
de passer, og såfremt ikke noe annet følger
av SCE-forordningen, vedtekter gitt i medhold av SCE-forordningen eller
loven her. Et krav i lovgivningen om organisering som samvirkeforetak
er ikke til hinder for organisering som europeisk samvirkeforetak.
Ved tvil om forholdet mellom SCE-forordningen,
loven her og annen lovgivning kan Kongen gi forskrift
som avklarer dette.
§ 3
Arbeidstakernes innflytelse
Kongen gir i forskrift nærmere
regler om arbeidstakernes innflytelse i et europeisk samvirkeforetak,
jf. SCE-forordningen artikkel 1 nr. 6, herunder om avgjørelse
av tvister. Reglene i forskriften gjelder i stedet for tilsvarende
regler i annen lovgivning om arbeidstakernes rett til representasjon
i styrende organer.
§ 4
Foretak utenfor EØS som kan delta i stiftelsen av et europeisk
samvirkeforetak
Et foretak som ikke har sitt hovedkontor
i en EØS-stat, kan delta i stiftelsen av et europeisk samvirkeforetak etter de
regler som følger av SCE-forordningen artikkel 2 nr. 2.
§ 5
Stiftelse ved fusjon
Ved stiftelse av et europeisk samvirkeforetak
ved fusjon etter SCE-forordningen artikkel 2 nr. 1, jf.
artikkel 19 til 34, gjelder reglene om fusjon mellom allmennaksjeselskaper
tilsvarende så langt de passer for norske foretak som
deltar i fusjonen, jf. SCE-forordningen artikkel 20. Driver foretaket
som deltar i fusjonen, virksomhet som omfattes av de lover som er
nevnt i bokstav a og b, skal i stedet følgende regler om
fusjon så langt de passer supplere
SCE-forordningen artikkel 20:
Foretaksregisteret er kompetent myndighet til å utstede attesten
som nevnt i SCE-forordningen artikkel 29 nr. 2, og til å kontrollere
lovligheten av fusjonen etter SCE-forordningen artikkel
30.
§ 6
Stiftelse ved omdanning
Ved offentliggjøring av omdanningsplanen etter
SCE-forordningen artikkel 35 nr. 4 gjelder reglene i allmennaksjeloven § 13-13
tilsvarende så langt de passer.
Bekreftelse som nevnt i SCE-forordningen artikkel
35 nr. 5 skal gis av en statsautorisert eller registrert
revisor.
§ 7
Flytting av et europeisk samvirkeforetak
Når flytting er besluttet etter
SCE-forordningen artikkel 7, skal et europeisk samvirkeforetak ved
sitt foretaksnavn på brev, kunngjøringer og andre
dokumenter tilføye ordene «under flytting».
Ved flytting av et europeisk samvirkeforetak
gjelder reglene i allmennaksjeloven §§ 13-14 til
13-17 om gjennomføring av fusjon tilsvarende så langt
de passer. Ved flytting av et europeisk samvirkeforetak som driver
virksomhet som omfattes av de lover som er nevnt i bokstav a og
b, skal i stedet følgende regler om gjennomføring
av fusjon gjelde så langt de passer:
Kongen kan nedlegge forbud mot at et europeisk
samvirkeforetak flytter dersom det strider mot offentlige interesser,
jf. SCE-forordningen artikkel 7 nr. 14.
Foretaksregisteret er kompetent myndighet til å utstede attesten
som nevnt i SCE-forordningen artikkel 7 nr. 8.
§ 8
Organiseringen av et europeisk samvirkeforetak etter to-nivåsystemet
Ledelsesorganet i et europeisk samvirkeforetak
som er organisert etter to-nivåsystemet etter
SCE- forordningen artikkel 37 til 41, skal ha minst tre medlemmer.
Det kan fastsettes i vedtektene at medlemmer
av ledelsesorganet skal oppnevnes og avsettes av generalforsamlingen,
jf. SCE-forordningen artikkel 37 nr. 2 annet ledd.
Et medlem av kontrollorganet
som ivaretar vervet til et medlem av ledelsesorganet etter
SCE-forordningen artikkel 37 nr. 3, kan gjøre dette for
en tidsperiode som ikke må være
lengre enn to måneder.
§ 9
Organiseringen av et europeisk samvirkeforetak etter ett-nivåsystemet
Administrasjonsorganet i et europeisk samvirkeforetak
som er organisert etter ett-nivåsystemet etter
SCE-forordningen artikkel 42 til 44, skal ha minst tre medlemmer.
§ 10
Representasjonsrett m.m.
Et europeisk samvirkeforetak kan fastsette
i vedtektene hvem som kan representere foretaket utad etter
de regler som følger av SCE-forordningen artikkel 47 nr.
4.
SCE-foretaket er ikke bundet i tilfeller
som nevnt i SCE-forordningen artikkel 47 nr. 2 annet ledd.
§ 11
Innkalling til generalforsamling
Tingretten er kompetent myndighet til å innkalle
generalforsamlingen etter SCE-forordningen artikkel 54
nr. 2.
§ 12
Tvungen avvikling
Foretaksregisteret kan kreve at et europeisk
samvirkeforetak avvikles i samsvar med SCE-forordningen
artikkel 73 nr. 1.
Ved tvungen avvikling av
et europeisk samvirkeforetak etter SCE-forordningen artikkel
73 gjelder reglene i allmennaksjeloven §§ 16-15
til 16-18 tilsvarende så langt de passer. For et europeisk
samvirkeforetak som driver virksomhet som omfattes av bustadbyggjelagslova eller burettslagslova,
gjelder i stedet reglene i bustadbyggjelagslova §§ 10-14
til 10-17 tilsvarende så langt de passer.
Et kjæremål over en kjennelse
om oppløsning når et europeisk samvirkeforetak ikke
lenger oppfyller kravene i SCE-forordningen artikkel 6, har oppsettende
virkning.
Foretaksregisteret skal foreta slike underretninger
som er nevnt i SCE-forordningen artikkel 73 nr. 5.
§ 13
Ikraftsetting
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
§ 14
Endringer i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft gjøres
følgende endringer i andre lover:
§ 2-1 første
ledd nr. 11 og 12 skal lyde:
Ny § 3-1 c skal lyde:
§ 3-1 c (europeiske samvirkeforetak)
For et europeisk samvirkeforetak
skal registeret i tillegg til opplysninger som nevnt i § 3-1
a, inneholde opplysninger som er registreringspliktige etter
rådsforordning (EF) nr. 1435/2003. Registeret
skal også inneholde opplysning
om hvor foretaket har sitt hovedkontor.
§ 6-2 annet ledd skal
lyde:
Registerfører skal
påse at følgende oversendes
Kontoret for europeiske fellesskaps offisielle publikasjoner innen
en måned etter offentliggjøringen i
Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon:
a) opplysninger
om et europeisk selskap som skal offentliggjøres i De Europeiske
Fellesskaps Tidendes EØS-avdeling etter rådsforordning
(EF) nr. 2157/2001 artikkel 14,
b) opplysninger om et europeisk samvirkeforetak
som skal offentliggjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidendes
EØS-avdeling etter rådsforordning (EF) nr. 1435/2003
artikkel 13.
3. I lov 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til
foretaksnavn og andre forretningskjennetegn mv. skal § 2-2
nytt åttende ledd lyde:
Foretaksnavn for europeisk
samvirkeforetak skal inneholde ordene europeisk samvirkeforetak eller
forkortelsen SCE. Har medlemmene av et europeisk samvirkeforetak
begrenset ansvar for foretakets forpliktelser, skal foretaksnavnet
slutte med ordene med begrenset ansvar.
Nåværende åttende
til trettende ledd blir nye niende til fjortende ledd.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen
blei samrøystes vedteken.Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova
i det heile.
Votering:
Overskrifta til lova og lova i det
heile blei samrøystes vedtekne.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.