Presidenten: Etter ønske frå næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til inntil tre replikkar med svar etter innlegg får medlemer av Regjeringa.

Deretter foreslår presidenten at dei som måtte teikne seg på talarliste utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

–Det er vedteke.

Steinar Gullvåg (A) [19:21:11] (ordfører for saken):Formålet med de foreliggende lovendringene er å gi fiskerimyndighetene mulighet til å iverksette ytterligere tiltak mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske.

Det omfattende ulovlige overfisket på bestander som Norge forvalter sammen med andre stater, er en trussel mot norske fiskerier, sysselsetting og bosetting langs store deler av kysten vår. Kampen mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske må derfor føres på flere plan og med ulike tiltak. Jeg er svært tilfreds med at Regjeringen i denne proposisjonen fremmer et sett av forslag som gjør det mulig å gripe inn og sanksjonere mot fartøyer som deltar i ulovlig fiske.

Overfisket drives i stor grad utenfor norsk fiskerijurisdiksjon, med fartøy som ikke fører norsk flagg, og med fangster som landes utenfor Norge. 90 pst. av de bestandene som Norge beskatter, vandrer mellom norske og utenlandske eller internasjonale havområder.

Fiskeridirektoratet har anslått at overfisket på norsk-arktisk torsk i Barentshavet ligger på om lag 100 000– 120 000 tonn hvert år. Det er en femtedel av totalkvoten og har en førstehåndsverdi på ca. 1,5 milliarder kr. Det er altså store verdier dette dreier seg om.

Med det forslaget som Regjeringen nå fremmer, oppretter vi regler for nasjonal havnestatskontroll som vil begrense andre lands fartøys muligheter til å drive ulovlig fiske. Eller rettere sagt: Risikoen ved å drive ulovlig fiske, og konsekvensene av det, blir langt alvorligere.

I proposisjonen foreslås det at myndighetene gis hjemmel til å nekte landing av fangst i Norge, med mindre skipets flaggstat kan gå god for at fangsten er tatt på lovlig vis. Samtidig kan det innføres forbud mot landing av fisk i norske havner fra utenlandske fartøy som har tatt del i ulovlig fiske. Dette forslaget skal også kunne omfatte omlasting og forsynings- og støttetjenester til og fra slike fartøy i norske havområder, eller med norsk fartøy. Endelig foreslås det at fartøy involvert i slik virksomhet kan nektes adgang til norsk indre farvann.

Det er viktig at det regelverket som nå etableres i Norge, gjøres kjent for andre fiskerinasjoner. De som har til hensikt å drive ulovlig fiske, dvs. potensielle kjøpere av fartøy som er svartelistet, bør av rent allmennpreventive grunner vite om den risiko som de nå løper.

Fiskeridirektoratet vil opprette offentlig tilgjengelige lister over tiltak som er iverksatt mot aktuelle fartøy, der det også går fram på hvilket grunnlag tiltakene er iverksatt. Av rettssikkerhetsmessige grunner må det stilles strenge krav til kvaliteten på svartelistene. Gjennom lovforskriftene må det også gis klare anvisninger for hvordan svartelistede skip kan komme seg bort fra svartelistene etter pålagt karanteneperiode.

Jeg er klar over at tiltakene mot overfiske kan få konsekvenser for øvrig næringsliv, eksempelvis verfts- og serviceindustrien nord i landet. De økonomiske konsekvensene av å fortsette som til nå, er imidlertid så alvorlige for alt næringsliv langs kysten at de langt overskygger ulempene ved å innføre disse tiltakene.

Jeg viser for øvrig til at det under høringen i Stortinget ble pekt på at det er et behov for ytterligere lovhjemler for å straffe norske skip som kjøper fisk som opplagt er ulovlig fisket. Jeg ber Regjeringen se nærmere på dette i forbindelse med arbeidet med ny havressurslov.

Idet jeg tilrår komiteens innstilling, viser jeg til at Fremskrittspartiet går imot lovproposisjonen. Jeg går ut fra at partiet vil begrunne dette selv.

Øyvind Korsberg (FrP) [19:25:48]: Overfiske er et internasjonalt problem, og man må ha internasjonale løsninger for å få bukt med overfisket. Det er heller ikke av ny dato, det har foregått i årevis i Barentshavet. Det har vært gjennomført, som det står i proposisjonen, en rekke tiltak. Felles for disse tiltakene er at de ikke har virket.

Jeg tror ikke man stopper overfisket i Barentshavet med paragrafer og ved å gi Regjeringen fullmakt til å utforme forskrifter. Jeg tror det blir som med annen kriminalitet: Skal man hindre kriminaliteten, må man faktisk være til stede der kriminaliteten begås. Man stopper ikke vold i gaten ved å utforme et nytt sett regelverk, man må faktisk være til stede. Dette gjelder også overfiske i Barentshavet. Det som bekymrer meg med det lovforslaget som legges fram i dag, er at man altså kan risikere at man ender opp med noen helt særnorske tiltak.

Jeg tror noe av det viktigste er å sørge for at flest mulig fartøy faktisk kommer til norske havner, og at man ikke gjør det motsatte, nemlig å hindre dem. Kommer de til norske havner, har man altså full adgang til å ha kontroll med hva slags last de har, og om lasten er lovlig tatt. Hvis man innfører dette lovverket som det tas til orde for her, vil man i realiteten kunne gjøre det stikk motsatte. For jeg er ganske usikker på om kontrollaktiviteten i andre land som har inngått avtale om overfiske, blir etterlevd like godt. Det tror jeg vi har sett en del eksempler på, og da ender man opp med at man hindrer fartøyer i å komme til norske havner, og de går til andre havner. I tillegg vil det ramme næringslivet, spesielt i Kirkenes, men også i andre deler av Nord-Norge. Og så kan man jo stille spørsmålet: Er det en del av nordområdestrategien til Regjeringen? Jeg må si at det forundrer meg mye. Skal man innføre et slikt regelverk, bør det jo være gjennomført i andre land før man gjør det i Norge. Jeg tror det viktigste grepet man kan gjøre for å hindre overfiske i Barentshavet, er å styrke Kystvakten, og Regjeringen har jo styrket den med hele 17 mill. kr i budsjettet. Det får man ikke mange seilingstimer eller -døgn ut av. Jeg tror det må en betydelig styrking til. Og jeg må jo vise til at man har akkurat nå nedstemt et forslag fra Fremskrittspartiet om å styrke Kystvakten med 110 mill. kr. Hadde man vedtatt det, kunne man ha vært mye mer til stede der ute hvor overfisket faktisk begås.

Når det gjelder rettssystemet i andre land, vil jeg bare vise til «Elektron»-saken og behandlingen i det russiske systemet. Da får man et innblikk i hvordan andre land ser på dette med overfiske.

Dette er en stor utfordring for norsk fiskerinæring, men løsningen er ikke å innføre helt spesielle regler for Norge. Som jeg sa innledningsvis, er dette et internasjonalt problem, og Island har nå tatt til orde for å starte opp igjen en torskekrig for å forsvare sine interesser. Jeg sier ikke at Norge bør gjøre det samme, men økt tilstedeværelse ute på sjøen er absolutt å anbefale. Ellers er jeg også litt forundret over at man skal ha et forbud som følger fartøyet. Jeg kan i mange sammenhenger se at det kan være fornuftig. Men det blir for meg ganske underlig at bare et fartøy har et mannskap som har begått en ulovlig handling, så er fartøyet svartelistet. Det hadde vært ganske merkelig hvis Kystvakten hadde kjøpt et slikt fartøy og ikke fikk komme inn i norske havner.

Men det viktigste ankepunktet vårt mot denne loven er altså at det er en rammelov, der Regjeringen skal gjennomføre loven ved forskrifter. En så viktig sak som dette bør forankres i lovvedtak i Stortinget, slik at Stortinget får tatt del i den hele og brede debatten som jeg mener at denne saken hadde fortjent.

Til slutt vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har teke opp dei forslaga han refererte til.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [19:30:56]: Det ulovlige overfisket i våre nordlige farvann er en alvorlig trussel mot vår fiskerinæring og dermed også mot kystbefolkningens levekår. Overfisket har konsekvenser for næringslivet utover sjølve fiskerinæringen, spesielt for verfts- og serviceindustrien nord i landet. Det ulovlige fisket utøves i stor grad av fartøy som ikke fører norsk flagg, og som er utenfor norsk fiskerijurisdiksjon. Fangstene landes også utenfor Norge.

Norge har gjennom folkerettslige avtaler forpliktet seg til å arbeide for en bærekraftig forvaltning av våre marine ressurser. Høyre er tilfreds med at Regjeringa har sagt at den vil være pådriver for at andre stater skal etablere et regelverk tilsvarende det som nå innføres i Norge, og at det nå opprettes kontrollavtaler med andre land om gjensidig rapportering av landing av fisk fra tredjelands fartøy. Norge har også inngått avtaler med våre viktigste samarbeidsland på fiskerisektoren om gjensidig satellittsporing.

Det omfattende ulovlige overfisket på bestander som Norge forvalter i fellesskap med andre stater, utgjør i dag en betydelig utfordring i arbeidet med å oppnå en ansvarlig forvaltning av ressursene, noe som har konsekvenser for både fiskeribestanden, fiskeflåten og fiskeindustrien i Norge.

Både Norge og Russland erkjenner i dag at det eksisterer et betydelig urapportert uttak av torsk i Barentshavet. De to nasjonene har som et felles prioritert mål å bruke alle mulige virkemidler for å avdekke og forhindre disse ulovlighetene.

Ifølge udatert brev fra Fiskeri- og kystdepartementet har Fiskeridirektoratet registrert at ca. 2 800 tonn omlastet torsk og ca. 800 tonn omlastet hyse er landet i Norge i 2005. Fiskeridirektoratet har også utarbeidet en liste over russiske fiskefartøy som har omlastet til bekvemmelighetsflaggende fraktefartøy. Fiskefartøyene på denne listen har etter direktoratets beregninger landet 3 794 tonn torsk i Norge i 2005 og 613 tonn hyse. Totalt sett dreier dette seg om en begrenset del av det kvantum fisk som landes i Norge fra russiske fartøy.

Høyre forstår at Fremskrittspartiet er skeptisk til å gi Regjeringa en generell fullmaktslov, men vi mener allikevel at det på grunn av sakens alvorlighet må igangsettes spesielle virkemidler for å få bukt med overfisket, som skader norsk fiskerinæring.

I Fiskeribladet torsdag 30. november stod det å lese at Fremskrittspartiet ikke vil «forby svarteliste-anløp». De er ikke er villige til å ofre næringsinteressene i bl.a. Kirkenes, der salg av tjenester til russiske fiskefartøy har blitt et stort marked for mange bedrifter. Betyr det at Fremskrittspartiet, som svært gjerne vil være lov-og-orden-partiet, mener at de som driver omfattende ulovlig piratfiske, skal fredes fordi noen få næringsdrivende langs kysten kan tape på at disse lovbryterne blir tatt?

For å bevare og styrke det viktige næringsgrunnlaget langs kysten vår i framtida må norsk fiskeripolitikk utøves på en måte som trygger en langsiktig og bærekraftig forvaltning av havressursene.

Høyre er derfor fornøyd med at forslaget legger opp til at det skal ilegges forbud mot landing, omlasting eller bearbeiding av fisk i norsk havn, levert av fartøy som har tatt del i eller bidratt til fiske som er vesentlig i strid med et ønsket beskatnings- eller fiskerimønster, eller som vesentlig er i strid med fiskeregler som er avtalt med fremmed stat. Høyre mener det er viktig å være konsekvent for å komme overfisket og tjuvfisket til livs. Fartøy som er ilagt landingsforbud, bør derfor, som foreslått, også nektes andre tjenester i norsk havn, som lasting og lossing av all last, bunkring og andre havnetjenester.

Høyre støtter innstillingen slik den foreligger.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [19:35:37]: Ei berekraftig utnytting av fiskeressursane er sjølve berebjelken i norsk fiskeripolitikk og eit nødvendig vilkår for levedyktige fiskeriavhengige lokalsamfunn langs kysten. Kampen mot skurkane i fiskeria må derfor ha ein høg prioritet på den politiske agendaen. Me må sikra oss at me har effektive verkemiddel både nasjonalt og internasjonalt, for å sørgja for at lausgjengarar ikkje truar den berekraftige forvaltinga gjennom sitt overfiske.

Marknadsverdien av ulovleg, urapportert og uregulert fiske er rekna til 1,5 milliardar kr. Det er ein betydeleg trussel mot bestanden av bl.a. norsk arktisk torsk. Men det er òg ein trussel mot – og det gjeld dei aller fleste – aktørane i fiskeria som held seg lojalt til lovar og reglar. Det er derfor – og det er me i Kristeleg Folkeparti glade for – brei einigheit om og tilslutning til dei forslaga som er fremja i denne proposisjonen.

Vedtaka i dag gjev heimel til å sikra tiltak, men det er jo ikkje ein automatikk i at dette skjer. Med det omfanget som er av ulovleg, urapportert og uregulert fiske, forventar me i Kristeleg Folkeparti at departementet følgjer nøye med og set i verk nødvendige tiltak dersom dagens situasjon fortset. Det må òg drivast eit aktivt informasjonsarbeid når det gjeld desse tiltaka, slik at ikkje uskuldig tredjemann vert uforvarande ramma av restriksjonar på enkeltfartøy.

Samtidig må arbeidet i internasjonale fora fortsetja – spesielt tenkjer me på Den nordaust-atlantiske fiskerikommisjonen – for på den måten å sikra effektiv internasjonal merksemd og sanksjonar mot ulovleg fiske. For det er berre gjennom eit effektivt internasjonalt samarbeid me er sikra suksess.

Noreg har eit hovudansvar for å sørgja for at det heile tida er stor merksemd og fokusering på arbeidet for å bevara ein berekraftig bestand av ulike fiskeartar, og me vil spesielt nemna tiltak for å ta vare på bestanden av norsk-arktisk torsk.

Lars Peder Brekk (Sp) [19:38:36] (komiteens leder): Denne saken er et ledd i oppfølgingen av Regjeringens intensjoner i Soria Moria-erklæringen, der det slås fast at en skal gjøre en aktiv innsats for å hindre overfiske og uregulert fiske. Ikke minst sett i relasjon til Fremskrittspartiets begrunnelse for å gå imot lovforslaget vil jeg bare understreke at dette lovforslaget følger opp internasjonale anbefalinger om tiltak i havn. Særlig skal forslaget bidra til å hindre at utenlandske fiskefartøy kan kombinere lovlig virksomhet i norske områder med illegalt fiske i internasjonalt farvann.

Det er viktig å understreke at Norge ikke kan vinne kampen mot ulovlig, grenseoverskridende fiske alene. Norge må benytte enhver korsvei til å være en pådriver for at også andre stater skal ta i bruk slike tiltak. Det har Regjeringen også gjort, gjennom at den har fått gjennomslag i Den nordøst-atlantiske fiskerikommisjon for tilsvarende regler. En har også i 2006 fått gjennomslag i FN for at statene skal arbeide for bindende avtaler om havnestatskontroll. Og situasjonen er akutt. Vi har behov for å få kontroll med fisket i Barentshavet. Overfisket har, som nevnt tidligere i dag, konsekvenser for enhver norsk fisker, for enhver fiskebåt og de økonomiske ressursene de har til rådighet. Derfor er det viktig at vi fatter vedtak nå og går i front, for på det viset å bidra til at det internasjonale samfunnet også skal følge etter og gjennomføre tilsvarende tiltak.

Når det gjelder Den nordøst-atlantiske fiskerikommisjon, ble det allerede i 2004 fremmet forslag om en slik havnestatskontroll. Det ble vedtatt i årsmøtet i november og skal tre i kraft i mai 2007. Forslaget innebærer at fangst skal kunne nektes landet dersom flaggstaten ikke kan verifisere at fangsten er tatt som ledd i fiskeaktiviteter som ikke er i strid med ønsket beskatnings- eller fiskemønster. Fisket kan heller ikke være i strid med reglene om fiskeaktiviteter som er avtalt med en fremmed stat. Samtidig skal det kunne innføres forbud mot landing av fisk fra utenlandsk fartøy som har tatt del i slikt fiske. Det er også, som nevnt, og som diskuteres spesielt her i salen, foreslått endringer med hensyn til forbud mot omlasting og forsynings- og støttetjenester til og fra slike fartøy både i norsk havn og utenfor norsk havn gjennom tilbud fra fartøy.

Det som er viktig her, er at reglene skal gjelde alle utenlandske fartøy og for all fisk i området som kontrolleres av Den nordøst-atlantiske fiskerikommisjon. Det betyr altså at vi skal kunne kontrollere russiske fartøy som lander torsk i EU, men også kontrollere norske fartøy som leverer i utlandet. Så det er gjensidig like regler, noe som er særdeles viktig.

Jeg har lyst til å understreke at dette forslaget er et særdeles viktig steg i den internasjonale innsatsen for ressurskontroll for å sikre et bærekraftig fiske. Da er det, som flere har påpekt, særdeles overraskende at Fremskrittspartiet går imot disse forslagene, med den begrunnelsen at det ikke er ledd i et internasjonalt samarbeid for å få det til. For det er akkurat det jeg har prøvd å påpeke i innlegget mitt, at det er det internasjonale samarbeidet som er grunnlaget for at Norge nå kan innføre de reglene. Og det at en ønsker, som påpekt av Fremskrittspartiet, at en skal ha et slags fristed i norske havner, synes jeg på sett og vis blir en slags – hvis jeg tør å bruke begrepet – dobbeltmoral. Og Fremskrittspartiet er de fremste til å kritisere Regjeringen og Regjeringens innsats for å få kontroll med overfisket, og så skal de samtidig ikke være med på å ta i bruk de tiltak som det er nødvendig å gjennomføre for å få kontroll med det samme ulovlige fisket. Det henger ikke på greip, og det synes jeg bør gjennomtenkes av dem som er motstandere av lovverket.

Så har jeg lyst til å spørre: Hva er det Fremskrittspartiet egentlig mener med sin politikk? Hva slags internasjonalt lovverk skal man avvente før de går inn for disse tiltakene?

Statsråd Dag Terje Andersen [19:43:37]: Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et globalt problem som har fått stadig større internasjonal oppmerksomhet i løpet av de siste årene. Fra norsk ståsted er et slikt fiske et særlig stort problem i Barentshavet, der torskestammen har blitt vesentlig overfisket. Regjeringen har lagt ned et betydelig arbeid for å redusere det urapporterte og uregulerte fisket, og vil fortsette å prioritere det viktige arbeidet, også gjennom lovforslag som det vi behandler nå. Lovforslaget følger opp internasjonale anbefalinger om tiltak i havn. Utenlandske fartøy som tar del i slikt fiske, skal kunne nektes bruk av norske havner eller norske støttetjenester. Norge skal kunne bidra til å jage fartøy som tar del i ulovlig fiske, fra havn til havn.

Forslagene som fremmes i Ot.prp. nr. 98 for 2005-2006, er ikke ment å være uttømmende for alle aktuelle hjemler mot UUU-fiske. En bredere behandling av kontrollhjemlene vil bli foretatt i forbindelse med arbeidet med en ny havressurslov. Regjeringen anser imidlertid at innføring av bestemmelser som foreslått ikke kan utsettes til behandling av en slik ny havressurslov.

Jeg registrerer at Fremskrittspartiet i innstillingen fra næringskomiteen ikke slutter seg til komiteflertallets syn på behovet for strengere norske kontrollregler til lands. Medlemmene fra Fremskrittspartiet synes mest opptatt av at de verftene som i dag forsyner UUU-fartøy med støttetjenester, etter forslaget kan miste muligheten til å tjene på å yte slike støttetjenester også i framtiden. Da lurer jeg på om Fremskrittspartiet mener at hensynet til verftenes kortsiktige inntekter fra de relativt sett få fartøyene som driver UUU-fiske, skal gå foran ønsket om å innføre nødvendige tiltak mot overfiske i Barentshavet. Mener de at Norge ikke skal være pådriver for strengere nasjonale regler på området, men bare slutte seg til minimumsløsninger som det måtte bli enighet om internasjonalt?

Fremskrittspartiet ber også om mer kontroll, og antyder at 15 pst. stikkprøvekontroll av landinger, som reglene til NEAFC, Den nordøst-atlantiske fiskerikommisjon, legger opp til, er for lite. Samtidig foreslår Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2007 å kutte betydelig i Fiskeridirektoratets driftsbudsjett. Der foreslår de et kutt på 12 mill. kr, og når det gjelder Kontrollavgift fiskeflåten, foreslår Fremskrittspartiet å avvikle hele avgiften på over 21 mill. kr. Det vil ramme direktoratets kontrollvirksomhet på land og i havn, fangstdagbokkontroll, bokettersyn i bedriftene, satellittsporing og en rekke andre kontrollaktiviteter og tiltak som er avgjørende i tillegg til Kystvaktens fiskerikontroll til havs. Det vil føre til langt dårligere ressurskontroll. For å få effektiv kontroll må det kontrolleres i alle ledd. Regjeringen har fulgt opp med å foreslå økte bevilgninger til Fiskeridirektoratets kontrollarbeid.

Til de konkrete forslag: Fremskrittspartiet foreslår at «Stortinget ber Regjeringen arbeide for et internasjonalt regelverk som forhindrer ilandføring av ulovlige fiskefangster». Det er vi enig i, og det har Regjeringen for lengst gjort, både gjennom FAO, som har utviklet en internasjonal handlingsplan for havnestatskontroll, med Norge som pådriver og med norske fageksperter som premissgivere. Det nylig fattede vedtaket i Den nordøst- atlantiske fiskerikommisjon er nevnt av flere, og kan nevnes igjen. I FNs evalueringskonferanse om fiske på åpne hav i juni 2006 fikk et norsk forslag om global FN-avtale om havnestatskontroll bred støtte. Norge spiller en sentral, aktiv rolle i arbeidet med å utarbeide en slik avtale i FAO.

Så blir det foreslått at «Stortinget ber Regjeringen styrke kontrollen til havs for å forhindre overfiske». Vi foreslår også styrkede tiltak til havs. Vi har foreslått økte ressurser til Kystvakten både for årets budsjett og for neste års budsjett. Men jeg vil der presisere at forslaget om økte rammer til Kystvakten konstitusjonelt ligger under forsvarsministeren.

Men det lovforslaget som diskuteres nå, tar nettopp sikte på å dekke opp for overfisket som foregår i havområder der Norge innen rammen av internasjonale konvensjoner som Norge er bundet av, ikke kan gjøre norsk rett og norsk kontroll gjeldende overfor utenlandske fartøy til havs. Fremskrittspartiets forslag om økninger til Kystvakten samtidig som en ønsker å kutte i Fiskeridirektoratets midler, viser at det ikke er helt sammenheng mellom forslagene når det gjelder tiltak til havs og tiltak i havnene og den landbasert kontroll.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øyvind Korsberg (FrP) [19:48:54]: Jeg må først minne statsråden om at han er statsråd nå, ikke partipolitiker og stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet, og kanskje derfor bør konsentrere seg mer i sine innlegg om å forklare saken og loven, istedenfor å angripe Fremskrittspartiet. Men det får nå så være.

Jeg må bare minne om at det faktisk står i proposisjonen at det er gjennomført mange tiltak når det gjelder å få ned overfisket. Men felles for alle tiltakene som er iverksatt, er at de ikke har virket. Det står svart på hvitt i proposisjonen. Jeg er litt forundret over at man ikke kan vente til man behandler havressursloven før man går inn på konkrete lovforslag.

Slik vi vurderer problemet, er det rett og slett slik at man gjerne kan innføre en rekke lover og paragrafer, men så lenge det ikke etterleves av andre land, kommer man ikke lenger. Bare ta «Elektron»-saken. Mener statsråden at russisk lovverk er likt det norske med hensyn til overfiske? Da tenker jeg spesielt på «Elektron»-saken.

Statsråd Dag Terje Andersen [19:50:02]: Nei, jeg skal ikke påstå at russisk lovverk er likt det norske.

Jeg prøver å følge Fremskrittspartiets alternativ i denne saken. Jeg må nok innrømme at det er politisk forskjell på partiene våre, og beklager hvis det er ubekvemt. Jeg mener det samme partipolitisk nå som da jeg var stortingsrepresentant, så det burde ikke være noe stort problem.

Men det vil være slik at hvis vi ikke gir denne muligheten til å kontrollere – for her er det snakk om å kontrollere båter som fisker irregulært i internasjonale farvann, selv om de kan fiske lovlig i norske farvann; det er der kontrollen kommer inn i bildet – kan vi med Fremskrittspartiets standpunkt havne i en situasjon der båter som er uønsket i Russland, kan finne sin frihavn i Norge. Det synes jeg ville være en veldig uheldig situasjon.

Dette lovforslaget er ment å skulle bygge opp under den store jobben som den egentlige fiskeriministeren har gjort, også for å få styrket og få på plass internasjonale avtaler. Men de skal håndheves nasjonalt, og dette er et bidrag i den retning.

Presidenten: Ingen flere har bedt om ordet til replikk.

Ivar Kristiansen (H) [19:51:33]: Egentlig kunne faktisk både direktoratet og departementet ha gått enda lenger i skarpe forslag til tiltak.

Når jeg ber om ordet i denne saken, er det for å kommentere den svært merkverdige tilnærming Fremskrittspartiet har til denne saken. Man kan ikke se bort fra at både det som er oppnådd nå i Den nordøst-atlantiske fiskerikommisjon, og summen av alle andre tiltak, på mange måter har gjort at en får disse spørsmålene fram i lyset. Det er ute i det internasjonale marked vi må få mer oppmerksomhet rundt disse spørsmålene.

Vi snakker faktisk om noe av den største økonomiske kriminaliteten i Europa. Vi snakker om en ressurskriminalitet som er noe av det verste vi ser på den nordlige halvkule. At man har gjort det like ille i Østersjøen, Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat, ser tydeligvis ikke ut til å ha gjort noe inntrykk på Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet synes å ha en tilnærming til disse spørsmålene i retning av at fordi andre handler tjuvegods, kan gjerne vi også gjøre det, av hensyn til oss selv. Hva i all verden slags tilnærming er dette til et spørsmål og en sak av denne alvorlighetsgrad?

Fremskrittspartiet har en tilnærming der de sier at internasjonale spørsmål og problemer må løses internasjonalt. Ja, selvfølgelig skal og må de løses internasjonalt, når vi vet at fisken deler vi med andre land, og vi skal selge den norske produksjonen internasjonalt. Hvem er det som har mest å tjene på at vi rydder opp i disse forholdene? Det er nettopp Norge. Norge er den største taperen ved at vi har et system gående hvor ikke alle som deltar i det russiske fisket, er kriminelle, men det vil være et stort fremskritt for Norge om vi bidrar til at kriminelle russere blir tatt. Derfor burde alle som deltar i denne aktiviteten, og spesielt fra russisk side, vært offentliggjort. Vi har et hundretalls fartøyer som det kanskje burde vært satt spotlight på, slik at alle hadde visst når kriminelle kom med landinger, enten det var i Norge eller i et annet land. Derfor er det viktig at Norge ikke taper ansikt, at vi ikke deltar i den internasjonale debatten i en slags forlegenhet. Det er Norge som har mest å tjene på å kle på seg den ledertrøya vi må ha i disse spørsmålene, hvis vi skal oppnå resultater. Da kan vi ikke ha den tilnærming til disse spørsmålene at fordi de andre landene handler med tjuvfisk – sikkert med en slags mørk, sort fortjeneste – så kan også vi gjøre det. Det er ingen andre som har mer å tape på det enn nettopp Norge.

Steinar Gullvåg (A) [19:54:58]: Det er ganske uforståelig at Fremskrittspartiet faktisk går mot straffetiltak mot fartøy som driver ulovlig fiske. Fremskrittspartiet ynder ellers å framstå som det partiet som oftest klager over manglende tiltak mot svartfiske. Nå vil de altså ikke sette i verk det de kaller for «ensidige tiltak», når Regjeringen nettopp gjør det Fremskrittspartiet ber om, nemlig å følge opp det som er nedfelt i internasjonale avtaler og reguleringer. Alternativet ville selvsagt være at de tiltak som loven nå hjemler, i så fall ikke ville bli iverksatt. Så bruker partiet ren formaljustis for å begrunne sin motstand mot selve loven. Jeg må si at denne formen for dobbelt politisk bokholderi ikke står til troende.

Fremskrittspartiet fornekter seg jo sjelden. Jeg har derfor en mistanke om at den egentlige grunnen til at Fremskrittspartiet går mot lovforslaget, er at det kan komme til å ramme næringsinteresser i Kirkenes-området. Følgelig er det jo bare naturlig at representanten Korsberg nå ønsker svartfiskerne velkommen til norske havner, for service og for støttefunksjoner – heller det enn at de skulle bli henvist til utlandet. Denne formen for politisk dobbeltmoral er Fremskrittspartiet temmelig alene om, heldigvis.

Øyvind Korsberg (FrP) [19:57:24]: Jeg må bare få lov til å vise til innstillingen, der vi gjør det helt klart at vi ønsker å gjøre det som er mulig for å stanse overfisket, og at lovtiltaket bør forankres i konkrete lovforslag. Det er derfor vi går imot denne loven, som er en rammelov.

Jeg kan for så vidt på mange måter skjønne Høyres kritikk, for Høyre viderefører bare det de gjorde da de satt i regjering, nemlig ingenting, for å stoppe overfisket. Det er sikkert veldig behagelig for Høyre bare å lene seg tilbake og overlate dette til Regjeringen. Det hadde man gode rutiner for i den tiden man satt i regjering. Det er flott at Høyre ønsker å videreføre det. Det ønsker ikke vi, vi ønsker faktisk å være aktive og fremme forslag og komme med konkrete tiltak når det gjelder å stanse overfisket, fordi det er noe av det viktigste som er. Men å stole på Regjeringen i denne situasjonen, det gjør vi ikke.

Vi har gitt Regjeringen skryt tidligere når de har jobbet med avtaler internasjonalt. Sist gang jeg var oppe på Stortingets talerstol og gjorde det, var da vi hadde trontaledebatten. Da gav jeg Regjeringen skryt fordi de hadde fått i stand en del avtaler. Men det viktigste med en avtale er at avtalen blir etterlevd. Har man en avtale og den ikke blir etterlevd, hjelper det ikke så veldig mye, hvor god den avtalen enn er.

Når det gjelder næringslivet i Kirkenes, er vi selvsagt bekymret for det. Jeg synes det er trist at det kommer representanter opp på denne talerstolen og forteller at de ikke er bekymret for næringslivet i Kirkenes. Men det er ikke argumentasjonen for at vi går imot denne lovendringen. Man skal være klar over at det ikke er samtlige russiske fartøy som fisker ulovlig. Mange av dem fisker helt lovlig, og går til norske havner. Men hvordan viljen blir til å gå til norske havner med disse fartøyene, når man risikerer at norske myndigheter innfører et regelverk som er så strengt at alle nærmest blir mistenkt når de kommer hit, er faktisk noe som er med på å bekymre meg. Men jeg skal absolutt være med og debattere overfisket i alle andre sammenhenger, og da håper jeg at vi faktisk har konkrete lovendringsforslag. Jeg tror det viktigste i framtiden vil være å styrke Kystvakten og styrke det internasjonale samarbeidet med Russland. Stoltenberg tok i den nordområdestrategien han presenterte i Tromsø, til orde for en styrket dialog med Russland. Det håper jeg man får til også når det gjelder overfisket i framtiden.

Lars Peder Brekk (Sp) [20:00:46]: Fremskrittspartiet bruker som sitt nærmest eneste argument at tiltakene mot overfisket ikke har gitt resultat.

Da har jeg lyst til å gå inn på akkurat den argumentasjonen. Jeg vil påstå at det ikke er riktig å hevde at gjeldende tiltak ikke har hatt effekt, selv om overfisket har ligget på et ganske konstant nivå. Det er stor sannsynlighet for at overfisket hadde vært større hvis ikke de tiltakene hadde blitt iverksatt.

Det som er poenget, er at forhold som fiskens tilgjengelighet og bestandsstørrelse virker inn på nivået av overfisket, slik at overfisketallene for et enkelt år vil uansett kunne gi en indikasjon på om tiltakene er effektive. Det burde være ganske klart for oss alle. Men det vi vet, og som har skjedd, er at det er en rekke enkelttilfeller der fartøy som står på Den nordøstatlantiske kommisjons B-liste over fartøy fra andre land som har deltatt i ulovlig fiske, er tatt ut av fisket og ligger ved kai. Det er en konsekvens av de tiltakene. Iallfall ligger de midlertidig ved kai. Det er fartøy som mer eller mindre kontinuerlig engasjerer seg i ulovlige aktiviteter.

Samtidig har det kommet mange henvendelser fra eiere av fartøy som prøver å komme ut av denne svartelista. De har flagget om til russisk flagg, eller de har foretatt direkte henvendelser til den samme kommisjonen, uten at det så langt har ført til at fartøyene er fjernet fra listene. Det er sannsynlig at markedsprisen på disse fartøyene har sunket, og at eierne av slike fartøy som driver ulovlig fiske, har lidd tap på grunn av de tiltakene som er innført. Så det å hevde at dette ikke har hatt en effekt, er antakelig en grov underdrivelse, hvis jeg skal få bruke det begrepet.

Men jeg har også lyst til å si at de tiltakene som foreslås her, er bare en del av en kjede med kontrolltiltak. Havnekontroll er en del av vårt internasjonale kontrollsamarbeid. Man må også se på de tiltakene som gjennomføres i samarbeid med Russland, hvis man skal se på hele kjeden. Her er det viktig å påpeke at det er vedtatt en rekke tiltak med fokus på omlasting til havs, rapporteringsplikt ved omlasting og landing, satellittsporing, forbud mot omlasting til mottaksfartøy som fører bekvemmelighetsflagg, kontrollordning som gjennomføres, utveksling av informasjon mv.

Mitt poeng er at det å bruke som argument for å gå imot ordningen, at den ikke har hatt effekt, er å bruke en argumentasjon som er feil. Tiltakene har hatt effekt, men en må se på utviklingen over tid før en kan få den endelige konklusjonen på det.

Aud Herbjørg Kvalvik (SV) [20:04:04]: Jeg hadde ikke tenkt å ta ordet i denne debatten. Jeg synes Lars Peder Brekk, Høyre og statsråden, selvfølgelig, har redegjort for denne saken på en forbilledlig måte. Jeg er helt enig i det statsråden har sagt i sakens anledning.

Men jeg må jo bare si at jeg blir litt fristet når jeg hører det Fremskrittspartiets Korsberg sier. Når han sier at han er enig i at overfisket er et stort internasjonalt problem som krever internasjonale løsninger, og sier at hvis man skal hindre kriminalitet i forhold til fisket, må man være til stede der det foregår, blir det litt merkelig for meg at de ikke velger å være med på denne løsningen som Regjeringen har kommet opp med. De sier at særnorske tiltak ikke vil være noe særlig bra. Nei, jeg vet at det er vanskelig og krevende å være bjelleku og gå først inn i nytt terreng. Men jeg mener at vi må tørre det i denne sammenheng. Man kan ikke la være å godta gode tiltak fordi de ikke er perfekte. På jakt etter det optimale er det mulig å ta ett skritt av gangen.

Jeg tror at det som ligger her i dag, er konstruktivt. Det vil bringe oss nærmere målet, nemlig å unngå at vi får stadig mer ulovlig overfiske, og at vi får en utarming av ressursene, som både vil være en trussel mot fisken og for samfunnet langs kysten.

Tord Lien (FrP) [20:05:57]: Det er med en viss grad av overraskelse jeg konstaterer at Høyre med stor velvilje i dag går inn for å vedta en rammelov som vil gi Regjeringen svært utvidet forskriftsrett. Mange talere har vært inne på at et internasjonalt regelverk må ligge til grunn. Det må ligge til grunn for veldig mye av den aktiviteten som Norge har og ønsker å ha, både økonomisk og på andre måter i nordområdene.

Vi har i dag en diskusjon om Svalbardsonen, hvor Spania og Russland helt klart har meninger, og vi har en diskusjon om Barentshavet og sokkelen nordover under isen, hvor også Spania og Russland helt klart vil ha en mening. Jeg tror vi må spørre oss selv om ikke disse statene vil oppleve det som en mangel på samarbeid og samarbeidsvilje fra norske myndigheter, hvis man vedtar en lov som så ensidig vil stille krav – riktignok rettmessige krav – men uten å ha en dialog med Russland og Spania om dette. Jeg tror ikke det er klokt.

Jeg konstaterer at det er tilstedeværelse i Barentshavet som er viktig. Det handler om avdelingshelikopter til Kystvakten. Det handler om at Kystvakten faktisk må være på havet, og det handler om at vi må ha fly for å overvåke norske og internasjonale havområder. Jeg skjønner ikke helt hvordan dette henger i hop med bl.a. SVs forslag om å kjøpe tog i stedet for å kjøpe fly til overvåkingen. Jeg tror ikke – det har vært nevnt tidligere fra denne talerstolen – at det går an å overvåke Barentshavet ved hjelp av tog. Det er i så fall den første regjeringen som noensinne har fått til det.

Vi står fast på våre forslag.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.