Ulf Leirstein (FrP) [14:38:51] (ordfører for saken): Finanskomiteen fremmer i denne saken en enstemmig innstilling.
Finansdepartementet legger i proposisjonen fram flere forslag, bl.a. forslag til
-
enkelte endringer i gjeldende regler om forvalterregistrering av aksjer i norske selskaper
-
nye regler om obligasjoner med fortrinnsrett som skal erstatte reglene i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 om obligasjonslån med pantesikkerhet i utlånsportefølje
-
en begrenset endring i lov om eiendomsmegling om gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
-
hjemmel i sentralbankloven for å innhente politiattest for ansatte i og andre med tjeneste for Norges Bank
-
endringer i sparebankloven og forretningsbankloven som innebærer forbud mot at administrerende direktør er medlem av bankens styre, og opphevelse av reglene om fellesmøte mellom styre og henholdsvis forstanderskap og representantskap
-
regler om fradragsberettiget pensjonssparing for frilansere
I proposisjonen drøftes også enkelte spørsmål knyttet til sparebankstruktur.
Finanskomiteen mener departementet på en god måte har drøftet de endringene som nå foreslås, og alle foreslåtte endringer støttes av komiteen. La meg kort få omtale de foreslåtte lovendringer og presisere de merknader som komiteen har i sin innstilling.
Forslagene som er fremmet i proposisjonen vedrørende forvalterregistrering, tar hensyn til den tilrådning som ble fremmet av et offentlig utvalg i NOU 2005:13. Utvalget tilrådde i store trekk at gjeldende rett, med forbud mot forvalterregistrering for innlendinger og adgang til forvalterregistrering for utlendinger, videreføres. Det er bl.a. lagt vekt på hensynet til åpenhet om eierskap, herunder de fordeler direkteregistrering medfører for kontrollmyndigheter og for selskapet selv.
I innstillingen vedrørende obligasjoner med fortrinnsrett understreker finanskomiteen at disse lovendringene er av stor betydning for norske bankers konkurransekraft ved at de sikrer tilgang til billigere kapital i kapitalmarkedene. Prisen bankene må betale for denne kapitalen, er av meget stor betydning, fordi mer enn halvparten av bankenes utlån finansieres på denne måten. Innskudd fra kunder er ikke en tilstrekkelig finansieringskilde. Konkurransen bør kunne føre til at lavere innlånskostnader for boliglån vil kunne redusere boliglånsrenten for kundene.
Obligasjoner med fortrinnsrett er et bidrag til å styrke den finansielle stabiliteten i Norge – dette bl.a. fordi obligasjoner med fortrinnsrett kan tjene som sikkerhet for likviditetslån i Norges Bank, og likviditetsrisikoen for norske banker med det reduseres betydelig. Bankenes likviditetsrisiko reduseres ytterligere ved at deres investorkrets gjennom lovendringen utvides til også å gjelde i større grad enn nå norske og utenlandske forsikringsselskaper, og de får med det tilgang til kapital som de tidligere bare i begrenset omfang hadde tilgang på.
Komiteen har også valgt å understreke at det er meget viktig at lovendringene kan tre i kraft snarest mulig ved at tilhørende forskrifter ferdigstilles og vedtas av Finansdepartementet/Regjeringen i løpet av meget kort tid. Dette bes ivaretatt av departementet.
Forslaget om gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner skal sikre at Norge oppfyller gjeldende EØS-forpliktelser om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet knyttet til eiendomsmegling. Forslaget har vært på høring, og ingen av høringsinstansene har stilt seg negative til at det foreslås endringer i regelverket for eiendomsmegling.
Det er Norges Bank som ut fra sikkerhetsmessige hensyn har bedt om at det fremmes lovforslag som gir hjemmel for innhenting av politiattest for ansatte i Norges Bank og andre med tjeneste for banken. Formålet med hjemmel til å kunne innhente politiattest for personer som skal ansettes i Norges Bank, er først og fremst å hindre kriminalitet. Proposisjonen og innstillingen drøfter forholdet knyttet til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, og viktige hensyn vedrørende retten til respekt for privatliv og familieliv er ivaretatt gjennom det forslaget som er fremmet.
Det fremmes også forslag om forbud mot at administrerende direktør er medlem av bankens styre, og opphevelse av reglene om fellesmøte mellom styre og henholdsvis forstanderskap og representantskap. Det legges bl.a. stor vekt på å sikre styrets uavhengighet i forhold til den daglige ledelsen. Styret skal være i stand til å vurdere den daglige ledelse på uavhengig grunnlag. Dette skal bidra til klarere kompetanse- og ansvarsforhold mellom styret og daglig leder. Departementet og komiteen mener at regelverket for banker bør legge til rette for dette. Etter alminnelige prinsipper for god foretaksstyring bør kompetansen til å tilsette daglig leder ligge hos styret. Det foreslås derfor lovfestet at daglig leder skal tilsettes av styret. Videre foreslås det at de øvrige oppgavene som fellesmøtet i dag har, overføres til forstanderskapet i sparebanker og representantskapet i forretningsbanker.
Regler om fradragsberettiget pensjonssparing for frilansere fremmes på bakgrunn av at frilansere uten ansettelsesforhold synes å falle utenfor gjeldende ordninger for skattefavorisert tjenestepensjon. Lovendringene som fremmes, er ment å rette opp dette forholdet.
Proposisjonen drøfter også spørsmål knyttet til sparebankstruktur. Fra sammendraget kan refereres:
«Sparebankene har tradisjonelt vært lokal- eller regionalbanker for privatkunder og SMB-kunder (små- og mellomstore bedrifter). De mindre lokale sparebankene har tradisjonelt hatt en begrenset forvaltningskapital, som igjen har satt begrensning på bankenes utlånsevne, særlig i forhold til næringskundene. Økt konkurranse fra andre banker, økte myndighetskrav og økt produktetterspørsel fra kundene har bidratt til at sparebankene i større grad enn tidligere må vurdere behovet for strukturelle tilpasninger.»
Komiteen fremmer i den anledning følgende merknad i innstillingen:
«Komiteen viser til at sparebankloven gir sparebankene andre rammevilkår enn forretningsbanker. Dette lovverket har vært med på å sikre sparebankenes eksistens og at de har forblitt på norske hender, noe som har vært viktig for næringslivet i hele landet, nyskaping og velfungerende konkurranse i næringslivet som helhet.
Komiteen peker på at vi i Norge nå har tre sparebankmodeller (tradisjonell sparebank, grunnfondsbevissparebank og aksjesparebank). Eventuelle endringer i lovverket må innebære at ingen av modellene blir diskriminert.
Komiteen understreker viktigheten av at reglene som utformes tar sikte på å behandle aktørene i bankmarkedet likt, slik at ingen kommer i en svekket stilling i forhold til oppkjøp fra andre aktører, men gis mulighet til å opptre på lik linje.
Komiteen viser videre til at Rammevilkårutvalget, nedsatt av Sparebankforeningen, nå har avgitt sin innstilling. En samlet sparebanknæring ser behov for noe mer fleksibilitet i regelverket, slik at bankene kan tilpasse seg markedssituasjonen og konkurransen fra utenlandske aktører. Samtidig er næringen delt i synet på viktige prinsipielle spørsmål som blant annet berører de konsesjonssøknadene som departementet skal avgjøre. Komiteen mener det må gjøres en helhetsvurdering i de aktuelle sakene ut fra hva som tjener strukturen i det norske bankmarkedet på sikt.»
For øvrig vises til de merknader og forslag som er fremmet i proposisjonen, og finanskomiteens innstilling, og på vegne av en enstemmig komite anbefales innstillingen.
Alf E. Jakobsen (A) [14:46:05]: Jeg har innledningsvis lyst til å si at saksordføreren har redegjort for saken på en ryddig og grei måte i forhold til denne enstemmige komiteinnstillingen. Den inneholder vesentlige endringer, som er viktige innenfor områder som obligasjoner med fortrinnsrett, forvalterregistrering av aksjer, forbud mot at banksjef er medlem av bankstyre, og avvikling av fellesmøter mellom styre og forstanderskap i sparebanker og styre og representantskap i forretningsbanker.
Det er også flere endringer som ved første øyekast kan se ut til å være av mindre betydning, men som etter min mening er viktige. Jeg har lyst til å berøre noen av endringene i proposisjonen – og innstillingen.
Det ene gjelder endringene i sparebankloven og forretningsbankloven, at banksjefen ikke skal være medlem av bankens styre. Jeg har lenge stusset over ordningen som hittil har eksistert, der det har vært krav om at administrerende banksjef skulle sitte i bankens styre. Denne endringen er viktig for å skape integritet og uavhengighet i forholdet mellom styret og den daglige ledelsen. På de fleste andre områder i forhold til foretaksstyring har dette vært et godt innarbeidet prinsipp i lang tid.
Det er også fornuftig at vi avvikler den gamle ordningen med fellesmøte som eget organ mellom henholdsvis styre og forstanderskap i sparebanker og styre og representantskap i forretningsbanker.
Videre synes jeg det er rasjonelt og praktisk at det er styret som skal ansette og i verste fall avskjedige banksjefer.
Den andre viktige endringen jeg vil berøre, er obligasjoner med fortrinnsrett. Endringen åpner for at kredittforetak kan utstede obligasjoner med fortrinnsrett. Fortrinnsretten gir obligasjonseiere og derivatmotparter en rett til dekning før andre kreditorer, f.eks. ved konkurs i kredittforetaket.
Et slikt opplegg vil på den ene siden gi kredittforetaket mulighet for billige innlån og ikke minst åpne for billige utlån til kunden eller forbrukeren, som jeg vil kalle det. Endringen sikrer obligasjonseiernes interesser uten at man svekker forbrukervernet, og det er bra.
Proposisjonen omtaler også spørsmål knyttet til sparebankstruktur og utfordringer som sparebanknæringen som sådan står overfor i framtiden. Proposisjonen omtaler også spesielt to konkrete konsesjonssaker som departementet har hatt til behandling, og som en skal avgjøre.
Regjeringen har valgt å avvente Rammevilkårutvalgets arbeid, som har som mandat å gi en analyse av og foreslå eventuelle endringer i regelverket som gjelder for strukturtilpasninger i sparebanknæringen. Det synes jeg er fornuftig. Nå foreligger Rammevilkårutvalgets innstilling, som er oversendt departementet. Jeg har tillit til at departementet vil gjøre de nødvendige helhetsvurderingene ut fra hva som er tjenlig for en framtidsrettet struktur i banknæringen.
Spørsmål i forhold til sparebankstrukturen har flere prinsipielle sider som det er viktig å ha en holdning til. Utfordringene er mange for sparebankene i forhold til både framtidig posisjon i markedet, struktur og rammebetingelser – for å nevne noen områder.
Jeg er ganske sikker på at dagens sparebanklov har vært med på å sikre sparebankenes eksistens og ikke minst at de har blitt på norske hender. Det har vært viktig for konkurransen i næringslivet i hele landet.
Eventuelle endringer framover må sikre at ingen kommer i en svekket stilling i forhold til oppkjøp fra andre aktører, dvs. at aktørene i bankvesenet behandles likt og gis likeverdige muligheter. Det er viktig at det er fleksibilitet i regelverket, som komiteens innstilling peker på, slik at bankene kan tilpasse seg markedssituasjonen og ikke minst tilpasse seg konkurransen fra utenlandske aktører.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:51:10]: Siden det er en enstemmig innstilling på alle punkter, vil jeg bare knytte noen merknader til sparebankstrukturen.
Fra høsten 2004 til sommeren 2005 ble fem av seks sjølstendige norske forretningsbanker kjøpt opp. Fire ble kjøpt av utenlandske banker og én av en norsk bank. Dette viser at rammebetingelsene er helt avgjørende for hva som skjer i næringa. Kredittilsynet har i løpet av 2005 fått flere henvendelser om oppkjøp eller overtakelse av sparebanker.
Senterpartiet er glad for Finansdepartementets vurdering, at rammevilkårene for sparebankene skal gi frihet til å foreta en samfunnsmessig ønsket strukturell tilpasning, samtidig som sparebankenes egenart skal bevares. Det viktigste ved sparebankenes egenart er eierformen. En sparebank er en sjøleiende institusjon, og den kan derfor ikke kjøpes opp.
Kombinasjonen av dyktig ledelse, konkurrerende rammevilkår i forhold til forretningsbanker og eierformen er årsaken til at sparebankene hevder seg godt som gagnlige redskaper på finansområdet. Lovregulering og tilhørende forskrifter og praksis for sparebankene er et nasjonalt anliggende. Det er en allmenn politisk erkjennelse at land rundt oss ikke presser oss for å endre sparebankenes egenart. Sparebankenes lovregulering er altså en nasjonal debatt i Norge, som innenfor eksempelvis EU.
Det er brei politisk støtte for at DnB NOR skal sikres som en norsk kontrollert bank med hovedsete i Norge og ikke i Stockholm – dette for å medvirke til å realisere samfunnsoppgaver på nasjonalt nivå som krever stor kapitalinnsats.
Sparebankene skal fylle en annen rolle. Bankvesenet er nødvendig og viktig infrastruktur for privatpersoner og næringsliv. Privatkunder og SMB-bedrifter, små og mellomstore bedrifter, dekkes på en god måte av de mange sjølstendige sparebankene. Dette medvirker til en sunn konkurranse i de aller fleste delene av landet. Kredittilsynet har en sentral rolle i bankspørsmål, og i de to behandlede saker har Kredittilsynet påpekt at innvilgelse av søknadene kan medføre større og uforutsigbare endringer i sparebankstrukturen. I lys av de utfordringer sparebanknæringa står overfor, er det derfor behov for en klarere grenseoppgang mellom tillatte og ikke tillatte transaksjonsformer for sparebankene.
En samlet komite sier at eventuelle endringer i lovverket må innebære at ingen sparebankmodell må bli diskriminert. Det må derfor tilrettelegges for at sparebanker uten grunnfondsbevis får rammebetingelser slik at de, som i dag, kan være konkurransedyktige i markedet. Derved blir endringer i sparebankstrukturen et resultat av egen dyktighet i ledelse og drift samt egne strategiske valg.
Presidenten: Fleire har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, sjå side 296)
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde rådd Odelstinget
til å gjere slikt vedtak til
l o v
om endringer i finanslovgivningen mv.
(forvalterregistrering av aksjer, obligasjoner med
fortrinnsrett, mv.)
I
I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker gjøres
følgende endringer:
§ 3 første ledd
tredje punktum oppheves.
§ 4 nr. 4 og 5 skal lyde:
4. kommune der sparebanken har en eller
flere avdelinger, jfr. § 17,
5. den eller de avdelinger som har lokalt forstanderskap, jfr. § 17 a, og den eller
de avdelinger som har lokal kontrollkomité, jfr. § 17 b,
§ 7 første
ledd nr. 1 til 3 skal lyde:
1. forstanderskap,
2. kontrollkomité,
3. styre.
§ 7 nytt femte ledd skal
lyde:
Sparebankens styre og
ledelse er ansvarlig for virksomheten i lokale
organer.
§ 12 nytt femte ledd skal
lyde:
Etter forslag
fra styret avgjør forstanderskapet:
1. opprettelse
og nedleggelse av filial i kommune hvor banken ikke har
sitt hovedkontor, annen filial eller avdelingskontor,
2. fordeling av det beløp
som etter § 28 kan gis til allmennyttige formål,
3. opptak av ansvarlig
lånekapital.
§ 14 tredje
og nytt fjerde ledd skal lyde:
En sparebank skal ha en
daglig leder som tilsettes av styret. Ved tilsetting av
daglig leder skal det straks sendes melding til Kredittilsynet.
Daglig leder tilsettes på oppsigelse, og oppsigelsesfristen
må fra sparebankens side ikke være
lenger enn seks måneder.
Daglig leder eller
annen ledende ansatt, herunder leder av avdeling eller
filial, kan ikke være medlem av styret. Daglig
leder har rett og plikt til å delta i styrets
behandling av saker og har rett til å uttale seg, med mindre annet
bestemmes av styret i den enkelte sak.
§ 14 nåværende fjerde
og femte ledd blir femte og sjette ledd.
§ 17 oppheves.
Nåværende § 17
a blir § 17 og skal lyde:
§ 17. Vedtektene
kan bestemme at banken skal ha en eller
flere avdelinger med egne styrer (lokalstyrer) som hvert
skal ha minst tre medlemmer.
Avdelingens leder ansettes
av sparebankens styre etter innstilling
fra lokalstyret.
Medlemmer av det
lokale styre velges av det lokale forstanderskap. Har avdelingen ikke
lokalt forstanderskap, velges medlemmene av sparebankens forstanderskap. Formann
og nestformann velges særskilt.
Hvis ikke annet er bestemt
i loven eller vedtektene, gjelder lovens bestemmelser
om sammensetningen av og medlemmer i sparebankens styre
tilsvarende for det lokale styret så langt de passer. Godtgjørelse
til medlemmene av det lokale styret fastsettes dog av sparebankens
forstanderskap eller styre etter
nærmere bestemmelse i vedtektene.
Ved praktiseringen av bestemmelsen i § 14 første ledd annet og sjette punktum regnes med antall
ansatte ved avdelingen.
Sparebankensstyre utarbeider instruks for det lokale styret,
jfr. § 17 a annet ledd nr. 5.
Instruksen skal godkjennes av sparebankens forstanderskap.
Nåværende § 17
b blir § 17 a og skal lyde:
§ 17 a.
Har en sparebank lokal avdeling med eget styre, jfr. § 17, kan vedtektene bestemme
at avdelingen skal ha lokalt forstanderskap. Reglene i §§ 8,
8 a, 8 b, 8 c og 9 gjelder tilsvarende for det lokale forstanderskap
så langt de passer. Ved praktiseringen av bestemmelsene
i § 8 annet ledd annet til fjerde
punktum regnes med antall ansatte ved avdelingen.
Det lokale forstanderskap skal:
1. velge sin formann og nestformann,
2. velge medlemmer og varamedlemmer til det lokale styret,
jfr. § 17 tredje ledd,
3. velge medlemmer og varamedlemmer til den lokale kontrollkomité,
jfr. § 17 b,
4. gjennomgå avdelingens regnskap og lokalstyrets årsberetning,
5. uttale seg om forslag til instruks for det lokale styret.
De bestemmelser som gjelder for forstanderskapet etter § 11
annet til sjuende ledd, gjelder tilsvarende
for det lokale forstanderskap.
Det lokale forstanderskap
skal etter forslag fra det lokale styret, fordele det
gavebeløp som etter vedtak av sparebankens forstanderskap
skal utdeles i avdelingens distrikt.
Nåværende § 17
c blir § 17 b, hvor første punktum skal lyde:
For avdeling med lokalt styre, jfr. § 17, kan vedtektene bestemme
at det skal velges lokal kontrollkomité for stedlig kontroll
under tilsyn av sparebankens kontrollkomité.
§ 18 første
ledd første punktum skal lyde:
Medlem av forstanderskap, lokalt
forstanderskap, kontrollkomité, lokal
kontrollkomité, styre, lokalstyre, daglig leder eller
annen ledende ansatt, herunder leder av avdeling eller
filial, må ikke ta del i behandlingen eller avgjørelsen
av noe spørsmål som han selv eller noen
som han er gift med eller så nær i slekt- eller
svogerskap med som søskenbarn, har personlig eller økonomisk
særinteresse i.
§ 20 skal lyde:
§ 20. Allmennaksjeloven § 6-17
om godtgjørelse fra andre enn selskapet gjelder
tilsvarende for godtgjørelse fra andre enn banken.
II
I lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker
gjøres følgende endringer:
§ 8 første ledd
tredje punktum oppheves.
§ 9 skal lyde:
§ 9. En forretningsbank skal ha et
styre med fra fem til ni medlemmer. Det skal være allsidig
sammensatt.
En forretningsbank skal ha en daglig
leder som tilsettes av styret. En daglig
leder tilsettes på oppsigelse og oppsigelsesfristen
må fra bankens side ikke være
lengre enn seks måneder.
Daglig leder eller
annen ledende ansatt, herunder leder av avdeling eller
filial, kan ikke være medlem av styret. Daglig
leder har rett og plikt til å delta i styrets
behandling av saker og har rett til å uttale seg, med mindre annet
bestemmes av styret i den enkelte sak.
Styrets medlemmer
velges av representantskapet. Ett medlem skal være
ansatt i banken. Dette medlem skal ha et personlig varamedlem med
møte- og talerett. Formann og nestformann velges særskilt.
Valget forberedes av en valgkomité som
velges av representantskapet og som har medlemmer fra begge grupper
i representantskapet, jf. § 11 tredje
og fjerde ledd.
Kongen kan gi nærmere forskrifter
om valget av de ansattes medlem og varamedlem til styret.
§ 11 nåværende fjerde
til åttende ledd blir nye tredje til sjuende ledd.
§ 12 første
ledd skal lyde:
En forretningsbanks avdeling utenfor hovedkontorets kommune
skal, dersom representantskapet bestemmer det, ha eget styre med
fra fire til sju medlemmer. Ett medlem velges av og blant de ansatte
ved avdelingen – dersom avdelingen har 15 ansatte eller
flere. De øvrige medlemmer velges av representantskapet.
For medlemmer av avdelingsstyret gjelder for øvrig de samme
bestemmelser som for medlemmer av bankens styre,
jf. dog § 25 fjerde ledd siste punktum. Bankens
styre fastsetter instruks for avdelingsstyret. Instruksen
skal godkjennes av representantskapet. Kongen kan gi nærmere
forskrifter om valget av de ansattes medlem til avdelingsstyret.
§ 12 nytt tredje
ledd skal lyde:
Forretningsbankens styre
og ledelse er ansvarlig for virksomheten i avdelingsstyret
og distriktsrådet.
§ 15 skal lyde:
§ 15. Etter
forslag fra styret gjør representantskapet vedtak om:
1. opprettelse av filial eller
avdelingskontor og nedleggelse av filial eller avdelingskontor
i kommune hvor banken ikke har sitt hovedkontor, annen
filial eller avdelingskontor,
2. om og i tilfelle hvor stort
utbytte som skal deles ut til aksjeeierne innenfor
det høyeste beløp som styret fastsetter
og fra hvilket tidspunkt det vedtatte utbytte kan utbetales.
§ 17 første
ledd første punktum skal lyde:
Medlem av styre, avdelingsstyre, kontrollkomité,
representantskap, eller distriktsråd, daglig leder eller annen ledende
ansatt, herunder leder av avdeling eller
filial, må ikke ta del i behandlingen eller
avgjørelsen av noe spørsmål som han selv eller noen
som han er gift med eller så nær i slekt- eller
svogerskap med som søskenbarn, har personlig eller økonomisk
særinteresse i.
III
I lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant
skal § 6-4 første ledd tredje
punktum lyde:
Panteretten utgjør fem prosent av
formuesgodets beregnede verdi eller av det et salg av
formuesgodet innbringer, men maksimalt 700 ganger rettsgebyret i
hvert realregistrerte panteobjekt.
IV
I lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond
skal § 4-8 annet ledd nr. 4 lyde:
V
I lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og
pengevesenet mv. (sentralbankloven) skal § 11 nytt fjerde
ledd lyde:
Hovedstyret kan bestemme
at den som skal utføre arbeid eller tjeneste
for banken, eller som skal utføre arbeid for
en tjenesteleverandør til banken, må framlegge
politiattest dersom sikkerhetsmessige hensyn tilsier det. Det samme
gjelder dersom senere endringer i en ansatts stilling eller
arbeidsoppgaver gjør at sikkerhetsmessige grunner tilsier
at det framlegges politiattest. Tidsbegrensningene i lov 11. juni
1971 nr. 52 om strafferegistrering § 6 gjelder ikke. Kongen
kan gi utfyllende forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene
i første og annet punktum, herunder regler om hvilke straffbare
forhold som skal anmerkes på politiattesten og om behandlingen av
politiattester som er framlagt for banken.
VI
I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og
finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) gjøres
følgende endringer:
Overskriften til kapittel 2 underkapittel
IV skal lyde:
IV Obligasjoner med fortrinnsrett
§ 2-25 skal lyde:
§ 2-25
Virkeområde
Underkapittelet gjelder
kredittforetaks rett til å ta opp lån ved å utstede
obligasjoner med fortrinnsrett. Med obligasjoner med fortrinnsrett
menes ihendehaverobligasjoner utstedt som mengdegjeldsbrev med fortrinnsrett
til dekning i kredittforetakets sikkerhetsmasse, jf. § 2-28.
§ 2-26 skal lyde:
§ 2-26
Beskyttet betegnelse
Betegnelsen obligasjoner
med fortrinnsrett kan bare benyttes om obligasjoner som
er omfattet av reglene i dette underkapittelet.
Nåværende § 2-26
blir § 2-27 og skal lyde:
§ 2-27 Virksomhetsbegrensning
og meldeplikt ved oppstart
Kredittforetak kan
oppta obligasjonslån gjennom utstedelse
av obligasjoner med fortrinnsrett når kredittforetakets vedtektsfastsatte formål
er:
a) å yte eller erverve bolighypoteklån, eiendomshypoteklån,
lån sikret ved pant i andre realregistrerte formuesgoder eller
offentlige lån, og
b) å finansiere utlånsvirksomheten
hovedsakelig ved utstedelse
av obligasjoner med fortrinnsrett.
Kredittforetak skal
gi melding til Kredittilsynet senest 30 dager før det første
gang usteder obligasjoner med fortrinnsrett.
Når hensynet til kredittforetakets soliditet tilsier det, kan Kredittilsynet
gi pålegg til kredittforetaket om
at obligasjoner med fortrinnsrett ikke
skal utstedes.
Kredittilsynet kan samtykke til at kredittforetak i en overgangsperiode kan
drive virksomhet som består i å oppta obligasjonslån gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett
parallelt med annen virksomhet. Virksomhetene skal i så fall holdes atskilt fra hverandre. Kredittilsynet kan sette vilkår
for å sikre slik atskillelse. Kredittilsynets
samtykke kan gis for en periode på inntil
ett år med mulighet til forlengelse for ytterligere ett år.
§ 2-28 skal lyde:
§ 2-28
Krav til sikkerhetsmassens sammensetning
Sikkerhetsmassen kan bare
bestå av følgende typer fordringer:
a) lån
sikret ved pant i bolig, atkomstdokument til bolig eller
borettslagsandel (bolighypoteklån),
b) lån sikret ved pant i annen
fast eiendom (eiendomshypoteklån),
c) lån sikret ved pant i andre
realregisterte formuesgoder,
d) lån til, eller
lån garantert av, stat, kommune eller tilsvarende
offentlige organer i andre stater (offentlige lån),
e) fordringer i form av derivatavtaler
som tilfredsstiller nærmere krav fastsatt i forskrift,
f) fordringer som utgjør fyllingssikkerhet etter
bestemmelsene i fjerde ledd.
Ved innføringen
i sikkerhetsmassen skal lån som nevnt i første
ledd bokstav a til c ikke overstige en nærmere
angitt prosent av verdien av det formuesgodet fordringen
er sikret ved pant i (belåningsgrad). Kongen fastsetter
forskrift om belåningsgrader for ulike typer
formuesgoder.
Lån som nevnt
i første ledd bokstav a til c må ha
pantesikkerhet i et formuesgode som ligger innenfor
EØS-området eller OECD-området.
Offentlige lån må være ytt til eller
garantert av et offentlig organ som nevnt i første ledd
bokstav d innenfor EØS-området eller
OECD-området.
Som fyllingssikkerhet
kan bare benyttes særlig likvide og sikre
fordringer. Sikkerhetsmassen kan til enhver tid inneholde inntil
20 prosent fyllingssikkerhet. Dersom det foreligger
særlige forhold, kan Kredittilsynet gi tillatelse til at
andelen for en begrenset tidsperiode kan utgjøre inntil
30 prosent. Kongen kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser
om krav til de fordringene som kan inngå i sikkerhetsmassen,
og herunder innføre begrensninger i sammensetningen av
sikkerhetsmassen.
§ 2-29 skal lyde:
§ 2-29 Beregning
av verdi på underliggende formuesgoder
Ved innføring
av fordringer som nevnt i § 2-28 første ledd
bokstav a til c i sikkerhetsmassen, skal det fastsettes et forsvarlig
verdigrunnlag for formuesgodet som stilles som sikkerhet for hver
enkelt fordring. Forsvarlig verdigrunnlag kan ikke være
høyere enn markedsverdi fastsatt ut fra en forsiktig vurdering.
Forsvarlig verdigrunnlag
skal fastsettes gjennom en individuell vurdering av det aktuelle
realregistrerte formuesgodet. Verdivurderinger skal utføres
av en kompetent og uavhengig person i henhold til anerkjente prinsipper.
Vurderingen skal dokumenteres, og det skal fremgå av vurderingen
hvem som har foretatt den, når den er foretatt og hvilke
forutsetninger som er lagt til grunn for den. Verdivurdering av
boliger kan likevel bygge på generelle prisnivåer
så fremt det må anses forsvarlig ut fra markedsforholdene.
Kredittforetaket skal
etablere systemer for etterfølgende kontroll
med verdiutviklingen. Kredittforetaket skal også overvåke
markedsutviklingen og verdirelevante forhold ved de enkelte realregistrerte
formuesgodene. Dersom markedsforholdene eller forhold
ved det enkelte formuesgodet tilsier at detkan
ha skjedd en ikke ubetydelig verdiforringelse, skal kredittforetaket
sørge for at det fastsettes et nytt forsvarlig verdigrunnlag
i henhold til første og annet ledd.
Kongen kan i forskrift
fastsette nærmere regler om verdiberegningen og om krav
til kredittforetakets systemer. Kongen kan i forskrift også fastsette
regler om endret belåningsgrad som følge
av etterfølgende verdifall for formuesgoder som nevnt i § 2-28
første ledd bokstav a til c.
Nåværende § 2-32
blir § 2-30 og skal lyde:
§ 2-30
Pantsettelse og tvangsforfølgning
Fordringer som inngår
i sikkerhetsmassen kan ikke pantsettes eller gjøres
til gjenstand for utlegg, arrest eller annen tvangsforretning
til fordel for enkelte av kredittforetakets kreditorer. Det kan heller ikke erklæres eller avtales
motregningsrett, tilbakeholdsrett eller liknende i fordringer
som inngår i sikkerhetsmassen. Kongen kan i forskrift
gi særregler og gjøre unntak fra regelen i dette ledd
for fordringer som nevnt i § 2-28 første
ledd bokstav e.
Nåværende § 2-28
blir § 2-31 og skal lyde:
§ 2-31
Krav til stadig beløpsmessig balanse
Sikkerhetsmassens verdi
skal til enhver tid overstige verdien av obligasjonene
med fortrinnsrett til dekning i sikkerhetsmassen. Det skal tas hensyn
til kredittforetakets derivatavtaler som nevnt i § 2-28
første ledd bokstav e ved beregningen av verdiene. Kongen
kan i forskrift fastsette nærmere krav til hvordan
verdiene skal beregnes. Kongen kan i forskrift fastsette
regler for kredittforetak som ikke oppfyller kravet til
stadig beløpsmessig balanse i første
punktum.
Ved vurderingen av om
kravet i første ledd er oppfylt, kan lån
til samme låntaker og lån som har sikkerhet i samme
formuesgode ikke medregnes med større del enn fem
prosent av samlet sikkerhetsmasse. Kongen kan i forskrift
fastsette at lån ut over grensen på fem prosent
medregnes dersom det foreligger tilleggssikkerhet,
og regler om slik tilleggssikkerhet.
§ 2-32 skal lyde:
§ 2-32
Likviditetskrav
Kredittforetaket skal
påse at betalingsstrømmene fra sikkerhetsmassen
til enhver tid gjør kredittforetaket i stand til å innfri sine
betalingsforpliktelser overfor eiere av obligasjoner med fortrinnsrett
og motparter i derivatavtaler som nevnt i § 2-28 første
ledd bokstav e. Kredittforetaket kan inngå rente- og valutakontrakter
for å oppfylle dette kravet.
Kredittforetaket skal
opprette en likviditetsreserve som inngår i sikkerhetsmassen
som fyllingssikkerhet. Kongen kan i forskrift gi nærmere
regler om likviditetsreserve, herunder om tillatt avvik mellom
fremtidige inn- og utbetalinger og om tillatt avvik mellom
innfrielsesvilkårene for obligasjoner med fortrinnsrett
og for fordringer som inngår i sikkerhetsmassen som er
avsatt for dem. Kongen kan i forskrift gi regler om tillatt
rente- og valutarisiko og om adgangen til å inngå rente-
og valutakontrakter.
§ 2-33 skal lyde:
§ 2-33
Krav til registrering
Kredittforetaket skal
føre register over obligasjonene med fortrinnsrett det
utsteder, og sikkerhetsmassen som er tilordnet disse, herunder derivatavtaler
som nevnt i § 2-28 første ledd bokstav
e. Registeret skal til enhver tid inneholde opplysninger om verdien
av obligasjonene og sikkerhetsmassen.
Kongen kan i forskrift
fastsette nærmere krav til registerets innhold, utforming
og tilgjengelighet, samt regler om føring av registeret.
Ny § 2-34 i underkapittel
IV skal lyde:
§ 2-34
Uavhengig gransker
Før kredittforetak
utsteder obligasjoner med fortrinnsrett skal det være oppnevnt
en uavhengig gransker for kredittforetaket. Granskeren oppnevnes
av Kredittilsynet. Kredittilsynet kan når som helst tilbakekalle
oppnevningen og oppnevne en ny gransker.
Granskeren skal overvåke
at registeret føres korrekt, og regelmessig foreta en vurdering
av om kravene i §§ 2-31 og 2-33 overholdes.
Granskeren skal regelmessig underrette Kredittilsynet om sine
iakttakelser og vurderinger.
Kredittforetaket har plikt
til å gi granskeren alle relevante opplysninger
om virksomheten. Granskeren skal ha full adgang til kredittforetakets
register og kan kreve ytterligere opplysninger av kredittforetaket.
Granskeren har også rett til å gjennomføre
undersøkelser hos kredittforetaket.
Granskeren har krav på rimelig
vederlag fra kredittforetaket for sitt arbeid. Kongen kan i forskrift
fastsette nærmere regler om oppnevning av og vederlag til
granskere, og om granskeres oppgaver, rettigheter og plikter.
Nåværende § 2-33
blir § 2-35 i underkapittel IV og skal lyde:
§ 2-35 Fortrinnsrett
til sikkerhetsmassen, felles gjeldsforfølgning mv.
I tilfelle konkurs, gjeldsforhandling etter
konkursloven, avvikling
av kredittforetaket eller offentlig administrasjon
har eiere av obligasjoner med fortrinnsrett og motparter i derivatavtaler som nevnti § 2-28 første
ledd bokstav e eksklusiv, lik og forholdsmessig fortrinnsrett til dekning
i den sikkerhetsmassen som er avsatt for dem. Denne fortrinnsretten
i sikkerhetsmassen går foran fortrinnsrett som nevnt i
lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett
(dekningsloven) §§ 9-2 til 9-4. Ved konkurs gjelder
bestemmelsen i panteloven § 6-4 om lovbestemt pant for boet
tilsvarende for boets rett til dekning i sikkerhetsmassen. Boets
lovbestemte pant utgjør da maksimalt 700 ganger rettsgebyret
i hver enkel sikkerhetsmasse.
Fortrinnsretten omfatter også midler
som senere betales inn i henhold til gjeldende avtalevilkår
for fordringer som inngår i sikkerhetsmassen. Slike midler
skal fortløpende registreres etter reglene i § 2-33.
Ved konkurs, gjeldsforhandling etter
konkursloven, avvikling av kredittforetaket eller
offentlig administrasjon
har eiere av obligasjoner med fortrinnsrett og motparter i derivatavtaler
som nevnt i § 2-28 første ledd bokstav
e krav på rettidig betaling med midler som omfattes av
fortrinnsretten så lenge bobehandlingen pågår,
så fremt sikkerhetsmassen i all hovedsak oppfyller lovens krav.
Dersom det ikke er mulig å forestå kontraktsmessige betalinger
med midler fra sikkerhetsmassen, og det ikke er sannsynlig
at det vil skje en snarlig endring av likviditetssituasjonen,
skal bostyret fastsette en dato for betalingsstans. Bostyret
skal så snart som mulig informere eiere av krav med fortrinnsrett
om betalingsstansen.
Utbringer sikkerhetsmassen mer
enn det som er nødvendig for å dekke obligasjonseiernes eller derivatmotpartenes krav, inngår
det overskytende i bomassen.
Kongen kan i forskrift fastsette nærmere regler om gjennomføring
av konkursbehandling, offentlig administrasjon, gjeldsforhandling eller
avvikling i kredittforetak som faller inn under
dette kapittelet, herunder også fastsette regler som
begrenser konkursboets, gjeldsnemndas, administrasjonsstyrets eller
avviklingsstyrets mulighet til å disponere over utlån
og andre eiendeler som inngår i sikkerhetsmassen, når
dette kan gjøres uten å svekke de øvrige
kreditorers dekningsmulighet. Slike forskrifter kan fravike regler
i lovgivningen om konkurs, offentlig administrasjon
av finansinstitusjoner, gjeldsforhandling og tvangsfullbyrdelse.
I kapittel 2 underkapittel V gjøres
følgende endringer:
Nåværende §§ 2-34
til 2-37 blir §§ 2-36 til 2-39.
I kapittel 2a underkapittel V § 2a-17
fjerde ledd skal annet punktum oppheves.
VII
I lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling
skal § 2-3 tredje ledd lyde:
Departementet kan ved
forskrift fastsette bestemmelser om godkjenning av søkere
med yrkeskvalifikasjoner fra andre stater.
VIII
I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper
(aksjeloven) skal § 4-4 lyde:
§ 4-4. Registrering av
aksjer i et verdipapirregister
Er selskapets aksjer registrert
i et verdipapirregister, gjelder reglene i lov om allmennaksjeselskaper
om slik registrering for aksjene, herunder § 4-10
om forvalterregistrering.
IX
I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven)
gjøres følgende endringer:
§ 4-10 første
ledd skal lyde:
(1) En bank eller annen forvalter
som er godkjent av Kongen, kan føres inn i aksjeeierregisteret
i stedet for en utenlandsk aksjeeier når
aksjene er opptatt til
handel på norsk regulert marked. Som utenlandsk aksjeeier
regnes selskap registrert i utlandet, med mindre
selskapets hovedkontor befinner seg her i riket, samt utenlandsk
statsborger som ikke er bosatt her i riket. Kongen
kan samtykke i forvalterregistrering av aksjer som tilhører
utenlandske aksjeeiere også i
andre tilfeller enn nevnt i første punktum.
Et annet norsk verdipapirregister kan etter forskrift gitt
av Kongen opprette et delregister som føres inn i aksjeeierregisteret
på vegne av aksjeeier. § 4-5 gjelder tilsvarende
for delregisteret. Selskapet kan vedtektsfeste
at aksjene i selskapet ikke skal kunne
forvalterregistreres.
§ 4-10 femte ledd skal
lyde:
(5) Kongen kan gi forskrift om forvalterregistrering, herunder
om forvalterens plikt til å gi offentlig myndighet opplysning
om eierforholdene til de aksjer som forvaltes, og
plikt til å rapportere periodisk om eierforholdene til offentlig
myndighet eller til andre.
X
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) skal § 6-46 tredje ledd
lyde:
(3) Det gis fradrag etter annet ledd
for selvstendig næringsdrivende, frilansere og
deltakere som nevnt i § 10-40 for tilskudd til pensjonsordning etter
innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd.
XI
I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon
i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) skal § 2-3 annet ledd
lyde:
(2) Et foretak som ikke omfattes
av første ledd kan opprette pensjonsordning for
selvstendig næringsdrivende, for personlig deltaker i deltakerlignet
selskap eller for ansatt eier av aksjeselskap eller
allmennaksjeselskap. Årlig innskudd til ordning som nevnt
i foregående punktum kan ikke overstige 4 prosent
av vedkommende persons samlede beregnede personinntekt
fra næringsvirksomhet mellom 1 og 12 G eller
lønn mellom 1 og 12 G. Frilansere
kan også opprette slik pensjonsordning, hvor årlig
innskudd til ordningen ikke kan overstige 4 prosent av
samlet beregnet personinntekt fra
oppdragsvirksomhet mellom 1 og 12 G. Dersom
et foretak som nevnt i første punktum oppretter pensjonsordning,
gjelder bestemmelsene i kapittel 4 om medlemskap
for arbeidstakere og i kapittel 5 om innskudd for arbeidstakere
tilsvarende så langt de passer.
XII
I lov 5. juli 2002 nr. 64 om registrering
av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven) gjøres
følgende endringer:
§ 6-3 femte ledd siste punktum oppheves.
§ 6-3 nytt sjette ledd
skal lyde:
Forvalteren skal fastsette
regler for når forvalteren skal anses for å ha
fått melding om en rettsstiftelse etter § 7-5.
Reglene skal godkjennes av Kredittilsynet.
§ 6-4 nytt tredje
ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift
gi nærmere regler om tvangssalg av finansielle instrumenter
registrert på forvalterkonti i de tilfeller
der kontoen forvaltes av noen uten godkjennelse etter § 6-3
første ledd, eller der forvalter ikke
oppfyller sin plikt etter § 6-3 fjerde ledd.
Overskriften til kapittel 7 skal
lyde:
Kapittel 7. Rettsvirkninger av registrering og notifikasjon
Ny § 7-5 skal lyde:
§ 7-5 Finansielle
instrumenter innført i et verdipapirregister
Disposisjoner over finansielle
instrumenter registrert på forvalterkonto
i et verdipapirregister med tillatelse etter § 3-1
får rettsvirkninger etter §§ 7-1
og 7-2 når forvalteren får melding om disposisjonen.
Rettsvirkninger etter §§ 7-1 og 7-2
inntrer likevel bare når forvalter
er godkjent etter § 6-3 første
ledd.
XIII
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene
til forskjellig tid.
Kongen kan gi overgangsbestemmelser.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen
blei samrøystes vedteken.Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova
i det heile.
Votering:
Overskrifta til lova og lova i det
heile blei samrøystes vedtekne.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.