Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. – Dette anses vedtatt.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [16:00:30] (ordfører for saken): Det skal bli interessant å høre hva justisministeren mener om denne saken! (Statsråd Storberget var på dette tidspunkt den eneste statsråden til stede i salen).

Næringskomiteen har hatt til behandling sak om endringer i lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell. Kort fortalt dreier denne saken seg om å overføre ansvaret for en tilfredsstillende veterinærdekning utover i landet fra staten til kommunene.

I dag er det staten som har det overordnede ansvaret for å sikre en landsdekkende dyrehelsetjeneste. Departementet ønsker at kommunene skal få et større ansvar for å sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. For at dette skal være mulig, foreslår Regjeringen en endring av § 1 annet ledd. Regjeringen begrunner forslaget med at svekket økonomisk grunnlag for klinisk veterinærtjeneste gjør det mindre attraktivt for veterinærer å etablere seg i flere distrikter.

Regjeringen viser til at det i 2004 ble avgitt en innstilling fra Sagelvmo-utvalget, som anbefalte at kommunene skulle overta ansvaret for veterinærtjenesten.

Under behandlingen av denne saken har Regjeringen gjennomført en høringsrunde. Næringskomiteen har også nylig avholdt en høring i forbindelse med saken hvor Den norske veterinærforening og Norges Bondelag deltok. Både i den høringsrunden som Regjeringen gjennomførte og i næringskomiteens høringsrunde, kom det mange negative uttalelser i forbindelse med at kommunene skulle få ansvar for veterinærtjenesten. Hovedtyngden av kommunene som uttalte seg i forbindelse med høringen, ønsket ikke å overta denne oppgaven fra staten. I tillegg mener altså Den norske veterinærforening at staten fortsatt skal ha det overordnede ansvaret for å sikre en god veterinærtjeneste over hele landet. Norges Bondelag uttalte i høringen at de var sterkt imot overføringen, og at de var bekymret når det gjaldt sikring av tilfredsstillende veterinærtjenester over hele landet når lovendringen trer i kraft 1. januar.

Regjeringspartiene i komiteen støtter selvfølgelig Regjeringens forslag. De har kommet med en ny formulering til § 3 a annet ledd, som understreker kommunenes ansvar i saken. Medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter Regjeringens forslag, mens medlemmene fra Fremskrittspartiet har en annen oppfatning og ønsker at staten fortsatt skal ha det overordnede ansvaret. Medlemmene fra Fremskrittspartiet har fremmet et forslag som understreker dette.

Det er kritisk i våre dager å overføre nye oppgaver til kommunene. Vi leser daglig i avisene at kommunene sliter med å gjennomføre de oppgavene som de allerede har ansvaret for. Vi leser om dårlig kommuneøkonomi og kommunenes problemer med prioritering mellom de oppgavene de har. Derfor er Fremskrittspartiet kritisk til at kommunene nå skal få enda en oppgave. Vi stiller oss tvilende til om de er i stand til å løse denne oppgaven, i hvert fall på kort sikt.

Jeg har i de senere dager hatt en del telefoner fra bekymrede kommunepolitikere som har fått saken til behandling i formannskap og kommunestyrer, og som lurer på hva denne saken gjelder. Mitt inntrykk er at behandlingen av saken ikke har kommet veldig langt ute i kommunene. Det er bekymringsfullt i forhold til det viktige i saken, nemlig å ha trygghet for en god veterinærdekning og dyrehelse. Fremskrittspartiet mener derfor at det beste er at Mattilsynet, som allerede har god kompetanse på dette området, får beholde oppgaven, slik at vi fortsatt er sikret en god veterinærtjeneste for de aktører i samfunnet som har behov for denne type tjenester.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Representanten Hans Frode Kielland Asmyhr har teke opp det forslaget han refererte til.

Arne L. Haugen (A) [16:05:58]: Først vil jeg takke saksordføreren for en etter måten grei gjennomgang av saken og også for å ha ført i pennen klare merknader som det har vært enkelt å forstå og forholde seg til, og det har vært enkelt å være uenig i dem. Det er faktisk grunn til å merke seg hvilket totalt fravær av tillit til kommunenes evne til å løse oppgaver som Fremskrittspartiet synliggjør i sine merknader i innstillingen til saken.

Så til realitetene. Hittil har staten hatt et overordnet ansvar for å sikre landsdekkende dyrehelsetjeneste og organisering av klinisk veterinærvakt. Med denne loven får kommunene et mer direkte ansvar enn det staten har hatt, noe som innebærer at de må ta grep for å sikre en tilfredsstillende tilgang til dyrehelsepersonell i kommunen. De får også et ansvar for å organisere veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid. Dette er i tråd med prinsippet om å legge ansvar for tjenesten så nær brukerne som mulig. Det er et prinsipp jeg er enig i. Jeg tror det er kommunene som vet hvor behovet er størst.

Jeg sier ikke at dette behøver å bli en enkel oppgave i alle kommuner. Sannsynligvis vil den være enklere i kommuner med et velutviklet interkommunalt samarbeid enn i kommuner der dette ikke er så framtredende. Men sammenlignet med det ansvaret kommunene har for primærhelsetjenesten og organisering av legevakt og legevaktsamarbeid, tror jeg faktisk at kompetansen i forhold til å finne de gode løsningene for veterinærdekningen er bedre i kommunene enn hos staten. Jeg har derfor tro på at denne reformen vil være en god ordning både for husdyrnæringen og dyrehelsen her i landet.

Jeg er glad for at opposisjonen samlet, bortsett fra Fremskrittspartiet, slutter seg til denne innstillingen, noe jeg for øvrig ikke er overrasket over, i og med at det grepet som nå gjøres, åpenbart synes å være det som ivaretar faglige og rasjonelle hensyn best og vil være mest framtidsrettet. Og det er det viktig å minne om. Dette gjøres for å få til en bedre veterinærtjeneste over hele landet enn det vi har i dag.

Som gammel gammelordfører er det alltid med en smule skepsis jeg ser på det økonomiske oppgjøret som følger i kjølvannet av en oppgaveoverføring fra stat til kommune. Jeg mener at dette må gjøres på en forsvarlig måte, ved at staten sikrer finansieringen og overfører de midlene som brukes til klinisk veterinærvakt, til kommunene. Det bevilges 12,5 mill. kr til den om lag fjerdedelen av kommunene som har lavest dyretall, i tillegg til de 4,5 mill. kr som går til dekning av administrative kostnader. Jeg tror dette er en akseptabel ordning for kommunene. Vi har i en fellesmerknad i innstillingen understreket at kommunene må sikres økonomi til å ivareta de nye oppgavene på en god måte.

Grensesnittet mellom statlig og kommunalt ansvar i tjenesten må gis oppmerksomhet. Derfor er det viktig at Mattilsynet tar ansvar for å etablere en god dialog mellom seg og veterinærene – en dialog som de faktisk også skal ha i dag. Det er også viktig at den erfaringen og kunnskapen Mattilsynet har når det gjelder vaktordningen, blir overført til kommunene på en god måte. Det er viktig bl.a. for å ivareta smittevernberedskap og dyrevelferd på beste måte.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [16:10:24]: Den tidlegare presidenten i USA Ronald Reagan brukte mykje tid på å ri ute på ranchen sin. Eit av favorittuttrykka hans var:

«There is nothing better for the inside of a man than the outside of a horse.»

Mange av oss deler ikkje Reagan sine politiske synspunkt, men er likevel einige i at han har eit poeng her.

Det er mange som verkeleg er glade i dyr, og som ønskjer å ha best moglege veterinærtenester i nærleiken. Dette gjeld ikkje berre dei som har dyr til rekreasjonsbruk. Gode veterinærtenester over heile landet er heilt avgjerande for landbruket vårt. Bøndene er avhengige av veterinærtenester for å kunna driva husdyrhald.

Dyra si velferd har ein sjølvsagd verdi òg i seg sjølv. Me har eit heilt klart ansvar for å behandla dyr på ein mest mogleg god og omsorgsfull måte. Det er difor grunn til uro når det i den seinare tida har vist seg at det er lite økonomisk attraktivt for veterinærar å etablera seg i enkelte distrikt. Dette kan gå ut over det førebyggjande arbeidet, og det kan gje dårlegare beredskap mot dyresjukdomar, noko som igjen kan gje problem for husdyrhald og for landbruksverksemda.

På bakgrunn av dette valde Bondevik II-regjeringa å setja ned eit utval som skulle koma med forslag til løysingar. Sagelvmo-utvalet konkluderte med at kommunane burde få overført ansvar for å sikra tilfredsstillande veterinærtenester. Dette rådet var godt grunngjeve ut frå omsynet til målet om tilfredsstillande veterinærtenester over heile landet. Forslaget var òg i tråd med prinsippet om å leggja ansvaret for tenester til lågast forsvarlege nivå. Når Regjeringa no fremjar dette forslaget, har ho difor Kristeleg Folkeparti si støtte. Me meiner at kommunane har gode føresetnader for å finna gode og praktiske løysingar for å sikra best moglege veterinærtenester over heile landet.

Forslaget har rett nok ein mangel, som fleire høyringsinstansar heilt korrekt har peikt på: Det inneheld ikkje nokon lovheimel som spesifikt strekar under kommunane sitt ansvar for å sørgja for veterinærvakt utanom ordinær arbeidstid. Den norske veterinærforening, som elles støtta forslaget, var mellom dei som var opptekne av at ein slik lovheimel må på plass. Eg er difor glad for at fleirtalet no går inn for ein slik lovheimel.

Kristeleg Folkeparti vektlegg òg Bondelaget sine synsmåtar sterkt. I tillegg til å ønskja ein lovheimel uttrykte Bondelaget bekymring for om kommunane ville ha tilstrekkelege økonomiske midlar til å sikra gode veterinærtenester. Den norske veterinærforening og mange kommunar har forståeleg nok òg vore opptekne av dette.

Fleirtalet strekar difor under i innstillinga til proposisjonen at det er viktig at kommunane får gode økonomiske vilkår, slik at dei kan vareta dei nye oppgåvene på ein skikkeleg måte. Det er òg grunn til å framheva at ansvaret for tiltaka mot smittsame dyresjukdomar og oppfølging av dyrevelferdssaker framleis skal vera Mattilsynet sitt ansvar.

Kristeleg Folkeparti sluttar seg på bakgrunn av dette til det breie fleirtalet som støttar det føreliggjande forslaget.

Lars Peder Brekk (Sp) [16:13:35]: Også jeg vil takke saksordføreren for en ryddig framlegging av saken.

Den omleggingen vi i dag skal vedta i lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell, vil styrke tilgangen på slike tjenester i områder hvor næringsgrunnlaget for veterinærpraksis er dårlig. Lovendringen er derfor viktig for dyrevelferd og dyrehelse rundt omkring i distriktene.

Kommunene får nå ansvar for å sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. Næringskomiteens flertall har klargjort det kommunale ansvaret for veterinærtjenestene ytterligere i forhold til Regjeringens forslag. Innstillingen slår fast at kommunene skal sørge for en klinisk vakttjeneste utenom alminnelig kontortid. Det gir trygghet for husdyrbrukere og for dyrevelferd.

Jeg la merke til at representanten Haugen, som karakteriserte seg selv som «gammel gammelordfører», uttrykte en viss grad av uro med hensyn til finansieringen av denne saken. Jeg vil da som en litt yngre gammelordfører si at dette også har vært sterkt i fokus i Senterpartiets gruppe. Vi er veldig opptatt av at overføringen av ansvaret for veterinærtjenester til kommunene fullfinansieres fra statens side, som nå foreslås. Vi må forutsette at denne øremerkingen blir videreført.

Jeg mener det vil gi en klar forbedring at kommunene får dette ansvaret. Kommunene vet bedre enn sentrale myndigheter hvilke behov tjenesten møter lokalt. Det er viktig at kommunene har rom for å finne lokale tilpasninger, hver for seg eller også om mulig i samarbeid med andre kommuner. Det ser vi fram til å se effekten av.

Jeg er glad for at det har vært en så konstruktiv dialog mellom KS, Veterinærforeningen og myndighetene i saken. Aktørene er meg bekjent allerede inne i en god prosess for oppfølging av den nye ordningen. Dette er avgjørende for at man i den videre prosessen kan finne fram til gode løsninger for dyr og dyreeiere.

For at omleggingen skal fungere etter hensikten, er det også avgjørende at samhandlingen mellom Mattilsynet og de praktiserende veterinærene er god. En god informasjonsflyt aktørene imellom er nødvendig bl.a. for å ivareta smittevernberedskapen. Jeg legger til grunn at staten og tilsynet legger til rette for gode rutiner på dette området.

Statsråd Terje Riis-Johansen [16:16:37]: Målet med det lovendringsforslaget som Odelstinget har til behandling i dag, er å styrke tilgangen på veterinærtjenester. Vi har de siste åra erfart at det i mange områder i landet er dårlig næringsgrunnlag for veterinærpraksis, og dermed blir det også lite attraktivt for veterinærer å etablere seg for å drive klinisk praksis. Mange bekymrede rådmenn og ordførere har vært i kontakt med departementet i håp om at vi kan hjelpe til for å styrke veterinærdekninga. Jeg er derfor glad for at det er bred tilslutning her i salen til ei lovendring som vil være viktig for husdyrbrukerne og i tillegg for dyrehelsa og dyrevelferden i distriktene. Visshet om at det er mulig å få tak i veterinær som driver praksis, er av stor betydning for alle dyreeiere.

Lovendringa innebærer at det blir etablert et konkret lovbestemt ansvar for å sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. Ansvaret plasseres på lavest mulig effektive nivå – hos kommunene. Fram til i dag har det ikke vært noe lovbestemt ansvar for å sørge for en generell veterinærdekning i de enkelte distriktene. Staten har hatt ansvar for å organisere og finansiere ei ordning med klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid, men ingen har hatt ansvar for dagtidtilgangen på tjenester. Noen kommuner har på frivillig grunnlag brukt midler til stimuleringstiltak for veterinærer, mens andre har sett det som vanskelig å prioritere slike frivillige tiltak opp mot andre oppgaver. Regjeringa har fulgt opp lovendringsforslaget med et forslag i budsjettproposisjonen om nye, øremerkede midler på 12 mill. kr til kommunene for at de skal kunne ivareta det nye ansvaret på en god måte.

Parallelt med at kommunene nå får ansvar for å sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell, overføres ansvaret for klinisk veterinærvakt fra staten til kommunene. Den kliniske veterinærvakten var preget av uro og konflikter før denne regjeringa overtok. På grunnlag av et anmodningsvedtak fra Stortinget ble vaktordninga utredet av et eget utvalg. I februar 2006 forhandlet vi fram en ny avtale med Den norske veterinærforening med utgangspunkt i utvalgsinnstillinga. Dette har skapt ro om vaktordninga. Veterinærforeninga har fulgt opp sine forpliktelser etter avtalen på en god måte og aktivt arbeidet for å få medlemmene til å slutte opp om vaktavtalen. Det synes å være bred enighet om at den vaktordninga vi har i dag, fungerer godt.

Etter min mening er det avgjørende at vi har lagt konfliktene om vaktordninga bak oss når nå ansvaret legges til kommunene. Jeg har merket meg at komiteflertallet går inn for en tilføyelse til det lovforslaget vi har fremmet, for å presisere at kommunenes ansvar for tjenestetilgang også omfatter ansvaret for klinisk veterinærvakt. Departementet framforhandlet i oktober i år en justert vaktavtale med Veterinærforeninga. Denne avtalen danner basis for den avtalen KS nylig inngikk med Veterinærforeninga for å sikre en god videreføring av vaktordninga under kommunalt ansvar. Gjennom øremerkede overføringer legger vi opp til å kompensere kommunene fullt ut for de kostnadene som vaktordninga medfører, slik den er organisert når kommunene overtar ansvaret.

Etter min vurdering gir den lovendringa som et stort flertall i denne salen støtter opp om, klare føringer for å sørge for et godt tilbud av veterinærtjenester i hele landet. Kommunene har de beste forutsetningene for å finne gode løsninger tilpasset lokale behov, alene eller i et interkommunalt samarbeid. Jeg er trygg på at denne loven, når den blir vedtatt, vil vise seg viktig for landbruket i utkantdistrikter og for vårt arbeid for god dyrehelse og dyrevelferd.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [16:20:30]: Som jeg nevnte i mitt innlegg, har jeg stor uro i forhold til gjennomføringen av denne saken. Som jeg også nevnte, har jeg fått en del henvendelser fra kommunepolitikere i den senere tid som gir uttrykk for at kommunene har kommet svært kort med denne saken. Jeg vil anta at det er mange kommuner som nå i førjulstiden ikke har nok tid til å behandle denne saken slik at de får etablert en god nok ordning fra 1. januar.

Jeg vil spørre statsråden om han nå er sikker på at han har god nok oversikt over hvordan stoda er ute i kommunene når det gjelder etablering av denne saken, og, hvis ikke, om statsråden vil ta ansvar for eventuelle dyretragedier som kommer på nyåret.

Statsråd Terje Riis-Johansen [16:21:30]: Vi har hatt en særdeles god prosess med KS på vegne av norske kommuner om denne saka. KS er om bord med hensyn til å se på dette som en god løsning for å desentralisere et viktig tjenestetilbud inn mot norske husdyrbrukere. KS oppfatter dette som å være godt egnet til å ligge under kommunenes ansvarsområde.

Når det gjelder situasjonen som inntrer etter 1. januar, er den største forskjellen at det brukes mer ressurser på dette området. Det er den største forandringa, og ei forandring som vil komme de husdyreierne som ønsker å benytte seg av veterinære tjenester, til gode. Kommunene blir i stand til på en helt annen måte enn staten har vært – som i og for seg mer passiv deltaker i dette – å gå konkret inn og bruke midler i den grad en ønsker å utvide tjenestetilbudet fra veterinærene i sin kommune eller i et interkommunalt samarbeid, fordi det settes av midler konkret til å styrke svake veterinære områder.

Øyvind Korsberg (FrP) [16:22:42]: Nå er jo kommuneøkonomien ganske dårlig i svært mange kommuner. Vi har ennå ikke den hele og fulle oversikten over det, men bare i Troms, et fylke som jeg kjenner godt, må kommunene redusere sine budsjetter med om lag 200 mill. kr på grunn av økte renter og økte lønns- og pensjonskostnader. Så får de likevel overført flere oppgaver som vil koste. Når kampen står mellom å legge ned skoler, redusere sykehjemstilbud og andre velferdstiltak, tror statsråden at kommunene kommer til å prioritere dyrevelferd foran menneskevelferd?

Statsråd Terje Riis-Johansen [16:23:30]: Spørsmålet som ble stilt, kan i utgangspunktet virke som å bære preg av at det er frie midler som blir overført til kommunene. Det er det jo ikke. Dette er øremerkede midler som blir sendt til norske kommuner, og slik sett er spørsmålsstillinga irrelevant.

Kåre Fostervold (FrP) [16:23:54]: Jeg tror kanskje jeg skal følge opp det forrige spørsmålet, i og med at jeg ikke synes det fikk et seriøst svar. La meg først understreke at hele komiteen er veldig opptatt av veterinærordningen, og at den skal bli best mulig, men vi er uenige om hvordan man skal komme dit. Men la oss se på de midlene som er satt av: Det er satt av 4,5 mill. kr til kommunenes administrative utgifter for å kompensere for denne ordningen. Det vil si 10 000 kr pr. kommune, altså to dagsverk for å jobbe med dette. Vi vet, etter innspill vi har fått, at det er mange kommuner som ennå ikke har kommet i gang med dette arbeidet. Jeg vil spørre statsråden om han kan garantere at det tidsløpet som er lagt opp i forhold til denne ordningen, ikke vil gå ut over dyrevelferden i landet. Jeg vil også følge opp Korsbergs spørsmål: Tror han kommunepolitikere vil prioritere, med så knappe ressurser, dyrevelferd foran menneskevelferd?

Statsråd Terje Riis-Johansen [16:24:53]: Jeg kan godt utdype svaret på det spørsmålet som har blitt stilt to ganger. Problemstillinga her er jo at det er øremerkede midler som blir sendt til norske kommuner for å ha et veterinærtilbud rundt i landet. I tillegg bevilger vi altså nå ekstra penger som kommunene kan søke om for å styrke veterinærtilbudet i spesielt sårbare områder. Det er en styrking av det veterinære tilbudet i Norge, det er en styrking spesielt av det veterinære tilbudet i de mest sårbare områdene. Så hvordan representantene fra Fremskrittspartiet kan få seg til å framstille et forslag som styrker veterinærtjenestene, som øker ressursinnsatsen overfor denne sektoren, som et tiltak som skal bidra til å redusere tilgangen på veterinære tjenester, redusere arbeidet i forhold til dyrevelferd, er vanskelig for meg å se – jeg ser ikke den koblinga.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Fleire har heller ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.