Odelstinget - Møte tirsdag den 1. april 2008 kl. 14.55

Dato: 01.04.2008

Dokumenter: (Innst. O. nr. 36 (2007-2008), jf. Ot.prp. nr. 19 (2007-2008))

Sak nr. 1

Innstilling frå familie- og kulturkomiteen om lov om redaksjonell fridom i media

Talere

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anledning til replikkordskifte, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. - Dette anses vedtatt.

Presidenten har grunn til å tro at denne debatten går raskere enn det som her er antydet.

Trine Skei Grande (V) [14:58:42] (ordfører for saken): Jeg skal prøve å bidra til det.

Det vi er invitert til å gjøre i dag, er å vedta at vi lovfester Redaktørplakaten. Temaet har vært oppe i Stortinget en rekke ganger og har i og for seg hver gang fått ganske brei tilslutning her i salen.

Redaktørplakaten er et verktøy som har hatt stor gjennomslagskraft som avtalerettslig instrument. Den er et uttrykk i fast dagligtale for alle oss som forholder oss til mediedebatt.

Arbeidet har pågått lenge, og det er fint, syns jeg, at alle høringsinstanser har sagt ja til lovfesting.

Det kan virke underlig at man foretar en lovfesting av en såpass godt innarbeidet plakat som Redaktørplakaten uten at man også legger inn sanksjoner i loven. Men som en samlet komite sier, regner man dette som et trinn 1 i en mer gjennomgående medieansvarslov som vi syns det er behov for i Medie-Norge i dag.

Komiteen har gitt departementet rett i at det var viktig å utvide lovframlegget i forhold til hvilke medium som skal dekkes av det. Nå dekkes alle som formidler nyheter, aktualitetsstoff eller samfunnsdebatt, og det betyr også f.eks. statlige publikasjoner. Men det er to elementer det har vært debatt om, og som jeg tror er debatter vi kommer til å følge videre også. Det ene går på det elektroniske medium, der Redaktørplakaten kan framstå som klar i forhold til noen deler av det, men der spesielt området nettdebatt har ført til både skriving av bøker - stor debatt - og også stor politisk debatt. Komiteen har bemerket at det er behov for evaluering av loven etter en tid for å se om den fungerer slik som en mener den skal. Hvis jeg skal legge til noen meninger fra Venstres side når det gjelder dette med nettdebatter, vil jeg si at jeg tror at nettdebatter er en veldig viktig del av det elektroniske demokratiet som holder på å utvikle seg. Jeg tror at det kommer til å utvikle seg en debattkultur over tid, slik vi ser at debattkulturer i det offentlige rom alltid er i utvikling, men skal en debattkultur i det offentlige rom utvikle seg, kreves det noen moderatorer av ulike typer - ikke nødvendigvis bare en redaktør som klipper, men også noen som påpeker dårlig debattkultur. Og så er det en utfordring at det er en offentlig debatt der anonymitet kan knyttes til deltakelsen, noe som gjør denne offentlige debatten annerledes enn alle andre debatter. Dette er en utfordring for både måten vi tenker media på, og måten vi tenker ytringsfrihet på.

Det andre punktet som det har vært uklarhet eller uenighet om, er muligheten for å få en åpen kanal i tv-tilbudet som åpner for at f.eks. frivillige organisasjoner får muligheten til å lage tv-program og nå ut til et bredt publikum. Der er det bred enighet, alle minus Fremskrittspartiet, om at redaktøransvaret her må legges på den enkelte produsent, og at her må det gå an å finne gode løsninger som gjør at vi ikke viker fra prinsippet, men likevel klarer å gjøre det mulig for en slik aktør å opptre i markedet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

(Votering, se side 288)

Votering i sak nr. 1

Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om redaksjonell fridom i media

§ 1 Føremål

Føremålet med lova er å sikre redaksjonell fridom i media.

§ 2 Verkeområde

Lova gjeld for

  • 1. dagsaviser og andre periodiske publikasjonar som driv journalistisk produksjon og formidling av nyhende, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt,

  • 2. kringkastarar, jf. kringkastingsloven § 1-1 tredje ledd og

  • 3. elektroniske massemedium som har tilsvarande føremål og funksjon som medium nemnde under nr. 1 og 2.

Lova gjeld ikkje medium som har som hovudføremål å drive med reklame eller marknadsføring, eller som hovudsakleg er retta mot medlemmer eller tilsette i bestemte organisasjonar, foreiningar eller selskap.

§ 3 Plikt til å ha ein redaktør

Medium som nemnt i § 2 skal ha ein redaktør.

Med redaktør er i denne lova meint den som tek avgjerd om innhaldet i mediet eller om ein del av dette, anten han blir kalla redaktør, utgivar eller noko anna.

§ 4 Redaksjonell fridom

Innanfor ramma av grunnsynet og føremålet til verksemda skal redaktøren leie den redaksjonelle verksemda og ta avgjerder i redaksjonelle spørsmål.

Eigaren av medieføretaket eller den som på eigaren sine vegner leier føretaket, kan ikkje instruere eller overprøve redaktøren i redaksjonelle spørsmål, og kan heller ikkje krevje å få gjere seg kjend med skrift, tekst eller bilete eller høyre eller sjå programmateriale før det blir gjort allment tilgjengeleg.

§ 5 Høve til å fråvike lova

Regelen i § 4 kan ikkje fråvikast gjennom avtale eller anna rettsgrunnlag til ugunst for redaktøren.

§ 6 Ikraftsetjing

Lova trer i kraft frå det tidspunkt Kongen fastset.

Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.