Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 65 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter og Venstre 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
- Det anses vedtatt.
Alf E. Jakobsen (A) [10:15:25] (ordfører for saken): Vi behandler i dag innstilling fra finanskomiteen om lov om skattefavoriserte pensjonsavtaler. I proposisjonen foreslås det at alle personer over 18 år skal kunne få fradrag i skattepliktig inntekt for innbetaling på inntil 15 000 kr pr. år til individuell pensjonsavtale på gitte vilkår. Forslaget følger opp Stortingets vedtak av 23. april 2007 og er en del av pensjonsforliket. Jeg viser også til at departementets forslag er utarbeidet på bakgrunn av Banklovkommisjonens utredning om individuell pensjonsordning.
Denne saken har, som nevnt, sin forankring i pensjonsavtalen av 21. mars 2007mellom alle partier på Stortinget unntatt Fremskrittspartiet. Her forplikter regjeringspartiene seg til å innføre en ny ordning med skattestimulert individuell pensjonssparing med årlige sparebeløp på inntil kr 15 000 kr. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre forbeholdt seg bl.a. retten til å stå fritt til å foreslå et høyere sparebeløp enn 15 000 kr. Jeg viser for øvrig til Innst. S. nr. 168 for 2006-2007 fra arbeids- og sosialkomiteen om opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden, og merknadene fra flertallet i den forbindelse. Så langt forhistorien.
Finanskomiteens flertall, bestående av regjeringspartiene, slutter seg fullt ut til lovforslaget i proposisjonen. Et mindretall, bestående av alle opposisjonspartiene, har fremmet enkelte endringsforslag. Dette gjelder i hovedsak spørsmålet om en høyere beløpsgrense, ved at den settes til 40 000 kr. Det samme mindretallet foreslår at en kunde skal ha adgang til å oppnevne en begunstiget som tildeles pensjonsmidlene ved kundens død, og at pensjonskapitalen skal gå til dødsboet dersom det ikke oppnevnes noen begunstiget. Videre foreslår dette mindretallet at Stortinget skal utrede et forslag som vil bidra til symmetri mellom inntektsfradrag og beskatning av utbetaling fra individuell pensjonsordning. I tillegg mener Fremskrittspartiet at fradragsbeløpet ideelt sett bør følge lønns- og prisutviklingen og angis som en andel av G. Det fremmes imidlertid ikke noe endringsforslag om dette.
Jeg skal i det følgende gi noen kommentarer til de enkelte merknader og endringsforslag som jeg har redegjort for ovenfor. Først spørsmålet om skattemessige forhold og beløpsgrense mv.: 15 000 kr i årlig pensjonssparing vil for de fleste utgjøre et betydelig supplement til tjenestepensjonen fra arbeidsgiver. En person med en årsinntekt på 350 000 kroner med en tjenestepensjonsordning i henhold til minstekravene i obligatorisk tjenestepensjon - den såkalte OTP-ordningen - vil for eksempel ha krav på et årlig innskudd fra arbeidsgiver på i overkant av 5 500 kr.
Skattefavoriseringen er en fordel som etter min mening bør gjelde fullt ut for flest mulig, og ikke bare for personer med høy formue eller høy inntekt. Ved å sette rammen for inntektsfradrag til et beløp på 15 000 kr, som er et beløp som en stor andel av befolkningen vil ha anledning til å sette av til årlig pensjonssparing, gir man flest mulig anledning til å utnytte skattefordelene ved en slik ordning fullt ut. Skattefavoriseringen av IPA, som gav et inntektsfradrag på 40 000 kroner, ble først og fremst benyttet av personer med høy inntekt eller formue og medførte etter vår mening fordelingsmessige skjevheter.
Jeg har også lyst til å peke på at avviklingen av skattestimuleringen av IPA og livrenter må ses i sammenheng med innføringen av obligatorisk tjenestepensjon, og ikke minst at selvstendig næringsdrivende og frilansere er gitt adgang til å opprette pensjonsordning etter bestemmelsene i innskuddspensjonsloven. Både økonomisk teori og tidligere erfaringer kan tilsi at skattestimulering av bestemte spareprodukter bare påvirker sammensetningen av sparingen og ikke samlet sparing. Dette blir også i stor grad bekreftet av empiriske arbeider på feltet. En grunn er bl.a. at slike ordninger særlig benyttes av personer med relativt høy inntekt og formue, som jeg har nevnt tidligere. Som virkemiddel for å få økt pensjonssparing er derfor slike ordninger lite effektive sett i forhold til innføring av obligatorisk tjenestepensjon, hvor også fordelingseffektene er langt bedre enn for individuelle pensjonsordninger.
Så over til symmetri mellom inntektsfradrag og beskatning: Mindretallet foreslår at Stortinget treffer vedtak om at Regjeringen skal utrede et forslag som vil bidra til symmetri mellom inntektsfradrag og beskatning av utbetaling for individuell pensjonsordning. Dette er trolig et uttrykk for et ønske om at fradraget for innbetalinger skal gis i personinntekt, dvs. bruttoskattegrunnlag, og ikke bare i alminnelig inntekt.
Ved skattereformen av 1992 ble det innført to grunnlag for beregning av skatt på inntekt: alminnelig inntekt og personinntekt. Denne sondringen mellom inntektsgrunnlagene er et grunnleggende trekk ved reformen, og er senere videreført. Personinntekten er et bruttoskattegrunnlag som det ikke gis inntektsfradrag i. Av hensyn til sammenhengen i skattesystemet, bør det derfor ikke gis fradrag for innbetaling til den nye individuelle pensjonsordningen i personinntekten. Et slikt inntektsfradrag ville under enhver omstendighet kunne medføre redusert pensjonsgivende inntekt og dermed også lavere pensjon fra folketrygden.
Symmetri ved beskatningen av den nye individuelle pensjonsordningen må eventuelt gjennomføres ved å skattlegge utbetaling fra pensjonsordningen som alminnelig inntekt. Dette vil imidlertid innebære ulik skattemessig behandling av denne typen pensjonsordning i forhold til andre individuelle og kollektive pensjonsordninger, og dermed reises det mange rettslige og ikke minst praktiske spørsmål.
Så noen ord om mindretallets forslag når det gjelder begunstigede:
Mindretallet foreslår at en kunde skal ha adgang til å oppnevne en begunstiget som tildeles pensjonsmidlene ved kundens død, og at pensjonskapitalen skal gå til dødsboet dersom det ikke oppnevnes en begunstiget. Komitéen foreslår også en adgang til å oppnevne begunstiget etter individuell pensjonsordning som kobles til en kollektiv tjenestepensjonsordning.
Etter lovforslaget skal pensjonskapitalen fordeles på samme måte som det system som er valgt i innskuddspensjonsloven for fordeling av pensjonskapital ved medlemmets død. Dette innebærer at pensjonskapitalen skal dekke pensjon til barn som ble forsørget av kunden og til ektefelle, og at eventuelle overskytende midler fordeles etter arvelovens system. For pensjonsforsikringsavtaler er det derimot såkalt dødelighetsarv.
Banklovkommisjonen var delt i spørsmålet om det skulle være adgang til å oppnevne begunstiget til en individuell pensjonsavtale. Departementet har fulgt flertallet i Banklovkommisjonen.
En del høringsinstanser, bl.a. Forbrukerombudet, har pekt på at arvelovens pliktdelsregler ikke alltid gir en fordeling av pensjonskapitalen som er i samsvar med arvelaters ønske. Det samme gjelder ekteskapslovens regler som gir fraskilt ektefelle rett til pensjon. Dersom forslaget om å kunne oppnevne begunstiget er motivert i et ønske om å fordele pensjonsmidlene på en annen måte enn det som følger av arveloven og ekteskapsloven, bør dette eventuelt skje ved endring av de lovene som regulerer dette. Det ville være uheldig om lov om skattefavorisert individuell pensjonsordning åpnet for en omgåelse av arvelovens og ekteskapslovens regler.
Det ville videre være uheldig å fravike det systemet som er innarbeidet for kollektive pensjonsordninger, om en fordeling av pensjonskapitalen ved medlemmets død som prioriterer barn og ektefelle, og som for øvrig ivaretar hensynene i arveloven og ekteskapsloven.
Så over til merknadene fra Fremskrittspartiet, som mener at fradragsbeløpet ideelt bør følge lønns- og prisutviklingen og f.eks. angis som en andel av G. G-reguleringen av grense for inntektsfradrag og årlig innbetaling ble vurdert i forbindelse med et tilsvarende forslag da dette var ute på høring. Dette vil forhindre at kroneverdien av det som innbetales, svekkes. Det ser jeg. Det er imidlertid ikke åpenbart at en G-regulering av disse grensene ville være til fordel for kunden.
Årlige premier til pensjonsforsikringsavtaler og tilknyttede risikoavtaler, dvs. uførepensjon, innskudds- eller premiefritak, etterlatteytelser samt barnepensjon, ville bli mer kompliserte å beregne og dermed mindre forutsigbare for kunden og ville trolig også vanskeliggjøre institusjonenes beregning av kostnader. En G-regulering av disse beløpsgrensene ville videre føre til at betalingsplanen for pensjonsspareavtaler mister sin praktiske betydning.
Avslutningsvis: Det er kommet nyttige henvendelser og innspill fra Verdipapirfondenes forening om tolking og praksis når det gjelder enkelte paragrafer. Det gjelder bl.a. ulike ledd i § 1-3 og § 2-1. Her føler jeg at det nå er omforent forståelse i de forhold som Verdipapirfondforeningen har tatt opp, og det som departementet mener er en praktikabel løsning. Det er ikke kommet noe endringsforslag med hensyn til det, og jeg forstår også at Verdipapirfondforeningen er fornøyd med den tolkingen.
Med dette vil jeg anbefale komiteens innstilling.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Svein Flåtten (H) [10:27:49]: I en god og grundig gjennomgang var saksordfører en del innom det at grensen på 15 000 kr er tilstrekkelig for folk flest. Det står også i merknadene.
Hvorfor mener saksordfører dette? Vi vet jo at da grensen var på 40 000 kr, var det faktisk over halvparten av dem som benyttet seg av denne, som tjente under 400 000 kr, slik at det er ikke særlig belegg for å si at dette bare gjelder dem med høy inntekt og eventuelt høy formue.
Alf E. Jakobsen (A) [10:28:31]: Begrunnelsen for avviklingen av skattefavoriseringen var bl.a. innføring av obligatorisk tjenestepensjon, som sikret de aller fleste en mulighet for supplerende oppsparing til pensjonsavtaler som er skattebegunstiget. I tillegg er det, som jeg nevnte i innledningen, også slik at vi har innført et tillegg for selvstendig næringsdrivende, som gis adgang til å etablere tjenestepensjonsordning i samsvar med minstekravene når det gjelder obligatorisk tjenestepensjon.
Det er jo ikke slik at bestemte spareprodukter påvirker sammensetningen av sparingen, og heller ikke samlet sparing. Jeg mener at 15 000 kr er tilstrekkelig for at man skal treffe folk flest. Der er Arbeiderpartiet og Høyre uenige. Jeg mener at vi skal ha ordninger som gjør at folk flest kan komme inn under en slik ordning.
Ulf Leirstein (FrP) [10:29:47]: Jeg vil først takke saksordføreren for en grundig gjennomgang av saken. Saksordføreren har gjort en meget god jobb med saken, selv om vi har områder hvor vi er uenige. Det er jo en politisk uenighet, og det er greit.
Jeg registrerte at saksordføreren kom inn på Fremskrittspartiets merknad om at vi mener at skattefradragsbeløpet ideelt sett burde følge lønns- og prisutviklingen. Jeg registrerte at saksordføreren så noen problemer med det og ikke automatisk syntes at det var en god idé. Men når Arbeiderpartiet, saksordførerens parti, nå mener at 15 000 kr er en grei grense, er ikke 15 000 kr i dag det samme som 15 000 kr om ti år. Ser man ikke at det er en fordel faktisk at man lager en type system, slik at disse beløpene, f.eks. innenfor dette området, på en eller annen måte automatisk vil følge lønns- og prisutviklingen, slik at en del av disse beløpene som er fornuftige på ett eller annet tidspunkt, ikke sakker akterut og ordningen ergo dermed blir svekket i årene framover ved at beløpet i realiteten er mindre verdt?
Alf E. Jakobsen (A) [10:30:49]: Som jeg sa i min innledning, ser jeg begrunnelsen til Fremskrittspartiet for å komme med dette forslaget, og at dette over tid kan svekkes. Men det er en del andre forhold som gjør en slik ordning mindre forutsigbar for kunden, ikke minst med hensyn til det å holde oversikt over hvordan ordningen er, og hva det egentlig er man skal betale inn. I forhold til en betalingsplan har vi i alle fall ikke behov for det. Jeg ser det som representanten nevner, men som sagt kan det også være andre måter å øke grensen på.
Så er det slik at vi har et ønske fra flertallet om å ha denne beløpsgrensen lavest mulig. Der har vi en reell uenighet om hva som treffer best. Er det de som har høyest formue og høyest inntekt, som skal inn i dette, eller treffer vi bedre med å ha et beløp som etter vår mening gjør at folk flest kan gå inn i det?
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:32:15]: La meg aller først takke saksordføreren for en fin gjennomgang av saken.
Fremskrittspartiet mener det er positivt at folk flest i størst mulig grad blir satt i stand til å ivareta sine egne behov. Loven vi i dag debatterer, er en slik lov.
I forrige uke uttalte statsråden fra denne talerstolen at behovet for privat sparing er mindre i Norge enn i andre land, dette fordi i Norge foregår sparingen på offentlige hender. Denne analysen bygger på et premiss som Fremskrittspartiet ikke deler. Statsråden har selvfølgelig helt rett i at staten opparbeider en stadig større formue, men Fremskrittspartiet deler ikke den tro på at en slik formue kan erstatte de positive elementene privat sparing bygger på.
I høringen om kredittmeldingen uttalte sentralbanksjefen at det i Norge, i motsetning til mange andre land, ikke finnes hva han kalte «angstsparing». Dette kan man velge å se fra to sider. Det er positivt at nordmenn flest har tiltro til at det offentlige vil kunne ivareta grunnleggende velferd. Men som også sentralbanksjefen var innom, har offentlig sparing en tendens til å skape urealistiske forventninger i befolkningen. Ingen offentlig sparing kan erstatte den trygghet og selvstendighet som skapes ved privat sparing.
Valgfrihet knyttet til egen velferd er et bærende element i Fremskrittspartiets politikk, og incentiver knyttet til privat sparing er derfor positivt. I så måte er dagens forslag til lov om individuell pensjonssparing et lite skritt i riktig retning for å gi folk flest tilbake myndigheten over sine egne økonomiske disponeringer.
Dagens pensjonssystem har to pilarer. Dette gjelder ordninger knyttet opp mot folketrygden og pensjoner knyttet opp mot den enkeltes arbeidsforhold. Dagens lovforslag er ment å utgjøre den tredje pilaren i pensjonssystemet. I et slikt perspektiv er det trist at Regjeringen velger å legge seg på et årlig sparebeløp som for de fleste vil bety relativt lite ved oppnådd pensjonsalder. Hele opposisjonen står derfor samlet om et alternativt lovforslag, om endringer i lovforslaget fremmet av Regjeringen som vil gi hver enkelt arbeidstager mulighet til årlig å spare inntil 40 000 kr med skattefradrag.
Videre ønsker Fremskrittspartiet at dette beløpet årlig automatisk justeres i henhold til lønnsveksten, og at beløpet eventuelt knyttes opp mot grunnbeløpet i folketrygden.
Statsråd Halvorsen har ved flere anledninger uttalt at det er korrekt å skattlegge mennesker ut fra prinsippet om at de faktisk har penger, dette til tross for at pengene kan ha vært skattlagt flere ganger tidligere. Dette mener Fremskrittspartiet er et overgrep mot eiendomsretten og bidrar til å svekke folks tillit til skattesystemet. I så måte er ikke Fremskrittspartiet overrasket over at Regjeringen fortsetter sin dobbeltbeskatning gjennom dette lovforslaget.
I likhet med de øvrige opposisjonspartiene er Fremskrittspartiet skeptisk til asymmetrien som beskatningen av ordningen i lovforslaget legger opp til, dette fordi trygdeavgift og eventuell toppskatt må betales to ganger. En person vil måtte svare trygdeavgift og toppskatt på den inntekten som skytes inn i pensjonsordningen, og betale ny trygdeavgift samt risikere å måtte betale ny toppskatt det året pengene tas ut.
Jeg tar med dette opp forslagene som er fremmet av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Presidenten: Representanten Christian Tybring-Gjedde har tatt opp de forslag han refererte til.
(Representanten Christian Tybring-Gjedde er på vei ned fra talerstolen.)
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Representanten Christian Tybring-Gjedde bes om å komme tilbake til talerstolen.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:35:53]: Jeg var på vei hjem.
Alf E. Jakobsen (A) [10:36:02]: Jeg beklager at jeg var så sein til å be om replikk at representanten Tybring-Gjedde var på vei hjem.
Jeg vil komme inn på det som Fremskrittspartiet tar opp, og som også representanten Ulf Leirstein var inne på i replikkordskiftet, om at skattefradragsbeløpet burde følge lønns- og prisutviklingen, og at det knyttes til grunnbeløpet i folketrygden. Som sagt skjønner jeg at det kan være noen grunner for å gjøre det.
Men så er mitt spørsmål: Ser ikke Fremskrittspartiet at det kan være grunner som taler mot også, og at det ikke er åpenbart at dette er en fordel for kunden? Jeg tenker spesielt på at dette vil bli et komplisert opplegg å beregne, og ikke minst vil det skape lite forutsigbarhet for kunden. Vil det ikke også vanskeliggjøre beregninger av kostnader og betalingsplan for en slik pensjonsavtale? Den vil etter min mening også miste sin praktiske betydning.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:36:59]: For Fremskrittspartiet er det viktigst å sikre pensjonistene det best mulige grunnlaget og den best mulige pensjonen. Hvis det er slik at systemet står i veien for utbetalingene, må man gjøre noe med systemet. Hvis det er slik at man må fremme et nytt lovforslag for Stortinget hver gang man ønsker en endring av dette beløpet, mener vi det er uklokt. Vi mener at pensjonistene og de som sparer på denne måten, må ha en sikkerhet i innbetalingen og den utbetalingen de får på andre siden. Hvorvidt dette skaper problemer og administrative vanskeligheter, som representanten Jakobsen er inne på, må man se på, istedenfor å la de som velger å spare, lide på grunn av systemets ordninger. Systemet må da endres, systemet er galt. Systemet må gjøres enklere, slik at pensjonistene og de som sparer, får mer utbetalt i den andre enden.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Svein Flåtten (H) [10:37:48]: Saksordføreren har på en forbilledlig måte gått igjennom både smått og stort når det gjelder denne saken. Jeg vil knytte noen kommentarer til det vi er uenige om.
Det vi er uenige om, er først og fremst at sparingen har fått trangere vilkår i landet under denne regjeringen. Vi har en negativ sparing i husholdningene, mens den offentlige sparingen i øyeblikket er meget stor og har resultert i at Norge har en mye høyere offentlig finansformue enn de fleste andre europeiske land. Det skaper en ubalanse mellom offentlig og privat sektor og betyr at de fleste av oss overlater mye til staten når det gjelder å sikre valgfrihet og ekstra trygghet i alderdommen. Det er et klart politisk mål for Høyre å motivere flere til å spare, og vi synes i hvert fall det er vanskelig å finne argumenter for at dette ikke er positivt for den enkelte, for familiene og også for samfunnet.
Sparing er en langsiktig disposisjon for enkeltmennesket som inngår i langsiktige forpliktelser, og med det følger ansvar. Derfor er det viktig at staten sikrer forutsigbarhet i betingelsene. I den saken vi debatterer i dag, er det nettopp det omvendte som er forhistorien. Staten har opptrådt som private spareres relativt utforutsigbare avtalepartner.
For to år siden, da den rød-grønne regjeringen varslet avvikling av all skattestimulert pensjonssparing, indviduelle og kollektive livrentesparinger, og senere gjennomførte dette i budsjettbehandlingen samme høst, vakte dette meget sterke reaksjoner hos sparerne. De opplevde dette som et klart avtalebrudd fra statens side, og det reiste seg usedvanlig mange protester mot dette inngrepet. Det fantes faktisk så mange som 800 000 individuelle IPA- og livrenteavtaler, og i 2005 ble det innbetalt nesten 8 milliarder kr til slike ordninger. Dette var heller ikke ordninger for de såkalt rike. Det er vel dokumentert, som jeg også tok opp i min replikk for et øyeblikk siden, at over halvparten av dem som benyttet seg av disse ordningene, tjente under 400 000 kr. Private pensjonsordninger ble altså benyttet av mennesker med helt gjennomsnittlige lønnsforhold.
Det var i tillegg spesielt av Regjeringen å kutte ut disse ordningene på toppen av en høykonjunktur hvor det private forbruket var meget høyt. Forslagene avstedkom imidlertid en slik proteststorm både politisk og fra folk flest at det lå i kortene at det ville bli gjeninnført en ordning. Hvis ikke dette hadde blitt gjort, kunne betydelige beløp blitt frigjort og bidratt til å øke presset i økonomien og presset mot renten ytterligere. Regjeringen måtte etter hvert akseptere en gjeninnføring av skattestimulert pensjonssparing - og det er bra - riktignok med altfor beskjedne beløp. Men det viktige er at ordningen er på plass og kan danne et godt utgangspunkt for utvidelser i beløpsgrensene på et senere tidspunkt.
Da er det interessant å merke seg at det er en samlet opposisjon som står bak forslaget om å øke beløpsgrensen i dag. Det var en samlet opposisjon som stod samlet om dette også ved budsjettbehandlingen i fjor høst, om et årlig sparebeløp på 40 000 kr, og likedan om at man ville ha utredet en symmetrisk beskatning for fradragene på innskuddene i forhold til skattleggingen av utbetalingen av pensjonene. Det er godt for sparingen at opposisjonen er samlet.
I det nye lovforslaget er også sparerne fratatt den valgfrihet som ligger i, innenfor visse rammer, å velge hvem som ved dødsfall skal ha pensjonskapitalen i skattefavoriserte ordninger. Det er en valgfrihet og en disposisjonsrett som er viktig for enkeltmenneskene. Høyre mener man bør beholde en slik valgfrihet og har foreslått en endring i loven på dette området. Vi er der støttet av et relativt stort mindretall i Banklovkommisjonen, som er av samme oppfatning, og det har vært støttet av en lang rekke høringsinstanser, faktisk med Forbrukerombudet i spissen, slik også saksordføreren gjorde rede for.
Våre forslag er allerede tatt opp av andre. I den utstrekning det ikke er gjort, tar jeg dem herved opp.
Presidenten: Presidenten kan bekrefte at de allerede er tatt opp av representanten Christian Tybring-Gjedde.
Det blir replikkordskifte.
Alf E. Jakobsen (A) [10:43:14]: Bakgrunnen for at dagens regjeringsparti avviklet ordningen i, så vidt jeg husker, mai 2006, var bl.a. innføring av obligatorisk tjenestepensjon, som sikrer de aller fleste en mulighet for supplerende oppsparing til pensjonsavtaler som er skattebegunstiget. I tillegg er selvstendig næringsdrivende gitt adgang til å etablere tjenestepensjonsordning i samsvar med minstekravene om obligatorisk tjenestepensjon.
Punkt 1: Er representanten Svein Flåtten uenig i at dette har et bedre treffpunkt for folk flest?
Det andre går på - slik økonomisk teori og andre erfaringer viser - at skattestimulering av bestemte spareprodukter bare påvirker sammensetningen av sparingen og ikke samlet sparing.
Svein Flåtten (H) [10:44:14]: Jeg ser at regjeringspartiene også i innstillingen skriver om obligatorisk tjenestepensjon. Den er et bitte lite tillegg og betyr relativt lite i forhold til de beløpene det dreide seg om i den pensjonssparingen som vi nå diskuterer.
Når det gjelder dette med å flytte penger - for det er jo det representanten Jakobsen egentlig spør om - altså at man flytter formue når man har skattestimulanser, er jeg av den oppfatning, og det viste også all statistikk, at veldig mange mennesker med inntekter under 400 000 kr sparte i disse ordningene. Det var ikke spesielt formuende mennesker, men det var mennesker som rett og slett tok ansvar for sitt eget liv ved å bruke av sine surt ervervede penger til denne sparingen og til sin alderdom.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Heikki Holmås (SV) [10:45:39]: Den saken vi behandler i dag, er en direkte konsekvens av det pensjonsforliket som ble inngått, der vi ble enige om igjen å innføre en privat pensjonsordning, som Alf E. Jakobsen har gjort rede for.
Når det først skulle innføres en ny privat pensjonsordning, er den ordningen vi i dag har kommet fram til, atskillig mer nøytral og bedre enn de gamle private pensjonsordningene, som bl.a. ble slaktet ganske dramatisk av bladet Dine Penger, og som det etter hvert var bred enighet om favoriserte en god del dårlige spareprodukter som folk valgte, og ble rådet til å velge, nettopp fordi det var skattefradrag for dem.
Jeg er for at folk skal spare. Men det er alltid et spørsmål om i hvor stor grad fellesskapet skal gå inn med særlige skatteordninger for folk som faktisk er såpass formuende at de har råd til å spare. Derfor synes jeg det er veldig viktig å si at når vi først innfører en slik spareordning, holder vi på beløpet 15 000 kr istedenfor å øke beløpet, slik opposisjonen foreslår, til 40 000 kr. Jeg synes det er underlig at partier som ellers ofte snakker om hvor viktig det er å bruke penger på å bekjempe fattigdom, går inn og sier at det er viktig å sørge for å øke beløpsgrensen i en spareordning der det er helt åpenbart at en ordning der de som har råd til å sette av 40 000 kr i året i en individuell pensjonsspareordning, går på bekostning av penger som fellesskapet ellers kunne ha brukt til andre ting.
Jeg merker meg at Fremskrittspartiet kommer med følgende ideologiske gullkorn, nemlig at «folk flest i størst mulig grad blir satt i stand til å vareta sine egne behov». Jeg synes det er interessant i et samfunn der vi faktisk har valgt å sørge for at vi foretar sparing til alderdommen i fellesskap. Det er både rettferdig og godt fordi vi har sørget for et pensjonssystem der de som har de største inntektene, er med på å finansiere pensjonene til folk som har dårligere inntekt. Det så vi eksempel på i trygdeoppgjøret i år, der vi var med på å løfte minstepensjonistene ganske betydelig. Et annet punkt som i tillegg er viktig i forbindelse med en felles ordning, er at det er en mye mer effektiv måte å spare på enn om alle skulle løpe rundt og drive på med private pensjonsordninger. Dette siste er beskrevet veldig grundig av Joseph Stiglitz, nobelprisvinner i økonomi, som viser klart hvor stort tapet er, og hvor store overføringene til markedsføring og transaksjonskostnader er i form av gebyrer og honorarer til finansmeglere, dersom man velger å basere seg på individuelle pensjonsspareordninger. Det er jo åpenbart at dette er noe Christian Tybring-Gjedde strengt ideologisk ivrer for, istedenfor den type fellespensjonsordning som vi har her. Det kommer i ganske pussig kontrast til at Christian Tybring-Gjedde samtidig sier at pensjonistene skal sikrest en høyest mulig pensjon. Spørsmålet blir jo da: Hvordan kan man klare å få utsagnet om at folk i størst mulig grad må spare til sin egen pensjon, til å henge sammen med poenget om at man i størst mulig grad skal sørge for høyest mulig pensjon til pensjonistene? Det er ingen tvil om at den ordningen som vi som tilhører regjeringspartiene, legger oss på, nemlig at sparingen i størst mulig grad bør foregå i fellesskapets regi, er den form for sparing som kommer flest til gode, uavhengig av hva slags inntekt man har hatt i sitt yrkesaktive liv.
Når vi først har landet på et pensjonsforlik, er jeg glad for at vi har klart å samle oss om den ordningen vi har her. Så kommer vi helt sikkert til å få flere debatter i årene som kommer, både om beløpsgrenser og andre forhold rundt pensjon.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Svein Flåtten (H) [10:50:40]: I sitt innlegg spenner representanten Holmås fra Stiglitz til Dine Penger. Det er det siste utsagnet jeg tenkte å ta litt tak i.
Jeg oppfattet representanten slik at avviklingen av spareordningene berodde på noe som også Dine Penger har skrevet om, nemlig at folk plasserte pengene sine i produkter som man ikke likte, at det var dårlige produkter, at man fikk dårlig avkastning, osv. Det kan jo kanskje være en grunn til å avvikle denne ordningen.
Hvordan tenker representanten Holmås seg kontrollen fremover nå? Dette problemet eksisterer jo like fullt med en grense på 15 000 kr som med en grense på 40 000 kr.
Heikki Holmås (SV) [10:51:33]: Det blir kjempeviktig å sørge for å ha hånd om kontrollvirksomheten. Jeg mener, og det tror jeg også representanten Flåtten er enig i, at når vi har en mer nøytral ordning som den vi har i dag, vil det i større grad kunne være forskjellige typer spareprodukter der man kommer til å få denne type fradragsordning, altså gunstige skattefradrag, som gjør at dagens ordning vil være bedre enn den gamle ordningen, men det gjenstår jo å se. Her har vi en kjempejobb å gjøre. Forbrukermediene, de kontrollerende instanser fra Kredittilsynet og ikke minst vi som politikere har en jobb å gjøre ved å sørge for at de spareproduktene som nå blir tilbudt folk, er best mulig. Det håper jeg at både representanten Flåtten og jeg kommer til å ta opp både med finansministeren og andre i årene som kommer, dersom vi ser at vi igjen får en god del spareprodukter som rett og slett er dårlige for folk å spare i.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:52:50]: Jeg må si det var politisk hummer og kanari i det innlegget som representanten Holmås holdt. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gripe fatt i først, men jeg kan jo ta dette med fattigdom. Han nærmest anklager de partier som har påberopt seg å ha interesse for det feltet, og sier at de ikke burde gå for 40 000 kr, etter hva jeg kunne forstå. Det er jo ganske frimodig av en regjering som i revidert budsjett vel ikke har foreslått ett eneste ytterligere tiltak mot fattigdom, å komme med den type utsagn.
Så skjønte jeg at det ville være en motsetning mellom det å kjempe mot fattigdom og det å arbeide for at man gis et skattefradrag når man sparer til sin egen pensjon.
Det er jo mange som ikke tjener så mye, men som likevel makter å spare. Mitt spørsmål på bakgrunn av det er: Ville representanten Holmås foretrekke at de drev med forbruk isteden?
Heikki Holmås (SV) [10:53:49]: Jeg synes det er flott at folk sparer - som jeg sa i innlegget - men jeg ser ikke noen grunn til at fellesskapet skal prioritere de ressursene vi har, på den måten at vi skal gi mest til dem som har mest penger å putte på kontoen, for at de skal spare til sin egen pensjon. Jeg synes at det er en litt spesiell politikk.
Jeg synes også at dette forslaget føyer seg inn i den rekken av forslag som deler av opposisjonen - riktignok ikke i alle sammenhenger Kristelig Folkeparti - har sluttet seg til, nemlig der man går inn og gir lettelser på arveavgift på eiendommer som nettopp kommer dem til gode som arver de største og beste eiendommene, og fritak for formuesbeskatning, som jeg vet at en samlet opposisjon ønsker å avskaffe - riktignok i litt forskjellig tempo og i forskjellig grad, men som likevel altså først og fremst kommer dem til gode som har formuer.
Da ser dette veldig spesielt ut for meg. For hvis man har råd på disse områdene, så kan man også ta seg råd på andre områder. Det mener vi er riktig å prioritere isteden.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:55:13]: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å følge opp anslaget til en fattigdomsdebatt med representanten Holmås, men jeg registrerte i hvert fall at det ikke kom noen nye eksempler på hva Regjeringen gjør i så måte. Det sier vel i grunnen det meste også i denne sammenheng.
Vi i Kristelig Folkeparti er glade for det pensjonsforliket som kom i stand i fjor, og jeg tror faktisk at punktet om en ordning med mulighet også for skattefradrag for individuelle pensjonsavtaler bidrog til det. Vi er uenige om beløpet, men det er jo nedfelt i avtalen at det er greit. Så får vi se om man fra f.eks. 2010 har et litt annet beløp enn det som det gis åpning for nå, nemlig 15 000 kr. Som vi vet - i forskjellige budsjettsammenhenger går jo opposisjonen inn for et fradragsbeløp på 40 000 kr.
Jeg har i grunnen bare lyst til å gi honnør for det lovarbeidet som er gjort. Representanten Flåtten har på vegne av opposisjonen gitt noen forklaringer på de dissenser vi har, men i sum er vi absolutt godt fornøyd med hvordan ordningen nå blir seende ut.
Så er det, som for så vidt også flere var inne på, et spørsmål om hvordan dette nå forvaltes av dem som tilbyr denne type forsikringer og pensjonsavtaler. Vi må passe på at både administrasjonskostnadene, startkostnadene og plasseringsmulighetene er av en slik karakter at de som kjøper disse avtalene, faktisk forstår dem og også er klar over hvilke kostnader som faller på deres hånd. Men her har vi jo for så vidt bidratt gjennom lovmessige tilstramninger, og jeg regner med at tilsynet følger opp også denne delen av saken, samtidig som vi har en årvåken presse som heldigvis har gjort sitt til å sette søkelyset på en del uheldige spørsmål knyttet til akkurat denne type såkalt finansrådgivning.
Med det gir vi vår tilslutning til innstillingen og mindretallsforslagene.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:58:05]: Dette dreier seg altså om forslag til lov om en skattefavorisert individuell pensjonssparing hvor personer over 18 år kan få et fradrag i skattepliktig inntekt for innbetaling på inntil 15 000 kr. For å si det praktisk er dette kornet tresket minst to ganger før i denne salen, og da er det jo få nye korn å få ut av debatten, men jeg vil gi mitt besyv med.
Uenigheten består i at opposisjonen ønsker en grense på 40 000 kr istedenfor 15 000 kr. Grensen på 15 000 kr vil kunne gi et betydelig tillegg til den enkeltes alderspensjonssparing.
Senterpartiet står i en sterk sparetradisjon. Vi er grunnfestet positive til sparing, og vi er veldig fornøyd med den viktigste sparestimulerende ordninga som vi har hatt i Norge i etterkrigstida, nemlig adgangen de som ikke har så mye, har til å få seg egen bolig ved at en har fradrag for gjeldsrenter når en har ervervet sin egen nøkterne bolig. Det har vært den viktigste sparestimulerende ordninga. Den har ført til en veldig sunn og god utvikling i Norge, og det er en ordning som mange hegner varmt om.
Det som er sentralt i denne saken, er avveininga mellom de sparestimulerende tiltakene og fordelingshensyn. Det er altså en balanse mellom nødvendig pensjonssparing i tillegg til folketrygden og obligatorisk tjenestepensjon, og den skattestimulerte sparinga ved framtidige pensjoner. Ved ordninga er pengene bundet til pensjonsalderen og unntatt fra formuesskatt og løpende skatt på avkastninga.
Senterpartiet står sjølsagt bak Regjeringas forslag. Vi har merket oss opposisjonens anførsler om at det hos husholdninger var negativ sparerate i 2007, som også regjeringspartiene har framført med styrke. Med et mer normalt rentenivå vil nok spareraten endre seg noe i 2008. Vi har fokus på sparing, men hvis jeg skulle si noe om tida framover, så bør en når det gjelder skattefavorisert sparing, sikte seg mer entydig inn mot den ordninga som kunne ha en mer positiv virkning enn dette, nemlig BSU, Boligsparing for ungdom, med skattefradrag, sånn at en kunne stimulere ungdom til en større grad av spareatferd for å erverve sin egen bolig.
Senterpartiet står altså bak innstillinga. Det er en nøktern avveining mellom sparestimulanshensyn og fordelingshensyn.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:01:12]: Kun en kort kommentar til representanten Holmås, som ikke er i salen lenger, som uttalte det utrolige at det er bedre med offentlig sparing enn at folk skal løpe rundt og spare selv. Da har representanten Holmås misforstått noe grunnleggende viktig, nemlig egenverdien i det å spare, egenverdien ved å spare til egen fremtid, istedenfor å tro og håpe at det offentlige skal gjøre det.
Dette er også Fremskrittspartiets argumentasjon for skatte- og avgiftslettelser, nemlig at folk får mer disponibel inntekt og selv kan vurdere sin egen velferd, og ikke lar statsråder i de forskjellige departementene vurdere hva som skal gjøres gratis, uavhengig av hva folk har behov for. Hvis folk ønsker å bruke pengene på én måte, skal de få lov til det. Istedenfor at det skal være sosialister som løper rundt og sier hva vi skal gjøre gratis for alle, ønsker Fremskrittspartiet at folk flest skal kunne bestemme over sine egne penger i større grad enn i dag. Vi skal ha grunnleggende finansiering av de grunnleggende oppgavene - det skal finansieres av det offentlige. Men over de andre oppgavene skal folk flest få bestemme. Hvorvidt de ønsker å gi pengene sine til barna sine, hvorvidt de ønsker å reise til Syden, hvorvidt de ønsker å sitte på en pub og drikke øl, er opp til hvert enkelt menneske. Det er det som er frihet for enkeltmennesket og Fremskrittspartiet, og derfor ønsker vi skattelettelser.
Konsekvensen av den fellesskapspolitikken som Regjeringen driver, har blitt at stadig flere mennesker er helt avhengige av offentlige overføringer. Stadig flere mennesker lever på trygd, stadig flere mennesker lever på sosiale ordninger, stadig flere mennesker er avhengige av subsidier i enhver sammenheng. Dette mener vi er en uheldig utvikling for Norge. Det er ikke det Fremskrittspartiet anser for å være fellesskap. Da samles alle i bånn, og det er ikke en god strategi. Det er bedre å løfte de sterke opp for å bringe de svake og de mindre velstående opp på et høyere nivå. Istedenfor å gi penger til alle over en lav sko, er det bedre å gi muligheter for dem som er sterke og kan skape arbeidsplasser og gi muligheter for dem som er lenger nede. Det tror Fremskrittspartiet på. Men Regjeringen tror at man skal hjelpe alle, og tror dermed at fattigdommen bekjempes. Resultatet ser vi i dag: Fattigdommen bekjempes ikke. Fattigdommen øker derimot, og stadig flere lever på offentlige overføringer.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 711)
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Christian Tybring-Gjedde på vegne av Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre satt fram to forslag.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til forbedret ordning
for individuell pensjonssparing slik at skattenivået på skattefritakene
ved innskudd i ordningen og nivået på beskatningen av utbetalingene
av pensjonen blir symmetriske.»
Dette forslaget
blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende
Stortinget.
Det voteres over forslag nr. 1,
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget
lyder:
«I lov om individuell pensjonsordning skal følgende
paragrafer lyde:
I
§ 1-3
(4):
Samlet årlig innbetaling av
innskudd, premie og vederlag for administrasjon av pensjonsavtalen, herunder
vederlag for forvaltning av årets innskudd og premie, kan for hver
person ikke overstige 40 000 kroner. Innbetaling som nevnt i første
punktum kan ikke trekkes av pensjonskapital
§ 2-8 annet ledd:
(2) Ved kundens død skal pensjonskapital som forvaltes i pensjonsspareavtale,
benyttes til pensjon til navngitt begunstiget, jf. forsikringsavtaleloven
§ 15-2 og §§ 3-7 og 3-8 i loven her. Dersom pensjonsspareavtalen
ikke inneholder navngitt begunstiget skal pensjonskapitalen utbetales til
dødsboet. Det samme gjelder pensjonskapital i henhold til pensjonskapitalbevis
utstedt etter § 2-5 første eller annet ledd som forvaltes i
spareavtale i henhold til § 2-6 første ledd.
§ 4-1
tredje ledd:
(3) Reglene i kapittel 1 og 2 gjelder tilsvarende for
individuell pensjonsspareavtale som er tilknyttet en kollektiv tjenestepensjonsordning
med mindre annet følger av §§ 4-2 til 4-5.
Ny § 4-5 skal lyde:
(1) Ved
kundens død skal pensjonskapital som forvaltes i individuell pensjonsspareavtale,
benyttes til barnepensjon eller i tilfelle til etterlattepensjon til ektefelle,
registrert partner eller samboer etter reglene i innskuddspensjonsloven
§ 7-4. Det samme gjelder pensjonskapital i henhold til pensjonskapitalbevis
utstedt etter § 2-5 første eller annet ledd som forvaltes i
spareavtale i henhold til § 2-6 første ledd.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble med 42 mot 35 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 12.14.56)Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om individuell pensjonsordning
Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser
§ 1-1
Virkeområde mv.
(1) Loven
gjelder avtaler om individuell pensjonsspareavtale og individuell pensjonsforsikringsavtale
(pensjonsavtale) som inngås mellom en pensjonsinnretning (institusjonen)
og en person (kunden). Som pensjonsspareavtale regnes også avtale
med tilknyttet forsikringselement, herunder kapitaliseringsprodukter hvor
retten til ytelser ikke faller bort ved kundens død.
(2) Kongen
kan ved forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring
av bestemmelsene i loven her.
§ 1-2 Hvem som kan inngå pensjonsavtaler
(1) Pensjonsavtale
kan inngås av personer som har fylt 18 år.
(2) Pensjonsavtale
kan inngås med institusjon som har tillatelse fra norske myndigheter
til å drive virksomhet her i riket som bank, livsforsikringsselskap,
pensjonsforetak eller forvaltningsselskap for verdipapirfond, med mindre
annet følger av bestemmelse gitt i eller i medhold av lov.
(3) Pensjonsavtale kan også inngås med kredittinstitusjon, livsforsikringsselskap,
pensjonsforetak eller forvaltningsselskap for verdipapirfond som er hjemmehørende
i annen stat innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet,
og som har adgang til å drive tilsvarende virksomhet som nevnt i annet
ledd her i riket.
§ 1-3 Krav
til pensjonsytelser mv.
(1) Pensjonsavtalen skal
gi kunden rett til alderspensjon i samsvar med bestemmelsene i loven her.
Minst en tredjedel av samlet årlig innskudd, premier og vederlag for
administrasjon av avtalen, herunder vederlag for forvaltning av årets
innskudd og premie, skal benyttes til oppbygging av alderspensjon.
(2) Pensjonsavtalen kan, i tillegg til alderspensjon, omfatte forsikringer
som gir rett til innskuddsfritak eller premiefritak i samsvar med uføregraden
når uføregraden er minst 20 prosent.
(3) Pensjonsavtalen
kan også omfatte forsikringer som gir rett til uførepensjon
eller andre uføreytelser, etterlattepensjon og barnepensjon for så
vidt retten til slike ytelser ikke er i strid med bestemmelsene i loven
her.
(4) Samlet årlig innbetaling av innskudd, premie og vederlag
for administrasjon av pensjonsavtalen, herunder vederlag for forvaltning
av årets innskudd og premie, kan for hver person ikke overstige 15 000
kroner. Innbetaling som nevnt i første punktum kan ikke trekkes av
pensjonskapital.
§ 1-4
Pensjonskapitalen
(1) En kundes
pensjonskapital omfatter de midler som til enhver tid er knyttet til en
pensjonsavtale som følge av innbetalinger av innskudd eller premie
fra kunden, samt den avkastning institusjonen har tilført pensjonskapitalen.
Alderspensjonskapitalen omfatter midler knyttet til kundens rett til alderspensjon.
(2) Pensjonskapital knyttet til pensjonsavtale kan ikke utbetales
av institusjonen på annen måte enn som årlige pensjonsytelser,
med mindre annet følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av
loven her.
(3) Pensjonskapitalen og retten til utbetaling av ytelser
etter en pensjonsavtale kan ikke overdras eller pantsettes av kunden eller
på annen måte benyttes til dekning av kundens kreditorer. Kundens
rettigheter etter pensjonsavtalen kan heller ikke gjenkjøpes av institusjonen.
(4) Motregning kan ikke skje i midler som inngår i pensjonskapitalen.
Ved utbetaling av ytelser kan det likevel foretas motregning med krav som
utspringer av pensjonsavtalen (konnekse krav).
§ 1-5
Flytterett
(1) Kunden kan flytte
pensjonsavtalen med tilhørende midler til en annen institusjon, jf.
forsikringsloven § 11-1. Flytting av individuelle pensjonsavtaler etter
denne lov skal skje etter forsikringsloven § 11-13 og § 11-14
sjette ledd, likevel slik at avtalen kan sies opp med én måneds
varsel. Dersom den pensjonsinnretningen kontrakten flyttes til skal foreta
ny helseprøving av kunden, kan oppgjørsfristen etter forsikringsloven
§ 11-6 likevel forskyves med den tid utover en måned som det
tar før endelig helseprøving foreligger.
§ 1-6 Institusjonens informasjonsplikt
(1) Før pensjonsavtalen inngås, skal institusjonen
skriftlig gi kunden opplysninger om binding av pensjonskapitalen i avtaleperioden
og om hvilke pensjonsytelser avtalen omfatter, samt om reglene for utbetaling
av ytelser. Før avtalen inngås, skal institusjonen også
opplyse om relevante skatteregler, samt informere om eventuelle endringer
i disse skattereglene i løpet av avtaleperioden. Institusjonen skal
også gi kunden opplysninger etter § 4-1 annet ledd og § 5-
7 annet ledd.
(2) Institusjonen skal hvert år gi kunden kontoutskrift
med informasjon som angitt i § 1-7 første ledd. Kontoutskriften
skal vedlegges oppdatert informasjon over utviklingen av alderspensjonskapitalen
og pensjonsytelsene under ulike innskudds- og premienivåer og beregningsforutsetninger,
inkludert informasjon om usikkerheten i beregningsforutsetningene.
(3) Opplysningene som nevnt i første og annet ledd skal gis på
norsk, men kan gis på annet språk hvis kunden ber om dette.
(4) Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om institusjonens
informasjonsplikt.
§ 1-7 Kontoføring
(1) Institusjonen skal føre konto for hver pensjonsavtale.
Kontoen skal for hvert år minst angi
a) årets innskudd eller premie,
b) årets vederlag
for dekning av henholdsvis risiko, administrasjon av pensjonsavtalen og
forvaltning av pensjonskapitalen, samt vederlag som er avregnet i avkastning
av forvaltning av tidligere opptjent pensjonskapital,
c) årets avkastning av pensjonskapitalen, herunder avkastning som
er benyttet til å dekke avregnet vederlag for forvaltning av tidligere
opptjent pensjonskapital,
d) årets avkastning, herunder
overskudd, tilordnet pensjonskapitalen,
e) alderspensjonskapital
opptjent i løpet av året og samlet alderspensjonskapital ved
utgangen av året, og
f) pensjonskapital knyttet
til uføre-, etterlatte- og barnepensjoner.
(2) Kontoutskriften skal være utsendt innen tre måneder etter
utløpet av året. For pensjonsforsikringsavtaler med rett til
overskudd er fristen fem måneder.
§ 1-8 Ligningsforhold
(1) Det skal fremgå av avtalevilkårene,
kvitteringer for innbetalt innskudd, premie og vederlag som nevnt i § 1-3
og meldinger til ligningsmyndighetene at dokumentene gjelder pensjonsavtale
etter loven her.
(2) Institusjonen er ansvarlig for at opplysninger
som fremgår av dokumenter som nevnt i første ledd er riktige.
§ 1-9 Tilsyn
(1) Kredittilsynet fører tilsyn med pensjonsordninger etter loven
her.
(2) Finner Kredittilsynet at en pensjonsordning er eller forvaltes
i strid med lov eller forskrift, kan Kredittilsynet pålegge institusjonen
å rette på forholdet innen en fastsatt frist.
(3) Bestemmelsene
i foretakspensjonsloven § 2-7 fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende
så langt de passer.
Kapittel 2. Individuelle pensjonsspareavtaler
§ 2-1 Pensjonsspareavtalen
(1) Pensjonsspareavtalen skal inngås skriftlig. Før avtalen
inngås, skal institusjonen gi kunden relevante eksempler på
ulike innskuddsnivåer og antatt alderspensjonskapital ved nådd
pensjonsalder, inkludert informasjon om usikkerheten i beregningsforutsetningene.
(2) Pensjonsspareavtalen skal angi hvilke pensjonsytelser som omfattes
av pensjonsordningen og vilkårene for utbetaling, samt hvilke regler
som skal gjelde for adgangen for kunden og institusjonen til å endre,
flytte eller si opp avtalen i avtaleperioden.
(3) Dersom institusjonen
ikke skal tilby forsikringer som omfattes av pensjonsordningen i henhold
til § 1-3 annet og tredje ledd, skal det i pensjonsspareavtalen også
angis hvilken institusjon som skal overta slik forsikring.
(4) Pensjonsspareavtalen
skal også fastsette vederlaget til institusjonen for administrasjon
av avtalen, herunder vederlag for forvaltning av alderspensjonskapitalen
samt i tilfelle vederlag for administrasjon av forsikring som er tilknyttet
avtalen. Fastsatt vederlag for forvaltning av alderspensjonskapitalen omfatter
også den godtgjørelse for kapitalforvaltning hos institusjonen
eller annen kapitalforvalter, herunder tegningsprovisjoner, som avregnes
mot avkastningen ved forvaltning av alderspensjonskapitalen, herunder midler
plassert direkte eller indirekte i andeler i verdipapirfond eller annen
investeringsportefølje. Institusjonen skal sørge for at også
avregnede beløp blir tilordnet som avkastning av alderspensjonskapitalen.
(5) Pensjonsspareavtalen skal angi om institusjonen garanterer en
avkastning som skal oppnås ved forvaltningen av alderspensjonskapitalen,
og i tilfelle størrelsen på avkastningsgarantien. Avkastning
tilordnes alderspensjonskapitalen selv om den overstiger oppgitt rentesats.
(6) Dersom pensjonskapitalen skal forvaltes i egen investeringsportefølje,
skal pensjonsspareavtalen angi sammensetningen av porteføljen, kundens
rett til å endre sammensetningen og vilkårene for slik endring.
For avtale med særskilt avkastningsgaranti fra institusjonen skal
garantien og vederlaget for denne angis.
(7) Institusjonen kan ikke
kreve eget gebyr for inngåelsen av pensjonsspareavtalen, med mindre
dette er særskilt avtalt med den enkelte kunde.
§ 2-2 Årlige innbetalinger
(1) Avtalen skal inneholde en betalingsplan som fastsetter hvilke årlige
innbetalinger kunden skal foreta.
(2) Kunden kan endre betalingsplanen
ved melding til institusjonen. Uten å endre betalingsplanen kan kunden
for det enkelte år foreta innbetaling til individuell pensjonsordning
som er 25 prosent høyere eller lavere enn det som følger av
betalingsplanen, likevel slik at grensen for årlig innbetaling i § 1-3
fjerde ledd ikke overskrides. Kunden kan også gi institusjonen melding
om at innbetaling etter betalingsplanen helt eller delvis ikke vil bli foretatt
for en angitt periode.
(3) Dersom kunden endrer eller unnlater å
foreta betaling i henhold til annet ledd, skal kunden likevel betale premier
til forsikringer som nevnt i § 1-3 annet og tredje ledd som er flerårige.
Premier til slike forsikringer kan ikke overstige samlede premier som det
ville ha vært anledning til å betale dersom årlig innbetaling
ble foretatt i henhold til betalingsplanen.
§ 2-3
Pensjonsspareavtalen avbrytes av kunden
(1) Kunden kan når som helst avbryte pensjonsspareavtalen
ved melding til institusjonen. Har kunden ikke foretatt innbetaling og institusjonen
etter forfall har sendt kunden et varsel med krav om innbetaling, skal pensjonsspareavtalen
anses avbrutt av kunden tre måneder fra den dato varselet ble sendt,
med mindre kunden foretar innbetaling innen utløpet av samme tremånedersperiode.
Dette gjelder likevel ikke hvis kunden har gitt institusjonen melding som
nevnt i § 2-2 annet ledd tredje punktum. Ved avbrudd av pensjonsspareavtalen
skal institusjonen utstede pensjonskapitalbevis etter reglene i innskuddspensjonsloven
§ 6-2. Pensjonskapitalbeviset skal angi hvilke vederlag som kunden
skal betale etter at pensjonsspareavtalen er avbrutt.
(2) Alderspensjonskapitalen
i henhold til pensjonskapitalbevis som nevnt i første ledd kan overføres
til en annen pensjonsspareavtale som kunden har, og inngå i alderspensjonskapitalen
knyttet til denne avtalen, forutsatt at avtalene forvaltes av samme institusjon.
(3) Avbrudd av pensjonsspareavtalen medfører også avbrudd
av forsikringer som er omfattet av avtalen. For øvrig gjelder forsikringsavtalelovens
regler om avbrudd av forsikringsavtale og manglende premiebetaling.
§ 2-4 Pensjonsalder
(1) Pensjonsalderen er 67 år. Det kan avtales en høyere
pensjonsalder.
(2) For kunde som er medlem av en lovregulert offentlig
eller privat tjenestepensjonsordning, kan det avtales samme pensjonsalder
som kundens pensjonsalder i tjenestepensjonsordningen. Dersom kunden ikke
lenger oppfyller vilkårene for den avtalte pensjonsalderen eller opphører
å være medlem av tjenestepensjonsordningen, gjelder første
ledd. Kunden skal uten ugrunnet opphold informere institusjonen dersom kunden
ikke lenger oppfyller vilkårene for den avtalte pensjonsalderen.
(3) Bestemmelsene i paragrafen her er ikke til hinder for at den avtalte
pensjonsalderen senere endres innenfor rammen av paragrafen her.
§ 2-5 Pensjonskapitalbevis
(1) Når kunden har nådd pensjonsalderen, skal institusjonen
utstede pensjonskapitalbevis med rett til straks begynnende alderspensjon.
Kunden kan likevel kreve at slikt pensjonskapitalbevis utstedes på
det tidspunkt kunden har rett til alderspensjon fra folketrygden.
(2) Det kan avtales at kunden kan kreve at slikt pensjonskapitalbevis utstedes
før fastsatt pensjonsalder dersom kunden ikke mottar lønn,
likevel ikke tidligere enn fra fylte 62 år. I så fall kan det
også avtales at pensjonsytelsen skal settes ned ved fylte 67 år,
men ikke med mer enn 50 prosent.
(3) Har kunden rett til uføreytelser
fra folketrygden, men ikke rett til uføreytelser etter pensjonsavtalen
som nevnt i § 3-6, kan kunden kreve at institusjonen utsteder pensjonskapitalbevis
med rett til straks begynnende pensjon som omfatter pensjonskapitalen på
utstedelsestidspunktet. Pensjonskapitalbeviset skal forvaltes i henhold
til egen spareavtale. Årlig ytelse fastsettes i samsvar med uføregraden
og etter § 2-7 første ledd tredje punktum og femte ledd så
langt de passer, og utbetales så lenge kunden har rett til
uføreytelser fra folketrygden. Gjenværende pensjonskapital
utbetales etter reglene om alderspensjon.
§ 2-6
Bruk av pensjonskapitalbevis
(1) I utbetalingsperioden skal pensjonskapitalbevis utstedt etter § 2-5
første eller annet ledd forvaltes i egen spareavtale, med mindre
kunden velger å konvertere pensjonskapitalbeviset til pensjonsforsikringsavtale
i samsvar med bestemmelsene i kapittel 3, eller annet følger av annet
eller tredje ledd.
(2) Pensjonskapitalbevis med rett til straks begynnende
alderspensjon kan slås sammen med annet pensjonskapitalbevis som gir
kunden rett til utbetaling av alderspensjon, forutsatt at avtalene forvaltes
av samme institusjon. Ved sammenslåing skal institusjonen utstede
nytt pensjonskapitalbevis for samlet alderspensjonskapital som i utbetalingsperioden
forvaltes i samsvar med bestemmelsene i første ledd. Første
og annet punktum gjelder ikke pensjonskapitalbevis utstedt etter innskuddspensjonsloven
§ 7-2 som skal konverteres til pensjonsforsikring i utbetalingsperioden.
(3) Dersom institusjonen samtykker kan kunden benytte pensjonskapitalbevis
utstedt etter § 2-5 første eller annet ledd som engangspremie
for tillegg til alderspensjonsytelsen i henhold til pensjonsforsikringsavtale
som er inngått ved konvertering av pensjonskapitalbevis etter innskuddspensjonsloven
§ 7-3 første ledd bokstav b. Tilsvarende gjelder for kunde som
ønsker å benytte pensjonskapitalbevis som engangspremie for
tillegg til alderspensjonsytelser i henhold til fripolise som er utgått
fra ytelsesbasert tjenestepensjonsordning etter foretakspensjonsloven.
§ 2-7 Størrelsen av pensjonsytelsene.
Utbetalingsperiode
(1) Dersom pensjonskapitalen
skal forvaltes i henhold til spareavtale, skal alderspensjonen utbetales
i et fastsatt antall år fra avtalt pensjonsalder og til fylte 77 år
eller senere. Dersom avtalt pensjonsalder er høyere enn 67 år,
skal alderspensjonen utbetales i minst 10 år. Det kan avtales at pensjonsytelsen
skal settes ned etter 10 år fra avtalt pensjonsalder eller senere.
(2) Alderspensjonen i et enkelt år fastsettes med sikte på
at den ikke skal utgjøre en større andel av pensjonskapitalen
enn den andelen det aktuelle året utgjør av den gjenværende
utbetalingsperioden. Ved fastsettelsen av årlig pensjonsytelse kan
det tas hensyn til avtale om nedsettelse av pensjonsytelsen som nevnt i
første ledd og § 2-5 annet ledd, samt forhold som nevnt i tredje
og fjerde ledd i paragrafen her.
(3) Kunde som fortsatt mottar lønn
etter nådd pensjonsalder, kan kreve at alderspensjon ikke skal utbetales
i den utstrekning kunden mottar lønn. Ikke utbetalt alderspensjon
blir værende i pensjonskapitalen.
(4) Kunden kan kreve at utbetalingen
av alderspensjonen skal utsettes. Kunden kan også kreve at den årlige
pensjonsytelsen i den første delen av utbetalingsperioden og for
et bestemt antall år bare skal utgjøre en mindre del av pensjonsytelsen
beregnet etter annet ledd. Ikke utbetalt alderspensjon blir værende
i pensjonskapitalen.
(5) Dersom årlig pensjonsytelse blir mindre
enn 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp (G), kan ytelsesperioden
settes ned til det antall hele år som vil gi årlig pensjonsytelse
på om lag 20 prosent av grunnbeløpet.
(6) Avtalt tidspunkt
for opphør, utbetaling eller nedsettelse av alderspensjonen kan senere
endres innenfor rammen av paragrafen her.
§ 2-8 Ved kundens død
(1) Retten til
alderspensjonskapitalen faller ikke bort ved kundens død.
(2) Ved kundens død skal pensjonskapital som forvaltes i pensjonsspareavtale,
benyttes til barnepensjon eller i tilfelle til etterlattepensjon til ektefelle,
registrert partner eller samboer etter reglene i innskuddspensjonsloven
§ 7-4. Det samme gjelder pensjonskapital i henhold til pensjonskapitalbevis
utstedt etter § 2-5 første eller annet ledd som forvaltes i
spareavtale i henhold til § 2-6 første ledd.
(3) Pensjonskapital
som ikke benyttes til ytelser etter annet ledd, utbetales som et engangsbeløp
til dødsboet.
§ 2-9 Innskuddsfritak
ved uførhet
(1) Dersom avtalen omfatter
forsikring som gir rett til innskuddsfritak ved uførhet, har kunde
som blir ufør med en uføregrad på minst 20 prosent rett
til innskuddsfritak i samsvar med uføregraden. Uføregraden
beregnes etter foretakspensjonsloven § 6-2.
(2) Innskuddsfritaket
løper så lenge uføregraden er minst 20 prosent, men
ikke lenger enn frem til kunden får rett til utbetaling av alderspensjon.
§ 2-10 Tilknyttede forsikringer
(1) Dersom avtalen omfatter forsikring som gir rett
til uførepensjon eller andre uføreytelser, etterlattepensjon
til ektefelle, registrert partner eller samboer eller barnepensjon, gjelder
§§ 3-6 til 3-8 tilsvarende.
Kapittel 3. Individuelle pensjonsforsikringsavtaler
§ 3-1 Pensjonsforsikringsavtale
(1) Pensjonsforsikringsavtale inngås i samsvar med og
er undergitt reglene i forsikringsavtaleloven Del B for så vidt annet
ikke følger av loven her. Institusjonen kan ikke kreve eget gebyr
for inngåelsen av pensjonsforsikringsavtalen, med mindre dette er
særskilt avtalt med den enkelte kunde.
(2) Pensjonsforsikringsavtalen
skal angi hvilke ytelser som omfattes og vilkårene for utbetaling,
samt hvilke premier og vederlag for tjenester kunden skal betale.
(3) Skal pensjonskapitalen forvaltes i særskilt investeringsportefølje,
gjelder § 2-1 sjette ledd tilsvarende.
(4) Dersom pensjonsforsikringsavtalen
opphører før kunden har nådd pensjonsalder, skal institusjonen
utstede et pensjonsbevis. Pensjonsbeviset skal angi kundens rett til opptjent
pensjon og tilhørende pensjonskapital på opphørstidspunktet,
samt de vederlag for tjenester som kunden skal betale etter opphørstidspunktet.
§ 3-2 Pensjonsalder
(1) Pensjonsalderen er 67 år. Det kan avtales en høyere
pensjonsalder.
(2) For kunde som er medlem av lovregulert offentlig
eller privat tjenestepensjonsordning, kan det avtales samme pensjonsalder
som kundens pensjonsalder i tjenestepensjonsordningen. Dersom kunden ikke
lenger oppfyller vilkårene for den avtalte pensjonsalderen eller opphører
å være medlem av tjenestepensjonsordningen, gjelder første
ledd. Kunden skal uten ugrunnet opphold informere institusjonen dersom kunden
ikke lenger oppfyller vilkårene for den avtalte pensjonsalderen.
(3) Bestemmelsene i paragrafen her er ikke til hinder for at den avtalte
pensjonsalderen senere endres innen rammen av paragrafen her.
§ 3-3 Alderspensjon
(1) Retten til alderspensjon med tilhørende premiereserve faller
bort ved kundens død.
(2) Alderspensjon skal ytes fra avtalt
pensjonsalder. Kunden kan likevel kreve at alderspensjonen skal ubetales
fra det tidspunkt kunden har rett til alderspensjon fra folketrygden. Det
kan avtales at alderspensjon skal utbetales før avtalt pensjonsalder
dersom kunden ikke mottar lønn, likevel ikke tidligere enn fra fylte
62 år. I så fall kan det også avtales at pensjonsytelsen
skal settes ned ved fylte 67 år, men ikke med mer enn 50 prosent.
(3) Kunde som fortsatt mottar lønn etter nådd pensjonsalder,
kan kreve at alderspensjon ikke skal utbetales i den utstrekning kunden
mottar lønn. Ikke utbetalt alderspensjon blir værende i pensjonskapitalen
(premiereserven).
(4) Kunden kan kreve at alderspensjon skal utbetales
først fra et fastsatt tidspunkt etter at kunden har rett til pensjon.
Kunden kan også kreve at den årlige pensjonsytelsen i den første
delen av utbetalingsperioden og for et bestemt antall år bare skal
utgjøre en mindre del av pensjonsytelsen. Ikke utbetalt alderspensjon
blir værende i pensjonskapitalen (premiereserven).
(5) Utbetalingen
av alderspensjon skal skje så lenge kunden lever. Det kan likevel
avtales at utbetalingen av alderspensjon skal opphøre ved fylte 77
år eller senere, men ikke i noe tilfelle før alderspensjon
har vært utbetalt i 10 år. Det kan avtales at pensjonsytelsen
skal settes ned etter 10 år fra avtalt pensjonsalder eller senere.
(6) Dersom årlig pensjonsytelse blir mindre enn 20 prosent
av folketrygdens grunnbeløp (G), kan ytelsesperioden kortes ned til
det antall hele år som vil gi årlig pensjonsytelse på
om lag 20 prosent av grunnbeløpet.
(7) Avtalt tidspunkt for
opphør, utbetaling eller nedsettelse av alderspensjonen kan senere
endres innenfor rammen av paragrafen her. Reglene for omregning i § 3-9
får da anvendelse.
§ 3-4 Alderspensjon uten ytelsesgaranti
(1) Dersom
pensjonsforsikringsavtalen fastsetter at pensjonskapitalen skal forvaltes
i en egen investeringsportefølje eller at størrelsen på
pensjonsytelsene ikke er garantert av institusjonen, skal alderspensjonen
i et enkelt år fastsettes med sikte på at den ikke skal utgjøre
en større andel av premiereserven enn den andelen det aktuelle året
utgjør av den gjenværende utbetalingsperioden. Ved fastsettelsen
av årlig pensjonsytelse kan det tas hensyn til avtale om nedsettelse
av pensjonsytelsen som nevnt i § 3-3 annet og femte ledd, samt forhold
som nevnt i § 3-3 tredje og fjerde ledd.
§ 3-5
Premiefritak ved uførhet
(1) Dersom pensjonsforsikringsavtalen omfatter forsikring som gir rett
til premiefritak ved uførhet, har kunde som blir ufør med
en uføregrad på minst 20 prosent rett til premiefritak i samsvar
med uføregraden. Uføregraden beregnes etter foretakspensjonsloven
§ 6-2.
(2) Premiefritaket løper så lenge uføregraden
er minst 20 prosent, men ikke lenger enn frem til kunden får rett
til utbetaling av alderspensjon.
§ 3-6 Uføreytelser
(1) Dersom pensjonsforsikringsavtalen
omfatter forsikring som gir rett til uførepensjon, har kunden rett
til uførepensjon etter avtalen i samsvar med uføregraden til
enhver tid. Avtalt uføregrad for rett til uførepensjon kan
ikke settes lavere enn 20 prosent eller høyere enn 50 prosent. Uføregraden
beregnes etter foretakspensjonsloven § 6-2.
(2) Uførepensjonen
skal tilsvare den alderspensjonen kunden ville ha rett til ved nådd
pensjonsalder, eller en fastsatt årlig ytelse. Retten til uførepensjon
opphører i alle tilfelle når kunden får rett til alderspensjon.
(3) En pensjonsforsikringsavtale som ikke omfatter forsikring som
gir rett til uførepensjon, kan i stedet omfatte årlig forsikring
av risiko for uførhet med rett til utbetaling av årlige uføreytelser
for et avtalt antall år.
§ 3-7 Ektefelle-, partner- og samboerpensjon
(1) Pensjonsforsikringsavtalen
kan omfatte forsikring som gir rett til etterlattepensjon til ektefelle,
registrert partner eller samboer. Etterlattepensjonen kan fastsettes som
en del av kundens alderspensjon eller som en fastsatt årlig ytelse.
(2) Ektefelle-, partner- og samboerpensjon
løper fra kundens død og til den etterlattes død. Det
kan avtales at ektefelle-, partner og samboerpensjonskal opphøre når pensjon er utbetalt i 10 år,
men ikke i noe tilfelle før den etterlatte har fylt 77 år.
§ 3-3 sjette ledd gjelder tilsvarende.
(3) Med samboer forstås
her
a) person som kunden har felles bolig
og felles barn med,
b) person som kunden lever sammen
med i ekteskaps- eller partnerskapslignende forhold når det godtgjøres
at forholdet har bestått uavbrutt i de siste fem år før
kundens død, og det ikke forelå forhold som ville hindre at
lovlig ekteskap eller registrert partnerskap ble inngått.
§ 3-8 Barnepensjon
(1) Pensjonsforsikringsavtalen kan gi rett til barnepensjon
til barn, herunder stebarn og fosterbarn, under 21 år som kunden ved
sin død pliktet å forsørge eller forsørget.
(2) Avtalen skal inneholde bestemmelser om størrelsen eller beregningen
av årlig barnepensjon.
(3) Barnepensjonen utbetales fra kundens
død og opphører ved barnets død, likevel senest når
barnet fyller 21 år. § 3-3 sjette ledd gjelder tilsvarende.
(4) Det kan avtales at barnepensjon bare skal utbetales i et fastsatt
antall år.
§ 3-9 Forsikringsteknisk
omregning av pensjonsytelser
(1) Dersom pensjonsalderen,
tidspunktet for utbetaling, størrelsen av pensjonsytelsen, utbetalingsperioden
eller opphørstidspunktet endres, skal alderspensjonsytelsen omregnes
på forsikringsteknisk grunnlag ut fra beregningsgrunnlaget på
endringstidspunktet.
(2) Ved omregning etter første ledd kan
institusjonen beregne et fradrag i de forsikringstekniske avsetningene som
står i forhold til endring i risiko. Som grunnlag for beregningen
kan institusjonen kreve at kunden fremlegger legeerklæring. Dersom
institusjonen vil kreve slikt fradrag skal den informere kunden skriftlig
om dette og om grunnlaget for fradraget. Før kunden tar endelig standpunkt
til om endringer som nevnt i første ledd skal gjennomføres,
skal institusjonen opplyse kunden skriftlig om innestående verdi ved
omberegningen og om hvor stort fradragsbeløpet vil være.
§ 3-10 Sammenslåing med fripolise
(1) Kunde med fripolise som er utgått fra ytelsesbasert
tjenestepensjonsordning kan kreve at pensjonsforsikringsavtalen slås
sammen med fripolisen med tilhørende midler, forutsatt at avtalene
forvaltes av samme institusjon.
(2) Ved sammenslåing etter
første ledd skal institusjonen omregne alderspensjonen på grunnlag
av premiereservene for alderspensjonen på omregningstidspunktet. Har
pensjonsforsikringsavtalen og fripolisen ulike utbetalingsperioder, skal
det legges til grunn at alderspensjonen minst skal løpe inntil fylte
77 år, og ikke i noe tilfelle skal opphøre før utløpet
av den lengste av utbetalingsperiodene. § 3-9 gjelder tilsvarende.
(3) Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler om sammenslåing
og omregning etter denne bestemmelsen.
Kapittel 4. Individuell pensjonsspareavtale knyttet til kollektiv tjenestepensjonsordning
§ 4-1 Individuell pensjonsspareavtale
tilknyttet kollektiv tjenestepensjonsordning
(1) Medlem av en kollektiv tjenestepensjonsordning kan ved avtale med pensjonsinstitusjonen
inngå individuell pensjonsspareavtale etter denne loven som knyttes
til den kollektive tjenestepensjonsordningen. Som kollektiv tjenestepensjonsordning
regnes her pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven eller foretakspensjonsloven,
samt kommunale pensjonsordninger som omfattes av forsikringsloven kapittel
10.
(2) Individuell pensjonsspareavtale etter denne loven som er
knyttet til kollektiv tjenestepensjonsordning, kan omfatte rett til forsikring
av innskuddsfritak ved uførhet som nevnt i § 1-3 annet ledd
hvis kunden ønsker slik forsikring. Dersom kunden ikke velger forsikring
av innskuddsfritak ved uførhet, skal institusjonen opplyse om forskjell
i risikodekninger mellom den individuelle pensjonsspareavtalen og den kollektive
tjenestepensjonsordningen.
(3) Reglene i kapittel 1 og 2 gjelder
tilsvarende for individuell pensjonsspareavtale som er tilknyttet en kollektiv
tjenestepensjonsordning, med mindre annet følger av §§ 4-2
til 4-4.
§ 4-2 Kapitalforvaltning.
Egen pensjonskonto
(1) Pensjonskapital knyttet
til individuell pensjonsspareavtale kan forvaltes på samme måte
som den kapital som er knyttet til den kollektive tjenestepensjonsordningen.
Kunden skal dekke vederlaget for administrasjon av den individuelle pensjonsordningen
som er tilknyttet en kollektiv tjenestepensjonsordning, herunder forholdsmessig
vederlag for forvaltning av pensjonskapitalen, med mindre det er avtalt
at slikt vederlag helt eller delvis skal belastes den kollektive tjenestepensjonsordningen.
(2) Institusjonen skal føre særskilt konto for midler
knyttet til hver individuell pensjonsspareavtale. Kontoutskrift etter § 1-7
kan tas med som en del av oppgaven over opptjent pensjon som institusjonen
hvert år skal sende til medlemmene av den kollektive tjenestepensjonsordningen.
§ 4-3 Utbetaling av alderspensjonskapitalen
(1) Alderspensjon utgått fra pensjonskapitalbevis
knyttet til en individuell pensjonsspareavtale kan utbetales sammen med
alderspensjon utgått fra en kollektiv tjenestepensjonsordning, når
disse forvaltes av samme institusjon.
§ 4-4 Flytting
(1) Ved flytting av kollektiv tjenestepensjonsordning
etter reglene i forsikringsloven kapittel 11, gjelder forsikringsloven § 11-11
tilsvarende i forhold til individuelle pensjonsspareavtaler knyttet til
den kollektive tjenestepensjonsordningen. Institusjonen skal, når
den får melding om at den kollektive tjenestepensjonsordningen skal
flyttes, gi skriftlig melding til innehaver av den individuelle pensjonsspareavtalen.
Kapittel 5. Særlige
regler for individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven (IPA)
§ 5-1 Virkeområde
(1) Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder individuelle pensjonsavtaler
som omfattes av forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring
av skatteloven mv. av 26. mars 1999 nr. 14 (Finansdepartementets skattelovforskrift)
§ 6-47 (IPA), og hvor avtalen før 12. mai 2006 forutsatte innbetaling
av premie 12. mai 2006 eller senere.
(2) Forsikringsbevis og pensjonskapitalbevis
utstedt etter § 5-2 reguleres av bestemmelsene om IPA i Finansdepartementets
skattelovforskrift når annet ikke følger av §§ 5-3
til 5-6.
(3) Bestemmelsene i dette kapitlet begrenser ikke en kundes
rett til å kreve utbetaling etter Finansdepartementets skattelovforskrift
§ 6-47-31.
(4) Tidsfristen i § 5-3 første ledd gjelder
tilsvarende for avtale om fortsettelsesforsikringer etter foretakspensjonsloven
§ 4-9 og Finansdepartementets skattelovforskrift § 6-47-41.
§ 5-2 Utstedelse av forsikringsbevis
og pensjonskapitalbevis
(1) Institusjon som har
inngått individuell pensjonsavtale etter skatteloven (IPA), skal utstede
pensjonskapitalbevis etter § 2-3 første ledd, eller forsikringsbevis
tilsvarende reglene i § 3-1 fjerde ledd om pensjonsbevis, i henhold
til kontoutskrift senest pr. 31. desember 2008.
(2) Bestemmelsene
i første ledd gjelder tilsvarende for forsikringer (risikodekninger)
knyttet til individuell pensjonsspareavtale etter skatteloven (IPA). Kunden
kan kreve at institusjonen utsteder pensjonskapitalbevis som sikrer kunden
den samlede verdien av pensjonsspareavtalen med tilknyttede forsikringer,
med mindre det er oppnevnt endelig begunstiget som nevnt i forsikringsavtaleloven
§ 15-2 annet ledd for den tilknyttede forsikringen. I så fall
gjelder § 3- 9 tilsvarende.
§ 5-3 Rett til å inngå ny avtale
(1) Kunde
med individuell pensjonsforsikringsavtale som nevnt i § 5-1 første
ledd, har rett til å inngå ny forsikringsavtale på tilsvarende
vilkår og med rett til samme ytelser som den individuelle pensjonsforsikringsavtalen
etter skatteloven (IPA), med den institusjonen som forvalter avtalen, uten
å gi nye helseopplysninger. Retten etter første punktum gjelder
ikke dersom avtalen opphørte før 12. mai 2006. Kunde som vil
benytte retten til å inngå ny forsikringsavtale etter første
punktum, må gi institusjonen skriftlig melding om dette innen 30. juni
2009. Gebyr ved etablering av ny avtale kan ikke settes høyere enn
maksimalt tillatt gebyr ved flytting av den opprinnelige avtalen.
(2) Det kan ikke innbetales premie eller innskudd til en individuell pensjonsavtale
etter skatteloven (IPA) etter 31. desember 2008.
§ 5-4
Sammenslåing av henholdsvis pensjonskapitalbevis
og forsikringsbevis
(1) Pensjonskapitalbevis utstedt
etter § 5-2 første ledd kan benyttes av kunden etter § 2-6
annet ledd. Har kunden fripolise utgått fra ytelsesbasert tjenestepensjonsordning
etter foretakspensjonsloven, kan pensjonskapitalen som følger av
pensjonskapitalbeviset benyttes som engangspremie til alderspensjon etter
fripolisen, forutsatt at institusjonen som forvalter fripolisen samtykker.
(2) Kunden kan kreve at forsikringsbevis utstedt etter § 5-2
første ledd, slås sammen med fripolise utgått fra ytelsesbasert
tjenestepensjonsordning som nevnt i første ledd. § 3-10 gjelder
tilsvarende.
§ 5-5 Sammenslåing
av pensjonskapitalbevis (IPA) med individuell pensjonsspareavtale
(1) Kunde som har inngått individuell pensjonsspareavtale
etter denne loven, kan kreve at pensjonskapital knyttet til pensjonskapitalbevis
etter § 5-2 slås sammen med og inngår i pensjonskapitalen
til den individuelle pensjonsspareavtalen, forutsatt at avtalene forvaltes
av samme institusjon.
§ 5-6 Sammenslåing av forsikringsbevis (IPA) med individuell pensjonsforsikringsavtale
(1) Kunde som har inngått individuell pensjonsforsikringsavtale
etter denne loven, kan kreve at pensjonskapital knyttet til forsikringsbevis
utstedt etter § 5-2 slås sammen med og inngår i pensjonskapitalen
til den individuelle pensjonsforsikringsavtalen, forutsatt at avtalene forvaltes
av samme institusjon.
(2) Opptjent pensjon etter sammenslåingen
etter første ledd beregnes etter beregningsgrunnlaget for den individuelle
pensjonsforsikringsavtalen. Bestemmelsene om omregning i § 3-9 gjelder
i tilfelle tilsvarende.
(3) Sammenslåing etter første
ledd kan ikke foretas dersom det for rettighetene etter forsikringsbeviset
er oppnevnt endelig begunstiget som nevnt i forsikringsavtaleloven § 15-2
annet ledd.
§ 5-7 Institusjonenes
informasjonsplikt
(1) Innen tre måneder
etter at denne lov er trådt i kraft, skal institusjonen gi kunde med
individuelle pensjonsavtaler som omfattes av § 5-1, opplysninger om:
a) kundens rett til å kreve utbetaling
etter Finansdepartementets skattelovforskrift § 6-47-31,
b) kundens rett til pensjonskapitalbevis og forsikringsbevis etter
§ 5-2,
c) kundens rett til å inngå ny
avtale etter § 5-3 og skattereglene for en slik avtale, og
d) at rettigheter etter individuelle pensjonsavtaler i visse tilfeller
kan slås sammen med andre individuelle pensjonsrettigheter som kunden
måtte ha, jf. §§ 5-4 til 5-6.
(2) Dersom
kunden inngår ny avtale etter § 5-3, skal institusjonen opplyse
om relevante skatteregler.
Kapittel 6. Ikrafttreden. Overgangsregler. Endringer i andre lover
§ 6-1 Ikrafttreden. Overgangsregler
(1) Loven trer i kraft straks. § 6-2 nr. 2 og
3 trer likevel først i kraft 31. desember 2008.
(2) Kongen
kan fastsette overgangsregler.
§ 6-2 Endringer i andre lover
Fra den tid loven trer
i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:
§ 6-47 første
ledd ny bokstav c skal lyde:
c. premie, innskudd og kostnader knyttet til administrasjon av individuell
pensjonsavtale etter lov xxx om individuell pensjonsordning, herunder kostnader
til forvaltning av årets premie eller innskudd til individuell pensjonsavtale.
Samlet fradrag kan ikke overstige 15 000 kroner.
Nåværende bokstav c, d og e blir d, e og f.
Er opptjent premiereserve knyttet til alderspensjon mindre enn 50 prosent
av folketrygdens grunnbeløp, har medlemmet likevel bare rett til
at premiereserven blir overført til annen foretakspensjonsordning
eller individuell pensjonsavtale etter lov xxx om individuell
pensjonsordning.
Kontohaveren
har rett til å få pensjonskapital i henhold til pensjonskapitalbevis
overført til alderspensjonskonto i annen institusjon som nevnt i
§ 2-2, til annen innskuddspensjonsordning eller
til individuell pensjonsavtale etter lov xxx om individuell pensjonsordning.
§ 1-4 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Pensjonskasser kan også tilby pensjonsordninger etter lov xxx om individuell
pensjonsordning til medlemmer av en kollektiv pensjonsordning som pensjonskassen
forvalter.
§ 1-5 første
punktum skal lyde:
Innskuddspensjonsforetak kan bare overta kollektive
pensjonsordninger og pensjonsordninger etter lov xxx
om individuell pensjonsordning uten forsikringselement.
§ 8-1 skal lyde:
§ 8-1. Innskuddspensjonsforetak
Et innskuddspensjonsforetak
er et aksjeselskap med virksomhet basert på kollektiv innskuddspensjon
uten forsikringselement. Virksomheten kan også
omfatte individuelle pensjonsavtaler uten forsikringselement, herunder pensjonsavtaler
i samsvar med lov xxx om individuell pensjonsordning.
Virksomheten kan omfatte virksomhet som naturlig henger sammen med virksomhet
som nevnt i første ledd (tilknyttet virksomhet). Som tilknyttet virksomhet
regnes utstedelse av pensjonskapitalbevis i henhold til reglene i innskuddspensjonsloven
eller lov om individuell pensjonsordning samt inngåelse av fortsatt
pensjonsspareavtale etter reglene i innskuddspensjonsloven.
Presidenten: Presidenten vil først la votere over § 2-8 tredje ledd under
kapittel 2.
Her har Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens
innstilling ble bifalt med 42 mot 35 stemmer.(Voteringsutskrift
kl. 12.15.35)Presidenten: Presidenten
vil så la det voteres over kapittel 1, resten av kapittel 2, samt
kapittel 3, 4, 5 og 6.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble
enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket
vil bli sendt Lagtinget.