Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 65 minutter, og at taletiden fordeles slik på gruppene: Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter og Venstre 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra hovedtalerne for hver partigruppe og inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre foreslås at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Dette anses vedtatt.

Marianne Aasen Agdestein (A) [11:05:04] (ordfører for saken): Slik Odelstinget pleier, foretar vi nå i juni noen få endringer i skatte- og avgiftsopplegget, for 2007.

Det skal bli lettere for private arbeidsgivere å få oversikt over hva de må gjøre for å ansette hushjelp, snekker osv. på lovlig måte. Det blir gjort to hovedgrep for å få til dette.

For det første økes grensen for når det skal betales arbeidsgiveravgift for arbeid i privat hjem og fritidsbolig, fra 50 000 kr til 60 000 kr. Dette betyr at når samlet årlig lønnsutbetaling fra husholdningen ikke overstiger 60 000 kr, skal det ikke betales arbeidsgiveravgift. Betaling for privat pass av barn under tolv år og barn med særlige behov er allerede i dag fritatt for arbeidsgiveravgift uavhengig av lønnsutbetalingens størrelse.

For det andre vil beløpsgrensene som avgjør når man kan bruke de ulike forenklede oppgjørsordningene for innbetaling av skattetrekk, samordnes, slik at man får en felles grense på 60 000 kr.

I de tilfellene hvor samlet utbetalt lønn er 60 000 kr eller mindre, kan man etter dette velge mellom to alternative oppgjørsordninger for skattetrekk: Man kan sette trekket inn på en vanlig skattetrekkskonto og betale det samlede beløpet inn til staten én gang i året, ikke seks ganger årlig slik andre arbeidsgivere må. Alternativt kan man gi melding om og betale inn forskuddstrekket til staten ved hver lønnsutbetaling. Alle som bruker den sistnevnte forenklede ordningen, slipper å skaffe seg organisasjonsnummer og opprette egen skattetrekkskonto, slik andre arbeidsgivere må. Slike forenklinger er viktige i kampen mot svart arbeid. Jeg synes dette er et bedre tiltak enn f.eks. skattefritak for arbeid i hjemmet, slik enkelte andre partier har foreslått. Utfordringen blir å gjøre dette tiltaket kjent, slik at folk benytter seg av det.

I odelstingsproposisjonen ligger det også enkelte justeringer/opprettinger i rederiskatteordningen. Forslagene har sammenheng med omleggingen av rederibeskatningen i fjor høst. Det viktigste er at tidsperioden for overgangsreglene om inntreden i ordningen med regnskapsmessige verdier, forlenges til 1. januar 2009, slik at alle rederier får tid til å omorganisere seg i tide til å kunne tre inn i ordningen med regnskapsmessige verdier. De øvrige endringene er justeringer/opprettinger av mer teknisk og systemmessig art.

Finanskomiteens mindretall har innvendinger mot ikrafttredelsestidspunktet for en av justeringene. Ved endringene i rederibeskatningen i fjor høst ble det vedtatt regler som skulle sikre at når selskaper tar virksomhet inn i ordningen fra ordinær beskatning, skal latente skatteforpliktelser knyttet til denne virksomheten beskattes. Beskatning skal skje bl.a. når andeler i deltakerlignede selskaper realiseres til selskap innenfor ordningen. Ved en feil nevner denne lovbestemmelsen bare «salg» og ikke andre typer realisasjon, f.eks. tingsinnskudd mot aksjer. Denne feilen foreslås rettet opp, slik at beskatningen ikke kan omgås ved å realisere andeler til selskap innenfor ordningen på annen måte enn ved salg. Ikrafttredelsen av denne opprettingen er satt til 5. oktober 2007, dvs. den samme datoen som den opprinnelige regelen trådte i kraft.

I den nye rederiskatteordningen er det slik at når et rederi velger å flytte virksomhet som har vært utenfor ordningen inn i ordningen, skal alle latente skatteforpliktelser gjøres opp. Dette innebærer teknisk kompliserte regler, men den grunnleggende intensjonen er klar: Alle latente forpliktelser skal gjøres opp.

Den presiseringen som er foreslått i skatteloven § 8-14 fjerde ledd, innebærer en oppretting av en opplagt inkurie og dermed en tetting av et mulig hull i reglene. Dette kommer neppe uforutsett på noen. Å la være å tette igjen et slikt hull ser jeg ingen grunn til.

For øvrig er det neppe snakk om noen realitetsendring av reglene på dette punktet, men derimot å bringe lovteksten mer i samsvar med den fortolkning som uansett måtte legges til grunn av ligningsmyndighetene, i samsvar med odelstingsvedtakets intensjoner. Også forarbeidene til den opprinnelige regelen, jf. Ot.prp. nr. 1 for 2007-2008, gir støtte for dette, ved at formuleringene «realisasjon» og «salg» er brukt om hverandre.

Regjeringen har registrert at tidsperioden for overgangsreglene om inntreden til regnskapsmessige verdier var for kort, og foreslår en endring på det punktet. De tidligere manglende overgangsreglene er imidlertid ingen unnskyldning for de som eventuelt har valgt å benytte et mulig hull i regelverket.

Så litt om økning av antall terminer for betaling av petroleumsskatt. Vi går inn for å øke antallet betalingsterminer for petroleumsskatt fra to til seks terminer. Alle høringsinstansene som uttalte seg, var positive til denne økningen, så hele komiteen slutter seg til forslaget uten merknader.

Bakgrunnen for forslaget er at de store innbetalingene av petroleumsskatt påvirker gjennomføringen av betalingsoppgjørene for bankene og skaper usikkerhet i pengemarkedet. Skattesystemet bør ikke ha slike uheldige utslag.

Så til et annet punkt. Det foreslås endringer i ligningsloven for fiske- og fangstnæringen. For det første innføres en hjemmel for å pålegge fiskesalgslagene en opplysningsplikt til ligningsmyndighetene om verdien av all omsetning av råfisk som er omsatt eller godkjent omsatt gjennom salgsorganisasjonen. For det andre foreslår vi nå en hjemmel for ligningsmyndighetene til å pålegge gebyr ved for sent eller ikke innleverte lønns- og trekkoppgaver for arbeidsgivere i fiske- og fangstnæringen.

Slike kontrolloppgaver fra fiskesalgslagene vil kunne bidra til å avdekke inntekt som er forsøkt holdt skjult for beskatning, samt at man forventer en preventiv effekt på svart arbeid. Ligningsmyndighetene har hjemmel til å pålegge gebyr overfor arbeidsgivere i andre næringer, og slik bør det også være for fiskeri- og fangstnæringen.

Vi vedtar i dag en ny hjemmel for ligningsmyndighetene til å innhente kontrollopplysninger om bruk av utenlandske betalingskort i Norge. Bakgrunnen for dette er at etablering av bankkonti i utlandet er et tilbud som er lett tilgjengelig og åpent for alle og enhver.

Internasjonale kontrollerfaringer viser at bruk av utenlandske betalingskort knyttet til en bankkonto i utlandet er en vanlig metode til å bruke penger som er gjemt bort i utlandet, enten av skattemessige årsaker eller på grunn av at de stammer fra kriminell virksomhet.

Bakgrunnen for forslaget er at ligningsmyndighetene i dag ikke har mulighet til å identifisere innehaver eller bruker av slike utenlandske betalingskort.

Kontroll med bruken av utenlandske betalingskort i Norge vil kunne avdekke midler plassert i utlandet som ikke er oppgitt til beskatning her. I tillegg kan kontrollen identifisere personer som reelt sett oppholder seg i Norge, og som skulle skattet hit, men som hevder at de bor i utlandet. Tiltaket antas også å ha en viss preventiv effekt.

Forslaget medfører at de næringsdrivende vil måtte bidra med noe mer opplysninger og muligens foreta noen tekniske tilpasninger, men Regjerningen antar at dette ikke vil være vanskelig å gjennomføre, og det må vi forholde oss til.

Gjensidige brann- og husdyrforsikringsselskaper er i dag fritatt for skatteplikt. Fritaket innebærer en uheldig konkurransevridning mellom ulike forsikringsselskaper og er problematisk i forhold til statsstøtteregelverket etter EØS-avtalen. Lovbestemmelsen er dessuten uklar, og den opprinnelige begrunnelsen gjelder ikke lenger. Komiteen har merket seg at Finansdepartementet vurderer å foreslå for Stortinget å oppheve skattefritaket med virkning fra inntektsåret 2008 i samband med budsjettet for 2009.

Sigvald Oppebøen Hansenhadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ulf Leirstein (FrP) [11:12:46]: Jeg vil takke saksordføreren for en god gjennomgang. Det er jo sånn at de aller fleste endringene som Regjeringen fremmer, er enstemmige fra finanskomiteens side, og det har også saksordføreren bemerket.

Mot slutten av saksordførerens innlegg kom hun inn på dette med å gi ligningsmyndighetene en mulighet til å innhente kontrollopplysninger om bruk av utenlandske betalingskort. I forbindelse med komiteens behandling har en samlet opposisjon en merknad som ikke flertallet er med på. Man slutter seg til lovendringen, men er på mange måter bekymret over den utviklingen man ser av stadig mer informasjon som skal deles, og at dette kanskje til en viss grad kan gå på personvernet løs. En samlet opposisjon sier i sin merknad at man likevel vil støtte forslaget, men at man «vil følge nøye med på utviklingen i tiden fremover».

Siden flertallet ikke har sluttet seg til merknaden: Deler ikke også Arbeiderpartiet og regjeringspartiene denne bekymring for at det blir stadig mer overskuddsinformasjon som kan misbrukes i forhold til personvernet?

Marianne Aasen Agdestein (A) [11:14:02]: I denne saken, som i en del andre saker som handler om personopplysninger, er det ulike hensyn som kolliderer. Personvern er viktig, men det er også viktig å inndra penger til beskatning i henhold til det lovverket vi har.

Verden er blitt mindre, går det vel an å si - ikke større, men den har blitt mindre - i den forstand at vi bor og reiser og beveger oss over landegrenser, og det åpner også muligheten for at mange flere kan forsøke seg på å unndra beskatning. Den type skatteflukt er veldig uheldig for alle oss andre som betaler den skatten vi må og skal. I verste fall kan det bety økte skatter for dem som betaler sin skatt i Norge, mens andre, som da benytter andre muligheter og unndrar beskatning, ikke får det. Det kan altså bety høyere skattenivå, som er uheldig.

Så det er ulike hensyn som må ivaretas, og i denne sammenheng er skattehensynet viktigst.

Svein Flåtten (H) [11:15:12]: Regjeringen foreslår å øke fiskerfradraget. Det er utmerket, selv om det er litt sent og litt lite. I den forbindelse henvises det til innstramming i nettolønnsordningen. I forbindelse med revidert har Regjeringen etter min oppfatning slått litt hull på prinsippet om at nettolønnsordningen skal gjelde fullt ut.

Mener representanten Agdestein at nettolønnsordninger for de forskjellige områder av skipsfarten bidrar til en lønnsøkning? Det har formodningen for seg å tro at de gjør det, altså at lønnen øker mer når man har nettolønnsordninger, slik at man bør gå inn og se nærmere på nettolønnsordningene og hva det gjør med lønnsnivået som sådant.

Marianne Aasen Agdestein (A) [11:16:18]: Nettolønnsordningen er et resultat av internasjonal konkurranse, av at det er andre land som har en sånn type ordning, som vi også har sett oss tjent med å innføre.

I de årene vi har bak oss nå, har man hatt en kraftig vekst i de bransjene som er berørt av dette. Det har blitt en lønnsspiral - går det kanskje an å si - som til dels har vært konkurransevridende mellom næringer. Derfor er det korrekt observert av representanten Flåtten at vi har gjort noe med akkurat det forholdet. Hva vi videre kommer til å gjøre, eventuelt ikke gjøre, får vi komme tilbake til ved en senere anledning.

Lars Sponheim (V) [11:17:08]: La meg gripe fatt i dette siste svaret, for det er jo blitt ganske tydelig, gjennom ikke minst de siste par årene, det urimelige i at sjøfolk som jobber på en passasjerbåt mellom Norge og utlandet eller på supplybåter i Nordsjøen, skal slippe skatt, mens sjøfolk som ligger i dager og kanskje ukevis på rekefiske utenfor Grønland, skal diskrimineres så sterkt. Regjeringen tar litt konsekvensen av denne åpenbare urimeligheten, og - i parentes bemerket - i en tid da vi mangler arbeidskraft og trenger arbeidskraft som er i stand til å betale skatt på mange områder i samfunnet, er det å øke fiskerfradraget bra. Det retter åpenbart ikke opp denne urimeligheten, men med de justeringer som er gjort i nettolønnsordningen, oppfatter jeg dette som at Regjeringen nå er underveis.

Så svarer representanten da at dette vil man eventuelt komme tilbake til ved en senere anledning. Er det grunn til å forvente at vi allerede i inneværende periode vil kunne se at Regjeringen går lenger i å rette opp denne åpenbare urimeligheten og feilbruken av penger i det norske samfunn?

Marianne Aasen Agdestein (A) [11:18:15]: Jeg var også før dette replikkordskiftet kjent med at Venstre og Lars Sponheim er sterk motstander av nettolønnsordningen. Det er ikke Arbeiderpartiet og de øvrige rød-grønne partiene. Vi må kanskje gjøre endringer, sånn at den ikke blir så enormt kostbar og får intensjoner som ikke er ønskelige. Og jeg gjentar, som jeg sa til forrige replikant: Om vi kommer til å se på det og gjøre endringer i framtiden, det kan ikke jeg svare på her og nå.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Gjermund Hagesæter (FrP) [11:19:09]: Det vi behandlar i denne saka, er dei skatte- og avgiftsendringane som vi gjer i samband med revidert nasjonalbudsjett og ein del andre lover utover skatte- og avgiftslovgivinga.

Framstegspartiet har hatt som utgangspunkt i denne saka at dette er ein revisjon av budsjettet. Det er dei punkta som kom i proposisjonen, og dei forslaga som det er nødvendig å fremje på grunn av endringar som har skjedd sidan statsbudsjettet blei framlagt, som våre merknader først og fremst fokuserer på.

Ei av dei endringane som kom opp no, og som saksordføraren innleia med her, er endringane i reglane for private arbeidsoppdrag i heimen mv. Her foreslår ein samla komite å auke grensa for fritak for arbeidsgivaravgift frå 50 000 kr til 60 000 kr ved anna arbeid i heim og fritidsbustad enn pass av barn.

Framstegspartiet har sjølvsagt ikkje noko problem med å støtte eit forslag om å auke denne grensa for fritak for arbeidsgjevaravgift frå 50 000 kr til 60 000 kr, men vi har uttrykt i merknads form at vi har lita tru på at dette vil ha nokon merkbar effekt på bruken av såkalla svart arbeid. Vi er av den oppfatninga at skattetrykket i Noreg er altfor høgt, og at det er det som er årsaka til at det er ein svart marknad i dag. Vi meiner derfor at skattetrykket må reduserast kraftig, noko som Framstegspartiet meiner vil vere eit effektivt bidrag for å få ned bruken av svart arbeid.

Forenklingar som dei det er vist til her, er sjølvsagt bra, og vi ventar i spenning på å sjå kor mange forenklingar som skjer i praksis. Vi meiner sjølvsagt at alle forenklingar er bra, men vi trur ikkje at det er tilstrekkeleg i denne saka.

Så er det også forslag om å auke fiskarfrådraget. Dette frådraget er i dag på maksimalt 80 000 kr. Fleirtalet foreslår å auke dette til 115 000 kr. Framstegspartiet ser dette som eit skritt i riktig retning, men meiner at det ikkje er tilstrekkeleg. Vi viser i denne samanhengen til at Framstegspartiet foreslår ein auke av sjømanns- og fiskarfrådraget i samband med behandlinga av statsbudsjettet for 2008 til 160 000 kr.

Dette forslaget fremjar vi på nytt på bakgrunn av at konkurransesituasjonen har forverra seg ytterlegare sidan statsbudsjettet for 2008 blei vedteke. Derfor meiner vi altså det er nødvendig å fremje det på nytt.

Vi merker oss at Regjeringa ikkje foreslår å gi sjøfolka same auken i maksimalt frådrag, og at det blir liggjande på 80 000 kr med fleirtalet sitt opplegg. Vi foreslår derfor ein auke også for sjøfolk til 160 000 kr, og det er først og fremst sjøfolk som ikkje er omfatta av nettolønnsordninga, vi har i tankane. Vi meiner det er viktig at dei blir behandla på lik linje med fiskarar. For dei som er omfatta av nettolønnsordninga, vil nok dette ikkje gi så veldig store utslag, på grunn av at vi reknar med at reiarane og reiarlaga vil trekkje dette inn i lønnsforhandlingane.

Når det gjeld reiarlagsskatteordninga, viser både Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre til presiseringa av ordlyden i skattelova § 8-14 fjerde ledd til å gjelde ikkje berre sal, men alle typar realisasjonar, og vi viser til at lovpresiseringa blir gjort gjeldande allereie frå 5. oktober 2007. Dette er også noko saksordføraren var inne på. Dette inneber at andre transaksjonar enn sal som ein skattytar gjer etter denne dato, og som han måtte gå ut frå ikkje var omfatta av regelen, no får heilt andre, negative skattemessige konsekvensar enn føresett på transaksjonstidspunktet. Vi meiner at det er uheldig at manglande overgangsreglar har medført at gjennomførte transaksjonar har fått heilt andre verknader enn det ein måtte rekne med då transaksjonen blei utført. Ein samla opposisjon foreslår derfor ei endring av ikrafttredinga på dette punktet, og fremjar på denne bakgrunn forslag om at denne verknaden først blir frå og med inntektsåret 2008.

Det er også foreslått ein heimel for likningsstyresmaktene til å innhente kontrollopplysningar om bruk av utanlandske betalingskort. Framstegspartiet, til liks med resten av opposisjonen, støttar for så vidt dette, men vi deler Datatilsynets bekymring om personvernulempene ved ei utlevering av overskotsinformasjon. Vi vil derfor følgje utviklinga i tida framover nøye og eventuelt vurdere fortløpande om ein må foreslå innstrammingar.

Sjølv om det ikkje er direkte omtalt i innstillinga, vil eg nemne to avgifter der Framstegspartiet foreslår ein reduksjon i samband med revidert nasjonalbudsjett. Den eine er bensin- og dieselavgifta, der vi foreslår ein reduksjon på 2,50 kr. Dette er ikkje nokon omkamp om statsbudsjettet, men det er rett og slett det enkle poenget at då vi vedtok statsbudsjettet, la vi til grunn ein råoljepris og eit avgiftsnivå som ville medført ein pumpepris for forbrukarane og for bilistane på ca. 11 kr pr. liter. No er han altså ca. 2,50 kr - og i overkant av det - høgare enn det ein såg for seg, og då synest vi det er naturleg og riktig i samband med revidert nasjonalbudsjett å redusere til nivået føresett under behandlinga av statsbudsjettet. Dette vil koste om lag 3,2 milliardar kr, men samtidig ligg staten an til å få inn kanskje 150 milliardar kr meir enn det ein føresette, på grunn av den auka råoljeprisen. Derfor meiner vi at dette er ein kostnad som er både riktig og fornuftig, og som vi absolutt har råd til.

Ei anna avgiftsendring som vi foreslår, er å redusere momsen på mat frå 14 til 12 pst. Dette er då eit forslag som Senterpartiet tidlegare har vore veldig oppteke av òg, til liks med Framstegspartiet. Grunnen til at vi fremjar dette forslaget no i samband med revidert nasjonalbudsjett, er at matprisane har auka, og dei kjem også til å auke meir framover enn det som var naturleg å føresjå då vi behandla statsbudsjettet. Derfor foreslår vi altså eit avgiftskutt på 2 pst. på matvarer. Det er også eit viktig bidrag til dei som har minst å rutte med, for dei som har minst å rutte med, brukar ein større del av si disponible inntekt til å kjøpe mat for enn dei som har veldig god økonomi.

Elles har opposisjonen fremja mange forslag som Framstegspartiet tidlegare har støtta, og som vi framleis er einige i. Men på grunn av at dette er ein revisjon av budsjettet, har vi ikkje slutta oss til desse forslaga. Det betyr sjølvsagt ikkje - det vil eg streke under - at vi er ueinige i desse forslaga, men derimot at vi ikkje ønskjer ein omkamp i denne omgangen. Vi vil kome tilbake til desse forslaga ved dei ordinære budsjettbehandlingane, og vi håper at det vil også resten av opposisjonen gjere. Kanskje kan vi også få fleirtal for nokre av forslaga med tid og stunder.

Avslutningsvis vil eg på nytt fremje dei forslaga i innstillinga som Framstegspartiet er forslagsstillar til åleine eller medforslagsstillar til.

Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter har teke opp dei forslaga han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Marianne Aasen Agdestein (A) [11:28:35]: Representanten Hagesæter viste selv til at det var sterkt prispress på mat og drivstoff. Jeg lurer på hva Fremskrittspartiet har tenkt å gjøre for å sikre at et avgiftskutt på et sånt tidspunkt da det er så sterkt prispress, ikke skal havne i lomma på næringslivet og alle de leddene som er knyttet til det med oljeproduksjon og distribusjon av det - og det samme gjelder matproduksjon og distribusjon av mat - men komme kundene til gode, uten å bygge opp et stort byråkrati.

Gjermund Hagesæter (FrP) [11:29:09]: Svaret på det er enkelt og greitt. Det er at vi ønskjer å sikre god konkurranse. Vi vil stimulere til best mogleg konkurranse. Og så er vi heilt sikre på at eit slikt kutt kjem forbrukarane til gode. Det blei også vist til dette då vi hadde debatten om kutt i bensinavgifter, at det ville hamne i lommene på bensinstasjonseigarane. Eg har aldri sett nokon tal som tyder på at ein i land med lågare bensinavgifter enn Noreg har høgare fortenestemargin på drift av bensinstasjonar enn ein har i Noreg. Derfor trur eg at om ein stimulerer til ein konstruktiv og god konkurranse, vil forbrukarane nyte godt av reduksjonen av både momsen på matvarer og også avgifta på bensin.

Torgeir Micaelsen (A) [11:30:12]: Representanten Hagesæter har rett i at han tar opp en del ting som strengt tatt ikke hører inn under denne debatten, så jeg benytter sjansen, jeg også.

Jeg er opptatt av det systemet som Fremskrittspartiet legger opp til når det gjelder drivstoffavgiftene. Én ting er at det åpenbart blir byråkratisk, og mest sannsynlig vil store deler av avgiftslettelsen på en eller annen måte forsvinne før den kommer forbrukerne til gode. Det har vi erfaringer med, f.eks. da vi reduserte momsen på matvarer for en del år tilbake. Men det er jo en del andre varer som forbrukerne i Norge er avhengige av, f.eks. klær, som har blitt betydelig billigere de siste 15-20 årene. Logikken i argumentasjonen til Fremskrittspartiet er kanskje at man burde sette opp momsen på mat igjen, for der taper jo staten momsinntekter. Men det er det ikke så veldig nyttig å bruke tid på nå.

Fremskrittspartiet har jo hatt anledning til å sette ned drivstoffavgiftene tidligere i samarbeid med Høyre og andre partier her i Stortinget. Det jeg lurer på, er: Kan representanten Hagesæter garantere at drivstoffavgiftene blir satt ned i en framtidig borgerlig regjering i samarbeid med Høyre og eventuelt de andre sentrumspartiene?

Gjermund Hagesæter (FrP) [11:31:22]: Det som eg kan garantere, er at Framstegspartiet vil jobbe for å få redusert bensinavgifta.

Representanten Micaelsen viste til klede, men det er faktisk ein viss skilnad, for Noreg produserer ikkje så veldig mykje klede. Vi produserer derimot veldig mykje råolje, og vi eksporterer veldig mykje råolje. Når prisen går opp, blir altså staten rikare, mens bilistane blir fattigare. Og i eit land som eksporterer råolje, bør ein rette opp det.

Eg vil også minne om at blant dei ti største oljeeksporterande landa er det berre Russland og Noreg som ikkje subsidierer pumpeprisen til forbrukarane. Det har heller ikkje Framstegspartiet foreslått. Derimot har vi foreslått ein sterk reduksjon i drivstoffavgiftene, og det vil vi jobbe for framover for å få realisert.

Marianne Aasen Agdestein (A) [11:32:31]: Både i matvarebransjen og i oljebransjen er det fri konkurranse etter min oppfatning. Jeg lurer på om representanten Hagesæter mener at det er så dårlig konkurranse i dagligvarebransjen i Norge, og at det er derfor den lavere matmomsen, som vi tidligere satte ned, ikke kom forbrukerne tilsvarende til gode. Jeg lurer på hvilke konkrete ting representanten har tenkt å gjøre med konkurransen hvis han mener at den er altfor dårlig nå.

Gjermund Hagesæter (FrP) [11:33:03]: Det er vel ikkje eg som hevdar at konkurransen er dårleg. Det er representantar frå dei raud-grøne som hevdar at konkurransen er så dårleg at om dei reduserer momsen, vil den momsreduksjonen gå i lomma på kjøpmennene og ikkje på forbrukarane.

Eg trur at konkurranse vil føre til at avgiftsreduksjonen på drivstoff vil kome forbrukarane til gode. Det vil vi sjølvsagt syte for ved å passe på at det er ein god konkurranse, at det ikkje er noko samarbeid mellom aktørane innanfor bransjen. Vi har også Konkurransetilsynet som passar på. Eg er ganske trygg på at det er ein god konkurranse. Det kan godt hende at han kan bli endå betre. Vi ønskjer i alle fall å leggje best mogleg til rette for ein god konkurranse.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Svein Flåtten (H) [11:34:27]: Skatteproposisjonen fra Regjeringen i forbindelse med revidert budsjett i år er ikke noe omfangsrikt dokument. Det kan en vel tillate seg å si. Den inneholder ikke så mye. Selv om vi er midt i et budsjettår, ville det vært mulig for Regjeringen å ta noen mindre grep i skatte- og avgiftspolitikken som kunne vist en retning for næringsliv, for verdiskaping og folks privatøkonomi, og som ville gitt folk mulighet til å spare og dermed skape sin egen private velferd. Det ser vi ikke. Det vi har sett i disse snaut tre årene fra den rød-grønne regjeringen, har stort sett vært skatteskjerpelser. Særlig gjelder dette økninger i formuesskatten på eierskap i norske bedrifter. Det er skadelig, særlig for små og mellomstore bedrifter som ikke har ressurser til å stå imot slike kostnader når avkastningen kan være dårlig.

Så til proposisjonen. Det er to saker som jeg vil nevne.

Den første gjelder fiskerfradraget, som jeg har vært inne på i en replikkordveksling. Det er interessant at Regjeringen nå innser at nettolønnsordningen skaper et press på arbeidsmarkedet, på konkurransen - altså en vridning i konkurransen - bl.a. i fiskerisektoren, men ikke bare i den. Når vi snart er oppe i 2 milliarder kr i årlige kostnader for ordningen, synes jeg det er bra at man nå begynner å se nærmere på dette. Vi har for øvrig foreslått å øke fiskerfradraget ytterligere, nettopp med den samme begrunnelsen som Regjeringen har hatt. Vi har foreslått det også tidligere, for vi har sett denne problematikken på et tidligere tidspunkt.

Så noen få ord om rederibeskatningen, som saksordføreren var inne på. Hun sa at den presiseringen som er foreslått i skatteloven § 8-14 fjerde ledd, for så vidt er unødvendig, fordi den innebærer en inkurie og dermed en tetting av et hull i skatteloven. Jeg tror at de som driver med dette, forholder seg til loven slik som den er. Den bør derfor være riktig. Det kan ha vært foretatt disposisjoner som man ikke hadde forutsetninger for å vite om, ha korrekt kunnskap om, da man gjorde det. Derfor har vi foreslått et annet ikrafttredelsestidspunkt.

Jeg tillater meg også i denne forbindelse, siden det antakelig er siste muligheten, å kommentere miljødelen av de tilbakeførte skattekredittene i rederibeskatningen, selv om ikke dette ligger i proposisjonen. Sluttresultatet av dette. Sluttresultatet av dette ble, som vi vet, at Regjeringen ikke greide å oppfylle løftet om å legge til rette for at miljøtredjeparten kunne bokføres som egenkapital. Vi har sett et kuriøst forsøk på løsning ved å skaffe en utredning fra et par professorer ved NHH som sier at det i noen tilfeller kan tenkes at miljødelen kan føres som egenkapital. Men de som har ansvaret for forholdet til regelverket, nemlig revisorene i Den norske Revisorforening, er krystallklare på at denne rapporten ikke medfører noen endring i deres oppfølging av regelverket. Hvis Regjeringen nå mener at denne NHH-utredningen faglig tilsier at miljødelen i en del tilfeller kan føres som egenkapital, vil det være min forventning at man følger opp dette med tilpassede retningslinjer og regler i tilknytning til den tilbakevirkende rederiskatten - og helst i samarbeid med Revisorforeningen, slik at man kommer frem til en løsning som er faglig forsvarlig og kan aksepteres av dem som tross alt skal sette sitt sluttstempel på selskapenes regnskaper. Det er noe av knuten i dette.

Høyre fremmer en del enkeltforslag i denne innstillingen, i tillegg til det som er foreslått. Til grunn for disse forslagene ligger at det skal lønne seg å jobbe, at mangelen på arbeidskraft er viktig, ikke minst er det viktig å få folk tilbake i jobb. Det er noe av bakgrunnen for forslaget vårt om skattefradrag for arbeidsgiverbetalt sykebehandling og forsikringsutgifter. Dernest må det lønne seg å spare, og det har vi hatt en debatt om tidligere i dag. Sparingen bidrar også til å dempe presset i økonomien, og setter folk i stand til å ta mer ansvar for seg selv, for sitt og sitt eget liv. Derfor vil vi forbedre de skattefavoriserte spareordningene, som individuell pensjonssparing, individuell livrente og BSU-ordningen, altså boligspareordningen for ungdom.

Vi er også opptatt av generasjonsskifter, både i næringsliv og for familier. Derfor gjentar vi våre forslag om å lette arveavgiften ved generasjonsskifter i næringslivet. Dette er spesielt viktig for små og mellomstore bedrifter, som ikke har den samme anledningen til en arveovergang med lavere kostnader som større bedrifter med større ressurser, som kan bruke lang tid og lange ressurser, har.

Vi foreslår halv arbeidsgiveravgift for lærlinger. Det er stor mangel på arbeidskraft, særlig den kvalifiserte, i mange bransjer. Det er stort frafall i den videregående skole. Ungdom har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet, og vi tror det er viktig å stimulere bedriftene og arbeidsgiverne til å ta inn ungdom til opplæring. Vi foreslår også å øke avskrivningssatsen for driftsmidler, i den såkalte saldogruppe c, det vil si vogntog og varebiler. Det er generelt gode tider i næringslivet, og da er det riktig å stimulere til nyinvesteringer. Men de transportavhengige bransjer, særlig med de drivstoffprisene vi tidvis ser, har behov for økt lønnsomhet, noe som økte avskrivningsmuligheter gir på sikt - selvfølgelig i tillegg til miljøgevinster ved at bilparken blir nyere og mer miljøtilpasset.

Samlet synes jeg det må være tillatt å si at en del av våre forslag - og ikke minst at opposisjonen i mange tilfeller står samlet - angir en annen retning på en del områder enn den Regjeringen har foreslått. Det er viktige områder som jeg håper Regjeringen kanskje kommer sterkere tilbake til ved neste korsvei, som er straks over sommerferien. Jeg tar opp de forslag som vi står sammen med andre om, og de vi står alene om.

Presidenten: Representanten har teke opp dei forslaga han refererte til.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:41:56]: Jeg har ikke lagt opp til den store debatten. Jeg slutter meg til flertallsinnstillingen på de punktene hvor det stort sett er enstemmighet i komiteen, og vil bare nevne noen av de punktene hvor Kristelig Folkeparti enten alene eller i fellesskap med øvrig opposisjon har avvikende forslag.

Det første, som nevnt i debatten, er knyttet til forslaget om økt fiskerfradrag. Der kommer Regjeringen næringen noe i møte, men sammen med øvrige opposisjonspartier øker vi vårt fradragsforslag til 150 000 kr. Det er vel ingen tvil om at Regjeringens forslag kommer som en følge av en meget god nettolønnsordning, som jeg skjønner at også Regjeringen nå føler blir så god at man begynner med noen - om enn relativt små - begrensninger.

Representanten Lundteigen var i forrige sak opptatt av sparing, og han framhevet særlig Boligsparing for Ungdom. Det imøtekommer opposisjonen gjerne i denne saken. Det er kanskje for mye forlangt å håpe på støtte fra representanten Lundteigen, men jeg tror å forstå at han er enig i intensjonen.

I tråd med et representantforslag vi tidligere har hatt til behandling, fremmes det også fra vår side, sammen med andre, forslag om skattefritak for forskningsinstitutter - for å få den uklarheten brakt av bane. Likeså fremmes forslag om arveavgift med bortfall dersom familiebedrifter fortsetter etter et generasjonsskifte, med avskrivning over ti år. Jeg har med interesse merket meg at et utvalg i Senterpartiet ikke bare støtter det, men vil ha dobbel takt når det gjelder avskrivingsraten. Når man ikke får fem år, regner jeg i alle fall med at Senterpartiet kan være med på å støtte ti år, slik opposisjonen foreslår i denne innstillingen.

Ellers ber vi også Regjeringen se på muligheten for at arbeidsgivere som betaler kollektivreiser for sine ansatte, får en mulighet til å trekke fra dette. I tillegg ber vi Regjeringen vurdere - det er litt kontroversielt - å se på hvorvidt man bør skattlegge dem som har fri parkeringsplass ved sine arbeidsplasser i de større byene, for på den måten å bruke både gulrot og pisk for å fremme en mer miljøvennlig transport.

De sosiale ordningene for selvstendig næringsdrivende har vi heldigvis fått gjort noe med f.o.m. 1. juli i år. Vi går noe lenger i vårt forslag i denne saken. Det samme er en gjenganger fra Kristelig Folkeparti: å støtte oppunder frivilligheten og øke gavefradraget til 18 000 kr.

Vi har et stramt arbeidsmarked, og vi har gode førtidspensjonsordninger. For å bidra til at flere står lenger i arbeid, foreslår vi også et skattefradrag på 3 000 kr for 62-åringer og 63-åringer som jobber, og som ikke mottar noen form for pensjon ved siden av.

I andre enden av skalaen foreslår vi å kutte avkortingen for 68-åringer og 69-åringer, som i dag har avkorting på sin pensjon dersom de står i arbeid.

Med dette tar jeg opp de mindretallsforslag som Kristelig Folkeparti har i innstillingen.

Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har teke opp dei forslaga han refererte til.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:46:21]: Jeg vil bare komme inn på fire punkter i den foreliggende innstilling.

Det første gjelder forenkling av betaling av arbeidsgiveravgift ved private arbeidsoppdrag i hjemmet. Regjeringa får nå tilslutning til et forslag om at en ikke skal betale slik arbeidsgiveravgift før en har utbetalt 60 000 kr, mens beløpet tidligere var 50 000 kr. Samtidig viderefører en det ubegrensede fritaket for betaling av arbeidsgiveravgift ved privat pass av barn under 12 år og pass av barn med særlig store behov.

Det er et forbilde, og det er en fin endring fra Regjeringas side. Jeg vil appellere til Regjeringa om å gjennomføre tilsvarende forenklinger på andre områder hvor regelverket og innbetalingene er mer til bry for den enkelte enn til gagn for statskassa. Det er en rekke slike regler som engasjerer mange, og som med fordel kunne vært forenklet på tilsvarende måte.

Det neste punktet gjelder fiskerfradraget. Det er et særskilt fiskerfradrag som går ut på at en kan få fradrag for 30 pst. av netto arbeidsinntekt fra fiske og fangst, oppad begrenset til 80 000 kr. Maksimalgrensen heves til 115 000 kr. Det er et positivt skritt.

Rederiskatteordninga er nok en gang et tema. Det viktigste der er føring av miljøfond - hvordan reglene er å forstå med tanke på regnskapsmessig egenkapital. For Regjeringa har det vært viktig å lage regler som legger til rette for at en del av det som Regjeringa kaller skatteforpliktelser etter rederiskatteordninga for 1996, skal kunne føres som egenkapital. Spørsmålet er hvordan det skal praktiseres. Det var en lengre debatt om denne saken i Odelstinget den 24. april, hvor jeg også kom inn på det spørsmålet. Jeg sa da at populært skal dette være snakk om «egenkapital med forpliktelser». Dersom det var uklart i forhold til dagens regnskapsforskrifter, må det presiseres ut fra den forståelse, og at den nye forståelsen da er egenkapital med forpliktelser. Det som var Regjeringas begrep i den debatten, var kvalifiserende miljøtiltak. Det er noe som følges opp i denne innstillinga. Altså: Ved investeringer i kvalifiserende miljøtiltak unngår en den beskatningen når en trer inn i ordninga.

Til slutt er det spørsmål om gjensidige brann- og husdyrforsikringsselskap. Der er det en regel fra skatteloven av 1911, hvor gjensidige brann- og husdyrforsikringsselskaper har fritak for skatteplikt. Det som er viktig i den gjennomgangen som Regjeringa har lovet, er at en går til kilden og ser på hva som var bakgrunnen for fritaket. Og formålet med fritaket for den type selskap den gangen var jo at en skulle få anledning til å opparbeide seg et fond så en kunne ha rimelige premier, slik at en fikk mange med seg.

Nå er jo de mange med, men det som fortsatt gjenstår, i tråd med det opprinnelige formålet, er jo at det gjensidige selskap har som formål ikke å ta penger ut av selskapet. Altså: Det er et gjensidig selskap som skal ha som formål rimeligst mulige forsikringer for dem som deltar. Og de som deltar, de som er forsikringstakere, er jo også eiere av selskapet. Det er derfor viktig at en får en gjennomgang med den forståelsen. De selskap som i det siste har lagt opp til at en skal ta penger ut av selskapet, har altså brutt med det gjensidige prinsippet, og for de selskapene er det helt naturlig at en går over til å måtte betale skatt av sine overskudd.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Svein Flåtten (H) [11:51:09]: I et replikkordskifte tidligere i dag om fiskerfradraget og nettolønnsordningen viste representanten Aasen Agdestein nokså stor bekymring for det hun kalte «lønnsspiralen», som var kommet som en følge av nettolønnsordningen i et veldig hett arbeidsmarked. Hun var lite spesifikk med hensyn til hva hun tenkte om dette. Representanten Lundteigen pleier ofte å være mer presis med hensyn til hvordan han vil løse problemer - hvis man da ser det som et problem.

Deler representanten Lundteigen denne bekymringen for utviklingen når det gjelder totalen av nettolønnsordningen, som snart er på 2 milliarder kr, men som ikke minst bidrar til å presse opp lønnsnivået og stjeler folk fra andre yrker, bl.a. antakelig fra landbruket?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:52:10]: Jeg tror nok dette har liten betydning for landbasert virksomhet, hva det nå enn er. Det som er poenget med nettolønnsordninga, er at det er en ordning som innebærer at arbeidsgiver får en rimeligere arbeidskraft enn hva en ellers ville ha fått. Derfor slutter jeg meg fullt ut til det som representanten Agdestein har sagt om virkninga av nettolønnsordninga.

Det Regjeringa nå har gjort, er å justere på ordninga, slik at den er mer i samsvar med det som var det opprinnelige utgangspunkt, og at en dermed også vil kunne få en større grad av forståelse og oppslutning i befolkninga. Hva som for øvrig vil skje med nettolønnsordninga, er det ikke gitt å si. Det er noe som kommer opp i kommende budsjetter.

Lars Sponheim (V) [11:53:16]: Vi har lest i avisene at representanten Lundteigens partikollega, lederen av næringskomiteen, har ledet et arbeid i Senterpartiets «verksted for næringspolitikk», som har kommet med innspill til partiets programarbeid. Vi har forstått ifølge avisene at denne gruppen går inn for å kutte formuesskatt på arbeidende kapital, dobling av bunnfradrag, betinget fritak for arveavgift til generasjonsskifte i familiebedrifter og et eget næringsfradrag for selvstendig næringsdrivende. Jeg skal ikke gjøre det til noe poeng at Senterpartiet har hatt mulighet til å stemme for dette allerede i dag, men jeg forstår at man kanskje kan være underveis.

Spørsmålet mitt til representanten Lundteigen blir: Deler han sin partikollegas syn på disse skattespørsmålene, og ser han det slik at det kan være en mulighet for at dette kan være Senterpartiets politikk i neste periode?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:54:06]: Dette er et viktig arbeid som en del av forberedelsen til det kommende stortingsvalgprogrammet. Hva som kommer ut av det, er det landsmøtet i Senterpartiet som avgjør. Det som er mitt og Ola Borten Moes syn, er at en må legge til rette for varig produksjonsnæringsliv på fastlandet og bruke de nødvendige virkemidler som inngår der, også skatt og avgift, for å medvirke til det. Senterpartiet står i en lang tradisjon med langsiktighet i regelverket og langsiktighet i opparbeidelsen av egenkapital og utvikling av bedrifter. De stimulansetiltak en må få til for det, må avveies mot de fordelingsvirkningene det har. Ola Borten Moe representerer partiet på en god måte i næringspolitiske spørsmål.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:55:08]: Senterpartiet har tradisjon for å være et næringsvennlig parti, og som nevnt i innlegget mitt, har vi med interesse notert oss det som også representanten Lundteigen nå refererte til, dette arbeidet i forbindelse med programmet.

I Soria Moria-erklæringen er det nevnt et spesielt forhold, nemlig overgangen ved generasjonsskifter og arveavgiften i så måte. Dette er antakelig siste budsjett som denne regjeringen legger fram og har fullstendig hånd på, så mitt spørsmål blir: De som er i disse bedriftene og nå venter på et svar fra Regjeringen i så måte, kan de se fortrøstningsfullt på budsjettet?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:56:04]: Det vil nok avhenge av øynene som ser. Regjeringa har jo i statsbudsjettet for 2008 sagt at det er en særlig oppmerksomhet rundt arveavgiften. Det er et av de prioriterte områdene som en vil gå inn på. Et tema som kommer opp både i forbindelse med overdragelse av næringsvirksomhet, og også overdragelse av bolig, er jo at det er behov for en gjennomgang av regelverket. Det vil føre til problemer for dem som overtar og må betale markedsverdi av det når verdien av det en overtar ved bruk, er langt lavere enn det den er i et fritt marked. Det er en problemstilling som Senterpartiet har høyt i fokus.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Lars Sponheim (V) [11:57:14]: Det er en, skal vi si, stille stund i Odelstinget i dag, selv om vi tar opp det som vanligvis er så politiserte spørsmål som skattespørsmål ett år og en sommerferie før et valg. Vi våknet jo mange til Politisk kvarter i dag, hvor landets finansminister varslet at det skulle bli en tøffere linje, og ikke minst at skattespørsmål kommer til å bli sentralt i en tøffere linje. Vi får tro det er en ekstraordinær situasjon i huset, hvor dynamikken og nerven ligger i Lagtinget. Det er så spesielt at vi kan vel glede oss over det, vi som er i Odelstinget også.

Det er vel også slik at revidert nasjonalbudsjett som vi har til behandling i dag, heller ikke inviterer til de store bølger. Det er rimelig udramatisk og upolitisk vil jeg si. Så kan man selvfølgelig være enig i at revidert nasjonalbudsjett ikke er en arena for de store skatte- og avgiftsendringene, men jeg synes også her at det er viktig å prøve å øyne en kurs. Den har jeg problemer med å se. Den eneste kursen som øynes, er Regjeringens reversering av seg selv i revidert nasjonalbudsjett gjennom økt fiskerfradrag og endringer i skattlegging av småkraftverk. Begge deler er i motstrid til det Regjeringen og regjeringspartiene mente var riktig for bare et halvt år siden. Det er ingen skam å snu, og i hvert fall ikke til det bedre. Det er bra.

Venstre mener at skatte- og avgiftspolitikken er et sentralt virkemiddel for å fremme verdiskaping. Dessverre ser den sittende regjering helt bort fra dette, og har brukt sine første snaut tre år til å fremme en rekke målrettede og på sikt skadelige skatteskjerpelser overfor næringslivet. Venstre vil ha et skatte- og avgiftssystem som stimulerer til nyskaping, arbeid og miljøvennlig atferd. Derfor vil Venstre ha et skatteskifte fra rød til grønn skatt. I gjentatte runder fra denne talerstolen har jeg fått forsikringer om at det også er en retning som Regjeringen og regjeringspartiene ønsker å gå i. Men så langt er det i beste fall en retning som det gås i med små skritt.

En av de viktigste forutsetningene for å skape det kreative Norge er at skatten på arbeid ikke blir for høy. Høy marginalskatt betyr at det blir vanskeligere å konkurrere med omverdenen om å holde på vår høyt utdannede og velkvalifiserte arbeidskraft. For Venstre er ikke skattelette et mål i seg selv, men av og til et middel for å få til en riktig og dynamisk politikk.

Det avgjørende er ikke det samlede skatte- og avgiftsnivået, eller om 2004-nivået er det perfekte, men den innretningen som er på den samlede skatte- og avgiftspolitikken. Det har de siste åtte årene vært et bevis på. Mens det samlede skattenivået er mange milliarder kr lavere i dag enn det var under Stoltenberg I-regjeringen, er skatteinntektene dramatisk høyere. Det skyldes at innretningen på skatte- og avgiftspolitikken er annerledes, først og fremst gjennom skattereformen som Venstre var en pådriver for å få igjennom, men også gjennom viktige Venstre-seire som å få fjernet investeringsavgiften og den kompliserte og urettferdige delingsmodellen.

Derfor er det like meningsløst å fastsette et mål for antall milliarder i samlet skattelette som det er å fastslå at et bestemt skattenivå skal ligge fast. Skattepolitikken må selvfølgelig være forutsigbar, men også dynamisk nok til å ta opp i seg de utfordringene som ligger i den økonomiske politikken. Dessuten er det en kjensgjerning at skattelette fører til mindre press på rente og kronekurs enn tilsvarende beløp brukt i økte offentlige utgifter.

For to uker siden kunne vi lese at Senterpartiets «verksted for næringspolitikk», ledet av stortingsrepresentant og næringskomiteleder Ola Borten Moe, hadde sendt sine innspill til partiets programarbeid. Senterpartigruppen går inn for å kutte formuesskatt på arbeidende kapital, dobling av bunnfradrag og betinget fritak for arveavgift ved generasjonsskifte i familiebedrifter og et eget næringsfradrag for selvstendig næringsdrivende. For oss i finanskomiteen vitner vel dette ikke så mye om nytenkning, men mer om at Senterpartiet har tatt et slags «best of» fra opposisjonens forslag som er behandlet i finanskomiteen denne våren, og forsøkt å gjøre det om til senterpartipolitikk. Det er i og for seg bra og prisverdig. Men her er det jo ingen grunn til å vente. Dersom Senterpartiet mener alvor med disse forslagene, er det bare å stemme for både arveavgiftsnedskrivning i familieeide bedrifter, økt bunnfradrag og eget næringsfradrag under voteringen i dag. Da vil det få flertall. Men når det kommer til stykket, svikter nok Senterpartiet ved voteringen i dag - igjen. Men vi får håpe på neste periode.

Venstre fremmer i dag en rekke målrettede forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen for nettopp å stimulere til et nyskapende, miljøvennlig næringsliv i framtiden. Derfor foreslår vi bl.a. eget næringsfradrag for selvstendig næringsdrivende, betinget fritak for arveavgift ved eierskifte i familieeide bedrifter kombinert med høyere bunnfradrag, og reelle forbedringer i selvstendig næringsdrivendes sosiale rettigheter uten at disse overfinansieres av de selvstendig næringsdrivende selv. Vi foreslår også en del andre ting, som står i innstillingen.

Til slutt vil jeg få ta opp de forslag som Venstre har fremmet i innstillingen.

Presidenten: Representanten Lars Sponheim har teke opp dei forslaga som han refererte til.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.