Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 10 minutter til saksordføreren, 5 minutter til hovedtalerne fra
de øvrige gruppene og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med
svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Dette anses vedtatt.
Per Rune Henriksen (A) [09:45:05] (ordfører for saken): Arbeidslivet er i kontinuerlig utvikling, og det er derfor
helt nødvendig at arbeidsmiljøloven utvikles og tilpasses de forhold den skal
regulere. I proposisjonen vi i dag behandler, gjør vi en rekke presiseringer og
tilpasninger som erfaringen med loven har vist vil være nødvendig. Vi behandler
også to viktige reformer, nemlig innføring av godkjenningsordning for
bedriftshelsetjeneste og likestilling av skift og turnus.
Jeg vil i mitt innlegg konsentrere meg om de deler av proposisjonen hvor det er
uenighet i komiteen.
I § 4-1 nytt tredje ledd blir det foreslått å ta inn i selve lovteksten at
arbeidsgiver skal foreta en risikovurdering og eventuelt sette i verk
risikoreduserende tiltak ved alenearbeid. Dette er en nødvendig synliggjøring av
arbeidsgivers generelle plikt til å foreta vurdering av risiko og iverksetting av
risikoreduserende tiltak. Det er nå stort fokus på risikoen for å oppleve vold og
trusler på alenearbeidsplasser i yrker med kunde/klientkontakt, men bestemmelsen
omfatter også annen belastning og risiko.
Hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden har i brev til Arbeidstilsynet bedt om
at den europeiske avtalen om trakassering og vold gjennomgås med tanke på om
relevante deler kan forskriftsfestes. Regjeringspartiene merker seg denne
henvendelsen og forutsetter at den foreslåtte lovendring vurderes etter noen tid
med hensyn til behovet for en forskrift.
I § 3-3 nytt femte ledd gis forskriftshjemmel for en godkjenningsordning for
bedriftshelsetjenester. En slik godkjenningsordning er helt nødvendig å få på
plass nå. Helt siden vi fikk krav om bedriftshelsetjeneste i 1977, har det pågått
diskusjoner om hva som er en ekte bedriftshelsetjeneste, hva som skal inngå av
tjenester osv. Vi vet at seriøse bedriftshelsetjenester i mange tilfeller sliter i
konkurransen med aktører som gjerne tilbyr en årlig legesjekk, eller kjøttkontroll
som mange kaller det, og ingenting på forebyggende arbeid, vurdering av helse,
miljø og sikkerhet i bedriften osv. Med en godkjenningsordning hvor det settes
minimumskrav til kompetanse, volum på tjenesten og kvalitetssikring, kan en luke
ut de som i dag driver useriøst.
Fremskrittspartiet foreslår at det skal gis bransjespesifikk godkjenning. Dette
tror jeg vil være uklokt og byråkratiserende. Det er i utgangspunktet en kvalitet
å ha kompetanse og erfaring fra flere bransjer når vi snakker om forebyggende
HMS-arbeid. Dessuten er det også slik at man på mange mindre steder i Norge ikke
vil ha grunnlag for å ha mange forskjellige bedriftshelsetjenester. Med
Fremskrittspartiets forslag må da bedriftshelsetjenesten på slike steder holde seg
med et helt sett av godkjenninger, noe som vil bli byråkratisk og lite
hensiktsmessig.
La meg si noen ord om et forhold som vi ble gjort oppmerksom på under komiteens
høring, men som ikke har blitt omtalt i innstillingen: Det gjelder bruken av
begrepet «bedriftshelsetjeneste» kontra den tidligere betegnelsen «verne- og
helsepersonale». Begrepsendringen ble gjort da den nye arbeidsmiljøloven ble
vedtatt i 2005, men det har ikke vært hensikten at dette skulle innebære
materielle endringer. Begrepet «bedriftshelsetjeneste», slik det brukes i lov,
forskrifter og veiledninger, skal tolkes til å innbefatte de samme funksjoner som
begrepet «verne- og helsepersonale» i den gamle loven. Jeg viser også i denne
forbindelsen til brev til organisasjonene fra statsråden av 26. september 2007.
I § 6-5 første ledd gjeninnfører vi i lovteksten verneombud og medlemmer av
Arbeidsmiljøutvalgets rett til å ta obligatorisk opplæring i regi av
arbeidstakernes organisasjoner. Denne retten ble tatt ut av lovteksten i 2005, men
har stått uendret i forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg, noe som har
skapt unødig tvil om hva som er rett og galt.
Det er slik at alle verneombud og medlemmer av AMU skal ha en obligatorisk 40
timers grunnopplæring. Rammene for innholdet i opplæringen er fastsatt i
forskrift.
I privat sektor har man avtaler mellom partene om innholdet og gjennomføringen av
opplæring i forbundenes regi. Det brukes omforent bransjerettet materiell.
Arbeidstilsynet uttrykker at kurs i arbeidstakerorganisasjonenes regi er seriøse
og lojale mot de innholdskrav som loven setter.
Verneombud er arbeidstakernes tillitsvalgte, og opplæringen må avspeile dette.
Retten til å ta obligatorisk grunnopplæring i regi av arbeidstakernes
organisasjoner bør derfor opprettholdes. Slik dette praktiseres i dag, har man
fått en tilpasset opplæring av høy kvalitet på slike kurs.
Likestilling av skift og turnus er et gammelt likestillingskrav. Kravet har fått
stor tilslutning og har blitt behandlet både av Stortinget og flere utvalg som har
blitt nedsatt for å finne løsninger. Lovendringen som vi i dag behandler, er en
løsning som treffer dem som sterkest har ment at gjeldende bestemmelser er
urettferdige. Endringen vil også kunne ha en positiv effekt ved at den kan bidra
til en reduksjon av uønsket deltid. Det er derfor gledelig at endringen får et så
bredt flertall som den får i dag, og jeg noterer at forslaget har fått bred
tilslutning fra arbeidstakerorganisasjonene.
Vi vil at arbeidstakere skal stå i arbeid så lenge som mulig, og vi ønsker å legge
til rette for dette. I vårt nye pensjonssystem legges det opp til at man kan tjene
opp pensjonspoeng til fylte 75 år, noe som ikke harmonerer med 70-årsaldersgrensen
i arbeidsmiljøloven. Av proposisjonen går det fram at dette har blitt vurdert av
Regjeringen, men at man i denne omgang ikke fremmer forslag om heving av grensen.
Komiteens flertall merker seg Regjeringens syn på at det vil være naturlig å komme
tilbake til denne problemstillingen når aldersgrensene i arbeidslivet ellers er
avklart i forbindelse med pensjonsreformen. Vi skal ha med oss at hovedproblemet i
dagens arbeidsliv ikke er dem som vil jobbe etter fylte 70 år og ikke får lov, men
heller at så få klarer å stå i arbeid fram til sin pensjonsalder.
I innstillingen framgår det at det er bred enighet om behovet for formkrav for
avvikling av arbeidsforholdet ved oppnådd aldersgrense, selv om det fra Høyre,
Venstre og Kristelig Folkepartis side foreslås en annen aldersgrense.
Det siste punktet jeg vil kommentere, er retten til å stå i stilling ved
nedleggelse av virksomhet. En arbeidstaker har rett til å stå i stillingen ved
tvist om oppsigelsen. Dersom arbeidsgiver mener at dette er urimelig, kan han
kreve at retten skal bestemme at arbeidstaker skal fratre under sakens behandling.
Praksis har vist at det er nødvendig å presisere at dette også er tilfellet ved
hel eller delvis nedleggelse av virksomheten. Dersom arbeidsgiver krever
fratreden, er det så opp til retten på vanlig måte å avgjøre hvorvidt det er
urimelig at arbeidsforholdet fortsetter under en tvist. Dette er en presisering av
prosedyren i nedleggelsestilfeller – det skal ikke være automatikk i fratreden ved
oppsigelser som bestrides i tilfeller hvor bedriften nedlegges helt eller delvis.
For de øvrige endringer og kommentarer til disse viser jeg til innstillingen.
Robert Eriksson (FrP) [09:52:54]: I innstillingen til den loven vi behandler i dag, er det et bredt flertall bak de
fleste forslagene, noe som tyder på at man har gjort nødvendige grep som egentlig
et samlet storting står bak. Jeg har likevel lyst til å kommentere de få områdene
der Fremskrittspartiet skiller seg ut fra flertallet.
Saksordføreren var inne på det som går på bedriftshelsetjeneste. Nå er det ikke
sånn at Fremskrittspartiet er veldig opptatt av at man skal få en byråkratisk og
tungrodd bedriftshelsetjeneste. Men vi registrerer jo også det som kom fram under
høringen, at den ordningen som Regjeringen nå legger opp til, kan bli veldig dyr,
kostnadskrevende, og vi har derfor tatt hensyn til disse innspillene i høringen.
Derfor mener vi det vil være fornuftig og lurt at man i større grad – ja, vi må
gjøre endringer i dagens bedriftshelsetjeneste – har den bransjekvalifiserte
kompetansen inn i det.
Så til det med skift og turnus, som også saksordføreren var inne på, og som jeg er
glad for at han var inne på. Der er vi enige alle sammen. Jeg tror det er veldig
mange som bl.a. jobber i helsesektoren, som er rammet av ufrivillig deltid, som er
glad for det vedtaket som Odelstinget i dag gjør, og som det er et bredt flertall,
et samlet odelsting bak. Det tror jeg er positivt, og det er et riktig vedtak vi i
dag fatter.
Så til det at verneombudet skal ha mulighet for å få kvalifisert opplæring. Det er
selvfølgelig Fremskrittspartiet enig i. Vi er enig i, og vi synes det er viktig,
at verneombudene får en nødvendig opplæring, en kvalifisert opplæring, så de etter
beste evne kan ivareta både helse, miljø og sikkerhet på sin arbeidsplass. Men så
synes vi det er litt merkelig at man skal ha en lovhjemmel – slik som vi oppfatter
det iallfall – til at det kun er kurs som fagbevegelsen arrangerer, man skal kunne
gå på. Vi mener det vil være fornuftig at man også sikrer adgang til andre typer
kurs som kan være relevant for opplæringen og kompetansen som trengs på
arbeidsplassen. Derfor har vi et annet syn på en lovendring her.
Så til 70-årsgrensen. Fremskrittspartiet har hele tiden vært opptatt av en god og
framtidsrettet seniorpolitikk. Vi er opptatt av at arbeidsevnen ikke nødvendigvis
skal vurderes ut fra et årstall. Vi ser at det er mange som er gode seniorer, som
har kompetanse som arbeidsmarkedet ønsker å ha, og som også ønsker å stå lenger i
arbeid. Vi kjenner alle som sitter i denne salen, til den saken som for noen år
tilbake gikk i Statoil. Vi ser også at det innenfor offshore begynner å bli mangel
på ingeniører, og at man har behov for den kvalifiserte arbeidskraften. Da synes
vi det er unaturlig at man setter en aldersgrense. Fremskrittspartiet har sagt
hele tiden at man ikke ønsker å ha noen aldersgrense, og at det ved en eventuell
oppsigelse er helt andre typer forhold som skal legges til grunn. Ved en inkurie –
på side 18 i innstillingen – er Fremskrittspartiet blitt med på en merknad.
Fremskrittspartiet stemmer imot begge disse forslagene, og har sitt eget forslag
om å fjerne aldersgrensen. Jeg gjør oppmerksom på det.
Videre vil vi gå imot § 6-5 første ledd nytt annet punktum og § 3-3 første ledd
første punktum og § 3-3 nytt femte ledd og § 15-11 annet ledd tredje punktum. Jeg
ber om at det blir votert sånn at vi kan stemme imot de paragrafene.
Jeg tar herved opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.
Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt opp de forslagene han viste til.
Martin Engeset (H) [09:57:43]: Den proposisjonen vi nå behandler, tar opp en rekke ulike forhold med forslag til
mindre, men likevel viktige endringer i arbeidsmiljøloven. Som det har fremgått av
debatten tidligere, er det relativt bred politisk enighet om det meste, men på
enkelte punkter er det en viss politisk uenighet, kanskje ikke om mål, men mer om
når ting skal skje, og virkemidler en bruker. La meg kommentere noen av disse
punktene.
For det første temaet knyttet til skift/turnus-saken: Fra Høyres side føler vi her
at det er for mange og for store uavklarte spørsmål som knytter seg til det
forslaget Regjeringen fremmer. Vi vet at spesielt innenfor helse- og
omsorgssektoren er allerede bemanningssituasjonen kritisk i forhold til å kunne
rekruttere tilstrekkelig antall medarbeidere, og det som foreslås her, bidrar til
å gjøre denne situasjonen enda vanskeligere. Her får vi, som vi ser av
dokumentene, også støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet, som i høringsrunden
uttalte følgende:
«Vi finner derfor ikke å kunne støtte forslaget før de økonomiske og
personellmessige virkningene av forslaget er nærmere utredet.»
Høyre fremmer derfor et alternativt forslag, som fremgår av innstillingens side
12. Vi viser også til det forslaget vi tidligere har fremmet, om å innføre en egen
kompetansepott for utdanningsgruppene i helse- og omsorgssektoren og for lærerne.
Så til temaet som knytter seg til aldersgrenser. For om lag to år siden la
Regjeringen frem en stortingsmelding om seniorpolitikken, hvor jeg hadde gleden av
å være saksordfører. I den stortingsmeldingen signaliserte Regjeringen at de ville
vurdere å øke 70-årsgrensen. Det syntes jeg var bra, selv om jeg nok hadde håpet
at man allerede den gangen kunne vært mer konkret. Imidlertid hadde jeg sterke
forventinger om at man nå, når denne saken ble lagt frem, i hvert fall ville ta et
nødvendig skritt for å myke opp den eksisterende 70-årsgrensen i
arbeidsmiljøloven, men fortsatt er man ikke i stand til å konkludere. Det synes
jeg er synd, fordi det bryter i grunnen med en veldig bred politisk enighet – i
hvert fall i ord – om at det er viktig å stimulere til at eldre er sterkt ønsket i
arbeidslivet. Det signalet som ligger i en aldersgrense, skal ikke undervurderes.
Når pensjonsreformen så sterkt legger opp til å stimulere aktivt til at flere bør
stå lenger i jobb og det skal være mulig å tjene opp pensjonspoeng til man fyller
75 år, har jeg problemer med å forstå at man ikke nå kunne vært i stand til å ta
ett skritt i riktig retning. Et slikt skritt kunne være at man støttet det
forslaget som Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre står sammen om, nemlig å
fastsette denne aldersgrensen til 72 år, altså en økning fra 70 til 72 år. Det er
i hvert fall et skritt på veien.
Helt til slutt et par ord om ikkerekrutteringsavtaler og konkurranseklausuler. Her
fremmes det ikke konkrete forslag i denne omgang, så det blir sikkert et betent
politisk tema ved en senere anledning. Det som foregår ute i næringslivet i dag,
hvor det inngås ganske omfattende ikkerekrutteringsavtaler selskapene imellom,
ligner nærmest på kartellsamarbeid. Det er mulig at det etter dagens lovverk er
lovlig, men da synes jeg det bør tilligge Stortinget å gjøre noe med
rettstilstanden på området. For dette svekker arbeidstakernes mulighet til å kunne
bytte arbeidsgiver og få den lønnen de faktisk fortjener ut fra den kompetansen de
har.
Presidenten: Da har representanten Martin Engeset tatt opp de forslag han refererte til.
Karin Andersen (SV) [10:03:19] (komiteens leder): Dette er en viktig dag, fordi vi har løst en viktig prinsippsak
og likestillingssak som har ligget som en gammel verkebyll lenge.
I 1997 kom jeg inn på Stortinget og det første Dokument nr. 8-forslaget jeg
fremmet, sammen med representanten Ågot Valle, het Dokument nr. 8:6 for 1997–98,
og var et forslag om å likestille tredelt skift og helkontinuerlig turnus.
Utgangspunktet for forslaget var en urettferdighet som allerede da hadde ligget
der i veldig mange år. Arbeidsmiljølovutvalget hadde konkludert med i 1992 at
turnusarbeid var vel så belastende og slitsomt som skiftarbeid. I tillegg til det
hadde Arbeidstilsynet konkludert med at det måtte lovendring til hvis man skulle
få til en likestilling. Så har ulike regjeringer jobbet med saken – kanskje med
litt ulikt trykk – og prøvd å løse den. Da Soria Moria-erklæringa ble skrevet var
dette en av de viktige prinsippsakene på arbeidslivskapitlet.
Det er nå funnet en løsning som i praksis likestiller skift og turnus, og som går
ut på at man får redusert arbeidstida ved at en time arbeidet på søn- og
helligdager regnes som 1 time og 10 minutter, og at hver time arbeidet om natten
regnes som 1 time og 15 minutter hvis man jobber tredelt turnus. Det er en løsning
som arbeidstakerorganisasjonene også har vært fornøyd med, og da har vi på en måte
funnet en teknisk løsning på et problem som har vært der lenge.
Problemet her er en arbeidsmiljøsak. Grunnen til at skiftarbeiderne har hatt
redusert arbeidstid er at man vet at den type arbeid er ekstra belastende og
derfor krever kortere arbeidstid. En av de fremste forskerne på turnus og skift og
denne typen spørsmål, Torbjørn Åkerstedt, har forsket på spørsmålet og mener at
det er den tredelte turnusen som er verst, særlig der man går skift mot klokka, at
vekslingen er annerledes i kvinneyrkene enn i de typiske mannsyrkene, der skiftet
går mer jevnt fra dag til ettermiddag til natt, og at den uregelmessigheten som
ligger i turnusordningen kanskje er verre enn den som ligger i skiftordningen.
Forskeren har også påpekt at permanent nattarbeid er det nest verste. Derfor er
jeg glad for at komiteen i merknader har sagt at dette er et tema vi er nødt til å
se videre på.
Mens representanten Engeset fra Høyre konkluderer med at det nå nesten er for
tidlig med dette spørsmålet, mener SV at det er langt på overtid, og at dette er
en del av løsningen på problemet med rekruttering, fordi man rekrutterer på gode
og likestilte arbeidsvilkår. Dette er typiske kvinneyrker, og det er ikke slik at
man lenger framstår som en attraktiv arbeidsgiver hvis man fortsetter med
diskriminering. Det er også slik at i disse yrkene viser dessverre statistikken at
sykefraværet og antall uføre er veldig høyt. Det betyr at belastningen i disse
yrkene er tung, og at vi har mange grunner til å se på hva vi kan gjøre for å
lette arbeidssituasjonen i disse yrkene, slik at folk kan slippe den
helsebelastningen som følger med. Reduksjon av arbeidstida i tredelt turnus er en
viktig bit av dette.
I tillegg til det er det viktig å få på plass ordninger som gjør at man kan
begrense den ufrivillige deltida. Det vil vi jobbe videre med. Hvis man har en
liten stilling og må løpe etter alle vakter og aldri vet når man skal være på
jobb, og når man har fri, og hvor stor lønn man får – alt er usikkert – bidrar nok
det til en arbeidssituasjon som ikke er særlig bra for helsen, og heller ikke
særlig rekrutterende for sektoren.
Så i motsetning til Høyre mener vi at det å likestille turnus og skift er et
veldig godt tiltak for å rekruttere flere inn i yrkene. Det gjelder også den
praktiske siden av det, reduksjonen i arbeidstida, og det er ikke få som får
redusert arbeidstid. Det er regnet ut at det er opp mot 30 000, sjøl om de ikke
vil få full reduksjon, som vil følge dem som går i hele stillinger. Det er svært
mange som berøres, og det er på tide at denne lovendringen kommer på plass.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:08:42]: Tittelen på proposisjonen vi behandler i dag, er lov om endringer i
arbeidsmiljøloven. Likestilling av arbeidstiden for skift- og turnusarbeidere mv.
står i parentes. Det er kanskje litt misvisende, for det er jo mange flere
lovendringer som tas opp, enn det som berører arbeidstidsbestemmelser for
turnusarbeidere. Men det sier vel litt om hvilken enkeltsak som Regjeringen mener
er viktigst av dem som fremmes.
Det er brukt store ord om den lovendringen som nå et stort flertall står bak. Av
og til kan det være på sin plass med det – og dette er faktisk en slik anledning.
Mange politiske initiativ har vært tatt både fra Kristelig Folkeparti og fra andre
partier i denne sal for å få til arbeidstidsbestemmelser for skift- og
turnusarbeidere som blir oppfattet som innbyrdes mer rettferdig. Ulike regjeringer
har sett på saken, uten hell. Og siste forsøk på å få partene selv til å rydde
opp, initiert av Stortinget, endte i en skikkelig krangel, for å si det som det
er.
Så med den forhistorien bør det være grunn til å gi arbeids- og
inkluderingsministeren en «go'klapp» på skulderen med takk for innsatsen,
og samtidig håpe at dette kan føre til at mange års uro på dette området nå i det
minste stilner betydelig.
Det er bred enighet om lovendringen om skift/turnus. På andre områder er det
større skillelinjer. Et viktig tema er grensen for når det er lov å si opp
arbeidstakere med begrunnelse i alder – den såkalte 70-årsregelen. Kristelig
Folkeparti mener at all logikk bak pensjonsreformen tilsier at denne grensen bør
økes. Når det hevdes at dette ikke gjelder så mange, og at hovedutfordringen for
seniorers arbeidsdeltakelse ligger i å få 62–65-åringer til å stå lenger i arbeid,
så er det riktig. Men vi skal ikke undervurdere effekten av å gi signaler gjennom
lovverket. Det er vanskelig å se at det å heve aldersgrensen to år, slik Kristelig
Folkeparti foreslår, skal ha noen særlig negative effekter i forhold til
konflikter om avgang. Men det har klare positive signaleffekter. Samtidig mener
Kristelig Folkeparti at mye taler for at det fortsatt bør være en spesifikk grense
i lovverket. Det forhindrer flere uklare og kanskje uverdige prosesser. Men
grensen må være høyere enn i dag.
Vi registrerer med overraskelse at Regjeringen somler når det gjelder vernet av
arbeidstiden til personer med særlig uavhengige stillinger. For fire år siden var
de nåværende regjeringspartiene veldig opptatt av at man skulle beholde en veldig
detaljert regulering av arbeidstiden for alminnelige arbeidstakere. Selv en
moderat utvikling mot en mer rammepreget regulering ble karakterisert som
alvorlige inngrep i arbeidstakeres rettigheter. Men når det kommer til såkalt
særlig uavhengige – en i praksis særdeles ullen avgrensning – ja, da synes
fortsatt regjeringspartiene at det er helt greit med nærmest totalt anarki i
loven, for å sette det på spissen. Og vi snakker ikke om en liten gruppe i
arbeidslivet. Utredninger i 2006 viste at dette angikk 350 000 arbeidstakere. Det
er en betydelig og stadig voksende andel arbeidstakere som defineres som særlig
uavhengige.
Jeg vil også benytte anledningen til å ta opp et tema innen arbeidsmiljøloven som
Kristelig Folkeparti har kjempet for å få økt fokus på, nemlig innsatsen for å
bekjempe vold, mobbing og trakassering på arbeidsplassene. Norske arbeidstakere
trives heldigvis stort sett veldig godt på arbeidsplassene. Vold, mobbing og
trakassering på arbeidsplassen er ikke noe som den gjennomsnittlige arbeidstaker
opplever jevnlig – heldigvis. Men det er all grunn til å tro at det har vært og er
mørketall på dette området. Det er god grunn for myndighetene, for arbeidsgivere
og for arbeidstakere til å ha fokus på dette og sørge for at den jevne innsatsen
mot dette holdes oppe rundt omkring. Ingen er selvsagt mot dette, men jeg har
inntrykk av at fokuset på dette området er blitt svekket.
Så registrerer jeg med en viss skuffelse at komitéflertallet ikke ser noen grunn
til å gå igjennom den europeiske trepartsavtalen om tiltak mot vold og
trakassering for å vurdere om deler av denne er relevant å forskriftsfeste i
Norge. Også dette er et eksempel på et tiltak hvor man ikke skal undervurdere
selve signaleffekten. Skulle Kristelig Folkeparti få ansvar for dette saksfeltet
igjen i en ny regjering etter valget, skal vi sørge for økt fokus. Og skulle vi
ikke få det, skal vi holde engasjementet levende og fokus oppe fra talerstolen her
i Stortinget.
Anna Ceselie Brustad Moe (Sp) [10:14:31]: Vi i Senterpartiet gleder oss stort sammen med de svært mange som arbeider natt og
dag, natt og helg innen helse, pleie og omsorg, og som nå oppnår likestilling i
arbeidstid med skiftarbeidere i industrien. Dette er en viktig likestillingssak
som vi i Senterpartiet har hatt programfestet fra 1997. Og det er nå 60 år siden
skiftarbeidere fikk redusert arbeidstid. Det er på høy tid at man i
kvinnedominerte yrker med tilsvarende belastninger ved å arbeide regelmessig natt
og helg får samme kompensasjon i form av reduksjon i alminnelige arbeidstid.
Vi i Senterpartiet har vært utålmodige for raskt å komme fram til endringer som
hensyntar de belastninger som arbeid i turnus innebærer. Nå har vi fått grundige
utredninger og drøftinger å bygge på. Det som nå lovfestes, innebærer at
arbeidstidsreduksjonen knyttes opp mot uavhengige og kjønnsnøytrale kriterier. En
times arbeid på søndag og helligdag vil bli regnet som 1 time og 10 minutter, mens
en times arbeid om natten vil bli regnet som 1 time og 15 minutter. Forutsetningen
er at arbeidstakerens turnusplan inneholder både dag-, kvelds- og nattevakter i
tillegg til søndagsarbeid minst hver tredje søndag.
Vi skjønner godt dem som mener vi skulle gått enda lenger for å bidra til bedre
rekruttering til stillinger i denne viktige sektoren. Vi mener det er godt
dokumentert at også ensidig nattarbeid har uheldige helsevirkninger og andre
belastninger. Jeg er glad for at departementet sier seg villig til å se nærmere på
problemstillinger knyttet til utelukkende nattarbeid, og jeg er enig i at effekten
av de nye reglene for arbeidstid må evalueres etter en tid.
Denne arbeidstidsreformen berører mange, ifølge proposisjonen 31 000 årsverk. Hver
av disse vil få arbeidstiden redusert med en halv arbeidstime i uken i
gjennomsnitt. I sum vil reduksjonen i arbeidstid gi behov for om lag 310 nye
årsverk, av disse om lag 190 i helsesektoren. De direkte lønnskostnadene er
anslått å øke med ca. 210 mill. kr. Dette er beskjedne utslag sammenlignet med de
«skremselstall» som har vært presentert i en tidligere fase av diskusjonen av dem
som har motarbeidet disse endringene. Jeg har tro på at de positive virkningene på
helse og trivsel kan gi positive ringvirkninger, som fullt ut dekker disse
kostnadene.
Jeg har sett at Høyre har brukt en uttalelse fra Norsk Sykepleierforbund om dagens
rekrutteringsutfordringer i kommunehelsetjenesten som argument for ikke å støtte
disse endringene. Merkelig! I sitt medlemsblad jubler Norsk Sykepleierforbund over
Regjeringens forslag og slutter seg helhjertet til statsrådens ord om at dette er
en viktig likestillingspolitisk merkesak. Jeg vil få takke sykepleierne for at de
har slåss fram denne saken. Gratulerer med seieren! Jeg er overbevist om at
endringene gjør at flere unge vil velge pleie- og omsorgsyrker, at mange årsverk
vil bli spart inn ved redusert sykefravær, at flere vil velge full stilling, og at
flere kan arbeide noen år lenger i aktiv tjeneste.
Jeg er glad for at det bare er Høyre som er ensidig problemorientert, og som ikke
ser de positive sidene som de ansattes organisasjoner har framhevet så sterkt.
Når det gjelder de andre lovendringene, viser jeg til innstillingen.
Vera Lysklætt (V) [10:18:22]: En samlet komité viser til at det særlig er hensynet til en vurdering av risiko
for vold/trakassering i forbindelse med alenearbeid som er en viktig begrunnelse
for forslaget til ny § 4-1 tredje ledd. Det er viktig her at arbeidsmiljøloven §
4-3 fjerde ledd stiller krav til arbeidsgiver om å beskytte arbeidstaker så langt
det er mulig, mot vold og trusler fra andre. Venstre støtter oppfordringen fra
arbeidstakerorganisasjonene og viser til at en generell forskrift om tiltak mot
trakassering og vold på arbeidsplassen har vært forskriftsfestet i Sverige siden
1993.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter en
obligatorisk godkjenningsordning basert på minimumskrav til kompetanse, volum på
tjenesten og kvalitetssikring. For å styrke de seriøse bedriftshelsetjenestene må
det foreligge minimumskrav, slik at de som driver med forebyggende
arbeidsmiljøarbeid, blir foretrukket.
Det er særlig gledelig at det endelig blir en bedre ordning ved å sidestille skift
og turnus. En rekke arbeidstakere arbeider i ordninger som ikke har samme omfang
av ubekvem arbeidstid som en helkontinuerlig skiftordning, men som har ulempen ved
også å arbeide søndager. Denne kombinerte ulempen bør gi redusert arbeidstid også
under 38 timer. Det foreslås derfor at for annet tredelt skift- og turnusarbeid
enn det som er regulert etter gjeldende rett, og som innebærer at den enkelte
arbeidstaker må arbeide minst hver tredje søndag, reduseres den alminnelige
arbeidstiden etter første ledd ved at hver time arbeidet på søndag og helgedag,
jf. arbeidsmiljøloven § 10-10 (1), regnes lik 1 time og 10 minutter, og hver time
arbeidet om natten, jf. arbeidsmiljøloven § 10-11 (1), regnes lik 1 time og 15
minutter. Den alminnelige arbeidstid må uansett ikke overstige 9 timer i løpet av
24 timer og 38 timer i løpet av sju dager.
En ordning med gradvis kompensasjon innebærer at det for arbeidstakere med tredelt
turnus blir mer attraktivt å arbeide om natta og om søndagen. Vanskene med å
skaffe bemanning til helgevaktene er en viktig årsak til det store omfanget av
ufrivillig deltid i helse- og omsorgssektoren, en annen betydelig
likestillingsmessig utfordring. Dersom reformen fører til at arbeidstakerne velger
å jobbe hyppigere helgevakter enn tidligere, vil dette kunne bidra til å redusere
omfanget av ufrivillig deltid.
Det anslås at om lag 51 000 årsverk vil bli berørt av forslaget. Rundt 18 000 av
disse, som arbeider i døgnkontinuerlig skiftarbeid, vil få litt under 1 time
kortere ukentlig arbeidstid. De øvrige 33 000, i all hovedsak innen tredelt
turnus, vil få redusert sin arbeidstid med en halv time i gjennomsnitt.
Venstre er av den mening at en av de største utfordringene vi står overfor i
framtidens velferdssamfunn, er forholdet mellom antall pleietrengende eldre og
antall arbeidstakere til å pleie dem. Jo bedre løsninger vi greier å gi for å
motivere folk til å arbeide i denne sektoren, jo bedre vil det være. Der spiller
lønn, turnus og gode kompetansearbeidsplasser en viktig rolle. Framtidens
velferdssamfunn vil være avhengig av det.
Det samme gjelder forholdet til 70 års aldersgrense. Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre er enig i at aldersgrensen på 70 år i arbeidsmiljøloven ikke er et
vesentlig hinder for seniorers arbeidsdeltakelse, og at hovedutfordringen i årene
framover er å øke arbeidsdeltakelsen blant grupper som velger tidligpensjonering
framfor videre arbeid. Men disse medlemmer mener også at arbeidsmiljøloven har en
viktig oppgave med å gi signal om den økte betydningen av seniorers
arbeidsdeltakelse, og vil ikke undervurdere den positive signaleffekt som en
økning av aldersgrensen vil innebære.
Sammen med Kristelig Folkeparti og Høyre har Venstre derfor fremmet følgende
forslag:
«Oppsigelse med fratreden før fylte 72 år som alene skyldes at arbeidstaker har
nådd pensjonsalder etter folketrygdloven, skal ikke anses å være saklig
begrunnet.»
Statsråd Dag Terje Andersen [10:23:42]: Odelstinget skal i dag ta stilling til en rekke forslag til endringer i
arbeidsmiljøloven. Forslagene berører hele spekteret i arbeidsmiljøloven, men den
viktigste saken er utvilsomt Regjeringens forslag til likestilling av arbeidstiden
for skiftarbeidere og turnusarbeidere. Dette er en historisk viktig sak for
likestilling i Norge.
Som representantene vet, har det vært et mangeårig krav fra
arbeidstakerorganisasjonene at en mer rettferdig regulering må på plass.
Problemstillingen har vært behandlet og utredet under flere regjeringer og av
flere utvalg. Og saken har vært drøftet i Stortinget en rekke ganger uten å finne
sin løsning.
Jeg er derfor på den rød-grønne regjeringens vegne både stolt over og glad for at
vi endelig har funnet fram til en ny så vel som samlende løsning, og kuttet over
det som vel med rette kan kalles en gordisk knute. Jeg er også veldig glad for at
Regjeringens forslag til løsning ser ut til å få bred støtte i Stortinget.
Reformen er viktig i arbeidslivet, ved at vi får på plass et regelverk som ikke
bare i teori, men også i praksis vil behandle kvinnelige turnusarbeidere og
mannlige skiftarbeidere likt. Dette gjennomføres ved at det innføres en
forholdsmessig kompensasjon for ubekvem arbeidstid for skift- og turnusarbeidere
som arbeider minst hver tredje søndag.
Arbeidstakere i slike ordninger skal få direkte uttelling i form av kortere
arbeidstid etter hvor mye søndags- og nattarbeid den enkelte faktisk arbeider. Vi
anslår at over 30 000 arbeidstakere med dette vil få kortere arbeidstid. De fleste
av disse arbeider på sykehusene.
La meg også få rette en takk til professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo
og hans utvalg, som fant fram til viktige hovedtrekk ved den løsningen som vi i
dag legger opp til.
Når det gjelder 70-årsregelen, er det vanskelig for Regjeringen å se bort fra det
klare rådet fra arbeidslivets parter om ikke å gjøre endringer nå. Vi er enig med
partene i at aldersgrensen ikke bør vurderes uavhengig av pensjonsreformen. Vi tar
derfor sikte på å komme tilbake til problemstillingen når arbeidet med endringer i
aldersgrensene i arbeidslivet ellers er avklart i forbindelse med
pensjonsreformen.
Jeg registrerer at noen etterlyser forslag til regulering av arbeidstiden for
såkalt «særlig uavhengige» arbeidstakere. Departementet har som kjent hatt
spørsmålet til utredning og på alminnelig høring. Høringen viser at dette er en
veldig komplisert sak, som også splitter arbeidslivets parter. Jeg mener at vi bør
ta oss tid til å finne en løsning som vi er trygge på vil ivareta arbeidslivets
behov på en best mulig måte, og som ikke splitter unødig. Som en forstår, er jeg
ikke sikker på at de forslag som har vært på høring, i tilstrekkelig grad gjør
det. Jeg vil derfor arbeide videre med saken. Som det også framgår av en rekke
medieoppslag i det siste, fører Arbeidstilsynet i mellomtiden et aktivt tilsyn med
at gjeldende regulering blir overholdt. Det er god grunn til å tro at «misbruk» av
dagens regler er et vel så stort problem som reglene i seg selv.
Presidenten: De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Martin Engeset (H) [10:27:28]: Bare et kort innlegg, som mer har karakter av stemmeforklaring.
Som jeg gjorde rede for i mitt innlegg, fremmer Høyre et eget forslag knyttet til
temaet skift/turnus, som fremgår av innstillingen på side 22. Vi skulle gjerne ha
sett at det var mulig å votere over det som et alternativ til § 10-4, men siden
dette er Odelstinget og ikke Stortinget, lar ikke det seg gjøre. Jeg vil bare si
at da blir vi nødt til å stemme imot den paragrafen, med henvisning til at vi har
et forslag som oversendes Stortinget for votering der.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 674)
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten er det satt fram åtte forslag. Det er
– forslagene nr. 1–4, fra Martin Engeset på vegne av Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre
– forslagene nr. 5–7, fra Robert Eriksson på vegne av Fremskrittspartiet
– forslag nr. 8, fra Martin Engeset på vegne av Høyre.
Forslag nr. 4, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forskrift til arbeidsmiljøloven bemyndige
Arbeidstilsynet til å kunne avgjøre valg av kursarrangør om verneombudets og
arbeidsmiljøutvalgenes oppgaver, dersom verneombud/arbeidstakerrepresentanter i
arbeidsmiljøutvalgene på bakgrunn av en begrunnet kvalitetsvurdering av
kursinnhold ikke godtar arbeidsgivers valg av arrangør.»
Forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om et godkjenningssystem for
bedriftshelsetjenesten som er bransjespesifikk.»
Forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at verneombud gis rett til
nødvendig opplæring.»
Forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at aldersgrensen i lovverket
fjernes, og at det kun er ordinære oppsigelsesvilkår som skal kunne føre til
oppsigelse fra et arbeidsforhold.»
Forslag nr. 8, fra Høyre, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til løsninger på
rekrutteringsutfordringene samt de kostnadsmessige og administrative
konsekvensene av forslaget om gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid.»
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende
Stortinget.
Presidenten vil først la votere over forslag nr. 1, fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«3§ 10-12 annet ledd skal lyde:
Arbeidsgiver og arbeidstaker i særlig uavhengig stilling kan, med unntak av §
10-2 første, andre og fjerde ledd, skriftlig avtale unntak fra bestemmelsene i
dette kapittel.»
Votering:
Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 64 mot 19
stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 10.55.12)Presidenten: Det voteres over forslag nr 3, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslaget lyder:
«Ny § 15-13 a skal lyde:
§ 15-13 a Opphør av arbeidsforhold grunnet alder
1. Arbeidsforholdet kan bringes til opphør når arbeidstaker fyller 72 år.
Lavere aldersgrense kan følge av annet grunnlag når grensen er saklig
begrunnet og ikke uforholdsmessig inngripende, jf. § 13-3 andre ledd.
2. Arbeidstaker har krav på skriftlig varsel om tidspunktet for
fratreden. Fratreden kan tidligst kreves seks måneder etter den første
dag i måneden etter at varslet er kommet frem til arbeidstaker.
3. Før varsel gis skal arbeidsgiver så langt det er mulig innkalle
arbeidstaker til en samtale, med mindre arbeidstaker selv ikke ønsker
det.
4. Arbeidstaker som ønsker å fratre, har en tilsvarende varslingsfrist på
en måned, likevel slik at kravet til skriftlighet ikke gjelder.»
Votering:
Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 64 mot 19
stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 10.55.31)Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i arbeidsmiljøloven
I
I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.
(arbeidsmiljøloven) gjøres følgende endringer:
§ 3-3 første ledd første punktum skal lyde:
Arbeidsgiver plikter å knytte virksomheten til en
bedriftshelsetjeneste godkjent av Arbeidstilsynet når risikoforholdene
i virksomheten tilsier det.
§ 3-3 nytt femte ledd skal lyde:
(5) Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om at
bedriftshelsetjeneste etter denne paragraf må godkjennes av Arbeidstilsynet
og om det nærmere innholdet i en slik godkjenningsordning.
§ 4-1 annet og tredje ledd skal lyde:
(2) Ved planlegging og utforming av arbeidet skal det legges vekt på å
forebygge skader og sykdommer. Arbeidets organisering, tilrettelegging og
ledelse, arbeidstidsordninger, lønnssystemer, herunder bruk
av prestasjonslønn, teknologi mv. skal være slik at arbeidstakerne
ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og slik at
sikkerhetshensyn ivaretas.
(3) Det skal vurderes om det er særlig risiko knyttet til
alenearbeid i virksomheten. Tiltak som er nødvendig for å forebygge og
redusere eventuell risiko ved alenearbeid skal iverksettes, slik at lovens
krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ivaretas.
Nåværende tredje til sjette ledd blir fjerde til syvende ledd.
§ 6-5 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Verneombud har rett til å ta den nødvendige opplæring ved
kurs som arbeidstakernes organisasjoner arrangerer.
Nåværende annet punktum blir tredje punktum.
§ 7-4 skal lyde:
§ 7-4. Utgifter, opplæring mv.
Reglene i § 6-5 gjelder tilsvarende for medlemmer av
arbeidsmiljøutvalg.
§ 10-2 fjerde ledd fjerde punktum skal lyde:
Fortrinnsrett etter §§ 14-2 og 14-3 går foran fortrinnsrett
etter bestemmelsen her.
§ 10-4 nytt sjette ledd skal lyde:
For tredelt skift- og turnusarbeid som ikke faller inn under
fjerde eller femte ledd og som innebærer at den enkelte arbeidstaker må
arbeide minst hver tredje søndag, reduseres den alminnelige arbeidstiden
etter første ledd ved at hver time arbeidet på søn- og helgedag, jf. § 10-10
første ledd, regnes lik 1 time og 10 minutter, og hver time arbeidet om
natten, jf. § 10-11 første ledd, regnes lik 1 time og 15 minutter, ned til
36 timer i løpet av sju dager. Den alminnelige arbeidstid må uansett ikke
overstige ni timer i løpet av 24 timer og 38 timer i løpet av sju
dager.
§ 10-12 femte ledd skal lyde:
(5) Dersom det er inngått avtale som nevnt i §§ 10-5
andre ledd, 10-6, 10-8 tredje
ledd, 10-10, 10-11 eller 10-12 fjerde ledd og et flertall av
arbeidstakerne er bundet av avtalen, kan arbeidsgiver gjøre avtalens
bestemmelser om arbeidstid gjeldende for alle arbeidstakere som utfører arbeid
av den art avtalen omfatter.
Ny § 12-15 skal lyde:
§ 12-15 Religiøse høytider
Rett til permisjon ved religiøse høytider for arbeidstaker som
ikke tilhører Den norske kirke, reguleres av lov 13. juni 1969 nr. 25 om
trudomssamfunn og ymist anna § 27 a.
§ 14-9 femte ledd annet punktum skal lyde:
Arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig
ansatt i mer enn fire år etter første ledd bokstav a og b,
skal anses som fast ansatt slik at reglene om oppsigelse av arbeidsforhold
kommer til anvendelse.
§ 14-12 tredje ledd skal lyde:
(3) Ved innleie etter denne paragraf gjelder reglene i § 14-9 femte ledd andre punktum tilsvarende.
§ 14-15 annet ledd bokstav b skal lyde:
§ 14-15 tredje ledd skal lyde:
(3) Trekk i lønn eller feriepenger etter andre ledd bokstav c, e og f skal begrenses til den del av kravet som overstiger det
arbeidstaker med rimelighet trenger til underhold for seg og sin husstand.
§ 15-1 annet punktum skal lyde:
Både grunnlaget for oppsigelsen og eventuell utvelgelse
mellom flere ansatte av hvem som skal sies opp, skal drøftes.
§ 15-7 fjerde ledd oppheves.
§ 15-11 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Dette gjelder også ved hel eller delvis nedleggelse av
virksomheten.
Någjeldende tredje punktum blir nytt fjerde punktum.
§ 15-11 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Etter krav fra arbeidstaker kan retten likevel bestemme at arbeidsforholdet
skal fortsette inntil saken er rettskraftig avgjort, dersom
søksmål reises innen fristene i § 17-4.
Ny § 15-13 a skal lyde:
§ 15-13 a Opphør av arbeidsforhold grunnet alder
(1) Arbeidsforholdet kan bringes til opphør når arbeidstaker
fyller 70 år. Lavere aldersgrense kan følge av annet grunnlag når grensen er
saklig begrunnet og ikke uforholdsmessig inngripende, jf. § 13-3 andre
ledd.
(2) Arbeidstaker har krav på skriftlig varsel om tidspunktet
for fratreden. Fratreden kan tidligst kreves seks måneder etter den første dag
i måneden etter at varslet er kommet frem til arbeidstaker.
(3) Før varsel gis skal arbeidsgiver så langt det er mulig
innkalle arbeidstaker til en samtale, med mindre arbeidstaker selv ikke ønsker
det.
(4) Arbeidstaker som ønsker å fratre, har en tilsvarende
varslingsfrist på en måned, likevel slik at kravet til skriftlighet ikke
gjelder.
§ 16-3 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Fortrinnsrett etter §§ 10-2 fjerde ledd, 14-2 og 14-3 går
foran fortrinnsrett etter paragrafen her.
§ 17-1 tredje ledd skal lyde:
(3) Mekling i forliksråd finner ikke sted for krav som er gjenstand for
forhandlinger etter § 17-3, krav som nevnt i § 17-1 andre
ledd eller krav som har vært prøvet for
tvisteløsningsnemnd etter § 17-2.
§ 17-4 femte ledd skal lyde:
(5) Retten til å fortsette i stillingen etter § 15-11 gjelder dersom søksmål
reises innen utløpet av oppsigelsesfristen, og innen åtte uker fra
forhandlingenes avslutning eller fra oppsigelsen fant sted. Det samme gjelder
hvis arbeidstaker innen utløpet av oppsigelsesfristen
skriftlig underretter arbeidsgiver om at søksmål vil bli reist innen
åtte-ukersfristen. Fristene gjelder ikke dersom arbeidsgivers oppsigelse ikke
oppfyller formkravene i § 15-4 første og andre ledd, jf. tredje ledd i
paragrafen her. Retten kan bestemme at arbeidsforholdet skal
fortsette, jf. § 15-11 tredje ledd, dersom søksmål med krav om dette reises
innen åtte uker fra tidspunktet for arbeidstakers fratreden eller fra
forhandlingenes avslutning.
§ 18-6 første ledd skal lyde:
(1) Arbeidstilsynet gir de pålegg og treffer de enkeltvedtak som ellers er
nødvendig for gjennomføringen av bestemmelsene i og i medhold av kapittel 2
til 11 samt §§ 14-5 til 14-8, 15-2 og 15-15. Dette
gjelder likevel ikke §§ 2-4, 2-5, 10-2 andre til fjerde ledd og § 10-6
tiende ledd.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelsene kan tre i
kraft til ulik tid.
Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen til I § 15-7 og forslag nr. 2, fra
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«§ 15-7 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Oppsigelse med fratreden før fylte 72 år som alene skyldes at arbeidstaker
har nådd pensjonsalder etter folketrygdloven, skal ikke anses å være saklig
begrunnet.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 64 mot 19
stemmer.(Voteringsutskrift kl. 10.56.03)Presidenten: Det voteres over innstillingen til I § 3-3 første punktum, § 3-3 nytt femte
ledd og ny § 15-13 a.
Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 64 mot 18 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 10.56.33)Presidenten: Det voteres over innstillingen til I § 6-5 første ledd nytt annet punktum.
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de
vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 46 mot 37 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 10.57.04)Presidenten: Det voteres over innstillingen til I § 10-4 nytt sjette ledd og § 15-11 tredje
ledd annet punktum.
Høyre har varslet at de vil stemme imot.
Voteringstavlene viste at det var avgitt 58 stemmer
for og 25 stemmer mot komiteens innstilling.
(Voteringsutskrift kl. 10.57.29)
Robert Eriksson (FrP) (fra salen): Jeg stemte feil.
Ib Thomsen (FrP): (fra salen): Det gjorde jeg også.
Presidenten: Siden det er flere som har stemt feil, foreslår presidenten at vi tar den
voteringen om igjen. Høyre har – som sagt – varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling til I § 10-4 nytt sjette ledd og § 15-11 tredje ledd
annet punktum ble bifalt med 73 mot 10 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 10.58.22)Presidenten: Det voteres over innstillingen til I § 15-11 annet ledd tredje punktum.
Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 55 mot 28 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 10.58.45)Presidenten: Det voteres over resten av innstillingen til I.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovforslaget vil bli sendt Lagtinget.