Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 40 minutter, og at taletiden blir fordelt med 5 minutter på hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Harald T. Nesvik (Frp) (ordfører for saken): Drøftelsene mellom staten, Norsk Pensjonistforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og LO om regulering av grunnbeløpet fant sted 3. og 4. mai i år. Organisasjonene la under disse drøftelsene fram et krav om en justering av grunnbeløpet på i alt 5,35 pst., samt at partene skulle bli enige om en opptrappingsplan for grunnbeløpet for å kompensere for tidligere underreguleringer. For å kunne nå målet om to tredjedels pensjon i 2007 krevde organisasjonene at grunnbeløpet blir økt med 2,5 pst. på pensjonsprosenten årlig i tillegg til den årlige reguleringen. Gjennom drøftingene ble staten og organisasjonene enige om årets økning i grunnbeløpet, og det ble satt til 2 270 kr med virkning fra 1. mai i år . Dette vil innebære en økning på 4,6 pst.

Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, viser til den enighet som er oppnådd mellom partene i drøftelsene, og støtter derfor Regjeringens forslag til regulering av grunnbeløpet med 2 270 kr fra 1. mai.

Når det gjelder problemstillingene rundt at det i forbindelse med lønnsoppgjøret for 2000 ble enighet om å utvide ferien for arbeidstakere med fire dager, understreker flertallet, alle unntatt Fremskrittspartiet, at pensjonen skal kompensere for bortfall av arbeidsinntekt og ikke tap av ferie.

Flertallet støtter heller ikke kravet om en opptrappingsplan fram til 2007, slik at full opptjening i folketrygden skal utgjøre to tredjedeler av lønnsinntekten.

Fremskrittspartiet er meget bekymret over den underreguleringen av grunnbeløpet i folketrygden som har funnet sted over en rekke år. Dette har medført at norske pensjonister har fått en betydelig dårligere utvikling i sin kjøpekraft enn det lønnsmottakerne har fått. Dette er en utvikling som Fremskrittspartiet i en årrekke har forsøkt å snu uten å få gehør for blant flertallet i denne sal. Flertallet har en tendens til å gå for Regjeringens forslag uansett hva som er resultatet.

Skal en få til en utvikling i pensjonen som er i tråd med intensjonene fra 1967, kan en ikke lenger bare toe sine hender og se en annen vei hver gang problemstillingene dukker opp. Det som nå trengs, er handling, og ikke bare festtaler om at en er kommet til enighet i årets oppgjør. Det er gledelig at en er blitt enig i år, men hva med den underregulering som har funnet sted i tidligere år? Og hvorfor er det bare SV som støtter Fremskrittspartiets forslag om en opptrapping av grunnbeløpet med 2,5 pst. pr år for å nå målsettingen om to tredjedels pensjon i 2007?

Fremskrittspartiet kan ikke lenger sitte stille og se på at norske pensjonister er en salderingspost i budsjettene. Fremskrittspartiet tar pensjonistene på alvor, og er takknemlig for den innsats de har lagt ned gjennom et lang liv. Derfor er den underregulering av grunnbeløpet som har funnet sted i en årrekke, bortimot en skam. Fremskrittspartiet fremmer derfor forslag om at grunnbeløpet settes til 53 470 kr fra 1. mai, og ikke 51 360 kr, slik Regjeringen og flertallet foreslår. Med Fremskrittspartiets forslag gjenvinner vi verdien av grunnbeløpet slik det var i 1990.

Fremskrittspartiet fremmer også sammen med SV forslag om en opptrappingsplan fram til 2007, som er i tråd med organisasjonenes ønsker.

Jeg fremmer herved de forslag som er inntatt i innstillingen der Fremskrittspartiet står alene eller er sammen med andre.

Asmund Kristoffersen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Harald T. Nesvik har tatt opp de forslag han refererte til.

Karin Lian (A): I drøftelsene mellom Norsk Pensjonistforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Landsorganisasjonen i Norge og Regjeringen ble det også i år oppnådd enighet om årets trygdeoppgjør.

Flertallet i komiteen understreker at opptjening av ekstra feriedager ikke fører til økt årslønn. Flertallet mener det er riktig at pensjonen skal kompensere bortfall av arbeidsinntekt, og ikke tap av ferie.

Minstepensjonen for enslige vil øke med 4 068 kr til 92 100 kr og med 7 008 kr til 158 520 kr for ektepar. For dem som ikke har opparbeidet seg tilleggspoeng ved yrkesdeltakelse, er særtillegget 79,33 pst. av grunnbeløpet ved høy sats og 74 pst. ved lav sats.

De nye retningslinjene som ble vedtatt i budsjettet for 1999, ble også i år lagt til grunn. Det tas hensyn til både den forventede og den historiske lønnsutvikling i forbindelse med fastsetting av grunnbeløpet. Flertallet er enig i at grunnbeløpet økes med 4,6 pst. Ved denne veksten i grunnbeløpet, og dermed også veksten i pensjonen med tilleggspensjon, oppnås en inntektsutvikling for pensjonistene om lag på linje med yrkesaktive.

I forbindelse med tidligere reguleringer av grunnbeløpet, har det etter organisasjonenes ønske også vært lagt inn andre elementer enn bare økning av grunnbeløpet, f.eks. bostøtteordningen, garantipensjon for fødte uføre og opptrapping av særtillegget, som jeg har nevnt tidligere.

Minstepensjonen for både enslige og ektepar har – gjennomsnittlig økt mer enn lønnsveksten i perioden 1967-2000.

Det må også nevnes at de særskilte skattereglene for pensjonister er videreført. I 2001 utgjør fullt særfradrag i inntekt 17 640 kr. Også den særskilte skatteavgrensningsregelen og satsen for trygdeavgift for pensjonsinntekt på 3 pst. må tas med ved sammenligning med yrkesaktive.

Spørsmål om hvor mye mer penger pensjonistene skal få, må ses i sammenheng med tildeling og egenbetaling av tjenester til helse og omsorg, når disse behovene melder seg. Arbeiderpartiet vil yte hjelp etter behov uavhengig av geografi og lommebok.

Vi ser fram til en avklaring av hovedmål og prinsipper for et samlet pensjonssystem i forbindelse med arbeidet i den nyoppnevnte pensjonskommisjonen.

Det er nå debatten om alle sider av vårt pensjonssystem bør komme. Utfordringene som organisasjonene står overfor, er å påvirke Pensjonskommisjonen i forkant av den gjennomgang som skal skje.

Det er nå vi alle bør delta i diskusjonen om fordeling av pensjon mellom yrkesaktive og ikke yrkesaktive, mellom høytlønnede og lavtlønnede og mellom kvinner og menn. Vi bør alle skaffe oss kunnskaper om hvordan vi kan fordele de pengene vi har til rådighet, mellom generasjonene. Det er nå vi kan delta i diskusjonen om fordeling av skatter mellom yrkesaktive og pensjonister.

Pensjonskommisjonen er avhengig av at vi alle som ansvarlige samfunnsborgere deltar og påvirker de enkelte partiorganisasjoner, slik at de finner fram til gode løsninger for framtida.

Flertallet støtter Regjeringens forslag til økning av grunnbeløpet fra 1. mai i år.

Inger Stolt-Nielsen (TF): Jeg vil ta fatt i de siste ord fra den foregående taler, om å finne «fram til gode løsninger for framtida». Det var jo nettopp det som var grunnlaget for bestemmelsene om folketrygd i 1967, å finne gode løsninger for fremtiden.

Den gangs fremtid er vår nåtid. Og de som har betalt inn i tillit til at forutsetningene fra 1967 skulle bli fulgt opp i årlige justeringer, er på mange måter blitt lurt. Jeg kan godt forstå at pensjonister føler at de blir satt på et sidespor i forhold til sin egen inntektsutvikling. Det er de som fremdeles er i yrkesaktiv alder og snakker om sin egen fremtid, som legger premissene for dem som har betalt inn. De får ikke igjen i dag, dagens pensjonister, det de har betalt inn for. Det var en forutsetning om en oppjustering av grunnbeløpet som ikke er blitt fulgt opp i de årlige trygdeoppgjørene.

Det er riktig som det sies, at tilleggsbeløpet er hevet. Men for dem som har betalt inn i forhold til inntekten sin, er det ikke veldig mye trøst i at de som ikke har betalt inn, får mer. Med den måten vi har behandlet pensjonistoppgjørene på, får vi en stadig tilnærming i inntektsgrunnlag mellom de som har betalt inn i tillit til at de får dette igjen når de blir pensjonister, og de som ikke har betalt inn – de som er minstepensjonister. Og selvfølgelig er det slik at minstepensjonistene våre skal ha en verdig alderdom. De skal ha nok å leve av de også, selvfølgelig skal de det. Men å fjerne verdien av den arbeidsinnsats som yrkesaktive mennesker har lagt inn i folketrygden, er ikke riktig. Så at våre pensjonistorganisasjoner føler at de blir lurt, kan jeg veldig godt forstå. En undergraver jo også argumentasjonen for å legge til side penger i et oljefond som skal sikre fremtidens pensjoner, når en samtidig ser at premissene for pensjonsutbetaling endres hele veien.

Jeg må også slutte meg til det som Sosialistisk Venstreparti sier, at det er vanskelig å gripe inn i et vedtatt oppgjør, men jeg vil allikevel signalisere at det fra Kystpartiets side er helt klart at grunnbeløpet bør oppjusteres slik at det blir så stort som det skulle være i forhold til de forutsetninger som lå til grunn da lov om folketrygd ble vedtatt i 1967. Og det må skje gjennom de årlige pensjonsjusteringer.

Det er slik at det er litt vanskelig for pensjonistene å gå til streik. De har ikke stort annet valg enn å godta et trygdeoppgjør. Dette er et forhold som Stortinget ikke bør utnytte, og det er for all del et forhold som statens forhandlere ikke bør utnytte i sine forhandlinger med pensjonistorganisasjonene. Årlige oppjusteringer i grunnbeløpet ser vi i Kystpartiet som helt nødvendig. Grunnbeløpet er jo også utgangspunkt for andre rettigheter innenfor folketrygdens område, så jeg håper at statsråden legger seg på sinne at det etter hvert er flere i Stortinget som mener at måten pensjonistoppgjørene foretas på, ikke er den norske stat verdig, og at det bør gjøres noe med dette i årene som kommer.

Kystpartiet kommer til å støtte det fellesforslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti som ligger her i dag.

Karin Andersen (SV): Jeg skal ikke forlenge debatten så mye, men jeg har behov for å understreke det SV skriver i merknaden sin om at vi føler en forpliktelse overfor det som var utgangspunktet for folketrygden, og at man skal følge opp det. I tillegg er det jo allment kjent, selvfølgelig, at en pensjonskommisjon er nedsatt, og det er klart at den må se på prinsippene for hvordan pensjonene for framtida skal sikres.

Jeg hører jo av debatten at det er litt ulik oppfatning av hvordan det pensjonssystemet vi har nå, er. Det er ikke et forsikringssystem slik at man i prinsippet får ut det man betaler inn. Det er et solidarisk system, slik det er nå, der pensjonene i stor grad blir utbetalt som løpende driftsutgifter over statsbudsjettet. Og det er en annen måte å organisere det på enn en kunne få inntrykk av at noen mente det var.

I tillegg har jeg behov for en kort merknad til at man justerer opp beløp i forhold til en prosentvis økning. Litt alminnelig prosentregning tilsier jo at en viss prosentsats av et lite beløp er lite penger, mens samme prosentsats av et høyt beløp er mange kroner. Og det å legge seg på et sånt prinsipp gjør jo at man får den samme prosentsatsen og tilsynelatende like mye penger. Men den som har lite fra før, får lite, og den som har mye fra før, får mye. Så det er grunn til å sette noen spørsmålstegn ved prosentregningen ved slike økninger, i hvert fall for dem som ønsker at forskjellene i Norge skal bli mindre.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Carl I. Hagen (Frp): Når det gjelder de ufattelige rikdommer som den norske stat mottar, henviser statsminister Jens Stoltenberg ofte til at det mest fornuftige er å spare dem for å dekke fremtidige pensjoner – altså dekke pensjonene til dem som kanskje blir pensjonister om 10, 15 eller 20 år. Hvorfor i all verden skal ikke de enorme inntekter som landet nå mottar, og som Norge har fått en fordel av – i revidert nasjonalbudsjett fremgår det at vi bare i år 2001 vil få et overskudd i statsbudsjettet på 200 milliarder kr – tilgodese dem som allerede er pensjonister? Det er et hovedspørsmål fra Fremskrittspartiets side. Hvorfor er det bare de som er på min alder og på Jens Stoltenbergs alder, som skal nyte godt av det? Hvorfor skal ikke de som i dag er 70, 80 og 90 år, kunne få nyte godt av å få en noe høyere pensjon? Derfor er det Fremskrittspartiet avviser å slutte seg slavisk til dette såkalte trygdeoppgjøret, hvor den ene part, nemlig pensjonistene, ikke har noen virkemidler å sette imot – i tillegg til at den største av organisasjonene stort sett er styrt av LO og Arbeiderpartiet, på samme måte som LO er det. Da er det ikke et reelt trygdeoppgjør.

Derfor fremmer vi forslag om å gjenskape verdien av grunnbeløpet til det det var i 1990. Det er et meget moderat forslag. Samtidig må vi være klar over at vi har for dårlige ordninger innen helse- og eldreomsorgstjenester og når det gjelder medisiner. Vi synes det er ufattelig, når vi har råd, veldig god råd, at flertallet ikke vil være med på å gi våre pensjonister bedre pensjoner, og i hvert fall innføre det prinsipp at det som lå i folketrygdens system da den ble vedtatt, og som ble gjort gjeldende fra 1970, skal være til å stole på.

Tidligere år har man kunnet vise til at landet, av og til, har vært i en vanskelig situasjon. Det kan man ikke vise til nå. Derfor synes jeg det er flaut at særlig kanskje Arbeiderpartiet og Jens Stoltenberg ikke slutter seg til vårt forslag om å følge opp kravene fra organisasjonene om en opptrappingsplan, slik at grunnbeløpet igjen får sin opprinnelige verdi om sju år, i 2007. Jeg synes faktisk det er skammelig at man bare tenker på egen generasjon og ikke på den generasjonen som var før oss. Derfor hadde jeg håpet at vi denne gangen, når vi får en så god økonomi, kunne løfte alle pensjonistenes inntekter til et mer forsvarlig nivå enn det det er i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.