Gard Folkvord (A) (ordfører for saken): I løpet av det siste halvannet året har Stortinget behandlet flere store telesaker. Jeg tenker da særlig på reduksjonen av statens eierandel i Telenor og tilretteleggelsen av tredje generasjons mobiltelefoni i Norge, UMTS. Felles for diskusjonen rundt disse sakene har vært at moderne telekommunikasjon stadig sterkere integreres i vårt samfunn, og at denne teknologien i praksis er vår store kommunikasjonskanal. Denne utviklingen har gjort oss svært sårbare overfor forhold som kan forstyrre eller hindre trafikken i telenettet. Å sikre operativitet i telenettet under alle forhold blir derfor i et totalforsvarsperspektiv svært viktig. Det sier seg selv at dette er krevende. Kompleksiteten er stor i et telemarked i fri konkurranse, der mange aktører opererer. Telenettet preges i tillegg av at teknologien blir stadig mer avansert, og at trafikken er sterkt voksende.

I St.meld. nr. 47, om telesikkerhet og teleberedskap i et telemarked med fri konkurranse, drøftes både utfordringer og virkemidler knyttet til dette på en svært grundig måte. Som det fremgår av meldingen, vil dette sikkerhetsarbeidet for telenettene være krevende. Dette skyldes bl.a. at Internett gjør det mulig å innføre et utall nye tjenester, tjenester vi i dag ikke har. I det tradisjonelle telenettet er det ikke teknisk lagt til rette for tilsvarende muligheter.

Utviklingen vil mest sannsynlig føre til at Internett får en økende betydning som kommunikasjonskanal for en rekke tjenester, som i gitte situasjoner vil være av avgjørende betydning for å opprettholde samfunnsviktige funksjoner. Dette tilsier at samfunnet, ut fra risiko- og sårbarhetshensyn, har et behov for å øke Internetts robusthet mot alvorlige tekniske feil, fysisk sabotasje og ikke minst såkalte logiske angrep fra stater eller organisasjoner med tilgang til etterretningsinformasjon, kunnskap og teknologi.

I framtiden kan det følgelig bli behov for å iverksette særskilte sikringstiltak for Internett tilsvarende det vi i dag gjør for øvrige deler av telesektoren. Post- og teletilsynet må derfor overvåke utviklingen i bruken av Internett og fortløpende vurdere behovet for sikkerhetstiltak.

Sammenfattet kan vi si at truslene mot telenettenes operativitet enten ligger i fysiske anslag mot teknisk utstyr og infrastruktur, eller i såkalte logiske angrep. Dette dreier seg om at en ved hjelp av til dels avansert teknisk utstyr forstyrrer eller ødelegger trafikken i telenettene.

Når det gjelder trusselen om fysiske angrep eller ødeleggende elektromagnetisk stråling, kan en bare gardere seg mot dette ved å plassere vitalt telekommunikasjonsutstyr i fjellanlegg. Telenor har ti slike anlegg i dag, og det såkalte TIFKOM-prosjektet foreslår at staten overtar disse anleggene, og at det i tillegg bygges fem nye. Forslaget har en kostnadsramme på 1,9 milliarder kr. Bare i liten grad vil slik lokalisering i fjellanlegg gi beskyttelse mot såkalte logiske angrep. Samferdselsdepartementet mener imidlertid at det omfanget av samlokalisering i fjellanlegg som TIFKOM-prosjektet skisserer, er for omfattende og for ressurskrevende i forhold til den nytten man kan forvente å få ut av et slikt tiltak. Dette synet stiller en samlet komite seg bak.

Jeg vil bemerke at St.meld. nr. 47 er av utpreget teknisk art. Meldingen inneholder følgelig en rekke faguttrykk, både norske og fremmedspråklige, som for en del av oss kan framstå som lite kjente. Det blir derfor viktig at departementet i utformingen av en slik meldingstekst søker å forklare disse uttrykkene på en lettfattelig måte. Det har Samferdselsdepartementet gjort i denne stortingsmeldingen, og det vil jeg gi departementet honnør for. På side 18 i meldingen heter det:

«Utviklingen innen våpenteknologien går mot avstandsleverte våpen med stor presisjon og høy penetrasjonsevne. Det vil forenklet si at en treffer det en sikter på …»

Som saksordfører er jeg glad for at all mulig tvil som tidligere har hersket rundt forståelsen av dette punktet, nå effektivt er feid til side.

Statsråd Terje Moe Gustavsen: De aller fleste samfunnssektorer er i dag avhengig av telekommunikasjon for å fungere tilfredsstillende. Dette betyr også at det kan få store konsekvenser for samfunnet dersom telekommunikasjonene faller bort.

Regjeringen har som klar målsetting at Norge skal være langt fremme når det gjelder bruk og utvikling av tele og IT. Etter hvert som vi gjør oss avhengige av den nye teknologien, vil det bli desto viktigere med et sikkert og robust telenett som kan motstå trusler i hele utfordringsspekteret fra fred til krig.

Liberaliseringen i telesektoren har resultert i et telemarked med flere tilbydere både av infrastruktur og tjenester. Denne utviklingen har samtidig medført at teleberedskapen ikke kan ivaretas på samme måte som under telemonopolet. Inntil nå er det kun Telenor som gjennom konsesjon har vært pålagt å levere teleberedskapstjenester til samfunnet. Etter hvert som også andre operatører leverer teletjenester til samfunnsviktige aktører, vil det være naturlig at også disse operatørene pålegges beredskapsforpliktelser. I St.meld. nr. 47 skisserer Regjeringen en ny strategi for telesikkerhet og -beredskap som er tilpasset et telemarked i fri konkurranse. Den nye strategien vil omfatte alle samfunnsviktige teleoperatører.

Jeg vil understreke at den foreslåtte strategien er et resultat av et meget grundig og omfattende arbeid med å kartlegge sårbarheter i de offentlige telenettene, herunder vurdering av tiltak som er nødvendige for å øke robustheten i telenettene. Det har gjennom hele prosessen vært et nært samarbeid både med teleoperatører og med andre berørte myndigheter.

Regjeringen foreslår i stortingsmeldingen at Post- og teletilsynet får et særskilt myndighetsansvar for telesikkerhet og -beredskap. Dette er et nødvendig organisatorisk tiltak som vil være svært viktig for at vi i framtiden skal ha et robust og sikkert telenett i Norge. Slik blir sikkerhets- og beredskapsarbeidet integrert i den øvrige forvaltningen av telesektoren, og det legges til rette for at sikkerhet og beredskap står på dagsordenen allerede ved planleggingen av nye nett og tjenester.

Regjeringen foreslår i meldingen at det snarest mulig blir etablert en ny prioritetsordning i telenettene som kan sikre at det er de brukerne med størst behov som får tilgang til telesamband i situasjoner med overbelastning i nettet. En ny prioritetsordning forutsettes implementert både i faste og mobile nett, og det vil bli en klar forbedring i forhold til den gamle prioritetsordningen, VPT, som ble nedlagt fra årsskiftet 2000/2001.

Et annet element i Regjeringens beredskapsstrategi er å sikre samarbeid mellom teleoperatørene for å sikre at det finnes omrutingsmuligheter mellom ulike operatørers telenett. Ved å etablere sammenkoblingspunkter mellom operatørenes nett vil det ved feil i ett nett være mulig å rute teletrafikken forbi skadestedet via en annen operatørs nett. På denne måten vil vi redusere muligheten for at det oppstår situasjoner lik den vi hadde i Kristiansand i fjor, der Telenors teletrafikk i regionen – inklusiv nødmeldingstjenesten – ble lammet da en telekabel ble kuttet over under graving.

Bruken av Internett har økt betydelig de siste årene, og det er sannsynlig at Internett etter hvert også vil tilby noen av de samfunnskritiske tjenestene som de tradisjonelle telenettene i dag utfører. Hvis dette skjer, vil det være behov for å iverksette særskilte sikringstiltak for Internett tilsvarende det man i dag gjør i telesektoren for øvrig. I stortingsmeldingen er det gitt eksempler på områder der det kan være aktuelt for en statlig regulatør å gripe inn. Post- og teletilsynet vil derfor få i oppgave å overvåke utviklingen i bruken av Internett og fortløpende vurdere behovet for å implementere sikkerhets- og beredskapstiltak.

Den framlagte meldingen gir klare føringer for hvordan arbeidet med telesikkerhet og -beredskap vil bli fulgt opp i årene framover. Det er viktig at vi evner å iverksette forebyggende tiltak i tide. Et robust og sikkert telenett med høy funksjonsevne vil faktisk – direkte eller indirekte – være grunnlag for mye av den verdiskapingen som skjer i landet. Jeg ser med tilfredshet at komiteen slutter seg til meldingens strategi og tiltak.

Tiltak i sikkerhet og beredskap vil kreve ressurser, og et sentralt spørsmål er selvsagt hvordan den nye strategien skal finansieres. Meldingen peker på at valg av finansieringsmåte vil avhenge av hvilke konkrete tiltak det er snakk om.

Jeg tolker komiteens innstilling slik at Stortinget er enig i de tiltakene som inngår i den strategien Regjeringen foreslår, bl.a. slik at nødvendige midler kan stilles til rådighet for prioriterte formål. En planmessig og forpliktende oppfølging av innholdet i meldingen fra statens side vil utvilsomt bety mye for å etablere en positiv holdning blant operatører og andre aktører til egeninnsats og investeringer i sikkerhets- og beredskapstiltak.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 24.