Sak nr. 1

Meld feil

Valg av presidenter og sekretærer

Talere

Hill-Marta Solberg (A) Hovedinnlegg Hovedinnlegg
Carl I. Hagen (Frp) Hovedinnlegg Hovedinnlegg
Jan Petersen (H) Hovedinnlegg Hovedinnlegg
Hill-Marta Solberg (A) Hovedinnlegg Hovedinnlegg
Jan Petersen (H) Hovedinnlegg Hovedinnlegg
Hill-Marta Solberg (A) Hovedinnlegg Hovedinnlegg
Jan Petersen (H) Hovedinnlegg Hovedinnlegg
Carl I. Hagen (Frp) Hovedinnlegg Hovedinnlegg

Presidenten: Den vanlege framgangsmåten ved konstituering av Stortinget er at etter at fullmaktene er godkjende, skjer val av presidentar og sekretærar. Presidenten refererer forretningsordenens § 4 femte og sjette ledd, som lyder:

«Ved det første valg i valgperioden av presidenter og visepresidenter foregår avstemningene ved sedler uten underskrift. Ved senere valg i samme valgperiode gjelder reglene i § 44 første ledd bokstav d første og annet punktum.

Ved valg av presidenter og sekretærer kreves vanlig flertall, dvs. over halvparten av de avgitte stemmer. Oppnår ingen av kandidatene slikt flertall ved første valg eller ved fritt omvalg, foretas bundet omvalg mellom de to kandidater som har fått det største stemmetall (jfr. § 45 pkt. b).»

Det skal først veljast president og visepresident i Stortinget. Desse to vala skjer, som det vart referert, ved skriftleg votering. Det går føre seg ved at representantane skriv eitt namn på dei utlagde røystesetlane, går fram og legg denne i ei av dei to røysteurnene som er plasserte framfor presidenten sitt bord.

Fungerande president ber om framlegg til stortingspresident.

Hill-Marta Solberg (A): Jeg har den glede å foreslå Jørgen Kosmo som president.

Presidenten: Jørgen Kosmo er foreslått vald til Stortingets president.

Ligg det føre andre framlegg?

Carl I. Hagen (Frp): Det er til valg av stortingspresident.

Det har denne gangen vært et forspill til valg av stortingspresident utenfor stortingssalen, og av respekt bl.a. for tidligere stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl, som ønsket at stortingssalen også skulle være på høyde med Tabloid og Holmgang når det gjelder aktuell politisk debatt, vil jeg få lov til å kommentere litt av det som er skjedd i den senere tid.

Dette forspillet begynte i juni med en helside i Dagbladet hvor det ble hevdet at Høyre hadde en slags plan om å gjøre meg til stortingspresident etter valget. Det skjedde en del spekulasjoner i så måte. Det var stor forundring hos meg og alle over en slik tenkning, fordi i enkelte situasjoner har det vært vanlig at det største partiet får stortingspresidenten. Men det har også vært unntak, noe jeg har vært klar over. Hvis det er en flertallskonstellasjon som forhandler, er det flertallskonstellasjonen som i forbindelse med Stortingets konstituering også legger beslag på presidentplassen, slik det skjedde den gang Jo Benkow var stortingspresident i åtte år.

Så hører det selvsagt med til historien at alle vi politikere av og til kanskje har noen drømmer om vår egen fremtid. Noen er kanskje veldig sterkt opptatt av å være statsminister. Noen er kanskje veldig sterkt opptatt av å være utenriksminister og ha en karriere i den retning. Overfor de fleste som kjenner meg gjennom 20 år i denne sal, er det ikke noe å legge skjul på at min dagdrøm har vært å bli stortingspresident. Jeg har vært interessert i den type ting.

Jeg tok det ikke særlig alvorlig til å begynne med, men etter hvert som valget nærmet seg, og for ikke å snakke om etter valget, var det mye avisskriverier og intervjuer med kilder i de tre partier som satte i gang å drøfte en eventuell regjeringsdannelse, og jeg måtte også forholde meg til det. Det kom aldri noen forespørsel. Det ble ikke nevnt overfor meg direkte, bortsett fra en del indirekte antydninger om at dette kanskje var en god løsning.

Fordi det var så pass alvorlig, og fordi enkelte aviser skrev at de tre som forhandlet om å danne regjering, hadde vært interessert i å ha et godt forhold til Fremskrittspartiet og meg, kunne jeg ikke slå helt bort at det kunne være noe i disse ryktene. Jeg begynte å tenke igjennom situasjonen og på hva jeg skulle svare hvis jeg skulle få en henvendelse. Det samme gjorde jeg sammen med mine medarbeidere, i tilfelle det ble knapt med tid til å områ seg. På det første møtet mellom de parlamentariske ledere ble intet sagt om hvorvidt de tre ville opptre samlet, og hvordan man tenkte seg dette i det hele tatt.

Denne rykteflommen fikk sin utløsning sist søndag. Jeg fikk en budbringer til mitt kontor kl. 17.00 som meddelte at disse ryktene var feil, og at de tre ikke ønsket å spørre om jeg ville være stortingspresident, men at de foretrakk Arbeiderpartiets kandidat. Budbringeren sukret pillen. Det var vel meningen, selv om det virket motsatt. Han opplyste helt klart at han anså meg for å være den best kvalifiserte kandidaten, som de altså ikke ville ha fordi de ville ha Arbeiderpartiets.

Det er det som er skjedd.

Jeg må legge til at det var jo litt spesielt. Søndag fikk jeg min dagdrøm knust. Dagen etter kommer de to hovedpersoner som har ansvar for knusingen av min dagdrøm, til meg og ber om støtte til å gjøre dem til statsminister og utenriksminister. Noen ville bruke sterke uttrykk om dette. Jeg vil nøye meg med å si at jeg synes det er en litt selsom historie, en litt selsom måte å oppføre seg mot andre mennesker og andre partier på, særlig når man hevder i andre sammenhenger at skal man ha et godt politisk samarbeid, bør det være et godt samarbeidsklima og en god tone og en positiv holdning. Det gjør det vanskelig.

Men jeg vil anbefale Fremskrittspartiets medlemmer å ta ad notam at sluttresultatet ble at vi skal fordele verv og konstituere Stortinget etter det matematiske prinsippet og ikke etter noen fremforhandlede konstellasjoner. Det er en grei og ryddig ordning. Det er slik vi pleier å gjøre det. Derfor vil jeg anbefale Fremskrittspartiets medlemmer å stemme for Jørgen Kosmo.

La meg også helt til slutt få lov til å gjøre oppmerksom på at jeg står fast på det jeg har sagt, at når det gjelder spørsmålet om et mulig regjeringsskifte, har personer ingenting med slike spørsmål å gjøre. Man verken belønner eller straffer personer i forbindelse med noe så viktig som et regjeringsskifte. Det er ene og alene Regjeringens politikk som skal være grunnlaget for Fremskrittspartiets behandling av den fremforhandlede politiske plattformen fra de tre. Det er grunnlaget. Uklarheter der vil vi spørre om, men det vil ikke være andre ting enn innholdet i det politiske som skal påvirke Fremskrittspartiets endelige avgjørelse i den saken.

Jeg kan også meddele Stortinget at vi så fort vi overhodet kan, skal gjøre denne avklaringen, men vi har også visse hensyn å ta til vår partiorganisasjon. Men vi skal gjøre det så raskt som overhodet mulig når det gjelder den avklaringen alle venter på.

På denne bakgrunn vil jeg anbefale Fremskrittspartiets gruppe å stemme for Jørgen Kosmo som stortingspresident.

Presidenten: Då vil presidenten igjen spørje om det ligg føre andre framlegg. Det gjer det ikkje. Det blir skriftleg votering.

Valet hadde dette resultatet:

Det vart avgitt i alt 163 røyster.

Til Stortingets president vart Jørgen Kosmo vald med 156 røyster. 7 røystesetlar var blanke.

Presidenten: Presidenten ber så om framlegg til Stortingets visepresident.

Jan Petersen (H): Jeg har gleden av å foreslå Inge Lønning.

Presidenten: Inge Lønning er foreslått vald til Stortingets visepresident. Andre framlegg ligg ikkje føre. Det blir skriftleg votering.

Valet hadde dette resultatet:

Totalt vart det avgitt 164 røyster.

Til Stortingets visepresident vart Inge Lønning vald med 129 røyster. 35 røystesetlar var blanke.

Presidenten: Det skal veljast sekretær og visesekretær og dessutan første og andre varapresident og varasekretær i Stortinget.

Dersom det blir sett fram berre eitt framlegg ved kvart av desse vala, vil presidenten gjere framlegg om at røystinga skjer på vanleg måte. Blir det derimot sett fram fleire framlegg, vil skriftleg votering bli nytta.

Presidenten ber om framlegg til sekretær.

Hill-Marta Solberg (A): Jeg har gleden av å foreslå Signe Øye som Stortingets sekretær.

Presidenten: Signe Øye er foreslått som sekretær. Andre framlegg ligg ikkje føre.