Minnetaler over tidligere stortingsrepresentanter Håkon Kyllingmark og Petter Thomassen

Presidenten: Ærede medrepresentanter! Tidligere stortingsrepresentant og statsråd Håkon Kyllingmark avgikk ved døden 11. august i år, 88 år gammel.

Håkon Kyllingmark ble født i Honningsvåg 19. januar 1915. I tillegg til middelskoleeksamen i 1931 og handelsskoleeksamen i 1935 gjennomførte han i årene 1933–1934 Hærens artilleris befalsskole og i 1937 Hærens flyvåpens speiderskole.

Frem til høsten 1939 kombinerte Kyllingmark sine sivile gjøremål som handelsreisende og agent med periodevis tjenestegjøring som vernepliktig offiser. Etter utbruddet av verdenskrigen tjenestegjorde han ved Hålogaland flyavdeling, først som nøytralitetsvakt i Finnmark og deretter i aktiv krigsdeltakelse, helt frem til kampene i Nord-Norge ble avsluttet i juni 1940. Allerede fra årsskiftet 1940/41 ble Kyllingmark engasjert i arbeidet med å bygge opp en organisert motstandsbevegelse i Nord-Norge. I 1943 måtte han flykte til Sverige og var derfra med i organiseringen og ledelsen av de militære hjemmestyrkene i Nordland og Troms. Han spilte en aktiv rolle i maidagene 1945 for å sikre en mest mulig ordnet overgang fra okkupasjon til fred. Etter frigjøringen gjenopptok han sin agenturforretning i Svolvær, samtidig som han fra 1947 til 1953 var distriktssjef i Heimevernet.

Kyllingmarks politiske karriere begynte allerede i 1945, da han ble innvalgt som medlem av bystyret i Svolvær på en borgerlig fellesliste. Han meldte seg nokså snart inn i Høyre og fikk raskt en rekke tillitsverv i Unge Høyre, i Svolvær Høyre og i Nordland Høyre.

Ved stortingsvalget i 1953 ble Håkon Kyllingmark innvalgt på Stortinget fra Nordland fylke, noe som ble begynnelsen på en karriere i storting og regjering som varte helt frem til stortingsvalget i 1981, da han trakk seg tilbake fra aktiv politikk.

Håkon Kyllingmarks navn er først og fremst knyttet til samferdselspolitikken. Med unntak av et par år i sjøfarts- og fiskerikomiteen var han gjennom hele sin tid på Stortinget medlem av samferdselskomiteen. Likevel var det kanskje som samferdselsminister i regjeringen Borten fra 1965 til 1971 at Håkon Kyllingmark for alvor ble landskjent som en særdeles handlekraftig samferdselspolitiker. Mest kjent ble han nok for utbyggingen av kortbanenettet, som kom til å revolusjonere norsk luftfart. Men også telekommunikasjoner og veiutbygging lå hans hjerte nær. Også på disse områdene var det rask vekst og utvikling i disse årene.

Allerede i 1958 ble Håkon Kyllingmark valgt til 2. viseformann i Høyre, en posisjon han hadde helt frem til 1970. Deretter var han i mange år medlem av Høyres sentralstyre. I 1958 ble han også valgt til medlem av Høyres gruppestyre. I perioden 1973–1981 var han nestformann i stortingsgruppen.

Som en av Høyres mest sentrale politikere var det ikke overraskende at John Lyng utpekte Håkon Kyllingmark som en av Høyres statsråder ved regjeringsdannelsen i 1963, og det var heller ikke overraskende at Kyllingmark med sin krigserfaring og sin militære bakgrunn da fikk ansvaret for Forsvarsdepartementet.

Håkon Kyllingmark var engasjert på en rekke områder, og det er umulig å liste opp hans mange tillitsverv innenfor handelsnæringen, idretten og Røde Kors. Det er heller ikke mulig å gi en dekkende oversikt over hans mange offentlige verv, men det bør nevnes at han i en årrekke var styreformann i Kommunalbanken, at han var medlem av representantskapet i Norges Bank og varamedlem til Nobelkomiteen, og at han i en årrekke hadde sentrale verv i Det Norske Luftfartselskap og i SAS.

Håkon Kyllingmark var høyt dekorert for sin krigsinnsats. Han hadde bl.a. St. Olavsmedaljen med ekegren to ganger, Deltagermedaljen med rosett, i tillegg til britiske, franske og amerikanske utmerkelser. I 1985 ble han utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden for samfunnsnyttig innsats.

Håkon Kyllingmark tilhørte en generasjon hvor begrepet «For konge og fedreland» var en dyp realitet og en klar forpliktelse til innsats. Kyllingmark levde opp til denne forpliktelsen både i krig og i fred. Han var en virkelig samfunnsbygger, ikke bare for sin egen landsdel, men for hele Norge. I Stortinget er Kyllingmark også husket som en lun og klok samtalepartner og som en solid lagspiller på tvers av partigrensene.

Tidligere stortingsrepresentant og statsråd Petter Thomassen er gått bort, bare 62 år gammel.

Petter Thomassen ble født 17. april 1941 i Salangen i Troms. De første årene ble sterkt preget av at familiens småbruk ble innkvarteringssted for tyske soldater, samtidig som jordveien ble brukt som leir for russiske krigsfanger. Petter Thomassen har selv gitt en levende skildring av denne tiden i den prisbelønte boken «Barneår i krig» fra 1986.

Etter eksamen artium i 1960 studerte han ved Handelshøyskolen i København og ble siviløkonom i 1963. Etter studiene engasjerte han seg i den fremvoksende databransjen og var fra 1965 disponent i A/S Nordlandsdata i Bodø, en bedrift han bygde opp helt fra grunnen. I 1967 ble Petter Thomassen valgt til medlem av Bodø bystyre, et verv han hadde frem til 1975. Han engasjerte seg også i fylkespolitikken, var medlem av fylkestinget i Nordland fra 1971 til 1979. Han var medlem av fylkesutvalget og var i årene 1976–1977 også fylkesråd.

Etter å ha vært vararepresentant i perioden 1969–1973 ble Petter Thomassen ved valget i 1977 valgt til stortingsrepresentant fra Nordland. Hans stortingskarriere kom til å strekke seg frem til høsten 1997, bare avbrutt av periodene som industriminister i Willoch-regjeringen i 1985–1986, og som næringsminister i Syse-regjeringen i 1989–1990.

Gjennom sine 20 år på Stortinget hadde Thomassen en variert portefølje av komiteplasseringer. Han begynte i kommunal- og miljøvernkomiteen og kom deretter i finanskomiteen, hvor han også i to år var formann. Etter industriministerperioden hadde han et kort mellomspill i forbruker- og administrasjonskomiteen og kom deretter tilbake til finanskomiteen. Etter Syse-regjeringens avgang ble Petter Thomassen medlem av kirke- og undervisningskomiteen. I perioden 1993–1997 var han den første leder i den nyopprettede kontroll- og konstitusjonskomiteen og nedla et stor arbeid i å markere den nye komiteen som Stortingets sentrale kontrollorgan. De retningslinjer og rutiner som ble lagt til grunn under Thomassens ledelse av komiteen, er blitt retningsgivende for det videre arbeidet frem til i dag.

Petter Thomassen innehadde en rekke verv i Høyre. Han var bl.a. leder for Høyres distriktspolitiske utvalg, Høyres datapolitiske utvalg og Høyres trafikkutvalg. Han var 2. nestleder i partiet fra 1988 til 1990 og i flere år medlem av Høyres gruppestyre. I årene 1981–1985 var han nestformann i stortingsgruppen. Han var også sterkt engasjert i næringslivet, og listen over hans mange styreverv i nordnorsk næringsliv er imponerende lang.

I tillegg var han en flittig skribent og skrev en lang rekke bøker, også her med en imponerende variasjon i emnevalg. I tillegg til den allerede nevnte boken om barneår i krig spenner bøkene fra varehandelen i distriktspolitisk perspektiv over bl.a. ytringsfrihet, edb-utviklingen og havbruksnæringens muligheter frem til den siste boken, «En regjerings fall», fra 1991.

Petter Thomassen ble en fremtredende rikspolitiker, men han glemte aldri hvor han kom fra. Nord-Norge stod alltid hans hjerte nærmest, og han var alltid levende engasjert i alle saker som hadde med utviklingen av den nordligste landsdel å gjøre. Det er fristende å nevne hans arbeid for å få etablert siviløkonomutdannelsen i Bodø som eksempel på den type prosjekter som ble oppfattet som bortimot utopiske før Petter Thomassen grep fatt i dem.

Petter Thomassen hadde klare meninger om det meste, og han unnlot sjelden å gi uttrykk for dem. Han kunne ha en røff måte å være på og ble nok av og til oppfattet som skarp i kanten. Men samtidig satte han stor pris på folk som tok igjen, og viste alltid stor raushet overfor medrepresentanter og medarbeidere både i og utenfor eget parti. Kåre Willoch sa i sin tale i begravelsen at blandingen av konstruktiv frimodighet og lojalitet var Petter Thomassens sterkeste side. Det er en karakteristikk det er lett å være enig i.

Vi minnes Petter Thomassen og Håkon Kyllingmark for deres virke i Stortinget og lyser fred over deres minne.

Representantene påhørte stående presidentens minnetaler.

Presidenten: Følgende innkalte vararepresentanter har tatt sete:

For Buskerud fylke: John-Ragnar Aarset

For Hedmark fylke: Johnny Hult

For Oppland fylke: Tove Lehre

For Vestfold fylke: Vidar Andersen

Representanten Karin S. Woldseth vil fremsette et privat forslag.

Karin S. Woldseth (FrP): Jeg vil på vegne av stortingsrepresentantene Ulf Erik Knudsen, Arne Sortevik og meg selv fremme forslag om innføring av elevers rett til fritt skolevalg på videregående skole.

Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på reglementsmessig måte.