Sonja Irene Sjøli (H) [10:02:30]: (ordfører for saken): Den saken som vi skal behandle i dag, har en lang forhistorie.

I november 2000 la regjeringen Stoltenberg fram St.meld. nr. 11 for 2000-2001, Om forholdet mellom embetsverket, departementenes politiske ledelse og andre samfunnsaktører, etter at Stortinget både i 1995 og 1997 hadde bedt regjeringen om å sørge for klarere retningslinjer for forholdet mellom politikk, administrasjon og andre samfunnsaktører.

Ved behandlingen i 2000 ble det vurdert slik av flertallet i Stortinget at taushetsplikten og det ansvaret som den enkelte har for å unngå situasjoner hvor det kan bli reist spørsmål om deres integritet, ville være tilstrekkelig for å ivareta tilsvarende hensyn ved overgang til politiske stillinger.

For øvrig ble karantenebestemmelser ved overgang til annen stilling utenfor staten for embets- og tjenestemenn innført fra 15. februar i år. Komiteen er enig med Regjeringen i at det nå er trekk ved samfunnsutviklingen som gjør det nødvendig å ta disse problemstillingene opp på nytt.

Norge er et lite land, og de samme aktørene går ofte igjen i viktige posisjoner i samfunnet. I likhet med Regjeringen tror heller ikke komiteen at karanteneregler løser alle utfordringene, men vi mener det vil være et viktig bidrag til ryddigere forhold. Jo lengre tid det går fra man går av til man går over i en ny stilling, desto mindre mener vi problemene ved overgang til stilling hos andre samfunnsaktører vil bli, fordi informasjonen etter hvert vil bli mindre relevant. Komiteen støtter derfor Regjeringens forslag om at det blir innført karanteneregler også ved overgang fra en politisk stilling til andre samfunnsaktører, og at det karanteneregelverket som gjelder for embets- og tjenestemenn, i størst mulig grad blir lagt til grunn.

Komiteen har også vært opptatt av at det er viktig å se på hvordan det rekrutteres medarbeidere inn i politiske stillinger, og at det er gode rutiner for slik rekruttering. Det skal ikke være et forbud mot at statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere får permisjon f.eks. fra nærings- eller arbeidstakerorganisasjoner eller andre virksomheter.

Komiteen understreker også behovet for at det i slike tilfeller må foretas en vurdering av eventuelle habilitetsproblem i forhold til stillingen, og at det blir gjort kjent for vedkommende som har permisjon fra en slik organisasjon.

Komiteens flertall, alle unntatt Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om at det blir opprettet et uavhengig utvalg som skal komme sammen etter behov og ha som oppgave å avgjøre alle saker som oppstår i forbindelse med overgang fra en politisk stilling i departementene til andre samfunnsaktører.

Flertallet mener det er viktig at et slikt utvalg er sammensatt av personer med høy integritet og troverdighet, og at det bør ledes av en person med dommerkompetanse og med god kjennskap til både offentlig og privat sektor.

Senterpartiet mener at det ikke er nødvendig å bygge opp en egen sekretariatsfunksjon for å avgjøre slike spørsmål, og at spørsmålet om karantene kan avgjøres av Statsministerens kontor. Det er flertallet uenig i fordi en påtroppende statsminister ved regjeringsskifter vil få et direkte ansvar for karantenebeslutninger knyttet til et nylig avgått regjeringsapparat. Derfor mener flertallet at det uavhengige utvalget og behandlingen i Moderniseringsdepartementet sikrer større avstand.

En enstemmig komite støtter Regjeringens forslag om at godtgjørelsen skal regnes ut på samme måte for politikere som for embets- og tjenestemenn i staten. Dette innebærer at det kan ilegges inntil seks måneders karantene eller inntil 12 måneders saksforbud regnet fra fratreden. Saksforbudet kan ilegges i stedet for eller i tillegg til karantene, men ikke for mer enn et år. Det skal også være en informasjonsplikt som innebærer at man uoppfordret plikter å gi nødvendige opplysninger om det nye arbeidsforholdet med mindre det er åpenbart at karantenereglene ikke kommer til anvendelse.

Komiteen støtter forslaget fra Regjeringen om at det skal ytes full lønnskompensasjon i karantenetiden i form av en godtgjørelse tilsvarende den lønn vedkommende hadde ved sin fratreden.

For den politiske ledelsen skal det gjelde en generell ordning med etterlønn ved avgang fra politisk stilling. Komiteen mener det er viktig å skille mellom etterlønnsordningen og karantenetilfellene, og at det er en god, praktisk løsning at utbetalingen av godtgjørelse for politisk ledelse følger regelverket for etterlønn, fordi det er lettere å administrere.

Komiteen mener videre at det er en god ordning at hjemmel for å pålegge karantene kan tas inn i tilsettingsbrevet for politiske rådgivere på samme måte som for embetsverket, mens det for statsråder og statssekretærer bør tas inn i den kongelige resolusjon ved utnevning.

Komiteen har merket seg at Regjeringen legger til grunn at de som sitter i politisk stilling i dag, aksepterer karantenevilkårene, såfremt Stortinget gir sitt samtykke, og det ser det ut til at det skal gjøre.

SV står alene om et forslag hvor de ber Regjeringen endre reglene slik at karantene for politisk ledelse og embets- og tjenestemenn kan gå utover seks måneder hvis utvalgets vurdering er at karantenetiden bør forlenges.

Avslutningsvis vil jeg si at dette har vært en lang prosess som har gått over flere år. Høyre er tilfreds med at det er enstemmighet i komiteen om at det er nødvendig å ha karanteneregler også for den politiske ledelsen i departementene. Vi tror at det vil være et positivt signal og bidra til å styrke allmennhetens tillit til forvaltningen og det politiske systemet.

Torny Pedersen (A) [10:08:58]: Arbeiderpartiet støtter framlegget i St.meld. nr. 23 for 2004-2005 om bruk av karantene for politisk ledelse i departementene ved overgang til stilling utenfor staten.

Vi mener det er viktig å få dette på plass sett i forhold til at karantene ble innført den 15. februar i år for embets- og tjenestemenn i staten ved overgang til ny stilling.

Norge er et lite land, og det er ikke så rent sjelden man opplever at de samme personene går igjen i ulike posisjoner. Kanskje skulle man ønske at det ikke var slik, at man mer kunne utnytte mangfoldet blant kvinner og menn i samfunnet. Men vi må bare forholde oss til situasjonen slik den er, og da er det viktig å demme opp for at man tar med seg spesifikke sakkunnskaper fra politisk arbeid på høgt plan over til privat virksomhet, hvor denne kunnskapen kan bli brukt i en annen sammenheng enn det som var tenkt.

Jeg husker fra min tid i Posten, med behandling av banktjenester, at det var strenge krav til taushetsplikt og også snakk om karantenetid dersom man sluttet og gikk over til en stilling i en konkurrerende bank. Den gangen gikk det meste på taushetsplikt, men i dag er alt mer åpent. Ikke minst gjelder dette datateknologien. Derfor er det riktig å innføre karantenetid også for politikere i departementene, slik som det er gjort for embets- og tjenestemenn.

Saksordføreren har redegjort for framgangsmåten, så den skal jeg ikke gjenta.

Arbeiderpartiet er også enig i at det opprettes et uhildet utvalg som skal avgjøre sakene som oppstår ved jobbovergang etter endt politisk jobb i et departement. Samtidig må man ikke gjøre forholdene så vanskelige at politisk dyktige personer kvier seg for å ta en jobb i et departement. Jeg tenker da på dem som har en jobbsituasjon som tilsier at de kan få permisjon mens de jobber som politiker i en regjering. Her får man vurdere habilitetsspørsmålene på en fornuftig måte og ikke gjøre problemene større enn de er.

Det må ytes full lønnskompensasjon i karantenetiden. Samtidig er det viktig at vi får på plass en lovendring i pensjonsloven som sier at det også opparbeides pensjonspoeng i karantenetiden. Denne lovendringen ligger nå til behandling i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen og vil bli sluttbehandlet før sommerferien.

May Hansen (SV) [10:12:15]: Karantenebestemmelser ved overgang til annen stilling utenfor staten ble innført for embets- og tjenestemenn i staten med virkning fra 15. februar 2005. Stortinget ønsket ikke den gang at karantenebestemmelsene også skulle gjelde for politisk ledelse i departementene. Det ble vurdert slik at taushetsplikten og ansvaret den enkelte har for å unngå situasjoner hvor det ble reist spørsmål ved deres integritet, ville være tilstrekkelig for å ivareta tilsvarende hensyn ved overgang til politiske stillinger.

Samfunnsutviklingen har nå aktualisert problemstillingen. Norge er et land der de samme aktørene ofte går igjen i viktige posisjoner i samfunnet. Å innføre et karanteneregelverk til bruk ved overgang fra politisk stilling i departementene til andre samfunnsaktører vil gi et positivt signal og være med på å styrke allmennhetens tillit til forvaltningen og det politiske systemet.

Karantenereglene løser ikke alle utfordringene, men vil allikevel være et viktig bidrag til ryddigere forhold. SV er av den oppfatning at problemene ved overgang til ny stilling hos andre samfunnsaktører vil bli mindre når det går lengre tid fra man går av til man går over i en ny stilling og informasjonen man kan ta med seg, blir mindre relevant. Vi støtter derfor Regjeringas forslag om at det blir innført karanteneregler også ved overgang fra en politisk stilling i departementene til andre samfunnsaktører. Vi viser til retningslinjer for karantene som gjelder for embets- og tjenestemenn, og gir vår tilslutning til at de i størst mulig grad blir lagt til grunn også ved overgang fra politiske stillinger i departementet til stillinger utenfor statsforvaltningen.

Det er viktig å se på hvordan det rekrutteres medarbeidere inn i de politiske stillingene, og at det er gode rutiner i forhold til rekrutteringen. Vi er enig med departementet i at det ikke skal være et forbud mot at statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere får permisjon fra f.eks. nærings- eller arbeidstakerorganisasjoner eller -virksomheter, og vil understreke behovet for at det i slike tilfeller må foretas en vurdering av eventuelle habilitetsproblemer i forhold til stillingen, og at det blir gjort kjent at vedkommende har permisjon fra en slik organisasjon.

Vi er stort sett enige i det saksordføreren har sagt i denne saken, både når det gjelder lønnsvilkår og andre ting, men vi vil påpeke at i særlige tilfeller kan det være riktig at karantenetiden for politisk ledelse og embets- og tjenestemenn i staten er lengre enn inntil seks måneder. Vi foreslår da at det uavhengige utvalget som nedsettes, vurderer fra sak til sak hvor lang karantenetiden og saksforbudet skal være. SV fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen endre reglene slik at karantenetiden for politisk ledelse og embets- og tjenestemenn kan gå utover 6 måneder hvis utvalgets vurdering er at karantenetiden bør forlenges.»

Jeg tar opp vårt forslag.

Presidenten: Representanten May Hansen har tatt opp det forslaget hun selv refererte.

Trine Skei Grande (V) [10:16:06]: Når Stortinget i dag vedtar Regjeringas forslag til bruk av karantene for politisk ledelse i departementene, er det et naturlig og riktig neste skritt etter de reguleringene som har vært gjort de siste årene. Det finnes ingen gode grunner til at dagens karantenebestemmelser for embets- og tjenestemenn ikke skal omfatte politisk ledelse.

Venstre er tilfreds med at både regjering og storting er enige i at det trengs bestemmelser for dette, og at ikke alle bedømmelser av den enkeltes integritet i overgangen mellom ulike roller overlates til den berørte sjøl. Erfaring har vist at sjøljustis i slike situasjoner ikke er nok.

Norge er et lite land, og det hender at samme person inntar ulike plasser rundt det samme bordet. Det i seg sjøl trenger ikke å være en belastning, men det er viktig at det er oppmerksomhet og spilleregler rundt integritet og rollespørsmål. Det særegne ved å sitte i politisk ledelse i et departement er bl.a. det brede kontaktnettet og den omfattende innsikten i politiske mål og strategier man faktisk får. Slik kunnskap kan være følsom når personer med inngående innsikt går rett fra politiske stillinger til næringslivet eller til interesseorganisasjoner med oppgaver innenfor det samme eller beslektede saksfelt. For Venstre har dette alltid vært en viktig sak. Vi har vært pådrivere for å få på plass retningslinjer for politisk ledelse i departementene og for embets- og tjenestemenn, og vi var den første forslagsstilleren i denne salen på dette området.

Både politikere og sentrale embetsmenn er avhengige av tillit. Eksempler på uheldige overganger på 1990-tallet viste at det var behov for å rydde opp i dette. En politisk stilling er en ombudsrolle. Medlemmer av politisk ledelse er ombudspersoner på vegne av norske borgere. Det er disse ombudspersonene sammen med Stortingets representanter som på vegne av folket skal legge premisser for samfunnsutviklingen. Politisk ledelse vil ofte ha inngående kjennskap til politisk lagte strategier og målsettinger og vil også i mange tilfeller få større tilgang på sensitiv informasjon enn embetsverket. Derfor er det naturlig at det er samme regler for embetsmenn og politikere.

Forslaget om å etablere et uavhengig utvalg som kan komme sammen ved behov, vil bare forsterke den tilliten som de nye karantenebestemmelsene innbyr til. Når vanskelige situasjoner oppstår, kan det være en styrke for den berørte person og for den stillingen vedkommende skal inn i, å bli vurdert av et slikt utvalg. Når disse karantenereglene nå kommer på plass, vil det gagne alle parter, og det vil bidra til å styrke tilliten til både politikere, embetsverk, næringslivet og interesseorganisasjonene, som vårt demokrati er avhengig av.

Statsråd Morten Andreas Meyer [10:19:05]: Jeg er glad for at et samlet storting slutter seg til alle de viktige spørsmålene som er reist i denne stortingsmeldingen.

Innføringen av karanteneregler også for sentrale politikere i regjeringsapparatet vil være ett av flere spørsmål Stortinget denne våren diskuterer og tar stilling til som bidrar til å styrke tilliten til det politiske systemet. I en tid hvor det også er press mot denne type samfunnsinstitusjoner, er det viktig å tenke etter føre var-prinsippet og å bidra til at det ikke skal reises tvil om og stilles spørsmål om tilliten til vårt politiske system. Dette er et viktig bidrag, og jeg er som sagt glad for den enstemmige tilslutningen dette forslaget får.

Jeg har bare lyst til å kommentere forslaget fra SV. Det vil alltid være en avveining hvor grenser skal settes. Vi har vurdert at vi innenfor en ramme på inntil seks måneder i så stor grad svekker verdien av å ha detaljert sakkunnskap at vi ivaretar det som har vært intensjonen i det forslaget vi har fremmet overfor Stortinget. Det er viktig at vi i demokratiet vårt ikke legger hindringer i veien for å rekruttere bredt, og vi skal ikke iverksette tiltak som av enkelte vil kunne oppfattes som en unødvendig hindring for å kunne delta i politisk aktivitet i kortere eller lengre perioder. Det er ikke demokratiet vårt tjent med. Det innebærer altså at når vi legger begrensninger på en aktivitet etter ansettelse enten i embetsverket eller i en politisk stilling i regjeringssystemet, må vi også avveie hensynet til arbeidstakeren eller politikeren. Vi har foretatt nettopp den balanseringen og avveiningen i det forslaget vi har kommet til Stortinget med. Jeg er også opptatt av, helt uavhengig av hvor grensene måtte settes, at de som går inn i en politisk stilling, i alle fall har en forutsigbarhet. SVs forslag oppfatter jeg altså som et forslag som innebærer at man faktisk ikke når man går inn i en stilling, vet hva grensen for en mulig karantenetid vil være. Det mener jeg er uheldig i forhold til de interessene for arbeidstakeren og for politikeren som også skal ivaretas.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

May Hansen (SV) [10:22:23]: Jeg er langt på vei enig med statsråden i at det er viktig at man i utgangspunktet vet hvor lang karantenetiden skal være, men fra SVs side mener vi at det har vært saker i Norge hvor karantenetiden helt klart burde ha vært lengre. Det vi har lagt inn et forslag om, er at det skal nedsettes et utvalg som skal vurdere disse sakene fra sak til sak, at det er dette utvalget som skal vurdere karantenetiden i helt spesielle sitasjoner.

Presidenten: Ønsker statsråden å svare på det?

Statsråd Morten Andreas Meyer (fra salen): Nei.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 1.