Jan Petersen (H) [10:06:56]: (komiteens leder): Det er en enstemmig innstilling fra forsvarskomiteen, og det skulle således ikke være grunn til å legge til altfor mange ord. Jeg har bare lyst til å si at de endringene vi nå inviteres til å vedta, dreier seg om ganske store tall. Det er mye teknikk i det, og det er skrevet på en måte som ikke er all verdens tilgjengelig, men det er også en del realiteter i det.

Det er jo slik at forsvarsbudsjettet er et meget grovmasket budsjett. Det betyr at det er viktig for Stortinget å følge godt med i hvordan forutsetningene for budsjettet både følges opp og endrer seg, og jeg skal innrømme at det er gode argumenter for også på slutten av året for komiteen bl.a. å innkalle til høringer om hvorfor disse endringene nå legges på bordet. Komiteen har valgt ikke å gjøre det i denne omgang, men selv om vi på slutten av året jo ikke kan styre mye av realitetene i et budsjett, er det allikevel et argument for at det gjøres, nettopp fordi budsjettet er så grovmasket. Jeg vil ikke se bort fra at vi ved senere anledninger, stilt overfor endringer av denne størrelsesorden, vil legge oss på den praksis.

Per Roar Bredvold (FrP) [10:08:37]: St.prp. nr. 17 for 2005–2006 er på mange måter interessant lesning. Den gir, eller i hvert fall kan gi, et bilde av en utvikling ikke bare økonomisk, men også av hvordan de forskjellige våpenarter og institusjoner jobber, og hvilke utfordringer de har hatt inneværende år.

Det å gå inn i dybden i alle tallene er en stor oppgave, en oppgave som andre eventuelt må gjøre, men det er interessant å se tilbake på tilsvarende sak i fjor, hvor komiteen sa følgende: «Komiteen er innforstått med mindre avvik og utforutsette utgifter», men ber om at også Forsvaret utarbeider realistiske budsjetter og sørger for god økonomistyring.

Dette er sterke og klare ord som ikke kan misforstås, dvs. at daværende forsvarskomite i framtiden ikke ønsket altfor store tall som skifter kapittel og poster. Man burde tro at slike ting var unødvendige.

Det står under mange av kapitlene at reduksjonen skyldes tekniske flyttinger til kap. 1725 for å rendyrke kapitlet for å reflektere de nye fellesavdelingene som er opprettet og underlagt Forsvarsstaben og ny organisering av Forsvarsstaben.

Dette er sikkert riktig og fornuftig. Men når for eksempel kap. 1731 Hæren reduseres med nærmere 500 mill. kr, kap. 1732 Sjøforsvaret med nærmere 80 mill. kr, Luftforsvaret med vel 70 mill. kr, Heimevernet med 35 mill. kr, osv., er det ikke småpenger vi prater om, og av et budsjett på 30 milliarder kr er det også snakk om en del prosenter som skifter kapittel, uten at vi politikere er med – ikke det at jeg mener at vi skal være med ned til den minste krone, men dog.

De kapitler som er foreslått økt, er bl.a. kap. 1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben med drøye 500 mill. kr, kap. 1740 FLO med nesten 200 mill. kr, kap. 1760 Nyskaffing av materiell og nye bygg og anlegg med 60 mill. kr. Men det er også store forandringer innenfor kapitlenes poster, hvor bl.a. post 47 Nye bygg og anlegg er foreslått økt med 170,8 mill. kr.

Slik kan vi fortsette, men jeg stopper der – med unntak av post 45 Store nyskaffingar. Her er C-130, altså Hercules-flyene, nevnt med en økning på 33 mill. kr til vedlikehold for å holde dem i operativ stand. Dette er helt klart nødvendig, men det viser også at Hercules-flyene våre, som snart er 40 år gamle, trengs å byttes ut.

Jeg vil avslutningsvis gjenta komiteens merknad fra i fjor der vi bad om realistiske budsjetter og at en sørger for god økonomistyring. Det må være i Forsvarets interesse at dette gjøres.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:12:04]: Med bakgrunn kanskje i det siste innlegget, fra representanten Bredvold, skal jeg komme med noen kommentarer om omgrupperingsproposisjonen.

Forsvarsdepartementet har i St.prp. nr. 17 for 2005–2006 lagt fram forslag om visse endringer i bevilgningene i Forsvarets budsjett for 2005. Omgrupperingsproposisjonen er et sentralt verktøy for å sikre god økonomistyring i forsvarssektoren. Proposisjonen har til hensikt å tilpasse bevilgningene som følge av endrede forutsetninger og strategiske beslutninger i løpet av budsjettåret. Forsvarssektoren ligger etter forslaget til oppgruppering for 2005 godt innenfor rammen til å nå hovedmålet i langtidsperioden 2002–2005, med en innsparing på driften med 2 milliarder kr innen utgangen av 2005 i forhold til et alternativ uten omlegging. Prognosen for innsparing i 2005 er i overkant av 2,2 milliarder kr.

Nasjonal investering i eiendom, bygg og anlegg er økt med 171 mill. kr. Økningen skyldes 15,8 mill. kr for å ivareta tilpasning av de gamle bygningene ved Fredriksvern verft i Stavern samt 155 mill. kr til å sikre omstillingskritiske investeringsprosjekter i 2005–2006. Det er videre funnet rom for styrking av Forsvarets musikk med 7,5 mill. kr, 33 mill. kr er tilført for å holde transportflyet C-130 i operativ stand samt 43 mill. kr i forbindelse med forsering av samarbeidet i PRT i Nord-Afghanistan. Sistnevnte er nødvendig for å styre unna forventede klimatiske problemer.

Kap. 1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben er foreslått tilført 500 mill. kr. Hovedtyngden av dette skyldes tekniske justeringer for å oppnå en rendyrking av kapitlet for å reflektere de nye fellesavdelingene som er opprettet og underlagt Forsvarsstaben samt ny organisering av Forsvarsstaben. Midlene her hentes fra de ulike grenkapitlene.

Omgrupperingsproposisjonen er i all hovedsak en teknisk proposisjon. Den formaliserer lønnskompensasjon for 2005, innsparing i departementets utgiftsramme, tilpasning av bevilgningene i henhold til endringer i forutsetningene, oppdatering og formalisering av inntekter samt formalisering av tekniske endringer mellom kapitlene. Totalt sett utgjør omgrupperingen en reduksjon i Forsvarsdepartementets bevilgning på 82,6 mill. kr som følge av differansen mellom mindre inntekt og tilleggsbevilgning i 2005. Det kan synes som om det er mange flyttinger mellom kapitler, men i all hovedsak gjelder dette tekniske justeringer.

Hensikten med omgrupperingen er å bringe bevilgningene under de enkelte kapitler og poster i overensstemmelse med de endringer i budsjettforutsetningene som har funnet sted siden forsvarsbudsjettet for 2005 ble vedtatt, inklusiv senere bevilgningsendringer behandlet i Stortinget.

Omgrupperingen har som hensikt å utnytte ressursene på en mest mulig optimal måte. Dette sikrer god økonomistyring ved at ressursene hele tiden kan søkes styrt mot de høyest prioriterte områdene.

Da vi behandlet forsvarsbudsjettet her i Stortinget, orienterte jeg om byggingen av fregattdokk og kvalitetssikring av den. Da var ikke kvalitetssikringen endelig ferdig. Nå er kvalitetssikringen avsluttet, og inkludert en sikkerhetsmargin er prosjektet nå kostnadsregnet til 381 mill. kr. Det er viktig å understreke at vedtaket om å bygge dokken ligger fast, men Regjeringen vurderer andre alternativer og har foreløpig ikke konkludert. Derfor må jeg eventuelt komme tilbake til Stortinget. På bakgrunn av det som jeg orienterte om forrige gang, under budsjettbehandlingen, ønsket jeg nå bare å orientere om prosessen videre.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Roar Bredvold (FrP) [10:17:08]: Jeg takker statsråden for et interessant innlegg.

Statsråden var innom en post som jeg også nevnte litt om, og som jeg tenkte jeg skulle spørre statsråden om. Det gjelder post 47 Nye bygg og anlegg. Der står det:

«Vidare skuldast auken tilpassing av dei gamle bygningane ved Fredriksvern verft i Stavern til bruk for justissektoren.»

Det er snakk om 15,8 mill. kr.

Forsvarsbudsjettet er forholdsvis lite, og vi skal bruke mest penger i den spisse enden. Det er vi alle sammen enige om. Da kan det være interessant å høre hva forsvarsministeren tenker om framtidig avhending, hvordan vi skal avhende eiendomsmassen i Forsvaret, og hvor mye penger vi skal bruke for å få anledning til å avhende. Altså hvor mye penger skal vi bruke på å pusse opp bygninger som vi skal gi bort, i dette tilfellet til en annen sektor, men også til det sivile?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:18:13]: Når det gjelder avhending av eiendommer i inneværende år, har Forsvaret og departementet brukt den avhendingsinstruksen som Stortinget har besluttet. Det vi har foreslått for neste år, er at man skal slippe å gå til Kongen i statsråd med avhending.

Når det gjelder videre spørsmål om man skal pusse opp bygninger, er det klart at vi skal pusse opp og ta vare på de bygningene som vi skal beholde. Ellers avhender vi etter de instrukser som Stortinget gir.

Presidenten: Ønsker Jan Petersen ordet til replikk?

Jan Petersen (H) (fra salen): Nei, til innlegg.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Jan Petersen (H) [10:19:19]: Formen replikk eller innlegg kan for så vidt være hipp som happ, men jeg hadde to reaksjoner på forsvarsministerens innlegg.

Det ene er at hun en rekke ganger sa at formålet var å tilpasse budsjettet de endrede forutsetninger, og hun brukte også ord som å bringe budsjettet i samsvar med endrede forutsetninger. Det er i og for seg greit nok, men da må jeg få lov til å understreke det som står i innstillingen, nemlig at endrede forutsetninger må statsråden komme til Stortinget med på et tidspunkt da Stortinget kan styre konsekvensene av det. Det er ikke slik at man samler opp på slutten av året, og så ser man hvordan det går. Det er klart at vi i komiteen og Stortinget vil ønske å være med i revisjonene i løpet av året. Så jeg håper at det var en tilfeldig språkbruk.

En av de tingene som illustrerte dette, er jo nettopp dokken. Jeg merket meg med interesse at statsråden nå er åpen for at dette kan resultere i annet enn at man bygger dokken, og at Regjeringen skal komme tilbake til det. Det synes jeg er en nyttig og fornuftig måte å reagere på. Men mitt spørsmål er, når man nå er kommet opp i 381 mill. kr: Betyr det at statsråden ser for seg, hvis man går videre med det, et økt behov for penger i 2006? Og vil statsråden da komme tilbake med dette på et såpass tidlig tidspunkt at vi eventuelt kan ta stilling til konsekvensene for 2006-budsjettet, og på en måte som gjør at vi ikke bare tilpasser budsjettet til hva som har skjedd i løpet av året, men at vi reelt sett kan styre inndekningen?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:21:21]: Det er viktig at Stortinget har et ord med i laget og er med på å beslutte store endringer som skal komme i forbindelse med budsjettet, men noen endringer må gjøres i løpet av året. Jeg kunne nevne noen eksempler på dette. Det var bl.a. investeringer i forbindelse med PRT Meymaneh, det kan være investeringer i forbindelse med fly for å holde disse i luften osv. Det er en del av de justeringene som nå er gjort innenfor budsjettet. Men jeg er veldig opptatt av at Stortinget skal bli informert og være med på å bestemme de endringer som skal skje i løpet av året.

Når det gjelder dokken, som representanten Petersen spurte om, er det slik at siden jeg orienterte om den i forbindelse med budsjettbehandlingen, syntes jeg det var riktig nå å informere om det endelige resultatet av kvalitetssikringen, som lå på 381 mill. kr. Jeg sa også den gangen at det kunne bli aktuelt at vi gjorde en utredning av alternativer. De alternativene var da en dokk i åpent lende, altså en overbygget dokk, men som ikke er i fjell, eller en flytedokk. Disse to alternativene har det vært gjort en del utredninger om, og vi vurderer om vi skal gå videre med det. Derfor har ikke Regjeringen konkludert. Det er en vedståelsesfrist på dette, den 31. desember.

Når det gjelder å komme tilbake til Stortinget, vil jeg selvfølgelig gjøre det, senest når Forsvarsdepartementet legger fram orientering om investeringer.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.