Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter, og at den blir fordelt med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker etter statsrådens innlegg innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Per Rune Henriksen (A) [10:03:32]: (ordfører for saken): Arbeidet mot sosial dumping og andre uregelmessigheter i arbeidslivet blir prioritert av Regjeringen. Et av virkemidlene i så måte er overgangsreglene for arbeidstakere fra de nye EØS-landene, som vi behandler i dag.

Da Stortinget behandlet konsekvenser av EØS-utvidelsen i 2004, forutså man at problemstillingene rundt sosial dumping først og fremst ville være en utfordring ved tjenesteyting, dvs. når arbeidere fra de nye EØS-landene arbeider på oppdrag i Norge for en hjemlig arbeidsgiver. Det ble likevel ansett som nødvendig å ha overgangsordninger for arbeidstakere fra de nye EØS-landene som på individuell basis ønsker å bo og arbeide i Norge. De vesentligste bestemmelsene er krav om oppholdstillatelse, at arbeidstakeren skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår og heltidsstilling. Innenfor disse rammene har innvandringen fra de nye EØS-landene vært positiv og har bidratt med sterkt etterspurt arbeidskraft i Norge. Innvandringen fra de nye EØS-landene har siden 1. mai 2004 faktisk vært høyere i Norge enn i Sverige, som ikke har overgangsordninger. Dette viser at overgangsordningene ikke er til hinder for arbeidsinnvandring, men at de er gode virkemidler mot sosial dumping.

Frykten for såkalt velferdsturisme har vært ubegrunnet, da det viser seg at velferdsordningene i bare liten grad blir brukt av innvandrere fra de nye EØS-landene. I sine merknader uttrykker likevel Fremskrittspartiet bekymring for at man skal få en negativ bruk av norske velferdsordninger. De ber om at man skal foreta en gjennomgang av velferdsordninger som arbeidstakere fra EØS-landene og deres familier kan bli omfattet av.

De faktiske erfaringene vi har med dagens ordninger, viser at det er liten grunn til bekymring. Bruken av ordningene er liten, og vi må ha med oss i regnskapet at her har vi først og fremst med solide skatteytere å gjøre – voksne, ferdigutdannede mennesker som har heltidsstillinger og norsk lønn.

Det som derimot kan bli en utfordring, er situasjonen som kan oppstå om Fremskrittspartiet får gjennomslag for sin familiepolitikk, der alle tilskudd og støtteordninger til barnefamilier skal deles ut i kontanter uten at de er knyttet opp til bruk av f.eks. barnehager. Komiteens flertall ser ikke i dagens situasjon behov for den gjennomgangen som Fremskrittspartiet foreslår. Jeg vil derimot anbefale Fremskrittspartiet å foreta en gjennomgang av sin egen politikk på feltet.

Som nevnt innledningsvis er det slik at de største problemene knyttet til sosial dumping er de man ser i forbindelse med tjenesteyting av utsendte arbeidstakere. Vi har sett østeuropeiske bygningsarbeidere som må pante flasker for å få penger til mat, arbeidere som blir snytt for lønn, som blir tilbudt usle boforhold og lange arbeidsdager. Det er en samlet komite som ser behovet for tiltak mot sosial dumping.

I brev til komiteen varsler statsråden at en rekke tiltak mot sosial dumping vil bli presentert i revidert nasjonalbudsjett for 2006. Dette er en håndfast oppfølging av Regjeringens prioriteringer i arbeidet mot sosial dumping, svart arbeid og andre uregelmessigheter og ulovligheter i arbeidslivet.

Kenneth Svendsen (FrP) [10:06:49]: Jeg registrerer at foregående taler var opptatt av at Fremskrittspartiet skulle gå gjennom sitt program. Det gjør vi med jevne mellomrom. Det programmet vi har lagt fram denne gangen, som vi gikk til valg på, er et meget godt program, som representanten burde studere nøye. Da ville det kunne komme mange gode løsninger fra den kanten også.

Det er med glede jeg registrerer at overgangsordningene for arbeidstakere fra de nye EØS-landene hittil har fungert etter hensikten. Jeg er også glad for at flertallet ønsker å videreføre dagens overgangsordninger.

Fremskrittspartiet påpekte ved forrige behandling av denne saken at det var unødvendig å innta en offensiv holdning for raskt å liberalisere reguleringene for arbeidsinnvandring for å sikre høykvalifisert innvanding fra de nye EU-områdene.

Fremskrittspartiets medlemmer støttet innføringen av overgangsregler for arbeidsinnvandring for åtte av de ti nye EU-landene, og understreket at det var oppsiktsvekkende at Regjeringen hadde forholdt seg så passiv i forhold til hvilke utfordringer utvidelsen av arbeidsmarkedet kunne føre til i Norge.

Jeg har merket meg at det i St.meld. nr. 9 pekes på at overgangsordningene kan ha hjulpet til med å redusere det uregistrerte arbeidet, og at kontrollen som er utført av Arbeidstilsynet, har avdekket manglende arbeidstillatelse for tilsatte i norske eller norskregistrerte virksomheter.

Ifølge St.meld. nr. 9 fikk totalt 37 200 personer fra de nye EØS-landene arbeidstillatelse i 2005 – en økning på ca. 30 pst. i forhold til 2004. Økningen året før var på 40 pst. Omtrent halvparten av de tillatelsene som ble gitt i 2005, var fornyelser. Fremskrittspartiet anser at en ytterligere økning må forventes dersom overgangsordningene blir avskaffet.

I sine merknader i Innst. S. nr. 149 for 2003-2004 pekte medlemmene fra Fremskrittspartiet sammen med Senterpartiet på at de aller fleste vesteuropeiske land strammet inn i sine velferdsytelser «i frykt for at de skal bli misbrukt av velferdsturister fra de nye medlemslandene». De samme medlemmene konstaterte at utvidelsen på sikt kunne føre til at norske borgere stod i fare for å få et dårligere velferdstilbud, og at dette ville være en uheldig konsekvens.

I St.meld. nr. 9 påpekes det at velferdsordninger som sykepenger, dagpenger og sosialhjelp er blitt lite eller så godt som ikke benyttet, mens Statistisk sentralbyrå peker på at barnetrygd, engangsstønad ved fødsel og kontantstøtte blir en del benyttet. Fremskrittspartiet mener at dette gir grunnlag for en grundig gjennomgang av de norske velferdsordningene med tanke på avgrensninger og eventuelle tilpasninger i forhold til en eventuell økt innvandring fra EØS-land, også med tanke på utviklingen ved eventuelle bortfall av overgangsordninger på et senere tidspunkt.

Jeg registrerer at en rekke land i Europa nå vurderer å fjerne overgangsordningene for arbeidsinnvandring fra de nye EØS-landene, samtidig som de nye landenes arbeidsmarkeder og økonomi utvikler seg i positiv retning og gjør behovet for å søke arbeid i andre land mindre. En slik utvikling kan etter min mening føre til et mindre behov for overgangsordninger i framtiden, samtidig som behovet for ny arbeidskraft i Norge kan øke, og innslaget av arbeidstakere fra EØS-land kan ha positiv virkning på det norske arbeidsmarkedet. Foreløpig anser imidlertid vi det for nødvendig å videreføre ordningene, og vi mener at de siste to årene har vist at de fungerer etter hensikten. For å forebygge en negativ utvikling av bruk av norske velferdsordninger og for å hindre mistenkeliggjøring av fremmede arbeidstakere, særlig i en tid uten overgangsordninger og spesielle tiltak i markedet, fremmer Fremskrittspartiet forslag om en gjennomgang av velferdsordningene med sikte på en tilpasning som kan bidra til en overflødiggjøring av overgangsordninger i framtiden.

Jeg tar opp forslagene nr. 1 og 2 fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Martin Engeset (H) [10:10:41]: I denne saken er det nødvendig å løfte blikket for å forstå hva dette dypest sett dreier seg om. Gjennom utvidelsen av EU med ti nye medlemsland og 75 millioner nye EU-borgere fra 1. mai 2004 utviklet EU seg til å bli det fremste freds-, demokrati- og velferdsprosjekt som verden så langt har sett. Som et ledd i frigjøringen fra kommunistiske diktaturer og armod søkte en rekke tidligere østblokkland en forankring i EU for å sikre seg mot fremtidige maktovergrep, fremme demokrati og legge grunnlaget for vekst, fremgang og håp om en bedre fremtid. Og flere land er underveis.

Når historien om dette om noen år skal skrives, er jeg overbevist om at den vil slå fast at nettopp dette var en historisk viktig begivenhet, som bidrog til å løfte millioner av mennesker ut av fattigdom, forfølgelse og elendighet. Det er i dette perspektivet vi bør se den foreliggende sak «om overgangsordningane for arbeidstakarar frå dei nye EØS-landa».

Norge som nasjon står overfor mange store utfordringer i årene fremover. En av de største er å sikre tilstrekkelig arbeidskraft til både privat og offentlig sektor. Dette vil være en helt avgjørende forutsetning for om vi skal greie å skape fortsatt vekst og fremgang, og for hvorvidt vi skal greie å trygge velferdssamfunnets basistjenester innenfor helse- og omsorgssektoren. Gjennom EØS-avtalen har næringslivet i Norge full tilgang til dette store og utvidede markedet. For et lite land som Norge med bare 4,6 millioner innbyggere er det helt avgjørende for å trygge vår velferd og våre arbeidsplasser at våre bedrifter og vårt næringsliv har mulighet til full frihandel og samhandel med et slikt stort marked. Denne friheten og disse mulighetene strekker seg heldigvis langt utover bare det som kan begrunnes ut fra et økonomisk eller næringsmessig behov. EU og EØS-avtalen gir hver enkelt innbygger i Norge unike muligheter til å søke arbeid, bosette seg og skape seg en ny og spennende fremtid i et annet land i vår del av verden. Mange er de som benytter seg av denne muligheten.

Nylig var komiteen på en studietur til Spania, hvor titusener av nordmenn har bosatt seg på fast basis. Denne friheten, som vi etter hvert tar som en selvfølge, må selvfølgelig også gjelde andre veien: for borgere i EØS-land som ønsker å arbeide i og flytte til Norge. Denne frie bevegelighet i Europa, også for mennesker, er en grunnpilar i EU-samarbeidet. Det er derfor gledelig å registrere at det er en samlet komite som uttrykker en positiv holdning til arbeidsinnvandring. Ja til og med Fremskrittspartiet, som lenge har vært en bremsekloss, er nå på glid i riktig retning og fastslår i sine merknader at

«innslaget av arbeidstakere fra EØS-land kan ha en positiv virkning på det norske arbeidsmarkedet».

Det er bra.

Vi vet at det i mange sektorer allerede er vanskelig å finne kompetent arbeidskraft. Beregninger har vist at Norge i 2010 vil mangle 220 000 personer for å dekke behovet for arbeidskraft. Behovet i kommunal sektor alene vil kreve alle som nå er i et utdanningsløp. Selv om fremtidsscenarier er beheftet med stor usikkerhet, er dette så alvorlig at vi må ta det på alvor. Vi bør derfor legge til grunn at konkurransen om tilgjengelig arbeidskraft blir hardere i årene fremover. Offentlig og privat sektor vil i stadig sterkere grad konkurrere om arbeidskraften. Dette er en konkurranse som verken privat eller offentlig sektor har råd til å tape. Nettopp derfor bør vi legge forholdene best mulig til rette for at vi skal evne å tiltrekke oss arbeidskraft fra de nye EU-landene.

De gode økonomiske tidene Norge nå opplever med kraftig reduksjon i arbeidsledigheten etter fire års borgerlig styre, trues dersom tilgangen på arbeidskraft stopper opp. Det hadde ikke vært mulig å bygge 30 000 nye boliger i fjor uten arbeidsinnvandring. Lønns- og kostnadspresset hadde også blitt betydelig sterkere, og mange bedrifter hadde måttet si nei til mange oppdrag. Tusenvis av norske arbeidsplasser hadde blitt utrygge.

Norge kan nok dessverre ikke forvente noen permanent tilgang til vår egen arbeidskraftreserve fra EU-landene, bl.a. fordi den økonomiske veksten i Øst-Europa er langt sterkere enn veksten i de vestlige EU-landene og den tilgangen på arbeidskraft Norge opplever nå, nok kanskje bare er midlertidig. Mange av disse menneskene som er her for tiden, vil nok etter hvert forlate Norge for å ta del i den økonomiske veksten og velstandsutviklingen som skjer i deres eget hjemland.

Det er interessant å merke seg at vi i konklusjonen om å avvikle overgangsordningene har støtte fra Den europeiske faglige samorganisasjonen. De slår nemlig fast at begrensningene i bevegelighet for arbeidskraften fra de nye medlemslandene står i strid med grunnleggende rettigheter for enkeltmennesket, og mener målet må være fri bevegelighet innen hele den utvidede unionen. Ja, nettopp, så godt kan det sies. Når årets 1. mai-markering er rett rundt hjørnet, er det på sin plass å uttrykke et håp om at også norsk fagbevegelse snarest mulig lander på samme konklusjon.

Karin Andersen (SV) [10:16:04]: Det er riktig at Norge trenger arbeidskraft. Det er helt riktig at arbeidsinnvandring er viktig og nødvendig for Norge, og SV har vært en sterk talsperson for at vi skal legge til rette for mer arbeidsinnvandring. Men det må gjøres på en slik måte at det er en fordel for begge parter.

Det er helt riktig at de overgangsordningene vi nå har, er en mekanisme som Norge har valgt å bruke i en periode fordi vi ser utviklingstrekk i vårt eget arbeidsmarked som er bekymringsfulle. De er knyttet til situasjonen rundt sosial dumping. Det er den eneste grunnen til at SV mener at vi skal ha slike overgangsordninger. Når vi ser på utviklingen gjennom de siste åra etter at overgangsordningene ble innført, ser vi at de ikke har hindret folk i å komme til Norge og jobbe. De har også vært med på å sikre at folk har fått gode lønns- og arbeidsvilkår. I forhold til å kunne tiltrekke seg arbeidskraft i framtida, slik som Engeset nå beskrev – at den konkurransen kanskje kan bli veldig hard framover, fordi det skjer en dynamisk utvikling også i mange andre land – så vil jo en av de konkurransemekanismene vi har her i Norge, kunne være at vi tilbyr folk god lønn og trygge arbeidsvilkår. Det er faktisk også det som har sivilisert dette samfunnet, tror jeg, og det som har vært den viktigste forutsetningen for at vi i dag har en velferdspolitikk og en velferdsmodell som Europa ser til som den nordiske velferdsmodellen. Bærebjelken i den modellen har vært at vi har greid å sikre folk flest gode lønns- og arbeidsvilkår, noe som har gjort at man også har kunnet bidra til fellesskapet og til å trygge sin egen helse og sitt eget liv. I tillegg viser det seg jo at denne modellen faktisk også er av de økonomisk sett mest vellykkede i verden. Derfor er det i hvert fall fra vår side sett helt avgjørende viktig at når vi nå åpner opp og får et mer globalisert arbeidsmarked, må vi sikre at de mekanismene som har gjort at Norge er et godt land å bo i og til og med har en veldig vellykket økonomi, holdes på plass. Da er det viktig at vi inntil vi får på plass sterkere mekanismer som kan sikre oss mot sosial dumping, som vil bryte opp dette som er bærebjelken i vårt samfunn, velger å si: ja, vi beholder overgangsordningene en stund til.

Så har jeg fra SVs side lyst til å understreke at dette ikke dreier seg om at man deler ulike EU-borgere inn i forskjellige klasser, for å si det sånn. Jeg har hatt kontakt med ambassader fra noen av de nye EU-landene som har påpekt dette, og som sier at jo, de ser at i praksis hindrer ikke dette arbeidsinnvandring til Norge, men hos dem oppfattes det slik. Da har jeg fra vår side lyst til å understreke veldig sterkt at det ikke er hensikten. Hensikten vår er å sikre at de arbeidstakerne som kommer til Norge gjennom denne ordningen, får gode lønns- og arbeidsvilkår, slik at de ikke blir utnyttet, men også at vi holder på plass den sosiale veven og den sosiale kapitalen det er, som er helt nødvendig for å holde på plass den velferdsstaten vi har.

Dette er på en måte en liten flik av en veldig viktig sak som vi må jobbe videre med, og som Regjeringen har varslet at de vil komme med tiltak i forhold til. Det dreier seg om at vi må få på plass mange tiltak mot sosial dumping, for det er en utvikling i arbeidsmarkedet nå der f.eks. håndverksbedriftene sier til oss at det begynner å bli sånn at det er bare de som jukser, og kjeltringene, som vinner fram. Ærlige folk kan ikke drive småbedrifter lenger. Sånn kan vi altså ikke ha det. De sier også at en annen virkning av dette vil være at det vil bli langt større lønnsforskjeller hvis vi ikke greier å stoppe dette. Det vil slå rett inn i lønningsposen for de aller fleste arbeidstakerne i dette landet hvis vi ikke greier å stoppe det. I tillegg vil det bli flere helsefarlige arbeidsplasser hvis vi ikke greier å kontrollere dette på en bedre måte enn i dag. Det vil bli en tapssituasjon både for landet, for folk flest og også for næringslivet, selvfølgelig, for da kommer vi inn i en negativ spiral i forhold til den positive spiralen som norsk økonomi og norsk samfunn er i i dag. Derfor ønsker vi i dag å gå inn for disse overgangsordningene. Men når tiltak mot sosial dumping er på plass, ønsker vi å avvikle disse så raskt som mulig.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:21:16]: Det er positivt at arbeidstakere fra EØS-land kommer til Norge for å arbeide. Vi trenger flere hender i bl.a. bygg- og anleggsbransjen og i landbruksnæringen. Innvandret arbeidskraft gjør det mulig for oss å opprettholde et høyt aktivitetsnivå, samtidig som lønnsutviklingen er moderat og prisutviklingen begrenset. Dette er ikke minst viktig for å bevare eksportnæringenes konkurransemuligheter.

Arbeidsinnvandring er imidlertid ikke bare en fordel for «oss». Arbeidsinnvandring gir også mange familier i de nye EØS-landene muligheter til å legge seg opp penger ved å arbeide i Norge i en periode.

På 1950- og 1960-tallet var det f.eks. ikke få familiefedre fra Sørlandet som reiste til Amerika, arbeidet som «floorleggere» og sparte opp tilstrekkelige midler til at husdrømmer og ønsker om bil kunne realiseres ved retur til Norge. For Kristelig Folkeparti er det grunnleggende viktig og en forutsetning for at arbeidsinnvandring kan sies å være forsvarlig og ønskelig, at innvandret arbeidskraft tilbys norske lønns- og arbeidsvilkår. Vi kan f.eks. ikke akseptere at polske og latviske arbeidere gis en lønn i Norge som tilsvarer hva de ville fått utbetalt i hjemlandet. En slik praksis ville vært uverdig for de utenlandske arbeidstakerne og uheldig for utviklingen på det norske arbeidsmarkedet.

Jeg er glad for at arbeids- og inkluderingsministeren viser et stort engasjement for å finne tiltak som forhindrer sosial dumping.

Det er etter Kristelig Folkepartis mening svært viktig at dette problemet adresseres ut fra et bredt sett av virkemidler. Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet må ha tilstrekkelige ressurser og kompetanse, og etter Kristelig Folkepartis mening er det nødvendig å gi tilsynene muligheter for å ilegge tvangsmulkt ved manglende oppfølging av vedtakene etter allmenngjøringsloven.

Overgangsordningene for arbeidstakere fra nye EØS-land har så langt fungert etter hensikten. De er administrativt enkle, med gjennomgående kort saksbehandlingstid. Og jeg vil påpeke at både LO og NHO i høringene på Stortinget har uttalt at overgangsordningene ikke er til hinder for å skaffe nødvendig arbeidskraft. Overgangsordningene er et viktig virkemiddel for å sikre utenlandske arbeidstakere forsvarlige lønns- og arbeidsvilkår i Norge. Vi vet at arbeidsgivere i enkelte tilfeller har tilbudt utenlandske arbeidere en urimelig lav lønn, og det er nødvendig å kunne forhindre dette.

Etter Kristelig Folkepartis mening må overgangsordningene videreføres fram til vi har flere virkemidler mot sosial dumping på plass. Det er positivt at Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til dette allerede i revidert nasjonalbudsjett, og det er i den forbindelse naturlig at Stortinget på ny vurderer behovet for videreføring av overgangsordningene. For Kristelig Folkeparti er det ikke et mål at overgangsordningene skal vare ut hele treårsperioden.

Overgangsordningene gjelder ikke for tjenesteytere, selvstendig næringsdrivende og bedriftsetableringer. Allmenngjøringsloven avhjelper til en viss grad dette, men etter min og Kristelig Folkepartis mening er det særlig viktig at Regjeringen arbeider med tiltak mot sosial dumping for de grupper av arbeidstakere som ikke omfattes av overgangsordningene.

Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig at man fra politiske myndigheters side prioriterer arbeidet for seriøsitet i arbeidsmarkedet høyt. Skal målet om gode arbeidsvilkår for alle som arbeider her i landet, nås, må Regjeringen ha god kontakt med alle arbeidslivets parter. Vi forventer at det etableres en god kontakt med både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden om disse spørsmål, og at også andre arbeidstakerorganisasjoner enn LO lyttes til.

Jeg viser til innstillingen og ser fram til en ny debatt om arbeidsinnvandring og sosial dumping i forbindelse med framleggingen av revidert nasjonalbudsjett.

Dagfinn Sundsbø (Sp) [10:26:16]: Det er ulike vurderinger i denne salen av velsignelsene av et åpent, europeisk arbeidsmarked. Jeg hører ikke med til dem som deler EUs Lisboa-strategier om at Europas vekstkraft best gjenskapes gjennom en ytterligere liberalisering av den økonomiske politikken og arbeidsmarkedet. Tjenestedirektivet kommer sikkert til å bli en ny og vanskelig sak, som vi skal diskutere når prosessene i EU er sluttført.

Muligens tjener den frie flyt av arbeidskraft, varer og tjenester næringslivets konkurransekraft. I en situasjon hvor lønnsnivået i enkelte av de nye EU-landene er mange ganger lavere enn i Norge, er det klart det er gevinster å hente for dem som bare ser på lønnsbudsjettene og kostnadene ved produsert vare. De som derimot også er opptatt av de tradisjoner vi har for utjamning og likeverdighet mellom ulike grupper her i landet, har langt større grunn til bekymring. Det er ingen grunn til å være stolt av hvordan vi har tatt imot mange av de østeuropeiske arbeidssøkerne her i landet så langt, tvert om.

I stortingsmeldingen viser Regjeringen til at vi har betydelig arbeidsinnvandring til Norge nå. 37 200 personer fra de nye EØS-landene fikk arbeidstillatelse i 2005, noe som er en økning på 30 pst. fra 2004.

Overgangsordningene for arbeidstakere fra de nye EØS-landene som Norge på samme måte som mange av EU-landene valgte å innføre etter utvidelsen av EU i 2004, har altså på ingen måte stengt grensene. Tvert om: Norge er et av de landene som tar imot flest arbeidsinnvandrere, og vesentlig flere enn vårt naboland Sverige, som har valgt ikke å innføre overgangsordninger.

Jeg ser at representanter for den polske fagbevegelsen vurderer de norske overgangsreglene som mer liberale enn reglene i en del andre land. Mest interessant er det likevel at Norge vurderes som lettere tilgjengelig for polske innvandrere enn Sverige, som står uten overgangsregler. Det er fordi Sverige har andre virkemidler, først og fremst gjennom organisasjonsmessig kontroll av arbeidsmarkedet, som regulerer arbeidsinnvandringen.

I Senterpartiet er vi tilfreds med at Regjeringen, og nå stortingsflertallet, ønsker å videreføre overgangsordningene. Kravene om arbeidstillatelse for individuelle arbeidstakere før de begynner å arbeide, har i praksis langt fra vært noe virkemiddel for å stenge arbeidssøkere ute fra landet. Kravet om at arbeidstakere skal gis norske lønns- og arbeidsvilkår og som hovedregel heltidsstilling, er helt nødvendig for å sikre skikkelige vilkår for dem som kommer hit, og for å unngå sosial dumping.

Så sier kritikerne om våre overgangsordninger at de bidrar til at det letes etter smutthull for å unngå kravene. Ja vel. Useriøse arbeidsgivere og firmaer som driver med utleie av arbeidskraft, tøyer regelverket, eller bryter det bevisst, for å kunne hente inn arbeidskraft som gis langt dårligere vilkår enn det overgangsreglene forutsetter. NHO bruker dette som begrunnelse for å avvikle ordninger de betegner som unødvendig byråkrati. Men de to kanskje mest berørte NHO-foreningene, Byggenæringens Landsforening og Servicebedriftenes Landsforening, skiller lag med moderorganisasjonen og støtter forslaget om forlengelse. Det er jeg glad for. Disse organisasjonene ser, som Regjeringen og komiteflertallet, behovet for å få etablert langt sterkere ordninger for å unngå sosial dumping før vi fjerner overgangsreglene.

Jeg registrerer at Høyre og Venstre ønsker å framstå som mer rendyrkede liberalister gjennom å være talsmenn for et helt åpent arbeidsmarked innenfor EØS-området – «utenlandske arbeidstakere utgjør en ressurs som vi ikke har råd til å si nei til», heter det. Så legger også disse partiene til at alle som jobber i Norge, skal ha skikkelige lønns- og arbeidsvilkår. Ja, det er godt vi er enige om det, men det er nok også viktig da å være klar over at vi skaffer ikke alle som kommer til Norge, skikkelige lønns- og arbeidsvilkår uten å ha en politisk vilje til å sikre det. Det hjelper ikke å si at alle skal være velkommen til Norge, og at de bør få samme vilkår som vi har, dersom ikke norske myndigheter aktivt bidrar til å legge til rette for det, og at det kommer før vi åpner arbeidsmarkedet. Så jeg er glad for at man i hvert fall ikke har tatt dette ut i form av egne forslag.

I Senterpartiet mener vi rett og slett det er nødvendig å videreføre overgangsreglene for arbeidstakere fra de nye EØS-landene. Vi har ikke et arbeidsmarked som pr. i dag viser tilstrekkelig modenhet til å sikre disse arbeidstakerne likeverdige vilkår i det norske arbeidsmarkedet. Vi ser derfor fram til at Regjeringen nå skal legge fram forslag mot sosial dumping, som vi får når vi skal behandle revidert nasjonalbudsjett. Det blir kanskje en større prøve også i denne sal på den vilje vi har til å gjøre ord til handling, og til å sikre at vi ønsker folk velkommen, men på vilkår som både ivaretar verdigheten til dem som kommer, og som sikrer et norsk arbeidsmarked som fortsatt bygger på de prinsipper vi legger til grunn her i landet.

André N. Skjelstad (V) [10:31:50]: Det er beklagelig at Regjeringen vil beholde dagens overgangsordninger. Venstre mener det er på tide å fjerne overgangsreglene. Siden arbeidsinnvandringen fra øst har vist seg ikke å true norske arbeidsplasser eller velferdsordninger, blir overgangsreglene en ren rangering av borgerne i EØS-samarbeidet i første- og annenrangs borgere.

Ifølge UD delte norske myndigheter ut mer enn 37 000 arbeidstillatelser i 2005, noe som er 33 pst. flere enn i 2004. Trass i denne merkbare arbeidsinnvandringsøkningen går arbeidsløsheten i Norge ned. Tall fra Aetat viser at arbeidsløsheten i bygg- og anleggsbransjen, som er den bransjen som trolig er mest utsatt for arbeidsinnvandring, har gått ned hele 19 pst. det siste året.

Størrelsen på arbeidsinnvandringen følger situasjonen i arbeidsmarkedet. Land med store arbeidskraftbehov får flere arbeidsinnvandrere enn land med små arbeidskraftbehov. Det er denne dynamikken som har gjort at Norge de to siste årene har mottatt flere østeuropeere enn Sverige, men langt færre enn f.eks. Irland.

Regjeringen sier i sin stortingsmelding at arbeidsmarkedet her i Norge er forventet å bli bedre i år, noe som kan tilsi at overgangsordningene bør kunne oppheves uten vesentlige negative effekter for arbeidsmarkedet. Grunnen til at Regjeringen vil beholde overgangsordningen, er at den er redd for at dette vil kunne fremme en utvikling av mer uryddige forhold på arbeidsmarkedet, sosial dumping, så lenge man ikke har på plass tiltak som kan motvirke dette. Da kan jeg gjerne liste opp de tiltakene vi allerede har mot sosial dumping i dag: Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet fører tilsyn med virksomheter som følger vilkårene for arbeids- og oppholdstillatelse, vi har også ILO-konvensjon 94, vi har en utvidet rapporteringsplikt til Sentralskattekontoret for Utenlandssaker, vi har handlingsplan mot økonomisk kriminalitet og svart arbeid, allmenngjøringsordningen, og til slutt en meldeplikt etter utlendingsloven som ennå ikke er trådt i kraft, og en intensjon om krav til id-kort i byggebransjen. Da er spørsmålet: Hvor mange flere tiltak trenger vi for å få bukt med sosial dumping?

Venstre vil understreke at det er en klar forutsetning at alle som arbeider i Norge, skal ha skikkelige lønns- og arbeidsvilkår, og at det må føres nøye kontroll med at gjeldende regelverk for lønnsbetingelser og arbeidsmiljø overholdes. Men vi mener at vi allerede har tiltak som kan motvirke dette, ved at arbeidsinnvandrere og arbeidstakere må følge de norske spilleregler som gjelder for alle arbeidstakere her i landet, i tillegg til spesifikke regler som gjelder for arbeidsinnvandrere. Å gjøre det vanskeligere for EØS-borgere å komme hit til Norge kan være en grunn til at flere utnytter og «gjemmer» seg unna myndighetene og jobber svart. Venstre tror at ved å åpne grensene slik at forholdene blir like for alle, vil noen av problemene forsvinne.

Venstre mener derfor at det er på tide å fjerne overgangsreglene, slik at muligheten for å bo og arbeide i Norge blir lik for alle EØS-borgere.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:35:13]:Jeg synes at det har vært en interessant og god debatt å lytte til. De fleste innleggene handler om å veie for og mot, og spørsmålet som stilles, er på mange måter: Er det flest argumenter for eller flest mot å videreføre overgangsordningene? Mitt utgangspunkt og Regjeringens utgangspunkt er at det er gode argumenter både for å videreføre overgangsordningene og for å oppheve dem.

Norge har fra sommeren 2003 vært inne i en høykonjunktur. Arbeidstakerne fra de nye EØS-landene har dekket opp deler av et økende behov for arbeidskraft. Om lag 37 000 arbeidstillatelser ble gitt i 2005. Antall tillatelser har økt ytterligere hittil i 2006. Nær halvparten av tillatelsene i 2005 var fornyelser. Et økende antall blir her over lengre tid, og det samme ser vi når det gjelder bosetting. Tilstrømningen har redusert omfanget av flaskehalsproblemer i det norske arbeidsmarkedet og fremmet den økonomiske veksten.

Overgangsordningene har etter Regjeringens syn virket etter hensikten. De bidrar til ryddige forhold for arbeidstakerne med hensyn til lønns- og arbeidsvilkår, og hindrer ikke tilgangen på nødvendig arbeidskraft til arbeidsgiverne. En opphevelse av overgangsordningene nå ville også tatt fra Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet et viktig kontrollverktøy.

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet rapporterer at de i stor utstrekning støter på problemstillinger knyttet til lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere. Tilsynenes erfaring er at mange arbeidstakere ikke får de vilkår de har krav på. Særlig gjelder dette for utsendte arbeidstakere som kommer hit sammen med sin utenlandske arbeidsgiver i forbindelse med tjenesteoppdrag. Disse benyttes i mange bransjer, men det er i byggebransjen det er flest eksempler på til dels svært dårlige lønns- og arbeidsvilkår. Når overgangsordningene oppheves, vil de individuelle arbeidstakerne være omfattet av de samme reglene når det gjelder lønn, som de som i dag gjelder for de utsendte arbeidstakerne, dvs. allmenngjøring av tariffavtaler, i den utstrekning partene velger å bruke dette virkemidlet.

Regjeringen mener derfor samlet sett at det er for tidlig å oppheve overgangsordningene nå. Før vi opphever overgangsordningene, mener vi at vi må få på plass flere tiltak som hindrer uakseptable lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere. Alle som jobber i Norge, skal ha skikkelige vilkår, og Regjeringen vil føre en offensiv politikk for å oppnå dette. Vi vil derfor arbeide aktivt for å styrke tiltakene mot sosial dumping, på en rekke områder. I dette arbeidet samarbeider vi nært med arbeidslivets parter. I stortingsmeldingen har vi gitt en beskrivelse av de utfordringene vi ser for oss når det gjelder dette, og i meldingen omtaler vi også en lang rekke tiltak som det kan være aktuelt å sette i verk. Som jeg har varslet komiteen om, er dette noe vi planlegger å komme grundig tilbake til allerede i revidert nasjonalbudsjett i mai. Når overgangsordningene i lys av dette arbeidet og på bakgrunn av situasjonen i arbeidsmarkedet ikke lenger anses som nødvendige eller ønskelige, vil ordningene oppheves. Jeg vil arbeide for at det kan skje i løpet av den kommende treårsperioden.

Fremskrittspartiet har i innstillingen foreslått at det foretas en gjennomgang av alle de norske velferdsordningene som omfatter arbeidstakere og familiemedlemmer fra EØS-land som oppholder seg eller arbeider i Norge, og at man på bakgrunn av en slik gjennomgang legger fram en sak for Stortinget. Med den kunnskapen vi har nå om arbeidsinnvandring fra de nye EØS-landene, er det ikke grunnlag for å hevde at det er en utstrakt bruk av norske velferdsgoder. For eksempel mottok kun seks personer fra de nye EØS-landene sosialhjelp fra EØS-utvidelsen til 31. desember 2004. En rapport fra Statistisk sentralbyrå med tall fra 2005 vil foreligge sommeren 2006. Når rapporten fra SSB foreligger, vil vi ha et godt grunnlag for å kunne danne oss et klarere bilde av bruken av disse godene og eventuelle behov for endringer eller nye retningslinjer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kenneth Svendsen (FrP) [10:40:22]: Noen av oss kommer direkte fra et møte med byggenæringen i Oslo og omegn. Der fikk vi høre flere klare eksempler på brudd på sikkerhetsbestemmelser ute på arbeidsplassene, og da spesielt hos utenlandske bedrifter. Man klager på manglende kontroll fra Arbeidstilsynet, og det må være åpenbart at det skal være samme regelverket som gjelder på arbeidsplasser for utenlandske bedrifter som for norske bedrifter. Håndhevelsen av sikkerhetskontroller skjer veldig ofte ved Arbeidstilsynets oppmøte på arbeidsplassene. Jeg vil spørre ministeren om han vil ta initiativ til at man har et spesielt fokus på utenlandsk arbeidskraft og utenlandske bedrifter som er etablert i byggenæringen, slik at man kan komme brudd på sikkerhetsvilkårene til livs.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:41:19]: Jeg er enig med replikanten i at det er en veldig sentral problemstilling som tas opp. Det er ingen tvil om at byggebransjen er en av de bransjene der utfordringene er aller størst og Arbeidstilsynets rolle er helt sentral. Derfor har også Arbeidstilsynet sett at man er nødt til å prioritere arbeidet overfor utenlandsk arbeidskraft og utenlandske firma i Norge. Arbeidstilsynet er nå nylig omorganisert på den måten at tilsynet er flyttet til Trondheim, og vi har fått et mindre direktorat og større regionkontor. Vi har altså forsøkt å styrke det ytre apparatet. I den sammenhengen har man organisert seg slik i Arbeidstilsynet at man har en egen enhet som jobber med utenlandske arbeidstakere, som et særlig prioritert område. Jeg er opptatt av å styrke deres muligheter til å gjøre en god jobb i tiden som kommer.

Martin Engeset (H) [10:42:37]: Jeg er glad for at statsråden hadde en såpass balansert tilnærming i sitt innlegg i forhold til at det åpenbart er både positive og negative elementer knyttet til dagens ordning.

Jeg tenkte å ta opp i denne replikken et spørsmål som er nevnt i innstillingen, og som vi fra Høyres side lenge vurderte om vi skulle gå inn for eller ikke. Vi landet på å stå sammen med flertallet. Det er det spørsmålet som Kristelig Folkeparti reiser i sin særmerknad, på side 7 i innstillingen, hvor de trekker frem det virkemidlet at «Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet bør gis hjemmel for å ilegge tvangsmulkt ved manglende oppfølging av vedtak etter allmenngjøringsloven» – for eksempel. Er det et spørsmål som statsråden vurderer i sammenheng med de tiltak han har til hensikt å presentere i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, eller er det et tiltak som han ikke oppfatter som aktuelt, siden hans parlamentariske grunnlag i Stortinget ikke har støttet det i denne innstillingen?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:43:52]: Det er absolutt blant de tiltakene vi mener er aktuelle, og som vi har til vurdering når vi jobber med denne helhetlige gjennomgangen av tiltak mot sosial dumping som vi skal presentere for Stortinget i revidert nasjonalbudsjett. Det er fra flere hold pekt på at det hemmer Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet i deres arbeid at de ikke har adgang til den type sanksjoner, at det er mye merkelig som skjer i deler av denne bransjen, og at når man må oversende saken til politiet, bruker man for lang tid. Det går for lang tid før man får iverksatt reaksjoner. Derfor har vi det veldig seriøst til vurdering, men har altså ikke konkludert ennå, noe som vi vil gjøre i revidert nasjonalbudsjett.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:44:58]: Kristelig Folkeparti er svært opptatt av å sikre gode lønns- og arbeidsvilkår også for de arbeidstakere som defineres som tjenesteytere og selvstendig næringsdrivende. De omfattes ikke av overgangsordningene, men hjelpes til en viss grad av den såkalte allmenngjøringsloven, som påbyr tarifflønn i visse områder i visse bransjer. Allmenngjøringsloven er et viktig virkemiddel mot sosial dumping, og for å sikre at loven overholdes, må tilsynsmyndighetene ha mulighet til å sanksjonere lovbrudd. Kristelig Folkeparti mener derfor at tilsynet må gis mulighet til å ilegge tvangsmulkt ved manglende oppfølging av vedtak etter allmenngjøringsloven.

Kan statsråden utdype det litt mer enn hva han gjorde i svaret til representanten fra Høyre?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:45:52]: Jeg tror jeg langt på vei vil si meg enig i den beskrivelsen som representanten Woie Duesund her kommer med, og at det, som sagt, er tunge argumenter for å innføre slike sanksjonsmuligheter. Men jeg ber om forståelse for at vi nå holder på å jobbe med en helhetlig tiltakskjede, som gjør at Regjeringen ikke har konkludert endelig i det spørsmålet.

Jeg legger merke til Kristelig Folkepartis synspunkter i saken og tar selvfølgelig disse med meg når vi nå skal «dra det hele sammen» ganske raskt i Regjeringen og, som sagt, presentere det for Stortinget i revidert nasjonalbudsjett.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Svein Roald Hansen (A) [10:46:56]: Representanten Dagfinn Sundsbø sa at det var ulike syn i denne salen på hensiktsmessigheten av det han kalte en liberalisering av mulighetene for å ta arbeid på tvers av landegrensene i Europa, og det har han jo rett i, men det er også slik at det er litt uinteressant, fordi vi jo har frasagt oss retten til å bestemme om flere europeere skal få muligheten til å jobbe i Norge. Den avgjørelsen er det andre som tar for oss, og vi må håndtere det på en fornuftig måte.

Det denne saken viser, er at det som har skjedd så langt, er positivt for norsk økonomi. Det samme kommer det meldinger om fra Tyskland – og fra Storbritannia, for den saks skyld.

Det prinsippet som ligger til grunn for muligheten til å ta arbeid i land i hele EØS-området og bosette seg der, eller studere der, eller bosette seg der som pensjonist, er det prinsippet at man da skal behandles som om man var innbygger av det landet. Det tror jeg er et prinsipp vi alle kan være enige om er fornuftig. Det skaper trygghet. Det er også det som gjør at det er viktig å unngå sosial dumping, altså unngå at noen kommer hit og jobber og ikke blir behandlet som om de var nordmenn når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår. Det er det grunnleggende prinsippet.

Det er også dette prinsippet som gjør at – og det er egentlig derfor jeg har bedt om ordet – de som bosetter seg i Spania permanent eller deler av året, nyter godt av spanske velferdsordninger, som f.eks. legebesøk uten egenandel og en del medisiner uten egenandel. Derfor er det interessant at Fremskrittspartiet, som jo har egne partilag blant disse miljøene i Spania, her i Norge vil ha en gjennomgang av norske velferdsordninger, rettigheter som altså spanjoler eller personer fra andre europeiske land skal nyte godt av fordi de jobber her eller bosetter seg her. Det som da også hadde vært litt interessant, hadde vært om de hadde sagt det samme til sine velgere i Spania. Men der hører vi noe annet. Der hører vi at spanjolene bør lære seg norsk, slik at de kan betjene oss på en bedre måte hvis vi er der nede. Det er altså Fremskrittspartiets typiske janusansikt: Ett budskap for de velgerne som er i Norge, og et annet budskap for de velgerne som befinner seg i Spania.

Martin Engeset (H) [10:50:05]: Jeg er glad for at denne debatten har vist at det er relativt bred, for ikke å si meget bred, enighet om at overgangsordningene skal avvikles. Det vi faktisk diskuterer, er når det skal skje. Det ligger jo i sakens natur at overgangsordninger er nettopp overgangsordninger. De er aldri ment å skulle være permanente, og man diskuterer faktisk tidspunktet for når de skal avvikles.

Vi har landet på den konklusjonen – etter å ha vurdert det grundig – at tiden er moden for å avvikle overgangsordningene, men jeg har respekt for at andre kan vurdere det annerledes.

Regjeringen varsler jo at de allerede i revidert nasjonalbudsjett kommer med en rekke tiltak mot sosial dumping, og det har vi på en måte slått oss til ro med og vært trygge på ville være tilstrekkelig. Meg bekjent presenteres revidert nasjonalbudsjett om 14 dager, 12. mai, og behandles i Stortinget før vi går fra hverandre 16. juni. Og når vi allerede i juni, forhåpentligvis, skal vedta en rekke gode tiltak mot sosial dumping, ser jeg på vegne av Høyre ikke det helt store behovet for å forlenge en overgangsordning som i utgangspunktet er ment å vare i tre år. Det er det paradokset jeg ikke helt forstår.

Så er det slik at i denne saken kan disse overgangsordningene, selv om de i utgangspunktet vedtas for tre nye år, avvikles når som helst i løpet av perioden, og det er jeg glad for. Jeg registrerte også med interesse at komiteens leder, Karin Andersen, gav uttrykk for at man ønsket å avvikle overgangsordningene så raskt som mulig. Det er selvfølgelig litt ulik vurdering av når det vil være mulig, og hva som skal på plass før det er fornuftig å gjøre det. Det blir en politisk avveining, men jeg ser frem til å få en god debatt om det når den tiden kommer.

Den erfaringen vi har så langt, viser i hvert fall at dagens overgangsordninger har vært til å leve med, fordi de har vært såpass liberale og såpass greie å håndtere, også for næringslivet. Dette er altså ikke helt svart-hvitt, men vi har etter en totalvurdering landet på at det var fornuftig å gjøre dette vedtaket nå.

Dagfinn Sundsbø (Sp) [10:52:44]: Jeg skal ikke bruke anledningen til en EU-debatt, selv om det til enhver tid kan være hyggelig. Men både representanten Svein Roald Hansen og jeg er da dømt til en samforstand for at vi skal kunne regjere på grunnlag av EØS-avtalen, selv om vi hver for oss har svært ulike tanker om hva denne nasjonen burde ha valgt i sitt forhold til EU. Her er vi i felles bås.

Det som jeg ønsket å understreke ved innledningsvis å ta en litt prinsipiell tilnærming til denne debatten, er at jeg ønsker ikke, og Senterpartiet ønsker ikke, å delta i å utvikle et samfunn, utvikle ordninger, hvor vi baserer oss på arbeidskraft fra andre land som en reserve vi skal fylle på med, og hvor vi skal utnytte det som et fortrinn at landene i Europa har svært ulike lønns- og levekårsforhold, som vil gjøre det gunstig å importere billig arbeidskraft til Norge. Når vi kommer tilbake til tjenestedirektivet, vil vi møte den problemstillingen til fulle. Vi møter heldigvis ikke den til fulle i denne saken. Jeg er meget tilfreds med at Regjeringen har vært så trygg på at vi skal ha tiltak på plass som sikrer likeverdige arbeids- og lønnsvilkår med norske arbeidstakere for dem som kommer til Norge og tar arbeid her, og at vi skal ha tiltak mot sosial dumping som gjør at vi har et system for også å avklare det som måtte skje.

Jeg synes Regjeringen håndterer denne saken på en god måte, er glad for at vi viderefører overgangsordningene helt til vi får på plass trygge vilkår, og tror ikke at dette er et 14-dagersspørsmål. For her er det også snakk om å vite at systemer etterleves i den faktiske situasjon ute i arbeidslivet, og det er dessverre ikke grunn til å være imponert over den vilje enkelte har til å etterleve det regelverk som er etablert, så langt.

Karin Andersen (SV) [10:55:08]: Jeg tror det er grunn til først å minne oss sjøl på at sosial dumping i norsk arbeidsliv var ingen ting som kom med polakkene. Det har vært en tendens i arbeidslivet, en tendens som kommer til å være der hvis vi ikke har mekanismer som holder systemene og moralen på plass. Det synes jeg det er viktig å si.

Engeset uttrykker litt forbauselse over at til og med SV går inn for å videreføre overgangsordningene. Det kommer nok av at Engeset ikke var med da vi behandlet denne saken forrige gang. SV var jo veldig skeptisk til å innføre overgangsordningene den gangen, nettopp fordi vi var redde for at det kunne virke diskriminerende. Men vi var samtidig veldig opptatt av at vi skulle sikre norske lønns- og arbeidsvilkår, både fordi man ikke skal utnytte folk, og fordi – som jeg sa i hovedinnlegget mitt i stad – dette er bærebjelken i samfunnet vårt for at det skal være et godt samfunn å være i. Og det kan vi ikke rive ned. Så vi var skeptiske den gangen, men så at det var nødvendig.

Vi ønsker, helt riktig, å avvikle disse ordningene så fort som mulig. Men når vi ikke gjør det nå, sjøl om Regjeringen kommer til å legge fram tiltak i revidert, er det fordi de tiltakene ikke er på plass. De tiltakene må være på plass, og vi må se at de faktisk virker. Jeg vil derfor oppfordre Engeset til å være veldig positiv når de tiltakene kommer, og også være positiv til virkemidler som faktisk virker, for det er det nødvendig å være. Man må ikke innta den holdningen at dette ordner seg nok av seg sjøl, for det vet vi at det ikke gjør. Da vet vi at folk blir utnyttet. Vi vet at det kommer til å gjøre noe med både lønns- og arbeidsvilkår i Norge på sikt, og vi vet at det gjør noe med holdningene og moralen i hele samfunnet. Og det er dessverre, ut fra de meldingene jeg får, allerede godt i gang. Derfor er det også veldig viktig at vi ikke, for å si det slik, lager et hull der dette skal kunne eskalere mer i mellomtiden, inntil vi har aktive virkemidler på plass.

Oppfordringen er derfor til Høyre: Vær positiv og åpen i forhold til aktive virkemidler som fungerer overfor sosial dumping, når de kommer, så greier vi fort å kvitte oss med overgangsordningene.

Kenneth Svendsen (FrP) [10:57:46]: Det som fikk meg til å ta ordet, var Svein Roald Hansens innlegg, hvor han direkte feilinformerte Stortinget. Om det var med overlegg eller ikke, skal jeg ikke ta stilling til.

Det har aldri vært slik at Carl I. Hagen har tatt til orde for at spanjoler skal lære seg norsk for å behandle sykehjemspasienter i Spania. Det det dreier seg om, er at hvis en norsk kommune etablerer sykehjem i Spania, skal vi selvfølgelig ha norske sykepleiere på det sykehjemmet. Det er snakk om at pleietrengende skal få et opphold i Spania på tre uker, en måned eller tre måneder, om så er, slik at de kan være der nede. Da er det selvfølgelig helt logisk at en 80-åring som reiser nedover for et korttidsopphold på tre måneder, må forholde seg til norske pleiere. Det kommer selvfølgelig til å være renholdsarbeidere og kjøkkenpersonell som jobber på det sykehjemmet som er spanjoler, og som man ikke vil kreve noen norskopplæring av. Så det er direkte feil oppfattet av Svein Roald Hansen, og jeg håper at han tar med seg denne rettingen.

Så er han overrasket over at Fremskrittspartiet legger fram forslag om gjennomgang av velferdsordninger. Det synes jeg er litt forunderlig. Det er helt åpenbart at det er en stor risiko for at dette må endre form, slik vi har det med den arbeidsinnvandringen som kan komme, og som delvis har kommet. Det er en stor risiko for at vi får et press på velferdsordningene i Norge som kan ha store konsekvenser. Og jeg sier kan ha store konsekvenser. Da er det selvfølgelig viktig at man gjennomgår dette. Jeg må si at jeg er temmelig forundret over at Svein Roald Hansen så bastant kan slå fast at man i Spania ikke gjennomgår ordningene på samme måte, ut fra det store besøket som man har i Spania. Det ville forundre meg hvis man ikke har gjort det i Spania. Det ville i hvert fall være fornuftig hvis de gjorde det, for å se at ikke det skal medføre et angrep på deres velferdsgoder. Jeg synes det hadde vært helt naturlig om spanske myndigheter hadde samme gjennomgangen som vi i Norge har. Vi har tross alt et ansvar for å ta vare på de velferdsordningene vi har for den norske befolkning, på lik linje med det Spania har for sin befolkning.

Svein Roald Hansen (A) [11:00:30]: Nå vet vi av erfaring at det ikke skal mye til for å forundre Fremskrittspartiets representanter i denne sal hvis man tillater seg å pirke litt borti inkonsistensen i politikken deres. Jeg sa altså ikke at Carl I. Hagen hadde sagt noe som helst, jeg sa at der nede fra hører man at spanjolene burde lære seg norsk for å kunne ta bedre vare på oss. Det holder jeg fast ved, det er det vi hører.

Representanten Svendsen unngikk kjernen i det jeg sa, nemlig at når Fremskrittspartiets talsmenn er på besøk hos partifeller i Torrevieja og andre steder, hører vi da noen advarsler mot at de skal nyttiggjøre seg spanske velferdsordninger, som de har full rett til? Nei, det er klart. Men her hjemme skal man altså høre det. Det er det som er poenget. Fremskrittspartiet har utviklet til en teknikk å snakke til velgernisjer, og å si det disse vil høre. Og her hjemme tror man at mange vil høre at nå må vi passe på at ikke polakker og spanjoler og andre kommer og får norsk barnetrygd, selv om de bosetter seg her og jobber her og har rett til det. Men vi skal altså kunne reise ut og ha de samme godene der nede. Da får man også advare nordmenn mot å nyttiggjøre seg andre, hvis det skal være litt sammenheng i dette.

Jeg tror Fremskrittspartiet har behov for å gå igjennom sin egen familiepolitikk, som det også ble påpekt i tidligere innlegg, for hvis man virkelig samler alle de familiepolitiske virkemidlene – som subsidierte barnehageplasser osv. – i én kontantstøtte til familiene, har vi virkelig laget en ordning som blir attraktiv.

Per Rune Henriksen (A) [11:02:38]: Jeg reagerer på det inntrykket som blir skapt av Fremskrittspartiet når man snakker om frykten for at de som kommer fra de nye EØS-landene, bruker velferdsordningene, som det blir sagt er grunnen til at de er her. Med de overgangsordningene vi har, blir disse folkene betalt med norsk lønn, og de går i heltidsstillinger. Det er kravet for oppholdstillatelse. Da betaler de også skatt. De er bidragsytere til det norske velferdssystemet. Da skulle det bare mangle at de ikke får de rettighetene som følger av skatteinnbetalinger. Jeg synes det er en forunderlig holdning til skatteytere som blir lagt til grunn her.

Så kan vi jo lage et regnestykke av dette. Vi får altså ferdig utdannet arbeidskraft, folk i sin mest yrkesaktive alder som, viser det seg, egentlig har veldig liten bruk for disse velferdsordningene. Her er det en stor nettogevinst – i den grad man skal begynne å regne på dette, en sport som Fremskrittspartiet ønsker å drive. Vi ser prinsipielt på det. Er man med og yter til fellesskapet, har man også rett til ytelser fra fellesskapet når man trenger det.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1