Morten Høglund (FrP) [14:05:34]: (ordfører for saken): Det er en glede, nok en gang, å kunne legge frem en enstemmig innstilling fra utenrikskomiteen om ratifikasjon av en frihandelsavtale – denne gang med Egypt. Den generelle konklusjon jeg vil trekke av denne innstillingen, er at frihandelsavtaler har bred støtte på Stortinget og i det politiske landskapet i Norge.

Det man også erfaringsmessig har sett, jeg skal ikke dvele lenge ved det, er at ved å få slike frihandelsavtaler på plass bidrar man til en merhandel mellom EFTA-statene og den stat vi får på plass avtale med – i dette tilfellet håper vi på noe tilsvarende med Egypt.

En kan si mye om avtalens innhold – jeg skal ikke gå inn på det – men jeg bare konstaterer at avtalen danner et godt grunnlag for og har et utviklingspotensial til å bli bredere og inkludere andre temaer.

EFTAs ministermøte senere denne måneden i Vaduz i Liechtenstein skal drøfte videre perspektiver for frihandelsavtaler fremover. Det er mange interessante land, så vidt jeg vet, som nå ligger på arbeidslisten til EFTA – til Norge, til Sveits, til Island og til Liechtenstein. Jeg har noen ganger vært forbauset over at vi ikke har nok trykk på dette, men jeg erkjenner at det er en balanse. WTO-forhandlingene har hovedprioritet i Norge. Det tror jeg alle står bak, men at vi også utnytter det vinduet som til ulike tider er der for frihandelsavtaler, er viktig, og at vi søker å få slike på plass med de viktigste handelspartnerne våre.

Jeg er glad for at Regjeringen har signalisert at dette nå er viktig. En utfordring her er jo at ansvaret for frihandelsavtaler ligger under Nærings- og handelsdepartementet. Derfor vil jeg oppfordre utenriksministeren – og Utenriksdepartementet – til gi Nærings- og handelsdepartementet den nødvendige politiske «backing», slik at man der får de nødvendige armslag og ressurser for å kunne drive prosessene, for det er krevende prosesser.

Når det gjelder noen av de landene man nå ser på, f.eks. India og Kina, vil det der være tunge utfordrende oppgaver som nok vil kreve store ressurser, men som kan gi veldig interessante resultater for norsk næringsliv i en fase hvor vi dessverre registrerer at Doha-rundens mulighet for å lykkes, i hvert fall i et kortsiktig perspektiv, ikke er videre god.

Svein Roald Hansen (A) [14:08:46]: Den andre delen av EFTA-parlamentarikerkomiteens arbeid er jo nettopp å følge opp EFTA og frihandelsavtaler – så noen ord i den forbindelse. Denne frihandelsavtalen med Egypt er den 15. frihandelsavtalen EFTA har sluttført. Den neste som formodentlig kommer til godkjennelse her i salen, er avtalen med Den sørafrikanske tollunionen – Sør-Afrika, Botswana, Lesotho, Namibia og Swaziland. Som Morten Høglund nevnte, er det bred enighet om frihandelsavtaler her i Stortinget, og derfor er det også veldig sjelden diskusjon om dette temaet i salen. Det får liten oppmerksomhet, og det er for så vidt gledelig.

Arbeidet med å bygge ut våre frihandelsavtaler er et arbeid for å sikre norsk verdiskaping lettere adgang til nye markeder. Det er med på å trygge norske arbeidsplasser og bidrar til å oppfylle viktige politiske målsettinger om arbeid til alle og bygge et trygt fundament for vår velferd.

Et viktig prinsipp i EFTAs handelspolitikk har vært å søke parallellitet med EU. Det er en høy aktivitet mange steder for å undersøke interessen for nye frihandelsavtaler fra EFTAs side. I EFTAs parlamentarikerkomite har det i den forbindelse vært pekt på viktigheten av at EFTA har tilstrekkelig kapasitet til å følge opp de etter hvert mange kontaktene som er tatt, og hvor det er interesse i landene for en frihandelsavtale med EFTA, eller i hvert fall undersøke mulighetene for det.

Det har f.eks. lenge vært forhandlet med Canada, hvor det er håp om at et resultat ikke er så langt unna. Det er kontakter med land i Sør-Amerika og store, viktige land i Asia. Overfor noen land, som Kina og Japan, har enkelte av EFTAs medlemsland undersøkt interessen for en tosidig frihandelsavtale, som muligens kan bane veien for en EFTA-avtale.

Vi har kanskje lett for undervurdere EFTAs størrelse som handelspartner, fordi det er blitt få medlemmer igjen i denne organisasjonen. Men om vi bare er fire land, representerer disse fire, som er blant verdens mest velstående, en betydelig økonomi og er en viktig handelspartner for mange, både i og utenfor Europa.

Som også saksordføreren pekte på, er arbeidet gjennom EFTA for å inngå flere frihandelsavtaler ikke et arbeid som er i motsetning til vårt arbeid for en ny WTO-avtale. Frihandelsavtalen er et supplement, og det er trolig en stund til vi har utviklet et handelsregime innenfor rammen av WTO som helt overflødiggjør frihandelsavtaler.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [14:11:19]: Dette er ikke for å ta til motmæle, tvert imot, det er bare for å understreke at Regjeringen legger vekt på det som både saksordføreren og andre talere her la vekt på, nemlig frihandelsavtaler.

Det kompliserende elementet er jo at vi ønsker en global WTO-avtale. Jeg vil igjen si i denne sal at vær beredt på at det kan komme veldig fort hvis det nå blir akselerasjon inn mot slutten av denne måneden. Vi kan ikke straffe manglende framdrift ved å si at Norge ikke er for frihandelsavtaler. Vi må være med på den samme utviklingen, og vi må strategisk velge ut de områdene hvor vi kan bruke det virkemiddelet. Det gjør vi, noe dette er en illustrasjon på. Jeg hadde bl.a. anledning til å snakke om denne avtalen med den egyptiske utenriksministeren da jeg møtte ham tidlig i april.

Så er det jo slik, som representanten Svein Roald Hansen sier, at det blir liten oppmerksomhet om disse avtalene. Det kan man kanskje forstå ut fra deres teknikalitet, men dette er veldig viktige avtaler for å knytte bånd med andre land. Hvis vi skriver oss inn i alle analysene om at handel er noe av det viktigste for å få til utvikling, ser vi at disse avtalene er viktige både for demokratiutvikling, handel og velferdsutvikling, som man her var inne på.

Jeg tror man ikke skal undervurdere hvor attraktive vi er som partnere i slike avtaler. Jeg skal bare minne om et tall som jeg hørte her for ikke lenge siden, at Norges kjøpekraft tilsvarer 11 millioner italieneres. Da får man et bilde på at det å få slike avtaler med oss, også er interessant. Det er alltid gjensidig avhengighet i de avtalene. Så det vier vi stor oppmerksomhet. Det er en arbeidsdeling mellom Utenriksdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet her, men jeg kan forsikre representanten Høglund om at det vil bli satt nok ressurser inn på å gjennomføre de store forhandlingene som nå kommer, med den kvalitet vi ønsker.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 3.