Stortinget - Møte torsdag den 13. desember 2007 kl. 10

Dato: 13.12.2007

Dokumenter: (Innst. S. nr. 88 (2007-2008), jf. St.prp. nr. 18 (2007-2008)unntatt kap. 451, 456 og 480)

Sak nr. 7

Innstilling fra justiskomiteen om endringer i statsbudsjettet for 2007 under Justis- og politidepartementet

Talere

Votering i sak nr. 7

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [15:12:34]: (komiteens leder og ordfører for saken): Gjennom salderingen av statsbudsjettet for 2007 markerer det rød-grønne flertallet nok en gang at vi tar kriminalitetsbekjempelsen på alvor. Vi øker derfor bevilgningene til politiet med 20 mill. kr. Disse pengene kommer i tillegg til økningen på mer enn 0,5 milliarder kr til politi og påtalemyndighet i perioden 2006–2008. I Soria Moria-erklæringen slår vi fast at vi ønsker et nært og sterkt politi over hele landet. Denne bevilgningen vil ytterlige styrke bl.a. Oslo-politiet, bekjempelsen av økonomisk kriminalitet og arbeidet med å redusere responstiden overfor publikum.

Jeg skal ikke trekke opp noen ny budsjettdebatt, men jeg må påpeke – som jeg også gjorde i den debatten der vi omtalte Fremskrittspartiets kutt i bevilgningene til viktige institusjoner som skatteetaten og tollvesenet – at Fremskrittspartiets signaler i media i dag angående Økokrims etterforskning av mulig korrupsjon i Forsvaret, er bekymringsfulle. Det kan se ut som om Fremskrittspartiet både i ord og i handling er i ferd med å bagatellisere og nedprioritere kampen mot korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet. Det er vel og bra at Fremskrittspartiet i sine merknader i denne saken er opptatt av politiets muligheter til å gjøre jobben sin, men når Carl I. Hagen og andre ledende tillitsvalgte i Fremskrittspartiet går ut i media og sår tvil om politiets metoder og motiv – slik de gjør når det gjelder Økokrims siktelser – undergraver det politiets arbeid. Og det synes jeg er svært, svært alvorlig.

Jeg vil til slutt vise til komiteens øvrige merknader i saken. Vi har merket oss at utgiftene til fri sakførsel og fritt rettsråd har vist seg å bli lavere enn forventet i 2007, og at disse postene derfor er foreslått redusert. I og med at utgiftene til fri rettshjelp er regelstyrte, har ikke reduksjonen betydning for hvilke rettigheter den enkelte har under ordningen, og signaliserer heller ikke noen redusert satsing på ordningen framover.

Komiteen ser også fram til en gjennomgang av rettshjelpsordningen, som Regjeringen nå arbeider med.

Solveig Horne (FrP) [15:15:04]: Det er jo en ganske hyggelig sak å få rett oppunder jul, endringer på statsbudsjettet for 2007. Som saken viser, så er det noe overforbruk, og det er noe underforbruk. Jeg vil vise til at både forliksrådet, og ikke minst Kriminalomsorgen får en økt bevilgning.

Så blir jeg litt forundret når komitelederen nå står og skryter av at politiets budsjett blir styrket med 20 mill. kr, mens vi vet helt klart at skal politiet opprettholde dagens nivå neste år, mangler det ca. 120 mill. kr. Og fordeler man 120 mill. kr på politidistriktene, vet vi alle at det ikke blir mange kronene til hvert distrikt.

Jeg skal ikke komme inn på alle sakene som ligger i budsjettet, men bare snakke litt om Fremskrittspartiets forslag. Som alle vet, har politiet store etterslep når det gjelder investeringer. Det var Stortinget klar over da man behandlet budsjettet for 2007 i fjor, og man var også klar over det da man behandlet budsjettet nå i år. Dessverre har politiets stramme budsjetter ført til at investeringene i utstyr er blitt utsatt dette året. Vi må huske på at dette er investeringer som de forventet å kunne gjøre i dette året. Dette gjelder ikke bare for politiet generelt, men det gjelder ikke minst for Oslo-politiet.

Fremskrittspartiet mener at dette etterslepet er så alvorlig og så bekymringsfullt at disse investeringene må gjennomføres raskt og innenfor budsjettåret. Derfor skulle jeg ha stått her i dag og fremmet forslag om å øke kap. 440 med 30 mill. kr og styrke kap. 441, Oslo-politiet, med 10 mill. kr. Men ved en inkurie har forslaget falt ut, så nå kommer Stortinget til å få en uke til å tenke over hvorvidt de skal være med på å støtte dette. Vi har nå lagt dette inn i finansinnstillingen, så statsråden og flertallet i denne sal kan bruke denne helgen til å tenke over om det ikke er veldig viktig at politiet får de pengene til investeringer som de sårt trenger, og støtte forslaget når det kommer i neste uke.

Elisabeth Aspaker (H) [15:17:15]: Komitelederen har på en utmerket måte redegjort for saken. Dette skal ikke bli noen ny budsjettbehandling, men jeg kan likevel ikke unnlate å peke på det faktum at når Regjeringen her sier de skal styrke Oslo-politiet med 4 mill., er det i realiteten et kutt på om lag 5 mill. kr etter at Oslo-politiet har fått inndratt ubrukte midler etter NATOs utenriksministermøte tidligere i år.

Det er i grunnen liten tvil om at Oslo-politiet gjør en stor jobb, men sliter med altfor små ressurser. Det er derfor skuffende at statsråden ikke kunne ha tatt på seg julenissefrakken nå rett før jul og latt Oslos politimester beholde de 9,3 mill. kr tilsvarende det mindreforbruket som har vært i forbindelse med vakt ved NATO-møtet. De politimessige utfordringene står i kø i Oslo, og da er det direkte knuslete at departementet inndrar pengene i stedet for å la dem bli i politiet til økt innsats mot kriminalitet. Det er i hvert fall ganske spekulativt nå å fremstille det som om Oslo-politiet får nye penger, når det er det motsatte som er tilfellet. Representanten Bjørnflaten var opptatt av dette med organisert og økonomisk kriminalitet. Det er jo da et tankekors at den samme hovedstaden nå sier til likningskontorene at de ikke må anmelde så mange saker, for de greier ikke å behandle dem – og sakene må dreie seg om mer enn 2 mill. kr for at man i det hele tatt skal se på dem og være villig til å sette inn ressurser for å oppklare dem. Det er klart at dette sender helt gale signaler til samfunnet, så jeg synes jo også regjeringspartiene bør gå i seg selv i forhold til hva slags kritikk man står her på talerstolen og deler ut til andre.

Et annet forhold som påkaller oppmerksomhet, er den økte etterspørselen etter og dermed økt tidsforbruk til utstedelse av politiattester. I en situasjon der politiet har en lang rekke andre oppgaver som presser på, er det bekymringsfullt dersom arbeidet med utstedelse av politiattester spiser av tid som burde gått til f.eks. etterforskning og mer synlig politi ute i det offentlige rom. Siden regjeringspartiene ikke ville være med på et forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet om å få en redegjørelse i revidert nasjonalbudsjett om omfanget av arbeidet med politiattester, vil jeg gjerne at statsråden her i dag svarer på hvordan han vurderer utviklingen i antall politiattester, og om departementet vil vurdere om dette arbeidet kan løses av andre enn politifolk. Et helt annet spørsmål er hvorvidt kostnadene til politiattester burde dekkes av den enkelte etter et selvkostprinsipp for å slippe å belaste enten politibudsjettet eller andre offentlige budsjetter.

Jeg skjønner reaksjonen fra lederen i utdanningskomiteen som setter store spørsmålstegn ved at det overføres penger fra Utdanningsdepartementets budsjett til å dekke kostnader til utstedelse av politiattester for studenter som søker opptak til helsefagutdanningen.

Odd Einar Dørum (V) [15:20:08]: Justisdepartementets budsjett ble behandlet mandag 3. desember, så jeg fin-ner på vegne av Venstre ingen grunn til å gjenta hva jeg da sa om en rekke forhold.

Jeg tar utelukkende ordet for å opplyse om at Venstre og – etter en liten kollokviegruppe i sentrum – Kristelig Folkeparti vil stemme for det mindretallsforslag som er framlagt av Høyre og Fremskrittspartiet, om politiattester.

En kort merknad til det. Jeg har selv vært i nærheten i ulike sammenhenger når man har ønsket slike attester, og jeg har registrert at det har fått et visst omfang. Jeg registrerte til min forundring at vi tidligere i dag hadde en sak i kirke- og undervisningskomiteen som da ble markert. Det er grunnen til at jeg synes det er viktig at det forslaget som er fremmet av mindretallet her i komiteen, kommer fram, og om det så, ut fra maktens aritmetikk, faller, tror jeg vi alle er tjent med at departementet gir en beskrivelse av hva dette nå handler om, og kan gjøre det på sin måte. Det er jo alltid slik at man kan lytte til råd i stortingssalen, selv om man ikke alltid stemmer for forslagene.

Så med disse merknader vil jeg da kunngjøre at både Kristelig Folkeparti og Venstre vil stemme for mindretallets forslag.

Statsråd Knut Storberget [15:21:23]: Jeg hadde egentlig ikke tenkt at jeg skulle ta ordet i denne debatten, men jeg ble nødt til å gjøre det etter å ha hørt representanten Aspaker.

Jeg har bare lyst til å si her fra Stortingets talerstol at vi ikke har tenkt å begi oss inn på å styre politiet på den måten Høyre nå tilsynelatende ønsker å styre politiet på. Da man bevilget 42 mill. kr ekstraordinært til Oslo politidistrikt i april for at de skulle kunne håndtere et utenriksministermøte – vi bevilget det ekstraordinært – forstår Oslo politidistrikt, Politidirektoratet, Justisdepartementet og jeg tror også de fleste i denne salen at de pengene skulle gå til å dekke de nødvendige utgiftene til det utenriksministermøtet. Det var en helt klar forutsetning, og det er det også i budsjettsystemet, at de pengene man ikke brukte opp til utenriksministermøtet, skulle tilbakebetales. Slik er den runden. Så hvis man i Høyre mener at man skal kunne beholde alle penger selv om de ikke er blitt brukt til det formålet de skulle brukes til, og så bare få mer og mer, er vi uenige med Høyre om hvordan man skal styre norsk politi. Jeg tror ikke det er særlig gunstig å begi seg inn på en slik regnemåte som representanten Aspaker begir seg inn på her, hvor hun framstiller påplussinger i politibudsjettet som kutt – uansett så er det kutt. Her kommer det en påplussing til Oslo. Oslo har altså i inneværende år fått noen og tredve millioner kroner til det utenriksministermøtet som ble avholdt – ekstraordinært. Man fikk en betydelig tilleggsbevilgning i revidert nasjonalbudsjett. Så er representanten kjent med hva som lå i neste års budsjett, og så kommer disse midlene nå, på tampen av året – det er igjen noen uker – for bl.a. å kunne fortsette med en god drift fram til årsskiftet. Men vi beveger oss jo på en grense i forhold til hva man faktisk klarer å nyttiggjøre seg.

Når det gjelder investeringer, er det heller ikke slik at det står stille ute i politidistriktene. Jeg syns det er viktig at vi også får fram at man i løpet av dette året og neste år har fått investert opp alle politidistriktene i forhold til verneutstyr og våpen. Og mange distrikter er nå i ferd med å ta betydelige grep når det gjelder bilene. Så disse midlene som kommer ekstra, vil bidra til en forsterket innsats, men ikke minst vil det som ligger i budsjettet for neste år, bidra til det.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Thomas Breen (A) [15:24:06]: Det skal jeg klare fint, siden statsråden tok det ene poenget jeg hadde.

Det andre jeg har lyst til å problematisere litt, er høyresidens stadig tilbakevendende retorikk i forhold til effektivisering i det offentlige generelt. Det er for så vidt greit nok, men når det kommer til politiet, er det hele tiden den stikk motsatte innfallsvinkel. Selv om Oslo-politiet fra 2000 og fram til nå har hatt en økning på over 50 pst. – også under den forrige regjering var det en kraftig økning – er det altså ikke en eneste representant fra høyresiden som stiller spørsmålet: Hvor blir pengene av? Det tror jeg – med den tilsynsrapporten vi nå har fått fra POD, Oslo politidistrikt – at vi snart må stille spørsmål ved. Hva skjer fra det tidspunkt Stortinget bevilger pengene til politiet i forhold til den elendighetsbeskrivelsen vi av og til opplever ute?

Det er også slik at det er en del politidistrikter som satser stort på bygg om dagen; ett politidistrikt i sør bygger nå bl.a. tre politistasjoner. Når det kommer til politiet, ønsker jeg at også høyresiden skal tørre å ta den debatten. Høyresiden er veldig kjapt ute med å kutte når det gjelder andre typer offentlige etater, som skatt og toll, men hvorfor skal politiet på en måte være fredet i forhold til en effektiv bruk av penger? Det er en debatt jeg etterlyser ved neste korsvei.

Jeg fikk ikke vært med på budsjettdebatten. Det var derfor jeg måtte opp og problematisere akkurat dette. Men jeg ser fram til den neste debatten – for å si det slik.

Elisabeth Aspaker (H) [15:25:47]: Det denne saken handler om, er endringer og omdisponeringer i inneværende års budsjett. Jeg er klar over at de midlene som var bevilget, var bevilget til ett formål, men jeg er også veldig klar over at hvis man ville, kunne man i denne saken ha omdisponert og brukt de pengene til et annet formål.

Det er vel også slik at selv om denne saken behandles i Stortinget nå, noen få uker før jul, har det jo vært kjent en stund at det faktisk stod 9 mill. kr igjen etter det møtet. Da kunne man på et tidligere tidspunkt faktisk ha klarert og gitt tillatelse til at pengene kunne brukes på en annen måte.

Så har jeg lyst til å si til representanten Thomas Breen at jeg er helt overbevist om at også politiet har noe å gjøre i forhold til sin drift. Men når Oslos politimester i møte med komiteen sier at han i 2008 må holde 110 stillinger ledige gjennom hele året, og at han har måttet holde mange stillinger ledige gjennom 2007, handler ikke det om at man kan omorganisere seg til lønnsmidler til 110 stillinger. Det tror jeg ikke, slik er det ikke, men det er mulig at noen av de stillingene kunne ha vært effektivisert.

Jeg synes regjeringspartiene tar veldig lett på de beskrivelsene som kommer fra politiet ute i forhold til hva slags ressurssituasjon de har, i forhold til hva slags saker de må legge bort, i forhold til hva slags publikumshenvendelser de ikke greier å følge opp. Vi kan bare ta til etterretning at det er den type formuleringer eller den type uttalelser, som falt fra talerstolen her.

Til slutt tar jeg opp det forslaget som foreligger i innstillingen.

Presidenten: Representanten Elisabeth Aspaker har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

(Votering, se side 1473)

Votering i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten har Elisabeth Aspaker satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett med en vurdering av forventet omfang og finansiering av politiattester, herunder en vurdering av om utstedelse av slike attester er en oppgave som kan ivaretas av andre enn politiutdannet personell.»

Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet støtte.

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 57 mot 47 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 18.47.57)Komiteen hadde innstilt:

I statsbudsjettet for 2007 blir det gjort følgende endringer:

Kap.PostFormålKroner
Utgifter
400Justisdepartementet
71Tilskudd til internasjonale organisasjoner, nedsettes med 1 000 000
fra kr 11 383 000 til kr 10 383 000
410Tingrettene og lagmannsrettene
21Spesielle driftsutgifter, forhøyes med 3 000 000
fra kr 41 831 000 til kr 44 831 000
412Tinglysingsprosjektet
1Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1,forhøyes med 14 500 000
fra kr 144 924 000 til kr 159 424 000
413Jordskifterettene
1Driftsutgifter, forhøyes med 3 600 000
fra kr 152 648 000 til kr 156 248 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,forhøyes med 5 000 000
fra kr 2 147 000 til kr 7 147 000
414Forliksråd og andre domsutgifter
21Spesielle driftsutgifter, forhøyes med 9 000 000
fra kr 37 679 000 til kr 46 679 000
430Kriminalomsorgens sentrale forvaltning
1Driftsutgifter, forhøyes med 16 554 000
fra kr 2 118 095 000 til kr 2 134 649 000
21Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430 post 1,nedsettes med 5 600 000
fra kr 53 981 000 til kr 48 381 000
60Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv., kan overføres,nedsettes med 11 750 000
fra kr 27 000 000 til kr 15 250 000
432Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)
1Driftsutgifter, nedsettes med 1 830 000
fra kr 157 572 000 til kr 155 742 000
440Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten
1Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1,forhøyes med 13 292 000
fra kr 7 210 334 000 til kr 7 223 626 000
21Spesielle driftsutgifter, nedsettes med 15 000 000
ra kr 90 603 000 til kr 75 603 000
23Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål, nedsettes med 15 000 000
fra kr 61 969 000 til kr 46 969 000
441Oslo politidistrikt
1Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1,nedsettes med 5 012 000
fra kr 1 511 551 000 til kr 1 506 539 000
443Oppfølging av innsynsloven
1Driftsutgifter, forhøyes med 1 700 000
fra kr 5 200 000 til kr 6 900 000
70Erstatninger, overslagsbevilgning,nedsettes med 1 700 000
fra kr 2 769 000 til kr 1 069 000
455Redningstjenesten
21Spesielle driftsutgifter, forhøyes med 1 500 000
fra kr 6 248 000 til kr 7 748 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,nedsettes med 1 500 000
fra kr 12 895 000 til kr 11 395 000
466Særskilte straffesaksutgifter m.m.
1Driftsutgifter, forhøyes med 35 000 000
fra kr 611 965 000 til kr 646 965 000
470Fri rettshjelp
70Fri sakførsel, nedsettes med 9 000 000
fra kr 399 878 000 til kr 390 878 000
71Fritt rettsråd, nedsettes med 30 000 000
fra kr 184 223 000 til kr 154 223 000
471Statens erstatningsansvar
71Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning,nedsettes med 24 000 000
fra kr 142 940 000 til kr 118 940 000
475Bobehandling
1Driftsutgifter, forhøyes med 5 000 000
fra kr 42 411 000 til kr 47 411 000
Inntekter
3410Rettsgebyr
1Rettsgebyr, forhøyes med 30 000 000
fra kr 1 136 088 000 til kr 1 166 088 000
3412Tinglysingsprosjektet
1Gebyrinntekter, borettsregister, forhøyes med 28 600 000
fra kr 37 057 000 til kr 65 657 000
3413Jordskifterettene
2Sideutgifter, forhøyes med 5 000 000
fra kr 2 215 000 til kr 7 215 000
5630Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as
85Utbytte, forhøyes med 570 000
fra kr 6 800 000 til kr 7 370 000
3430Kriminalomsorgens sentrale forvaltning
2Arbeidsdriftens inntekter, forhøyes med 1 800 000
fra kr 45 855 000 til kr 47 655 000
3Andre inntekter, forhøyes med 7 700 000
fra kr 5 567 000 til kr 13 267 000
4Tilskudd, forhøyes med 254 000
fra kr 1 446 000 til kr 1 700 000
3432Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)
3Andre inntekter, nedsettes med 630 000
fra kr 1 630 000 til kr 1 000 000
3440Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten
4Gebyrer – vaktselskap, forhøyes med 600 000
fra kr 507 000 til kr 1 107 000
6Gebyrer – utlendingssaker, nedsettes med 10 000 000
fra kr 98 800 000 til kr 88 800 000
7Gebyr – sivile gjøremål, forhøyes med 35 000 000
fra kr 475 021 000 til kr 510 021 000
Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.