Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Øystein Djupedal (SV) [11:41:46]: (ordfører for saken): Dette har vært en lang prosess i en viktig sak. Entra Eiendom har vært igjennom grundige undersøkelser av Riksrevisjonen, ikke bare én gang, men to ganger. Like mange ganger har komiteen behandlet saken, første gang også med egen høring. Omfanget av saken gjenspeiler seg i de innstillingene som komiteen har lagt fram, med de mange vedlegg som der forefinnes.

Dette er en stor og en viktig sak. Entra forvalter store verdier på vegne av fellesskapet og utøver viktige tjenester for staten. Derfor er det viktig at man går så grundig inn i dette.

Det er altså to innstillinger som foreligger i dag. Den første, Innst. S. nr. 124 for 2006-2007, ble sendt tilbake til komiteen. Den legges da fram på nytt med en tilleggsinnstilling, Innst. S. nr. 100 for 2007-2008.

Det skal stilles strenge krav til selskaper. Alle som sitter i styre og ledelse for statlige selskaper, skal vite at det de gjør, ikke bare skal tåle dagens lys, men også kritisk lys fra media og andre. Det betyr at det kanskje kan oppleves som at kravene er enda strengere enn for andre bransjer. Slik må det være. Det gjelder både krav til dokumentasjon av det som gjøres, til lederlønninger, til bonusordninger og andre forhold, og ikke minst gjelder det det viktige kravet at selskapet følger de retningslinjer som er gitt av Stortinget for den vedtatte virksomhet.

Komiteen har bedt om en redegjørelse for Stortinget som en egen sak. Det er det flere grunner til. For det første har det vært en rivende utvikling i Entra Eiendom. Antall eiendommer selskapet forvalter, har økt siden selskapet ble startet, og det samme har andelen private leietakere. Entra har også engasjert seg i store utviklingsprosjekt, som bl.a. Bjørvika. Den andre grunnen er at Riksrevisjonen i sin rapport fastholder at Entras forretningsidé og strategi på enkelte områder har endret seg i forhold til det som var premissen for selskapsdannelsen. Den tredje grunnen er at kontroll- og konstitusjonskomiteen også tidligere har bedt om en redegjørelse om Entra Eiendom som egen sak. Selv om Stortinget ved ulike anledninger har fått redegjørelser om Entra, ber nå en samlet komite om at det må komme en egen sak om selskapet. Det tror jeg er klokt, ikke minst for selskapets del, men også for at man kan legge usikkerhet og tvil som er skapt, bak seg. Vi ønsker altså et sterkt fundament for Entra Eiendom. En ny sak om selskapet vil kunne bidra til det.

La meg kort også bare nevne at i den første innstillingen har Høyre og Fremskrittspartiet et ønske om at man skal gå videre med en delprivatisering eller børsnotering av selskapet. Det er jeg, og flertallet, uenig i. Entra Eiendom er et selskap som tjener staten godt, og som ikke minst har et godt verktøy for å skaffe offentlige virksomheter lokaler. Jeg kan ikke se at det er noe i det som her foreligger, som skulle tilsi at man skal utsette selskapet for privatisering eller, for den saks skyld, ytterligere konkurranse. Entra fungerer i dag i et marked som er konkurranseutsatt, men det er altså heleid statlig.

Det er ikke vanlig at en innstilling går tilbake til komiteen, slik det skjedde med den første innstillingen, men i dette tilfellet var det helt nødvendig. Riksrevisjonens tilleggsundersøkelse avdekket at flere av eiendomstransaksjonene var uoversiktlige, uten tilstrekkelig sporbarhet og dokumentasjon. Komiteen har nå fått forsikringer om at dette skal være ordnet opp i.

I tillegg fikk ikke Riksrevisjonen de opplysninger som de trengte, og noe av det som de fikk, var heller ikke korrekt. Dette finner komiteen kritikkverdig. Skal Stortinget kunne utøve sin kontrollfunksjon, bl.a. ved hjelp av Riksrevisjonen, må Riksrevisjonen få korrekte opplysninger. Dette er en selvfølge, men noen ganger er det nødvendig å påpeke til og med det selvfølgelige.

La meg i tillegg understreke at Riksrevisjonen ikke har dokumentert forhold som skulle tilsi at noen har oppnådd en urimelig eller ulovlig fordel på selskapets bekostning.

Komiteen stiller også spørsmål ved styrets handlemåte, eller rettere sagt det at styret ikke handlet. Styret burde på et tidligere tidspunkt ha tatt tak når det gjelder de eiendomstransaksjonene som det er referert til, som var innenfor direktørens fullmakter. Komiteen er tilfreds med at det forsikres om at dette nå er ryddet opp i. Det er innført et nytt styringssystem, og dette styringssystemet skal bidra til at man unngår denne typen ting i framtiden.

La meg avslutningsvis understreke hvor viktig Stortingets kontrolloppgave er. Denne saken viser det med all mulig tydelighet. Det betyr at man skal ha tillit til de selskapene vi har, og at Stortinget utøver kontrolloppgaven gjennom Riksrevisjonen. Denne saken viser til fulle at det har vært meget nødvendig, og at det nå er ryddet opp. På den måten kan man lage et godt og nytt fundament for Entra Eiendom, som er et viktig selskap i statens portefølje.

Jeg anbefaler komiteens innstilling.

Ivar Skulstad (A) [11:47:09]: Det er en svært omfattende og grundig undersøkelse som ligger til behandling i Stortinget i dag. Hovedformålet for Riksrevisjonen med denne undersøkelsen var å se på om Entra Eiendom AS har kjøpt og solgt eiendommer med god forretningsskikk og i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger. Det er grunn til å gi Riksrevisjonen honnør for grundighet, innhold og form i det materialet som er lagt fram.

Det primære formålet med Entra Eiendom er å dekke statens behov for lokaler i det konkurranseutsatte markedet. Selskapet ble stilt fritt til, ut fra kommersielle vurderinger, å selge eller leie ut til andre de lokaler som var fristilt fra leieavtaler med statlige leietakere. Disse eiendommene må også kunne utvikles til bruk for private. Dette vil bidra til å effektivisere statens bruk av kontorlokaler. Det er imidlertid en forutsetning for selskapet at kjøp og utvikling av nye eiendommer skal rettes mot statlige virksomheter. Dette innebærer at kjøp og utvikling av nye eiendommer direkte rettet mot fylkeskommunale og kommunale aktører faller utenfor Stortingets forutsetninger for selskapet.

Selskapet har i flere tilfeller avventet tinglysning i flere år i påvente av avklaring av bruk av eiendommen eller organisasjonsmessig plassering av eierselskapet. Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om dette er i samsvar med Stortingets intensjoner. Tinglysning tjener et offentlig behov, knyttet til å gjøre opplysning om eiendomsforhold offentlig tilgjengelig. Åpenhet om eiendomstransaksjoner bidrar bl.a. til å forebygge korrupsjon og misligheter. De som forvalter fellesskapets eiendom, har et særlig ansvar for å være nøyaktig med slikt regelverk, og derved gå foran med et godt eksempel.

Forholdet rundt Cort Adelers gate illustrerer med all tydelighet hvilken risiko selskapets eiere og styre tar ved å akseptere at skjønnet til innleide meglere og selskapets egne ansatte er det eneste relevante grunnlag for å vurdere om betingelsene for eiendomssalg er markedsmessige.

Riksrevisjonens tilleggsrapport viser klart at Entra Eiendom har gitt ufullstendige og uriktige opplysninger i forbindelse med faktabeskrivelsen i Dokument nr. 3:2. Det er selvsagt veldig uheldig at ikke all informasjon blir lagt fram for Riksrevisjonen. At sentrale transaksjonsarkiver i tillegg har vært mangelfulle, gjør ikke saken bedre.

Jeg er glad for at statsråden har tatt tak i de kritikkverdige forholdene som er avdekket i den omfattende undersøkelsen, noe som har ført til at selskapets praksis er justert på en rekke områder. Dette vitner om handlekraft fra statsrådens side. Jeg ser fram til den saken som komiteen nå har bedt om.

Carl I. Hagen (FrP) [11:50:43]: Når det gjelder Entra og undersøkelsen til Riksrevisjonen, vil jeg si at vi i Fremskrittspartiet er glad for at Riksrevisjonen satte i verk undersøkelsen. Vi er enig med Riksrevisjonen i at det var klare og tydelige tegn på at selskapet ikke fulgte opp Stortingets forutsetninger når det gjaldt hvilket formål som skulle være retningsgivende for selskapet. Det skulle være å skaffe lokaler til veie for statlige etater, og når det var noe ledig i en bygning hvor det hovedsakelig var statlig leietakere, kunne man eventuelt slippe til private leietakere hvis det ikke var noen statlige å oppdrive.

Det er klart at det utviklet seg en situasjon i Entra som det var riktig å gjøre noe med. Det var også naturlig at det ble skifte av styre. Vi ser det altså slik at det var på sin plass å stramme til, for det er klart at i det øyeblikket Entra eventuelt også ser på det private markedet, vil det kunne få både i pose og i sekk. Som en stor utleier til statlige etater har de faste sikre inntekter – uten risiko i bunnen – som andre konkurrerende eiendomsselskaper ikke vil ha. Enten må Entra være det som det skal være, altså et selskap som skal skaffe statlige etater gode og rimelige lokaler til sin virksomhet, eller så må det ut på det åpne, konkurranseutsatte markedet og skaffe lokaler til alle og drive med profittmotiv, men da er ikke grunnen til stede lenger for at staten skal være eneeier av selskapet. Derfor er Fremskrittspartiet med på en merknad hvor vi klargjør at dersom tendensen fra det tidligere styret og den tidligere ledelsen til å begynne å bruke sine store fordeler som et statlig selskap til å konkurrere med private som har risikoleietakere, må det strammes inn og sørges for at så ikke skjer. Hvis det skal være den utviklingen, er det ingen grunn til at staten bør sitte som eneeier. Da kan det delprivatiseres. Da får det en helt annen rolle. Jeg er glad for at Regjeringen for øyeblikket har slått fast at den skal holde seg til det opprinnelige formålet. Jeg går ut fra at statsråden vil passe på at så skjer.

Jeg tillater meg også å påpeke at da vi hadde høringer og undersøkelser, ble det fra Riksrevisjonens side gjort klart den etter min oppfatning noe merkelige fullmaktsstruktur i selskapet at adm. direktør hadde fullmakter til å gjøre handler for 100 mill. kr uten å spørre styret. Helt åpenbart burde det daværende styret ha vært mye mer påpasselig med ikke å gi den type fullmakter. Jeg regner med at de nødvendige endringer har skjedd når det gjelder fullmaktsstrukturen. Jeg vil be statsråden også være oppmerksom på dette forholdet, hvis det ikke allerede er brakt i orden.

Så til den siste utviklingen i det som også vil ha med Økokrim å gjøre. Vi fikk en tilleggsinnstilling fra Riksrevisjonen, og komiteen skriver på side 16 i innstillingen:

«Komiteen viser til at Riksrevisjonen i sin utrykte tilleggsuttalelse om Entra Eiendom skriver at «det kan stilles spørsmål ved om kjøperen av Cort Adelers gate 33 har oppnådd en urimelig fordel på bekostning av Entra Eiendom AS». I tillegg stiller Riksrevisjonen spørsmål ved tilbakekjøpet av Fritzners gate 12. Komiteen mener at det ikke er funnet en tilfredsstillende forklaring på disse to transaksjonene, og viser til at styreleder i høringen opplyste at styret har bedt Veritas utvide sin undersøkelse av kjøp og salg av Fritzners gate 12.»

I disse dager, da man er opptatt av – skal vi si – spørsmålet om korrupsjon, håper jeg at statsråden vil følge opp dette, i tilfelle det skulle vise seg at kjøperen av Cort Adelers gate har fått en urimelig fordel på bekostning av Entra Eiendom AS, og at det kan være personer i Entra som på det tidspunkt kan ha medvirket til dette av andre årsaker. I andre sammenhenger er man oppmerksom på noe som heter returprovisjon.

Jeg vil gjerne be statsråden bekrefte at han også som eier av Entra vil følge opp dersom undersøkelsene til Veritas viser at det fra noen kan ha vært et eller annet som rammes av straffeloven også på det tidspunktet i Entra.

Jeg tillater meg å ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Carl I. Hagen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Ola T. Lånke (KrF) [11:55:47]: Utviklingen i saken om Entra Eiendom AS minner litt om ordtaket «opp som en løve og ned som en skinnfell». Saken har vært fulgt med spenning både i det offentlige, i selskapet og i media. Den ble utsatt i vår, som det er sagt, etter at innstilling var avgitt, for å få flere opplysninger på bordet. Riksrevisjonens nye brev førte imidlertid ikke til at saken fikk noen større dimensjoner, slik det vel var skapt et inntrykk av i forkant.

Personlig vil jeg si at det i alle fall kan være et og annet å lære av denne saken. Dersom man tar seg tid til f.eks. å lese gjennom referatene fra høringen, ser man at det i det minste er en del erfaringer å høste av den politiske prosessen.

Jeg deltok selv i Stortingets behandling den gang Statens utleiebygg AS, som det het først, ble skilt ut fra forvaltningsdelen av Statsbygg. Det står for meg klart at på den ene siden var det helt riktig å gjennomføre denne skilsmissen. På den annen side er det vel like klart at flere av oss, tross de gode intensjoner, var en smule blåøyde. Å tro at det bare var å skysse statlige eiendommer og kapital ut i åpent lende, så å si, for så å overlate det hele til seg selv i et stadig mer kommersielt eiendomsmarked, var kanskje litt naivt.

Når det gjelder Entra, er det i ettertid lett å innse at Stortingets forutsetninger og primære formål med selskapet, å skaffe husvære til statlige virksomheter, ikke bare enkelt lot seg kombinere med å tjene penger for selskapet. Og det er ikke vanskelig å se at det var både naturlig og nødvendig å utvide perspektivet utover det synsfeltet Stortinget den gang hadde. Mye tyder på at dette var klart allerede da styret vedtok selskapets forretningsidé og strategi i desember 2000.

«Statlige formål» ble fort til «offentlige formål»; det var naturlig å inkludere kommunale og fylkeskommunale lokaler. Ikke minst ble det også etter hvert aktuelt å gå bredere ut i det private marked – i og for seg også greit. Fullt så greit var det ikke med Entras involvering i mer risikopregede OPS-prosjekter, og Riksrevisjonen har stilt spørsmål bl.a. når det gjelder resultatlønnsordningen, og om resultatrapporteringen som er foretatt, har gitt et riktig bilde av de resultater selskapet har skapt.

Det som også sitter igjen, er bl.a. om kommunikasjonen mellom selskapet, ved styret, og eieren har vært god nok. Det har i flere faser vært mangel på tydelighet og åpenhet i forholdet. Ikke minst gjelder det måten det har vært kommunisert på. Det er særlig grunn til å understreke mangelen på dokumentasjon av prosesser og avgjørelser i forbindelse med kjøp og salg av eiendommer. Den er kritikkverdig.

På den positive siden kan nevnes at det ikke er dokumentert at selskapet har omsatt eiendommer eller foretatt transaksjoner som har ført til at noen har oppnådd en urimelig fordel på selskapets bekostning. Det er også grunn til å tro at de fleste steiner er snudd for å finne svakheter i måten selskapet har vært styrt på.

Komiteen har som sagt vært enig på de fleste punkter, og det kunne vært nok å vise til merknadene og saksordførerens innlegg, som var en grei oppsummering.

På et tidspunkt bad kontroll- og konstitusjonskomiteen om en redegjørelse om Entra Eiendom i en egen sak til Stortinget. Regjeringen varslet så på sin side at denne ville komme i forbindelse med St.prp. nr. 1 for 2004-2005 fra Nærings- og handelsdepartementet. I stedet kom den i St.prp. nr. 65 for 2004-2005, og da ble den bare tatt til etterretning av en enstemmig finanskomite. Slik sett kan en si at både regjering og selskap etter dette antakelig har handlet ut fra at de regnet med at Stortinget var tilfreds med måten selskapet arbeidet på, og de strategier som var lagt.

La meg til sist nevne den svikt som oppstod da styret helt i starten valgte å endre hovedstrategien for selskapet uten at Stortinget var gitt mulighet til å diskutere dette. Dette burde ha vært gjort av den daværende regjering. Så kan man si at Stortinget har selv seg å takke for at det ikke har fulgt med i timen. Men det er ikke alltid like lett når saken blir flyttet fra ett departementet til et annet og orienteringene som gis til Stortinget, blir mottatt av forskjellige komiteer til forskjellige tider, som her. Dette viser hvor krevende kommunikasjonens kunst av og til kan være.

Når det gjelder Entra-saken, får ettertiden bedømme om den har endt opp med de riktige proporsjoner. Som jeg startet med å antyde, kan noen hver ha ett og annet å lære av denne saken.

Statsråd Dag Terje Andersen [12:00:58]: Jeg viser til Innst. S. nr. 124 for 2006-2007 og Innst. S. nr. 100 for 2007-2008. Jeg merker meg at kontroll- og konstitusjonskomiteen har kritiske merknader til noen sider ved driften i Entra Eiendom og til selskapets strategier. Jeg er enig i at undersøkelsen peker på forbedringspunkter i selskapets virksomhet. Det er noe som jeg, med utgangspunkt i komiteens flertallsmerknader, vil legge vekt på i min videre kontakt med selskapet.

Jeg vil likevel tillate meg først å trekke fram de positive konklusjonene som undersøkelsen har gitt grunnlag for. Entras virksomhet har i stor grad rettet seg mot hovedformålet. Det har skjedd en betydelig økning av de arealene som leies ut til staten og andre offentlige leietagere. Undersøkelsen, som gikk fram til utgangen av 2005, viser at selskapet har gjennomført omfattende verdiøkende tiltak. Regnskapet for 2006 viser at denne verdiskapingen har fortsatt, og at Entra også i 2006 har skapt merverdi utover eiers avkastningskrav. Verdiøkningen har skjedd til tross for en betydelig rentestigning, og viser at renten ikke alene kan forklare verdiutviklingen. Jeg mener at det er grunn til å konkludere med at etableringen av Entra som eget selskap i all hovedsak har vært vellykket.

Så til noen forbedringspunkter: Komiteen ber Regjeringen forsikre seg om at Entra følger opp Riksrevisjonens rapport og komiteens merknader. Selskapet startet alt sommeren 2006 et konkret arbeid for å forbedre rutinene sine. De nye rutinene er nå godkjent av styret, og arbeidet er dokumentert i et nytt kvalitetsstyringssystem, Entramodellen. Den siste tiden er det gjort ytterligere forbedringer i modellen, og det har vært fokusert på implementering og etterlevelse. Departementet holdes orientert om den videre utviklingen av modellen.

Komiteen har merknader til selskapets bonusordninger. Departementet har hatt kontakt med styret for å sikre at selskapets eget bidrag til verdiskapingen reflekteres på en riktig måte. Selskapets styreleder har i møte med departementet opplyst at selskapet vil erstatte EVA-beregningene med beregninger som viser hvor godt Entra gjør det i forhold til andre aktører. Det skulle bedre reflektere selskapets egne prestasjoner.

Jeg konstaterer at komiteen er tilfreds med at selskapets styre har vedtatt å avvikle en kollektiv pensjonsordning for ledergruppen som var i strid med gjeldende statlige regler. Bortfallet av den ordningen er delvis kompensert gjennom lønnsjusteringer, men uten at Entra framstår som lønnsledende i sin bransje. Styret vurderer videre å etablere en langsiktig insentivordning for ledergruppen innenfor rammen av statens retningslinjer.

Det er styret som har ansvar for ansettelse og avlønning av ledere. Etter endringene i aksjelovene skal imidlertid styrene legge fram en orientering for generalforsamlingen om lederavlønningen og forslag til framtidsrettede retningslinjer for avlønning. Jeg vil gjennom det forsikre meg om at ledergodtgjøringen i Entra blir i overensstemmelse med statens retningslinjer. Det ble understreket av statens representant på årets generalforsamling i selskapet.

Komiteen viser til at tilleggsundersøkelsen avdekker at flere av eiendomstransaksjonene var uoversiktlige, uten tilstrekkelig sporbarhet og dokumentasjon. Videre ber komiteen om at Nærings- og handelsdepartementet i samarbeid med selskapet følger opp arbeidet med å få på plass nye rutiner som sikrer god dokumentasjon i forbindelse med kjøp og salg av eiendommer.

I et aksjeselskap er det styret som må kontrollere virksomheten på vegne av eierne. Styret satte, som nevnt, i fjor sommer i gang en bredere gjennomgang og utvikling av internkontrollsystemet i selskapet. En grundig revisjon av selskapets dokumentasjonsrutiner står sentralt. Komiteens og Riksrevisjonens merknader og vurderinger har gitt et nyttig bidrag til det arbeidet. Styreleder informerte departementet i et møte i vår om at styret hadde under vurdering etableringen av et eget opplegg for internrevisjon etter initiativ fra administrasjonen. Selskapet har bekreftet at et slikt opplegg nå er iverksatt.

Det er ikke dokumentert at ledelsens fullmakter i Entra avviker fra det som er vanlig i veldrevne private bedrifter. Fullmakter er helt avgjørende for at forretningsmessige transaksjoner skal kunne gjennomføres. Det er imidlertid viktig at de knyttes til bestemte forutsetninger og gode rutiner for å informere om bruken av fullmakter. I Entra har 76 pst. av de transaksjonene som ligger innenfor administrerende direktørs fullmaktsgrenser, vært behandlet i styret.

Komiteen mener det er kritikkverdig at Entra gav informasjon som ikke var tilstrekkelig, og opplysninger som var ukorrekte eller upresise, i forbindelse med behandlingen av saken. Det har vært uheldig at ikke all informasjon ble lagt fram for Riksrevisjonen i første omgang. Jeg har vært opptatt av full åpenhet og at alle steiner skal bli snudd i denne saken. Dette er også løpende understreket overfor styret i Entra. At styret engasjerte Veritas til på nytt å gå gjennom de aktuelle transaksjonene for å komme til bunns i saken, viser at styret har tatt kritikken på alvor.

Komiteen ber om redegjørelse som egen sak til Stortinget. Jeg er selvfølgelig innstilt på å legge fram en egen sak om Entra, selskapets innretning og strategi når Stortinget ønsker det. Jeg ser det som en viktig oppgave å påse at forvaltningen av Entra er i overensstemmelse med Stortingets forutsetninger.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.