Presidenten: Etter ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten gjere framlegg om at taletida blir avgrensa til 65 minutt, og at taletida blir fordelt slik: Arbeidarpartiet 20 minutt, Framstegspartiet 15 minutt, Høgre 10 minutt, Sosialistisk Venstreparti 5 minutt, Kristeleg Folkeparti 5 minutt, Senterpartiet 5 minutt og Venstre 5 minutt.

Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det blir gitt høve til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare blir det gjort framlegg om at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

- Dette er vedteke.

Gunvald Ludvigsen (V) [11:43:26]: (ordførar for saka): St.meld. nr. 35 for 2006-2007 om framtidas tannhelsetenester vart lagd fram 29. juni i fjor. Arbeidet i komiteen starta for alvor i januar i år, bl.a. med høyringar 16. og 17. januar. Arbeidet i komiteen har gått nokså smertefritt, sjølv om vi har diskutert både tannpine og tannlegeskrekk.

Som saksordførar vil eg takke medlemene i komiteen for eit godt samarbeid. Ein samla komite deler tannhelsemeldinga sin konklusjon om at den sosiale skilnad i tannhelse i stor grad følgjer sosial skilnad i helse, og heile komiteen meiner at det må fokuserast skarpare på tannhelseområdet for dei som treng det mest.

Dei ulike partia går likevel ikkje like langt i sine ambisjonar. Venstre, Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet går inn for å utvide rettane til personar med alvorlege psykiske lidingar, personar med rusproblem og eldre med funksjonstap, slik at desse skal få rett til offentleg finansierte tannhelsetenester uavhengig av opphald på institusjon eller ytingar frå heimesjukepleie. Dette er elles grupper som Tannlegeforeningen også meiner bør inkluderast i dei offentleg finansierte tannhelsetenestene.

Venstre og Framstegspartiet ønskjer å gå lengst, og føreslår ein opptrappingsplan for innføring av offentleg finansiert tannhelseteneste.

Venstres hovudsynspunkt er at det er urimeleg at tannbehandling er skilt frå anna medisinsk behandling. Derfor hadde vi håpa at meldinga skulle innehalde ein opptrappingsplan for innføring av eit system med offentleg refusjon på linje med fastlegeordninga, med ein eigendel. Men der vart vi skuffa, ikkje minst fordi statsråd Brustad tidlegare har annonsert at helsegapet skal tettast og sosiale ulikskapar utjamnast.

Før valet i 2005 melde SV at dei skulle kjempe gjennom ei tannhelsereform, slik at alle skulle få råd til ei skikkeleg tannhelse. SV har, etter mitt syn, vore svært tannlaus i arbeidet med meldinga. Eg er freista til å føreslå rotfylling eller i det minste at partiet borar seg djupare ned i materien.

Studentorganisasjonane er skuffa over tannhelsemeldinga. Det gjeld også foreininga Tenner og Helse. Eg kan seie at på sikt vil Venstre inkludere studentar i gratis tannbehandling, men vi prioriterer dei med dårlegast helse og levekår først.

Venstre meiner at vi må erkjenne at kvikksølv og amalgam kan gje alvorlege miljø- og helseproblem. Det inneber at det er nødvendig å intensivere arbeidet med å finne moglege samanhengar mellom bruk av amalgam og helseplager.

Tannhelsemeldinga gjev ei god skildring av tannhelsa til befolkninga. Det er bra. Meldinga har òg fokus på utvida bruk av tannpleiarar og det førebyggingspotensialet som ligg i det. Det er også positivt. Men generelt er det mange ting som skal vurderast og greiast ut vidare, og det er få konkrete tiltak. Eller, for å vere i tannspråket: Det er lite konkret å bite i. Det blir likevel signalisert positive endringar i samband med 2009-budsjettet. Som andre har sagt før, statsråd Brustad er snart på veg til Thorbjørnrud, og ho må gjerne ta med seg dit alle dei gode forslaga som er i innstillinga.

Ungdom med eteforstyrringar, særleg anorexi og bulimi, kan ha store tannplager, med nedslitne, rotne eller manglande tenner. Dårlege tenner er ofte stigmatiserande og sosialt ekskluderande, og mange kvir seg for å delta sosialt på grunn av dette. Ein del kronikarar, deriblant diabetikarar, kreftsjuke og revmatikarar har dårlegare tannhelse enn resten av befolkninga. Hovudinnvendinga vår mot meldinga er at spørsmålet om det skal vere ei skjermingsordning for dei med høge utgifter, eller for dei med låge inntekter, blir utsett. Fattigdomen blir ikkje utrydda med denne meldinga heller!

Eg skal opplyse Stortinget om at komiteen er blitt gjord merksam på ei unøyaktigheit i ein komitemerknad på side 15, andre spalte. I staden for

«Dette er det eneste laboratoriet for oralmikrobiologiske prøver i Norge» skulle det ha stått:

«Dette er det eneste laboratoriet som arbeider utelukkende med oralmikrobiologiske prøver i Norge.»

Avslutningsvis må eg få uttrykkje glede over at heile komiteen står samla om Venstre sitt forslag om ei raskare og betre behandling av tortur- og overgrepsoffer.

Så vil eg signalisere at Venstre vil støtte forslaga nr. 5, 6 og 7, frå Framstegspartiet. Heilt til slutt tar eg opp forslaga nr. 1, 2, 3 og 13, frå Kristeleg Folkeparti og Venstre.

Presidenten: Representanten Gunvald Ludvigsen har teke opp dei forslaga han refererte til.

Sonja Mandt-Bartholsen (A) [11:49:10]: I St.meld. nr. 35 for 2006-2007 legger Regjeringen fram hovedprinsippene i framtidens tannhelsetjeneste på en helhetlig og god måte.

Målet er et likeverdig tilbud, der kompetanse, tilgjengelighet og sosial utjevning er hovedbudskapet. Noen få hadde nok ventet seg at vi skulle slå til med fri tannlegebehandling for alle. Men det å lage universelle ordninger, er ikke ensbetydende med at vi når dem som trenger det mest. Tilnærmingen som Regjeringen legger opp til i meldingen, med en vurdering av innlemming av nye grupper, er riktig.

Det er viktig at de med lave inntekter og høye sykdomsutgifter blir prioritert, og meldingen inneholder derfor mange tiltak og forslag til nettopp det. Vi har en del erfaringer å støtte oss til, bl.a. i Sverige. Der har de prøvd sitt «högkostnadskydd», som viser at dette blir uforholdsmessig dyrt for samfunnet og ikke er målretta nok. Sverige er nå i gang med å endre ordningen.

Meldingen drøfter også hvordan vi kan oppnå best mulig tilgjenglighet til tannleger for en likeverdig tjeneste i hele landet. Noen steder er det stor mangel og vanskelig å rekruttere, og her vi må jobbe på flere fronter. Tilskudd, pilotprosjekter av ulik karakter, kvalifiseringsprogram for utenlandske tannleger og styrking av de regionalpolitiske virkemidlene er noen av de tiltakene som er nevnt. Her er fylkeskommunene en viktig aktør.

Sakte, men sikkert innlemmes nye grupper. Vi har tidligere startet med å øke tilbudet til rusmiddelmisbrukere og fengselsinnsatte, endret fra bidrag til stønad når det gjelder grupper innen § 5-22 til § 5-6. Videre sikrer vi de gruppene som allerede ligger inne, som barn/unge, psykisk utviklingshemmede med flere. De skal fortsatt ha refusjon. Den rød-grønne fraksjonen er fornøyd med at gratisordningen for ungdom, som før stoppet ved 18 år, nå er foreslått utvidet til 20 år. Det betyr også at en del av de gråsonespørsmål som dukker opp for disse, løses på en god måte.

Det er all mulig grunn til å se på det med eldre og tannhelse. Mange eldre har bra tenner og steller disse godt selv. Men når sykdom og svekkelser kommer, er det grunn til å bekymre seg. Forfallet skjer raskt, og her må det gjøres en jobb. Dårlig tannhelse påvirker næringsopptaket og dermed den generelle helsa, påvirker trivselen og det sosiale livet, og i tillegg vil det være smertefullt. Alt dette vil forsterke forringelsen av livskvaliteten. Det er derfor grunn til å gå videre med å vurdere en stønadsordning for de eldre. Å forebygge tidlig, med regelmessig og kunnskapsbasert behandling, er viktig.

Når komiteen bemerker at faget gerodontologi, dvs. læren om biologiske forandringer i munnhulen, bør inn som et fag i helseutdanningen, og oppfordrer til det, er det en vei å gå for å bidra til økt kunnskap og fokus for dem som skal jobbe blant eldre.

Spesielt når det gjelder eldre, nevnes bruken av tannpleiere som en god ressurs. Men det er viktig at de som er i den daglige pleie, har denne gode kunnskapen, og at de kan bli oppdatert jevnlig. Her kan mye gjøres, med tannpleiere som en god hjelp.

Regjeringen varsler også i stortingsmeldingen at det må bli økt innsats for å utdanne flere tannpleiere. Vi er helt enig i at det er en rett vei å gå for å få et bedre tilbud for mange. Trenden med større klinikker, der tannleger og tannpleiere utfyller hverandre, er viktige. Disse klinikkene er viktige aktører i eldreomsorgen og i den offentlige tannhelsetjenesten. Statusen øker også ved det forslaget som ligger i meldingen, der en vurderer å innføre muligheten for å yte stønad fra trygden til utgifter hos tannpleiere på selvstendig grunnlag. Det betyr at vi må rekruttere flere, og vi må ha flere til å gå på skole og ta denne utdanningen. Meldingen varsler en økning på inntil 100 pr. år, og komiteens flertall med unntak av Høyre stadfester hvor dette skal skje. Vi presiserer i innstillingen at i tillegg til Midt-Norge skal også Vestfold og Hedmark være med på dette.

Når det gjelder utdanning av flere tannleger, avventes resultatet av Tromsø-utdanningen, men det er i begge disse utdanningsløpene, når det gjelder både tannleger og tannpleiere, viktig å fokusere på lærerkrefter, som det kan bli mangel på i årene som kommer. For å få til dette må vi få tannleger til å videreutdanne seg. Regjeringen varsler også i meldingen at lønn under utdannelse vil være viktig når det gjelder bl.a. dobbeltkompetanse, som et virkemiddel som må vurderes nærmere.

Når det gjelder den yngre aldersgruppen, er disse sikret gjennom gode ordninger. Utfordringen er de som ikke møter, og overgangen fra barn til voksen, dvs. fra den offentlige tannhelsetjenesten til ansvar for egen oppfølging. Uteblivelsen er stor i alderen 12-18 år, men enda større i alderen over 18 år. Det er flere årsaker, og det settes i verk mange gode tiltak for å hindre at ubrukte timer står ledige - tilrettelagt tilbud blir prøvd, timeavtaler som passer bedre, innkalling og påminning med SMS, oppfølging til foreldrene i den yngste gruppen og også bekymringsmeldinger til barnevernet ved vedvarende uteblivelse.

Det viser seg at tannlegeskrekk er en av årsakene til at ungdom ikke kommer. I stortingsmeldingen tas dette opp som en utfordring, og vi synes det er bra at det nå fokuseres på odontofobi, dvs. tannlegeskrekk. Her må det settes inn en behandling av tannlegeskrekken før behandlingen av tennene. Vi vet at mange har store behov fordi de har latt være å gå til tannlegen. Nå skal dette kartlegges, og Regjeringen vil senere vurdere retten til offentlig finansiert behandling.

Vi er fornøyd med de tiltak som allerede er satt inn når det gjelder rusmiddelmisbrukere. Vi har lagt inne et forslag der vi ber om en evaluering av ordningen, ikke fordi vi mener at den skal opphøre eller endres vesentlig, men fordi vi vil vite om den treffer riktig, at samhandlinger mellom den offentlige tannhelsetjenesten og de private fungerer, hvordan det fungerer, om det er nok penger, og hvor mange vi egentlig når. Mange spørsmål stilles. Målet må være at vi får enda bedre behandling til dem med rusproblemer, og at flere kan innlemmes i dette gode tilbudet. Jeg vet at mange har hatt glede av det som har skjedd.

Når det gjelder å få til gode samhandlinger mellom offentlige og private, er det viktig. Et eksempel er klinikker der både offentlige og private samarbeider, og vi har distriktsmedisinske sentre som viser at det går an. Det å dra nytte av felles kompetanse, ha tverrfaglighet, redusere felleskostnader og skape gode faglige miljøer, sikrer befolkningen kontinuerlig mulighet for behandling i ferier o.l. Tiltak må settes i verk for å støtte opp om dette. Nyutdannede tannleger vil også få muligheten for hjelp og støtte i fellesskap, der erfaringer fra gamle tannleger kan være nyttig.

Et tema som mange er opptatt av, er amalgam. Forbudet mot amalgam ble innført 1. januar 2008. Vi er enige om at det nå er viktig med forsøk på samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og tannhelsetjenesten der det er mistanke om bivirkning. Det er også viktig at den veilederen som er varslet fra Sosial- og helsedirektoratet for å understøtte behandlingen av dem som eventuelt har problemer eller kommer til å få problemer, kommer.

Jeg har lyst å kommentere et par av forslagene. Når Fremskrittspartiet vil innføre en obligatorisk tannhelsesjekk ved første skoleår, stiller jeg meg litt undrende. Jeg stiller spørsmål ved om de nå ønsker å svekke de ordningene som allerede finnes. Etter det jeg vet, skal alle unger ha jevnlig og oppsøkende kontroll fra 3-årsalderen, og jeg mener at tilbudet i dag er veldig bra. Det bør i hvert fall ikke svekkes, slik Fremskrittspartiet sier i sitt forslag.

Vi synes at forslaget fra Venstre som kom i forhold til tortur- og overgrepsofre, er veldig bra. Det er en liten, men svak gruppe. Ved å støtte det forslaget viser vi at vi ønsker å innlemme nye grupper, de som trenger det mest.

Fra Arbeiderpartiets side synes vi at meldingen er framtidsrettet, og varselet fra Regjeringen om at de skal fylle det med mer penger og mer innhold, er noe vi kommer til å se fram til.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [11:57:45]: Stortingsmeldingen om tannhelse burde vært en stor og viktig sak. Tannpleie og ulike sykdommer i munnhulen berører mange enkeltpersoner, mennesker som i mange tilfeller har store lidelser, både fysisk og psykisk. Meldingen som sådan beskriver på en utmerket måte de utfordringer vi står overfor ved tilgjengelighet, kompetanseutvikling og sosial utjevning. Men jeg må si at sjelden er det sagt så mye om våre utfordringer, hvor man samtidig har ment så lite. Det hjelper lite å lage 100 stortingsmeldinger som beskriver våre utfordringer, hvis man ikke følger opp med konkrete tiltak og finansielle bevilgninger.

Til tider kan man undre seg over om det er en form for pedagogisk indremedisin regjeringspartiene holder på med, for noen synlig hjelp overfor dem som har helseproblemer med tennene eller i munnhulen, medfører denne meldingen ikke. I stedet for å gjøre noe for dem som har et tannhelseproblem, ønsker dagens regjering å utrede, og utrede områder som vi i dag har mer enn nok kunnskap og forståelse om, i det uendelige. Hele tannhelseproblematikken blir skjøvet inn i en usikker framtid, og for en regjering som sier så mye, men vil så lite, er i hvert fall framtiden høyst usikker.

Allerede i innstillingen fra 2000-2001 uttaler en samlet helse- og sosialkomite følgende:

«Komiteen mener at det skille som eksisterer mellom tannhelse og øvrig helse, framstår som kunstig, fordi sykdommer i munnhulen påvirker den allmenne helsetilstand på linje med, og noen ganger også i større grad, enn ved annen sykdom.»

Dette var oppfatningen for åtte år siden, og hvor har vi kommet i dag? Dessverre ikke et skritt videre.

En annen side som også er kritikkverdig, er at når Fremskrittspartiet som det største opposisjonspartiet ber departementet om provenykostnader på ulike modeller for generelle refusjonsordninger, er svarene så usikre at intet seriøst politisk parti kan bruke dem. Dette poengterer også departementet selv. Det er kritikkverdig når det styrende embetsverk ikke er i stand til å gi korrekte svar.

Og hvordan er nå norsk tannhelsepolitikk sammenlignet med andre lands? Sverige, med en ikke-sosialistisk regjering, skal innføre en ny generell ordning i juni, som i korte trekk går ut på et egenandelstak på 3 000 kr. For inngrep fra 3 000 kr opp til 15 000 kr refunderer staten 50 pst. For inngrep over 15 000 kr refunderer staten 85 pst. av utgiftene - altså en mye bedre og mer sosial ordning, som ivaretar tannhelsen til befolkningen langt bedre enn i Norge. Sverige har et underskudd på ca. 1 000 milliarder kr. Norge har et overskudd på 2 500 milliarder kr. Det er underlig at et land som har dårlig råd, har råd til mer helse for sin befolkning, enn hva Regjeringen har i Norge.

Det er forunderlig at de rød-grønne i stortingsmeldingen understreker viktigheten av sosiale utjevninger, når de samtidig i innstillingen går imot vårt forslag om å innlemme enslige personer med inntekt under 2 G i egenandelstak 2-ordningen. Dette forslaget vil hjelpe dem med lavest inntekt, som pensjonister og studenter, til å få en bedre tannhelse. Regjeringspartiene går også imot at pasienter med særlig høye tannhelseutgifter knyttet til sykdom og behandling i munnhulen innlemmes i egenandelstak 2-ordningen.

For å understreke at det er viktig å fange opp de gruppene som Fremskrittspartiet nevner i sine forslag, kan man vise til undersøkelser i Sverige - for vi har ingen selv. Der oppgir 23 pst. at det er økonomiske årsaker til at de ikke oppsøker tannlege. Det er jo nettopp disse Fremskrittspartiet ivaretar ved å legge grensen på 2 G.

Meldingen understreker behovet for flere tannleger og tannlegespesialister, samtidig som regjeringspartiene forholder seg passive og går imot alle forslag for å styrke utdanningsnivået.

En del av dagens tannhelsebehandling har fylkeskommunen ansvaret for. De har et sørge for-ansvar overfor omsorgstrengende i institusjoner, de som mottar hjemmetjenester, psykisk syke og andre grupper som har rettigheter i den offentlige tannhelsetjenesten. Dagens sørge for-ansvar fungerer mange steder altfor dårlig og for å gi en bedre tannhelse til disse brukerne, som veldig ofte er eldre mennesker, har Fremskrittspartiet fremmet forslag som gir dem en ubetinget rett til tannhelsepleie - for fylkeskommunenes sørge for-ansvar fungerer dessverre for dårlig.

Vi har også fremmet forslag om å utvide dagens refusjonsordninger ved ortopedisk kjevekirurgi og for dem som lider av periodontitt. Fremskrittspartiet ønsker å innføre en politikk i Norge som behandler munnhulen på lik linje med resten av kroppen. Dessverre har dagens regjering helt andre intensjoner. Det virker som om gårsdagens historie og politikk er det som rår, og at man har malt seg inn i et hjørne som man ikke kommer ut av.

Jeg tar med dette opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Jan-Henrik Fredriksen har teke opp dei forslaga han refererte til.

Sonja Irene Sjøli (H) [12:04:30]: Den stortingsmeldingen vi behandler i dag, innholder gode, grundige redegjørelser og analyser av situasjonen på tannhelseområdet. Den er imidlertid så blottet for politiske ambisjoner og satsing på feltet at det må være pinlig for regjeringspartiene. Det viktigste politiske tiltaket i meldingen er at den avlyser de rød-grønnes løfte om gratis tannbehandling til alle.

Regjeringens tannhelsemelding er historien om flere rød-grønne politikere som for opp som en løve og kom ned som en fell - og knapt nok det. Det var nærmest ingen grenser for hva sentrale politikere, særlig fra SV og Arbeiderpartiet, lovet på tannhelseområdet før de inntok regjeringskontorene.

I Dagsavisen den 2. august 2004 sa partileder Kristin Halvorsen at ingen skal måtte la være å gå til tannlegen fordi de ikke har råd. Hun sa videre at tannhelsereformen var en av de tre viktigste velferdsreformene de neste årene, og at tannhelse skal inkluderes i folketrygden på lik linje med andre helsetjenester. Men finansminister Halvorsen har ikke råd til å gi fattige billigere tannbehandling, selv om Norge aldri har vært rikere.

Arbeiderpartiets helsepolitiker på Stortinget, Britt Hildeng, lovet også gratis tannbehandling i VG den 12. februar 2002. En slik satsing ville hatt en prislapp på minimum 6 milliarder kr dersom man legger til grunn pasientenes egenandeler og verken tar hensyn til administrative kostnader eller dynamiske effekter. Det Hildengs kollega, statsråd Brustad, nå leverer, er imidlertid ikke 6 milliarder kr til en velferdsreform, men 6 mill. kr, som ble bevilget ved budsjettbehandlingen i høst. De stusslige 6 millionene som statsråd Brustad har avsatt på sitt budsjett, er ikke engang til tannbehandling for dem som trenger det mest, men til kompetansetiltak.

Høyre har aldri lovet gratis tannbehandling til alle, fordi vi har ment at dette ikke ville være en riktig prioritering av helsekronene. Jeg er glad for å tilhøre et parti som er ansvarlig nok til ikke å være med på å skape en forventningskrise også på dette området. For de aller fleste representerer utgifter til tannbehandling en overkommelig utgift. I en tid da de fleste har god privatøkonomi og god tannhelse, er det ikke grunnlag for å gå inn for generelle refusjonsordninger for disse utgiftene.

Det har imidlertid vært et sentralt element i Høyres tannhelsepolitikk at de som har lave inntekter og høye tannhelseutgifter, må få bedre offentlige støtteordninger. Dårlig tannhelse kan føre til sterke smerter, problemer med å spise og oppleves som sosialt stigmatiserende. Slike tannhelseproblemer rammer i særlig grad personer med rusproblemer, syke eldre og personer med psykiske lidelser. Samtidig har enkelte så lav inntekt over tid at de har problemer med å dekke utgifter til tannlege. Blant annet på bakgrunn av behovet for å styrke helsetilbudet til disse gruppene nedsatte Samarbeidsregjeringen et offentlig utvalg som skulle utrede ulike sider av tannhelsetjenesten.

Høyre har allerede startet arbeidet med å styrke tannhelsetjenesten for dem som trenger det mest, og vi mener dette er den viktigste retningen for det videre arbeidet på tannhelsefeltet.

Samarbeidsregjeringen innførte en helt ny skjermingsordning med egenandelstak 2, som sikrer offentlig støtte bl.a. til kirurgisk behandling for tannproblemer og behandling av periodontitt.

Samarbeidsregjeringen sørget også for en betydelig utvidelse av tilbudet om lavterskel helsetjenester til rusavhengige, fra 11 mill. kr fordelt på åtte kommuner i 2001 til 54 mill. kr til 38 kommuner i 2005. Innenfor denne satsingen ble det avsatt midler til lavterskel tannhelsetilbud, som bl.a. er etablert i Oslo, og som er svært vellykket.

Høyre mener det er behov for å styrke tilbudet til rusavhengige betydelig, og satte derfor av mer midler enn Regjeringen til dette i sitt alternative statsbudsjett. Vi synes det er svært skuffende at Regjeringen utsetter beslutningen om at ordningen skal utvides. I lys av de omtalte løftene fra Regjeringen er det sterkt beklagelig at ikke engang de som sitter aller nederst ved bordet, og som trenger det mest, gis et tannhelsetilbud.

Tannhelsetilbud til mennesker med store problembelastninger må utformes som ubyråkratiske lavterskel tilbud. Dette er helt nødvendig for at mennesker med eksempelvis rusproblemer og alvorlige psykiske lidelser skal få tilgang til nødvendig tannbehandling.

Høyre mener at bedre tannbehandling til eldre og andre som mottar omsorgstjenester, må være prioritert. Mange syke eldre opplever en betydelig forverring av sin tannhelse når evnen til egenomsorg blir redusert. Høyre har foreslått et kunnskapsløft for ansatte i omsorgstjenesten, og bedre kunnskap om tannpleie bør være en del av dette.

Også personer med psykiske lidelser har et særlig behov for bedre tannhelsetjenester. Den psykiske sykdommen kan i seg selv påvirke pasientens evne til å ivareta tannhelsen. I tillegg til dette fører bruk av psykofarmaka til munntørrhet, som for mange gir betydelige tannhelseproblemer. I lys av at det psykiske helsevernet nå utvikles i retning av mer oppfølging i nærmiljøet, vil mange psykisk syke miste den retten til dekning av tannbehandling som er knyttet til langtids institusjonsopphold. Jeg vil understreke at denne pasientgruppen må få bedre, ikke dårligere rett til tannhelsetjenester.

Ved en inkurie står Høyres medlemmer ikke inne i en merknad om tortur- og overgrepsofre i innstillingens pkt. 2.2. Høyre støtter imidlertid merknaden, og vil også stemme for forslaget til innstillingens I.

Høyre mener at fylkeskommunen er et unødvendig forvaltningsnivå, og ønsker å overføre oppgaver fra dette forvaltningsnivået til kommunene og staten. Det er uheldig at tannhelsetjenesten som den eneste delen av helsetjenesten fortsatt ligger under fylkeskommunal forvaltning. Slik vi ser det, bør disse oppgavene overføres til den ordinære helsetjenesten i kommuner og helseforetak. En overføring av ansvar til kommunene vil bidra til å styrke det forebyggende arbeidet, gjennom samarbeid mellom ulike kommunale helsetjenester. Videre kan en slik omorganisering styrke tilbudet til barn og ungdom ved at tannhelsetjenesten kan samarbeide med helsestasjonen og skolehelsetjenesten.

Det er en hovedutfordring å sikre god dekning av tannhelsetjenester over hele landet. Fra Høyres side er vi glad for at Regjeringen her vil bruke positive virkemidler og ikke går inn for de mange reguleringsforslagene som ble framsatt i NOU 2005:11. Samarbeidsregjeringen iverksatte en handlingsplan for økt rekruttering av tannhelsepersonell. Høyres statsråder Kristin Clemet og Ansgar Gabrielsen fikk også gleden av å åpne et eget tannlegestudium i Tromsø, som jeg er sikker på vil bidra til bedre rekruttering i Nord-Norge.

Forslaget om en bedre oppgavefordeling mellom tannpleiere og tannleger framstår som fornuftig og framtidsrettet. Høyre støtter forslaget om å utvide kapasiteten i tannpleierutdanningen og er enig i at dette bør vurderes både i Midt-Norge, Vestfold og Hedmark. Videre er vi positive til å gi tannpleiere en refusjonsrett, slik Regjeringen tar til orde for. Høyre står videre sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre om å forenkle godkjenningsordningen for tannleger som vil arbeide i Norge. Rekrutteringen av utenlandske tannleger er svært viktig for å sikre bedre tannlegedekning, særlig i distriktene, og her må vi sørge for at det ikke er byråkratiske hindringer.

De tiltakene Regjeringen foreslår for å styrke pasientenes forbrukerrettigheter i forhold til bl.a. bedre prisinformasjon, er positive og støttes av Høyre. En undersøkelse utført av Opinion på vegne av Forbrukerrådet viser at 98 pst. av de spurte er fornøyd med tannlegen sin. Det er gledelig å konstatere at denne delen av helsetjenesten fungerer godt for det store flertallet. Samtidig er det nødvendig å styrke tannhelsetjenesten betydelig for dem som har store tannhelseproblemer og dårlig økonomi.

Oppsummert vil jeg si at tannhelsemeldingen domineres av gode intensjoner, men er uten konkrete, forpliktende tiltak. Det er skuffende, fordi det ikke er tvil om at det er behov for å gjennomføre en rekke tiltak for å bedre tannhelsen for mange utsatte grupper.

Kirsti Saxi (SV) [12:13:12]: I St.meld. nr. 35 for 2006-2007 legges det nå fram et forslag til en helhetlig politikk for framtidens tannhelsetjeneste til befolkningen.

Venstres representant Gunvald Ludvigsen påstår at SV har vært tannløst i arbeidet med å få på plass en tannhelsereform. Da må jeg få lov til å vise til at SV lenge har ønsket en tannhelsereform. Hvis vi går så langt tilbake som åtte år, la faktisk Olav Gunnar Ballo fram et Dokument nr. 8-forslag her i salen, og det viser at vi har hatt et sterkt engasjement i denne saken i mange år. Det er ingen andre regjeringer som har gjort noe på tannhelseområdet disse siste årene, og dette er den første meldingen som er lagt fram på mange år. Det er vi i SV selvsagt både stolte av og svært glade for.

Forslaget i stortingsmeldingen er særlig rettet mot å oppnå sosial utjevning, god tilgjengelighet og likeverdighet i tilbudet om tannhelsetjenester. Tannhelsetilstanden i befolkningen har blitt betydelig bedre i løpet av de siste 35-40 årene. Tannhelsen i befolkningen må i hovedsak kunne sies å være rimelig god, men ca. 10-15 pst. av barn og unge har tannhelseproblemer i dag. Mange har medfødte sykdommer, lidelser eller utviklingsfeil som også gir problemer i tannhelsesammenheng. Det er også en del av den voksne befolkning som har tannhelseproblemer fordi de ikke oppsøker tannlege - på grunn av dårlig økonomi, livssituasjon, angst eller annet.

Den sosiale ulikhet innenfor tannhelse følger i stor grad sosial ulikhet innenfor helse. Regjeringen vil derfor gradvis utvide tannhelsetilbudet til dem som trenger det mest, bl.a. til personer med alvorlige psykiske lidelser, personer med funksjonstap, personer med svært lav inntekt, sykehuspasienter og 19-20-åringer.

Regjeringen vil komme med nye rettigheter til dem som trenger det mest gjennom å legge vekt på oppsøkende tilbud i kombinasjon med offentlig organisering og finansiering av tannhelsetjenesten. Regjeringen vil i senere budsjettsammenheng komme tilbake til forslag om nye grupper som bør tilbys offentlig finansiert tannhelsetjeneste som et oppsøkende tilbud. Regjeringen vil også gjennomgå egenandelsordningene.

Vi i SV er enig i at man gradvis skal utvide tannhelsetilbudet til dem som trenger det mest, men på lengre sikt vil vi utjevne disse forskjellene med universelle ordninger. Universelle ordninger skal gjelde både fattige og rike. Det skal ikke være et fattigdomsstempel på dem som blir skjermet fra tannhelseutgifter.

Skal målsettingen om god og likeverdig geografisk tilgjengelighet til tannhelsetjenesten nås, er det en forutsetning at vi får rekruttert nok tannleger, og beholde de tannlegene vi har, i områder med svak tannlegedekning og der hvor vi faktisk mangler tannlegestillinger. Vi i SV er derfor fornøyd med at Regjeringen vil ta i bruk regionalpolitiske virkemidler slik at fylkeskommunen settes bedre i stand til å kunne rekruttere og beholde tannleger. Det vil samtidig bli et klart kvalitetsløft på tannlegetilbudet til befolkningen over hele landet hvis man lykkes med det Regjeringen her foreslår, nemlig å øke tilgangen på tannpleiere og tannlegespesialister, og samtidig styrke finansieringen av desentralisert spesialistutdanning for å oppnå en bedre geografisk fordeling av tannlegespesialister.

Laila Dåvøy (KrF) [12:18:11]: Med framleggelsen av denne stortingsmeldingen har Regjeringen satt som mål å lage en helhetlig politikk for tannhelsetjenesten til befolkningen. Det er mange områder som blir drøftet, men når ca. 20 forslag, eller områder, ender opp med at Regjeringen «vil vurdere», «komme tilbake til», «sørge for en kartlegging av», «igangsette et arbeid som tar sikte på senere vurdering», og lignende formuleringer, må vi bare konstatere at Regjeringen har lagt opp til et svært langsomt tempo i gjennomføringen av forbedringer.

Regjeringen tar ikke de grep som er nødvendige for å finne løsninger, og mangelen på konkrete forslag på områder som er diskutert i flere sammenhenger, overrasker.

Bedring på tannhelsefeltet blir skjøvet fram i tid, også når det gjelder forbedringer av rettigheter og refusjonsordning for dem som trenger det mest. Regjeringen oppsummerer med at den vil arbeide videre med spørsmålene om kriterier og kartlegging av antall, behandlingsbehov og kostnader med sikte på forslag i senere lov- og budsjettsammeheng.

Skillet mellom tannhelsetjenester og andre helsetjenester er ikke lenger relevant, mener jeg, sett i forhold til sykdom og nødvendig behandling. Kroppen er en sammenhengende helhet. Derfor er sykdom i munnhulen like viktig som sykdom og plager andre steder i kroppen.

Kristelig Folkeparti har merket seg at et av hovedmålene i Regjeringens politikk er å bidra til redusert helserisiko i befolkningen og bedre helse for den enkelte. Samtidig er det Helse- og omsorgsdepartementet som har sektoransvaret for spørsmål om helserisiko for pasienter. I den sammenheng vil Kristelig Folkeparti peke på erkjennelsen av at kvikksølv er skadelig for både miljø og helse. Det må få følger for håndtering av helseproblemer som kan være en konsekvens av påvirkning av kvikksølv i en eller annen form.

Et forbud mot bruk av kvikksølv, deriblant bruk av amalgam som tannfyllingsmateriale, har vært jevnlig diskutert i denne salen, faktisk i de siste 18 årene. Og fra 1. januar i år trådte forbudet endelig i kraft. Det er gledelig. Det har lenge vært kjent at eksponering for kvikksølv kan føre til skader på sentralnervesystemet. Symptomer har blitt beskrevet, og forgiftningssymptomene er velkjente og også godt dokumentert ifølge en rapport, datert 30. oktober 2007, laget på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Jeg vil sitere noe fra rapporten:

«Ut fra den resymerte litteraturen synes det rimelig å konkludere med at eksponering for kvikksølv selv i relativt lav grad kan medføre negative effekter på motoriske og kognitive funksjoner.»

Kristelig Folkeparti mener det er viktig å intensivere arbeidet på dette området, og ser forskningsprosjektet som Arbeids- og inkluderingsdepartementet skal utlyse, som et positivt tiltak - dog er det meget avgrenset.

I forbindelse med arbeidet med tannhelsemeldingen og forbudet mot kvikksølv har faktisk Kristelig Folkeparti blitt kontaktet om at det også er kvikksølv i enkelte konserveringsmidler som blir brukt i helsevesenet, bl.a. i vaksine. Det tilsier at enkelte kan ha fått i seg kvikksølv både gjennom massevaksinasjon, amalgamfyllinger, matvarer og også via arbeidsmiljø. Derfor kan det være behov for å sjekke ut dette området enda grundigere for å se om det kan være flere årsaker til økningen av kognitiv svikt i samfunnet, f.eks. demenssykdommer, psykiske lidelser, osv. Dette vet vi veldig lite om.

Det må også rettes stor oppmerksomhet mot betennelser i munnhulen, som kan føre til kroniske sykdommer og annet. Sagt på en annen måte: Alvorlige medisinske sykdommer kan starte i munnhulen. Det er viktig med et tett samarbeid mellom tannleger/tannpleiere og annet helsepersonell for å få til en helhetlig diagnostisering og behandling.

Kristelig Folkeparti er noe mer utålmodig enn Regjeringen når det gjelder å sette i gang tiltak for dem som trenger det mest, og som ikke kan vente lenger, f.eks. gratis tannbehandling for alle eldre med funksjonstap, personer med alvorlige psykiske lidelser og også personer med rusproblemer.

Jeg har en kommentar til SVs representant som sier at ingen tidligere regjering har gjort noe med hensyn til tannhelse. Jeg vil minne om at det var Bondevik II-regjeringen som satte ned Tannhelseutvalget. Vi fikk NOU-en sommeren 2005, og det er vel årsaken til at vi står her i dag og kan debattere denne saken.

Jeg viser bare til at forslagene som vi er med på, allerede er tatt opp av saksordføreren.

Rune J. Skjælaaen (Sp) [12:23:25]: Tannhelsen er i dag langt bedre enn den var for 20-30-40 år siden. Godt opplysningsarbeid, bruk av fluor, bevissthet omkring tannstell og regelmessig oppfølging av barn og unge har virket positivt på denne utviklingen.

Stortingsmeldingen beskriver utviklingen på tannhelsefeltet og hvordan Regjeringen ønsker å satse framover. Meldingen skal følges opp med lovendringer og budsjettstyrking som gir nye grupper rettigheter de i dag ikke har.

Så er det blitt sagt her at dette er bare ord. Jeg har bare lyst til å nevne én viktig ting som Regjeringen faktisk har gjort på dette feltet fra 1. januar, og det er å fjerne kravet om at en skulle ha gått jevnlig til tannbehandling for å kunne få trygdefinansiert behandling. Jeg mener at det som er gjort i den forbindelse, er meget viktig. Det er forståelig at dette kriteriet fjernes for en rusmisbruker, en som har vært psykisk syk lenge, en som kanskje har ligget under for stoff i 10-15 år og ikke har gått jevnlig til tannlege. At dette kriteriet er fjernet, viser faktisk at denne regjeringen gjør noe på dette feltet også. Det er ikke bare ord, som bl.a. Høyre påstår meldingen består av.

Senterpartiet vil, sammen med de andre regjeringspartiene, ikke iverksette universelle ordninger på tannhelsefeltet. Utsatte grupper skal prioriteres, det skal bli bedre rettigheter for dem som trenger det mest. Senterpartiet legger til grunn at barn og unge, personer med yrkesskade, krigspensjonister og psykisk utviklingshemmede fortsatt skal ha rett til offentlig finansierte tannhelsetjenester.

Til tross for at andelen tannløse minker i befolkningen, er det grupper som har dårlig tannhelse. Det gjelder personer med funksjonsnedsettelse, med medfødte sykdommer, kreftrammede, eldre og enkelte kronikergrupper. Senterpartiet mener det er viktig at de med lave inntekter og store sykdomsutgifter prioriteres. Rusmiddelmisbrukere, psykisk syke, kronikere, funksjonshemmede og grupper av eldre er blant disse.

Senterpartiet er tilfreds med at Regjeringen varsler at den i forbindelse med senere budsjett- og lovarbeid vil komme tilbake med nærmere vurderinger av forslaget om at personer med alvorlig psykisk lidelse og personer med rusproblemer bør få rett til offentlig finansierte tannhelsetjenester - uavhengig av om de oppholder seg på institusjon eller mottar hjemmesykepleie.

Kristelig Folkeparti og Venstre har et forslag, forslag nr. 13. Regjeringen arbeider med disse tingene, og jeg vil faktisk oppfordre Kristelig Folkeparti og Venstre til å gjøre det forslaget om til et oversendelsesforslag.

Når det gjelder tannlegedekning, er det noen utfordringer i vårt langstrakte land. Vi er blitt reddet av svenske, danske og ikke minst tyske tannleger som har valgt å jobbe i Norge, og noen er dem er faktisk blitt her. Forventningene til bedret rekruttering av tannleger i Nord-Norge og i Nord-Trøndelag er store etter at Stortinget bestemte at Universitetet i Tromsø skulle starte tannlegeutdanning. Slik dette studiet er lagt opp, med mye praksis i topp moderne tannlegeklinikker spredt i hele landsdelen, vil trolig virke rekrutterende. Videre viser det seg at fylkeskommuner som aktivt driver rekrutteringstiltak overfor nyutdannede tannleger, lykkes i å rekruttere. Regjeringen oppfordrer i stortingsmeldingen fylkeskommunene til å støtte tannleger i en søknadsprosess for statlige midler til næringsutvikling når en tannlege ønsker å etablere seg med privat praksis. Videre varsler Regjeringen at den i budsjettsammenheng vil foreslå en styrking av de regionalpolitiske virkemidlene som kan bidra til geografisk likeverdighet når det gjelder tilgjengelighet til tannhelsetjenester. Dette er viktig.

Sørge for-ansvaret for tannhelse skal være på det regionale nivået, hos fylkeskommunen. For å løse dette ansvaret er det nødvendig fortsatt å ha det gode samspillet mellom private tannleger og de offentlige. Når nye grupper skal inn i refusjonsordningen, er den offentlige tannhelsetjenesten helt avhengig av et godt samvirke med private tannleger. Uten dette samspillet vil ikke fylkeskommunene være i stand til oppfylle sørge for-ansvaret, eller det å legge til nye grupper som skal få tannbehandling.

Så har jeg lyst til å påpeke noe som representanten Fredriksen sa. Fredriksen retter fra denne talerstolen (presidenten klubber) sterk kritikk mot embetsverket. Som et svar på …

Presidenten: Presidenten må be om at ein respekterer tida.

Statsråd Sylvia Brustad [12:28:56]: Jeg kan fortsette der representanten Skjælaaen slapp. I den grad det skal rettes kritikk - og det er sjølsagt alltid opposisjonens rett - skal den rettes til meg og ikke til mine medarbeidere. Det er jeg som står ansvarlig. Jeg forsvarer veldig det som er sendt, sjølsagt, fra meg til Stortinget i brevs form.

Så trur jeg at denne debatten og også denne stortingsmeldinga er veldig velkommen. Jeg tar sjølsagt veldig sterkt avstand fra de påstander som så langt har vært fremmet i debatten, om at dette skulle være bare ord. Jeg vil minne om at den forrige meldinga om tannhelsetjenesten kom i 1975, og at gjeldende lov om tannhelsetjenesten ble vedtatt av Stortinget så langt tilbake som i 1983. Her er det altså mange partier som har vært på denne talerstolen i dag, som har hatt mange muligheter til å legge fram en melding, men som jeg registrerer ikke har gjort det. Det betyr ikke at det ikke har vært offentlige utvalg, og at ikke ting har vært gjort, men det er denne regjeringa som har lagt fram denne meldinga. Og hvorfor er det viktig? Jo, fordi vi vet at det faktisk er en god del mennesker, flere enn vi kanskje ønsker å tru, som sliter på grunn av at de har problemer med tennene sine, enten fordi de ikke har hatt råd eller mulighet til å få reparert dem, eller fordi de har mistet dem. De får problemer, bl.a. har jeg møtt mange som har blitt sosialt isolert på grunn av det.

Regjeringa har, som tittelen på meldinga sier, lagt størst vekt på tilgjengelighet til tannhelsetjenester, kompetanse i tannhelsetjenesten og sosial utjevning av forskjeller i tannhelse. Jeg er glad for at det ser ut til å være ganske brei støtte til de hovedlinjene. Med de tiltakene vi foreslår i St.meld. nr. 35, følger vi opp Regjeringas strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. I meldinga har vi gitt klare signaler om hvem som trenger offentlige tannhelsetjenester mest. Jeg vil komme tilbake til - slik det også er normalt i andre saker - hvordan vi skal innrette, finansiere, og rettighetsfeste tjenesten for å oppnå dette. Denne meldinga må også ses i sammenheng med omsorgsmeldinga og Regjeringas satsing på folkehelse, psykisk helse og det generelle arbeidet mot rus og fattigdom.

Regjeringas verdigrunnlag kommer tydelig fram i Soria Moria-erklæringa: Vi vil redusere de sosiale forskjellene i samfunnet og styrke det offentliges ansvar og rolle innenfor sentrale velferdsoppgaver, som bl.a. helse og omsorg. For tannhelsetjenesten betyr det at vi må nå enda bedre fram til dem som har størst behov for tannhelsetjenester. Det behovet vet vi kan begrunnes på flere måter. Noen har dårlig økonomi, som gjør at de ikke har råd til å gå til tannlegen. Noen er i en livssituasjon der de ikke evner å ta vare på tannhelsa, eller har økt risiko for tannhelseproblemer. Noen har sjukdom som påvirker tenner og munnhule. Det er også noen som bor slik til at det ikke er tannhelsetjenester i rimelig nærhet av der de bor.

Vi må sørge for at alle grupper tannhelsepersonell, spesielt tannlege og tannpleier, er tilgjengelige i hele landet. Det er ikke tilfellet i dag. Videre må ressursene i tannhelsetjenesten utnyttes enda bedre. Det kan vi klare bl.a. ved å utdanne flere tannpleiere som kan dekke behovet i førstelinja enda bedre, og utføre folkehelsearbeid. Jeg mener at tannpleiere f.eks., slik flere har vært inne på, godt kan utføre enklere behandling av periodontitt, som altså er en betennelse i tannkjøttet som gjør at tennene løsner, og da bør de også få refusjon fra folketrygden. Tannpleiere bør, slik vi ser det, også få mulighet til å inngå direkte oppgjørsavtale med Arbeids- og velferdsetaten, på lik linje med tannleger. Vi vil også ha flere tannpleiere inn i privat sektor.

Vi trenger en bedre fordeling av tannlegespesialister, og etablering av regionale kompetansesentre i odontologi er et viktig bidrag for å oppnå dette. Med utgangspunkt i disse kompetansesentrene kan vi opprette desentraliserte spesialistutdanninger i alle helseregioner. At tannleger skal få lønn under spesialistutdanning, er også et viktig tiltak i denne sammenhengen.

Det er sjølsagt et uttalt mål at brukernes stilling skal styrkes. Vi har allerede sørget for vesentlig enklere regler for refusjon for utgifter til tannbehandling: Kravet om at tannbehandling skulle forhåndsgodkjennes, falt bort fra 1. september 2007. Før 1. januar i år kunne man søke om bidrag fra folketrygden til dekning av utgifter til tannbehandling. Fra i år er ordninga tatt inn som stønad og gis som refusjon, uten at pasienten trenger å søke. Det er også lagt til rette for direkte oppgjør mellom tannlege og NAV, slik at pasientene slipper å legge ut for behandling og søke refusjon i ettertid. Dette vil hjelpe en god del pasienter. Vi har fjernet kravet om jevnlig besøk hos tannlege for å få refusjon. Vi vil vurdere om ikke også tannhelsetjenesten skal legges inn under pasientombudsordninga i framtida. Som kjent ligger det allerede et forslag til behandling her i Stortinget om å utvide pasientombudsordninga til flere grupper i kommunal sektor.

Vi vil sørge for et bedre grunnlag for å velge tannlege eller tannpleier. Etter Regjeringas mening må personer som har rett til tannhelsetjenester fra fylkeskommunen, også kunne velge hvilken tannlege eller tannpleier de vil benytte seg av. Vi vil gjøre endringer i prisforskriften og etablere en elektronisk prisportal for tannhelsetjenester, slik at pasientene kan sammenlikne priser hos ulike tannleger, uten sjøl å måtte oppsøke tannlege.

Vi må innse at vi har noe begrenset kunnskap om befolkningas tannhelsetilstand, om sjukdommer i tenner og munnhule, om sammenhengen mellom sjukdom i munnen og i kroppen for øvrig. Vi veit nok også for lite om behandlingsbehov, effekt av trygdeordninger og hvilke forebyggingsstrategier som har best effekt osv. Vi veit mer om barn og unges tannhelse enn vi veit om de voksnes.

Det er flere grunner til at det er hull i kunnskapen. Noe skyldes nok strukturen i tannhelsetjenesten med mange små klinikker, og at offentlig sektor bare utgjør en firedel av hele tjenesten. At tannleger i privat sektor ikke har plikt til å rapportere om virksomheten, og at det er få forskningsmiljøer som forsker på tannhelse, kan også være en del av forklaringen. Det har vært lite systematisk kvalitetsarbeid på overordnet nivå, og vi mangler også kvalitetsindikatorer for fylkeskommunale tannhelsetjenester og tjenester i privat praksis. Dette arbeidet mener Regjeringa vi er nødt til å intensivere.

Regjeringa har foreslått at ansvaret for tannhelsetjenesten fortsatt skal være på regionalt nivå, altså hos fylkeskommunen. Vi kan ikke se at det er behov for endringer utover å styrke dagens forvaltningsnivå. I dag har fylkeskommunene som kjent ansvaret for folkehelsearbeidet når det gjelder tannhelse. De har ansvaret for oppsøkende tilbud om tannhelsetjenester til barn og unge opp til 20 år, til eldre og sjuke, til rusmiddelavhengige og til innsatte i fengsler. Vi foreslår at flere skal få tilbud om tannhelsetjenester og at det skal bli mulig å velge tannlege og tannpleier i offentlig eller privat sektor. Det betyr også at fylkeskommunen i større grad enn i dag må inngå avtaler med privatpraktiserende tannleger og tannpleiere.

Med bedre kunnskap om befolkningas tannhelsetilstand og tannhelseutvikling vil jeg tru at tilbudene bare kan bli bedre. Det foreslås derfor å gi fylkeskommunen et følge med-ansvar i tillegg til dagens ansvar for tannhelsetjenester. Andre nye oppgaver vil være forskning, fagutvikling og kvalitetsutvikling. Vi har gitt Arbeids- og velferdsetaten flere oppdrag som de skal bli ferdig med i år. Det pågår nå f.eks. et arbeid med forslag til skjermingsordninger for dem som har høyest utgifter til tannbehandling, slik flere talere har vært inne på. Som et ledd i dette arbeidet skal vi gjennomgå refusjonsordningene f.eks. ved tannregulering og behandling av periodontitt og rehabilitering av tannsettet etter periodontitt.

Jeg har merket meg at komiteen har vært opptatt av å utvide rettighetene til tannhelsetjenester og innrette ordninger for å hjelpe dem som trenger det mest. Det er sjølsagt svært viktig, men det er minst like viktig, slik jeg og Regjeringa ser det, å sørge for tilgjengelighet til tjenester og økt kompetanse over hele landet. Det hjelper lite å gi flere rett til tannhelsehjelp hvis tjenestene ikke er tilgjengelige. På kort sikt mener jeg derfor at tiltak for å bedre tilgjengeligheten - det vil bl.a. si å etablere regionale odontologiske kompetansesentre, å innføre lønn under utdanning for tannlegespesialister, å utdanne flere tannlegespesialister i en desentralisert modell og å øke utdanningskapasiteten for tannpleiere - er noe av det viktigste vi kan gjøre.

Jeg har også merket meg komiteens ønske om å utvide det oppsøkende tilbudet i fylkeskommunal regi og til å utvide og øke trygderefusjonene. Vi har til hensikt å utvide ordninga for dem som trenger det aller mest. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med mer konkrete forslag på en egnet måte ved senere anledninger, slik vi alltid gjør i forbindelse med behandling av meldinger.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [12:39:52]: Dagens sørge for-ansvar som fylkeskommunen har, fungerer mange steder lite tilfredsstillende. Dette bekrefter også Tannlegeforeningen. Det er store forskjeller i det tilbudet som omsorgstrengende i institusjoner, de som mottar hjemmetjenester, psykisk syke og andre grupper som har rettigheter, faktisk får gjennom dagens fylkeskommunale ansvar.

Hva ser statsråden for seg må gjøres på dette området, slik at disse gruppene får en bedre tannhelse? Dagens system fungerer mange steder ikke særlig bra.

Statsråd Sylvia Brustad [12:40:42]: Jeg trur det viktigste svaret på spørsmålet fra representanten Fredriksen er at vi er nødt til å få til enda mer desentralisert virksomhet og få utdannet flere tannpleiere og tannlegespesialister i hele landet, slik at folk, uansett hvor de bor, faktisk har tilgang til tannbehandling når de trenger det og i alle fylkeskommuner. Det er nok riktig at det her er ulikheter i det tilbudet som gis.

La meg bare bruke ett eksempel: Jeg besøkte for en stund tilbake fylkestannlegen i Hedmark, som er stasjonert i Elverum kommune. De fortalte om sitt tilbud med oppsøkende virksomhet overfor mennesker som sliter med rus. Vi er nødt til å ha mye mer av den typen virksomhet, f.eks. overfor noen av de mest utsatte gruppene. Fylkeskommunene må også i framtida innrette seg på at de må inngå flere avtaler med private tannleger og tannpleiere enn det som er tilfellet i dag, nettopp for å nå dem som jeg oppfatter at de fleste i denne salen er opptatt av, nemlig de mest utsatte gruppene.

Sonja Irene Sjøli (H) [12:41:57]: Som jeg var inne på i mitt innlegg, ønsker Høyre å forbedre støtteordningene som er etablert bl.a. for rusavhengige, psykisk syke, pasienter som lider av periodontitt, og mottakere av pleie- og omsorgstjenester.

Ett tiltak som vi mener må styrkes umiddelbart, er de lavterskeltannhelsetilbudene som ble etablert under Samarbeidsregjeringen. Og som jeg viste til i mitt innlegg, har disse tilbudene uvurderlig betydning for de absolutt dårligst stilte.

Når statsråden nå skal til Thorbjørnrud for å forhandle om neste års budsjett, vil jeg be henne om å sette disse tiltakene øverst på prioriteringslisten. Spørsmålet mitt er om statsråden kan bekrefte at hun allerede neste år vil sørge for at de som har det dårligst, nå får et bedre tilbud.

Statsråd Sylvia Brustad [12:42:55]: Representanten Sjøli veit at jeg ikke i dag kan si når Regjeringa kommer tilbake med forslag for å følge opp det som nå ligger i meldinga og innstillinga fra komiteen her i Stortinget. Men det representanten Sjøli og alle andre kan være helt sikre på, er at denne Regjeringa, inkludert meg sjøl, er særdeles opptatt av å redusere de sosiale helseforskjellene i vid forstand. Da ligger det i det at vi sjølsagt er opptatt av først og fremst å greie å få til bedre tiltak for dem som trenger det mest. Som representanten Sjøli har påpekt i flere omganger: Noen av dem sliter med rusproblemer og/eller psykiske lidelser

Jeg har også sterk tru på ulike lavterskeltilbud. Det er slik at noen, fordi de har vanskelige liv, ikke greier å komme seg til tannlegen. Det må være noen som drar hjem og henter dem og hjelper dem med den skrekken som mange har for tannleger, før man i det hele tatt kan sette i gang med reparering av tennene. Det er mye som skal falle på plass, og det er ikke bare å sende et kort i posten om at man har time. Og dette er vi sjølsagt innstilt på å prøve å avhjelpe.

Laila Dåvøy (KrF) [12:44:08]: Kristelig Folkeparti er opptatt av å ivareta de gruppene som sliter med økonomi og helse, bl.a. ved å skjerme og finne løsninger for dem med alvorlige tannhelseproblemer og dermed også store utgifter.

Vi har ventet i over to år på meldingen fra Regjeringen. Som svar på alle spørsmål og forslag i Stortinget, som det har vært en del av i denne perioden, har statsråden henvist til denne meldingen som skulle komme.

Når kan vi forvente at Regjeringen blir ferdig med ytterligere utredninger og kommer med forslag til tiltak for de ulike gruppene som har behov for det? Blir det i denne regjeringsperioden? Den er jo allerede kommer over halvveis. Det står på så mange punkter at ting skal utredes, det er bare et par punkter det står at man skal komme tilbake til i 2009-budsjettet. Derfor har vi behov for å høre litt nærmere om når disse utredningene vil kunne være ferdige.

Statsråd Sylvia Brustad [12:45:04]: For det første har Regjeringa foreslått og Stortinget har allerede sluttet seg til flere tiltak som innebærer en bedring for noen av dem som trenger det mest, f.eks. innsatte i fengsel og en del som sliter med rus. Den veien skal vi sjølsagt gå videre på. Prosessen videre vil nå være at vi sjølsagt kommer til å komme tilbake med de forslag vi måtte ha etter denne debatten, i budsjettsammenheng - det er der de hører hjemme - og også i lovsammenheng, i forbindelse med rettigheter for flere.

Vi skal heller ikke på dette området bruke lengre tid enn nødvendig. Men jeg kan ikke i dag si akkurat hvilken dato eller måned vi kommer tilbake, men det jeg kan garantere, er at dette er et arbeid som vi er svært opptatt av, og der vi sjølsagt også kommer tilbake til Stortinget med forslag så snart vi har noe klart.

Gunvald Ludvigsen (V) [12:46:09]: Hovudinntrykket som eg har av denne stortingsmeldinga, er jo at det er mange gode intensjonar, men det er svært få konkrete forslag til tiltak. Det har vore nemnt ord som «utgreie» osv. Eg har talt desse orda. «Utgreie» har vorte brukt 16 gonger, «kome tilbake til» har vorte brukt 19 gonger og «vurdere» 69 gonger. Vi ønskjer frå komiteen si side på vårt område det same som vi høyrde i den førre saka, der Tora Aasland blei ønskt lykke til på vegen, med medvind til Thorbjørnrud - og det ønskjer vi til statsråd Brustad også.

Så mitt spørsmål til statsråden er: Kan statsråden love nye tiltak i 2009-budsjettet, slik Regjeringa har signalisert i tannhelsemeldinga? Statsråden veit at komiteen vil applaudere alle nye gode forslag.

Statsråd Sylvia Brustad [12:47:07]: Jeg takker først for ønsket om medvind - det trenger vi alle.

Denne meldinga er ikke annerledes enn andre meldinger. Jeg er sjølsagt uenig med representanten Ludvigsen i at det her ikke foreligger noe konkret. Jeg mener at vi her har veldig konkrete forslag til hvor vi skal gå videre, f.eks. når det gjelder 19-20-åringer, friskhetskontroll for eldre, som er meget viktig, og når det gjelder å vurdere en utvidelse av ordningen til å omfatte noen av dem som har størst problemer, som mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer mv.

Det normale ved meldinger er at de ikke inneholder konkrete forslag utover det jeg nå sier, men at man kommer tilbake til dette i lovsammenheng og budsjettsammenheng. Det har vi sjølsagt til hensikt å gjøre. Så jeg mener at her ligger det gode forslag og gode grep. Jeg merker meg også at komiteen på noen områder har forslag til forsterkninger, og det har jeg ingen motforestilling mot. Jeg synes det er gode forslag, og vi skal sjølsagt følge opp det på en skikkelig måte.

Harald Valved (FrP) [12:48:18]: God tannhelse er viktig for alle, og den generelle tannhelsen har vel aldri vært bedre enn den er i dag. Denne utviklingen har skjedd gradvis. Det er de som er gamle i dag, som har det dårligste utgangspunktet, og det er fortsatt de som har de desidert dårligste tennene. Statsråden var inne på tiltak for eldre og andre med rett til tannhelsetjenesten. Og i denne runden hadde vi hatt en gyllen anledning til å løfte omsorgstrengende i institusjon, de som mottar hjemmetjenester, psykisk syke og andre som har rettigheter i den offentlige tannhelsetjenesten, ved å gi dem en ubetinget rett til tannhelsetjenester, slik som Fremskrittspartiet foreslår.

Ser ikke statsråden at det kunne være hensiktsmessig?

Statsråd Sylvia Brustad [12:49:07]: Eldre mennesker er sjølsagt like forskjellige som alle andre, i alle aldre. Mange har muligheten og går til tannlege, men det er sjølsagt også en del som ikke gjør det av forskjellige årsaker, bl.a. økonomiske. Det er også slik at folk har ulike utgangspunkt.

Vi er opptatt av å bevare en god tannhelsetilstand og gjøre den enda bedre også for eldre mennesker. Det er en av grunnene til at vi foreslår en såkalt friskhetskontroll med jevne mellomrom, for å hindre at tennene forfaller så fort som noen opplever. Vi kommer til å komme tilbake med konkrete forslag så fort vi kan, men jeg er sikker på at representanten Valved er enig i - jeg tar sjansen på det - at vi også må sørge for at tilgjengeligheten blir god i hele landet. Der er vi dessverre ikke i dag, så vi må greie å gjøre begge disse tingene ganske parallelt, slik jeg ser det.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed slutt.

Vigdis Giltun (FrP) [12:50:22]: Jan-Henrik Fredriksen har redegjort for Fremskrittspartiets syn i saken, men jeg vil likevel komme med noen kommentarer etter å ha hørt debatten her.

Det var, som alle sier, veldig mange som hadde forventninger til denne stortingsmeldingen. Det er nok veldig få som synes at stortingsmeldingen inneholder det som de hadde forventet. Det er kanskje ikke så merkelig når vi hører hvor lenge det er siden det faktisk har skjedd noe, særlig noe som har vært til hjelp for folk flest. Meldingen er lite ambisiøs, men den legger jo opp til at man skal se på flere ting. Så det er tydelig at alle her er enige om at det ikke er bra nok. Her må vi videre.

En del har gratis tannhelsetjeneste i dag, og har hatt det i veldig mange år, bl.a. barn, og etter hvert også rusmisbrukere. Mange av disse møter likevel ikke når de blir innkalt til tannlege, og det er et stort problem, ikke først og fremst for tannlegen, men fordi det ofte er dem med dårligst tannhelse som ikke møter. Vi trenger lavterskeltilbud som fanger opp denne gruppen og sørger for at de kommer i tannlegestolen. Det gjelder spesielt barn. Tidligere ble man hentet i klasserommet. Det er vel noe alle husker som har opplevd det. Vi trenger noe tilsvarende i dag, at man sørger for at de som trenger hjelp, får det.

I høringen framkom det at veldig mange grupper kan ha behov for å bli skjermet mot tannlegeutgifter. Det gjelder dem som har diabetes, det gjelder dem som har kreft, og det gjelder noen av dem som har spiseforstyrrelser. Det er også mange andre sykdommer som gir dårlig tannhelse, f.eks. kan noen medikamenter gi munntørrhet. Vi skal ha fri tannhelse for psykisk utviklingshemmede, rusmisbrukere, sosialmottakere, innsatte i fengsel, eldre, studenter som har behov for det, for dem under 20 år og dem med inntekt under 2 G. En skjermingsordning vil altså etter hvert omfatte veldig mange. Man kan kanskje begynne å se på hvem som ikke omfattes av en slik ordning. Hvis Regjeringen nå velger gradvis å innlemme stadig flere grupper i en ordning med rett til fri tannhelse eller refusjoner, tror jeg faktisk at vi vil komme til å få større problemer med å skaffe byråkrater til å behandle eller avslå disse søknadene enn med å skaffe tannleger.

Målet må være så raskt som mulig å få framlagt forslag til en generell ordning, slik at tannhelsetjenesten blir som resten av helsetjenestene våre. Det er ingen god forklaring på at en infeksjon i munnen skal betales med private midler, mens man med en infeksjon på utsiden av kinnet altså skal kunne gå til lege og få gratis behandling. Nå er det fremdeles ikke slik at det er en spaopplevelse å sitte i en tannlegestol. Så lenge det er snakk om medisinsk tannbehandling eller boring og reparasjoner som er helt nødvendige, er det vel ingen stor fare for at folk vil misbruke en slik ordning. De som ønsker en generell ordning for alle, ønsker selvfølgelig ikke at det offentlige skal betale for kosmetiske ting. Dette gjelder nødvendig tannbehandling.

En universell ordning vil nå alle. Da unngår vi også det som SVs representant nevnte, at det blir en fattigdomssak, at enkelte skal få refusjon og andre ikke. Vi trenger rett og slett en ny tannhelsereform, der alle skal med. Det burde være god musikk i Regjeringens ører, hvis de ønsker å oppfylle sitt eget slagord. Fremskrittspartiet mener i hvert fall at det er på høy tid at man nå begynner å ta litt større skritt - veldig store skritt - for det har gått med små skritt i altfor lang tid. Vi ser ikke bare fram til de små endringene som Regjeringen varsler at de skal komme med, men en skikkelig reform som vil omfatte alle, gi en god tannhelsetjeneste til alle, uansett økonomi, bosted og hvilken situasjon man til enhver tid er i.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Gunn Olsen (A) [12:54:36]: Tannhelse er nå endelig satt på den helsepolitiske dagsordenen. Jeg må si jeg er litt lei meg over å høre opposisjonens negative holdning. Denne meldingen er svært omfattende og har faktisk en grundig gjennomgang av både status og utfordringer innenfor tannhelsefeltet. Jeg tror statsråden sjøl var inne på det, at sjølve meldingens navn gir stikkord for noen av de store utfordringene vi står overfor, nemlig tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning.

Vi vil at alle skal ha god tilgjengelighet til tannhelse, uavhengig av bosted osv. Jeg er svært glad for det statsråden presiserte om tilgjengelighet til tannlege hele døgnet. Så er det mitt bestemte inntrykk at tannleger er en yrkesgruppe som, enten de er ansatt i det offentlige eller i det private, er genuint opptatt av pasientene sine. De er også etter min oppfatning kjempegode til å samarbeide for å finne løsninger som er til det beste for pasientene. Jeg syns nok den satsingen vi har hatt på bl.a. rusmiddelmisbrukere og den behandlingen de har fått, er et eksempel på at de virkelig tar sin profesjonsoppgave på alvor. Kompetanse er like avgjørende for en god behandling av tenner og tannsykdommer som for behandling av andre områder av kroppen, slik en rekke talere har vært inne på.

Det blir både i denne meldingen og i innstillingen lagt stor vekt på sosial utjevning, slik bl.a. representanten Mandt-Bartholsen og andre fra de rød-grønne har vært inne på.

Sjølsagt er det slik at vi også mener at en oppfølging av denne tannhelsemeldingen må prioriteres i framtidige budsjetter, sammen med andre viktige helsesaker.

Jeg er ikke sikker på om jeg helt oppfattet hva representanten Giltun mente når det gjaldt studenter. Vi har nok vurdert det slik at studentene er en gruppe som kommer inn under dem med lave inntekter, og som vi dermed må vurdere i denne sammenheng.

I meldingen omtales tannlegers mulighet til å henvise pasienter til legespesialist. Det er jeg veldig opptatt av. Vår oppfatning er at det burde være sjølsagt, og vi mener at det må løses. Hvis det er slik at vi mener at tenner skal anses som en del av kroppen, må vi finne en løsning på det. Hvis det eventuelt er slik at dette handler om en profesjonskamp, må det ordnes opp i. Jeg håper statsrådens tilnærming til det er positiv.

Gunvald Ludvigsen (V) [12:57:48]: Representanten Skjælaaen si oppmoding om at Venstre og Kristeleg Folkeparti sitt forslag nr. 13 blir gjort om til eit oversendingsforslag, oppfattar eg slik at Regjeringa eigentleg støttar realiteten i forslaget. Ein blir endå meir styrkt i den oppfatninga dersom ein les regjeringspartia sine merknader i innstillinga på side 11.

Eg tek dette som ein viktig delsiger og vil med dette ta representanten Skjælaaen si oppmoding til etterretning, slik at forslag nr. 13 blir gjort om til eit oversendingsforslag.

Presidenten: Presidenten har merka seg dette og vil kome tilbake til det under voteringa.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.