Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at
taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til
statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med
svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Første taler er Kari Lise Holmberg. Sakens ordfører har vært Torbjørn Røe Isaksen
under Kari Lise Holmbergs permisjon.
Kari Lise Holmberg (H) [13:10:21]: St.meld. nr. 28, om samepolitikken, er et grundig dokument hvor det uttrykkes
mange viktige intensjoner, og hvor det er en positiv grunntone. I denne meldingen
er det foreslått mange gode tiltak som vil bidra til utviklingen av det samiske
samfunnet. I likhet med Regjeringen mener en samlet komité at det er viktig å føre
en samepolitikk som er bygget på rettferdighet og fellesskap mellom samene og
landets øvrige innbyggere. Samtidig mener komiteen det er viktig å føre en
politikk som skal tjene den samiske befolkningen, slik at samisk språk, samisk
kultur og samfunnsliv skal ha en sikker framtid i Norge.
Det er bra at meldingen klart vektlegger viktigheten av å stimulere og satse på
samisk språk. For å fremme forståelsen av samenes situasjon, og for å kunne
fungere relevant i forhold til samiske brukere, er komiteen enig om at offentlige
organer skal og må ha kunnskap om samiske forhold, samisk kultur og historie. I
2002 ble det etablert et fast, nordisk samarbeid mellom de ministrene som er
ansvarlige for samiske saker, og de ulike sametingspresidentene. Et slikt
samarbeid er positivt. Samene bor i flere nordiske land, og komiteen mener det er
viktig med felles innsats og felles målsettinger om å styrke og utvikle de samiske
interessene på tvers av disse landegrensene.
I vår egen nordområdesatsing må urfolksdimensjonen ha en sentral plass i
politikken, slik at vi bidrar til å trygge urfolkenes livsgrunnlag, næringsveier,
historie og kultur – så langt en enstemmig komité. Det er også en enstemmig komité
som står bak innstillingen.
Med unntak av medlemmene fra Fremskrittspartiet, står partiene stort sett samlet
bak innholdet i komitémerknadene. Fremskrittspartiet er prinsipielt imot at samene
skal ha sitt eget folkevalgte organ, og partiet mener at samiske
tilleggsrettigheter skaper en farlig presedens. Ingen andre partier støtter dette
synet, og jeg regner med at representanter for Fremskrittspartiet selv begrunner
sine synspunkter i løpet av debatten.
Fra Høyres side vil vi i denne debatten spesielt framheve at mange av tiltakene
som foreslås i meldingen, er oppfølging av allerede vedtatte lover. Vi savner nok
en mer proaktiv holdning fra Regjeringens side og mener særlig det haster med å
sette større trykk på utviklingen av samenes språk, rekruttering av lærere og
generell kompetanseheving.
For å forstå nåtiden er det nødvendig å kjenne historien, sies det – så også i
denne saken. Fornorskingspolitikken var framtredende norsk politikk fra
1880-tallet, og særlig sterk rundt 1900, og den holdt seg som ideologi til langt
ut i etterkrigstiden. På grunn av dette har mange lidd urett. Stortingsmeldingen
og intensjonene om styrking og utvikling av den samiske politikken for
urbefolkningen er nødvendig, og må ses på denne bakgrunn.
Jeg vil bruke min tilmålte tid til å ta for meg det viktigste for ethvert samfunn:
barns oppvekstvilkår, språk, skole og utdanning. De samiske elevenes
opplæringstilbud bør følges opp tett – og kanskje tettere enn det de har blitt til
i dag. Det er bekymringsfullt hvis den samiske befolkningen i mange kommuner ikke
i tilstrekkelig grad får ivaretatt sine interesser og behov. I dag finnes det ikke
noen systematisk oversikt over eller rapporter om samepolitiske tiltak i
kommunesektoren. Vi mener derfor at fylkesmannen må innta en mer aktiv rolle i
dette arbeidet. Fylkesmannens tilsynsplikt ønsker vi også å understreke spesielt.
Dersom samisk skal være et levende språk, er det helt avgjørende at det finnes
gode språktilbud i barnehager og skoler. Det er nødvendig å styrke samisk språk i
hele det samiske området. Vi vil i den forbindelse avvente den handlingsplanen for
samisk språk som er utarbeidet av Regjeringen, i samarbeid med Sametinget.
Så noen ord om Samisk høgskole, som er den eneste høyere samiskspråklige
utdanningsinstitusjonen i Norge, med et allsamisk- og urfolksperspektiv, og med et
særskilt ansvar for utviklingen av samisk språk. Det er derfor viktig å slå fast
at Samisk høgskole har et klart ansvar når det gjelder samisk språk på høyere nivå
innen utdanning og forskning. Vi ber Regjeringen følge opp dette. Samisk høgskole
har store visjoner og mange klare målsettinger, og det er viktig at Regjeringen i
samarbeid med Samisk høgskole stimulerer og videreutvikler den institusjonen – som
er helt særpreget.
Den vanskelige rekrutteringssituasjonen i læreutdanning på samisk er en
utfordring. Vi er enig med Regjeringen i at det må satses på å øke
rekrutteringsgrunnlaget, og det haster faktisk med å sette større trykk på den
utviklingen.
Vi mener at Samisk høgskole kan bidra med mer kompetanse også for offentlig
sektor. Vi har som stortingspolitikere fått mange signaler fra den samiske
befolkningen om at mer bør gjøres i offentlig sektor, at det ikke er bra nok.
Behovet for kunnskap om det samiske samfunnet viser seg å være stort på ulike
sektorer i forvaltningen. Jeg kan bare nevne stikkord som barnehage, skole, helse
og barnevern.
Alt i alt er dette en melding som har blitt vel mottatt, både politisk og blant de
ulike høringsinstansene. Men det gjenstår å sørge for at det ikke blir bare ord,
men også tiltak. Der har Regjeringen et stort ansvar.
Tore Hagebakken (A) [13:17:01]: I dag vedtar vi prinsippene for samepolitikken de neste fire årene. Stortinget har
en viktig oppgave når vi peker ut disse overordnede linjene, særlig fordi vi også
gjør det på vegne av det samiske folk. For staten Norge er opprinnelig etablert på
territoriet til to folk, samer og nordmenn, hvor begge folkene har den samme rett
til og de samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk.
Samene er et urfolk som har et folkerettslig krav på et særlig kulturvern, noe som
er ettertrykkelig slått fast gjennom ILO-konvensjon nr. 169 om urfolks
rettigheter. Jeg er glad for at det er såpass bred politisk enighet om ansvaret vi
har for å sikre samefolkets rettigheter.
Men det er svært beklagelig at Fremskrittspartiet igjen stiller seg helt på
sidelinjen. Ja, i innstillingen har de faktisk gått så langt som å forsøke å så
tvil om hvorvidt samene faktisk er et urfolk. Fremskrittspartiet hevder at samene
var blant de siste som befolket Nordkalotten. Dette er mildt sagt
oppsiktsvekkende, sjøl fra Fremskrittspartiet, mener jeg. Igjen viser det partiet
hvilket forhold de har til internasjonale avtaler. For Arbeiderpartiet – og jeg
kan vel si for oss andre i komiteen – er det hevet over enhver tvil at samene er
en urbefolkning, og ikke minst at vi har både et nasjonalt og et internasjonalt
ansvar for å sørge for at deres rettigheter blir ivaretatt.
Jeg vil gi honnør til Regjeringa for å ha satt fokus på «hverdagspolitikken» i
denne meldingen. Etter en lang fornorskningsperiode på mer enn 100 år har vi bak
oss et par tiår med samisk rettighetsutvikling og institusjonsbygging.
Etableringen av Sametinget, som nå har virket i 20 år, har sjølsagt vært av stor
betydning. Dette paradigmeskiftet har vært helt nødvendig, og arbeidet med
rettighetsutvikling og institusjonsbygging må fortsette. Viktige saker som
Samerettsutvalget sør for Finnmark, Kystfiskeutvalget og nordisk samekonvensjon må
finne sin løsning. Det samme gjelder avklaring av Sametingets formelle stilling og
budsjettprosedyrer.
Samtidig er det fortsatt områder hvor trygghet for eget språk og egen kultur ikke
er sjølsagt. Særlig synes samenes møte med offentlig sektor, både stat og kommune,
å være utfordrende. Det er derfor helt nødvendig – som også er omtalt i meldingen
– at Regjeringa følger opp med sterkere krav til statlige etater og virksomheter
om iverksetting av samepolitikken innenfor de ulike sektorer. Dette er så langt
gjort i forhold til Nav og Helse Nord.
Det er også viktig at det stilles krav om rapportering av gjennomførte tiltak. I
budsjettbehandlingen for 2009 bad flertallet om at det skulle gjennomføres tilsyn
med situasjonen for samiske elever i kommunene. Jeg er glad for at det nå er
iverksatt tilsyn med samiskopplæringen i skoleverket. Her er det flere signaler om
at ikke alt er som det skal være, også når det gjelder samiske læremidler.
I meldingen signaliseres mer aktiv bruk av fylkesmennene i forbindelse med samiske
spørsmål i kommunene, som også saksordføreren var inne på. Jeg tror det er helt
nødvendig at grep tas for å bruke fylkesmennenes veiledningsfunksjoner – og også
tilsynsfunksjoner – i denne sammenhengen.
Det er grunn til bekymring, særlig når det gjelder kommunene utenfor
forvaltningsområdet for samiske språk. Jeg har også registrert at det er etablert
et samarbeid mellom arbeids- og inkluderingsministeren, KS og Sametinget om
samiske spørsmål i kommunesektoren. Jeg støtter et slikt samarbeid og ser fram til
resultatene av det viktige arbeidet som skal gjøres. Det er jo kommunene som er i
tettest kontakt med innbyggerne.
Jeg er tilfreds med det brede fokuset Regjeringa har på samiske språk i meldingen,
og jeg har registrert at Regjeringa nylig har lagt fram en handlingsplan for
samiske språk. Vi har en situasjon hvor avgangen av samiske språkbærere trolig er
større enn tilveksten.
Det er viktig at Regjeringa nå vurderer ulike incitament for bl.a. å øke
rekrutteringen til samisk lærer- og førskoleutdanning. Det kan f.eks. handle om
stipendieordninger eller om å kanalisere ekstra midler til forkurs i de samiske
språkene.
I tillegg er det viktig å sikre kvaliteten på samiskopplæringen. Jeg er derfor
glad for at Regjeringa nå vurderer mulighetene for et nasjonalt kompetansesenter
for samisk i opplæringen, slik vi bl.a. har det for norsk og matematikk.
Per-Willy Amundsen (FrP) [13:21:58]: Det er riktig som saksordføreren sier, at Fremskrittspartiet står utenfor mye av
det de øvrige partiene står inne for i merknads form. Det er fordi
Fremskrittspartiet står for en helt annen politikk på dette området. Det handler
ikke om å ivareta samisk språk, samisk kultur, som for øvrig er grunnlovsbeskyttet
– der er vi alle enige – men man skal ikke se bort fra at det kanskje først og
fremst er samene selv som må kunne være i stand til å ivareta sine rike
tradisjoner og sin rike kultur, sin rike arv. Da er ikke det noe som Stortinget
kan vedta. Men det er ikke der uenigheten først og fremst ligger.
Uenigheten mellom Fremskrittspartiet og alle de andre partiene i denne sal er
prinsipiell. Fremskrittspartiet aksepterer ikke den politikken man har sett ta
form i dette landet etter samerettsutvalgenes arbeid, der man på bekostning av den
øvrige befolkningen har vært med på å innføre særrettigheter for en befolkning på
etnisk grunnlag. Det er en type politikk man vanligvis ikke burde være veldig
stolt over, som man vanligvis prater imot. Men akkurat i tilfellet samene har man
altså gjennomført en politikk – og vil videreutvikle enda mer politikk – som
kommer til å bety at man, særlig i de tre nordnorske fylkene, skiller mennesker på
grunn av etnisitet. Det kommer til uttrykk gjennom FeFo og gjennom finnmarksloven.
Det kommer til uttrykk i forhold til Sametinget, som er sammensatt bare på
bakgrunn av etnisitet, og som stadig kjemper for å ta til seg mer makt. Det kommer
til uttrykk gjennom Samerettsutvalget IIs utredning dersom det blir politikk, at
man skal opprette en hålogalandsallmenning hvor etnisitet – i likhet med det FeFo
sier – skal være avgjørende for hvem som skal velges i styret.
Det er en politikk som Fremskrittspartiet overhodet ikke går god for. Det handler
ikke om at vi har noe imot samer, som vi ofte får slengt etter oss, men det har å
gjøre med at vi har en fundamental holdning – likhet mellom alle mennesker. Alle
mennesker har en lik verdi, uavhengig av etnisk, religiøs, kulturell bakgrunn o.l.
Her er den store forskjellen.
Så må man gjerne gå inn i en debatt om urfolk, eller ikke urfolk. Det finnes
ganske mange indikasjoner på at hvis man legger til grunn at urfolkbegrepet
handler om hvem som var her først – når vi snakker om Nordkalotten – så spriker
det litt. Det jeg i hvert fall kan slå fast, er at i de tre nordnorske fylkene er
det en befolkning av etnisk norske – hvis vi kan bruke det begrepet – samer og
kvener, som også er et folk, som har bodd sammen gjennom århundrer, og som har
fungert veldig godt sammen. Man har giftet seg på kryss og tvers, og jeg vil si at
på mange måter er det en befolkning hvor skillelinjene i dag nesten ikke
eksisterer for den store majoritet. Da blir det veldig spesielt når man innfører
rettigheter basert på etnisitet, sånn som denne regjeringen har gjort, og som
dessverre flertallet av partiene i denne sal – mot råd fra egne lokale
folkevalgte, riktignok – i en del tilfeller, står for.
Bare for å illustrere problemstillingen: Det er altså sånn hvis en skal legge til
grunn tallene, hvem som er samer, og hvem som ikke er samer, er det basert på
samemanntallet. Da vil man se det gjelder de tre nordnorske fylkene – at det kun
er 0,42 pst. som er samer i Nordland, 2,17 pst. i Troms, 13,8 pst. i Finnmark.
Likevel er man i ferd med å gi den delen av befolkningen særrettigheter på
bekostning av andre. Dette er i strid med grunnleggende, demokratiske prinsipper.
Bjørg Tørresdal (KrF) [13:27:19]: Jeg skal avstå fra å kommentere forrige taler og heller starte med det jeg selv
vil, og komme tilbake til Fremskrittpartiet helt til slutt.
Kristelig Folkeparti mener, i liket med flertallet i denne sal, og som det også
har vært sagt tidligere i debatten, at Norge er etablert på territoriet til to
folk – samer og nordmenn – og at begge folkene har den samme rett og de samme krav
på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Dette ligger til grunn for
samepolitikken. Det faktum at flertallet av samene i verden bor i Norge, gir
staten Norge særlige forpliktelser overfor samisk kulturutvikling i vid forstand.
Stortingsmeldingen om samepolitikken og intensjonen om å styrke og utvikle
politikken overfor urfolket vårt er viktig og nødvendig etter Kristelig
Folkepartis mening. Et stort antall samer har opplevd å bli diskriminert på grunn
av sitt opphav, og fornorskningspolitikken som ble ført overfor samene gjennom
mange tiår, er en skamplett i vår historie.
Menneskets unike egenverdi må legges til grunn for storsamfunnets opptreden i
forhold til urfolk og nasjonale minoriteter. Diskriminering på alle plan må
motvirkes, og kulturmangfoldet må framheves, løftes for sin positive egenverdi.
Økt kunnskap om den samiske kulturen kan bidra til å hindre diskriminering av
samer. Kristelig Folkeparti vil sikre disse retten til språk, kultur og
samfunnsliv, slik det er forankret i internasjonale konvensjoner, og støtter
derfor denne meldingen.
Kristelig Folkeparti vil bygge opp under mangfoldet i det samiske samfunnet.
Samepolitikken krever oppfølging både på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt
nivå. Sametinget er et demokratisk valgt organ for den samiske befolkningen og må
derfor være Regjeringens fremste premissleverandør i samiske spørsmål. Men det er
sånn at samarbeidsformene og dialogen mellom Sametinget og Regjeringen må fungere
godt.
Kristelig Folkeparti er derfor glad for at flertallet i komiteen er enig om at det
må legges til rette for at det etableres en ordning med faste konsultasjonsmøter
mellom finansministeren og statsråden med ansvar for samiske saker og Sametinget
før Regjeringens første budsjettkonferanse.
Det er viktig at Sametinget i større utstrekning enn i dag blir involvert i
arbeidet med å utarbeide budsjett til samiske formål og til Sametinget.
Urfolks egenart må sikres ved at deres levemåte, kultur og verdier blir ført
videre til nye generasjoner. Mange utfordringer ligger i skjæringspunktet mellom
samiske næringsinteresser, generell næringsutvikling, bruk av naturressurser og
arealforvaltning i områder med samisk bosetting. Sentrale myndigheter har et
selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle samisk kultur og til å løse de
konflikter som ligger i dette skjæringspunktet.
Spørsmålet om selvbestemmelse og vurdering av Sametingets rolle bør være
dynamiske, kontinuerlige prosesser, der innholdet ikke kan fastsettes en gang for
alle. Urfolksdimensjonen i prosessene i nordområdene krever samarbeid på flere
plan, både innad i det samiske samfunnet og med den øvrige befolkningen i
nordområdene, nasjonalstaten og med næringslivet. Kristelig Folkeparti mener at
Sametinget må involvere hele det samiske samfunnet i prosessene rundt
nordområdene.
Kristelig Folkeparti er enig i mange av Regjeringens strategier for nordområdene.
De er langsiktige, og konkretiseringen av disse vil skje løpende over flere år.
Mange av tiltakene som foreslås i meldingen, er oppfølging av allerede vedtatte
lover. Kristelig Folkeparti etterlyser en mer aktiv holdning fra Regjeringen.
Særlig haster det med å sette større trykk på utviklingen av de samiske språk, med
rekruttering av lærere og generell kompetanseheving.
Til slutt en liten kommentar til hvor demokratisk det er å gi særrettigheter til
enkelte grupper. Politikk handler om å løfte enkelte kulturer og enkelte
befolkningsgrupper. Det handler om positivt å forskjellsbehandle mennesker med en
demokratisk begrunnelse. Det som har skjedd med den samiske kulturen over lang tid
i Norge, forplikter det norske fellesskapet, det norske samfunnet, til å rette opp
igjen den feilen som ble begått i fornorskingsprosessen. Jeg håper og tror at
denne meldingen er et skritt i retning av akkurat det.
Anna Ceselie Brustad Moe (Sp) [13:32:12]: Meldingen vi behandler i dag, handler om «de tiltak som foretas for å sikre og
utvikle samenes språk, kultur og samfunnsliv.»
Arbeidet med meldingen og debatten i Stortinget bør bidra til å løfte
samepolitikken høyere opp på den rikspolitiske dagsordenen. Selv om det er
Sametinget som er samenes folkevalgte, representative organ og dermed den
viktigste premissleverandøren for samepolitikken, er det viktig at sentrale deler
av norsk samepolitikk behandles i nasjonalforsamlingen også.
Senterpartiet støtter Regjeringens overordende mål for samepolitikken og vil føre
en politikk som tjener den samiske befolkningen, slik at samisk språk, kultur og
samfunnsliv har en sikker framtid i Norge. Det er positivt at enigheten om disse
overordnede målene favner så godt som alle partiene på Stortinget.
Jeg kjenner best til den sørsamiske befolkningens særlige utfordringer. De er
bl.a. knyttet til barn og unges situasjon, identitet, språk,
læremiddelproblematikk og psykiske problemer. Sørsamene i Trøndelag føler dessuten
på en nokså håpløs situasjon knyttet til rovdyr, som gir tilnærmet umulige forhold
for reindrift.
Når det gjelder språk, varsler Regjeringen i meldingen at den vil invitere
Sametinget til et samarbeid om å utarbeide en handlingsplan for samisk språk. Jeg
er glad for at Regjeringen innenfor det arbeidet vil legge vekt på å styrke det
sørsamiske språket også.
Samiske barn må så tidlig som mulig oppleve at samisk og norsk er likeverdige
språk. Derfor er det viktig at samiske barn får et barnehagetilbud som styrker den
samiske språkutviklingen. For at flest mulig senere skal velge samisk opplæring i
skolen, er det helt avgjørende at tilbudet er godt. I dag er det en utfordring
både når det gjelder gode læremidler og å skaffe tilstrekkelig antall lærere med
kompetanse til å undervise i samisk.
For tamreindriften er situasjonen i Nord-Trøndelag dramatisk. På grunn av
rovdyrenes økte herjinger de siste årene trues hele eksistensgrunnlaget for dette
urfolket. Særlig alvorlig er det når unge sørsamer som ønsker å føre
reindriftstradisjonen videre, ikke lenger ser seg i stand til det.
I vår fortalte 19 år gamle Malin Sandvik Wilks til Trønder-Avisa at hun opplever
det som skjer med reindriftsnæringen, som et tap for hele den sørsamiske kulturen.
I tillegg til store rovdyrtap sier hun at hun og andre sørsamer opplever manglende
forståelse fra storsamfunnet. Hun ønsker å føre reindriftstradisjonen videre, men
er redd rovdyrene tvinger henne til å endre planene sine.
Regjeringen varsler i meldingen at den vil prioritere arbeidet med
rammebetingelser for reindriftsnæringen. Jeg vil for min del sterkt oppfordre til
at rovdyrsituasjonen og dens betydning for reindriften, både i Nord-Trøndelag og
andre steder, må bli et viktig tema i et slikt arbeid. At landbruksminister Brekk
har slått alarm og satt ned en arbeidsgruppe, håper jeg vil føre til gode
løsninger for sørsamenes tamreindrift.
Vera Lysklætt (V) [13:35:43]: Det er veldig mye jeg kunne hatt lyst til å ta opp når vi i dag behandler
stortingsmeldingen om samepolitikken, men på grunn av kort tid får jeg ta noe av
det viktigste.
Sentrale myndigheter har et ansvar for å bevare og videreutvikle den samiske
kulturen og språket. I dette ligger også et ansvar for samiske elever i
grunnopplæringen. Det er svært viktig at samiske barn får ivaretatt og utviklet
sin språklige identitet.
Samiske elever har krav på oppdaterte læremidler, som er i tråd med
Kunnskapsløftet Samisk, og utvikling av samiske læremidler må derfor prioriteres
for å sikre en god opplæring i og på samisk. Dette gjelder læremidler både til
elever som har samisk som førstespråk, til dem som har det som andrespråk, og til
elever med sør- og lulesamisk bakgrunn. Sentrale myndigheter kan ikke fraskrive
seg det overordnede ansvaret de har for at også samiske elever og lærere har
nødvendige læremidler. Etter opplæringsloven har alle elever krav på opplæring, og
i det ligger også krav om tilrettelagte læremidler. Det er kommunene og
kommunepolitikernes ansvar å sørge for at læremidler som er ferdigprodusert, er
tilgjengelig for kommunenes elever og lærere til enhver tid.
Skal vi få utarbeidet nye læremidler, må arbeidsvilkårene for samiske
lærebokforfattere forbedres. Disse rekrutteres fra et svært lite miljø, og det er
ofte lærere som tar permisjon fra sin stilling i skoleverket for å utvikle samiske
læremidler.
I stortingsmeldingen savner jeg oppmerksomhet på hvordan samiske tradisjoner og
kunnskaper i forbindelse med høsting av utmarksressurser og utmarksnæringen skal
videreføres på en best mulig måte til barn og unge som vokser opp i dag. Skolen
har her en viktig rolle, og det er derfor nødvendig at skolene tilføres ressurser
som gjør dette mulig.
Det er flott at interessen for samisk opplæring øker. Med en økende interesse for
opplæring i samisk er det viktig at kvaliteten i tilbudene følges opp og utvikles.
Det er svært viktig at f.eks. Oslo med et så stort antall samisktalende legger
godt til rette for et samiskspråklig tilbud i opplæringen, og at det blir gitt
tilstrekkelig informasjon om dette, og om hvilke rettigheter elevene har.
Jeg vil også understreke det behovet som er for ekstra oppmerksomhet om de sør- og
lulesamiske språkene. For å spre kunnskap om og motivasjon til å lære språkene
blant ungdom er det viktig å ta i bruk nye kanaler og ungdoms egne
innfallsvinkler.
Det er også et behov for å styrke rådgivningstjenesten i både grunnopplæring og i
videregående opplæring for å få flere rådgivere med samisk bakgrunn og språk. Vi
har en stor utfordring med å rekruttere nok studenter til studier i samisk språk
og til samisk lærer- og førskolelærerutdanning. Søkertallene for i år til Samisk
høgskole ser heldigvis ut til å være positive, men etter mange år med svært få
søkere vil det fortsatt være behov for å bruke ressurser på å få utdannet nok
samiske lærere og førskolelærere. Jeg er glad for at Regjeringen nå har lagt fram
en handlingsplan for samisk språk, og her må det følge ressurser med i framtiden.
Det er nå på høy tid at stiftelsen Kárášjoga Dáiddaskuvla – Kunstskolen i Karasjok
– får realisert sine planer om kunstskole på videregående skoles nivå. Det er et
stort behov for nettopp et slikt skoletilbud i denne delen av landet og i et
samisk miljø. Mange barn og unge har interesser og ferdigheter innen kunst- og
kulturfag, og de har vært elever ved ulike kulturskoler i kommunene.
I en årrekke har det blitt arbeidet iherdig for å få etablert et samisk
kunstmuseum i Karasjok. I dag står samiske kunstskatter stuet vekk og er i ferd
med å råtne bort i dårlige kjellerlokaler. Det haster derfor med å få på plass et
samisk kunstmuseum, slik at all kunsten blir ivaretatt for ettertiden, og slik at
offentligheten kan få sett den.
Når det gjelder Beaivváš Sámi Teáhter i Kautokeino, er det svært viktig at planene
for et eget teaterbygg kan realiseres. Beaivváš har hatt veldig stor betydning for
oppblomstring i samisk kulturliv etter etableringen i 1981, og det er derfor på
høy tid at planene om et eget teaterbygg i Kautokeino kan bli en realitet etter
snart 30 år.
Tilskuddet til samiske aviser må også i fortsettelsen forvaltes av Medietilsynet i
henhold til forskrift fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet. Det er viktig at
tilskuddet til produksjon av lule- og sørsamiske aviser økes, men dette må
finansieres ved friske midler og ikke ved å redusere pressestøtten til de to
samiske dagsavisene som vi har i dag, nemlig Ávvir og Ságat.
Statsråd Dag Terje Andersen [13:40:49]: Stortinget besluttet i tilknytning til vedtak om sameloven – lov av 12. juni 1987
nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold – at det en gang i hver
stortingsperiode skal legges fram en melding om de tiltakene som foretas for å
sikre og utvikle samenes språk, kultur og samfunnsliv. Det er altså den meldingen
vi behandler nå.
Til grunn for samepolitikken ligger at staten Norge opprinnelig er etablert på
territoriet til to folk – samer og nordmenn – og at begge folk har den samme
retten og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk.
Samepolitikken i Norge er basert på at staten har et overordnet ansvar for at
samisk kultur skal kunne bevares og utvikles.
Den samepolitiske utviklingen skal baseres på Norges internasjonale forpliktelser,
nasjonal lovgivning og et aktivt samarbeid med Sametinget. Regjeringens mål er at
samisk egenart må få utvikle seg i god sameksistens med det øvrige samfunn,
samtidig som samenes stilling og rettigheter som urfolk i Norge blir ivaretatt.
Jeg konstaterer på bakgrunn av komiteens merknader at det fremdeles er bred
enighet om hvilken retning samepolitikken skal ha framover. Alle partier, med
unntak av ett, stiller seg bak hovedlinjene som trekkes opp i meldingen.
Etter at konsultasjonsavtalen mellom statlige myndigheter og Sametinget ble
etablert i 2005, har det skjedd en svært positiv utvikling når det gjelder
Sametingets mulighet til innflytelse på mange felt. Jeg kan orientere om at det i
2008 og fram til mai 2009 har vært ført, og føres, konsultasjoner med Sametinget i
om lag 40 saker. 11 departementer har deltatt i konsultasjoner.
De siste tiårene har samepolitikken vært preget av rettighetsutvikling og
oppbygging av samiske institusjoner. Regjeringen vil bygge videre på det rettslige
og institusjonelle grunnlaget som er lagt. De nye rettighetsutredningene som nå
foreligger, Kystfiskeutvalget og Samerettsutvalget II, om samiske rettigheter
utenfor Finnmark, vil bli nøye vurdert. Regjeringen vil også følge opp arbeidet
med en mulig nordisk samekonvensjon.
Som oppfølging av denne meldingen som vi drøfter i dag, har Regjeringen nylig
presentert en omfattende handlingsplan for samiske språk. Undersøkelser viser
dessverre at samisk språkkompetanse i offentlige virksomheter er mangelfull.
Samfunnet trenger flere – i mange yrker – som behersker samisk. Det overordnede
målet for Regjeringens handlingsplan er å få flere samiske språkbrukere. I
handlingsplanen rettes oppmerksomheten mot tre områder: Muligheten for å lære
samisk, muligheten for å bruke samisk og muligheten for å se eller oppleve samisk
i det offentlige rom.
Gode og tilgjengelige tilbud i barnehager og grunnopplæring spiller en avgjørende
rolle i utviklingen av de samiske språkene. Utvikling av samiske læremidler,
tilbud om fjernundervisning og økt rekruttering til samisk lærerutdanning og
utdanning med samisk i fagkretsen, er prioriterte er områder. Det vil i 2009
gjennomføres tilsyn med hvordan kommunene følger opp samiske elevers rettigheter.
Forvaltningsområdet for samelovens språkregler er utvidet til å omfatte både
nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk område. Regjeringen har foreslått at Lavangen
kommune i Troms nå kan bli innlemmet i forvaltningsområdet. Utvidelsen av
forvaltningsområdet er en svært god måte å sikre samiske språk for framtiden på.
Samisk kultur, samisk språk og samiske næringer er ikke ensartet.
Regjeringen vil derfor fortsatt satse på å spre kunnskap om samiske forhold og om
grunnlaget for samisk rettighetsutvikling i Norge. Da er det også viktig at samisk
kultur blir mer synlig i det offentlige rom gjennom media, gjennom litteratur,
filmer og musikk. Jeg er glad for at vi ser en positiv utvikling på dette området,
også innenfor ungdomskulturen.
Samisk kultur og historie er en viktig del av Norges kultur og historie. Det er
vår plikt å ta vare på og utvikle denne viktige delen av Norges kulturarv.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per-Willy Amundsen (FrP) [13:45:45]: Jeg vil ta opp litt av det som var tema i mitt innlegg, nemlig den demokratiske
forskjellsbehandlingen man nå opplever, særlig i de tre nordnorske fylkene.
Det er et faktum at ved opprettelsen av Sametinget, opprettelsen av
Finnmarkseiendommen, FeFo – og nå snart, dersom det blir opprettet en
hålogalandsallmenning ut fra det som innstillingen til Samerettsutvalget II
tilråder – er det slik at jeg som ikke-same, i hvert fall som ikke-medlem av
samemanntallet, som nordlending har færre demokratiske rettigheter enn en
nordlending som står i samemanntallet. Dette er grunnleggende udemokratisk. I alle
andre sammenhenger er det noe som Regjeringen i hvert fall sier de jobber mot. Er
det fullstendig uproblematisk for statsråden at man i praksis fører denne type
forskjellsbehandling?
Statsråd Dag Terje Andersen [13:46:53]: Jeg sa i mitt innlegg, og mange andre har sagt det tidligere, at vi skal bygge vår
samepolitikk angående det norske urfolket på nasjonal politikk og på
internasjonale konvensjoner.
Jeg registrerer at representanten Amundsen ikke har fått med seg hele definisjonen
på hva som er urfolk. Definisjonen er nemlig at urfolk er det folket som oppholdt
seg i et spesielt område på det tidspunkt de nasjonale grenser ble trukket. Så kan
Amundsen ha en diskusjon om hvem som var først i Finnmark, og hvem vi først ser
spor etter. Det er uinteressant i internasjonale konvensjoners sammenheng. Det er
ingen tvil om at det samiske folk var etablert da de norske grensene ble trukket.
Så det spørsmålet er avklart.
Så til spørsmålet om det er udemokratisk at vi tar vare på urfolks rettigheter på
den måten vi gjør – nei, tvert imot. I alle internasjonale organer som jeg møter i
– og har møtt i i tidligere funksjoner i Regjeringen – har det nettopp blitt
understreket at vi er et av de land som tar godt vare på de forpliktelsene vi har,
i tråd med internasjonale konvensjoner.
Kari Lise Holmberg (H) [13:48:14]: Tidligere var det Samisk høgskole som utarbeidet nasjonale prøver for samiske
barn. I 2002 ble dette stoppet av Regjeringen på grunn av manglende bevilgninger.
Nå er vi kjent med at Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide
nasjonale prøver i lesing for samiske barn med samisk som førstespråk. Med tanke
på debatten og med tanke på hvor viktig det er å utvikle kompetanse lokalt, mener
ikke statsråden det er riktig at det er Samisk høgskole som framover skal få
tilbake denne muligheten til å utarbeide nasjonale prøver? Vil statsråden
eventuelt ta initiativ til å gjøre om den beslutningen som foreligger, slik at man
kan få satsing lokalt?
Statsråd Dag Terje Andersen [13:49:09]: Som representanten selvfølgelig er klar over, ligger Utdanningsdirektoratet under
et annet departement enn mitt. Det som uansett må være det sentrale, er at samiske
kompetansemiljøer, herunder Samisk høgskole i Kautokeino, må være sentrale
premissleverandører i videreutviklingen av det samiske språket. Selvfølgelig har
Sametinget den mest formelle posisjon her. Jeg er trygg på at det samarbeidet som
Undervisningsdepartementet og Sametinget nå har om språk og utdanningsspørsmål,
kommer til å føre i riktig retning denne sammenheng.
Så vil jeg samtidig understreke det som ble nevnt av representanten Hagebakken, at
det samarbeidet som jeg har tatt initiativ til sammen med Kommunenes
Sentralforbund og Sametinget, nettopp har språk som en av sine viktige
samarbeidsoppgaver. Jeg er ganske trygg på at representanten Holmbergs intensjon
skal bli ivaretatt i det samarbeidsprosjektet.
Vera Lysklætt (V) [13:50:21]: Små grendeskoler er viktig alle steder i landet, kanskje aller mest viktig i
grisgrendte, små og samiske samfunn. Skolen i Tysfjord og Olderfjord, Elgå og
Børselv skoler er slike småskoler som til stadighet trues med nedleggelse.
Skjønner statsråden hvor svært viktige disse skolene er for det samiske miljøet,
for det samiske språket og den samiske levemåten i disse småsamfunnene? Er det noe
han kan bidra med, slik at disse skolene ikke til stadighet skal bli truet med å
bli lagt ned?
Statsråd Dag Terje Andersen [13:50:57]: Jeg er kjent med betydningen av samisk språk i de områdene som her ble nevnt,
bl.a. at Elgå er en av skolene med undervisning i sørsamisk.
Det er mange grunner til at det diskuteres videreføring av grendeskoler. Det kan
variere ganske mye. Jeg har selv gått på en grendeskole som er nedlagt. Den er
nedlagt ikke bare på grunn av kvaliteten på dem som gikk ut derfra, men på grunn
av at elevtallet ble redusert. Den type lokale problemstillinger må de lokale
politikerne få lov til å forholde seg til. Men jeg er helt enig med representanten
i at det er viktig at de skolene som er kulturbærere av de forskjellige samiske
språk, uansett videreføres, uavhengig av hvilken skolestruktur som de angjeldende
kommunene i framtiden velger å gå inn i.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Rolf Reikvam (SV) [13:52:11]: Et folks identitet er nært knyttet til språket. Det er språket som er bærer av
kultur og historie. Det er viktig med institusjoner. Det å få etablert ulike
kulturinstitusjoner i samiske områder – alt fra teater til museum – er viktig og
grunnleggende, men det aller, aller viktigste er at en har en politikk for hvordan
man skal bevare og utvikle språket, det samiske språket, eller språkene, er vel
mer riktig å si.
Der føler jeg at det opplegget som er skissert i meldingen, er bra. En får til en
arbeidsdeling mellom ulike utdanningsinstitusjoner. Universitetet i Tromsø skal ha
et tungt ansvar for både språk og kultur og bygge opp tunge – i hvert fall
forholdsvis tunge – forskningsmiljøer, og så skal Samisk høgskole ha ansvar for
språk og språkutvikling. Jeg tror også at det som skjedde for noen år siden, da vi
slo sammen Nordisk Samisk Institutt med Samisk høgskole, var et viktig grep for å
prøve å styrke den språklige kompetansen og forskningskompetansen. En prøver å
bygge opp miljøer, tunge faglige miljøer, som er i stand til å gjøre en skikkelig
jobb både med å utvikle og ta vare på språket og å utvikle en akademisk
terminologi, slik at det samiske språket har muligheten til å overleve i
framtiden. Det å bruke ressurser på høyere utdanning og styrke
forskningskapasiteten på området språk og språkutvikling er på mange måter kjernen
i det å ta vare på den samiske kulturen og den samiske tradisjonen. Bommer vi der,
gjør vi ikke jobben skikkelig der, tror jeg og frykter jeg at mye av den samiske
kulturen kan være utsatt. Språket er grunnlaget for det meste.
I den forbindelse er det viktig at vi klarer å rekruttere flere til høyere
utdanning fra de samiske områdene, både til lærerutdanning og til høyere utdanning
generelt. Det er en stor utfordring, kanskje ikke bare for sentrale myndigheter.
Også lokale og regionale myndigheter har en utfordring i å få flere unge mennesker
til å velge en akademisk utdanning og søke seg til utdanningsinstitusjonene i
Tromsø og til den samiske høgskolen. De største, viktigste og sentrale
utfordringene ligger i å sikre rekruttering til de institusjonene som har et
spesielt ansvar for å utvikle de samiske språkene.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [13:55:38]: Aller først har jeg lyst til å opplyse statsråden om at Norge som sådant er det
eneste landet som bruker ordet «urfolk». Samtlige andre av alle de 17 landene som
har ratifisert ILO-konvensjon 169, bruker oversettelsene «stammefolk» eller
«innfødte».
Mange har spurt om en begrunnelse for vår prinsipielle politikk. Da må vi gå 20 år
tilbake i tid, da diskusjonen pågikk om man skulle etablere et sameting. Da var
det slik at av 19 kommuner i Finnmark gikk 16 kommuner imot at man skulle etablere
et samemanntallsvalgt sameting – 16 av 19 kommuner! Fylkestinget gikk imot en
etablering av et samemanntallsvalgt sameting, og vår fylkesordfører, som siden
havnet på Stortinget, Anders Aune, gikk imot et samemanntallsvalgt sameting.
For hva er det et samemanntallsvalgt sameting gjør? Jo, det skiller mellom
mennesker gjennom etnisitet. Ektefolk må skilles ved valgurnen. Naboer må skilles
ved valgurnen. Så står man og hevder fra denne talerstolen at dette er en sunn,
demokratisk og positiv diskriminering.
Siden Sametinget ble etablert, fikk vi i 2005 finnmarksloven tredd nedover hodet
på oss, hvor det f.eks. står i klartekst at er det motstrid i lov om hvem som har
eiendomsrett, skal ILO-konvensjon 169 ha forrang framfor finnmarksloven. Med andre
ord: I enhver strid er utfallet av striden gitt på forhånd, basert på etnisitet.
Så har vi FeFo, Finnmarkseiendommen, som 98 pst. av Finnmarks befolkning er meget
misfornøyd med. Og så tror man i denne salen at tingenes tilstand i vårt
nordligste fylke er god, vel og bra. Jeg synes at den illusjonen der må vi knuse
like fort og med én gang. For det er ikke slik tilstanden i Finnmark er. Både
Sametinget, finnmarksloven og FeFo har laget veldig mye strid mellom ulike
befolkninger.
Vera Lysklætt (V) [13:58:50]: Jeg vil fortsette mitt innlegg fra i sted.
Det er også på høy tid at vi nå får en barnevernstjeneste som sikrer at samiske
barns rettigheter blir ivaretatt fullt ut. Dessverre har altfor lite skjedd hittil
i denne stortingsperioden, til tross for at jeg har tatt opp og belyst denne
problemstillingen ved flere anledninger. Tidligere barneminister Karita
Bekkemellem erkjente i sitt skriftlige svar til meg i november 2006 at det kan
være en utfordring å oppfylle rettighetene i praksis. Samme statsråd svarte i
spørretimen i mai 2007 på spørsmål fra meg at familieråd ennå ikke er blitt en
innarbeidet metode i arbeidet med samiske familier. I november 2008 svarte
nåværende barneminister Anniken Huitfeldt i en interpellasjon fra meg et klart ja
på at familieråd bør brukes i flere saker hvor samiske familier er involvert.
Familieråd er en beslutningsmodell hvor barnevernet gir storfamilien og nettverket
rundt barnet eller ungdommen en mulighet til selv å finne løsninger og ta ansvar
for å gjennomføre disse. Et samisk barn som først opplever å bli tatt fra sine
foreldre, for deretter å bli plassert i et norsk og norsktalende fosterhjem som
kanskje i tillegg ligger svært langt hjemmefra, opplever ikke bare å miste sine
foreldre og eventuelle søsken, men blir også samtidig fratatt muligheten for å
utvikle sitt samiske språk og sin kultur – dvs. hele sin samiske identitet. De
mister på mange måter alt, og slik kan ikke en barnevernstjeneste her i landet som
skal ta hensyn til barnets beste, fungere i fortsettelsen.
Det er også på høy tid at arbeidet med å tilrettelegge for en god og velfungerende
tolketjeneste i helsevesenet blir prioritert. Det er gjort altfor lite hittil i
denne perioden for å finne konkrete løsninger som kan gi et bedre tilbud for de
samiske pasientene. I kontakt med helsevesenet må den samiske befolkningen ha krav
på å kunne bruke sitt eget språk. Blant den eldre samisktalende delen av
befolkningen er det mange som verken forstår eller snakker norsk, og de må sikres
et tilbud om tolking og informasjon på sitt eget språk. Jeg har ved flere
anledninger tatt opp den mangelfulle tolketjenesten som i dag tilbys den samiske
befolkningen. Helseminister Sylvia Brustad erkjente i juni 2007 at tolketjenesten
for den samiske befolkningen ikke er god nok, men dessverre har svært lite skjedd
de to siste årene.
Presidenten: Var det slik at Vera Lysklætt også ønsket ordet til en kort merknad, begrenset til
1 minutt?
Vera Lysklætt (V) [14:01:49]: Takk! Høsting og naturbruk er svært viktig for at den samiske kulturen, språket og
levemåten skal kunne videreføres og ivaretas for framtiden. Reindriftsnæringen er
både en viktig samisk primærnæring og en viktig samisk kulturbærer. Beitearealene
er i dag under et sterkt press fra alle kanter. Det er derfor viktig at
reindriftens arealer blir sikret for framtiden.
Det er også på høy tid at reindriftsutøvernes behov for bl.a. snøscooter i
utøvelsen av sin næring avgiftsmessig blir behandlet på lik linje med bondens
behov for bruk av traktor i sin næring. Viktige samiske næringer og kulturbærere
er også jordbruk, fiskeri, utmarksnæringer og duodji. Det er store muligheter for
verdiskaping og produktutvikling med basis i samiske primærnæringer og kultur.
Rekruttering til primærnæringene er en stor utfordring som må tas på alvor.
Laksefiske har alltid vært en svært viktig del av den samiske kulturen langs
Tanavassdraget…(Presidenten klubber.)
Presidenten: Taletiden er ute.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 3642) Eirin Faldet overtok her presidentplassen.
St.meld. nr. 28 (2007–2008) – om samepolitikken – vedlegges protokollen.