Presidenten: Etter ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gjeve høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Dag Ole Teigen (A) [18:12:48] (ordfører for saken): Dette gjelder et representantforslag fra Kristelig Folkeparti om økt satsing på forebygging av narkotikamisbruk gjennom nulltoleranse for narkotikaomsetning, opphør av sprøyterom og sterkere satsing på helhetlig forebyggingsarbeid.

Når det gjelder debatten om sprøyterom, har en samlet komité vist til innstillingen om sprøyteromsloven, som ble behandlet i Odelstinget sist onsdag, og der de respektive partienes standpunkt går fram.

Ellers vil jeg si at jeg synes forslaget fra Kristelig Folkeparti inneholder mye bra om forebygging. Forebygging må være en viktig del av ruspolitikken sammen med behandling, oppfølging og det å skape rammer for et verdig liv. Det er en samlet komité som er enig i behovet for opptrapping på rusfeltet og i at økt satsing på forebygging må utgjøre en viktig del av dette.

Opptrapping på rusfeltet var også et tema som komiteen diskuterte bl.a. i forbindelse med budsjettinnstillingen i fjor høst, der det bl.a. var tverrpolitisk enighet om å forlenge opptrappingsperioden utover 2010.

I denne saken inngår det to forslag i tilrådingen fra komiteen. Det ene forslaget, I, om en sterkere satsing på helhetlig rusbehandling og oppfølging i forbindelse med statsbudsjettet for 2010, står hele komiteen bak. II i tilrådingen, om å øke den norske innsatsen i internasjonalt narkotikaarbeid og i arbeidet med WHOs globale alkoholstrategi, fremmes av alle partiene unntatt Fremskrittspartiet.

Det er tre mindretallsforslag, to fra Høyre og Kristelig Folkeparti og ett fra Kristelig Folkeparti. Jeg regner med at mindretallet selv kommer til å begrunne sine forslag i debatten. Jeg vil nøye meg med å kommentere ett av dem, forslag nr. 2, om nulltoleranse.

Vi har vært skeptiske i utgangspunktet til å gå inn på et forslag om nulltoleranse fordi vi har vært i tvil om hva en skal ha nulltoleranse overfor. Men vi er selvsagt for at salg av narkotika skal være forbudt, som det også er, og det må innebære nulltoleranse for salg av narkotika.

Komiteen mener også det er potensial til å gjøre mer for å hindre innførsel, transport og salg av narkotika, at dette må være et prioritert område, og at det særlig bør settes inn ressurser for å forhindre rekruttering i tilknytning til skoler, ungdomstilbud og andre oppholdssteder for ungdom, og at det her er viktig med god dialog mellom helsemyndigheter og justismyndigheter.

På den bakgrunn ber jeg forslagsstillerne om å se på muligheten for å gjøre om forslag nr. 2 til et oversendelsesforslag. I så tilfelle kommer vi til å støtte at det oversendes Regjeringen.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [18:15:52]: Kristelig Folkeparti fremmer i denne sak seks forslag med den intensjon å få på plass en bedre rusomsorg i Norge.

Aller først vil jeg vise til Fremskrittspartiets helhetlige forslag til rusomsorg, et forslag som tar for seg den forebyggende siden, den behandlende siden, rehabilitering og habilitering, den sosialøkonomiske delen og den viktige samfunnsinkluderende delen – tilbake til samfunnet for rusmisbrukerne. Forslagene tar for seg alle grupper alkohol- og rusmiddelavhengige og gir en helhetlig rusomsorg, med enkeltindividet i fokus.

Så vil jeg forklare hvorfor vi støtter bare deler av forslagene fra Kristelig Folkeparti. Det fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen sikre at det på nasjonalt plan og varig basis blir gjennomført en nulltoleranselinje overfor alle former for narkotikaomsetning.»

Fremskrittspartiet er selvfølgelig enig i nulltoleranse overfor alle former for narkotikaomsetning, men vi vil påpeke at man ikke setter en stopper for ulovlig omsetning av narkotika kun gjennom vedtak i denne sal. Omsetning av narkotika er, så vidt jeg vet, forbudt og har vært det i minst 40 år. Skal Stortinget opprettholde sin legitimitet gjennom denne type vedtak, må det følges opp i praksis. Fremskrittspartiet har gang på gang fremmet forslag om å øke bevilgninger til både politietaten og Tollvesenet for bekjempelse av organisert kriminalitet og narkotikasmugling, uten at noen politiske partier har støttet våre forslag. Det er kun gjennom denne type aktiv bekjempelse av organisert kriminalitet at denne virksomheten kan stoppes. Så er vi selvfølgelig klar over at det er mange andre hensyn som må tas, og mye forebygging som må utføres.

Videre fremmes det forslag om «at forebygging og rusfrihet legges til grunn som hovedprinsippene i norsk ruspolitikk». Vi må ikke glemme at rusomsorg inneholder mange dimensjoner, og selv om alle har som intensjon at forebygging og rusfrihet skal legges til grunn, må vi som politiske partier og mennesker forholde oss til den verdenen rusmiddelmisbrukeren befinner seg i, og at mange aldri vil bli i stand til å bli rusfrie. Mangfoldet i tilbudet til rusmiddelavhengige er av den største betydning. Det å skille behandlingstilbudet ut fra kriterier om at rusfrihet skal legges til grunn for behandling, som Kristelig Folkeparti her gjør, vil ikke bare innsnevre samfunnets kapasitet til å gi hjelp, men føre til at mange tungt rusmiddelavhengige vil ramle på utsiden av ethvert tilbud. Skal vi forby LAR-behandling også? For den behandlingen er ikke akkurat det vi kan kalle rusfri.

Det fremmes videre forslag om å forby sprøyterom. Fremskrittspartiet har vært og er positiv til sprøyterom. Sprøyterom er et av mange tilbud som samfunnet bør yte overfor en av de svakeste gruppene i samfunnet. Det gir trygghet for den opiatavhengige, og tilbudet gir en viss grad av verdighet.

Det er trist at Kristelig Folkeparti vil ha oss tilbake til årtusenskiftet med de overdosedødstallene vi opplevde da. Jeg må nesten spørre: Hvor befinner nestekjærligheten seg i Kristelig Folkeparti når man ønsker å kaste brukerne av sprøyterommet på gata? For fjerner man dette tilbudet, er gata alternativet.

Avslutningsvis: For de opiatavhengige som bruker dette tilbudet, er ikke bønner svaret og det beste alternativet.

Sonja Irene Sjøli (H) [18:19:58]: Narkotikamisbruk og narkotikarelatert kriminalitet er et av de største og mest alvorlige problemer i dagens samfunn. Det er svært sammensatt, ved at det både er et medisinsk, sosialt og for så vidt også et kriminelt problem. Det er tragisk for den enkelte rusavhengige, som reduserer sine muligheter for utdanning og arbeid og for muligheten til å delta aktivt i samfunnet.

De siste årene har det utviklet seg en praksis for at bruk og besittelse av narkotika bortimot er akseptert. Enkelte steder foregår det salg og bruk helt åpenlyst. Derfor er det på tide at vi tar et tydelig grep i narkotikapolitikken. Høyre vil ha nulltoleranse mot narkotika.

Antallet rusavhengige øker ikke lenger like mye som tidligere, og antall overdosedødsfall er redusert de siste tre årene. Det er allikevel svært tragisk for dem som rammes. Den nye utfordringen er at flere rusavhengige som dør etter en overdose, aldri har vært i kontakt med behandlingsapparatet. Det er unge og ofte sosialt veltilpasset ungdom som starter sitt misbruk av narkotika som et alternativ til alkoholbruk.

Narkotikaproblemene angår oss alle. De rammer mange mennesker, familier og deres nære omgivelser. I tillegg til de mange menneskelige tragediene og sosiale og helsemessige skadevirkninger av misbruket skaper problemene utrygghet i hverdagen for folk flest. Det er viktig å holde fast ved den langsiktige målsettingen for narkotikapolitikken: et samfunn fritt for misbruk. At vi ikke har lyktes med alt i narkotikabekjempelsen, må ikke føre til at vi forlater denne målsettingen.

Et sivilisert og humant samfunn kan ikke tillate at mennesker går til grunne uten å prøve å hindre det. Noen hevder at eksperimentering med narkotika skjer som et resultat av vår mulighet til det frie valg. Men når avhengigheten av stoff er der, er det ikke lenger noe fritt valg, verken for den som er avhengig, for foreldrene eller søsken eller for de barna som har foreldre som er rusmiddelavhengige.

Et samfunn skal legge til rette for at vi kan utfolde oss og ha personlig frihet for utvikling og vekst. Det er imidlertid nødvendig for et demokratisk samfunn å begrense og bekjempe det som krenker friheten til enkeltmennesket og omgivelsene. Alle mennesker har rett til et verdig liv. Derfor må samfunnet sette noen grenser.

Det er viktig å ha kunnskap om hva som foregår i de ulike ungdomskulturene. Ungdom søker etter identitet og fellesskap, og det vil ofte stå sentralt i de valg som de gjør. Ungdom deltar ikke bare i egne miljøer. Identitet og tilhørighet bygges opp på arenaer som vi alle deltar i. Derfor er det et felles ansvar å danne motkulturer, bygge opp under holdninger mot rus og hindre tilgjengeligheten til illegale stoffer.

Betydelige menneskelige og økonomiske ressurser investeres i det forebyggende arbeidet i dag. Et sentralt virkemiddel er å ta vare på og styrke de rusfrie miljøene. Å forebygge rusmiddelmisbruk handler også om å skape gode oppvekstvilkår for barn og ungdom. Skal vi ha mulighet til å lykkes med det forebyggende arbeidet, må samarbeid mellom de ulike etater styrkes, og de ulike tiltak må samordnes bedre.

Som foreldre og engasjerte borgere er tanken på at barna våre skal begynne å eksperimentere med narkotika noe av det vi frykter mest. Jeg vil ikke at 14–15-åringer skal vite at det finnes steder hvor de lett kan få kjøpt narkotika. Jeg vil ikke at skolegården skal være en markedsplass for narkotika. Jeg vil at de unge skal oppleve at voksne setter grenser mot narkotika.

Vi skal bry oss om dem som er rusavhengige, og bidra til å sikre dem bedre livskvalitet. De som har rusproblemer, skal få hjelp til behandling og avvenning og muligheter for en ny sjanse til et rusfritt liv. Derfor har Høyre bidratt til å gi rusavhengige pasientrettigheter og trappet opp bevilgningene til rusbehandling betydelig i sine alternative budsjetter, også i den perioden da vi var med i Samarbeidsregjeringen. Vi har også økt antallet behandlingsplasser for legemiddelassistert behandling. Det er også viktig å sikre et godt ettervern, sikre at de får sysselsettingstiltak og -muligheter, og også gode botilbud. Men det viktigste av alt er å hindre rekruttering av ungdommer inn i rusmiljøet.

Jeg tar ikke opp sprøyterom nå. Det behandlet vi jo forleden dag, så det vil jeg ikke komme inn på. Men jeg vil også her berømme Kristelig Folkeparti for at de tar opp dette temaet, og at de snakker mye om forebygging av narkotikamisbruk. Det tror jeg er viktig.

Ellers var representanten Teigen inne på om forslag nr. 2 kunne gjøres om til et oversendelsesforslag, og det er Høyre og Kristelig Folkeparti enige om å gjøre. I tillegg tar jeg opp forslag nr. 1, fra Høyre og Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Representanten Sonja Irene Sjøli har teke opp det forslaget ho refererte til.

Laila Dåvøy (KrF) [18:25:37]: Det er store behov for tiltak i ruspolitikken, og det er et samlet storting som mener det. Kristelig Folkeparti er opptatt av at vi står samlet om hva som skal ligge til grunn for ruspolitikken. Derfor har vi fremmet forslag om at rusfrihet fortsatt skal være utgangspunktet.

Flere forslag fra Regjeringen de siste månedene kan så tvil om nettopp det. Vi har nylig hatt til behandling forslag om permanent lov om sprøyterom, og den bidrar etter min mening til å opprettholde et misbruk framfor å bekjempe det. De siste årene har mange millioner kroner blitt brukt på dette. Disse pengene kunne vært brukt på andre og – etter Kristelig Folkepartis syn – bedre tiltak, som kom alle rusmiddelavhengige til gode, tiltak som samtidig hadde hatt det signal at målet er hjelp til å komme ut av misbruket og den krevende tilværelsen som rusavhengig.

Bare en kommentar til representanten Fredriksen: Jeg håper ikke nestekjærlighet skal måles i om vi sier ja eller nei til sprøyterom. Det er også slik at evalueringen av sprøyterommene viser at antall overdosedødsfall slett ikke er gått ned etter at vi fikk sprøyterom. Det er også noe av årsaken til at vi mener at det ikke er en god løsning å gjøre disse permanente.

Heroin på resept har vært et annet tiltak som Regjeringen har initiert en debatt om. Det kan også så tvil om hvorvidt rusfrihet er målet med behandlingen. Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon sier ganske betegnende at tiltak som ikke har rusfrihet som mål, har følgende budskap:

«Vi har ikke tro på deg. Vi tror ikke du kan komme ut av det. Kom hit, så kan du få fortsette å gjøre det som holder deg nede.»

Mange rusmiddelavhengige opplever nedlatende holdninger fra hjelpeapparatet og etterlyser holdninger som sier: Vi har tro på deg. Noen andre må tro på at du kan fikse livet ditt uten rus, helt til du faktisk fikser livet uten rus.

Åpenlys narkotikaomsetning har vært et økende problem de siste årene. Det er svært uheldig. Uteseksjonen i Oslo er bekymret og viser til rekrutteringen dette innebærer. Sverige er et land vi kan sammenligne oss med. Der er det nulltoleranse for kjøp og salg av narkotika, også småskalahandel, og narkotikahandel blir dermed vanskeligere. FNs narkotika og kriminalitetsmyndighet mener at dette kan ha bidratt til Sveriges gode resultater, der de har lavere misbruk og langt færre overdosedødsfall enn i Norge.

Det er en kjensgjerning at primærforebygging rettet mot barn og unge, og spesielt risikoutsatt ungdom, ikke har vært noe særlig i fokus eller hatt økt satsing de siste årene. Dette er alvorlig, spesielt med tanke på at en stor andel barn og unge i lang tid har vært eksponert for svært synlig narkotikaomsetning, spesielt i storbyene.

Tilskuddet over statsbudsjettet til frivillig rusforebyggende arbeid har i realiteten kun vært indeksregulert de siste årene. Andelen midler fra denne ordningen som har gått til narkotikaforebyggende tiltak i regi av frivillig sektor, har ikke hatt noen merkbar økning. Jeg kan i den sammenheng nevne det beklagelige, som også representanten Nesvik var inne på i en tidligere sak, at Ungdom Mot Narkotika ikke har fått de sårt tiltrengte midlene de trenger. Jeg håper statsråden kan se nærmere på dette og rydde opp i det.

Det rusforebyggende arbeidet må bli langt mer helhetlig og overordnet styrt. Fra nasjonalt nivå må kunnskapsbaserte strategier legges i samarbeid med fylker, kommuner og frivillige organisasjoner. Målrettet arbeid må sikre treffsikre resultater. I Sverige er dette utført med stort hell i det såkalte ANT-arbeidet.

Jeg er glad for at flertallet slutter seg til å øke det internasjonale narkotikaarbeidet og Verdens helseorganisasjons globale alkoholstrategi. Det er et viktig arbeid over landegrensene.

Videre ser Kristelig Folkeparti fram til en langt sterkere satsing på helhetlig rusbehandling, fra forebygging til sammenhengende avrusing, behandling og oppfølging i etterkant, slik at vi kan hindre at rusavhengige blir svingdørspasienter som går på nye nederlag etter rusbehandling. Vi vet, som det har vært sagt i en tidligere sak i dag, at over 4 000 rusavhengige står i kø, samtidig som det er ledige plasser i ideelle rusinstitusjoner. Dette er et paradoks.

Presidenten: Skal representanten Dåvøy ta opp forslag?

Laila Dåvøy (KrF) [18:30:22]: Takk, president.

Jeg tar hermed opp Kristelig Folkepartis forslag, som ikke er omtalt tidligere.

Presidenten: Representanten Laila Dåvøy har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [18:30:39]: Økt satsing på forebygging er jo et hovedtema i representantforslaget.

Jeg har selv vært leder for Aksjonsuka mot narkotika, som har drevet en landsdekkende kampanje mot videregående skoler. Noe av det som slo meg da vi drev med dette, var at de ungdommene som var mest engasjert, var de som selv var lengst fra å begynne med narkotika. Så vi styrket i hvert fall holdningene til det brede laget av norsk ungdom i forhold til rus og narkotika. Det er jo viktig å huske på når vi diskuterer forebyggingsarbeidet, at det brede lag er veldig tydelig og tar avstand fra bruk av narkotika. Så når det gjelder forebyggingsarbeidet, er det viktig at vi, selv om vi har hatt lederverv innenfor det frivillige rusarbeidet, har et mye bredere perspektiv på det enn på hvor mye mer eller mindre midler som går til de ideelle virksomhetene.

En av de største utfordringene i forebyggingsarbeidet, slik jeg ser det, er manglende samhandling f.eks. når det gjelder videregående skole, mellom drift av skolen, som er fylkeskommunens ansvar, helsesøstertjenesten, som er kommunens ansvar, politiet, som er statens ansvar, og rusarbeidet, som også er statens ansvar. Stat, kommune og fylke i eksemplet med videregående skole, der mange eksperimenterer med rus, samarbeider for dårlig når enkeltpersoner får rusproblemer.

Det er også en utfordring at for få lærere – helt naturlig, for de er ikke utdannet til å være ruseksperter – klarer å fange opp, har systemer for å ta signaler om at her er det fare på ferde. Man ser det også på en del av de internatskolene som vi har rundt omkring i Norge.

Jeg mener det er viktig at vi satser på de ideelle organisasjonenes forebyggingsarbeid, at vi styrker det brede lag av befolkningens holdninger til rus og narkotika. Det er også viktig for dem som faller utenfor. Men det er ikke minst viktig at vi ser på hvordan vi bruker de ressursene vi har, innenfor hovedelementene skole, politi, helse. Det var min kommentar til det med forebygging.

Så var det det med nulltoleranse, som er mye omtalt i saken. Det kan i utgangspunktet virke litt rart at vi ikke stemmer for forslag nr. 1, for vi er enig i målsettingen om rusfrihet, og at nulltoleranse skal legges til grunn. Det er hovedprinsippet i norsk ruspolitikk.

Grunnen til at vi ikke gjør det, er skadereduksjonstankegang. Det er klart at dilemmaet med skadereduksjon alltid er hvor grensen skal gå. Men vi mener jo at legemiddelassistert rehabilitering er et godt tiltak som hjelper mange. Så ser vi at det er en del svakheter ved det tiltaket, at det kanskje blir vel mye legemidler og litt for lite rehabilitering, og jeg tror det er en tverrpolitisk enighet om at vi skal løfte det. Det er grunnen til at vi ikke går inn for det. Men vi ser at det godt kan tolkes også i den retning at vi er kritiske til bruk av legemidler, opiater, for å skape et bedre liv for dem som er sprøytenarkomane i dag. Men vi er jo enig i hovedprinsippet, vi er enige i målsettingen om at det er rusfrihet som selvfølgelig er det beste målet.

Senterpartiet har vært imot sprøyterom, og har stemt mot det tidligere, og vi stemte for det nå i denne omgangen. I alle saker er det jo flere sannheter, og det er veldig vanskelig å se hva som er det helt korrekte. Vi har hatt en kritisk tilnærming til det, men vi har også en praktisk tilnærming, og ser at det kan være gode argumenter for.

Jeg var i Nederland for noen år siden og så på den skadereduserende politikken der – når man drar det for langt. Der har de gått så langt at de til og med har begynt å teste ecstasy for ungdommen før helgene, slik at de kan bruke den trygge ecstasyen istedenfor den utrygge ecstasyen. Det er hele problemstillingen rundt skadereduksjon: Hvor skal grensene gå når vi først har åpnet opp? Men jeg mener at vi i Norge har en god balansegang. Vi har klart å holde et veldig snevert og tydelig fokus, men det er viktig at vi klarer å lande på en god måte, at den skadereduserende politikken ikke legitimerer rusbruk i det brede lag.

Jeg går forbi Oslo S hver bidige dag fordi jeg er togpendler, og ser den åpenlyse omsetningen av narkotika der. Legitimering av rusbruk i brede lag er en mye, mye større utfordring enn den skadereduserende politikken. Så der må vi ta en diskusjon: Hvordan kan vi løse dette? Hvordan kan vi klare det uten at politiet skal jage folk rundt, men samtidig slå ned på den åpenlyse narkotikahandelen som vi ser hver eneste dag, som gjør at terskelen – tror jeg – for enkelte kan bli lavere for å gå inn i et rusmisbruksforhold, enn hvis det hadde vært slått mer ned på i det daglige?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [18:35:45]: Jeg ser at representantene Duesund, Dåvøy, Høybråten og Syversen gjennom sitt representantforslag har tatt opp en rekke viktige problemstillinger på rusfeltet.

La meg fastslå at Regjeringen holder fast ved visjonen om et samfunn fritt for misbruk av narkotika. Det overordnede målet for norsk rusmiddelpolitikk er å redusere de negative konsekvensene rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet.

Narkotikaomsetning er og skal være forbudt. Norge skal fremme en restriktiv narkotikapolitikk som samtidig opprettholder en grunnleggende menneskevennlig tilnærming, som tar hånd om de svakeste, og som er forankret i FNs menneskerettighetslovgivning.

Alle som har et rusmiddelproblem, har rett til et verdig liv og til å møtes med respekt av samfunnet og hjelpeapparatet. Samtidig skal forebyggende tiltak, en restriktiv narkotikapolitikk og kunnskapsbaserte strategier legges til grunn for ruspolitikken.

Regjeringen har i Ot.prp. nr. 59 for 2008–2009 fremmet forslag om endringer i den midlertidige sprøyteromsloven med sikte på å videreføre loven på permanent basis. Med en permanent sprøyteromslov gis kommuner som ønsker det, et rettslig grunnlag for å kunne etablere sprøyterom.

Sprøyteromsordningen skal ikke erstatte tiltak som retter seg mot forebygging og rehabilitering, men være et supplement i en helhetlig tiltakskjede for dem som har store helsemessige problemer og store vanskeligheter med å komme seg ut av sin narkotikaavhengighet.

Regjeringen arbeider målrettet med internasjonalt narkotikaarbeid. Regjeringen har nylig utarbeidet et posisjonsnotat om norsk narkotikapolitikk. Dette skal gi føringer for representanter for norske myndigheter i internasjonale fora. Som et tillegg til posisjonsnotatet utarbeider Helse- og omsorgsdepartementet en strategi for hvordan Norges posisjoner best kan fremmes og ivaretas. Dette skal sikre at Norge bidrar til et fortsatt forpliktende og langsiktig internasjonalt narkotikasamarbeid.

Den internasjonale handelen med narkotika er en vesentlig del av den organiserte, grensekryssende kriminaliteten. Kampen mot organisert kriminalitet skal prioriteres. Spesielt er det nødvendig å videreutvikle samarbeidet med land som er sentrale når det gjelder illegal produksjon og smugling av narkotika bestemt for det norske markedet, slik at man internasjonalt kan styrke bekjempelsen av narkotikakriminalitet og hindre misbruk innenlands.

Opptrappingsplanen for rusfeltet løper – som sagt i flere runder her i kveld – fram til og med 2010. Planen skal avløses av en ny, langsiktig strategi som ser helhetlig på utfordringene på feltet. Det er viktig å bygge videre på erfaringene fra opptrappingsplanen. Mange av tiltakene evalueres uavhengig av hverandre, og jeg vil sørge for en samlet gjennomgang av erfaringene med planen. Samtidig er det viktig å ta med erfaringene fra andre lands politikk. Både ANT-modellen fra Sverige og KRAM-modellen fra Danmark er eksempler på forebyggingsmodeller som ser de største folkehelseutfordringene i sammenheng.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 14.

(Votering, sjå side 3820)