Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Irene Lange Nordahl (Sp) [16:29:18]: (ordfører for sak nr. 10): I november varslet regjeringen at den nedre beløpsgrensen for prisregulering på landbrukseiendommer skal heves fra 1,5 til 2,5 mill. kr. Det gjør at flere eiendommer kan selges fritt, uten priskontroll. Nå følger regjeringen opp med forslag til endring i odelsloven og jordloven.

Det er en kjent sak at odelsloven lenge har vært under angrep. Regjeringen gjør nå endringer for å bevare odelsloven og den viktige rollen loven spiller for landbruket. Odelsretten blir innskrenket fra å være en slektsrett til en rett for kjernefamilien. I tillegg foreslås det forenkling for odelsfrigjøring, som vil gjøre det lettere for bønder å kjøpe tilleggsjord.

Det blir en stor forenkling i lovverket, og de rød-grønne legger på denne måten til rette for mer kjøp og salg av eiendom. Jeg vil også påpeke at det i odelskretsen som gjenstår etter de foreslåtte endringene i odelsloven, som hovedregel vil ha vokst opp på eiendommen og ha en nær tilknytning til eiendommen. Mange av dem har forberedt seg på overtakelse, bl.a. gjennom valg av utdanning. Dette er forhold som bidrar til å sikre stabil drift av landbrukseiendommer.

Vi tror disse tiltakene over tid vil gi større omsetning av landbrukseiendommer. I tillegg håper vi endringene kan gi færre konflikter. Det er viktig at de nærmeste kan ha en odelsrett, samt at de med mer fjern forbindelse ikke skal kunne gå inn og hindre salg.

Regjeringen foreslår som nevnt også å oppheve reglene om odelsfrigjøring ved kjøp av odelseiendom som tilleggsjord. Dette vil gjøre det lettere og mindre risikabelt for bønder å kjøpe tilleggsjord. Det er også i dag svært få slike saker, og dette vil være en forenkling, siden disse sakene ofte er kompliserte å behandle. Forslaget i innstillingen vil bety at en bonde som kjøper tilleggsjord, ikke lenger risikerer at jorda blir tatt tilbake på odel.

Det er i dag over 40 pst. av jorda som blir leid ut, og regjeringens mål med forslagene til endringer i odelslov og jordlov samlet kan dempe veksten i leiejordomfanget. Forhåpentligvis gir endringene på sikt større samsvar mellom driver og eier av jorda.

Regjeringens modernisering av delingsreglene i jordloven har som mål nettopp å gjøre det lettere for bønder å kjøpe jorda de leier, som tilleggsjord. I tillegg skal det bli lettere å dele fra kårbolig og romslige tomter – noe som gjør at flere kan leve det gode liv på landet. Dette er en viktig endring og modernisering av jordloven. Delingsforbudet kom i en tid da man splittet eiendommer opp. Nå er det en tid da man slår eiendommer sammen. Da må vi legge til rette for det, i tråd med det som landbruksmeldingen tok til orde for.

Dagens lovverk fungerer slik at odelsretten i enkelte tilfeller kan hindre salg av landbrukseiendom og således gjøre det vanskelig å få nye krefter inn i næringen, samt at odelsretten kan hindre ønskelige rasjonaliseringer i landbruket, og på den måten bidra til å holde oppe et landbruk basert på leiejord.

Senterpartiet er opptatt av at vi skal ha et sterkt jordvern for å sikre areal til videre matproduksjon. Dette er viktig for å kunne oppfylle intensjonen i landbruksmeldingen. Selv om regjeringen mener det bør bli enklere å fradele areal, bør delingen ikke komme i strid med målsettingen om å redusere nedbyggingen av dyrket og dyrkbar jord.

Jeg vil derfor påpeke at det nå foreslås å styrke jordvernhensynet i delingsregelen, slik at samtykke til deling ikke kan gis uten at det er gitt samtykke til omdisponering etter jordloven § 9, dersom søknaden om deling gjelder et formål som innebærer omdisponering av dyrket eller dyrkbar jord.

Jordvern er en av de viktigste sakene for framtidige generasjoner. Matjord er en knapp ressurs som trenger et sterkt lovvern for å bevares. Dagens forslag til lovendring er et viktig tiltak i så måte.

Når det gjelder endringene i jordloven, støtter Senterpartiet regjeringens forslag som legger opp til en fleksibel delingsbestemmelse, som i større grad åpner opp for skjønnsmessige avveininger ut fra lokale behov.

Regjeringen mener det fortsatt er behov for en delingsregel for å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og framtidige eiere. Det forslås å endre gjeldende regel, slik at samtykke til deling kan tillates dersom det ikke går ut over de interessene delingsregelen skal verne.

Senterpartiet er også tilfreds med at lovforslaget åpner for at det blir lettere å få fradelt boligtomter og kårboliger der bosettingshensynet er viktig.

Forslaget til endringer bygger på at delingsregelen skal tjene landbruksinteressene. Delingsregelen som utgangspunkt skal ikke legge til rette for f.eks. etablering av idrettsanlegg, industri eller andre tiltak som ikke kan regnes som landbruksvirksomhet. I slike tilfeller mener Senterpartiet at arealbruksendringen må skje gjennom planbehandling etter plan- og bygningsloven.

Steinar Reiten (KrF) [16:34:21]: (ordfører for sak nr. 11): Regjeringen fremmer i proposisjon 128 L for 2012–2013 forslag om endringer i odelsloven.

Forslaget går ut på å endre odelsloven § 8, slik at odelskretsen blir innskrenket. Endringen vil medføre at odelskretsen bare vil omfatte barn av eier med odelsrett og barnebarn av siste eier med odelsrett.

Videre blir det foreslått å oppheve lovens § 31, slik at retten til å søke odelsfrigjøring ved erverv av tilleggsareal til landbrukseiendom faller bort. Som en konsekvens av at § 31 blir foreslått opphevet, foreslår departementet også en endring av lovens § 16, slik at denne paragrafen ikke lenger har noen henvisning til odelsfrigjøring. Departementet foreslår ikke endring eller oppheving av lovens § 30. Prinsippet om at det offentlige har adgang til odelsfrigjøring og overtakelse av odelsjord blir dermed videreført.

Odelsrett til eiendom er et av eldste rettsprinsippene i norsk lovgivning. Odelsretten har historiske røtter helt tilbake til vikingtiden. Da Norge fikk grunnloven sin i 1814, ble odelsretten også eksplisitt nevnt i Grunnloven § 107. Her blir odelsretten gitt et eget vern, og det er derfor nødvendig med en grunnlovsendring etter fastlagte prosedyrer før odelsloven eventuelt kan oppheves. En slik beskyttelse er ikke satt for noen andre rettigheter knyttet til fast eiendom. Dermed er det også klart at endringer i odelsloven må underkastes en nøye juridisk vurdering for å hindre at endringene kommer i konflikt med Grunnloven § 107.

En samlet komité er derfor tilfreds med at departementet har lagt spørsmålet om en innskrenking av odelskretsen, etter Grunnloven § 107, fram for Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet for en nærmere vurdering. Komiteen merker seg at departementet, etter at den juridiske betenkningen er gjennomført, konkluderer med at odelskretsen også skal omfatte barnebarn av siste eier med odelsrett.

Komiteen viser til at en endring av odelsloven må ligge innenfor det som er lovlig etter Grunnloven § 107, og mener at de foreslåtte endringene er i tråd med dette. En samlet komité støtter derfor vurderingene som er gjort av departementet med hensyn til Grunnloven i denne saken.

Mindretallet i komiteen, representantene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser også til den juridiske betenkningen som er gjennomført av professor Thor Falkanger, på oppdrag av Norges Bondelag, og som med noen uttrykte betenkeligheter kommer til samme konklusjon.

En samlet komité gir derfor sin tilslutning til den foreslåtte endringen av § 8 i odelsloven.

Når det gjelder spørsmålet om bortfall av retten til å søke odelsfrigjøring ved kjøp av tilleggsjord til landbrukseiendom, er komiteen derimot delt. Flertallet, bestående av regjeringspartiene, støtter forslaget om å oppheve § 31 i loven.

I og med at odelskretsen nå blir innskrenket til etterkommere av odleren i rett nedadstigende linje, mener flertallet det er grunn til å anta at avslagsprosenten i saker om odelsfrigjøring vil øke.

Selv om den foreslåtte endringen av jordloven § 12 vil kunne føre til en økning av tallet på saker om odelsfrigjøring, mener flertallet likevel det er liten grunn til å tro at opphevingen av odelsfrigjøringsregelen vil redusere effekten av den endrede delingsregelen i jordloven. Sett i lys av det lave tallet på odelsfrigjøringssaker – og at disse sakene er svært ressurskrevende – mener flertallet derfor at § 31 i odelsloven bør oppheves.

Mindretallet, bestående av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er ikke enige i denne vurderingen. Vi mener tvert imot at den foreslåtte endringen av jordloven § 12 kan medføre en økning i tallet på odelsfrigjøringssaker, og at et bortfall av muligheten for odelsfrigjøring da kan hindre den ønskede effekten av endringene i jordloven § 12.

Jeg viser her til side 2 i innstillingen, der det heter:

«Departementet meiner at odelsretten òg kan ha visse uheldige sider. Odelsretten kan føre til at personar utan tilknyting til eigedomen og drifta overtek eigedomen på odel. Dette kan få konsekvensar for ei god landbruksmessig utnytting av eigedomen. Odelsretten kan òg hindre at eigedomar kjem ut på sal. På den måten kan odelsretten gjere det vanskeleg å få friske krefter inn i næringa, eller for ein nabo å få kjøpt tilleggsjord.»

Når departementet etter denne uttrykte bekymringen likevel foreslår å oppheve retten til å søke odelsfrigjøring ved kjøp av tilleggsjord til landbruksformål, mener vi at selvmotsigelsen er åpenbar.

På det grunnlag vil Kristelig Folkeparti, sammen med Høyre og Fremskrittspartiet, ikke støtte forslaget om opphevelse av odelsloven § 31 og endringen av odelsloven § 16.

Arne L. Haugen (A) [16:39:16]: Begge de to sakene vi nå har til behandling, har sin opprinnelse i landbruksmeldingen som Stortinget behandlet i fjor vår. Regjeringen peker der på behovet for å få en mer dynamisk holdning til eiendomsforholdene i landbruket for å sikre rekruttering, fornyelse og gjøre det lettere å komme inn i landbruket for folk uten arvet tilknytning, og sørge for at utviklingen skal gå i retning av at de som driver jorda, også skal eie den.

Det er viktig for å få til bedre agronomi og å få gjort de investeringene som er nødvendige for å nå målene om et aktivt landbruk over hele landet og økt produksjon. Derfor er begge disse lovendringene viktige for å få inn en ønsket dynamikk i omsetning og drift av landbrukseiendommer.

Når det så gjelder endringen i jordloven konkret, legges det opp til en enklere vurdering av delingssøknader. Behovet for det er særlig til stede ved fradeling av areal som skal brukes som tilleggsjord, og fradeling av tomter med eller uten bygningsmasse som skal brukes til bostedsformål. Det blir en mer fleksibel delingsbestemmelse som gir økt kommunalt handlingsrom. Personlig ser jeg det som tiltak som stimulerer til optimalisering av produksjonsmulighetene i landbruket, og et viktig tiltak som stimulans for bosetting i strøk der spredt bosetting er ønskelig. Jeg er glad for at det er et bredt flertall som støtter regjeringens forslag, som legger opp til en fleksibel delingsbestemmelse, og som åpner for disse skjønnsmessige avveiningene ut fra lokale behov. Hensynet til vern av arealressursene, om deling fører til en god driftsmessig løsning og om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper skal avveies nettopp ut fra de lokale forholdene. Det synes jeg er flott.

Så til odelsloven: Den viktigste endringen er innsnevringen av odelskretsen. Det har vært en lang diskusjon. I Arbeiderpartiet er det mange som mener at odelsloven faktisk har utspilt sin rolle. Historisk har vi sett at odelsloven kan ha uheldige konsekvenser. Men jeg er tilfreds med at regjeringen følger opp landbruksmeldingen og fremmer denne proposisjonen om lovendring som innebærer innsnevring av odelskretsen. Det er en veldig god retning i det og et positivt signal utad om større muligheter for mer fornyelse innenfor landbruket.

Så om oppheving av § 31 om odelsfrigjøring: Jeg må si at jeg i utgangspunktet var negativ til å fjerne denne lovhjemmelen, men vi er kommet til at det er rasjonelle grunner for det. Dette er en ordning som er svært lite brukt, og en omstendelig prosess som også krever mye ressurser. Så jeg kjøper regjeringens argument om at kostnaden ved ordningen ikke står i forhold til nytteverdien. I tillegg reduserer de endringene vi nå gjør både i jordloven og odelsloven, behovet for odelsfrigjøring. Alt i alt har vi to lovendringsproposisjoner som bidrar positivt til fornyelse i landbruket.

Torgeir Trældal (FrP) [16:43:14]: Fremskrittspartiet vil stemme imot endringen i odelsloven fordi det eneste rette faktisk er å oppheve hele loven. Jeg vil også vise til Fremskrittspartiets forslag om opphevelse av Grunnloven § 107, slik at det blir mulig å oppheve odels- og åsetesretten.

I den tid som er gått siden den grunnlovsbestemmelsen ble vedtatt, er samfunnsforholdene blitt betydelig endret, noe som også gjør det påkrevd at bestemmelsen oppheves. Situasjonen i norsk landbruk er også betydelig endret. Landbruket står i dag overfor svært store omstillinger, og kravene til effektivitet og rasjonalisering vil være styrende for hvordan utviklingen i landbruket skal være i årene som kommer. Dersom man skal få den ønskede utvikling i landbruket, må alle lover og forskrifter som hindrer en riktig utvikling av landbruket, oppheves. Myndighetenes viktigste bidrag til en framtidsrettet utvikling i landbruket er å bidra til avbyråkratisering av landbrukssektoren og forenkling av det regelverk som setter rammene for næringen. I tillegg er det også helt avgjørende at det skjer en effektivisering i bruksstrukturen. Den tekniske utviklingen i landbruket har ført til at dagens bruksstruktur, som er tilpasset en annen tid, ikke er rasjonell og ikke er tilstrekkelig lønnsom, slik at det blir få av aktørene i næringen som har eiendommer med tilstrekkelig lønnsomhet for å skape arbeidsplasser.

Odelsinstituttet er en betydelig hindring for å sikre trygge arbeidsplasser i landbruksnæringen. Derfor mener vi i Fremskrittspartiet at det er unaturlig at vi i dagens samfunn skal ha et regelverk som gir enkeltpersoner en fortrinnsrett til å overta en eiendom på grunn av slektskap. Videre er det heller ikke hensiktsmessig at eieren av en eiendom ikke har friheten til å kunne selge eiendommen til hvem han måtte ønske, eller at faglige kvalifikasjoner ikke skal være avgjørende for hvem som skal overta eiendommen. Odelsinstituttet gjør det svært vanskelig for nykommere å etablere seg i landbruksnæringen selv med de nødvendige faglige kvalifikasjoner, interesse for faget og næringen og kapital til å kjøpe en eiendom. Med dagens odelslovgivning er det nærmest praktisk umulig å få kjøpt en landbrukseiendom i det frie markedet.

I det regjeringsoppnevnte Odelslovutvalget var det et mindretall som gikk inn for opphevelse av odelsloven. I en høringsuttalelse til Odelslovutvalgets innstilling til Landbruksdepartementet uttalte Statens landbruksforvaltning følgende:

«På bakgrunn av de erfaringer SLF har med odelsretten og dennes betydning for utnyttingen av landbruksressursene, mener vi at en god del argumenter taler for å oppheve instituttet. Tilsvarende tilsier vår erfaring at det ikke eksisterer noen argumenter for å beholde odelsretten som er så tungtveiende at det er formålstjenlig å videreføre rettsinstituttet. SLF anbefaler derfor at odelsretten avskaffes.»

Etter forslagsstillernes oppfatning er dette en rimelig klar anbefaling fra en av de viktigste faginstansene innen norsk landbruk. Statens landbruksforvaltning vektlegger i sin høringsuttalelse i hovedsak de samme synspunktene som Fremskrittspartiet gjør i dag.

Aldri tidligere har det vært så mange landbrukseiendommer som det er nå. Aldri før har det vært så få selvstendig næringsdrivende innenfor matproduksjon som nå. Aldri før har det vært et så lavt antall dekar som det produseres mat på, som nå. Og aldri har det vært så mange ubebodde gårdseiendommer. Samtidig er det nærmere 500 000 mennesker i Norge som kan tenke seg å overta et gårdsbruk – stort eller lite. Vi må gjøre en del grep for at det norske landbruket skal overleve og utvikle seg positivt framover. En av de mange ting som må og kan gjøres, er å oppheve delingsforbudet i jordloven. Det må være opp til den enkelte eier av en landbrukseiendom hva han eller hun vil gjøre med den. Hvis det finnes selger og kjøper, og det blir enighet om en avtale, mener Fremskrittspartiet at det selvsagt er til alles beste. Jorda blir solgt til en ny bruker som på den måten kan styrke sin eiendom og sin produksjonskapasitet og dermed kan få en bedre økonomisk mulighet til å fortsette som selvstendig næringsdrivende innenfor matproduksjon.

Jeg tar med dette opp Fremskrittspartiets forslag og de forslag Fremskrittspartiet er med på i innstillingene.

Presidenten: Representanten Torgeir Trældal har tatt opp de forslagene han refererte til.

Torgeir Dahl (H) [16:47:49]: Det er 180 000 landbrukseiendommer her i landet. Det betyr at den politikk som føres for disse, ikke bare er av betydning for norsk landbruk, men også helt avgjørende for hvilken utvikling vi har hatt og vil få i bygder, småsamfunn og tettsteder rundt byene våre i hele landet.

Høyre mener det er positivt at regjeringen nå har innsett at den eiendomspolitikk som har vært ført av regjeringen Stoltenberg, har vært uheldig både for norske bønder og for norske bygder. Med de endringer som nå er foreslått i odelsloven og jordloven, har regjeringen tatt et lite skritt i riktig retning. Det må likevel være lov å minne om at regjeringen har avstått fra å støtte forslag om liberaliseringer ved en rekke anledninger her i Stortinget. Når det nå er lagt frem forslag til endringer i odelsloven og jordloven, skjer dette altså på tampen av regjeringens andre stortingsperiode, og etter åtte år der flertallsregjeringen har blokkert for forslag som ville gitt de positive virkninger som regjeringen selv skisserer.

En liberalisering av jordlovens delingsbestemmelse vil legge til rette for økt bosetting i distriktene, og det vil gjøre det enklere å dele fra areal til tilleggsjord der deler av eiendommen blir solgt. Dette er positivt for dem som trenger tilleggsjord, men som i dag er henvist til å leie jord.

Det er med undring vi kan observere hvor lite ansvar den sittende regjering tar for den politikken den selv har ført. Når det i regjeringens proposisjon til Stortinget om endringer i jordloven uttales at praksis har festet seg i så stor grad at det er vanskelig å oppnå endring gjennom nye retningslinjer, burde regjeringen etter Høyres syn også fortelle resten av historien – historien om hvordan det, etter at den rød-grønne regjeringen tiltrådte, ble strammet inn på praksis, og hvordan det i desember 2006 ble sendt et brev til kommuner og fylkesmenn der budskapet var motsatt av det regjeringen nå ønsker.

Høyre vil støtte regjeringens forslag til endringer i jordloven, men vi er av den oppfatning at regjeringens forslag ikke går langt nok. Det er et åpent spørsmål hvor liberaliserende den nye lovendringen faktisk er. Dette vil avhenge av hvordan mandatet til kontrollinstansen er, fordi bestemmelsene er skjønnsmessige. Proposisjonen fra regjeringen gir ikke noe godt svar på hvilken betydning det vil få for de statlige landbruksmyndighetenes mandat som kontroll- og overprøvingsinstans at det gås fra lovbundne vurderinger til mer åpne forvaltningsskjønn. På dette punktet burde saken vært bedre forberedt fra regjeringens side. Det vil være av stor betydning at overordnet instans er tilbakeholden med å overprøve det kommunale skjønnet.

Slik Høyre ser det, er gartnerinæringen en integrert og viktig del av norsk landbruk. Vi mener et skille mellom veksthus og driftsbygninger som fjøs og låver når det gjelder krav til omdisponering, er kunstig, og vi mener derfor det bør sikres en likebehandling ved oppføring av veksthus og øvrige driftsbygninger i landbruket når det gjelder fritak for omdisponering etter jordloven § 9.

Høyre støtter forslaget om modernisering av odelsloven, noe Høyre i en årrekke har foreslått.

Forslaget om å innskrenke odelskretsen ligger nær odelsinstituttets kjerne. I en betenkning fra professor Thor Falkanger fremheves betydningen av at Stortinget har vurdert denne endringen i forhold til Grunnloven § 107. Slik Høyre ser det, har tiden og utviklingen i landbruket gjort det nødvendig å modernisere odelsloven. Denne endringen i odelsretten som nå vedtas, er viktig fordi den legger til rette for at nye krefter kan komme inn i næringen, og den kan forhindre at odelsretten blir til hinder for ønskelige rasjonaliseringer og strukturendringer for å sikre et fremtidig bærekraftig landbruk.

Når det gjelder forslaget om å oppheve odelsloven § 31, som gir hjemmel til såkalt odelsfrigjøring, så er dette noe Høyre ikke kan støtte. Bakgrunnen for dette er at flere høringsinstanser har påpekt at man ved å ta bort muligheten til odelsfrigjøring vil hindre effekten av endringen i jordloven § 12. Regelen om odelsfrigjøring innebærer at departementet etter søknad kan vedta at odelsrettsinnehaverne for en landbrukseiendom mister odelsretten sin i tilfeller der det ikke er tvil om at hensynet til odelsrettsinnehaverne må vike for å sikre en driftsmessig eller samfunnsmessig bedre løsning. I den grad den foreslåtte endringen i jordlovens delingsbestemmelse vil medføre et økt antall søknader om odelsfrigjøring, kan et bortfall av muligheten til odelsfrigjøring hindre den ønskede effekten av liberaliseringen i delingsbestemmelsen. Som en følge av dette vil Høyre heller ikke støtte forslaget til endring i § 16.

Alf Egil Holmelid (SV) [16:53:17]: I stortingsmeldinga om landbruks- og matpolitikken er det lagt opp til at vi skal auke matproduksjonen her i landet. SV er oppteken av å styrke jordvernet for å sikre matproduksjonen. Vi må unngå at dyrka mark blir bygd ned, men vi må også unngå at dyrka mark går ut av produksjon. Vi må leggje til rette for at matjorda blir halden i god hevd.

Sak nr. 10 som vi behandlar i dag, gjeld endringar i § 12 i jordlova som gjeld deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk. Formålet er å gjere det lettare å dele frå jord til bustadformål og til tilleggsjord. Forslaga har som mål å leggje til rette for busetjing i distrikta, og for harmonisering av eigedomsstruktur og bruksstruktur.

Delingsforbodet i jordlova er eit viktig verktøy for å sikre at landbruksareal held fram som landbruksareal. Dei endringane som blir foreslåtte, vil gjere lova til eit meir tenleg verktøy for å oppnå nettopp dette.

Leigejord på landsbasis aukar. Det er no 42 pst. av det dyrka arealet. Dette kan skape usikre forhold for drifta. Omsetjing av tilleggsjord kan avgrense denne utviklinga, og kanskje snu den sånn at vi får mindre leigejord, og at dei som er aktive bønder, også har eigedomsretten over landbruksarealet.

Regjeringa legg med denne lovendringa opp til at kommunane kan bruke skjøn i saker om frådeling. Det skal leggjast vekt på omsynet til arealressursane, god driftsmessig løysing og drifts- og miljømessige forhold.

Noreg er eit land med svært variert topografi og busetjingsmønster. Derfor kan skjøn vere den beste måten for å oppnå målsetjingane om å ta vare på produktiv jord og busetjing i distrikta. Det er ikkje alltid formelle spelereglar som er like over heile landet, som er den beste måten å oppnå dei intensjonane som ein har med lova.

Det er grunn til å merke seg at denne saka gjeld frådeling og ikkje løyve til omdisponering. Dersom formålet med delinga krev omdisponering av dyrka jord, må det vere gjeve samtykke til omdisponering etter § 9 i jordlova. Dette er viktig for jordvernet.

SV ser lovutkastet som eit balansert forslag som tar vare på jordvernet på ein god måte.

Odelslova har vore ein viktig hjørnestein i utviklinga av norsk landbruk. Den er ein slektsrett som sikrar at etterkommarane til odlaren i ei gjeven rekkefølge skal ha fortrinnsrett til eigedomen. Etter odelsretten kan ein med odelsrett krevje odelsløysing dersom eigedomen blir seld ut av slekta.

Saka vi behandlar i dag, gjeld innskrenking av odelskretsen. Forslaget inneber at berre barn til eigar med odelsrett, samt barnebarn av siste eigar med odelsrett, skal ha odelsrett.

I enkelte tilfelle kan odelsretten hindre sal av eigedom, og hindre at nye krefter kjem inn i næringa. Personar utan tilknyting til eigedomen og drifta kan overta. Det kan få konsekvensar for landbruksmessig utnytting av eigedomen.

Formålet med den endringa som vi behandlar her i dag, er å gjere det lettare for interesserte å ta over og drive eigedom. Samtidig vil vi vidareføre dei positive sidene ved odelsretten. Den sikrar drifta av eigedomen og vidareføring av tradisjon og kompetanse.

Saka har vore på omfattande høyring, og forslaga har fått brei støtte. Det er viktig å ha gode prosessar rundt saker som har så sterke tradisjonar og som er forankra i Grunnlova.

Dei endringsforslaga som er lagde fram, er etter SVs meining ei balansert vurdering av dei ulike omsyn ein må ta i slike saker. SV støttar forslaga.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [16:57:48]: Stortinget behandler i dag to lovforslag. Det ene gjelder endringer i jordloven § 12 om delingsbestemmelsen. Det andre forslaget gjelder endringer i odelsloven, nærmere bestemt innskrenkninger i odelskretsen og opphevelse av odelsfrigjøring av tilleggsjord.

Bestemmelser om deling av landbrukseiendom kom inn i jordloven i 1955 og ble videreført i dagens jordlov av 1995. Forut for innføringen av delingsbestemmelsen var omfanget av fradelinger stort. Blant annet ble gårdsbruk ofte delt i forbindelse med arveoppgjør slik at søsken kunne få hver sin del av gården. Det ble derfor innført et forbud mot deling av landbrukseiendom i 1955, og det måtte dispensasjon til for å kunne dele. Den gangen hadde delingsbestemmelsen et unntak for fradeling av tomter på inntil 2 dekar. Det viste seg imidlertid at også slike fradelinger fikk stort omfang, og at fradelingene førte til ulemper til skade for landbruksdriften. I 1965 ble det derfor vedtatt en endring slik at bestemmelsen fra da også omfattet slike tomtefradelinger.

Historien har vist oss at det er nødvendig å ha kontroll med deling av landbrukseiendom. Bestemmelsen bidrar til å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for eierne i dag og i framtiden.

Odelsretten har på sin side over tusen års historie i Norge. Det heter at da Harald Hårfagre samlet Norge på 800-tallet, «tok han odelen fra bøndene». Odelsretten ble senere lovfestet, først i landskapslovene på slutten av 1000-tallet, fra 1274 i Magnus Lagabøtes landslov, så i Christian IVs og Christian Vs Norske Lov av 1604 og 1687.

Odelsretten skulle sikre en selveiende bondestand, og den skulle hindre oppkjøp til kirke og stormenn. Vi har ingen adel i Norge. Odelsretten har bidratt til å sikre den frie norske bonden, og den har tjent landet og folket godt.

Mange har villet avskaffe odelsretten. I 1811 ble det bestemt at odelsretten bare skulle gjelde hvis den med best odelsrett bestemte det. Som en reaksjon på forordningen fikk odelsretten et eget vern da Grunnloven ble vedtatt i 1814. Grunnloven § 107 forbyr å oppheve odelsretten, men overlater til Stortinget å gi nærmere betingelser «til største Nytte for Staten og Gavn for Landalmuen». Dette åpner for at odelsretten kan tilpasses endringer i samfunnet.

Noen ganger må man endre for å bevare. Dette skjedde f.eks. i forbindelse med framveksten av industri på begynnelsen av 1900-tallet. Den såkalte odelsfrigjøringsloven ga adgang til at odelseiendom kunne erklæres odelsfri til fordel for industrien.

Et annet eksempel på at odelsloven har blitt endret for å bevare og for å utvikle, er likestillingen mellom kjønnene. Kvinner har nå samme odelsrettigheter som menn – som jo er en selvfølge. Brødres odelsrett går ikke lenger foran søstres. Dette har hatt stor betydning for kvinners muligheter i norsk landbruk.

De endringer som foreslås her, er også et resultat av samfunnsendringer. Derfor er det nødvendig å oppdatere lovverket i tråd med samfunnet i dag.

Gjeldende delingsbestemmelser i jordloven har stått mer eller mindre uendret fra 1955 og fram til nå. I denne perioden har landbruket og samfunnet endret seg. Jeg mener at delingsbestemmelsen i for stor grad hindrer salg av tilleggsjord og fradeling av ubebygde og bebygde tomter som kan brukes til boligformål. Forslaget til endring tar sikte på å rette på dette.

Loven har i dag bestemte vilkår som må være oppfylt for å kunne samtykke til deling. Forslaget innebærer at disse vilkårene erstattes med en regel som åpner for at kommunen kan godkjenne en delingssøknad ut fra en ren skjønnsmessig vurdering. Vurderingen tar utgangspunkt i landbruksmessige hensyn og bygger på formuleringer i jordlovens formålsbestemmelse. Forslaget åpner for praksis tilpasset lokale variasjoner. Forslaget om endringer i jordloven legger til rette for bedre tilpasninger på eiersiden i norsk landbruk.

Forslagene til endringer i odelsloven er for det første en innskrenking av odelskretsen til barn og barnebarn. Det gjør det mer oversiktlig.

Det andre forslaget til endring er at vi fjerner muligheten til odelsfrigjøring. Det vi gjør med odelsloven, er å skape en enklere og mer forståelig odelslov, der de som skal ha odelsrett, får en sterkere rett. Gjennom det kan vi sikre et fortsatt mangfoldig eierskap i norsk landbruk, og sikre at man kan føre tradisjoner videre.

Laila Dåvøy hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torgeir Trældal (FrP) [17:03:03]: Man har mange rare regler og lover innen landbruket. Man har odelsloven, som vi holder på med nå, og vi har også jordloven.

Det å oppheve delingsforbudet i jordloven vil være veldig bra for bøndene, for da får bonden selv bestemme over egen eiendom. Det mener i hvert fall vi i Fremskrittspartiet er viktig – eiendomsretten står veldig sterkt hos oss.

Mitt spørsmål til statsråden er: Når vil statsråden være med på å gi den norske bonden full eiendomsrett over sin egen jord?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [17:03:40]: Eiendomsretten er særdeles viktig for utviklingen av et samfunn, og trygghet rundt eiendomsretten er en forutsetning for økonomisk utvikling. Det er også en forutsetning for et levende demokrati. Derfor har vi en sterk eiendomsrett.

Med en rett følger det også plikter. Men når vi skal ha en eiendomspolitikk for landbruket, er vi opptatt av at dersom vi slipper dette helt fritt, vil det være samfunnsmessig ugunstig over tid. Man må alltid veie ulike hensyn opp mot hverandre. Men den liberaliseringen vi nå gjør av jordloven, vil gjøre det lettere å selge og fradele jord, og å selge jord til dem som driver jorda. Så vi mener det er et samfunnsgagnlig prosjekt som gir frihet for den enkelte bonde, og at den endringen vi nå foretar, i sum vil tjene både bonden og samfunnet.

Torgeir Dahl (H) [17:04:38]: Helt på tampen av regjeringens andre stortingsperiode ser vi en dreining av landbrukspolitikken i disse to lovproposisjonssakene.

Vi ser en oppmyking av delingsbestemmelsene i jordloven, og vi ser en innskrenkning av odelskretsen.

Hva er det landbruksministeren ser nå, som ikke daværende landbruksminister så i 2006?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [17:05:08]: De endringene vi nå gjør i både jordloven og odelsloven, er store endringer.

Som jeg var inne på i mitt hovedinnlegg, har i hovedsak det samme lovverket vært gjeldende siden 1950-tallet når det gjelder jordloven. Regjeringen Bondevik II gjorde heller ikke endringen med å fjerne delingsforbudet. Men Senterpartiet og regjeringen har et helt praktisk forhold til jordloven. Vi må se på, og vurdere, hva vi mener er tidens krav og tidens utfordringer. Nå mente vi at tiden var moden for en endring av jordloven § 12 – å legge mer til rette for å slå sammen eiendom hvis det trengs, og å legge mer til rette for å fradele tomter for å skape utvikling. Når vi syntes at dette var nødvendig og riktig, så gjør vi den endringen – og gjennomfører den.

Steinar Reiten (KrF) [17:06:08]: Regjeringen fremmer i dag forslag om endringer i jordloven som gjør det lettere å kjøpe tilleggsjord for aktive bønder. Det støtter Kristelig Folkeparti, men samtidig mener vi det må være nokså opplagt at den lovendringen vil føre til et økt antall slike kjøp og salg. Vi stiller oss veldig undrende til at en regjering der Senterpartiet sitter, samtidig vil fjerne muligheten til odelsfrigjøring.

Så jeg lurer på om statsråden kunne bruke 1 minutt til å forklare hvordan han ser på dette fra sitt ståsted.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [17:06:45]: Det gjør jeg med glede, og hvis presidenten tillater det, bruker jeg gjerne 2 også, men jeg får vel ikke tid til det.

Punkt 1: Jeg håper og tror at endringen i jordloven § 12 vil føre til økt omsetning av eiendom i Norge, og vi ser det som ønskelig at flest mulig av dem som driver jorda, eier jorda. Vi legger opp til det, og vi håper og tror at dette også kan stimulere til at man kan fradele tomter som ikke vil komme i strid med andre landbruksmessige hensyn.

Punkt 2 gjelder odelsfrigjøring. Vi innskrenker odelskretsen. Det er færre som har odelsrett, men de som har odelsrett, vil få styrket odelsretten sin. Barnet til den som er odler, vil få styrket sin odelsrett – så lenge vi ikke har mulighet for odelsfrigjøring. Vi mener at det er rett. Nå blir det en enkel og oversiktlig lov, som gjelder barn og barnebarn. Vi fjerner muligheten for odelsfrigjøring, men vi mener at det i sum er riktig.

I perioden 2005–2011 har jeg fått opplyst at det er litt i overkant av 2 000 dekar fulldyrket mark som er omfattet av dette, så i praksis har det nesten vært en sovende bestemmelse.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [17:08:02]: Jordloven er en næringslov, det er loven om bruk av jord i betydningen «land» – altså jord, skog og utmark.

Gjennom denne loven skal en skape grunnlag for næringsmessig drift av jord, skog og utmark. Det er en historisk viktig lov. Den første kom 2. april 1917, så den er altså nærmere 100 år.

Loven har hatt ulike formål gjennom tidene. Loven fra 1928 hadde som formål å legge til rette for at husmannsbrukene skulle bli selvstendige og at vi skulle få bureisingsbruk – altså flere gårdsbruk.

Loven fra 1955 var en strukturrasjonaliseringslov, der det ble lagt til rette for å samle gårdsbruk. Det viktigste da var både delingsforbudet av eiendom og at en skulle slå sammen hele gårdsbruk.

Det har lenge vært rimelig godt samsvar mellom eier og bruker. Men det er naturlig at en får mer jordleie etter hvert. Samtidig vil jeg understreke at det å ha jordleie, er noe positivt. Det er positivt at eldre eiere leier bort jord til yngre eiere som har større kraft til å drive større areal. Det er en del av den dynamiske utviklinga i enhver generasjon.

Men når det er så stort omfang av jordleie i dag, henger det naturlig sammen med at det i dag er store gårdsbruk, som har vært drevet i nærmere 1 000 år – det ser vi på navnene til gårdsbrukene – som blir lagt ned i drift, for eiers regning, fordi det ikke er økonomisk lønnsomt. Jeg vil si at det er en økende ubalanse mellom eierskap og leie av jord. Det vil fortsette så lenge du ikke har en nødvendig betaling for den planteproduksjonen som skjer på arealene. Det vil ikke være mulig å få til et bedre samsvar mellom det å eie kontra det å leie enn i dag, dersom man ikke får økt betaling for dette. Det er kjernen i det spørsmålet.

Når det gjelder endringen i jordloven § 12 i dag, er den bra. Den gjør at en nå kan samle og sikre arealressursene uten å slå sammen hele gårdsbruk. Det er viktig at det skjer ved de avgjørelsene som her kommer opp til behandling, slik at man får en tjenlig og variert bruksstruktur – som det heter – og at delingen fører til en god driftsøkonomisk løsning, altså at en legger vekt på arrondering. Gjennom dette virkemiddelet kan samfunnet sikre at man ikke får transport over store avstander, man slår sammen arealer som naturlig henger sammen. Det er viktig at en får det premisset veldig tydelig inn i behandlingen av sakene, slik at en får en naturlig samling av eiendom. Det er naturlig ut fra den situasjonen vi står i i dag.

Steinar Reiten (KrF) [17:11:23]: Kristelig Folkeparti er tilfreds med at regjeringen nå fremmer forslag om endringer i jordloven, som vil gjøre det enklere for aktive næringsaktører i landbruket å få kjøpt tilleggsjord.

Det siste tiåret har norsk landbruk vært gjennom en omfattende rasjonaliseringsprosess. Spesielt innen grovfôrbasert storfehold har utviklingen gått mot færre og større bruk med vesentlig høyere produksjonsnivå per bruk og per arbeidstime. Dette har bl.a. medført at gjenværende aktører i landbruket har behov for stadig større arealer til fôrproduksjon.

På grunn av de strenge bestemmelsene i jordloven § 12 har det imidlertid vært vanskelig for mange å få kjøpt tilleggsjord. Dagens lovtekst sier at fradeling av jordbruksareal bare kan gjennomføres hvis «samfunnsinteresser av stor vekt taler for det», eller deling er forsvarlig ut fra «omsynet til den avkasting eigedomen kan gi».

I realiteten har disse rigide bestemmelsene gjort det tilnærmet umulig å selge jordbruksarealer som tilleggsjord til nabobruk.

I områder med grovfôrbasert storfehold er derfor situasjonen mange steder at tidligere bønder som har avviklet driften, leier ut jorda til de få som fortsatt satser, og må drive i stadig større skala for å få lønnsomhet i driften. Det får i sin tur utilsiktede negative effekter: Stadig større og tyngre maskiner pakker jorda, mens tiltak for å vedlikeholde drenering og bearbeide jorda ikke blir prioritert. Resultatet blir derfor mange steder at avling per arealenhet går ned over tid.

På bakgrunn av de nevnte forhold vil Kristelig Folkeparti støtte forslaget til nytt tredje ledd i jordloven § 12. Endringen vil åpne for kommunalt skjønn som skal ta utgangspunkt i hva som tjener landbrukets interesser. Det vil dreie fokus mot god arrondering og at aktive bønder kan eie jord i stedet for å leie den. I stedet for dagens forbudslinje vil vi få en kommunal praksis som favoriserer aktivt framfor passivt eierskap i landbruket, og dermed også økte incentiver til bearbeiding av dyrket mark.

Vi vil derimot ta klar avstand fra regjeringens forslag til nytt fjerde ledd i jordloven § 12. Der framgår det klart at hensynet til en variert bruksstruktur i landbruket kan settes til side hvis delingen vil ivareta hensynet til bosettingen.

Hvert år de siste 20 årene har det blitt bygd ned om lag 16 000 mål med matjord i Norge. I 2011 ble det omdisponert 6 000 mål dyrket mark. Sett i lys av den raske takten i tap av dyrket og dyrkbar jord i Norge, kan vi ikke støtte en lovendring som etter vår mening nærmest gir norske kommuner en blankofullmakt til å omdisponere matjord til boligformål. Vi mener at fortetting og effektiv utnyttelse av arealer som allerede er regulert til boliger, klart er å foretrekke framfor spredt bosetting på omdisponert landbruksareal.

På dette grunnlaget vil Kristelig Folkeparti ikke støtte forslaget om ny § 12 fjerde ledd i jordloven.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [17:14:27]: Det er nesten trist at det ikke er flere i salen når vi skal endre en lov med så lang historie. Med fare for å ta feil tror jeg ikke vi finner noen annen lov med så lang historie. Historien til loven er det beste argumentet for å bevare den. Odelsloven er en av grunnene til at vi nettopp har det mangfoldige eierskapet som vi har i dag, som har bidratt til at vi er et ganske likestilt samfunn. Det er av det gode, og det har bidratt til færre konflikter og større fellesskap i landet vårt. Så odelslovens beste argument er historien. Som god konservativ endrer man for å bevare. Så merker jeg meg at det partiet som kaller seg konservativt, ikke er konservativt i denne saken heller.

Så over til jordloven og debatten om den, som er interessant å sitte og høre på.

I tillegg til den dimensjonen som Per Olaf Lundteigen tok opp med tanke på økonomi, som jeg mener er den vesentligste grunnen for økt leiejord, er at da min bestefar – for å ta min egen eiendom – drev gården, hadde han en bitte liten traktor, min oldefar hadde hest. Nå har man en stor traktor, og innenfor melkeproduksjonen har man melkerobot. Det har skjedd en enorm teknologisk utvikling. Det gjør at den eiendommen som var en drivverdig eiendom for 30–40 år siden, i dag ikke kan gi levebrød til en som er bonde. Derfor må man der endre, åpne opp for eiendomsendringer som er i samsvar med de endringer man ser i teknologisk utvikling. Det er det vi nå gjør i jordloven § 12.

Det er én dimensjon, men en vel så viktig dimensjon er nettopp de enorme teknologiske endringene vi har sett i norsk landbruk de siste årene, teknologiske endringer som også har bidratt til en veldig effektivisering, der vi nå innenfor melkesektoren nesten ser en revolusjon på grunn av melkeroboten som er på vei inn.

I tillegg til den landbrukspolitiske dimensjonen, som er veldig viktig, er det en bosettingspolitisk dimensjon i den endringen vi gjør nå. En av de største ressursene i norske bygder er at man har mye areal. Å bruke den ressursen til bosetting, andre typer tomter, andre måter å leve på, er av det gode. Derfor må vi også ha en jordlov som stimulerer til at det skal bli lett å fradele, lett å få en annen type tomt hvis man ønsker å bo et annet sted enn på et byggefelt eller i et boligsentrum – at man har et mangfold av muligheter for det norske folk.

Lars Peder Brekk (Sp) [17:17:36]: Jeg tenkte jeg skulle ta ordet i denne saken, jeg også. Jeg er enig i at det er en særdeles viktig sak. Begge lovforslagene som ligger her, er viktige for norsk landbruk.

Det å eie jord, det å eie en bit av landet vårt, skal innebære både rettigheter og plikter. Det er et stort ansvar å forvalte jord og skog til beste for kommende generasjoner. Derfor er det også viktig at eiendomspolitikken gradvis fornyes og oppdateres, slik at den svarer på de utfordringene som samfunnsutviklingen gjør gjeldene.

Eiendomslovene skal, i tillegg til å legge til rette for en effektiv og bærekraftig produksjon, legge til rette for – som statsråden nå sa – målet om spredt bosetting, selvsagt skal de det.

Representanten Torgeir Dahl spør hvorfor regjeringen nå legger fram dette forslaget. La meg si det slik at jeg anbefaler Torgeir Dahl – hvis han ikke har gjort det – å lese Meld. St. 9 for 2011–2012. Det er mye god lærdom i den, og der er det godt begrunnet hvorfor en legger fram forslaget. Det er endringer i samfunnsutviklingen som gjør at det er nødvendig å gjøre det, og det er fornuftig slik det nå er lagt fram fra regjeringens side.

Endringene i jordloven gir større lokal råderett og mulighet for skjønnsmessige avveininger ut fra lokale behov. At kommunene selv må ta stilling til hvordan bosettingshensynet skal gjøre seg gjeldende i sitt område, mener jeg er en klok og nødvendig justering av lovverket, fordi det er svært ulike problemstillinger og behov rundt omkring i landet.

Både av innstillingen og av innleggene fra Høyres og Fremskrittspartiets representanter kommer det tydelig fram at disse partiene ikke anerkjenner at eiendomslovene har gitt oss et bredt og mangfoldig landbruk, som balanserer både behovene for langsiktig og bærekraftig ressursforvaltning og matproduksjon og behovet for næringsmessig utnyttelse av de samme ressursene, som i sin tur igjen skal gi grunnlag for inntekter og bosetting.

Eiendomslovgivningen er en forutsetning for en variert eiendomsstruktur, og dermed eiendomsretten som en mulighet for de mange, ikke en rettighet for de få. Norge har som sagt en annen eiendomsstruktur enn mange andre land, der eiendom har vært fordelt på få hender, og i større grad vært gjenstand for spekulasjon og fri omsetning. Størrelsen på bruksenhetene er relativt sett små her i landet, og det er mange eiendommer og mange eiere – en kvalitet som vi fortsatt må ta vare på.

Derfor vil jeg understreke at i likhet med annet lovverk, er det nødvendig å endre og oppdatere også eiendomslovene. Men å oppheve delingsforbudet under dekke av å gi grunneierne større råderett over sin eiendom, betyr i praksis at forutsetningene for matproduksjon i Norge svekkes, og at arealressursene ikke lenger kan forvaltes til samfunnets beste.

Siden saken om endringer i odelsloven og endringer i jordloven debatteres samtidig, gir jeg min støtte til de endringer som er foreslått i odelsloven.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [17:20:58]: Odelsloven er en privatrettslig lov i motsetning til jordloven og konsesjonsloven. Det er svært viktig. Den er over 1 000 år, den er forankret i Grunnloven § 107, og jeg vil karakterisere den som en sterkt verdikonservativ lov.

Den støtter opp under langsiktig planlegging og drift, og gir stabilitet. Det er den viktigste loven som har sikret en sjølstendig bondestand i Norge, og det er den viktigste loven som har sikret at vi har annerledes eiendomsforhold til arealer i Norge kontra lenger sør. Det er så vesentlig at det har smittet over på vår holdning til å eie hus og leiligheter, slik at det har vært en bred forståelse for å sikre at hver eneste mann og kvinne med rimelige muligheter skal kunne skaffe seg sin egen leilighet. Det står i den samme tradisjonen.

Dette er utrolig vesentlig med hensyn til fordeling av makt. Eier du din bolig, eier du din eiendom, har du makt. Når mange er i den situasjonen, fordeler vi makt på de mange. Når det er få som eier, blir det stor makt på de få. Derfor er odelsloven utrolig vesentlig.

Odelstradisjonen gjør at du kan investere i eiendom. Sjøl om det i dag ikke er lønnsomt, vet du at de som er odelsberettigede, under nye og bedre forhold kan få glede av dine investeringer. Du kan investere på tross av politikken, i håp om at det kommer noe bedre.

Når det gjelder odelskretsen, har professor Falkanger vurdert den og sagt at den er betenkelig nær odelsinstituttets kjerne, noe som er sjølsagt. Samtidig sier Falkanger at det til sjuende og sist er en politisk vurdering hva som er i henhold til, eller i strid med, Grunnloven § 107. Jeg er sjølsagt enig i det. Etter min vurdering burde en ikke stramme inn odelskretsen, slik som det ble gjort. I den situasjonen vi nå er i, med stadig lengre levealder, er det svært mange som har en nær tilknytning til sine besteforeldre, gjennom den oppvekst og den opplæring som det er her, og det burde da være naturlig at de fortsatt har odelsrett. Derfor er jeg uenig i det å stramme inn odelskretsen.

Når det gjelder odelsfrigjøring av eiendom som selges til tilleggsjord, § 31, har den skapt så mye konflikter og rettssaker at jeg er svært enig i at den tas bort. Det vil styrke odelsinstituttet og gjøre forholdene enklere på det punktet.

Torgeir Dahl (H) [17:24:11]: Jeg merker meg at både tidligere og nåværende landbruksminister har en liten visitt til det verdikonservative partiet Høyre. Den utfordringen tar vi gjerne.

Mitt og Høyres poeng er at i 2006 så vi en skjerping av praktiseringen når det gjaldt deling. I 2006 gikk det ut et meget klart signal om at her skulle det innskjerpes. Så gikk det noen få år, og man så et behov for å ha et bredere perspektiv i den saken. Vi støtter den utviklingen, vi støtter det nye perspektivet, på samme måten som vi allerede i 2006 så at dette ville vært et klokt og riktig grep.

Sånn sett synes vi det er hyggelig at regjeringen på det punktet kommer etter Høyre.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger tidligere, og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [17:25:33]: Partiet Høyre ønsker å ta vekk hele odelsloven. De ønsker å redusere lønnsomheten i jordbruksarbeid. Jeg vil si det så tydelig fra denne talerstolen: Vi har ikke noe mindre verdikonservativt parti i denne sal enn Høyre.

Høyre har nå dyrket den ekstreme verdiradikale retningen, og står i sin tradisjon hvor det er finanskapitalen og de som ønsker å tjene på eiendomsrett uten å bruke, som skal premieres. Jeg synes det er sterkt. Jeg kjenner mange som fortsatt tror at Høyre er et verdikonservativt parti. Men i nettopp odelsspørsmålet viser Høyre hvor de står hen, som det klareste verdiradikale partiet vi har i denne salen.

I alle henseender legger en opp til at det å videreføre de tradisjoner som her ligger, på en slik måte at du skal ha inntekt av å arbeide med jord og planter, blir neglisjert. Det er sterkt å erfare, men dessverre: Der er vi i dag.

Gunnar Gundersen (H) [17:26:45]: Jeg skal ikke bruke mange minutter, men en så åpenbar feil kan ikke bli stående uimotsagt.

Høyre har aldri foreslått å fjerne odelsloven. Høyre har foreslått å fjerne odelsloven fra Grunnloven, og dermed få en vanlig debatt rundt odelsloven som virkemiddel. Det er noe helt annet.

Jeg måtte bare korrigere den åpenbare feilen som Lundteigen hadde i sitt innlegg.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [17:27:29]: Det er befriende å høre representanten Lundteigens riktige framstilling med hensyn til om Høyre er et verdikonservativt parti eller ikke. Hvis man er et verdikonservativt parti, hvorfor i all verden skal man da fjerne loven om odelsretten og åsetesretten fra Grunnloven?

Grunnloven er jo grunnlagsdokumentet for det lovverket vi har, og Grunnlovens formål er en konservativ tilnærming til samfunnsstyringen, nettopp ved at endring skal skje over to perioder, at det skal være forutsigbarhet gjennom to perioder, og at det skal være to tredjedels flertall i salen. Det er en grunnleggende verdikonservativ tilnærming til hvordan et samfunn skal styres. Det skal ikke skje endringer brått og tilfeldig. Det skal være forutsigbarhet, og det skal være trygghet for folk og for land.

Det mest verdikonservative dokumentet vi har, som i hvert fall Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti slutter opp om, er Grunnloven – og når det gjelder jordspørsmål, Grunnloven § 107 – mens det partiet som liker å kalle seg verdikonservativt, ikke ønsker å ha en sånn forutsigbarhet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 10 og 11.