Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jorodd Asphjell (A) [15:03:30]: (ordfører for saken): Først og fremst vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken. Det er svært gledelig at vi kan fremme en enstemmig innstilling for Stortinget.

Jeg vil også takke forslagsstillerne, Jenny Klinge og Heidi Greni fra Senterpartiet, for at de har fremmet dette forslaget.

Torsdag den 3. april i 2014 vedtok Stortinget å gå inn for å fjerne foreldelsesfristen for brudd på draps-, voldtekts- og barneovergrepsbestemmelsene i straffeloven, etter forslag fra Kristelig Folkeparti.

Begrunnelsen for denne endringen var at en kunne etterforske og straffeforfølge gjerningspersoner som har gjort seg skyldig i alvorlige kriminelle handlinger som drap, voldtekt og overgrep mot barn, og at de ikke skulle føle seg trygge for at de ikke kunne bli stilt til ansvar for sine handlinger på grunn av foreldelsesfristen.

Saker som allerede er foreldet, vil ikke bli omfattet, fordi Grunnloven forbyr å gi lover tilbakevirkende kraft.

Det er viktig å understreke at komiteen er opptatt av at foreldelsesinstituttet skal opprettholdes, og at det fortsatt skal gjelde for de aller fleste straffbare handlinger i landet.

Når komiteen nå ønsker å endre straffeloven § 148 første ledd, mener vi at dette skulle vært tatt inn allerede i 2014, da Stortinget endret straffeloven.

Forslagsstillerne peker på i sitt forslag at handlinger som omfattes av mordbrannparagrafen, handlinger hvor menneskeliv går tapt, og hvor en i tillegg har store materielle kostnader, kan være kompliserte og krevende å etterforske. De peker også på at det kan være ulike motiver som eventuelt ligger bak, som f.eks. økonomiske motiver og eventuelt å dekke over allerede begåtte andre kriminelle handlinger, som drap.

Det vil nå ikke være noen endelig grense for når man kan stilles for retten for slike alvorlige forbrytelser. Det betyr at hvis det framkommer nye bevis i en sak eller nye metoder for å vurdere bevis på, kan det iverksettes en ny straffeprosess.

Jeg vil også vise til statsrådens svar på representantforslaget, Dokument 8:4 L, av 7. januar 2015.

Komiteen er enig med forslagsstillerne i at dette er en naturlig oppfølging av tidligere vedtak i Stortinget. Jeg anbefaler derfor justiskomiteens enstemmige innstilling.

Peter Christian Frølich (H) [15:06:10]: I dag vedtar vi en nødvendig og rettferdig endring i straffeloven vår. Det er god grunn til å takke forslagsstillerne som har brakt saken til Stortinget.

Det klare utgangspunktet vårt er at straffesaker i Norge på et eller annet tidspunkt må ha sin ende. Det handler litt om behovet for å sette et punktum, både for samfunnet, for offeret og for gjerningspersonen. Men det er noen handlinger som man bare ikke kan sette et punktum for. Det er noen handlinger som man simpelthen ikke kan legge i skuffen og bli ferdig med. Derfor stemmer vi i dag for å fjerne foreldelsesfristen for mordbrann.

Etter årevis med prat om å fjerne foreldelsesfrister ble det endelig litt fortgang i det arbeidet, og vi vedtok nylig å fjerne foreldelsesfrist for drap, for voldtekt og for incest. Det er veldig fornuftig, etter vår oppfatning, å føye mordbrann til den listen. Samtidig er det viktig å sørge for at regelverket ikke blir for fragmentert og usammenhengende, og derfor ønsker vi en gjennomgang av alle foreldelsesfrister for straffebestemmelser med døden som utfall. Det er veldig gledelig at Stortinget kan gi sin tilslutning til det i dag.

Det vi vet, er at den endringen som vi vedtar i dag, har en litt spesiell betydning for de etterlatte i en sak som vi alle kjenner godt, nemlig «Scandinavian Star»-saken. Det er godt å vite at det vi gjør i dag, har den betydning at vi kanskje en gang i framtiden kan stille en gjerningsperson til ansvar. Det er samtidig også viktig å understreke at denne endringen er gjort på et prinsipielt grunnlag, med en prinsipiell begrunnelse. Den vil også ha betydning for mange andre mordbrannsaker som ennå ikke er foreldet.

Det er fornuftig å gjøre dette ut fra et rettferdighetssynspunkt, men det er også fornuftig av rent praktiske årsaker. Grunnen til det er at teknologien er blitt så mye bedre i dag at det er mye enklere å finne ut hva sannheten faktisk er. Da er det ingen god grunn for å la en stivbeint og A4-aktig regel og tidsfrist avgjøre hvorvidt en skyldig gjerningsperson skal gå fri for det han har gjort, eller ikke.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [15:09:19]: Hvis man skal si at det er en svakhet med denne saken som nå behandles, er det at den burde vært behandlet i fjor. Da tok Stortinget grep i saker av den mest alvorlige karakteren. Og sannsynligvis burde man, i etterpåklokskapens lys, ha foretatt den endringen man gjør i dag, på det tidspunktet. Det gjorde man ikke, men nå er man kommet til det punktet at man tar grep, og det er det aller viktigste. Jeg vil slutte meg til dem som har gitt honnør til forslagsstillerne fordi de har sett det og foreslått det, og har nå fått et samlet storting med seg.

Som forrige taler var inne på, er en av hovedgrunnene til at man gjør dette, utvilsomt «Scandinavian Star»-saken. Jeg ønsker fra denne talerstolen å uttrykke honnør og respekt for den måten etterlattegruppen har jobbet på mot Stortinget. Det har sikkert vært tøft, og det har utvilsomt vært vanskelig å få forståelse for det man har gjennomlevd etter en katastrofe. I dag vil jeg si at den innsatsen de har gjort, ender opp med en lovendring som gjør at de som sto bak den gangen, kan straffes og en vakker dag vil kunne møte straffen for handlingen de faktisk begikk.

Som andre har vært inne på fra talerstolen, finnes det noen saker der vi ikke skal slutte å lete etter gjerningspersoner. De som rammes aller verst, de svakeste av de svake, må kunne forvente at en vakker dag må gjerningspersonene stå til rette for det de har gjort. Domstolen vil utvilsomt i et slikt tilfelle ta høyde for det i straffeutmålingen, men for mange pårørende handler det om å få visshet om hva som skjedde, motivet for det og ikke minst hendelsesforløpet for å få en avslutning – få svar på de spørsmålene man har hatt når man har måttet gå igjennom en sånn situasjon. Jeg tror ikke at det er mulig å forstå det for oss andre, men at behovet er der, er hevet over enhver tvil. I så måte gjør Stortinget en god gjerning i dag.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [15:11:41]: Det er ikke lenge siden Stortinget behandlet og vedtok forslaget fra Kristelig Folkeparti om å oppheve foreldelsesreglene for drap og seksuelle overgrep. Det skal etter Kristelig Folkepartis mening være en høy terskel for å oppheve foreldelsesreglene for straffbare handlinger. Forslaget som behandles i dag, skiller seg til en viss grad fra forslaget som Kristelig Folkeparti fremmet, men utfallet av handlingen er likevel den samme, nemlig drap. Drap er svært alvorlig kriminalitet, og begrunnelsen bak foreldelsesreglene blir i så henseende av mindre betydning.

Det er flere bestemmelser i straffeloven som straffer handlinger som har døden til følge, eksempelvis ran og legemsbeskadigelse. Dette er svært grove handlinger som på visse områder kan likestilles med mordbrann, men slike saker blir likevel ikke vedtatt foreldet i dag. Kristelig Folkeparti mener det er riktig og viktig at det vurderes om disse reglene også bør unntas foreldelsesfrist. Det er derfor positivt at en samlet komité går inn for at en nå skal gå gjennom foreldelsesregler for forsettlige handlinger som har døden til følge. Det er viktig bl.a. for å sikre et konsekvent lovverk.

Foreldelsesreglene avskjærer muligheten for å reise straffesak og dermed at lovbryteren kan domfelles. Begrunnelsen for opprettholdelsen av foreldelsesreglene ved drap, og i dette tilfellet mordbrann, blir i så henseende av mindre betydning. Håndhevelse av loven i slike saker er viktigere både for den enkelte og for samfunnet generelt enn at foreldelsesfristen står fast.

Endringen av foreldelsesreglene endrer ikke straffbarhetsvilkårene. Det medfører at selv om det blir sak lang tid etter hendelsen, vil rettssikkerheten til den enkelte stå like sterkt, og faren for justismord vil ikke øke.

Deler av begrunnelsen for foreldelsesreglene er at de skal sikre at påtalemyndigheten etterforsker straffbare handlinger innenfor rimelighetens grenser, både av hensyn til offeret og samfunnet generelt. Vi vedtar i dag å fjerne foreldelsesfristen for mordbrann, altså en straffbar handling som har hatt dødelig utfall. Slike grove kriminelle handlinger skal påtalemyndigheten prioritere uavhengig av foreldelsesreglene. Dette taler derfor for at foreldelsesreglene for mordbrann bør oppheves.

Et annet argument for å opprettholde foreldelsesreglene er at behovet for straff avtar med årene. Dersom den skyldige ikke har begått nye lovbrudd, vil behovet for å straffe gjerningspersonen reduseres, og har lovbryteren begått nye straffbare forhold, kan vedkommende straffes for disse. Dette hensynet kan gjøre seg gjeldende i flere tilfeller, men behovet for straff vil nødvendigvis ikke avta med årene når det gjelder slike alvorlige handlinger som f.eks. mordbrann.

Det kan være uforholdsmessig inngripende, både for den skyldige og dens familie, om den skyldige blir straffet mange år etter at den straffbare handlingen er begått, men ved drap kan ikke dette argumentet tillegges samme vekt. Skal etterlatte klare å legge saken bak seg, vil det for mange være av avgjørende betydning at gjerningspersonen blir stilt til ansvar for sine handlinger.

Det gjør dette til en viktig dag for mange og kan bidra til at personer som før ville sluppet unna de mest alvorlige forbrytelsene, nå kan stilles til ansvar for handlingene sine, selv etter lang tid.

Jenny Klinge (Sp) [15:15:42]: For meg som forslagsstillar er det svært gledeleg at justiskomiteen legg fram ei einstemmig innstilling i denne saka om å oppheve foreldingsfristen for mordbrann. Lovendringa vil bidra til ei harmonisering av foreldingsreglane knytte til den mest alvorlege kriminaliteten. Ingen som har utført eller bidratt til slike kriminelle handlingar, skal føle seg trygge på at dei ikkje blir tekne. Straffelova § 148, også kalla mordbrannparagrafen, gjer det straffbart å ta liv ved hjelp av bl.a. brannstifting. Strafferamma er 21 år i fengsel, og den høge strafferamma understrekar kor alvorleg lovbrotet er. Med jamne mellomrom høyrer vi om påsette brannar i nyheitene, og det blir meldt om enkeltpersonar eller familiar som omkjem som følgje av handlingane.

I 2014 fjerna Stortinget foreldingsfristen for ein del alvorlege typar kriminalitet. Drap var blant dei. Sett i lys av den lovendringa er det uheldig om ikkje mordbranntilfelle også blir omfatta. Senterpartiet si tilnærming i denne saka er at eit drap er eit drap, og at drap bør behandlast likt, sjølvsagt med ei grense mot dei aktlause tilfella. Spørsmålet Stortinget som lovgjevar må stille seg, er om tilfelle der nokon skyt ein annan person eller stikk han med kniv, slik at han døyr, skal ha andre foreldingsreglar enn om vedkomande hadde tent på eit hus der han måtte forstå at det oppheldt seg folk. Nei, meiner eg, akkurat dei same foreldingsreglane skal gjelde. Eg er derfor glad for at Stortinget tek grep når det gjeld denne problemstillinga, og rettar opp den juridiske ulikskapen som er i dag.

Brot på straffelova § 148 er ofte krevjande å etterforske. Men konsekvensane av handlingane er svært store. Ved slike brannar kan mange uskyldige menneskeliv gå tapt, og i tillegg oppstår det store materielle skadar. I enkelte tilfelle kan det også vere sterke krefter som motarbeider etterforskinga og har stor interesse i at forholdet ikkje blir oppklart. Å fjerne foreldingsreglane gjev politiet høve til å halde fram med etterforskinga eller ta opp att etterforskinga viss det kjem inn nye opplysningar eller dukkar opp nye bevis. Dette kan skje også svært lenge etter at handlinga skjedde.

Forslaget til lovendring er ikkje knytt til enkeltsaker. Likevel er det éi hending som er lett å knyte til den lovendringa vi skal gjere. Det eg tenkjer på, er tragedien på «Scandinavian Star», som er eit illustrerande eksempel. 159 menneskeliv gjekk tapt for snart 25 år sidan, og saka er framleis under etterforsking. Utan ei lovendring vil forholdet bli forelda den 7. april i år, og eventuelle gjerningspersonar vil ikkje kunne stillast til ansvar i samsvar med straffelova. Som éin av to forslagsstillarar som leverte dette representantforslaget om å oppheve foreldingsfristen for mordbrann allereie hausten 2014, er eg naturleg nok svært oppteken av at lovendringa skal vere vedteken og ferdig sanksjonert i regjering før den 7. april. Eg har fått forsikringar frå medlemmer av regjeringspartia om at dette skal gå i orden, og eg legg derfor til grunn at det skjer.

Det er ikkje «Scandinavian Star»-katastrofen og det faktum at han skjedde for snart 25 år sidan, som er årsaka til forslaget om lovendring. For alle tilfelle av mordbrann, uavhengig av omfang, er det rett å oppheve foreldingsfristen. Men det ville vere openbert meiningslaust om storting og regjering ikkje skulle klare å gjere lovendringa gyldig i tide før ei så stor sak, som gjeld nettopp mordbrann, blir forelda.

Denne saka viser kor vanskelege saker det er snakk om her. Utbrende hus, båtar og – for den del – bilar, gjer åstadsundersøkingar krevjande, men det kan også vere andre spor som kan føre fram til gjerningspersonen. Det seier seg sjølv at dette arbeidet er både tid- og ressurskrevjande. Som lovgjevar gjev vi i dag politiet høve til å kunne halde fram jakta på gjerningspersonar, og ingen skal føle seg trygge på at dei ikkje blir tekne for dei verste ugjerningane.

Det er viktig å understreke at sjølv om vi fjernar foreldingsreglane, vil dei same strenge beviskrava gjelde ved domstolsbehandlinga. Vil denne endringa så medføre ei utholing av foreldingsreglane? Eg oppfattar at eit samla storting er oppteke av dette. Å fjerne foreldingsfristen skal – og må – vere avgrensa til dei mest alvorlege tilfella. For dei fleste typar kriminalitet vil det vere nødvendig å setje eit punktum, men den typen kriminalitet vi snakkar om her, er i ei særstilling, noko som også blir understreka av strafferamma.

Statsråd Anders Anundsen [15:20:54]: Forslagsstillerne og innstillingen har et prinsipielt utgangspunkt, men det er ikke noen tvil om at den beslutningen som fattes i dag, vil bety særlig mye for veldig mange, som en del av talerne også har vært inne på.

Jeg skal være veldig kort. Jeg synes det er en reflektert og god innstilling og vil takke komiteen for arbeidet og forslagsstillerne for forslaget. Dette er en type problemstilling som Stortinget har adressert for kort tid siden, og hvor foreldelse i saker om drap, voldtekt og seksuell omgang med barn under 14 år og 16 år ble unntatt fra foreldelsesbestemmelsene. Jeg synes det også er en prinsipielt viktig diskusjon som Stortinget nå har tatt, knyttet til hvilke forbrytelser som bør unntas fra foreldelse. Derfor er jeg også særlig fornøyd med at Stortinget i dag i tillegg til å vedta at mordbrannbestemmelsen unntas fra foreldelse, også ber regjeringen om å komme tilbake med en helhetlig vurdering også av de andre tilfellene hvor det foreligger straffebud hvor man rammes av dødsfølge.

Jeg tror det kan være fornuftig nå i kjølvannet av de endringene Stortinget har vedtatt og den endringen Stortinget nå vedtar, at vi får en helhetlig gjennomgang av det som gjenstår, slik at en får en prinsipiell grensedragning med tanke på de straffbare handlingene som en mener skal unntas foreldelse.

I alt er jeg veldig fornøyd med den konklusjonen et enstemmig storting i dag kommer til.

Heidi Greni (Sp) [15:22:53]: Foreldelsesreglene i strafferetten er knyttet til adgangen til å bringe en sak inn for domstolene, og at noen i strafferettslig sammenheng kan bli stilt til ansvar for handlinger de har begått.

Som forslagsstiller er jeg selvsagt svært fornøyd med at Stortinget i dag vedtar å fjerne foreldelsesfristen også for mordbranntilfeller. Lovendringen vil gjelde nye tilfeller samt de hendelsene som har skjedd tidligere, men som ikke er foreldet.

De som utfører handlinger som medfører voldsomme menneskelige lidelser og tap av menneskeliv, skal ikke føle seg trygge på at de ikke blir stilt til ansvar for dette. Det skal heller ikke være slik at dersom noen prøver å ødelegge bevis, skjule spor og vanskeliggjøre etterforskningen, kan man føle seg trygg på at man ikke blir stilt til ansvar for handlingen bare det er gått 25 år.

Mange av oss husker fortsatt hendelsen da 159 personer omkom i brannen om bord på «Scandinavian Star». Familier ble hardt rammet, lokalsamfunn ble hardt rammet. Overlevende og etterlatte har siden den gangen gjort et utrettelig arbeid for at man skulle få svar på hva det var som egentlig skjedde, et engasjement som har ført til at politiet i dag etterforsker enkelte deler av hendelsen. Den 7. april i år ville hendelsen vært foreldet, hvis ikke Stortinget nå hadde endret reglene. Sett i lys av denne dypt tragiske hendelsen ser man behovet for lovendringen.

Dette er en av mange hendelser – hendelser som ikke er oppklart, og hvor mange sitter igjen med flere spørsmål enn svar. Nå får politiet muligheten til å jobbe videre med disse sakene, og dersom det kommer nye opplysninger, kan disse ettergås og eventuelt medføre at noen blir stilt til ansvar for handlingene.

Forhåpentligvis vil de fleste sakene politiet etterforsker, være oppklart lenge før det har gått 25 år, men for de berørte i de få enkeltsakene som ikke blir det, er dette en gledens dag.

Det å fjerne foreldelsesreglene er ikke noe som kan eller bør gjøres i alle typer saker. Men siden Stortinget i fjor med overveldende flertall valgte å fjerne foreldelsesfristen for noen typer alvorlig kriminalitet som drap, incest osv., finnes det ikke lenger tungtveiende argumenter for ikke å fjerne foreldelsesfristen i straffeloven § 148, mordbrannparagrafen.

Det finnes argumenter både for og imot å oppheve foreldelsesfrister, men det kan ikke stikkes under stol at ettersom årene går, blir det vanskeligere å etterforske. Men det er ikke avgjørende så lenge det kan medføre at noen kan bli stilt til ansvar for sine straffbare handlinger og må ta sin straff.

Ketil Kjenseth (V) [15:26:13]: Justiskomiteen har lagt fram en enstemmig innstilling om å oppheve foreldelsesfristen i straffesaker når det gjelder mordbrann. Venstre vil varsle at vi kommer til å stemme mot det forslaget i dag, slik vi også gjorde da Stortinget behandlet foreldelsesfristen i § 192 første ledd, og §§ 196 og 233.

Foreldelse av straffbare handlinger er et grunnfestet prinsipp i vår liberale rettsstat. Riktignok har vi opphevet foreldelsesfristen for noen kriminelle handlinger, men vi skal vokte oss for å gjøre det flertallet har tenkt å gjøre i dag, nemlig å senke terskelen enda mer for å fjerne foreldelsesfristen for andre kriminelle handlinger.

Bevis blir svekket over tid, og faren for feil og justismord øker. Nettopp fordi beviskravet må være like strengt når det har gått lang tid, er det vanskelig å tenke seg at det vil være aktuelt å reise straffesak mer enn 25 år etter at en alvorlig handling er gjennomført.

Behovet for straff i samfunnet og hos de nærmeste pårørende minker etter hvert som tiden går. Mange fornærmede vil ha behov for å legge saken bak seg. Straffen vil også ha liten eller ingen funksjon overfor den skyldige som eventuelt blir trukket til ansvar for et forhold langt tilbake i tid når hun eller han nærmer seg slutten av et langt liv – kanskje 50 år senere.

Det er også vanskelig å se for seg saker der en plutselig får tak i tilstrekkelig bevis til å domfelle noen. Derimot finnes det eksempler på saker der en gjerningsperson har stått fram og tilstått etter svært lang tid, nettopp fordi foreldelsesfristen eksisterer. Vi vil våge å påstå at det ikke er noen fornærmede som har vært lei seg for at det skjedde, eller som Advokatforeningen skrev i et høringssvar i en tilsvarende sak i Stortinget:

«Man kan selvfølgelig tenke seg tilfeller hvor en gjerningsmann tilstår et drap etter lang tid, og det ikke er tvil om at tilståelsen er korrekt. Gjerningsmannens tilståelse vil uansett foreldelse ha en betydning for etterlatte, og bortfall av straffeansvar kan muligens øke muligheten for en slik tilståelse, og dermed oppklaring av saken for de etterlatte.»

Samlet sett er det avgjørende for Venstre at motforestillingene mot straffeforfølgelse øker i styrke etter hvert som tida går, og at faren for å ramme uskyldige ikke kan overskygge et eventuelt straffebehov i slike saker. Da vår gjeldende straffelov av 1902 ble vedtatt, uttalte den daværende straffelovskommisjonen:

«En retslig Undersøgelse efter maaske et halvt Aarhundredes Forløb vilde selv i Anledning af den største Forbrydelse være en Gjerning uden reel Nytte, nærmest skikket til at bringe Sorg og Ulykke over Uskyldige som Skyldige.»

Trass i at det er lenge siden 1902, er dette en vurdering som står seg ganske godt også i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.