Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [12:03:54]: (komiteens leder og ordfører for saken): Den 1. januar 2004 trådte rusreformen i kraft. Fylkeskommunenes ansvar for å tilby rusavhengige behandling ble overført til staten.

Gjeldende gjennomføringsregler for rusfeltet følger av forskrift av 4. desember 1992 nr. 915 til lov om sosiale tjenester.

Da helse- og omsorgstjenesteloven trådte i kraft 1. januar 2012, erstattet denne lov om helsetjenester i kommunene og lov om sosiale tjenester. Offentlige og private institusjoner innen spesialisthelsetjenesten er underlagt spesialisthelsetjenesteloven, mens kommunale og andre private institusjoner er underlagt helse- og omsorgstjenesteloven.

Gjeldende forskrifter er ikke oppdatert med hensyn til ny lovgivning og ny organisering. Prop. 40 L for 2015–2016 rydder opp i dette.

Under arbeidet med dette har direktoratet opprettet et rådslag bestående av representanter fra institusjonene og deltakere fra brukerorganisasjonene.

Direktoratets forslag til ny forskrift har vært ute på høring, før regjeringen fremmet endelig forslag, som er noe endret i tråd med innspill innkommet under høringen. Også helse- og omsorgskomiteen har avholdt høring.

Jeg vil kort kommentere de endringer som foreslås, og komiteens innstilling til disse.

Et flertall av høringsinstansene støttet at også private institusjoner uten avtale med det offentlige skulle inkluderes i forskriften. Komiteen støtter også dette.

25 mot 7 høringsinstanser støttet en videreføring samt et tillegg i spørsmålet om kroppsvisitasjon og ransaking. Det er viktig å understreke at forskriften gir en adgang til å gjennomføre undersøkelser, ikke at det skal gjennomføres slike undersøkelser. Komiteen støtter dette punktet. Komiteen viser særskilt til RIOs innspill til komiteen om at det bør være to til stede, fortrinnsvis av samme kjønn som bruker, når man gjennomfører slike undersøkelser.

Rusmiddeltesting av biologisk materiale støttes av et stort flertall av høringsinstansene, og en samlet komité støtter dette punktet.

Komiteens flertall støtter forslaget om å ha reglene i en felles gjennomføringsforskrift, da dette gir oss like regler for institusjoner som befinner seg på forskjellige nivåer og under forskjellige lover. Brukere skal mange ganger gjennom sitt behandlingsløp innom ulike institusjoner. Felles forskrift gjør det lettere for bruker å kjenne sine rettigheter.

Forslaget om å oppheve fylkesnemndas kompetanse til å vedta adgang til rusmiddeltesting ble støttet av et flertall av høringsinstansene. Deres begrunnelse var at fagpersonell nær bruker har bedre forutsetning for å vurdere behovet for en slik test.Komiteens flertall støtter også dette med henvisning til at rettssikkerheten ivaretas ved at det kreves at vedtak fattes, og at vedtak kan innklages til Fylkesmannen.

Siste punkt foreslår at psykisk helsevernlovens alminnelige regler om rusmiddeltesting også skal gjelde for personer innlagt i psykisk helsevern med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven. Dette punktet fikk bred støtte, og komiteen støtter derfor også dette punktet.

Avslutningsvis vil jeg vise til Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon, som mente det var på tide at det kom en ny gjennomføringsforskrift som tar inn i seg alle endringer på rusfeltet. De mener regjeringen har levert en god proposisjon hvor de viktigste elementene er drøftet, og at det leveres fornuftige forslag.

Ruth Grung (A) [12:07:55]: Det er tverrpolitisk enighet om bedre regulering av både rettigheter og bruk av tvang i institusjoner for rusbehandling, og at det skal gjelde alle institusjoner i spesialisthelsetjenesten: kommunale, private og ideelle.

Dette er en særdeles viktig sak. Som vi var inne på i forrige sak, har det skjedd mye på ti år. Dette handler om rettsikkerheten til noen av våre mest sårbare pasienter: rettsikkerheten til ruspasienter når det gjelder bruk av tvang og makt.

Bruk av tvang er en særdeles alvorlig inngripen som lett kan oppleves nedverdigende og kan skape frykt, angst eller mindreverd. Tvang ligger i kjerneområdet til legalitetsprinsippet. Derfor er tilsvarende bestemmelser om tvang i psykisk helsevern regulert i lov. Arbeiderpartiet er opptatt av likebehandling av ruspasienter med andre pasientgrupper, spesielt når det handler om krav om samme rettsikkerhet når det gjelder bruk av makt.

I høringen til proposisjonen har tunge fagmiljø som Justisdepartementet, Helsedirektoratet og Oslo universitetssykehus vært tydelige på at de mener bruk av makt skal reguleres i lov, og ikke i forskrift.

Hensynet til hvordan vi organiserer våre tjenester kan ikke overstyre grunnleggende prinsipper om rettsikkerhet og legalitet som bruk av makt overfor innbyggere representerer. Arbeiderpartiet fremmer derfor forslag om at reglene om gjennomføring av tvang overfor ruspasienter skal reguleres i lov, ikke i forskrift. Subsidiært støtter vi at reguleringen skjer gjennom felles forskrift dersom vi ikke får flertall for at tvang skal hjemles direkte i lov.

Arbeiderpartiet støtter også høringsinnspill fra Bufdir om krav til faglig kompetanse til institusjonsleder, som nå får kompetanse til å fatte vedtak om bruk av tvang. Vi ser ikke begrunnelsen for hvorfor vi ikke skal stille dette kravet.

Vi registrerer også at tunge fagmiljø mener at rettsikkerheten til ruspasienter ikke er godt nok ivaretatt når man ikke viderefører toinstansbehandlingen, slik vi har i psykiatrien, der tvangsvedtak ettergås av et eksternt organ. Vi er usikre på om rettsikkerheten blir godt nok ivaretatt ved at vedtak kun kan påklages til Fylkesmannen. Fylkesmannen i Oslo og Akershus framhever dette og viser bl.a. til deres erfaringer fra tilsyn.

Arbeiderpartiet forventer at helseministeren følger dette opp og tar ansvar for å fremme endringer dersom det viser seg at bruk av tvang ikke skjer i samsvar med de klare føringene og intensjonene som her er gitt.

Avslutningsvis: Vi viser også til de siste dagers debatt og oppslag i VG om store forskjeller i bruk av tvang og om manglende rapportering. Vi forventer at rapporteringssystemene er på plass når det gjelder tvangsvedtak i rusinstitusjoner.

Da tar jeg opp Arbeiderpartiets forslag.

Presidenten: Representanten Ruth Grung har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:11:13]: Bruken av tvang skal vere blant dei tøffaste avgjerdene eit samfunn tar, og difor er det viktig at han blir avgrensa og ramma inn så sterkt som mogleg. Rapporteringa til Helsedirektoratet, som VG nyleg har avslørt, er eit varsku til oss alle om at dette arbeidet ikkje er gjort godt nok. Det er tusen fleire innrapporterte tvangstilfelle enn det som er rapportert til Helsedirektoratet. Dei er rapporterte på sjukehusnivå, men ikkje til Helsedirektoratet. Og ved eitt sjukehus er så mykje som ni av ti tilfelle ikkje rapporterte inn. Det betyr at vi ikkje har nokon oversikt over dette feltet. Dette feltet er det heilt avgjerande at vi har oversikt over det – viss ikkje kan det faktisk hende at vi ikkje har kontroll på tvangsbruken.

Sosialistisk Venstreparti støttar gjennomgåande Senterpartiet og Arbeidarpartiets forslag. Vi meiner det er heilt vesentleg at tvang skal ha behandling som formål, ikkje berre kontroll. Vi meiner at samfunnet pliktar å ha ei slik innstilling. I alle deler av omsorga er det ein risiko for at låg bemanning eller utilstrekkeleg kompetanse kan auke tvangsbruken. Difor er det så viktig med velferdstenester som sikrar riktig og tilstrekkeleg kompetanse.

Sosialistisk Venstreparti meiner at det er for svakt med ei forskriftsfesting slik fleirtalet føreslår, og stemmer derfor primært for forslaget om ei lovfesting. Sekundært vil eg varsle støtte til fleirtalets forslag for å sikre nødvendig regulering.

Statsråd Bent Høie [12:13:18]: Dagens forskrift om rettigheter og bruk av tvang i institusjoner for rusbehandling er utdatert. Derfor skal den erstattes av en ny forskrift. Det er nødvendig med klarere grenser for tvangsbruk i lovverket før den nye forskriften vedtas. Vi har derfor foreslått endringer i tre lover.

Forslaget til endringer i spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven vil gi tydelige rammer for forskriften. Med tydelige rammer ser jeg heller ingen betenkeligheter med at de nærmere reglene gis i forskrift istedenfor i de to lovene. Slik får man en samlet forskrift som omhandler alle offentlige og private institusjoner som tilbyr behandling for personer med rusavhengighet, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene.

Utkastet til forskrift er laget i samråd med berørte institusjoner og brukerorganisasjoner. Det er viktig å lytte til deres erfaringer. Også på rusfeltet skal det være pasientens helsetjeneste.

Den nye forskriften slår fast at tvang og restriksjoner skal innskrenkes til det strengt nødvendige. Så langt det er mulig, skal det tas hensyn til pasienten eller brukernes syn. Tvang skal bare benyttes når fordelene veier opp for ulempene.

Jeg vil også understreke at forskriften i liten grad vil gi adgang til fysisk maktbruk. Slik form for tvang vil være forbeholdt akutte nødsituasjoner og tilbakehold og henting av personer som er tvangsinnlagt etter helse- og omsorgstjenesteloven, eller som har samtykket til tilbakehold i forbindelse med frivillig innleggelse.

Lovforslaget åpner for rutinemessig kontroll av person og eiendeler ved ankomst til behandlingsinstitusjonen. Dette skal bare innføres ved institusjoner der det anses nødvendig, og kontrollen skal gjøres på en respektfull måte.

I dag er det fylkesnemnda som vedtar adgang til rusmiddeltesting av tvangsinnlagte pasienter på rusfeltet. Denne myndigheten foreslås overført til institusjonene som har bedre forutsetninger for å vurdere den enkelte pasient og om det er behov for testing. Rusmiddeltesting uten samtykke skal fortsatt bare kunne benyttes overfor tvangsinnlagte pasienter. Vedtak skal kunne påklages til Fylkesmannen.

Samtidig foreslås det noen mindre endringer i reglene om rusmiddeltesting i psykisk helsevernloven med tanke på en viss samordning mellom reglene for rusomsorgen og reglene for psykisk helsevern.

Det foreslås at andre typer rusmiddeltesting enn urinprøver skal bli tillatt på begge områder, både i rusomsorgen og i psykisk helsevern. Nye metoder, som f.eks. testing av spytt, vil kunne være mer hensiktsmessige. Det foreslås derfor nøytrale regler for hvilken metode som brukes.

Lovforslaget vi debatterer i dag, gjelder endringer som det er viktig å få på plass snarest. Jeg har imidlertid også tatt initiativ til en omfattende gjennomgang av tvangsreglene innen helse- og omsorgstjenesten. Dette vil også omfatte rusfeltet. Et offentlig utvalg vil bli oppnevnt til dette arbeidet om kort tid.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ruth Grung (A) [12:16:28]: Det første spørsmålet er kanskje det som er mest aktuelt med tanke på debatten som har pågått. Det går på rapporteringssystemer, i hvilken grad ministeren skal sikre at man får gode rapporteringssystemer og oversikter over det som skjer knyttet opp mot tvangsvedtak i disse rusinstitusjonene.

Statsråd Bent Høie [12:16:49]: Jeg er veldig glad for at VG har hatt så stor oppmerksomhet rettet mot dette temaet. Det tror jeg vil bidra til at tjenesten blir enda mer oppmerksom på betydningen av denne rapporteringen. Dette er ikke et nytt tema – jeg tok også dette opp i en diskusjon med styrene i de regionale helseforetakene rett etter jul, der denne diskusjonen kom opp knyttet til variasjonen i rapportering om tvang innenfor psykisk helse. Jeg mener at den variasjonen og den underrapporteringen som vi ser der, ikke er akseptabel, og det er lederens ansvar å rydde opp i dette og snu den utviklingen, både fordi det er avgjørende for oss å ha oversikt over omfanget av tvang, og det er avgjørende for oss å ha oversikt over variasjonen i bruken av tvang. Det handler også om respekten for de pasientene som faktisk utsettes for dette, som alltid skal være siste utvei.

Ruth Grung (A) [12:17:55]: Da tolker jeg det slik at vi får gode rapporteringssystemer innenfor dette området.

Neste spørsmål går på at vi har full forståelse for at brukerorganisasjonene ser de praktiske sidene ved endringene, mens de tunge fagmiljøene har vært mer opptatt av legalitetsprinsippet og av at tvangsvedtak, maktvedtak, overfor innbyggerne bør hjemles i lov. Kan ministeren på sin korte svartid si noe om hvorfor man velger ikke å stille faglige krav til lederen av disse rusinstitusjonene, og heller ikke hjemler det i lov?

Statsråd Bent Høie [12:18:40]: Når det gjelder hjemling i lov, var jeg inne på det i mitt innlegg. Mye av hensikten her er nettopp å sikre gode, oversiktlige regler for både de ansatte og pasientene, og det tror jeg kanskje er vel så viktig for rettssikkerheten som hvor dette er skrevet, eller om det er skrevet i en lov eller forskrift. Hvis vi skulle ha forankret dette i ulike lover, ville vi måttet søke informasjon om dette i veldig ulike lover, og dagens behandlingsopplegg innebærer nettopp at en får mer behandling på tvers. Så for rettssikkerheten for den enkelte bruker mener jeg at det er en fordel at dette er samlet på ett sted, som en konsekvens av de lovendringene Stortinget vedtar i dag.

Så er jeg enig i at det er reist en rekke prinsipielle problemstillinger i høringsrunden som nettopp vil bli en del av arbeidet for det nye utvalget som settes ned på dette området, der det mest ytterliggående forslaget er en felles tvangslov for hele tjenesten.

Ruth Grung (A) [12:19:51]: Jeg fikk ikke svar på dette med faglig kompetanse. Det er veldig ulik faglig kompetanse i de ulike rusinstitusjonene, og det å ha god kompetanse på hvordan du kan ta i bruk andre tiltak i forkant av at du er nødt til å bruke tvangsvedtak, henger ofte sammen med faglig kompetanse. Så hvorfor ønsker man ikke å stille krav om faglig kompetanse, slik som Bufdir mener det bør være i disse rusinstitusjonene?

Statsråd Bent Høie [12:20:22]: Jeg vil minne om at dette gjelder adgang til rusmiddeltesting av tvangsinnlagte personer i rusinstitusjoner. Jeg mener at det å foreslå den myndigheten overført til institusjonen gir en større nærhet og vurdering av når dette er riktig. Det vil fortsatt være mulig å klage dette vedtaket inn til Fylkesmannen og få en legalitetskontroll av det. Men når en tenker på den kompetansen som er på de institusjonene som har adgang til tvangsinnlagte pasienter fra rusfeltet, er jeg nok ikke så bekymret for at det ikke vil være kompetanse til stede for å vurdere hvilke pasienter dette skal gjelde.

Ketil Kjenseth (V) [12:21:18]: Diskusjonen om lovfesting og forskriftsfesting er jo en debatt, men avsløringene i VG viser at tilgangen på kompetanse er avgjørende for hvor mye tvang som brukes, men også organiseringen. Nå vet vi ikke konkret noe om forskjellene innenfor psykisk helsevern og innen rus ut fra de tallene som har kommet fram i VG, men Helse Bergen sier at de savner tilgang på spesialister, og det er en av forklaringene på at de er overrepresentert i bruk av tvangsvedtak. Så tilgang på kompetanse er åpenbart viktig her, og Helse Bergen har en avdeling for rusmedisin. Her står vi overfor en stor utfordring, så hvordan vil statsråden ta fatt i det å rekruttere de medisinerne og den fagkompetansen?

Statsråd Bent Høie [12:22:16]: Jeg er enig i at det er viktig med rekruttering av kompetanse, og det er en av grunnene til at vi nå har etablert en egen spesialitet innenfor rusmedisin, og det er også utviklet bedre redskap i spesialisthelsetjenesten for å planlegge tilstrekkelig kompetanse gjennom de vedtakene som Stortinget nå har sluttet seg til i forbindelse med Nasjonal helse- og sykehusplan. Jeg vil likevel advare litt mot å trekke en ensidig konklusjon om at fordi at det noen steder har vært utfordringer med rekruttering, som f.eks. i Helse Stavanger og der en har hatt en høy bruk av tvang, så er det slik at hvis en bare har rett kompetanse og rett bemanning, så går tvangsbruken ned. Det er jeg ikke helt trygg på. Vi ser også at dette handler veldig mye om ledelse og kultur, og vi er nødt til å adressere det ansvaret som en har lokalt til å bidra til å ta ned tvangsbruken og ikke la dette bare bli en diskusjon om penger og ressurser, for da er jeg redd for at vi vil se den samme reaksjonen også i framtiden.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.